Kommunereform - faktautredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunereform - faktautredning"

Transkript

1 Kommunereform - faktautredning - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 Faktautredning kommunereform 1

3 Innhold 1 INNLEDNING... 3 OPPDRAGET/UTREDNINGSMANDATET... 3 KORT OM KOMMUNEREFORMEN... 3 MÅL FOR REFORMEN... 4 SAMFUNNSMESSIGE HENSYN OG DE 10 KRITERIENE STATUS OG UTVIKLINGSTRENDER... 9 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG DEMOGRAFI... 9 NÆRINGSUTVIKLING, SYSSELSETTING, ARBEIDSPENDLING KOMMUNEØKONOMI INTERKOMMUNALE SAMARBEID OG SAMARBEID PÅ TVERS AV KOMMUNENE UTFORDRINGER I LYS AV SAMFUNNSMESSIGE HENSYN TJENESTEYTING MYNDIGHETSUTØVELSE SAMFUNNSUTVIKLING DEMOKRATISK ARENA ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV KOMMUNEREFORM ØKONOMISK STØTTE VED EN EVENTUELL KOMMUNESAMMENSLÅING ENDRING I INNTEKTSSYSTEMET FRA KOMMUNEREFORM BEREGNING AV FRIE INNTEKTER KOMMUNEREFORM VURDERING AV INNSPARINGSPOTENSIALE VED SAMMENSLÅING OPPSUMMERT Faktautredning kommunereform 2

4 1 Innledning Oppdraget/utredningsmandatet Med bakgrunn i vedtak i Stortinget, er alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser fra med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen har varslet to ulike løp i reformperioden: Løp 1: Kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslåing i løpet av høsten 2015, vedtas sammenslått av Kongen i statsråd innen sommeren Sammenslåinger tres i kraft 1. januar Løp 2: Kommuner som gjør kommunestyrevedtak våren Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur legges fram for Stortinget våren Sammenslåingene trer i kraft fra 1. januar Fet kommune har valgt å følge prosessens løp 2. Styringsgruppen for kommunereformprosessen i Fet (formannskapet) bestemte i sitt møte 23. mars 2015 at det skal utarbeides en faktautredning basert på ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur. Utredningen skal for hvert kriteria inneholde to hoveddeler, en med fokus på status i kommunen i dag og en med fokus på kommunens utfordringer fram i tid. Faktautredningen skal legges til grunn i den politiske prosessen som skal gi svar på følgende spørsmål: 1. Er kommunesammenslåing en løsning på de problemstillinger som blir beskrevet i utredningen? 2. Hvis ja på spørsmål 1: Hvilket alternativ skal utredes videre? Kort om kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Intensjonen er å styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar og selvstyre. Reformen skal bidra til å redusere behovet for interkommunale satsninger, statlig detaljstyring for å sikre nasjonale behov samt sørge for at velferdstilbudet i større grad tilpasses innbyggernes behov. Dokumenter om kommunereformen, herunder ekspertutvalgets rapport, finnes her: Faktautredning kommunereform 3

5 Mål for reformen Målene for reformen (samfunnsmessige hensyn som skal ivaretas) er gitt av Stortinget: sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kommuner som er bærekraftige og et styrket lokaldemokrati Kommunereformen er en nasjonal reform som skal ivareta mange og ulike hensyn. Viktige samfunnsmessige hensyn er at det skal være god kvalitet i de kommunale tjenestene, og at ressursbruken i sektoren er effektiv. Kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet. Rettssikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Videre er det et viktig hensyn at ivaretakelsen av areal og transportinteresser ег helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn, og at det legges til rette for en positiv utvikling både i lokalsamfunnet og i storsamfunnet. At kommunene har ansvar for betydningsfulle oppgaver og at staten legger til rette for rammestyring ег sentralt for et godt lokaldemokrati og for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. Med utgangspunkt i målsettingene / de samfunnsmessige hensyn ег det utviklet 10 kriterier knyttet til hver av de fire rollene som kommunene forutsettes å ivareta: rollen som tjenesteyter rollen som myndighetsutøver rollen som samfunnsutvikler rollen som demokratisk arena Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. De 10 kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Faktautredning kommunereform 4

6 Samfunnsmessige hensyn og de 10 kriteriene De 10 kriteriene og de 4 samfunnsmessige hensyn kommunen skal ivareta: Samfunnsmessige hensyn TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet MYNDIGHETSUTØVELSE Rettssikkerhet SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Kriterier rettet mot kommunene -forklaring 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få en stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor Faktautredning kommunereform 5

7 kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunaladministrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. 1 tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Kommunene må kunne håndtere økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Kommunen må kunne gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder - slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i Faktautredning kommunereform 6

8 planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest - valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst ide minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Lokal identitet peker mot innbyggernes opplevde tilknytning til et område, og felles identitet med andre områder. To dimensjoner spiller inn på dette området, og bør vurderes i forhold til sammenslåing: Opplevd tilknytning til et område Felles identitet med andre omrader. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Det antas som et utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Kriterier rettet mot staten 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Kriterier rettet mot staten vil ikke bli omtalt i denne faktautredningen. Faktautredning kommunereform 7

9 Ekspertutvalgets anbefalinger Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, har ekspertutvalget gitt følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Faktautredning kommunereform 8

10 2 Status og utviklingstrender Tallmaterialet som er brukt i dette kapittelet er i stor grad hentet fra ssb.no og nykommune.no. Befolkningsutvikling og demografi Befolkningsframskrivinger Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for utviklingen i kommunene. Befolkningsframskrivingene viser hvordan folkemengden vil endre seg under gitte forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og flytting inn og ut av landet. SSB befolkningsstatistikk år Middelprognose (MMMM) for befolkningsutvikling I perioden 2000 til 2014 har befolkningsveksten i Norge vært på 14,1 %, i Akershus 23,3 % og på Nedre Romerike 24,6 %. Fet kommune har i samme periode hatt en økning på 19,2 %, som betyr en økning i innbyggertall på personer. Demografi: befolkningsutvikling i Fet kommune fordelt på alder år 6-15 år år år år over 80 år Med utgangspunkt i 2014 gir dette en anslått %-vis vekst slik: Faktautredning kommunereform 9

11 3% 10% 15% 1% 13% 18% 23% 9% 20% 27% 20% 26% 17% 28% 10% 25% 35% 46% 82% 114% 188% %-vis økning per årsgruppe Vekst i innbyggertall fra % % 120% 80% 40% 0% 0-5 år 6-15 år år år år over 80 år SUM Konsekvenser for dimensjonering av tjenestene Fets befolkning forventes å øke med 35% fra 2014 til Dette vil ha følger for dimensjonering av tjenester til innbyggerne. Kommunens største tjenesteområder er barnehage, grunnskole og helse- og omsorg. Disse påvirkes i stor grad av økning i antall innbyggere: Innbyggere i barnehagealder er den gruppen som i SSB sin prognose forventes å ha lavest vekst frem mot Antall barn i alderen 0-5 år øker med 124, det forventes at de fleste av disse vil ha behov for barnehageplass. Lokal prognose for Fet basert på kjente utbyggingsplaner anslår en noe sterkere vekst. Veksten innebærer at Fet kommune vil ha behov for å øke barnehagekapasiteten. Innbyggere i grunnskolealder 6-15 år øker fra barn i 2014 til barn i Dette er en økning på 325 barn, eller 23%. Økningen innebærer behov for økt skolekapasitet. Fet vil frem mot 2040 få en økende eldre befolkning. Antall eldre mellom 67 og 79 år vil øke fra personer i 2014 til personer i 2040, noe som utgjør en økning på 82%. Tilsvarende vil befolkningen over 80 år øke fra 350 personer i 2014 til personer i 2040; en økning på 188%. I 2014 har 15% av innbyggerne på 80 år eller over enten bolig med heldøgns pleie, eller institusjonsplass. Gitt at samme andel av gruppen 80 år og over har tilsvarende behov som i 2014, vil dette utløse behov for 100 nye institusjonsplasser eller boliger med heldøgns bemanning i Det er tydelig at dimensjonering og utvikling av tjenester tilpasset de eldre innbyggernes behov vil bli Fet kommunes største utfordring frem mot Faktautredning kommunereform 10

12 Endringer i demografien er viktig for en kommunes økonomiske situasjon. Kommunenes inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom kriteriene i inntektssystemet, i tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov. Det er vanskelig å si hvilke økonomiske konsekvenser demografiutviklingen vil få for kommuneøkonomien, men eksempelvis viser tall fra det tekniske beregningsutvalg (TBU) sin vårrapport for 2014 at kommunesektorens driftsutgifter i 2014 per innbygger fordelt på følgende aldersgrupper er slik (landsgjennomsnitt): Driftsutgifter per innbygger - landsgjennomsnitt, fra TBU år 2-5 år 6-15 år år år år år år år år over 90 år Diagrammet over viser at kommunens utgifter til innbyggere i barnehagealder, skolealder samt for innbyggere over 80 år, er høye. I og med at det særlig er den eldre befolkningen på 80 år og over som øker mest i antall, er det og her kommunen vil ha den største utgiftsveksten i årene som kommer. I diagrammet nedenfor er prognose for økt befolkning per aldersgruppe koblet med TBU sine tall for driftsutgifter per innbygger på den forskjellige aldergruppene i TBU sine tall for landet er ikke representative for Fet, men de gir allikevel et bilde. Diagrammet gir et bilde på kommunens økte utgiftsbehov i 2040 slik: Økte driftstutgifter i 2040 gitt befolkningsvekst / TBU sine tall for år 2-5 år 6-15 år år år år år år år år 90 år og over Fet kommunes samlede driftsutgifter er ca 675 mill kroner i Driftsutgiftene i eksempelet over innebærer en økning på nesten 313 mill kroner totalt. Det er spesielt tjenester til innbyggere over 80 år som øker, med ca 145 mill kroner. Til sammenlikning utgjør Pålsetunet og Hjemmetjenestens regnskap for 2014 i sum ca 87 mill kroner. Det er vanskelig å se for seg at fremtidig tjenestetilbud kan tilbys på helt samme måte som i dag. Faktautredning kommunereform 11

13 Med den store økningen i antall eldre vil også antall personer i arbeidsfør alder (20-66 år) i forhold til eldre synke i perioden frem mot En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder (skattebetalere og andelen sysselsatte) per innbygger i den eldre aldersgruppen Antall personer i arbeidsfør alder pr innbygger over 80 år 19,5 16,7 11,0 8,5 Antall personer i arbeidsfør alder pr innbygger over 67 år 4,9 4,5 3,6 3,0 Hvilke økonomiske utslag befolkningsutviklingen vil få for Fet kommune vil avhenge mye av på hvilken måte staten i fremtiden kompenserer kommunene for de økte utgiftene gjennom rammetilskuddet. Prognosen for Fet når det gjelder økningen i den eldre befolkningen er tilsvarende prognose for resten av landet for øvrig, og er således både en lokal og en nasjonal utfordring. Befolkningsvekst på Romerike Kommunene på Nedre Romerike samt Gjerdrum kommune har en jevn stigning i innbyggertall, og en vekst som ligger over landsgjennomsnittet. Prognosen nedenfor er hentet fra nykommune.no. Tallene viser at innbyggertallet i kommunene øker fra innbyggere i 2014, til innbyggere i Også for disse kommunene øker andelen eldre befolkning i perioden. Faktautredning kommunereform 12

14 Næringsutvikling, sysselsetting, arbeidspendling Sysselsetting og næring Tall fra SSB. Sysselsetting fordelt på næring i 2013 Sysselsatte med bosted i Fet Sysselsatte med arbeidssted i Fet* Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning 16 1 Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SUM * alle med arbeidssted i Fet uavhengig av bokommune. Antall sysselsatte med arbeidssted i Fet har økt med 8,4 % fra 2008 til Veksten har vært størst innen varehandel og reparasjon av motorvogner, samt helse- og sosialtjenester, mens industri, samt teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift har hatt nedgang. Andelen ansatte i offentlig sektor med arbeidssted i Fet har holdt seg stabil de siste årene og utgjorde 36 % i 2013, mens tilsvarende for kommuner i landsgjennomsnittet er ca. 38 %. Pendling Av de sysselsatte bosatt i Fet, jobber 22,6 % innenfor kommunens grense. Det er størst utpendling til Oslo, Skedsmo og Lørenskog fra Fet, og dette gjelder også for de andre kommunene på Nedre Romerike. Av de sysselsatte med arbeidssted i Fet er halvparten også bosatt i Fet. Innpendling til arbeidsplasser i Fet kommer fra Aurskog-Høland, Oslo, Skedsmo med flere. Detaljer vises i tabellene over inn- og utpendling nedenfor. Det er tydelig at Fet kommune ikke er en egen bo- og arbeidsregion, og at innbyggerne i sitt daglige liv i stor grad beveger seg på tvers av kommunegrensene. Faktautredning kommunereform 13

15 Utpendling sysselsatte som er bosatt i kommunene på Nedre Romerike samt Gjerdrum: Figur 1 Tall fra nykommune.no Innpendling sysselsatte som med arbeidssted i kommunene på Nedre Romerike samt Gjerdrum: Figur 2 Tall fra nykommune.no Faktautredning kommunereform 14

16 Utdanningsnivå Diagrammet nedenfor viser høyeste fullførte utdanningsnivå i % av befolkningen over 16 år for kommunene på Nedre Romerike samt Gjerdrum. Høyeste fullførte utdanningsnivå, %-vis andel av innbyggere over 16 år, 2013 Gjerdrum 28,4 44,0 21,7 5,9 Nittedal 27,5 40,8 23,2 8,5 Skedsmo 29,1 42,1 21,6 7,2 Lørenskog 28,3 41,0 23,4 7,3 Rælingen 29,3 42,8 21,5 6,4 Fet 30,1 43,7 20,2 6,0 Sørum 28,4 44,0 21,9 5,7 Aurskog-Høland 39,1 44,2 14,2 2, Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå tom 4 år Universitets- og høgskolenivå utover 4 år Utviklingen i utdanningsnivå i Fet kommune fra 1970 til 2013 ser slik ut: Høyeste fullførte utdanningsnivå i Fet %-vis andel av innbyggere over 16 år ,9 33,6 3,80, ,4 37,5 6,4 1, ,2 39,7 8,2 1, ,8 43,1 9,9 2, ,7 44,4 12,3 2, ,5 43,9 15,0 3, ,8 43,8 17,3 4, ,1 44,0 18,5 5, ,1 43,7 20,2 6,0 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå tom 4 år Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå utover 4 år Det er et stadig høyere utdanningsnivå i befolkningen. Dette medfører at en større andel av befolkningen etterspør kompetansearbeidsplasser i dag enn i Befolkningen pendler dit hvor det finnes slike arbeidsplasser. Faktautredning kommunereform 15

17 Sysselsetting i kommuneorganisasjonen 2014 Sum antall årsverk 561 Sum antall ansatte 722 Gj.snitt still.størrelse per ansatt 78% Kilde: Årsrapport 2014 Av arbeidsplassene i Fet er 27% kommunale. For å ivareta de senere års behov for større fagmiljøer, mer robust drift på enkelte områder samt økte krav til effektivitet og kvalitet i tjenestene, er det etablert ulike samarbeidsordninger med andre kommuner. Flere av disse har medført overføring av ansatte til nye arbeidsgivere i form av virksomhetsoverdragelser, se punkt 2.4. I perioden fram til 2020 vil det skje en naturlig avgang i organisasjonen som følge av oppnådd pensjonsalder (67 år) på til sammen 65 personer. Kommuneøkonomi Utvalgte nøkkeltall for Fet og nærliggende kommuner regnskap 2014 Fet Gjerdrum Nittedaskog Skedsmo Løren- Rælingen Sørum Aurskog- Høland Folkemengde i alt Frie inntekter i kr per innbygger Driftsresultat og disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat 2,0-3,8 2,4 4,7 4,2 1,8 1,1 2,9 Årets mindreforbruk /merforbruk 0,5-0,2 0,8 0,0 2,2 0,0 0,7 1,2 Eiendomsskatt 2,0 0,0 0,0 1,1 2,6 0,0 1,7 0,0 Disposisjonsfond 5,1 16,9 11,7 6,5 4,0 4,7 3,1 7,0 Netto finans og avdragsutgifter 5,4 4,7 2,9 4,4 7,4 2,3 5,3 4,2 Langsiktig investeringsgjeld Netto lånegjeld i kr per innbygger Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 109,2 91,0 44,6 67,5 114,1 93,9 96,6 57,8 Kilde: KOSTRA-tall, konserntall. Frie inntekter i kroner per innbygger Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Nivået på de frie inntektene gjenspeiler blant annet kriteriene i inntektssystemet, herunder utgiftsutjevning, vekstkommunetilskudd, inntektsutjevning, skjønnstilskudd, nivået på skatteinntekter mv. Fet har nest lavest frie inntekter per innbygger i utvalget med kroner per innbygger. I den andre enden av skalaen ligger Gjerdrum kommune med kroner per innbygger, dvs Faktautredning kommunereform 16

18 kroner mer per innbygger. Dersom Fet hadde fått like mye frie inntekter som Gjerdrum, ville kommunen hatt kroner mer i frie inntekter. Gjennomsnittskommunen i Norge har kroner per innbygger. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat er en hovedindikator рå økonomisk balanse og en mal рå hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat hvor stor del av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan bruke til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Teknisk beregningsutvalg har gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultat over tid bør ligge ра са. З % av driftsinntektene. Landssnittets netto driftsresultat i 2014 er på 1,3%. Tallene viser at alle kommunene bortsett fra Gjerdrum og Sørum ligger over landssnittet, mens det kun er Skedsmo og Lørenskog som har et netto driftsresultat høyere enn 3%. Fet kommunes netto driftsresultat i 2014 er 2%. Kun 4 av de siste 11 årene har kommunen hatt et tilfredsstillende netto driftsresultat på over 3%. Årets mindreforbruk / merforbruk i % av brutto driftsinntekter Viser årets resultat i % av brutto driftsutgifter. Fets positive regnskapsresultat på 3,150 mill kroner utgjør 0,5% av våre brutto driftsinntekter. Denne indikatoren viser relativt store variasjoner kommunene i mellom. Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt kan legges рå alle eiendommer. Fet, Skedsmo, Lørenskog og Sørum har innført eiendomsskatt. Aurskog-Høland og Nittedal innfører eiendomsskatt fra Av kommunene har Lørenskog eiendomsskatt på næring inklusive verk og bruk, mens Aurskog-Høland innfører skatt kun på boliger, fritidsboliger og landbrukseiendommer. Fet kommune fikk 13,9 mill kroner i eiendomsskatt i 2014, noe som utgjør 2% av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Fondsverdier fordeler seg рå disposisjonsfond, bundne driftsfond samt bundne og ubundne investeringsfond. Midler fra disposisjonsfond kan benyttes fritt til drift eller investeringer, ubundne investeringsfond disponeres fritt kun til investeringer. Tallene i tabellen viser kun disposisjonsfond (drift). Disposisjonsfond utgjør kommunenes økonomiske driftsreserve. Faktautredning kommunereform 17

19 Variasjoner kommunene imellom kan ha flere årsaker. Dette kan være om overskudd i driften avsettes disposisjonsfond, eller vedtas disponert det påfølgende år. Det kan og ha sammenheng med i hvilken grad kommunene lånefinansierer eller bruker av fondsmidler til egenfinansiering av investeringer. I Fet kommune har disposisjonsfondet ofte vært sett som en buffer knyttet til usikkerhet i sentrale forutsetninger, som skatt / ramme, renter eller premieavvik / pensjon. Størrelsen рå disposisjonsfond vil si noe om kommunens handlefrihet, f.eks. til а gjøre nye investeringer uten å binde driften inn i framtida ved låneopptak. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene varierer mellom kommunene, fra 3,1% i Sørum til 16,9% i Gjerdrum. Landssnittet er 6,1% i 2014, Fet 5,1%. Gjerdrum kommune, som har regnskapsmessig merforbruk i 2014 og negativt netto driftsresultat, har samtidig det %-vis største disposisjonsfondet av kommunene. Netto finans og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser i hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet орр til finansiering og nedbetaling av lån. Ekstraordinære avdrag vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Renteutgiftene vil påvirkes av hvor mye lån kommunen har tatt opp til finansiering av investeringer, og av hvilke finansieringsvilkår kommunen har inngått avtale om (fastrente / flytende rente, rentefot etc). Kommunene har renteinntekter av bankbeholdning og eventuelt øvrige plasseringer. I Fet er pt ca 40% av investeringslånene bundet med fast rente / rentebytteavtaler. Vektet gjennomsnittrente på Fets låneportefølje var 2,51% i En renteøkning på 1% vil tilsvare økte renteutgifter på vel 2,8 mill kroner, gitt låneporteføljen i Økningen vil måtte finansieres fra kommunens frie inntekter. Størrelsen på avdrag avhenger av hvor stor gjeld kommunen har, og av om kommunen betaler minimumsavdrag etter gjeldende regelverk, eller mer. Fet kommune har i 2014 betalt minimumsavdrag, som tilsvarer en gjennomsnittlig nedbetalingstid på 32,3 år. Raskere nedbetaling av lån vil gi høyere avdragsutgifter, og over tid lavere renteutgifter. Av utvalget er det kun Lørenskog med 7,7% som bruker en høyere andel av driftsinntektene sine på finansiering av lån enn Fet med 5,4%. Landssnittet ligger på 3,5%. Det er rimelig å anta at kommuner med lave frie inntekter i større grad lånefinansierer sine investeringer, med den følge at en større andel av inntektene bindes орр i rente- og avdragsutgifter. Dette må sies å gjelde Fet kommune. Faktautredning kommunereform 18

20 Netto lånegjeld i kroner per innbygger og netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Av utvalget har Lørenskog høyest lånegjeld per innbygger og høyest netto lånegjeld i % av driftsinntektene, mens Nittedal har de laveste utgiftene av utvalget. Fet kommune har nest høyest gjeld av utvalget. Landssnittet har kroner i lånegjeld per innbygger, og lånegjeld utgjør 73,3% av driftsinntektene. Det er kun Nittedal og Aurskog-Høland som har lavere lånegjeld enn landssnittet, Skedsmos lånegjeld utgjør 67,5% av driftsinntektene. Fets lånegjeld per innbygger er kroner, noe som utgjør 109,2% av inntektene (dermed har Fet nest høyest gjeld i utvalget). Нøу eller lav lånegjeld gir ikke nødvendigvis et godt bilde på den økonomiske situasjonen i en kommune. Lav lånegjeld kan også bety at kommunen har utsatt nødvendige investeringer, og står foran store utfordringer knyttet til finansiering av nye investeringer. Oppsummert kommuneøkonomi Sammenliknet med andre nærliggende kommuner, har Fet nest færrest innbyggere. Gjerdrum kommune er vesentlig mindre enn Fet, mens Fet kommune er vesentlig mindre enn de resterende kommunene. Fet har lave frie inntekter per innbygger, bare Rælingen ligger lavere. Fet har lavt netto driftsresultat i 2014, men allikevel 4.høyest i utvalget. De fleste kommunene har eiendomsskatt, også Fet. Eiendomsskatten utgjør for Fet like mye som netto driftsresultat. Mao: hadde ikke Fet hatt eiendomsskatt, ville netto driftsresultat vært 0. 3 kommuner har lavere disposisjonsfond i % av inntektene enn Fet, 4 kommuner har bedre. Samtidig har Fet nest høyest finansutgifter i % av inntektene, og nest høyest lånegjeld både per innbygger, og i % av inntektene. Faktautredning kommunereform 19

21 Alt i alt: Fet kommune er i romeriks-sammenheng en liten kommune med lave frie inntekter, et lavt netto driftsresultat (lavere enn anbefalt), høy gjeld og høye finansutgifter. Interkommunale samarbeid og samarbeid på tvers av kommunene Det vises til note 1B i regnskapet for I 2014 hadde Fet følgende formaliserte samarbeid med andre kommuner: Interkommunale selskaper Tabellen viser hvilke selskaper kommunen har eierandeler i pr , enten som IKS eller AS: Selskap Eierform Fet kommunes eierandel Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) IKS 6,46 % Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) IKS 4,76 % Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS IKS 43 % (ØRBR) Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS IKS 6,33 % (NRBR) Midtre Romerike avløpsselskap IKS (MIRA) IKS 34 % Romerike Krisesenter IKS IKS 4,1 % Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS (ROKUS) IKS 4,2 % Romerike revisjon IKS IKS 4,2 % Nedre Romerike Vannverk AS AS 7,1 % Norasonde AS AS 5,93 % Heia Vita AS AS 100 % Vertskommunesamarbeid (etter kommuneloven 28-1b) Samarbeid Øyeren IKT Interkommunalt samhandlingskontor Kemner Nedre Romerike legevakt Akutt døgntjeneste Interkommunalt innkjøpssamarbeid Samarbeider med Rælingen er vertskommune for Rælingen, Fet og Enebakk Rælingen er vertskommune for Fet, Skedsmo, Lørenskog, Sørum, Rælingen og Nittedal. Skedsmo kommune er vertskommune for Fet, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Nittedal Skedsmo kommune er vertskommune for Fet, Lørenskog, Rælingen, del av Enebakk og Skedsmo Skedsmo kommune er vertskommune for Lørenskog, del av Enebakk, Nittedal, Sørum, Rælingen, Skedsmo og Fet. Sørum kommune er vertskommune for Aurskog- Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum Faktautredning kommunereform 20

22 Samarbeid om folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og frisklivskoordinator Miljørettet helsevern Barnevernsamarbeid ressursteam Barnevernsamarbeid advokatteam Barnevernvakten Sørum er vertskommune for Fet og Sørum Sørum er vertskommune for Fet, Sørum og Aurskog- Høland. Fet kommune er vertskommune for Fet, Aurskog- Høland og Sørum Aurskog-Høland kommune er vertskommune for Fet, Aurskog-Høland og Sørum Lørenskog kommune er vertskommune for Aurskog- Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Ullensaker Status og utfordringer Stadig flere av kommunens oppgaver løses i samarbeid med andre kommuner, fordi dette er en mer effektiv måten å løse tjenestene på enn å løse oppgavene alene. Samtidig representerer denne måten å organisere tjenestene på en utfordring, både for administrasjonen i form av økt arbeidsmengde, og styringsmessig. Dette gjelder spesielt for de interkommunale selskapene. Alle selskapsavtaler og senere endringer i disse for interkommunale samarbeid krever at samarbeidskommunene gjør identiske kommunestyrevedtak. I forkant av møter i selskapenes representantskap (IKS) eller generalforsamling (AS) vedtar Fet formannskap en instruks til kommunens eierrepresentant i selskapet. Representanten er bundet av formannskapets instruks ved møtet i selskapet. Dette krever forberedelse fra administrasjonen i form av koordinering eierkommunene imellom for å sikre at det kan oppnås et flertallsvedtak i selskapets møte. Det krever og egne saksfremlegg fra administrasjonen, anslagsvis mellom saker går til Fet formannskap hvert år. Dette gjør at mange viktige beslutninger ikke lenger fattes i kommunestyrene, men i representantskapsmøtene og generalforsamlingene. Dersom kommunen i fremtiden blir tillagt flere nye oppgaver, er det sannsynlig at disse i stor grad søkes løst ved opprettelse av nye interkommunale samarbeid. Faktautredning kommunereform 21

23 3 Utfordringer i lys av samfunnsmessige hensyn Tjenesteyting Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Tilstrekkelig kapasitet Nåsituasjonen Innbyggerundersøkelser viser at Fet kommune i hovedsak yter tjenester med høy kvalitet til sine innbyggere. Innenfor de store tjenestene har kommunen tilstrekkelig kapasitet. Kommunen har noen små lokale fagmiljøer. Mange og ulike oppgaver må løses av få medarbeidere. Dette medfører stor sårbarhet ved uforutsette hendelser og fravær. For å ivareta større oppgaver kommunen ikke kan løse på egenhånd er det opprettet flere IKS av ulik størrelse, vertskommunesamarbeid og ulike interkommunale samarbeidsfora og nettverk. Dette ivaretar både kapasitets- og kompetansebygging. Spisskompetanse mangler på enkelte områder. Dette kan ramme små brukergrupper. I tillegg har kommunen lav grad av oppfølgings-, utrednings-, og analysekapasitet. Dette går ut over kvaliteten på de områdene hvor kapasiteten mangler. Slik mangelkapasitet er for eksempel juridisk kapasitet, utredningskapasitet, rådgivningskapasitet, saksbehandlingskapasitet og utviklingskapasitet. Kommunen er i dag best rigget for drift. Fremtidsperspektiv Andelen av den yrkesaktive befolkningen vil ifølge prognosene fra SSB synke. Konkurransen mellom privat og offentlig sektor vil i framtiden bli merkbar. Antallet hender i omsorgsyrkene vil mer enn halveres i forhold til behovet i årene framover. Dette er en konsekvens av eldrebølgen, som og vil ramme Fet. I framtiden ser vi også utfordringer i å opprettholde konkurransedyktig lønn samt å kunne tilby større fagmiljøer. Utviklingsarbeid og innovasjon er av avgjørende betydning for framtidens tjenestetilbud. Av kapasitetshensyn er dette i praksis vanskelig å prioritere. Etablering av nye arenaer for samhandling med innbyggerne krever ressurser som er vanskelig å prioritere framfor drift. Nye oppgaver til kommunen vil gjøre oss avhengige av tett samarbeid med andre kommuner og kan medføre opprettelse av enda flere IKS/vertskommunesamarbeid. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse med tanke på å utføre nye oppgaver og utvikle nåværende drift er kommunens største bekymring og utfordring i et framtidsperspektiv. Faktautredning kommunereform 22

24 Relevant kompetanse Nåsituasjonen Kompetansenivået i Fet kommune (organisasjonen) er generelt høyt, og mange tilegner seg kompetanse innen flere fagområder gjennom tverrfaglig samarbeid, nettverksarbeid og oppgavedeling. Likevel mangler kommunen spisskompetanse innen flere områder. Dette fører til at kommunen må kjøpe konsulenttjenester innenfor blant annet prosjekt- og byggeledelse, juridiske tjenester og større utviklings- og planarbeid. Rekruttering av barnehagelærere og lærere med godkjent utdanning er utfordrende. Dette kommer i tillegg til løpende turnover. Det ses også en tendens til færre søkere innenfor flere fagområder som helse, omsorg, ingeniører m.fl. Kommunen har noe høy gjennomsnittsalder i arbeidsstokken og ser, i et 5-års perspektiv, et markant behov for rekruttering av ledere i tillegg til medarbeidere i undervisningssektoren. Fremtidsperspektiv Rekrutteringsutfordringen innen flere områder vil bli forsterket da privat og offentlig sektor får økt konkurranse om den samme arbeidskraften. Store kommuner kan tilby sterkere fagmiljø og bedre lønns- og arbeidsbetingelser, et konkurransefortrinn som allerede merkes i dag. Nye oppgaver og strengere krav til dokumentasjon og saksbehandling krever ny og økt kompetanse. I mindre kommuner vil mulighetene til å praktisere spesialkompetanse være vanskeligere. Eksempelvis jurist med spesialisering, sykepleier med spesialisering, lærer med spesialisering. De mange oppgavene som også i framtiden vil ligge til den enkelte medarbeider vil føre til liten praktisering og vedlikehold av spesialkunnskap og dermed redusert mulighet til bli god innen de ulike fagfeltene. Dette kan medføre tap av viktig kompetanse. Nye oppgaver lagt til kommunene kan føre til økende bruk av innleide konsulenttjenester. Effektiv tjenesteproduksjon Nåsituasjonen KOSTRA-tall viser at kommunen i dag har en effektiv og rimelig tjenesteproduksjon innenfor eksisterende rammer. Fet kommune prioriter tjenester med utgangspunkt i lokalbefolkningens behov. For eksempel gir kommunen helse- og omsorgstjenester etter LEON-prinsippet. Dette betyr for eksempel at eldre hjelpetrengende kan bo hjemme så lenge det anses faglig forsvarlig. Innen enkelte fagområder kan svært kompliserte saker være en større utfordring enn i store kommuner. Brukerundersøkelser, innen ulike tjenester, viser høy grad av tilfredshet. Det at kommunen er rigget for drift gjør det utfordrende å drive utviklingsarbeid, spesielt i små enheter. Faktautredning kommunereform 23

25 Fet kommunes organisering i en flat struktur med stor grad av delegert myndighet fra rådmannen til enhetene gir kort «vei» mellom innbygger og beslutningsnivå. Dette bidrar til mindre byråkrati og effektiv tjenesteproduksjon. Fremtidsperspektiv Det kan bli vanskeligere å opprettholde robust og effektiv tjenesteproduksjon på grunn av de store utfordringene knyttet til kapasitet og behov for mer og ny kompetanse. For å kunne opprettholde og utvikle kvaliteten på tjenestene må kapasiteten i administrasjonen styrkes. For å bedre utviklingen og koordineringen innenfor samfunnsutvikling og tekniske tjenester vil det for eksempel være behov for egen kommunalsjef. Det er varslet nye oppgaver fra fylkeskommune og stat. Overtakelse av disse oppgavene kan bli vanskelig å gjennomføre uten øking av kapasitet og ny kompetanse. Valgfrihet Nåsituasjon I Fet kommune er tilgang til konkurrerende private tjenester begrenset. Valgfriheten i kommunale tjenester er lav da dette også har nær sammenheng med tjenestenes tilbudskapasitet og kommunens økonomi. For å ha et reelt valg innen kommunale tjenester er man avhengig av en viss overkapasitet som også medfører økte utgifter. Det er usikkert om større kommuner har reelt større valgfrihet innen kommunale tjenester. Fremtidsperspektiv Overtakelse av nye oppgaver og et mer helhetlig ansvar for tjenester vil kunne medføre redusert valgfrihet for innbyggerne. For eksempel vil det bli færre valgmuligheter for elever til å velge videregående skole dersom denne oppgaven overføres til kommunene, fordi kommunene også i framtiden vil være mindre enn fylkene. Muligheten til å velge mellom privat og kommunal tjenesteproduksjon kan bli større i en stor kommune. Økonomisk soliditet Nåsituasjonen Fet kommune har begrenset evne til å påta seg nye oppgaver uten at eksisterende oppgaver må nedprioriteres (lite handlingsrom), fordi kommunen har lave inntekter, middels lavt netto driftsresultat og høy lånegjeld. Dersom kommunen skal øke handlingsrommet, krever det at tjenestene effektiviseres ytterligere, siden mye av de disponible inntektene er bundet opp i å betjene gjeld. Fremtidsperspektiv Det tar tid å nedbetale gjeld (minimumsavdrag), og Fet kommune har fremdeles behov for nye investeringer. Gjeldsnivået vil trolig forbli høyt, eller øke, siden kommunen har lite midler å frigjøre fra driften for å øke egenfinansiering av investeringene. Faktautredning kommunereform 24

26 Rentenivået er for tiden historisk lavt, og har vært lavt noen år. Dette er ikke en situasjon som er forventet å vare i all fremtid. Ved økt rentenivå på 1% vil utgiftene økte med vel 2,8 mill kroner. Det er ikke noe som peker i retning av at Fet kommune i fremtiden vil ha økt evne til å påta seg nye oppgaver, eller å styrke eksisterende tjenesteproduksjon vesentlig. Myndighetsutøvelse Samfunnsmessige hensyn Rettssikkerhet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Kapasitet og kompetanse Nåsituasjonen I dag er kommunens kapasitet og kompetanse som hovedregel tilstrekkelig for å sikre innbyggernes rettssikkerhet. Imidlertid ser vi noen risikofaktorer, blant annet: Mange og ulike oppgaver på få medarbeidere gir stor sårbarhet. Manglende juridisk kompetanse og kapasitet Stor grad av delegert myndighet ut i organisasjonen kan føre til midlertidig redusert kompetanse på områdene det er gitt myndighet Utfordrende å være oppdatert med endringer i lov og avtaleverk Manglende kompetanse på EØS- og statsstøtteregelverket Noen av disse utfordringene løses i dag for eksempel ved kjøp av juridisk kompetanse fra eksterne advokater, KS-advokatene samt ved å benytter fylkesmannens veiledningsfunksjon. Kommunen gjør også bruk av interkommunalt samarbeid om juridisk kompetanse, som for eksempel advokatteamet i barnevernet. Kommunen har et moderat omfang av klagesaker. Klageinstansene gir kommunen medhold i et flertall av sakene. Det er i dag ikke registrert store avvik på saksbehandlingstid. Til sammen gir dette en god indikasjon på at innbyggernes rettsikkerhet er ivaretatt i tilstrekkelig grad. Fremtidsperspektiv Manglende juridisk kapasitet og kompetanse vil forsterkes med framtidige nye oppgaver og utfordrende saksbehandling. Risikofaktorene som nevnt over vil i et framtidsperspektiv fortsatt være tilstede spesielt med tanke på nye oppgaver, strengere krav til dokumentasjon og saksbehandling. Faktautredning kommunereform 25

27 Tilstrekkelig distanse Nåsituasjonen Inhabilitet kan være en større utfordring i små enn i større kommuner. Det skyldes ikke bare at saksbehandlere kan være part og/eller være i slektskap med aktuelle innbyggere, men kan også ha andre nære relasjoner som naboskap, forretningsforbindelser og vennskap. Fet kommune har i dag i overkant av innbyggere. Kommunen antas å være stor nok til som oftest å sikre tilstrekkelig distanse mellom innbyggere, medarbeidere og folkevalgte. Fremtidsperspektiv Fet kommune er en vekstkommune, og økt folketall vil dermed ivareta tilstrekkelig distanse mellom innbyggere og ansatte også i fremtiden. Samfunnsutvikling Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Nåsituasjonen Nedre Romerike med sine sju kommuner fremstår i dag som en stor og befolkningstung del av Osloregionen, og er etter Øvre Romerike den del av hovedstadsområdet som har vokst mest, med en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden på nær 2 %. Målene om en transportmiddelforening hvor hovedtyngden av transportveksten som følge av befolkningsvekst skal tas kollektivt og til fots, aksentuerer behovet for en fornyet og felles areal- og transportpolitikk i regionen. Ny regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus vil legge føringer for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om planen er tilstrekkelig for å sikre et mer funksjonelt samfunnsutviklingsområde på Nedre Romerike. Kommunene hver for seg har sterke interesser for å ivareta egne behov og dette kan føre til at de felles løsningene ikke blir optimale. De større kommunene på Romerike har større påvirkningskraft ovenfor sentrale myndigheter enn de små. Regionen består av flere kommuner som historisk ikke har klart å samordne seg. Regionen når derfor ikke frem i konkurransen om økonomiske virkemidler til samferdsel og arealutvikling i Oslo og Akershus. Dette fører til at store kommuner som Asker og Bærum vinner konkurransen om de økonomiske virkemidlene. Innbyggerne i Fet lever daglig sine liv på tvers av kommunegrensene. Mer enn 75 % av kommunens innbyggere pendler ut av kommunen på jobb. Langt de fleste pendler til Oslo og Skedsmo. Faktautredning kommunereform 26

28 Fremtidsperspektiv Med fremtidens befolkningsøkning vil stadig flere personer leve sine liv og operere på tvers av kommunegrenser. Dagens kommunegrenser vil i stadig mindre grad bli betraktet som en funksjonell enhet. Den sterke befolkningsveksten som er ventet på Nedre Romerike øker behovet for en rask og helhetlig planlegging av arealbruk, transport, infrastruktur, næringsområder og boligområder. En mer samordnet næringsutvikling er viktig. Dette vil kunne føre til økt sysselsetting i regionen. Det vil igjen føre til mindre pendling, noe som også er positivt av hensyn til miljøet. Kapasitet og relevant kompetanse Nåsituasjonen Samfunnsutvikling er et komplekst og komplisert fagområde. Kommunens fagmiljø innenfor dette feltet er lite og sårbart for å ivareta spesialiserte oppgaver, uforutsette hendelser og fravær. Periodevis er det behov for å gjøre bruk av innleid kompetanse for å utarbeide lokale og regionale planer. Kapasitets- og kompetansemessig er det svært utfordrende å samordne planarbeidet med nabokommuner, regionen og fylket i tråd med plan- og bygningslovens føringer. For å ivareta innbyggernes involvering i planprosesser vurderes dagens kapasitet som tilstrekkelig. For å ivareta det samfunnsmessige utviklingsarbeidet mangler kommunen ressurser på et overordnet nivå. Når det gjelder næringsutvikling mangler kommunen egne ansatte med dette som arbeidsområde og ansvaret faller dermed på ordfører eller rådmann. Fremtidsperspektiv Fet kommune vil også i fremtiden ha utfordringer med hensyn til kapasitet og relevant kompetanse for å ivareta en helhetlig areal- og transportløsning som ivaretar klima- og miljøhensyn i tråd med innbyggernes forflytningsmønster. Utviklingsarbeid og innovasjon blir vanskelig å prioritere framfor drift. Nye oppgaver til kommunen vil gjøre oss avhengige av tett samarbeid med andre kommuner og for eksempel medføre opprettelse av flere IKS er/vertskommunesamarbeid. Får kommunen flere oppgaver innen samfunnsutvikling vil kapasitets- og kompetansebehovet øke betydelig. Demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Faktautredning kommunereform 27

29 Høy politisk deltakelse Nåsituasjonen Valgdeltakelsen i Fet var ved kommunevalgene i 2007 og 2011 på henholdsvis 63,8 og 66 prosent. Dette er likt med gjennomsnittlig valgdeltakelse i Akershus. Valgdeltakelsen er høyere enn i Rælingen og Skedsmo, men lavere enn i Sørum og Gjerdrum. Det er grunn til å tro at innbyggere i Fet oftere er i kontakt med ordføreren og medlemmer av kommunestyret enn det som er tilfelle i større kommuner. Fet kommune ønsker god dialog med innbyggerne og benytter seg av kafedialoger og folkemøter for å involvere innbyggerne i planprosesser. Det har imidlertid vist seg at det er vanskelig å sikre bred deltakelse på disse arenaene. Kommunens informasjonsarbeid er svært viktig for å nå ut til innbyggerne med informasjon om tilbud og tjenester, og politiske saker og prosesser. Kommunens informasjonsarbeid er i dag i stor grad rettet mot tjenestetilbudet kommunen gir. Kommunens rolle som utvikler er mindre synlig. Rekrutteringen til politiske verv synes noe vanskeligere enn tidligere. Fremtidsperspektiv Det er vanskelig nå å si noe om den politiske deltakelsen i framtiden. Dersom flere oppgaver blir overført til kommunene og den statlige detaljstyringen blir mindre, kan det føre til større lokalpolitisk engasjement, som igjen kan føre til høyere politisk deltakelse. En eventuell kommunesammenslåing kan vitalisere lokalpolitikken. Det kan blant annet føre til frikjøp av flere politikere slik at de kan drive politikk på heltid. På den annen side vil en kommunesammenslåing føre til færre folkevalgte. Dette kan resultere i større avstand mellom innbyggerne og de folkevalgte, og ikke gi samme nærhet til de politiske beslutningene. I fremtiden må det utvikles andre måter for å ivareta kommunikasjon mellom folkevalgte og innbyggerne, samt for å ivareta det lokale engasjementet. I en større kommune vil det være lettere å sette av ressurser til medvirkning og informasjon. En større kommune vil også i større grad ha mulighet til å gjennomføre brukerundersøkelser og innhente statistikk og data om befolkning og tjenester, og slik sett være et verktøy for medvirkning. Lokal politisk styring Nåsituasjonen På enkelte tjenesteområder har kommunen funnet det mest hensiktsmessig å organisere tjenesteproduksjonen i interkommunale selskaper (IKS). Dette svekker den politiske styringen ved at en flytter makt og myndighet ut av kommunestyresalen. Det kan også oppstå utfordringer på grunn av manglende kommunal kapasitet til å styre samarbeidene. Faktautredning kommunereform 28

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN . MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 3..24 søkes deler utredningsansvaret løst gjennom en felles "konsekvensutredning".

Detaljer

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik 0-alternativet En videreføring av dagens kommunestruktur IBESTAD KOMMUNE En vurdering av rådmannen Hamnvik 24.02.2016 Andre dokumenter av interesse: Statusbilde Ibestad kommune 2015 Årsbudsjett 2016 Økonomiplan

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Kommunereformen i Andøy

Kommunereformen i Andøy Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse

Detaljer

Kommunereform - null alternativet

Kommunereform - null alternativet Plan og samfunn Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.02.2016 13329/2016 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 03.03.2016 Kommunereform - null alternativet Sammendrag

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet

Detaljer

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer