Årsrapport 2015 Enkelt for alle å reise kollektivt

Transkript

1 Årsrapport 2015 Enkelt for alle å reise kollektivt

2 Innhold Forord... 4 Nøkkeltall Enkelt Moderne Pålitelig prosjektet Billettpriser Fordeling billettyper Miljø Bussmateriell og utslipp Dieselforbruk Rutetilbudet Viktige knutepunkter og holdeplasser Gjøvik Lillehammer Hadeland Valdres Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Langruter Skoleskyss Forvaltningsrevisjon Skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole Endringer i behovene Sikker skoleskyss og bruk av setebelte Skoleskyss med drosje Transporttjenesten for forflytningshemmede Administrativt system for TT-ordningen Erfaringer Ledsagerbevis Løyver Drosjeløyve Infrastruktur og tjenester Gjøvik skysstasjon Vågå Rutebilstasjon Lena skysstasjon/lena sentrum Otta skysstasjon Driftskontrakter Omsetning salgskontor Raufoss Snuplass Skurvabrua Holdeplasskilt Bussgods Kommunikasjon Internkommunikasjon Markedsarbeid og kampanjer Kundetilfredshet Digitale kommunikasjonskanaler Kundesenter og Ruteopplysningen

3 9. Kvalitet Kvalitetsarbeid Hendelser Kontroll og veiledning Beredskap Planarbeid, opplæring og øvelse Operativt beredskapsarbeid Universell utforming KID Kollektivtransport i distriktene Mjøsnett Gjøvik skysstasjon Fylkeskryssende trafikk og lokalruter Bestillingstransport organisert av transportør Avtaler og konkurranser Tildeling av nye busskontrakter Bussavtaler Drosje- og turbilavtaler Ruteopplysningen Samarbeid Kollektivtrafikkforeningen Hedmark Trafikk Pasientreiser med buss i Oppland og Hedmark Organisering og ansatte Kompetanse Årsregnskap Utvikling og drift av IKT-løsninger Internett Wi-Fi på bussen Betalingsterminal på buss (EMV) Billettmaskiner Mobillett Nettbutikk Sanntidsinformasjonssystem (RTI) Lyskrysstyring Nasjonal reiseplanlegger MinSkyss... 56

4 4 Leder for Opplandstrafikk, Eirik Strand >Årets rapport fra Opplandstrafikk vitner om et høyt aktivitetsnivå med stor innsats fra alle ansatte. Jeg vil takke alle for innsats og gode bidrag.

5 5 Forord I år er det ekstra hyggelig å skrive forord til årsrapporten nye reiser er det all grunn til å være stolt av. Det er dette vi arbeider for hele året. Opplandstrafikk vil at kundene skal velge oss og at bussene fylles med fornøyde passasjerer. Lillehammerområdet utmerker seg med vekst på alle hovedlinjer til og fra byen og for bybussen. Gjøvik følger godt opp suksessen fra 2014, og det er flere gode enkeltresultater spredt utover fylket. I forlengelsen av passasjerveksten vil jeg trekke fram utviklingen i samarbeidet med Sykehuset Innlandet og avtalen om pasientreiser på rutebusser i Hedmark og Oppland, 39 % økning i antall reiser og nesten like stor inntektsøkning. Det arbeides godt med effektivisering av rutetilbudet, samtidig som det satses på nye tilbud. Jeg vil nevne Jevnaker Hønefoss, nye avganger på Brandbu Harestua og Gjøvik Lillehammer, i tillegg er bybussene i begge byene gjennomgått og tilpasset. Samlet produksjon er nesten på promillen lik 2014, dersom vi ser bort fra kommersialiseringen av Valdresekspressen fra 1. januar Klimautslippene våre fortsetter å gå ned og økningen i bruk av biodiesel er betydelig. I sommerhalvåret bruker 107 busser biodiesel, samlet andel biodiesel er på 27 %, opp fra 21,5 % i Kommunikasjon med våre kunder, enten det er betalende passasjerer eller skolelever, har etter min oppfatning blitt bedre. Kommunikasjonsplanen vi la i slutten av 2014, med tilhørende tiltaksplaner har gitt effekt. Mange kampanjer er gjennomført og vi satset også ekstra med to innleide kundekonsulenter fra august til november. To initiativrike og selvstendige ungdommer som gjennomførte en serie med aktiviteter. Minskyss, et web-basert søknadssystem for skyss til videregående elever ble innført over hele fylket og har gitt gode resultater. Mange elever har gyldige skysskort ved skolestart og i 2016 vil vi kunne redusere tiden fra skolestart til når skysskort kreves på bussen med en til to uker. Opplandstrafikk har stor nytte av et forbedret hendelsessystem der tilbakemelding fra publikum og selskaper er viktig for oppfølging og korreksjon av praksis. Jeg må også trekke fram resultatene vi nå ser av vårt datavarehus og de analyser som det gir grunnlag for, spesielt innen ruteplanlegging. Årets nyvinning på billettering var Mobillett. Appen har fungert fint og salget av enkeltbillett øker jevnt, fra høsten kunne også ungdomsbillett kjøpes på mobiltelefon. Trønderbilene gikk av med seieren om den utlyste Valdreskontrakten. Vi er sammen godt i gang med forberedelsene til oppstart, og med bakgrunn i vårt samarbeid i Ottadalen ser vi positivt på det forestående operatørskiftet i Valdres. Årets rapport fra Opplandstrafikk vitner om et høyt aktivitetsnivå med stor innsats fra alle ansatte. Jeg vil takke alle for innsats og gode bidrag.

6 6 Noen nøkkeltall Tabell 1. Totalt antall reiser Område Endring fra Bybuss % Langruter % Region % Skole % Totalt % Skole, drosje % Bestillingstrafikk % TT, drosje % Totalt % Tabell 2. Ruteproduksjon i kilometer Område Endring fra Bybuss % Langruter % Region % Totalt buss % Skole, drosje % Bestillingstrafikk % TT, drosje % Totalt % Tabell 3. Bussene Bussparken som kjører for Opplandstrafikk består av 309 busser, en liten nedgang fra Antall busser totalt Alkolås Universelt utformet Setebelte Ryggekamera Holdeplassoppropsanlegg Integrerte barneseter eller pute Overvåkningskamera Feste for sykkelstativ Snittalder 6,71 5,99

7 Opplandstrafikk Årsrapport Setekilometer og passasjerkilometer Det jobbes på nasjonalt nivå med reviderte føringer for rapportering av ulike nøkkeltall ift. kostnader og produktivitet innen kollektivtransport. Inntil dette er på plass har vi i år valgt å ta inn setekilometer og passasjerkilometer i årsrapporten. Setekilometer er et mål på kapasiteten innen persontransport med buss. Nedenstående tabell viser at vi har redusert kapasiteten med 1 % og økt antallet reiser med 2 %, noe som gir en høyere effektivitet i utnyttelsen av bussmateriellet enn året før. Tabell 4. Setekilometer i millioner km. Område Endring setekilometer Endring reiser Gjøvik % 1 % Hadeland % 3 % Lillehammer % 4 % Midt-Gudbrandsdalen % -1 % Nord-Gudbrandsdalen % 6 % Valdres % 4 % Totalt % 2 % Passasjerkilometer sier noe om hvor langt våre passasjerer kjører i løpet av året. Tabellen nedenfor viser at antall reiser/passasjerer økte med 2 % og at reisene var noe kortere enn året før. Tabell 5. Passasjerkilometer i millioner km. Endring passasjerkilometer Endring reiser Passasjerkilometer 98,9 97,3-2 % 2 %

8 8 1. Enkelt Moderne Pålitelig Opplandstrafikk sitt kundeløfte Enkelt Moderne Pålitelig ble vedtatt i Det skal være gjennomgående for det Opplandstrafikk gjør og de valg som tas, se også kapittel 8. I Regionalt handlingsprogram 2015 og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2015 er det gitt tydelige oppdrag og prioriteringer for Opplandstrafikk. Tiltakene for 2015 berører blant annet Strategisk kollektivplan, innføring av mobillett, bygge kompetanse, vekst i antall kollektivreiser, gjennomføre anbudskonkurranse for Valdres, ivareta universell utforming, følge opp fylkeskommunens klimaplan, samt dialog med eksterne organisasjoner og kommuner. Resultatene kan leses gjennom hele årsrapporten, men med hovedvekt på statistikkene i dette kapitlet, rutetilbudet i kapittel 3 og kundetilfredshet i kapittel prosjektet 5+ prosjektet har i årene fra 2011 til 2015 vært et viktig tiltak i en bedre og mer målrettet dialog med arbeidstakerorganisasjonene og operatørene. Alle operatørene har inngått separate avtaler med tiltak for bedre kvalitet i skoleskyssen, billettering, betaling, ruteplanlegging og miljøregnskap. Spesielt er bruk av setebelte, pålogging av tur, punktlighet ved rutestart og bruk av skysskort målt. Når rapporten skrives er vi i ferd med å utbetale ca kroner i bonuser. Det er avtalt at bonusene skal gå direkte til ansatte for fellestiltak. Det er gjennomført tre prosjektmøter hvorav ett var med alle prosjektdeltakerne. I tillegg har prosjektgruppen gjennomført et studiebesøk til Midttrafikk på Jylland, hvor vi spesielt så på deres opplæringsprogram for sjåførene og kampanjer for å stemme fram «Min sjåfør». Reiser og inntekter måles hver måned. Målet for 2015 var 3 % vekst i reiser og inntekter. Resultatet ble 2,4 % vekst i antall reiser, som tilsvarer nye reiser, mens inntektene økte 3,6 % inklusive generell prisøkning. Det er generelt god vekst, men også noen gode enkeltresultater. Bybussen på Lillehammer har nesten nye passasjerer, mens størst prosentvis vekst er i Etnedal med 18 %. Linje 211 Lillehammer Gausdal har også 16 % vekst i Resultatene kommer av godt samarbeid med operatørene som kjører for oss og deres sjåfører. Det er helt avgjørende for å lykkes. Det er god miljøpolitikk å fylle bussene, og veksten har kommet uten å øke antall kjørte kilometer.

9 Opplandstrafikk Årsrapport Tabell 6. Reise- og inntektsstatistikk Ordinære reiser Billettsalg Selskap Nettbuss Øst AS Unibuss AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap AS Trønderbilene AS Torpa Bilruter Lesja Bilruter AS Snertingdal Auto AS Ringebu Bilruter AS Etnedal Bilruter AS Avtale Gjøvik by % % Ringruta % % Linje % % Landekspressen NB % % Gjøvik-Toten % % Hadeland % % Øyer, Gausdal, Lhmr % % Lillehammer by % % Linje % % Linje % % Øyer, Gausdal, Lhmr % % Valdres (Fara) % % Valdres (Mobitech) % % Øst-Vest Expressen % % Linje % % Landekspressen JVB % % Land % % Linje % % Ottadalen + Sel % % Torpa % % Lesja og Dovre % % Snertingdal og Biri Midt- Gudbrandsdal Etnedal og Bergnadalen Endring i % Endring i % % % % % % % Totalt % %

10 Billettpriser Prisnivå for billettene på Opplandstrafikk sine ruter bestemmes av Fylkestinget gjennom årlige budsjettvedtak. Den langsiktige prisstrategien er at prisene skal følge normal prisutvikling. Også for 2015 var vedtaket at prisene skulle reguleres i takt med rammeområdets lønns- og prisutvikling. Administrativt valgte vi å holde minsteprisen på 35 kr, og øke de øvrige prisene med 2 til 8 %. Enkeltbilletter solgt gjennom vår Mobillett-app som ble lansert i februar, gir 20 % rabatt. Tabell 7. Billettpriser Priser i kr. Enkeltbillett voksen Periodebillett voksen 30 dager Takstsoner Bybuss Makspris Rabatter Barn-/ungdomsbileltt Barn 50 % 50 % 50 % Reisepenger/ verdikort 40 % 40 % 40 % Honnør 50 % 50 % 50 % 40 % 40 % 40 % Militær 50 % 50 % 50 % Student 25 % 25 % 25 % 40 % 40 % 40 % Mobilett 20 % Bestillingsruter (dag) 0-5 km km km Over 25 km

11 Opplandstrafikk Årsrapport Fordeling billettyper Opplandstrafikk ønsker primært at kundene skal bruke Innlandskortet som billettbærer. I løpet av året gjennomføres en rekke aktiviteter som viser fordelene ved å bruke kortet, alt etter hvor ofte du reiser. Slik pris, rabatter og produkter er bygget opp, vil kunder som bruker Innlandskortet oppnå bedre betingelser enn kunder som kjøper enkeltbillett. Figur 1. Fordeling og utvikling billettyper Enkeltbillett Periodekort Ungdomskort Telleknapp Barnekort Autoreise Sommerbillett Barnehagebillett Opplandstrafikk vil i 2016 arbeide videre med å få redusert andelen enkeltbilletter blant våre reisende. Dette både for å få flere kunder som bruker oss oftere, men også for å få redusert andelen kontanter i bussene, og dermed redusere risikoen ved dette.

12 12 2. Miljø Opplandstrafikk sitt miljøengasjement og -satsing fortsetter å gi positive resultater både lokalt og globalt viser fortsatt en nedgang i utslipp. Økningen i antall reiser viser at vi har fått til en overgang fra bil til kollektivtrafikk, dette skaper mindre utslipp. Dessuten arbeider vi og operatørene for at kollektivtrafikken i seg selv er mest mulig miljøvennlig i utslipp og støy. Opplandstrafikk stiller derfor krav til drivstoff og standarder på motorer for å minimere lokal luftforurensning, klimautslipp, støy og energiforbruk. Samt at vi stiller krav til selskapene om kjørestil og miljøvennlig drift. 2.1 Bussmateriell og utslipp Motorstandard på bussene er viktig for utslipp fra vår rutedrift. Gjennom nye kontrakter har Opplandstrafikk med relativt stor hastighet fornyet bussflåten i Oppland. Ved utgangen av 2015 tilfredsstilte 24 % av bussene den siste europeiske standard for dieselmotorer, Euro 6. Dette er avgjørende for de gode resultatene i år. Figur 2. Antall busser per Euroklasse

13 Opplandstrafikk Årsrapport Fra 2014 til 2015 har det vært følgende endringer i beregnet utslipp: CO2-utslippene ble redusert med 15 % NOx-utslippene gikk ned med 21 % Partikkelutslippene gikk ned med 19 % Årsaken til nedgangen er en reduksjon i ruteproduksjon på ca km. Valdresekspressen er tatt ut samt at det har blitt mindre ruteproduksjon på kontraktene til Snertingdal Auto, Etnedal Bilruter og Torpa Bilruter. Figur 3. Beregnet utslipp CO2 (tallene vises i tusen tonn) Figur 4. Beregnet utslipp NOx (tallene vises i tusen kg) Figur 5. Beregnet utslipp PM10 (tallene vises i tusen kg)

14 14 Figur 6. Prosentvis utslippsendring fra foregående år 2.2 Dieselforbruk For å redusere utslipp av ikke gjenvinnbar energi, benyttes generelt diesel med 7 % biodieselinnblanding (B7). I sommerhalvåret bruker 107 busser biodiesel (B100). I 2015 var andelen biodiesel på 27 %, mot 21,5 % i Figur 7. Forbruk av biodiesel og diesel

15 Opplandstrafikk Årsrapport Rutetilbudet Kollektivtrafikken i Oppland har i 2015 vært gjennomført forskriftsmessig og kundevennlig. Skoleskyssen utgjør fortsatt den største delen av antall reiser. For 2015 har det vært en økning i antall reisende med 2 %. De få uhell og ulykker som har skjedd har blitt taklet på en god måte i henhold til beredskapsplanverket til operatørene. Dette gir trygghet for de reisende. I 2015 ble det ikke i iverksatt nye anbud. Bestillingsruter har gjennomgått justeringer noe som har medført reduksjoner i noen regioner. Det er startet nye bestillingsruter som samarbeidsprosjekt med reiseliv og kommuner. I Lillehammer er det gjort justeringer på bybuss-linjene og det ble det opprettet nye avganger på noen bybusslinjer og en frekvensøkning på linje 2. I Gjøvik by er bybuss-tilbudet redusert med en linje og Ringruta har fått trasè-endring på Toten. Fra 1. juli ble det opprettet ny busslinje mellom Jevnaker og Hønefoss i Opplandstrafikk sin regi, dette er en rute som før har vært kjørt av Brakar. Det er ellers i fylket gjort rutetilpasninger etter gjennomgang av reisestatistikken. Mange av de nye avgangene som ble satt inn fra høsten, har så langt gode reisetall. Dette utgjør en liten økning i ruteproduksjonen utover det som gjøres årlig for å optimalisere og tilpasse produksjonen etter de krav vi setter for rutetrafikken. Tabell 8. Antall reisende per område Område Endring fra Bybuss Lillehammer % Bybuss Gjøvik % Langruter % Gjøvik % Valdres* % Hadeland % Lillehammer % Nord-Gudbrandsdal % Midt-Gudbrandsdal % Totalt % Randsfjordferja ** 2015 Antall passasjerer % *Nedgangen i 2015 skyldes i hovedsak at Valdresekspressen ikke er med. **Tall kun fra juni.

16 Viktige knutepunkter og holdeplasser Vi har i år valgt å vise en oversikt over våre ti mest benytta holdeplasser for hhv. ordinære reisende og skoleskyss. Det er liten endring i påstigningstallene totalt sett fra Tabell 9. Ti største holdeplasser for ordinære reisende Endring fra Lillehammer skysstasjon % Gjøvik skysstasjon % Høgskolen i Lillehammer % Strandtorget % Fahlstrøms plass % Hunndalen % Lilletorget Brubakken % Søndre park Storgata % Lillehammer vgs, avd. Nord % Dokka skysstasjon % Sum ti største % Resten % Totalt % Tabell 10. Ti største skoleholdeplasser Endring fra Lillehammer skysstasjon % Hadeland vgs % Nord-Aurdal skole % Gjøvik skysstasjon % Lena skysstasjon % Gausdal Arena % Lunner barneskole % Vinstrahallen % Forsetskolene % Fryal skole % Sum ti største % Resten % Totalt %

17 Opplandstrafikk Årsrapport Gjøvik Gjøvikregionen består av kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land. Kollektivtilbudet består av bybuss, regionruter, langruter og serviceruter. Det er 5 operatører som utfører transporten i dette området: Nettbuss AS, Snertingdal Auto AS, Etnedal Bilruter AS, AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap og AS Torpa Bilruter. Bybuss Gjøvik Bybuss Gjøvik består av 6 linjer som betjener følgende strekninger, med knutepunkt på Gjøvik skysstasjon: 31 Åslundmarka Kopperud 33 Østbyhøgda Øverby 34 Bjørnsveen Kopperud 35 Tobru 36 Øverbymarka Bondelia 37 Servicerute: Tongjordet Nordbyen Linje 32 ble opprettet i forbindelse med nytt rutetilbud i Denne linjen kjørte følgende strekning: Østbyhøgda Kallerud Skysstasjonen Sykehuset. På grunn av svake passasjertall siden 2012 ble det besluttet nedleggelse fra høsten Området Østbyhøgda og Kallerud blir fortsatt betjent av linje 33 og 36, samt at det ble satt inn ekstra avganger morgen og ettermiddag på Østbyhøgda. Passasjerutviklingen for bybuss fra 2014 til 2015 var positiv på tross av mindre kilometer produksjon. I 2015 var det totalt ca reiser - en økning på 2,7 % sammenliknet med Ser vi på hver enkelt bybuss linje, ser at vi at linje 36 Øverbymarka Bondelia har en svært god utvikling, med en vekst i antall passasjerer på 14,6 % sammenlignet med Bybuss Gjøvik

18 18 Regionruter Antall passasjerreiser fra 2014 til 2015 hadde en positiv utvikling 1,6 % på region- og lokalruter i Gjøvik, Land og Toten. Skoleskyss Det er gjennomført skyssmøter med operatører og skolekontorer i alle kommuner. Dette er nyttige møter som avholdes i mars/april hvor skoleskyssen for påfølgende skoleår planlegges. Barne- og ungdomskolene i Nordre Land utvidet skoledagen, og dette førte til at en del skoleruter måtte tilpasses, noe som lot seg gjennomføre uten problemer. Det var ellers ingen endringer av betydning i skoleåret 2015/2016. Ringruta Ringrute 1 og Ringrute 2 har kjøretrasé gjennom tre kommuner: Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. De kjører timesavganger i hver sin retning med utgangspunkt fra Gjøvik. Ringruta har mange reisende og en del skoleelever benytter seg også av dette tilbudet til og fra skolen. Fra høsten 2015 ble det foretatt en omlegging av traséen på Ringruta. Den nye traséen er Mjøsvegen mellom Kapp og Bilitt. Passasjerutvikling har vært negativ de siste årene, men etter omleggingen ser det ut til at trenden har snudd. For å markedsføre nyheten ble det annonsert i lokalpressen og hengt opp plakater i bussene. Opplandstrafikk fikk også fin omtale i Totens Blad.

19 Opplandstrafikk Årsrapport Bestillingsruter/serviceruter Gjøvikregionen har et bestillings- og servicerutetilbud i enkelte områder som betjenes med drosjer; Bestillingsrute Biri Øverbygd på fredager ved skolefri Bestillingsrute lørdag Dokka Vest Torpa Bestillingsrute Hasvoldseter Hov, korrespondanse fra linje 161 Gjøvik Fagernes Bestillingsrute lørdag Dokka Gjøvik, korrespondanse fra Øst-Vest Xpressen Serviceruter i Søndre Land: Vestsida, Landåsbygda og Trevatn Servicerutetilbudet i Søndre Land ble betydelig redusert fra høsten Enkelte av rutene var et arbeid- og dagsentertilbud som etter nedleggelsen driftes av kommunen. Driftsutfordringer Det har vært driftsutfordringer i forhold til E6 utbygging mellom Vingrom og Biri, samt bygging av ny gang- og sykkelveg på Biristrand. I tillegg har det vært bygging av ny rundkjøring i Raufoss sentrum. Dette har påvirket busstrafikken med noe forsinkelser. Årets desember-vær med svært glatte kjøreforhold, skapte store utfordringer med mange innstillinger og forsinkelser. En av dagene var kjøreforholdene så ekstreme at hele Gjøvik sentrum ble stengt for all trafikk.

20 Lillehammer Lillehammerregionen består av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Kollektivtilbudet består av bybuss, regionruter, sesongruter som skibusser og sommerbuss, samt service- og bestillingsruter. Unibuss AS har kontrakt på rutekjøringen i dette området. Bestillingsruter kjøres av lokale drosjesentraler. Alle hovedrutene i Lillehammerregionen har hatt en god utvikling i antall passasjerer. Bybuss Lillehammer Passasjerstatistikken for bybuss Lillehammer viser for 2015, reiser, mot i Dette tilsvarer en økning på 2,5 % og hele nye reiser. Økningen har vært klart størst på linje 2 retning Høgskolen i Lillehammer, men flere linjer har gode tall. Bybusstilbudet ble gjennomgått på nytt i 2015 med endringer fra Gjennomgangen ble gjort i samarbeid med Unibuss AS og konsulent Odd Steinar Wiseth. Formålet var å se på muligheter for å få bedre utnyttelse av materiell og sjåfør uten at dette reduserte tilbudet mot kunden. De største endringene som ble gjort var: Linje 1 Jørstadmoen ekstraavganger på morgen ble kuttet ekstraavganger ettermiddag og kveld ble endret til 15 minutter over hel time. Nattbussen fikk også nye tider og ny trasé om Sigrid Undsets veg. Linje 2 Lillehammer skysstasjon Høgskolen i Lillehammer utvidet tilbud morgen og ettermiddag/kveld for å bedre kapasiteten for studentene. Tre morgenavganger fikk ny trasé om Sykehuset og Speiderhuset (Sigrid Undsets veg). Den største målgruppa for disse avgangene er studenter i de nye studentboligene (300 stk.) i Lysgårdsbakkene. Linje 3 mot Vingnes avgangstider ble endret til 10 og 40 min. over hel time. Gir et mer spredt tilbud til/fra Strandtorget. Linje 4 Storhove/HiL-Vårsetergrenda ny avgang mot Vårsetergrenda kl i korrespondanse med tog. Kveldstilbudet mellom Skysstasjonen og Høgskolen i Lillehammer er kuttet og erstattet av linje 1 Jørstadmoen. Tilbudet kjøres av samme buss uten korrespondanseutfordringer.

21 Opplandstrafikk Årsrapport Linje 5 Røyslimoen - alle avganger som kjøres om Vårsetergrenda fikk ny rutetid til 40 min. over hel time. Linje 6 Skihytta Øyresvika snuplass i Nordsetervegen ble flyttet fra Skihytta til Skurvabrua. Linje 7 Skysstasjonen Nybu fikk redusert tilbud på grunn av dårlig trafikk. Linje 8 Servicerute Hjulie og Hjulius endret avgangstid. Markedsføring av nytt bybusstilbud Det ble i forkant av endringene i bybusstilbudet laget diverse budskap, som ble markedsført på bussen, på Skysstasjonen og på Høgskolen i Lillehammer. Hovedbudskapet var «Enda enklere med bybuss». Skoleskyss Det er gjennomført skyssmøter med transportører og skolekontorer i alle kommuner. Dette er nyttige møter som avholdes i mars/april hvor skoleskyssen for påfølgende skoleår planlegges. Det var ellers ingen endringer av betydning i skoleåret 2015/2016. Regionruter I 2015 transporterte vi passasjerer på regionrutene, mot i Dette tilsvarer en økning på hele 6 %. For regionrutene har det kun vært små justeringer i rutetilbudet.

22 22 Linje 211 Segalstad bru og Svingvoll Her ble det gjort store endringer fra 2014 og svært lite i Spesielt endringer på rutetider fra august 2014 ser ut til å ha hatt god innvirkning på passasjertallet i Økningen i antall passasjerer har vært på hele 15,7 %, fra til passasjerer. Også inntekten på linja har økt med 18 %. Linje 242 Øyer/Hafjell og Tretten Rutetilbudet til Øyer ble ikke endret i Linja viser stadig god utvikling på antall passasjerer. Økningen i antall passasjerer har vært på 6,2 %, fra til passasjerer. Linje 260 Nordseter og linje 262 Sjusjøen Også i 2015 har det blitt lagt vekt på at rutene til Nordseter og Sjusjøen skal korrespondere best mulig med tog. Turister, lokale skiløpere og turgåere er hovedmålgrupper. Dette gjør at tilbudet utvides spesielt på vinter og noe på sommer, mens det vår og høst kun kjøres et minimumstilbud mest tilpasset skole. For linje 260 har økningen i antall passasjerer vært på 9,5 %, fra til passasjerer. For linje 262 har økningen vært på 1,3 %, fra til passasjerer. BUSSRUTE Ta bussen rett i bakken Kjøres fra til Ferskvann Foto: JH Studios 242 Lillehammer - Hafjell Reiselivsruter Daglig Lillehammer skysstasjon 09:15 10:15 11:15 13:15 Rutetilbud Høgskolen i Lillehammer og avtaler 09:22 med 10:22 reiselivet 11:22 13:22 ble videreført på samme nivå som tidligere med Hafjell alpinsenter 09:35 10:35 11:35 13:35 busser til Hafjell, Skeikampen og Hunderfossen Familiepark. Samarbeidet med Visit Sjusjøen 242 Hafjell ble forsterket - Lillehammer og det ble gjennomført flere fellesaktiviteter for å øke antallet passasjerer på linje 262 Sjusjøen DX D D Hafjell alpinsenter 14:18 16:18 16:35 16:40 18:18 20:18 22:18 Høgskolen i Lillehammer 14:30 16:30 16:48 16:52 18:30 20:30 22:30 Lillehammer skysstasjon 14:40 16:40 17:05 17:02 18:40 20:40 22:40 D = Daglig 67 = Lørdag og søndag DX67 = Mandag-fredag For komplett rutetabell se Skibusser til Hafjell alpinsenter Skibussen mellom Lillehammer og Hafjell er et viktig tilbud for lokalbefolkning og tilreisende. I samarbeid med reiselivet tilpasses rutetilbudet i perioden primo desember SCAN QR-KODEN OG PLANLEGG til medio april for skiløperen. Det kjøres da timesfrekvens på formiddag og ettermiddag. REISEN DIREKTE PÅ DIN MOBIL Det kjøres også en gjennomgående avgang mellom Gjøvik og Hafjell på helg. Tilbudet markedsføres i alle aktuelle kanaler som nettsider, nettaviser, Facebook etc. Skibuss til Skeikampen Skibuss til Skeikampen kjøres på helg, samt hverdager i jul, vinterferie og påske. I tillegg forlenges to avganger på hverdager som resten av året kjøres til og fra Svingvoll.

23 Opplandstrafikk Årsrapport På helg tilbys også et bestillingsrutetilbud. Hovedmålgruppen er turister som bor på Skei og ønsker seg en tur til Lillehammer på kveldstid. Tilbudet markedsføres i Skibusstabellen. Blålyng er med og finansierer tilbudet med et fast årlig beløp. Skibusstilbudet går nå inn i linje 211. Tidligere kjørtes avgangene til og fra Skeikampen som egen linje 265. Sommerbussen Sommerbussen til Hunderfossen kjøres mellom Lillehammer og Hunderfossen Familiepark, via Hafjell alpinsenter. Hovedmålgruppen er ansatte, men det er også avganger som er satt opp for gjester. Sommeren 2015 ble tilbudet opprettholdt med fire avganger, men første avgang ble tilpasset korrespondanse fra bybuss linje 4 og ble kjørt om Jorekstad. I 2015 var det passasjerer, en nedgang på 6 %. Hunderfossen Familiepark og Visit Lillehammer er med og finansierer tilbudet. Bestillingsruter I Lillehammerregionen ble det gjort svært lite endringer i tilbudet av bestillingsruter i 2015, utover nedleggelsen av bestillingsruta til Hovslia hvor det var svært lite trafikk. Følgende bestillingsruter kjøres i Lillehammer-regionen: Lillehammer Saksumdal Vingrom Øyer Gausdal Trafikken på bestillingsrutene varierer en del. Det er mest trafikk på rutene i Gausdal med til sammen reisende, en økning på 175 fra I Lillehammer var det en nedgang fra 2014 på 219, til sammen reisende. Infrastrukturtiltak På slutten av året kom Skurvabrua som ny holdeplass på bybusslinje 6 Skihytta og linje 260 Nordseter. For bybussen medførte dette at traséen ble utvidet med to stopp. Driftsutfordringer Det var noen utfordringer også i Lillehammer området i desember pga. varierende værforhold. Regn nede i Lillehammer og snø når en kom opp i høyden. Dette gjorde at avganger måtte innstilles og det ble en del forsinkelser i perioder. Det har også vært noen rutemessige forsinkelser i forbindelse med lysregulering og diverse arbeid langs E6 i perioder. Øyer-tunellen har også vært stengt flere ganger i korte perioder.

24 Hadeland Hadelandsregionen består av kommunene Jevnaker, Lunner og Gran, men berører også Hakadal i Akershus og Buskerud rundt Hønefoss by. Lokal- og regiontrafikken Statistikken viser en økning i antall reiser på Hadeland med 3,2 % flere reisende. I 2015 har det blitt kjørt med samme kapasitet til Hadeland videregående skole og det er ikke gjennomført større endringer. Grunnskolene har også hatt samme struktur, men elevtallet er nedadgående. Antall elever fra Oppland til Buskerud var 76 i skoleåret 2014/15 mens tallet for 2015/16 ligger på 95. Dette er nok en normalisering av antallet i forhold til økningen i fjor som var i favør av Hadeland videregående skole. I 2015 har det ikke vært nødvendig å gjøre store endringer på rutetrafikken. Skoleskyss Det er gjennomført skyssmøter med transportører og skolekontorer i alle kommuner. Dette er nyttige møter som avholdes i mars/april hvor skoleskyssen for påfølgende skoleår planlegges. Det var ellers ingen endringer av betydning i skoleåret 2015/2016. Billettsamarbeid med NSB Gjøvikbanen I januar lanserte vi periodebilletten Ungdom tog og buss som en del av billettsamarbeidet med NSB Gjøvikbanen AS. Billetten gir ungdom til og med 19 år mulighet til å benytte en gjennomgående periodebillett på Opplandstrafikk sine bussruter i Oppland og på NSB Gjøvikbanen sine togruter på strekningen Gjøvik Harestua. Periodebilletten kan kun kjøpes gjennom Opplandstrafikk sin Mobillett-app og gjelder i 30 dager fra første gangs bruk. Billetten har blitt godt mottatt av ungdommen og i løpet av 2015 er det solgt for ca kroner.

25 Opplandstrafikk Årsrapport Følgende markedsføringstiltak er gjennomført i løpet av året: Plakater på buss og tog Stand på Hadeland videregående Kampanje på facebook Omtale i media Ny rute 701 Toso Jevnaker/Hønefoss 1. juli var oppstart for linje 701 på strekningen Jevnaker (Toso) Hønefoss med timesfrekvens. På grunn av at dette er en fylkeskryssende linje er det inngått billettsamarbeid mellom Brakar og Opplandstrafikk, slik at de reisende kan bruke både Brakar sine billetter og Opplandstrafikk sitt Innlandskort. I forbindelse med oppstarten ble det markedsført med annonser i avis, plakater i bussene, dekor på baksiden av bussen og sendt ut en informasjonsfolder til alle husstander i Toso området. Siden oppstart av linje 701 har det vært en jevn vekst i antall passasjerer og totalt har det vært ca reiser. Randsfjordferja Oppland fylkeskommune har driftsansvar for ferja som trafikkerer Randsfjorden mellom Horn og Tangen. Målsetningen er å innlemme denne som en del av det totale kollektivtilbudet på Hadeland og det jobbes med å forbedre korrespondanser, spesielt i forhold til Landekspressen. Rutetider er søkbare på alle reiseplanleggere og det er utarbeidet egen rutetabell for ferja. Randsfjordferja hadde reiser i Driftsutfordringer Utbygging av Rv4 har skapt problemer for rutetrafikken på Hadeland i 2015 som i Det er forsinkelser og manglende korrespondanser som er de vanligste avvik.

26 Valdres Valdresregionen består av kommunene Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal. Det var en økning i antall reiser på 0,2 % fra 2014 til 2015, fra til Skoleskyss Skyssmøter er gjennomført med operatører og skolekontorene i de enkelte kommunene. Disse ble gjennomført på en god måte, med aktiv deltakelse fra alle involverte. Gjennom skoleåret er det ellers en tett dialog og godt samarbeid for å løse de ulike utfordringer og problemstillinger omkring skoleskyssen. Bestillings- og serviceruter I Nord-Aurdal har det blitt kjørt servicerute gjennom året på ulike dager med betjening av Fagernes og omegn. Mellom Leirin og Beitostølen har det blitt kjørt bestillingsrute til faste rutetider som passer med ankomst og avreise på fly. Bestillingsruta i Sør-Aurdal kommune kjøres i forbindelse med Valdresekspressen. Ordning med bestillingsrute har man også i Vang. Det er også bestillingstransport i forbindelse med skolebarntransporten i Sør-Aurdal og Etnedal. Kommune Rute Flybuss Fagernes Leirin Nord-Aurdal Heltidsbil Nord-Aurdal Flybuss Beitostølen Leirin Lenningen 26 Sør-Aurdal Hedalen Nes i Ådal, korr med VX Vang Servicerute Vang Totalt antall reiser Driftsutfordringer Gjennom året 2015 har det ikke vært noen driftsutfordringer i dette området.

27 Opplandstrafikk Årsrapport Nord-Gudbrandsdal Region Nord-Gudbrandsdal består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Regionruter Totalt var det en oppgang på 5,5 % i Nord-Gudbrandsdalen, fra reiser i 2014 til reiser i Fra 13. desember ble det foretatt rutekutt på flere bygdaruter/lokalruter i Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Dette som følge av svært lave passasjertall både i 2014 og Det ble likevel på slutten av året besluttet å etablere bestillingsrute mellom Otta og Heidal tre dager i uken i skoleperioden fra som erstatning for kutt i bussrutetilbudet. I forbindelse med endringer av togtidene på Dovrebanen fra 13. desember ble det ca. 1 time mellom nordgående og sørgående tog på Otta på ettermiddag og kveld. Konsekvensen av dette er at korrespondanser med tog på Otta ikke blir så gode som ønskelig. Det ble gjort en rutetilpasning på rute 501 fra Bismo til Otta på ettermiddag for å opprettholde korrespondanse til Oslo. Fjellruter Fjellrutene hadde totalt sett en oppgang fra 2014 til 2015 på 14,3 %, fra til passasjerer. For bestillingstransport til/fra Sota sæter i sommerperioden har det vært en nedgang fra 52 passasjerer i 2014 til 11 passasjerer i Størst oppgang var det på ruta fra Otta/Lom til Juvasshytta, med en økning på 46 % fra 893 passasjerer i 2014 til i Ruta fra Otta/Vågå til Gjendesheim hadde en økning på 38 % fra passasjerer i 2014 til i Høsten 2015 ble det innledet et nytt og godt samarbeid med reiselivet i Nord-Gudbrandsdal gjennom destinasjonsselskapet Nasjonalparkriket. Samarbeidet blir viktig for å få til et best mulig rutetilbud sommeren 2016 og ikke minst for å få en bedre markedsføring av tilbudet.

28 28 Skoleskyss Gjennomføringen av skoleskyssen gikk fint også i Av skolestrukturmessige endringer fra august så har det vært nedleggelse av Garmo skole, med innkjøring av disse elevene til skolene i Lom. Skyssmøter er gjennomført med operatører og skolekontorer i de fleste kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte, med aktiv deltakelse fra alle involverte. Gjennom skoleåret var det ellers en tett dialog og godt samarbeid med alle kommuner, for å løse de ulike utfordringer og problemstillinger som måtte være omkring skoleskyssen. Driftsutfordringer Gjennom året 2015 har det ikke vært noen driftsutfordringer i dette området. 3.7 Midt-Gudbrandsdal Region Midt-Gudbrandsdal består av kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. Passasjerutviklingen fra 2014 til 2015 viste en nedgang på 13,7 %. Sommerrute mellom Ringebu og Straumbu hadde en økning på 39 %, fra 405 reiser til 564 reiser. Skoleskyss Gjennomføringen av skoleskyssen gikk fint også i Det har ikke vært noen skolestrukturmessige endringer i regionen i Skyssmøter er gjennomført med operatører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte og med aktiv deltakelse fra alle involverte. Gjennom skoleåret var det ellers en tett dialog og godt samarbeid rundt ulike utfordringer og problemstillinger med skoleskyssen i regionen. Bestillingsrute I 2015 er ordningen med bestillingsrute i Sør-Fron kommune blitt videreført. Denne kjøres i korrespondanse med ruter til og fra Lillehammer.

29 Opplandstrafikk Årsrapport Driftsutfordringer Det har heller ikke vært noen store driftsutfordringer i dette området i Arbeide med tunnel gjennom Korpberget på Fv255 Skåbuvegen ble påbegynt senhøsten Dette har medført at rutebussene mellom Vinstra og Skåbu har måttet kjøre over Åsen. Arbeide i forbindelse med bygging av ny E6, og lysreguleringer som følge av dette på enkelte strekninger har også i noen grad medført rutemessige forsinkelser. 3.8 Langruter Landekspressen linje 153 Landekspressen har en negativ trend dette året. Nedgangen er 8 % for JVB og 9 % for Nettbuss sine turer. Denne nedgangen skyldes flere faktorer. En vesentlig faktor er vegarbeid som fører til forsinkelser og dermed færre reisende. Rute 142 Bismo Lillehammer Det har kun vært små rutemessige endringer i løpet av For avgang kl fra Bismo ble det gjort en justering for å sikre bedre korrespondanse med togavgang fra Lillehammer til Oslo. Det har vært en positiv utvikling gjennom året, og antall reisende viser en oppgang på 5,6 % fra i 2014 til i Rute 150 Hønefoss Gjøvik Lillehammer Det er ikke foretatt endringer i rutetilbudet dette året. Rute 150 har en nedgang på 3,3 %. Rute 151 Gjøvik Lillehammer Fra høsten 2015 ble det satt inn 3 ekstra avganger i hver retning på lørdag kveld, noe som ble godt mottatt av de reisende. På ekstraavgangene har Opplandstrafikk hatt ca reiser siden oppstart. Ruta har totalt sett hatt en positiv utvikling siden 2012, med en økning på 4,5 % i Rute 161 Fagernes Dokka Gjøvik Det er ikke foretatt rutemessige endringer på denne strekningen i Det har vært en positiv utvikling med en økning på 2,7 %. Figur 8. Fordeling og utvikling langruter

30 30 4. Skoleskyss Skoleskyssen utgjør for mange elever en vesentlig del av skoledagen, og for Opplandstrafikk er det en målsetting å tilrettelegge en skoleskyss som er trygg, sikker og trivelig! Skoleskyssen er hjemlet i Opplæringsloven. Opplandstrafikk og kommunene samarbeider godt om skoleskyssen. Det er en god balansegang for å få til et skyssopplegg som imøtekommer både skolenes hverdag og behov og Opplandstrafikk sitt ønske om en rasjonell, effektiv og økonomisk skoleskyss. Rollefordelingen i skoleskyssen er blitt klarere, kommunene bestiller og fylkeskommunen planlegger og tilrettelegger. 4.1 Forvaltningsrevisjon Innlandet Revisjon IKS har på oppdrag av kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjektet «Tildeling av skoleskyss». De anbefalinger som kom til uttrykk i rapporten er fulgt opp både internt i Opplandstrafikk og i samarbeid med kommunene. I hovedsak er rolle/ansvarsfordelingen mellom kommunene som bestiller av skoleskyss og Opplandstrafikk som planlegger/tilrettelegger av skoleskyssen blitt klarere. Dette gjelder også vedtakenes form og innhold i skoleskyssen. De innspill og merknader som kom til uttrykk i revisjonsrapporten er tatt til følge, og Håndbok for grunnskoleskyssen i Oppland er oppdatert. 4.2 Skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole Skoleskyssplanleggingen utføres i Skyssweb av ruteplanleggerne. Skyssansvarlige i kommunene registrerer detaljert grunnlag på elevene i systemet og det jobbes derfor kontinuerlig med opplæring og oppfølging for å sikre god og effektiv bruk av Skyssweb. Fra skoleåret 2015/2016 er MinSkyss innført for elever i den videregående skolen. Alle elever må søke om skoleskyss. Det er utviklet en nettportal, og hver søknad går direkte til skyssplanlegger. Bruken av skysskortene blir stadig bedre. Viktig at elevene bruker skysskortene da det er et godt grunnlag for planlegging og dimensjonering av vognmateriell i skoleskyssen. Skoleår 2013/ / /2016* Grunnskole elever ** Videregående elever *Antall pr **) Inkluderer også kommunale vedtak.

31 Opplandstrafikk Årsrapport Endringer i behovene Det har vært en liten reduksjon av elever i grunnskolen med skoleskyss fra foregående år. Vi er i dialog med kommunene om skolestruktur, og hvilke konsekvenser dette vil ha for skoleskyssen. Antall elever med skoleskyss i videregående skole hadde en liten oppgang. Også her vil eventuell flytting av linjer/utdanningstilbud med den konsekvens at det blir svært lang reisevei for elevene. Fylkeskommunen kan selv avgjøre om elevene skal få et tilrettelagt skysstilbud, eller full skyssgodtgjørelse. I all hovedsak tilrettelegges skyssen, primært i tilknytning til det eksisterende kollektivtilbudet. Man kan med god grunn kalle Oppland for et skoleskyssfylke. Grunnen til den høye andelen av skysselever er at det er få byer i fylket, spredd bosetting og en skolestruktur i kommunene/fylket som utløser skyss. En andel av elevene har skyss til to bopeler, delt bopel. Skyssopplegget kan i noen av disse tilfellene være ressurskrevende. Det må settes opp drosjer der det ikke er noe kollektivtilbud, eller at bruk av kollektivtilbudet medfører svært lang reisetid. Noen elever har også vanskeligheter med å bytte transportmiddel. Vi erfarer også en økning av søknader om skyss for elever med spesielle behov, spesialskyss. Dette kan være elever som ikke kan benytte det ordinære kollektivtilbudet, av psykiske eller fysiske årsaker. Antall klagesaker i skoleskyssen er noe økende. Klagene kommer fra foreldre som i hovedsak klager på skyssopplegget. Klager som går til Fylkesmannen for endelig avgjørelse er også noe økende. Vi har noen problemstillinger rundt skyss for flyktninger/asylsøkere. Det er i møte med Fylkesmannen i Oppland tatt opp spørsmålet om skyssrettigheter og økonomisk ansvarsfordeling.

32 Sikker skoleskyss og bruk av setebelte I Oppland har 100 % av bussene som benyttes til skoleskyss setebelter. Dette gjelder også bybussene på Lillehammer, klasse 1 busser. Fortsatt er det en del elever som ikke benytter beltene under transporten. Opplæring i bruk av belter er viktig. Opplandstrafikk har veiledere på bussene som følger opp både sjåfører og elevene i bruken av belter. Ved skolestart gikk det brev til alle foreldre om bruk av setebelte i bussen. Opplandstrafikk planlegger med at alle elever skal ha sitteplass. Sikker skoleskyss gjelder ikke bare bruk av setebelter. Det omhandler også sjåførens kjørestil og møte med elevene. Det er i 2015 ikke registrert noen uhell/ulykker i skoleskyssen med personskade, verken med buss eller drosje. Bruk av belter samt puter for de yngste som benytter drosje er viktig. Trygg Trafikk har i 2015 kjørt kurs for drosjenæringen i bruk av sikkerhetsutstyr/ barneseter. 4.5 Skoleskyss med drosje Elever som får skoleskyss med drosje er elever som bor i utkantstrøk uten bussforbindelse, har farlig skolevei og som har spesialskyss. Kommunene blir fakturert for de elevene som har kommunale vedtak. For 2015 utgjorde dette kr ,-. Total kostnad på drosje, turbiler og skysstilskudd i 2015 var kr , / / /15 Endring Elever grunnskole % Elever videregående skole % Totalt % Inntekt kommunale vedtak Kostnad % Tall i tusen kroner Opplandstrafikk formidler skoleskyss til drosjesentraler i 26 kommuner. Transporten i 9 av disse kommunene blir planlagt av Opplandstrafikk i Trapeze PASS. Resterende kommuner planlegger selv. Trapeze PASS er et planleggingsverktøy som planlegger elevene på drosje/minibuss med gitt kapasitet ut ifra hvor mange elever som skal til/fra det området de bor, samt at det planlegger vognløp ut over dagen. Dette er besparende da drosja blir utnyttet maksimalt på lengre ruter og det blir flere elever i bilen. Det har vært minimalt med driftsutfordringer i 2015, utover at kapasiteten i noen områder på gitte tidspunkt kan være for liten.

33 Opplandstrafikk Årsrapport Transporttjenesten for forflytningshemmede Transporttjenesten for forflytningshemmede, TT-ordningen, er et transporttilbud til personer som på grunn av forflytningshemming har store vanskeligheter med å benytte ordinære kollektive transportmidler. Transporttilbudet skal gjelde personer som er varig forflytningshemmet, og ordningen skal bidra til at de skal kunne leve et så aktivt liv som mulig. Gjeldende retningslinjer er fra Administrativt system for TT-ordningen Opplandstrafikk har et samarbeid med Rogaland Taxi om et administrativt system (TT-web) for TT-ordningen. Alle kommunene er knyttet til systemet, og fordeler midler til den enkelte TT-bruker og melder inn og ut TT-brukere. Kommunene får daglig en oppdatert oversikt over det totale forbruket til den enkelte TT-bruker, samt kommunens totale TT-forbruk. TT-brukerne får TT-kort hvor det er lagt inn et beløp. For hver TT-tur med drosje blir den registrert, og turkostnaden trekkes. 5.2 Erfaringer Det er fortsatt et underforbruk av TT-midler i Inntil 30 % av tildelt ramme kan overføres kommunene det påfølgende året. Med TT-weben, og økt oversikt i kommunene, er det grunn til å anta at forholdet mellom budsjett og forbruk blir jevnere. Antall TT-turer med drosje øker fra år til år. Dette kan være et resultat av at det er en klarere prioritering av TT-brukere, samt at tildelingen i større grad er behovsprøvd. Godkjente TT-brukere kan reise gratis på bussen i regi av Opplandstrafikk. I 2015 har det vært registrert TT-reiser på buss. Dette er et høyt antall i forhold til antall reiser med drosje Budsjett millioner kr 8,3 8,5 8,6 Forbruk millioner kr 7,9 6,6 7,9 Antall TT-brukere Antall TT-reiser Antall TT-reiser på buss

34 Ledsagerbevis Opplandstrafikk har fram til organisert ledsagerbevisordningen, dvs. bestemt godkjenningsperiode og produksjon av kort. Dette er nå overført kommunene, som er ansvarlig for å behandle søknader og tildele bevis. Håndtering av ledsagerbevis følges opp i takst og regelhåndboka. 6. Løyver Yrkestransportlova med forskrift er styrende for utstedelse og forvaltning av løyver. 6.1 Drosjeløyve Vi opplever at drosjeløyver som sies opp i distriktene er vanskelige å besette. I tillegg er det en diskusjon om behovet for å utlyse løyver som sies opp eller eventuelt utstedelse av reserveløyve. I byer og tettsteder er det flere søkere når løyver blir utlyst. Opplandstrafikk prioriterer å tildele nye løyver til nye løyvesøkere som tilfredsstiller kravene, fremfor søkere som har løyve fra før. Samarbeid med løyvehavere og drosjesentraler er godt. Drosjeløyver Hovedløyver Reserveløyver Antall løyvehavere

35 Opplandstrafikk Årsrapport Infrastruktur og tjenester Skysstasjonene er viktige knutepunkt for mange av våre bussreisende. Her foretas bussbytter, det gis informasjon om rutetider og billettpriser, og på noen tilbys også salg av Innlandskortet. Per har Opplandstrafikk avtale på følgende skysstasjoner om venterom, informasjon og salg: Lillehammer skysstasjon Otta Skysstasjon Gjøvik skysstasjon Dokka Skysstasjon Fagernes Skysstasjon I tillegg får du ruteinformasjon og venterom på Ringebu skysstasjon, og venterom på Brandbu skysstasjon. 7.1 Gjøvik skysstasjon Høsten 2015 kjøpte Opplandstrafikk tomt i kvartal 114. Tomta skal brukes til å bygge ny oppstillingsplass for buss og nye lokaler til sjåførene. Arbeidene med fjerning av masse og planering av området vil starte i Bygget og oppstillingsplassen er planlagt tatt i bruk i september Se for øvrig punkt 12.2 om KID Gjøvik skysstasjon. 7.2 Vågå Rutebilstasjon Søndag 13. desember ble Vågå Rutebilstasjon tatt i bruk. Prosjektet har pågått over flere år i regi av Vågå kommune. I prosjektering av rutebilstasjonen har blant annet KID-midler fra Samferdselsdepartementet blitt brukt. Rutebilstasjonen har kapasitet til 5 busser, samt drosjer, minibuss og to turbusser samtidig. Publikum vil kunne benytte parkering for bil, sykkel og spark i tillegg til lehus, informasjonsskjerm og tavle med rutetider. 7.3 Lena skysstasjon/lena sentrum Lena skysstasjon stod ferdig og ble tatt i bruk i I 2015 har de vært foretatt noen mindre utbedringer av skilt ol. I tillegg flyttet Østre Toten Taxi inn i bygget og har tatt det i bruk som drosjesentral for Lena og Østre Toten. 7.4 Otta skysstasjon Innledende arbeider med Otta skysstasjon begynte i Jernbaneverket, ROM eiendom, Sel kommune, Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune har deltatt. Arbeidene vil fortsette i 2016 og videre utover.