Årsrapport 2014 Enkelt for alle å reise kollektivt

Transkript

1 Årsrapport 2014 Enkelt for alle å reise kollektivt

2 2 Innhold Fakta om kollektivtrafikken Flere og mer fornøyde kunder Billettpriser Miljø bedre lokalt og globalt klima Rutetilbudet Gjøvik Lillehammer Hadeland Valdres Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Langruter En trygg, sikker og trivelig skoleskyss Transporttjenesten for forflytningshemmede Løyver Skysstasjoner i Oppland Avtaler om venterom, informasjon og salg Gjøvik skysstasjon Fagernes skysstasjon Mjøsbrua Vest Bussgods Informasjon og markedsføring Ny kommunikasjonsplan Så bra Markedsarbeid og kampanjer Kundehenvendelser og Ruteopplysningen Kundehenvendelser Vår nettside Kundetilfredshet undersøkelse Innlandskortet Beredskap Plan, opplæring og øvelse Operativt beredskapsarbeid Universell utforming KID Kollektivtransport i distriktene KID Pasientreiser Utvikling av nye løsninger for den reisende Internett på bussen Betalingsterminal på bussen (EMV) Billettmaskiner Nettbutikk Mobillett Sanntidsinformasjonssystem (RTI) Sømløse reiser Nasjonal reiseplanlegger Avtaler og konkurranser Tildeling av nye busskontrakter Kontrakter for transport med biler for 4 til 16 passasjerer Øvrige kontrakter Samarbeid Organisering og ansatte Årsregnskap

3 Opplandstrafikk Årsrapport Forord Opplandstrafikk har lagt bak seg et år med mange utfordringer, men i siste del av året falt mange av brikkene på plass og vi fikk en fin vekst i trafikken. Utfordringene startet i januar, hvor Unibuss som startet å kjøre for oss i Lillehammer-regionen, fikk problemer med leveranser av busser og måtte sette inn noen brukte busser. Det ble også værmessige utfordringer og busser snurret på glatta. Fra mars begynte trafikken å komme i gjenge, men det ble september før alle bussene var på plass i henhold til avtalt leveranse. Det ble også en utfordrende prosess å få på plass nye avtaler med drosjer og minibusser, 4 til 16 passasjerer, men gjennom forhandlingsrunder inngikk vi avtaler for alle kommuner i fylket. Utvikling i antall reiser var også utfordrende i de første 3 kvartaler av året, men i siste kvartal snudde kurven og vi fikk en trafikkøkning på buss med 1 %. Det blir veldig spennende å følge videre utvikling spesielt på bybusstrafikken på Gjøvik og Lillehammer, hvor vi de siste årene har økt tilbudet vesentlig. På bestillingstrafikk og TT-reiser hadde vi veldig fin utvikling med henholdsvis 11 og 9 % opp. Årets rapport dokumenterer også svært godt gode resultater for klima og miljø. Det er 13 % reduksjon i utslipp av CO2 og 30 % reduksjon i NOX og partikler, samt at de nye bussene satt i drift i Ottadalen og Lillehammer-regionen gir mindre støy. Kort sagt store framskritt. Skoleskyss er fortsatt det største oppdraget til Opplandstrafikk målt i volum. Revidert Håndbokskoleskyss for elever i videregående skole i Oppland ble vedtatt. Håndboka er tilpasset de endringer som er i Opplæringsloven, samt presiseringer/tolkninger som er gjort av sentrale myndigheter. Nå har vi oppdatert regelverk for skoleskyss i grunnskole og videregående skole, i tillegg til håndbok for ordinære kollektivreiser, dette er viktige kvalitetsdokumenter for godt samarbeid og god forutsigbarhet for våre passasjer enten det er skoleskysselever eller betalende passasjer. Vi tok også et ekstra tak for å øke bevisstheten hos foreldrene om bruk av belte i bussen. Før skolestart mottok alle foreldre med skysseelver i grunnskolen personlig brev om viktighet av bruk av belter og oppfordringer til å bruke de. Avslutningsvis vil jeg trekke fram vår gode markedskampanje «Så bra». Den ble lansert før sommerferien ved at alle sjåfører og ansatte fikk et kort med beskrivelse av kampanjen og en t-skjorte med påtrykt logo. Fra høsten brukte vi dette uttrykket aktivt blant annet i våre kampanjer for sikkerhetsbelte og refleks. Vi innførte også månedens «så bra»-kake som belønning for god innstas for kollektivtrafikken. Et meget populært tiltak. Årets rapport fra Opplandstrafikk vitner om et høyt aktivitetsnivå med stor innsats fra alle ansatte. Jeg vil takke alle for innsats og gode bidrag. Leder for Opplandstrafikk Eirik Strand

4 4 Fakta om kollektivtrafikken Antall reiser Område Endring fra Bybuss % Langruter % Region % Skole % Totalt Skole, drosje % Bestillingstrafikk % TT, drosje % Totalt % Ruteproduksjon i kilometer Kategori Endring fra Bybuss % Langruter % Region-/skole % Totalt buss % Skole, drosje % Bestillingstrafikk % TT, drosje % Totalt drosje % Bussene Bussparken som benyttes for Opplandstrafikk består av 316 busser, en økning fra 2013: 201 busser har alkolås 188 busser er universelt utformet 316 busser har setebelte (Alle) 175 busser har ryggekamera 140 busser har holdeplassoppropsanlegg 170 busser har integrerte barneseter eller pute 142 busser har overvåkningskamera 122 busser har feste for sykkelstativ Snittalder på bussparken er på 6,71 år. Den har en nedgang fra 6,83 år i 2013.

5 Opplandstrafikk Årsrapport Flere og mer fornøyde kunder Opplandstrafikk har fulgt opp tiltak for å øke antall kollektivreisende i Oppland; jf. FU-sak 92/13 og FT-sak 33/13. Målsetningen er vekst i kollektivtrafikken i forhold til folketalls- og reiseutvikling. Tiltakene er innenfor nye reiseprodukt, mobilett, bestillingsruter, kundebarometer, bedre takting i ruteplan, insitamentsavtaler, motivasjonskampanje, ansvar for knutepunkt og holdeplasser, samt dialog med kommunene. De fleste tiltakene er gjennomført og beskrevet senere i rapporten. Resultatene samlet sett kan i hovedsak leses i reise- og billettsalgsstatikken under 5+. Kundetilfredshetsmålinger senere i rapporten er også et parameter for hva Opplandstrafikk får til på viktige ruteområder, se kapitel prosjektet er et viktig tiltak i en bedre og mer målrettet dialog med arbeidstakerorganisasjonene og selskapene. Alle busselskaper har inngått prosjektavtale for 2014 og Det er arbeidet med tiltak for bedre kvalitet i skoleskyssen, billettering, betaling, ruteplanlegging og miljøregnskap. Alle selskapene inngikk bonusavtale. Det innebar oppfølging av beltebruk, bruk av billettsystemet og skysskort. Når rapporten skrives er vi i ferd med å betale ut ca kroner i bonuser som det er avtalt med selskapene at skal gå direkte til ansatte for fellestiltak. Det er gjennomført 4 prosjektmøter hvorav 2 var med alle prosjektdeltakerne. Reiser og inntekter måles hver måned. Målet var 3 % vekst i reiser og inntekter, men resultatet for 2014 ble 1 % vekst i reiser, mens inntektene økte minimalt. Flere rabatterte billetter og kortere reiser antas å være årsaken. Det er da flott å se at vi får god vekst linje 150/151 Hønefoss Gjøvik Lillehammer for tredje året på rad, bybussen på Gjøvik er i god framgang, og for de områdene vi startet med nye operatører, Lillehammer-regionen og Ottadalen, har vi også hatt fin samlet vekst. Landekspressen har også hatt et godt år. På minussiden ser vi at det er utfordringer å opprettholde reiseantallet og inntektene i de mer spredt bebygde områdene. Oppsummeringsmøte i 5+ prosjektet feires med kake.

6 6 Selskap Avtale Ordinære reiser Billettsalg Endring i % Endring i % Nettbuss Øst AS. Gjøvik by % % Ringruta % % Linje Gjøvik-Lillehammer % % Landekspressen NB % % Gjøvik-Toten % % Hadeland % % Øyer, Gausdal, Lillehammer % % Unibuss AS Lillehammer by % % Linje % % Linje % % Øyer, Gausdal, Lillehammer % % Jotunheimen og Valdres (Fara) % % Valdresruten Valdres (Mobitech) % % Bilselskap AS Valdresekspressen % % Øst-Vest Expressen % % Linje Fagernes Gjøvik % % Landekspressen JVB % % Land % % Trønderbilene Linje Bismo Lillehammer % % Ottadalen + Sel % % AS Torpa Bilruter Torpa % % Lesja Bilruter AS Lesja og Dovre % % Snertingdal Auto AS Snertingdal og Biri % % Ringebu Bilruter AS Midt-Gudbrandsdal % % Etnedal Bilruter AS Etnedal og Begnadalen % % Totalt % %

7 Opplandstrafikk Årsrapport Billettpriser En viktig del av vårt tilbud er priser på billetter. Prisutviklingen generelt bestemmes av Fylkestinget gjennom deres årlig budsjettvedtak. Normalt er vedtaket at prisene skal følge rammeområdets lønns- og prisutvikling, så også for De samlede inntektene ble redusert med 1,4 millioner kroner på grunn av nytt sonesystem. Administrativt valgt vi å holde minsteprisen på 35 kr, de øvrige prisene ble økt med 3 til 5 %. Tabell viser oversikt over priser og rabatter i 2013 og Opplandstrafikk har et billettsamarbeid med Hedmark Trafikk om Innlandskortet og salg av sømløse fylkeskryssende reiser samt ungdomskortet. Enkeltbillett voksen Periodebilett voksen Takstsoner Bybuss Makspris Rabatter Barn-/ungdomsbillett Barn 50 % 50 % 230 kr 240 kr Reisepenger/ verdikort 40 % 40 % Honnør 50 % 50 % 40 % 40 % Militær 50 % 50 % - - Student 25 % 25 % 40 % 40 % Bestillingsruter 0 5 km km km Over 25 km

8 8 2. Miljø bedre lokalt og globalt klima Opplandstrafikks miljøengasjement og satsing fortsetter å gi positive resultater både lokalt og globalt. I 2014 har det vært store reduksjoner i utslipp. Vi jobber for å få overgang fra bil til kollektivtrafikk, det gir et bedre miljø. Deretter er det vesentlig å arbeide for at kollektivtrafikken i seg selv er mest mulig miljøvennlig i utslipp og støy. Opplandstrafikk stiller derfor krav til drivstoff og standarder på motorer for å minimere lokal luftforurensning, klimautslipp, støy og energiforbruk. I tillegg stiller vi krav til selskapene om kjørestil og miljøvennlig drift. Bussmateriell og utslipp Motorstandard på bussene er viktig for utslipp fra vår rutedrift. Gjennom nye kontrakter har Opplandstrafikk med relativt stor hastighet fornyet bussflåten i Oppland. Ved utgangen av 2014 var det 22 % busser med Euro 6 motorer, som tilfredsstiller den siste europeiske standard for dieselmotorer, noe som er avgjørende for de meget gode resultatene i år. Partikkelutslipp PM10 kg NOX-utslipp kg CO2-utslippene ble redusert med 3,1 % ( tonn) fra 2012 til 2013, og med 12,8 % (8 779 tonn) fra 2013 til Det har vært en nedgang i NOx-utslipp på 0,8 % ( kg) fra 2012 til 2013, og en ytterligere nedgang på 29,3 % ( kg) fra 2013 til Nedgangen i partikkelutslipp (PM10) har vært på 1,6 % (1134 kg) fra 2012 til 2013 og på 28,8 % (807,5 kg) fra 2013 til Co2-utslipp tonn

9 Opplandstrafikk Årsrapport Dieselforbruk For å redusere utslipp av ikke gjenvinnbar energi, benyttes generelt diesel med 7 % biodieselinnblanding (B7). Opplandstrafikk satte i drift 69 nye busser med Euro 6 motor fra i Lillehammer-regionen og Ottadalen og av den totale bussflåten så bruker 107 busser biodiesel (B100) i sommerhalvåret. For 2014 var andelen biodiesel 21,5 %.

10 10 3. Rutetilbudet Kollektivtrafikken i Oppland har i 2014 vært gjennomført forskriftsmessig og kundevennlig. Skoleskyssen utgjør fortsatt den største delen av reisene. For 2014 har det vært en nedgang på antall reisende på 2 %. De få uhell og ulykker som har skjedd har blitt taklet på en god måte i henhold til beredskapsplanverket hos selskapene. Dette gir trygghet for de reisende. I 2014 var det oppstart av nytt anbud i Lillehammer regionen og Gudbrandsdalen. For Lillehammer by ble det opprettet en ny bybuss linje og en frekvens økning på 2 linjer. Linje 1 fikk ½ times avganger på morgen og ettermiddag/kveld, linje 4 fikk 15 min. frekvens mellom kl. 06:00-09:00 og 15:00-17:00 på hele strekningen, og på strekningen Lillehammer skysstasjon Storhove/HiL 06:15-16:00. Det ble foretatt noen tilpasninger på regionlinjer i de samme områdene. Dette utgjør en liten økning i ruteproduksjonen utover det som gjøres årlig for å optimalisere og tilpasse produksjonen etter de krav vi setter for rutetrafikken. Område Endring fra Bybuss Lillehammer % Bybuss Gjøvik % Langruter % Gjøvik % Valdres % Hadeland % Lillehammer % Nord-Gudbrandsdal % Midt-Gudbrandsdal %

11 Opplandstrafikk Årsrapport Viktige knutepunkter og holdeplasser Vi har i år valgt å ta med påstigningstall for våre 20 mest benytta holdeplasser og knutepunkt. Tallene viser en del store endringer, men for Gjøvik sin del skyldes det nok i hovedsak utbyggingsarbeidet på Gjøvik skysstasjon. Hadeland har økt betydelig på grunn av endret kjøremønster på Landekspressen og linje 703 Brandbu Harestua. Holdeplass Endring % Lillehammer skysstasjon % Gjøvik skysstasjon % Storhove HIL % Strandtorget % Fahlstrøms plass % Hunndalen % Lilletorget Brubakken % Raufoss stasjon % Søndre park Storgata % Sykehuset Sverdrupsgate % Dokka skysstasjon % Hadeland videregående skole % Lillehammer videregående skole avd Nord % Åretta skole Hamarvegen % Gjøvik rådhus % Karmel % Lundebekken nedre % Simon Darres veg % Fagernes skysstasjon % Brandbu skysstasjon % Totalt %

12 Gjøvik Gjøvikregionen består av Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land kommune. Kollektivtilbudet består av bybuss, regionruter, langruter og serviceruter. Det er 5 selskap som utfører transporten i dette området: Nettbuss, Snertingdal Auto, Etnedal Bilruter, Jotunheimen og Valdresruten bilselskap og Torpa Bilruter. Bybuss Gjøvik Passasjerutviklingen for bybuss fra 2013 til 2014 var positiv med 2 % økning, noe som tilsvarer ca reiser. Dette er svært gledelig og den nye skysstasjonen har nok vært en viktig faktor for denne utviklingen. Regionruter Antall passasjerreiser fra 2013 til 2014 hadde en negativ utvikling på region- og lokalruter i Gjøvik, Land og Toten.

13 Opplandstrafikk Årsrapport Skoleskyss Det er gjennomført skyssmøter med transportører og skolekontorer i alle kommuner. Dette er et nyttig møte som avholdes i mars/april hvor skoleskyssen for påfølgende skoleår planlegges. For skoleåret 2014/2015 innførte ungdomsskolene i Østre Toten, Vestre Toten og Bjørnsveen ungdomsskole på Gjøvik en langdag i uka. Dette førte til at en del skoleruter måtte tilpasses nye rutetider og legges om. Ringruta Ringrute 1 og ringrute 2 har kjøretrase gjennom tre kommuner: Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. De kjører timesavganger i hver sin retning med utgangspunkt fra Gjøvik. Ringruta har mange reisende og en del skoleelever benytter seg også av dette tilbudet til og fra skolen. Det har vært en negativ passasjerutvikling de siste årene, målet er at denne trenden skal snu i Ringruta har hatt passasjerreiser i 2014, noe som er en nedgang på 3,7 % fra Bestillingsruter/serviceruter Gjøvikregionen har et bestillings- og servicerutetilbud i enkelte områder som betjenes med drosjer: Bestillingsrute Biri Øverbygd på fredager ved skolefri Bestillingsrute lørdag Dokka-Vest Torpa Bestillingsrute Hasvoldseter-Hov, korrespondanse fra linje 161 Gjøvik-Fagernes Bestillingsrute lørdag Dokka-Gjøvik, korrespondanse fra Øst-Vest Xpressen Serviceruter i Søndre Land: Vestsida, Landåsbygda, Trevatn og Enger Rutene i Søndre Land er et servicetilbud spesielt rettet mot eldre, og brukere med ekstra behov som skal på voksenopplæring og jobb på Sølve. De kjøres med minibusser og har faste sjåfører. Brukerne betaler enkeltbillett men det finnes også månedskorttilbud som enkelte benytter seg av. Rutene har jevn og stabil trafikk. Service- og bestillingsrutene i Søndre Land hadde passasjerreiser i Driftsutfordringer På Gjøvik foregikk det gravearbeider i 2014 i forbindelse med bygging av ny miljøgate. Dette medførte omlegging av kjøremønster for bussene i sentrum. Miljøgata og skysstasjonen ble offisielt åpnet 6. september. Busstrafikken var tilbake i normal drift en god stund før åpningen. På Lena hadde vi også noen utfordringer. Bygging av ny rundkjøring i Lenagata førte til at bussene en lang periode ikke betjente holdeplassene i Lena sentrum.

14 Lillehammer Lillehammer-regionen inkluderer Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune. Her består kollektivtilbudet av bybuss, regionruter, sesongruter, som skibusser og sommerbuss og serviceog bestillingsruter. Fra 1. januar 2014 overtok Unibuss rutekjøringen i dette området. Regionruter Antallet passasjerer hadde en økning på 5,2 % fra 2013 til Dette omfatter lokal- og regionruter Lillehammer 2014 har for Lillehammer-regionen vært et år med lite ruteendringer. Det ble justert rutetider på linje 211 fra høsten, og linje 242 fra sommeren. Linje 211 Segalstad bru og Svingvoll Fra ble rutetilbudet til Gausdal strammet opp med mer stive rutetider og flere avganger til og fra Svingvoll. Gausdal Arena var nyoppusset og stod fram som det sentrale knutepunktet ved Segalstad bru. Allerede høsten 2014 ble tilbudet endret og fast rutetid fra Lillehammer endret fra 45 minutter over hel time til 15 minutter over hel time. Begrunnelsen var å få bedre korrespondanser med resten av rutenettet. Antallet reisende på linje 211 hadde i 2014 en økning på 10 %. Linje 242 Øyer/Hafjell og Tretten Det ble kun gjort små justeringer i tilbudet til Hafjell og Tretten i det nye anbudet. Det viktigste var å få et bedre kveldstilbud til Tretten, og to avganger ble forlenget. Ellers ble nattbusstilbudet endret i august 2014, hvor avgang ble flyttet til for å spre avgangene noe mer. Nå går de og Siste avgang har alltid hatt god trafikk. Passasjerstatistikken for 242 viser for 2014, passasjerer. Dette tilsvarer en økning på 9 % fra Det ble i forbindelse med World Cup i terrengsykling i august satt opp ekstra avganger mellom Lillehammer og Hafjell på lørdag og søndag. Et godt tiltak, som arrangør var med og finansierte, men som trenger bedre markedsføring. Linje 260 Nordseter og linje 262 Sjusjøen Også i 2014 har det blitt lagt vekt på at rutene til Nordseter og Sjusjøen skal korrespondere best mulig med tog. Turister og lokale skiløpere er hovedmålgrupper. Dette gjør at tilbudet utvides spesielt på vinter og noe på sommer, mens det vår og høst kun kjøres et minimumstilbud, mest tilpasset skole.

15 Opplandstrafikk Årsrapport Bybuss Lillehammer Passasjerstatistikken for bybuss Lillehammer viser for 2014, passasjerer. Dette tilsvarer en økning på 1,8 % fra Bybusstilbudet var på mange områder nytt fra når Unibuss startet opp som ny transportør. Tilbudet ble utvidet med rutekilometer. De største endringene som ble gjort var: Linje 1 Jørstadmoen utvidet frekvens på ettermiddag 2 avganger pr time for å forenkle tilgang til aktiviteter på Jorekstad Linje 2 Storhove/HiL Søre ål utvidet lørdagstilbud Linje 4 Storhove/HiL-Vårsetergrenda økt frekvens spesielt til Storhove/HiL, hvert kvarter fra kl Linje 5 Røyslimoen fikk nye direkteavganger morgen og ettermiddag Linje 6 Skihytta Øyresvika ny satsing med bybuss til Skihytta, timesfrekvens. Hovedmålgruppe var arbeidsreisende, skoleelever og skiløpere til Birkebeineren Skistadion Reiselivsruter Opplandstrafikk har helt siden 2001 hatt avtaler med reiselivet i Lillehammer-regionen om rutetilbud til Hafjell på vinter, Skeikampen vinter og sommer, og Hunderfossen familiepark på sommer. Skibusser til Hafjell alpinsenter Skibussen mellom Lillehammer og Hafjell er et viktig tilbud for lokalbefolkning og tilreisende. I samarbeid med reiselivet tilpasses rutetilbudet i perioden primo desember til og med 2. påskedag for skiløperen. Det kjøres da timesfrekvens på formiddag og ettermiddag. Det kjøres også en gjennomgående avgang mellom Gjøvik og Hafjell på helg. Tilbudet markedsføres i alle aktuelle kanaler, som nettsider, nettaviser, facebook etc. For 2014 var det reisende. Skibuss til Skeikampen Skibuss til Skeikampen kjøres på helg, samt hverdager i jul, vinterferie og påske. I tillegg forlenges to avganger på hverdager, som resten av året kjøres til og fra Svingvoll.

16 16 I tillegg er det laget et bestillingsbusstilbud torsdag, fredag og søndag. Bestillingsbussen har hovedmålgruppe turister som bor på Skei og ønsker seg en tur til Lillehammer på kveldstid. Tilbudet markedsføres i Skibusstabellen. Skibusstilbudet for 2014/2015 ble utvidet spesielt på hverdager. Spesielt på ukedager hvor det nå er tilbud hele skibussperioden. På lørdag er det 3 avganger hver veg, på søndag 2. Blålyng er med og finansierer tilbudet med et fast årlig beløp. Sommerbussen Sommerbussen til Hunderfossen kjøres mellom Lillehammer og Hunderfossen Familiepark, via Hafjell alpinsenter. Hovedmålgrupper er ansatte, men det er også avganger som er satt opp for gjester. Sommeren 2014 ble tilbudet opprettholdt med fire avganger. I 2014 var det 6184 passasjerer mot 6276 passasjerer i 2013, og den fraktet kun 58 sykler. Hunderfossen Familiepark og Visit Lillehammer er med og finansierer tilbudet. I 2014 ble Sommerbussen kjørt i perioden 24. mai t.o.m. 7. september. I skoleferien kjørte bussen daglig, ellers kun på helg. Siste avgang fra Hunderfossen varierte i forhold til åpningstid i parken. Bestillingsruter I Lillehammerregionen er de fleste bestillingsruter opprettholdt i Den største endringen ble gjort på bestillingsrute Nordsetervegen, som ble noe redusert når bybuss linje 6 til Skihytta ble startet. Det ble opprettholdt et tilbud tidlig morgen og kveld, samt enkelte avganger på dagtid for de eldre, eller de uten bil. Følgende bestillingsruter eksisterer i Lillehammer: Lillehammer (Nordsetervegen, Mosodden/Busmoen, Sorgendal/Berget, Suttestad og Balbergskaret) Hovslia Saksumdal Vingrom Øyer (Musdal, Nord- og Sør-Tretten, Nordbygda/Midtbygda, Vestsida, Sørbygda og Nordmedlia) Gausdal (Øverbygda Follebu, Øverbygda Østre, Baksida Østre, Baksida Follebu, Vestre Gausdal, Lillehammer-Segalstad bru) Trafikken på bestillingsrutene varierer veldig. Det er mest trafikk på rutene i Gausdal, med 3220 reiser, og rutene i Lillehammer, 3084 reiser. Infrastrukturtiltak I 2014 ble ny holdeplass i Tretten sentrum, Tjønnlykkja tatt i bruk. Her er det satt opp et 2 leskur. Holdeplassen er et viktig knutepunkt blant annet for videregående elever til og fra Gausdal Arena. Driftsutfordringer Det var noen utfordringer i Lillehammer området i januar og februar pga. varierende værforhold. Regn nede i Lillehammer og snø når en kom oppover i høyden. Dette gjorde at det ble en del forsinkelser i perioder. I Sør-Gudbrandsdalen har det også vært anleggsarbeid og diverse utbedringer på noen strekninger som har medført rutemessige endringer for skoleskyssen og også medført ekstra innleie av drosje. Det har også vært noen rutemessige forsinkelser i forbindelse med lysregulering og diverse arbeid langs E6 i perioder.

17 Opplandstrafikk Årsrapport Hadeland Hadelandsregionen består av Jevnaker, Lunner og Gran kommune men berører også Akershus nord med Hakadal og Buskerud rundt Hønefoss by. Lokal og regiontrafikken Statistikken viser en økning i antall reiser på Hadeland mens billettsalget er omtrent uendret eller svakt ned. Dette kan tyde på at flere reiser men med redusert billettpris. I 2014 har det blitt kjørt med samme kapasitet til Hadeland videregående skole men vi har dette året fjernet restriksjoner for skoleelever på alle lokale linjer. I tillegg førte endringer på enkelte grunnskoler til at rutetilbudet for elever på Hadeland videregående skole ble bedret på ettermiddagen. Det var ca. 20 % flere elever fra Jevnakerområdet til skolen dette året. Det har også blitt gjort tilpassinger grunnet flere endringer i skolenes timetallsutvidelse på ungdomstrinnet som har påvirket skoleskyssen. Dette året kom timetallsutvidelse for fullt i alle kommuner i regionen. Svært mange av de lokale ruter måtte endres som følge av dette. For ordinært reisende ser det ut til at antallet nærmer seg tilbake til 2012 nivå med økning på en del ruter. Randsfjordferga Oppland fylkeskommune fikk i 2010 ansvar for ferga som trafikkerer Randsfjorden mellom Horn og Tangen. Målsetningen er å innlemme denne som en del av det totale rutetilbudet på Hadeland. Arbeidet med bedret korrespondanse med bussrutene fortsetter og det jobbes med tider og synkronisering på helligdager. Rutetider er søkbare på eksterne reiseplanleggere. Randsfjordferga tok i bruk Opplandstrafikk sitt billettsystem i 2014 og hadde passasjerer. Driftsutfordringer Det ble startet anleggsarbeid med RV4 dette året som har påvirket kollektivtrafikken på veg. Rivning av Haugsbrua på Jaren og tilhørende omkjøring skaper forsinkelser på sentrale linjer. I Gran sør har det også vært arbeid men dette har i mindre grad påvirket trafikken. På Lygna og sørover har det også vært arbeid som i mange tilfeller har ført til store forsinkelser. Som følge av dette mister en del sine korrespondanser og dette er en utfordring for mange.

18 Valdres Valdres-regionen består av Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal kommune. Det ble registrert ordinære reiser i disse kommunene i Passasjerantallet gikk ned med 10 % fra 2013 til Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte, med aktiv deltakelse fra alle involverte. Gjennom skoleåret er det ellers en tett dialog og godt samarbeid for å løse de ulike utfordringer og problemstillinger omkring skoleskyssen. I Vang har det vært endringer i skolestrukturen i Vang barne- og ungdomsskole er under ombygging og i den forbindelse har noen skoletrinn reist til Høre skole og andre til Øye skole (denne er nedlagt, men ble åpnet igjen dette skoleåret). Servicebuss/bestillingsbuss Følgende bestillingsruter har hatt passasjerer i 2014: Kommune Rute Nord-Aurdal Flybuss Fagernes Leirin Heltidsbil Nord-Aurdal Flybuss Beitostølen Leirin Sør-Aurdal Hedalen Nes i Ådal, korr med VX Vang Servicerute Vang I Nord-Aurdal har det blitt kjørt servicerute gjennom året på ulike dager med betjening av Fagernes og omegn. Flydrosje til fra Fagernes og Beitostølen til Leirin har også blitt kjørt som bestillingsrute i Flydrosje fra Beitostølen ble startet opp forrige år og videreføres for Bestillingsruta i Sør-Aurdal kommune kjøres i forbindelse med Valdresekspressen. Ordning med bestillingsrute har man også i Vang. Det er også bestillingstransport i forbindelse med skolebarntransporten i Sør-Aurdal og Etnedal. Driftsutfordringer I Valdres var det spesielt utfordringer for både transportører, kommune og elever i forbindelse med ombygging av Vang Barne- og Ungdomsskole. Samarbeidet og tilpasningene har fungert svært godt og alle parter har vært innforstått med og vist stor fleksibilitet. Kristoffer Kvame ble tildelt Kollektivtrafikkprisen for Her gratuleres han av fylkesordfører Gro Lundby.

19 Opplandstrafikk Årsrapport Nord-Gudbrandsdal Region Nord-Gudbrandsdal består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. I 2013 ble det gjennomført anbudskonkurranse på rutekjøringen i Skjåk, Lom, Vågå og Sel, og Gauldal Østerdal Buss nå Trønderbilene overtok denne kjøringen fra Dette medførte også at det ble satt inn helt nytt bussmateriell i dette området. Regionruter Trafikktallene viste en oppgang på 12,4 % i Ottadalen/Heidal fra reiser til reiser, mens det var en nedgang på 14,9 % i Lesja og Dovre fra reiser til reiser. Totalt var det en oppgang på 0,6 % i Nord-Gudbrandsdalen, fra reiser i 2013 til reiser i Fjellruter Fjellrutene hadde totalt sett en oppgang fra 2013 til 2014 på i underkant av 1,7 %, fra 7514 passasjerer i 2013, til 7644 passasjerer i I tillegg 52 passasjerer i bestillingstransport til/ fra Sota sæter i sommerperioden. Størst oppgang var det på sommerruta fra Otta, Lom og til Juvasshytta og Spiterstulen på 18,9 %. Sommerruta Otta Lom Sognefjellet hadde en nedgang på 7,9 %. Ruta mellom Otta og Høvringen hadde en oppgang på 7,6 %, mens ruta mellom Otta og Mysusæter hadde 2,1 % økning. Ruta mellom Vågå og Gjendesheim hadde en nedgang på 12,2 %. Dette var nedslående etter en fin sommer med et flott turvær. Vi må se nærmere på ruteopplegget for kommende sommerruter. Skoleskyss Gjennomføringen av skoleskyssen gikk fint også i Det har ikke vært noen skolestrukturmessige endringer i regionen i Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte, med aktiv deltakelse fra alle involverte. Gjennom skoleåret har det ellers vært en tett dialog og godt samarbeid for å løse de ulike utfordringer og problemstillinger omkring skoleskyssen. Driftsutfordringer Gjennom året 2014 har det ikke vært noen driftsutfordringer i dette området.

20 Midt-Gudbrandsdal Region Midt-Gudbrandsdal består av Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommune. Passasjerutviklingen fra 2013 til 2014 viste en oppgang på 13,1 %. Sommerruta Vinstra Fefor - Gålå hadde en nedgang på 41,9 %, fra 906 reiser til 1286 reiser. Sommerrute mellom Ringebu og Straumbu hadde en nedgang på 8 %, fra 440 reiser til 405 reiser. Skoleskyss Gjennomføringen av skoleskyssen gikk fint også i Det har ikke vært noen skolestrukturmessige endringer i regionen i 2014, men en del timeplanendringer som har medført ruteendring pga. endring av timetall i ungdomsskolen. Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte og med aktiv deltakelse fra kommune og transportør. Dette medførte at flere elever fikk busstransport. Gjennom skoleåret har det vært en tett dialog og godt samarbeid rundt ulike utfordringer og problemstillinger med skoleskyssen i regionen. Servicebuss/bestillingsbuss I 2014 er ordningen med bestillingsbuss i Sør-Fron kommune blitt videreført. Denne kjøres i korrespondanse med ruter til og fra Lillehammer. Driftsutfordringer Det har heller ikke vært noen store driftsutfordringer i dette området i 2014, bortsett fra at det har vært noen kortvarige vegstengninger på enkelte strekninger i forbindelse med utbedringer bl.a. etter flommen i Dette medførte noen rutemessige endringer for skoleskyssen. Arbeide i forbindelse med bygging av ny E6, og lysreguleringer som følge av dette på enkelte strekninger har også i noen grad medført rutemessige forsinkelser.

21 Opplandstrafikk Årsrapport Langruter Landekspressen linje 153 Landekspressen øker antall reiser dette året og det er positivt. Økningen er 11 % for JVB og på 3 % for Nettbuss sine turer. Det er gjort justeringer på rutetider som kan ha bidratt til økningen. Rute 142 Bismo Lillehammer Den største endringen i 2014 var at avgang fra Bismo 0530 til Oslo ble kuttet på Lillehammer. Dette på grunn av få passasjerer på strekningen Lillehammer Oslo, og liten utsikt til trafikkvekst på denne strekningen i konkurransen med tog. Rute 150 Hønefoss Gjøvik Lillehammer Avgangen som ble innført i 2013 for et bedre tilbud til pasienter fra Hadeland, ble fjernet i 2014 grunnet lav oppslutning. 150 ruta har omtrent samme antall ordinære reisende i Rute 151 Gjøvik Lillehammer Rute 151 Gjøvik- Lillehammer har i 2014 en økning på 3,7 %. Dette er svært positivt, siden dette er en rute som i flere år har hatt nedgang i antall passasjerreiser. Trenden ble snudd i 2012 og den positive trenden har fortsatt i 2013 og juni 2014 ble den nye terminalen på vestsida av Mjøsa offisielt åpnet. Terminalen har av- og påstigning for buss, servicebygg med toaletter, oppvarmet venterom, parkeringsplass for biler og stativer for sykkel. Terminalen er et viktig knutepunkt for reiser retning Gjøvik, Lillehammer og Hedmark. Rute 161 Fagernes Dokka Gjøvik Det er ikke gjort noen endringer i rutetilbudet på denne strekningen. Ruta har hatt en negativ utvikling i 2014 med en nedgang i passasjerreiser på 6 %.

22 22

23 Opplandstrafikk Årsrapport En trygg, sikker og trivelig skoleskyss Skoleskyssen utgjør for mange elever en vesentlig del av skoledagen, og for Opplandstrafikk er det en målsetting å tilrettelegge en skoleskyss som er trygg, sikker og trivelig! Skoleskyssen er hjemlet i Opplæringsloven. Håndbok for skoleskyss for elever i videregående skole Fylkesutvalget vedtok i sak 85/14 håndbok- skoleskyss for elever i videregående skole i Oppland. Håndboka er tilpasset de endringer som er i Opplæringsloven, samt presiseringer/ tolkninger som er gjort av sentrale myndigheter. Håndboken gir informasjon om regler og rutiner for skoleskyssen, og er ment som et oppslagsverk. Det er for skoleåret 2014/2015 gjennomført et prøveprosjekt «Min skyss»- ved Gausdal videregående skole. Alle elever må søke om skoleskyss. Det er utviklet en nettportal, og hver søknad går direkte til skyssplanlegger. Erfaringene var gode, noen justeringer ble gjort, og det tas sikte på at alle elever i videregående må søke om skyss fra kommende skoleår. Skoleår 2012/ / /2015* Grunnskole elever Videregående elever *Antall pr Endringer i behovene Det har vært en liten reduksjon av elever i grunnskolen med skoleskyss fra foregående år. Vi er i dialog med kommunene om skolestruktur, og hvilke konsekvenser dette vil ha for skoleskyssen. Antall elever med skoleskyss i videregående skole hadde en liten nedgang. I tillegg vil eventuell flytting av linjer/utdanningstilbud kunne medføre at det blir lengre reisevei for elevene. Fylkeskommunen kan selv avgjøre om elevene skal få et tilrettelagt skysstilbud, eller full skyssgodtgjørelse. I all hovedsak tilrettelegges skyssen, primært i tilknytning til det eksisterende kollektivtilbudet.

24 24 Man kan med god grunn kalle Oppland for et skoleskyssfylke. Grunnen til den høye andelen av skysselever er at det er få byer i fylket, spredd bosetting og en skolestruktur i kommunene/ fylket som utløser skyss. En andel av elevene har skyss til to bopeler, delt bopel. Skyssopplegget kan i noen av disse tilfellene være ressurskrevende. Det må settes opp drosjer der det ikke er noe kollektivtilbud, eller der bruk av kollektivtilbudet medfører svært lang reisetid. Noen elever har også vanskeligheter med å bytte transportmiddel. Vi erfarer også en økning av søknader om skyss for elever med spesielle behov. Dette kan være elever som ikke kan benytte det ordinære kollektivtilbudet, av psykiske eller fysiske årsaker. Antall klagesaker i skoleskyssen er lavt. Klagene kommer fra foreldre som i hovedsak klager på skyssopplegget og trafikkfarlig vei. Klager som går til Fylkesmannen til endelig avgjørelse er også lavt. Grunnen til dette er at man i dialog med kommunen og foresatte finner løsninger. Samarbeid i skoleskyssen Fylkeskommunen og kommunene samarbeider godt om skoleskyssen. Det er en god balansegang for å få til et skyssopplegg som imøtekommer både skolenes hverdag og behov opp i mot Opplandstrafikk sitt ønske om en rasjonell, effektiv og økonomisk skoleskyss. Rollefordelingen i skoleskyssen er blitt klarere, kommunene bestiller og fylkeskommunen planlegger og tilrettelegger. Sikker skoleskyss Bruk av setebelter I Oppland har 100 % av bussene som benyttes i skoleskyssen setebelter. Dette gjelder også bybussene på Lillehammer, klasse 1 busser. Fortsatt er det en del elever som ikke benytter beltene under transporten. Opplæring i bruk av belter er viktig. Opplandstrafikk har veiledere på bussene som følger opp både sjåfører og elevene i bruken av belter. Ved skolestart gikk det brev til alle foreldre om bruk av setebelte i bussen. Opplandstrafikk planlegger med at alle elever skal ha sitteplass. Sikker skoleskyss gjelder ikke bare bruk av setebelter. Det omhandler også sjåførens kjørestil og møte med elevene. Det er i 2014 ikke registrert noen uhell/ulykker i skoleskyssen, verken med buss eller drosje. Bruken av skysskortene blir stadig bedre. Det er viktig at elevene bruker skysskortene da det er et godt grunnlag for planlegging og dimensjonering av vognmateriell i skoleskyssen.

25 Opplandstrafikk Årsrapport Skyssweb Det ser ut som om flere og flere kommuner velger å legge Skyssweb ut på skolene. Vi jobber fortsatt med tilpasninger i systemet, og det har gjennom året kommet flere nye versjoner. For ruteplanleggerne er Skyssweb en god hjelp, og de får inn detaljert grunnlag på elevene. Skoleskyss med drosje Elever som får skoleskyss med drosje er elever som bor i utkantstrøk uten bussforbindelse, har farlig skolevei eller spesielle behov. Total kostnad på drosje, turbiler og skysstilskudd i 2014 var kr / / /14 Endring i % fra Elever grunnskole Elever videregående skole Totalt Kostnad 53,0 mill kr (2012) 54,9 mill kr (2013) 58,9 mill kr (2014) Opplandstrafikk formidler skoleskyss til drosjesentraler i 26 kommuner. Transporten i ni av disse kommunene blir planlagt av Opplandstrafikk i vårt eget planleggingssystem (Trapeze PASS). Resterende kommuner planlegger selv. Driftsutfordringer Driftsutfordringene på drosje har vært minimalt. Det er en utfordring at kapasiteten i noen områder på gitte tidspunkt kan være for liten. 7

26 26 5. Transporttjenesten for forflytningshemmede Transporttjenesten for forflytningshemmede (TT-ordningen), er et transporttilbud til personer, som på grunn av forflytningshemming har store vanskeligheter med å benytte ordinære kollektive transportmidler. Transporttilbudet skal gjelde personer som er varig forflytningshemmet, og ordningen skal bidra til at de skal kunne leve et så aktivt liv som mulig. Gjeldende retningslinjer er fra Nytt administrativ system for TT-ordningen I 2014 er det innført et nytt administrativt system for TT-ordningen. Det er inngått et samarbeid med Rogaland Taxi om en TT-web, et online system. Alle kommunene er knyttet til systemet. Kommunene fordeler midler til den enkelte TT-bruker, og melder inn og ut TT-brukere. Kommunene får daglig oppdatert en oversikt over det totale forbruket til den enkelte TT-bruker, samt kommunens totale TT-forbruk. TT-brukerne får TT-kort hvor det er lagt inn et beløp. For hver TT-tur med drosje blir den registrert, og turkostnaden trekkes. Evaluering Ordningen med TT-web ble evaluert i 2014, og tilbakemeldingene fra kommunene er meget positive. Det gir god oversikt og styring. Kommunene er også godt fornøyd med samarbeid med Rogaland Taxi. Vårt samarbeid med kommunene og brukerorganisasjoner fungerer godt. Kommunene er 1. linje tjenesten og de gjør en meget god jobb i forhold til TT-brukere. Det er fortsatt et underforbruk av TT-midler i Inntil 30% av tildelt ramme kan overføres kommunene det påfølgende året. Med TT-weben, og økt oversikt i kommunene, er det grunn til å anta at forholdet mellom budsjett og forbruk blir jevnere. Godkjente TT-brukere kan reise gratis på bussen i regi av Opplandstrafikk. I 2014 har det vært registrert TT-reiser på buss. Dette er et høyt antall sett opp mot antall reiser med drosje. År Budsjett millioner kr 8 8,3 8,5 Forbruk millioner kr 7,7 7,9 6,6 Antall TT-brukere Antall TT-reiser Antall TT-reiser på buss

27 Opplandstrafikk Årsrapport Løyver Yrkestransportlova med forskrift er styrende for utstedelse og forvaltning av løyver. Drosjeløyve Vi opplever at drosjeløyver som sies opp i distriktene er vanskelige å besette. I tillegg er det en diskusjon om behovet for å utlyse løyver som sies opp eller eventuelt utstedelse av reserveløyve. I byer og tettsteder er det flere søkere når løyver blir utlyst. Oppland fylkeskommune prioriterer å tildele nye løyver til nye løyvesøkere som tilfredsstiller kravene, fremfor søkere som har løyve fra før. Samarbeid med løyvehavere og sentraler er godt. Drosjeløyver Hovedløyver Reserveløyver Antall løyvehavere Kilde: Transportløyveweb pr Godstransport- og turvognløyver I 2014 er det utstedt 250 nye godstransportløyver, og 52 løyver er oppsagte. Det er utstedt 11 turvognløyver, mens 7 stk. er oppsagte. Dette er siste året som løyvemyndighet for gods- og turvognløyver. Statens vegvesen i Sogn og Fjordane overtar alle slike løyvesaker i Norge fra fylkeskommunene fra januar Løyveutvikling Gods Turbil

28 28 7. Skysstasjoner i Oppland 7.1 Avtaler om venterom, informasjon og salg Skysstasjonene er viktige knutepunkt for mange av våre bussreisende. Her foregår bussbytter, her fås informasjon om rutetider og billettpriser, og på noen tilbys salg av Innlandskortet. I 2014 har Opplandstrafikk hatt avtale på følgende skysstasjoner om venterom, informasjon og salg: Lillehammer skysstasjon Otta Skysstasjon Gjøvik skysstasjon/gjøvikregionen Turistkontor Dokka Skysstasjon Fagernes Skysstasjon I tillegg får du ruteinformasjon og venterom på Ringebu skysstasjon. Salg av Innlandskort Salgskontor Salg 2011 Salg 2012 Salg 2013 Salg 2014 Lillehammer skysstasjon Gjøvikregionen Turistkontor Fagernes skysstasjon Otta skysstasjon Studiestart august, HIL Sum salg Gjøvik skysstasjon I 2012 startet utbygging og utbedring av Gjøvik skysstasjon. Jernbanesvingen var første byggetrinn, som fortsatte med bygging av ny kollektivgate, nytt skysstasjonsbygg og restaurering av den gamle togstasjonen våren «Nye» Gjøvik Skysstasjon ble åpnet 13. desember 2013, og Gjøvik turistkontor, som har informasjons- og publikumstjenesten for Opplandstrafikk, flyttet inn i nye lokaler og åpnet disse for publikum 3. januar Sommeren 2014 ble byggearbeidene i Strandgata ferdig, og «normalt» kjøremønster for busser og biler gjenopptatt. Før skolestart ble også parken ferdig, og hele området fremstod som helhetlig, nytt og flott. Byggearbeidet ved Gjøvik skysstasjon og i Strandgata pågikk i lang tid, og dette har påvirket de reisende. Det er flere aktører som har bidratt med å skape en fremtidsrettet skysstasjon med bedre tilbud til de reisende. Aktører som har bidratt til dette er Oppland fylkeskommune, Opplandstrafikk, Gjøvik kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Rom Eiendom. Gjennom et samarbeidsprosjekt har de rehabilitert stasjonsbygget, bygget ny terminal som samlokaliserer tog, buss og taxi samt oppgradert kollektivgata med nye plattformer for bussene slik at Gjøvik skysstasjon har blitt et moderne regionalt kollektivknutepunkt. For Gjøvik Turistkontor, som betjener publikums- og informasjonstjenestene for Opplandstrafikk på Gjøvik, har flyttingen til nye lokaler på skysstasjonen hatt stor betydning. Fra 2012, har omsetningen økt med over 33% sammenlignet med De merker også en betydelig økning i publikumshenvendelser sammenlignet med tidligere lokalisering i Strandgata.

29 Opplandstrafikk Årsrapport Byfest på Gjøvik Lørdag 6. september arrangerte Gjøvik kommune byfest for å feire ferdigstillelse av alle byggeprosjektene rundt skysstasjonen og Jernbaneparken. Opplandstrafikk var en viktig bidragsyter til folkefesten med gratis buss til alle tilreisende til og fra byfesten. Følgende tiltak ble gjennomført: Nettbuss og Opplandstrafikk lagde et «busstorg» i Strandgata På busstorget var det underholdning med klovnen Silja, servering av frukt og smoothies og barna fikk «leke» bussjåfører Plakater på bussen Informasjonsbrosjyre i regi av Gjøvik kommune, deles ut på aktuelle steder på Gjøvik, samt ilegg i Oppland Arbeiderblad (OA) 7.3 Fagernes skysstasjon Fagernes skysstasjon foretok flere oppgraderinger i Inventar i publikumsarealet ble pusset opp og gjennom året pågikk det et arbeid med å gjøre skysstasjonen mer universelt utformet. Ledelinjer ble lagt ned, gangarealer utbedret, dører markert, taktile skilt hengt opp osv. Arbeidene og resultatet ble til slutt veldig bra, og førte til at Fagernes skysstasjon fikk tildelt «Tilgjengelighetsprisen for 2014». 7.4 Mjøsbrua Vest 18. juni 2014 ble den nye terminalen på vestsida av Mjøsa offisielt åpnet. Terminalen har av- og påstigning for buss, servicebygg med toaletter, oppvarmet venterom, parkeringsplass for biler og stativer for sykkel. Hovedhensikten med terminalen var å gi publikum en bedre løsning i forhold til ekspressbusser, samt tilrettelegge for pendlere med gode parkeringsmuligheter. Terminalen er et viktig knutepunkt for reiser retning Gjøvik, Lillehammer og Hedmark. Opplandstrafikk og Hedmark trafikk har planer om å få bedre korrespondanse mellom rutene som trafikkerer terminalen, slik at de reisende lettere kan bruke buss for å komme over fylkesgrensa. 7.5 Bussgods Opplandstrafikk har tilbud om bussgods på alle betjente skysstasjoner og med alle busser som kjører for Opplandstrafikk. Opplandstrafikk har betjente skranker på følgende skysstasjoner: Ekspedisjon Lurhaugen Gjøvik Fagernes Dokka Sum salg Det totale bussgodssalget på skysstasjonene har hatt en økning på 1,5 % i Bakgrunnen for at det er en svak positiv økning i forhold til 2013, skyldes at ekspedisjonen på Fagernes har fått flere nye kunder i I tillegg til oppførte salg, er det solgt fraktmerker til en verdi av på Lurhaugen, fraktinntekter hos en del selskaper og noe salg på bussene.

30 30 8. Informasjon og markedsføring Opplandstrafikk har som visjon at det skal være enkelt for alle å reise kollektivt. Målrettet arbeid mot denne visjonen er vesentlig for markedsarbeidet, for jo enklere og tydeligere tilbudet, informasjonen og budskapet er, desto lettere er det for folk å reise kollektivt. 8.1 Ny kommunikasjonsplan Våren 2014 opprettet Opplandstrafikk ei prosjektgruppe for å utarbeide en kommunikasjonsplan for fagenheten. Som en innledning til prosjektarbeidet deltok alle i fagenheten på et internseminar om hva vi skal oppnå med en kommunikasjonsplan. Seminaret ble avsluttet med gruppeoppgaver om dagens intern- og eksternkommunikasjon i Opplandstrafikk. Resultatene fra gruppeoppgavene ble lagt til grunn for det videre arbeidet i prosjektgruppa. Det krever forskjellig type kommunikasjon både internt og eksternt for å sikre oppdatert og helhetlig markedsføring og informasjon om Opplandstrafikk sitt tilbud på tvers av ulike plattformer og kommunikasjonskanaler. Det kan være krevende å sette kundene i fokus og nå det overordnede mål om enkelt for alle å reise kollektivt alle steder alltid. Kommunikasjonsplanen for Opplandstrafikk er et langsiktig overordnet dokument med klare målsettinger, beskrivelser og retningslinjer for fagenhetens interne og eksterne kommunikasjon- og informasjonsflyt. Kommunikasjonen skal bygge på en helhetlig tenkning i alle deler av fagenheten og være en felles plattform for alle ansatte, for å sikre samsvar mellom det Opplandstrafikk ER, SIER og GJØR. Internkommunikasjonen skal skape god samhandling, informasjonsdeling og læring, felles forståelse for nåsituasjon, mål og strategier og bidra til å skape begeistring og vi-følelse. Eksternkommunikasjonen skal bidra til flere og mer fornøyde kunder i tråd med visjonen og de overordnede målene i Strategisk kollektivplan for Oppland. I tillegg skape god kunnskap og forståelse om Opplandstrafikk sitt tilbud og hvilke muligheter det gir de ulike kundegruppene, samt bidra til et godt omdømme og til å styrke merkevaren Opplandstrafikk. Egne tiltaksplaner for internkommunikasjon og eksternkommunikasjon er utarbeidet og implementert for å nå disse kommunikasjonsmålene. Som en del av vårt kommunikasjonsarbeid har vi valgt å innføre et kundeløfte. Kundeløftet skal speile vår ambisjon om kunders og andre interessenters oppfatning av Opplandstrafikk. Internt skal det hjelpe oss å holde riktig kurs og tydeliggjøre hvilke forpliktelser vi har overfor våre kunder. Eksternt skal det skape en forventning i markedet til hva merkevaren Opplandstrafikk kan og skal levere. Vårt nye kundeløfte er: Enkelt Moderne Pålitelig