Årsmelding 2013 Enkelt for alle å reise kollektivt

Transkript

1 Årsmelding 2013 Enkelt for alle å reise kollektivt opplands

2 Trykk og layout: Servicesenteret, Oppland fylkeskommune Foto: Oppland fylkeskommune opplands 2

3 Innhold Fakta om kollektivtrafikken Flere og mer fornøyde kunder Miljø - 12% reduksjon CO Rutetilbudet Gjøvik Lillehammer Hadeland Valdres Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Langruter En trygg, sikker og trivelig skoleskyss Transporttjenesten for forflytningshemmede Løyver Skysstasjoner i Oppland Enkelt for alle Informasjon og markedsføring Markedsarbeid og kampanjer Ny håndbok for kollektivreiser i Oppland Nye produkter Nye nettsider Kundeinnsikt Kundehenvendelser og Ruteopplysningen Beredskap Plan, opplæring og øvelse Operativt beredskapsarbeid Universell utforming KID Kollektivtransport i distriktene Utvikling av nye løsninger for den reisende Enklere sone- og prisstruktur Billettmaskiner Betalingsterminal på buss (EMV) Nettbutikk Sanntidsinformasjonssystem (RTI) Gratis internett på bussen Sømløse reiser Avtaler og konkurranser Tildeling av nye busskontrakter Transport med biler for 4 til 16 passasjerer Øvrige avtaler Samarbeid Organisering og ansatte Årsregnskap opplands

4 Forord Opplandstrafikk har fortsatt et målrettet arbeid med å utvikle kollektivtilbudet slik at det er attraktivt og trygt for våre reisende. Våre reisende er i hovedsak skolebarn og ungdom, arbeidsreisende og eldre. Konkurransen er tøff mot privatbilen og reisende med eget sertifikat, men vi holder vår markedsandel. Jeg tillater meg å klippe inn en leder fra GD 9. januar Jeg synes det er en god tilbakemelding på vårt arbeid i Endelig fikk vi ta i bruk den nye skysstasjonen på Gjøvik, nytt venteromsbygg og ny kollektivgate og vi fikk flyttet billettsalget ned til skysstasjonen. Bedre blir det når parkanlegg og Strandgata er klar til høsten, men det er definitivt et gjennombrudd etter mange år med planlegging og venting. De nye avtalene som ble inngått for Lillehammer-regionen og Ottadalen etter konkurranse gir også et løft i kollektivtilbudet i disse områdene. Alle bussene blir 2014 modeller og har moderne komfort, internett og høyeste miljøstandard. Rutetilbudet er utvidet og tilpasset. Dette er hyggelig å kunne tilby våre kunder. Fra juli ble vår nye sone- og prisstruktur lansert. Det er viktig endring i forhold til vår dialog med kunden, det blir enklere og mer oversiktlig, og det bygger opp under «sømløse reiser» hvor det blir enklere og billigere å forta reiser som krever bytter mellom busser fra ulike selskaper eller tog. Vi har hatt en grunnleggende og god debatt med våre politikere og sammen kommet fram til handlingsplan for hvordan vi skal få flere kollektivreisende i Oppland. Det handler om bevisstgjøring og samling om felles mål og tiltak. Et lite skår i gleden er at vi har en nedgang i antall reisende i 2013, tross dette er det positive tall for noen linjer. Valdresekspressen hadde en god utvikling, det samme har Gjøvik Lillehammer, som for andre året på rad har god vekst i antall reisende. Begge linjene står for store inntekter sett i vår målestokk. Sikkerhet i skoleskyssen har hatt betydelig oppmerksomhet fra høsten 2012 når det var belter på plass i alle busser. Vi har fulgt dette nøye sammen med tilgjengelig sitteplasser for alle elever. Opplandstrafikk samarbeider med selskapene, Trygg Trafikk og skolene, samt at Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg, hvor vi er konsultativt medlem, har satt dette tydelig på dagsorden. Fortsatt kreves det målrettet innsats fra alle parter for at alle passasjer ser det som en selvfølge å sette på seg sikkerhetsbeltet. Årets rapport fra Opplandstrafikk vitner om et høyt aktivitetsnivå med stor innsats fra alle ansatte. Jeg vil takke alle for innsats og gode bidrag. Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk opplands 4

5 Fakta om kollektivtrafikken Antall reiser Område Endring fra i % Bybuss Langruter Region Skole Totalt Skole, drosje Bestillingstrafikk TT, drosje Totalt Ruteproduksjon i kilometer Kategori Endring fra i % Bybuss Langruter Region-/skole Totalt Skole, drosje Bestillingstrafikk TT, drosje Totalt Bussene Bussparken som benyttes for Opplandstrafikk består av 314 busser, samme antall som i 2012, hvor av: z 148 busser har alkolås z 137 busser er universelt utformet z 300 busser har setebelte z 112 busser har ryggekamera z 80 busser har holdeplassoppropsanlegg z 131 busser har integrerte barneseter eller pute z 67 busser har overvåkningskamera z 100 busser har feste for sykkelstativ Snittalder på bussparken er på 6,83 år. Den har økt fra 5,83 år i 2012 da det ikke har vært oppstart av nye kontrakter i opplands

6 1. Flere og mer fornøyde kunder prosjektet er et viktig tiltak i en bedre og mer målrettet dialog med arbeidstakerorganisasjonene og selskapene. Alle busselskaper har inngått prosjektavtale for Det er arbeidet med tiltak for bedre kvalitet i skoleskyssen, billettering, betaling, ruteplanlegging og miljøregnskap. Alle selskapene inngikk i avtale om kvalitet i skoleskyssen, det innebar oppfølging av beltebruk, bruk av billettsystemet og skysskort. Det er gjennomført 4 prosjektmøter hvorav 2 var med alle prosjektdeltakerne. Reiser og inntekter måles hver måned. Målet var 3 % vekst i reiser og inntekter, men resultatet for 2013 ble 2 % tilbakegang i reiser, mens inntektene økte med 1 %. Det er flott å se at vi får god vekst på Valdresekspressen, linje 150/151 Hønefoss Gjøvik Lillehammer, samt på Lesja og Dovre, selv om at inntektene ikke følger med her. Det kan skyldes endringer i sonesystemet til færre og større soner. Ringebu Bilruter og linje 161 Fagernes Gjøvik øker inntektene, men har dessverre nedgang i reisende. Samlet sett er 2013 et år med en liten tilbakegang, men vi tror det er gjort riktige grep, som vil gi framgang i Prosjektet er vedtatt forlenget med to år fram til Ordinære reiser Billettsalg Selskap Avtale Endring i % Endring i % Nettbuss Øst Gjøvik by Ringruta Linje Landekspressen NB Gjøvik-Toten Hadeland Øyer, Gausdal, Lhmr Boreal Lillehammer by Øyer, Gausdal, Lhmr JVB Valdres (Fara) Valdres (Mobitech) Valdresekspressen Øst-Vest Expressen Linje Landekspressen JVB Land Nettbuss NO Linje Sør-Gudbrandsdal Ottadalen Torpa Bilruter Torpa Lesja Bilruter Lesja og Dovre Snertingdal Auto Snertingdal og Biri Ringebu Bilruter Midt-Gudbrandsdal Etnedal Bilruter Etnedal og Begnadalen Totalt opplands 6

7 1.2. Miljø - 12% reduksjon CO 2 Opplandstrafikks miljøengasjement og satsing fortsetter å gi positive resultater både lokalt og globalt. Vi jobber for å få overgang fra bil til kollektivtrafikk, som gir et bedre miljø. Deretter er det vesentlig å arbeide for at kollektivtrafikken i seg selv er mest mulig miljøvennlig i utslipp og støy. Opplandstrafikk stiller derfor krav til drivstoff og standarder på motorer for å minimere lokal luftforurensning, klimautslipp, støy og energiforbruk. CO 2 -utslippet for 2013 var tonn mot tonn i 2012 var. Dette er en reduksjon på 12 % CO2 utslipp År 2012 År 2013 CO2 Utslipp Alle nye kontrakter medfører en fornyelse av vognparken. Opplandstrafikk hadde ved utgangen av % busser i Euro 5 og Euro 5EEV. For å redusere klimagassutslipp benyttes generelt diesel med 7 % biodieselinnblanding (B7). Opplandstrafikk har i 2013 hatt 60 busser som benytter 100 % biodiesel (B100) i sommerhalvåret Diesel andeler År 2012 År 2013 For 2013 var andelen biodiesel 15,8% Biodiesel Autodiesel Nye dieselkjøretøy må i dag tilfredsstille Euro 6 klasse. Fra 2014 kommer det 75 nye busser med Euro 6 i Lillehammerregionen og Ottadalen. Euro klasser År 2012 År Euro 2 Euro 3 Euro 4 Euro 5 Euro 5 EEV Euro 6 7 opplands

8 2. Rutetilbudet Kollektivtrafikken i Oppland har i 2013 vært gjennomført forskriftsmessig og kundevennlig. Skoleskyssen utgjør fortsatt den største delen av reisene. For 2013 har det vært en nedgang på antall reisende på 2 %. De få uhell og ulykker som har skjedd har blitt taklet på en god måte i henhold til beredskapsplanverket til selskapene. Dette gir trygghet for de reisende. I 2013 har det ikke vært noen vesentlig endring i ruteproduksjonen utover det som gjøres årlig for å optimalisere og tilpasse produksjonen etter de krav som vi setter for rutetrafikken. Område Endring fra i % Bybuss Lhmr Bybuss Gjøvik Langruter Gjøvik Valdres Hadeland Lillehammer Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Totalt Tabellen viser utvikling i privatbetalte bussreiser pr region 2.1. Gjøvik Gjøvikregionen består av Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land kommuner. Antall personreiser fra 2012 til 2013 hadde en negativ utvikling på region- og lokalruter i Gjøvik, Land og Toten. Aksetittel Region og lokalruter Gjøvik Antall reiser Bybuss Gjøvik Passasjerutviklingen for bybussen fra 2012 til 2013 var relativt stabil med en økning på ca Målsetningen om vekst på 3 % ble ikke nådd Bybuss Gjøvik Passasjerer Byggearbeid Gjøvik og Hov I 2013 har det vært store utfordringer for de reisende og transportører grunnet grave- og byggevirksomhet i Gjøvik by og Hov. Dette har medført stengte veier og omkjøring for bussene i lengre perioder. Lena skysstasjon Offisiell åpning av nye Lena skysstasjon var 1. november. Busstrafikken tok i bruk skysstasjonen og det nye vegnettet fra 14. oktober. Dette er blitt et nytt og moderne knutepunkt for bussene (se bilde side 14). Alle busser fikk endret kjøremønster på Lena. opplands 8

9 2.2. Lillehammer Lillehammer-regionen består av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Her består kollektivtilbudet av bybuss, regionruter, sesongruter, som ski- og sommerbusser og service- og bestillingsruter. I 2013 var det hovedsakelig to rutebilselskap, Boreal Transport As og Nettbuss Nordfjord og Ottadalen AS, som stod for rutetilbudet med buss. Region og lokalruter Lillehammer Antallet passasjerer hadde en liten nedgang fra 2012 til Dette omfatter bybuss Lillehammer og regionruter Antall reiser har for Lillehammer-regionen vært et år med lite endringer og mye arbeid med forbedringer og korrigeringer av rutetilbudet for oppstart av ny anbudsperiode fra På forsommeren var det utfordringer omkring framføring av ruter på flere vegstrekninger i forbindelse med de store flomødeleggelsene, dette berørte særlig skolebarntransporten. Bybuss Lillehammer Passasjerstatistikken for bybuss Lillehammer viser for 2013, passasjerer. Dette tilsvarer en nedgang på 1,4 % fra Passasjerer Bybuss Lillehammer Passasjerer Bybusstilbudet ble ikke endret i Rutetabell ble produsert for perioden medio august 2012 t.o.m Fra medio desember 2012 ble det satt inn to nye avganger på linje 4 fra Vårsetergrenda til skysstasjonen for å korrespondere med tog kl og Disse avgangene hadde 586 og 920 passasjerer i 2013, et gjennomsnitt på 3 og 4,6. Antallet varierer fra 0 til 9. med passasjerer. Det ble i mars gjennomført en pendlerkampanje i Øyer kommune, se kapittel for markedskampanjer. Målet var å få flere til å prøve rutetilbudet mellom Øyer og Lillehammer. Det var 11 personer som meldte seg. Linje 260 Nordseter og linje 262 Sjusjøen Fra desember 2013 ble det gjort endringer på rutetilbudet til Nordseter og Sjusjøen for å sikre bedre korrespondanse med tog. Nordseter ble også justert noe i forhold til nytt bybusstilbud til Skihytta, som startet Fra oppstart og ut året ble det transportert 409 passasjerer til Nordseter og 505 til Sjusjøen, mot 484 og 565 i Reiselivsruter Opplandstrafikk har helt siden 2001 hatt avtaler med reiselivet i Lillehammer-regionen om rutetilbud til Hafjell på vinter, Skeikampen vinter og sommer, og Hunderfossen familiepark på sommer. Skibusser til Hafjell alpinsenter Skibussen mellom Lillehammer og Hafjell er et viktig tilbud for lokalbefolkning og tilreisende. Opplandstrafikk har i 2013 opprettholdt det gode samarbeidet med Hafjell alpinsenter, Birkebeineren Hotel og Lillehammer Turist og et utvidet rutetilbud. Skitoget Hamar-Hafjell alpinsenter I samarbeid med NSB og Hafjell alpinsenter ble det i mars 2012 startet markedsføring av Skitoget mellom Hamar og Hafjell. Prisen på kr 400,- inkluderte tog tur og retur mellom Hamar og Lillehammer, Skibuss tur og retur Hafjell og heiskort i Hafjell alpinsenter. Visjonen for tilbudet var: Sammen for gode opplevelser! Hovedmålgruppe var studenter på Hamar og markedskanaler var plakater og nettannonsering. Dette tilbudet ble videreført i personer ble registrert på dette produktet på linje 242. Skibuss til Skeikampen Skibuss til Skeikampen kjøres på helg, samt hverdager i jul, vinterferie og påske. I tillegg forlenges to avganger på hverdager, som resten av året kjøres til og fra Svingvoll. Antallet passasjerer er stabilt, og hovedmengden kjører mellom Segalstad bru og Skei. I tillegg er det laget et bestillingsbusstilbud torsdag, fredag og søndag. Bestillingsbussen har hovedmålgruppe turister som bor på Skei og ønsker seg en tur til Lillehammer på kveldstid. Tilbudet markedsføres i Skibusstabellen. Fra desember 2013 ble bestillingsbusstilbudet redusert med en søndagsavgang fra Lillehammer til Skeikampen. Regionruter Linje 242 Øyer/Hafjell og Tretten Det har i 2013 vært lite endring på linje 242. Nye tilbud til Øyer har hovedvekt på Tretten, både for arbeidsreisende og for ungdom. Avgang fra Tretten kl ble satt inn medio desember 2012 og har i løpet av 2013 blitt en populær avgang 9 opplands

10 Sommerbussen 2.3. Hadeland Hadelandsregionen består av Jevnaker, Lunner og Gran kommuner, men berører også nord i Akershus med Hakadal, og Buskerud rundt Hønefoss by. Sommerbussen til Hunderfossen kjøres mellom Lillehammer og Hunderfossen Familiepark, via Hafjell alpinsenter. Den fungerer som transportmiddel både for ansatte og for gjester. Rutetilbudet er godt tilrettelagt for vaktskifter og åpningstider. Sommeren 2013 ble tilbudet opprettholdt med fire avganger. Rutetidene ble endret i henhold til åpningstider og ønsker fra reiselivet. I 2013 hadde bussen passasjerer og den fraktet kun 58 sykler. I 2012 var det passasjerer og 98 sykler. Hunderfossen Familiepark og Lillehammer Turist er med og finansierer tilbudet. I 2013 ble Sommerbussen kjørt i perioden 25. mai t.om. 8. september. I skoleferien kjørte bussen daglig, ellers kun på helg. Bestillingsruter I Lillehammerregionen er alle bestillingsruter opprettholdt i Dette vil si: z Lillehammer (Nordsetervegen, Mosodden/Busmoen, Sorgendal/Berget, Suttestad og Balbergskaret) z Hovslia z Saksumdal z Vingrom z Øyer (Musdal, Nord- og Sør-Tretten, Nordbygda/ Midtbygda, Vestsida, Sørbygda og Nordmedlia) z Gausdal (Øverbygda Follebu, Øverbygda Østre, Baksida Østre, Baksida Follebu, Vestre Gausdal, Lillehammer- Segalstad bru) Trafikken på bestillingsrutene varierer veldig. Det er mest trafikk på linjene i Gausdal og Nordsetervegen i Lillehammer. Infrastrukturtiltak I 2013 ble ny holdeplass ved Gausdal Arena tatt i bruk. Her er det plass til fem busser og det er satt opp et stort leskur med sanntidsskjerm. Gausdal Arena er nå hovedknutepunkt for kollektivtilbudet ved Segalstad bru. Holdeplassen ligger ved Gausdal videregående skole. Når det gjelder infrastrukturmessige forhold ellers så har det vært enkelte utfordringer omkring framføring av ruter på flere vegstrekninger i forbindelse med de store flomødeleggelsene på førsommeren, og det påfølgende anleggsarbeidet. Det har ellers vært ordinært anleggsarbeid på vegstrekninger i Øyer som har medført rutemessige endringer. Dette har særlig berørt skolebarntransporten. For å løse dette ble det satt inn drosjer på enkelte strekninger i Øyer og Gausdal i denne perioden. opplands 10 Lokal og regionstrafikken I 2013 har det blitt satt inn mer kapasitet på transporten fra Hadeland videregående skole på enkelte strekninger. Det viste seg at skolen ble langt mer populær blant elever bosatt i Jevnaker-området slik at denne ruten måtte styrkes. I tillegg har det vært endringer der ungdomsskolenes sluttider på enkelte dager som har ført til ekstra transport på enkelte dager. Denne utviklingen vil gjelde flere elever i 2014 da alle på ungdomsskolene skal ha økt timetall. Skoleskyssen til Hadeland videregående skole har i 2013 hatt utfordringer, men situasjonen har bedret seg. Ruteendring i desember, endringer i forhold til NSB og mulighet for justeringer for skoleskyssen og regionrutene har bidratt til dette. Generelt har det vært en nedgang i antall reiser på de lokale og regionale ruter. Region og lokalruter Hadeland Antall reiser Randsfjordferga Oppland fylkeskommune fikk i 2010 ansvar for ferga som trafikkerer Randsfjorden mellom Horn og Tangen. Målsetningen er å innlemme denne som en del av det totale rutetilbudet på Hadeland. Arbeidet med bedret korrespondanse med bussrutene fortsetter og det jobbes med tider og synkronisering på helligdager. Rutetider er søkbare på eksterne reiseplanleggere Valdres Valdres-regionen består av Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal kommune. Det ble registrert ordinære reiser i disse kommunene i Passasjerantallet har holdt seg stabilt fra 2012 til Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte, med aktiv deltakelse fra alle involverte. Gjennom skoleåret er det ellers en tett dialog og godt samarbeid for å løse de ulike utfordringer og problemstillinger omkring skoleskyssen. Det har ikke vært endringer i skolestrukturen i 2013.

11 Servicebuss/bestillingsbuss Kommune Rute Nord-Aurdal Flybuss Fagernes-Leirin Heltidsbil Nord-Aurdal Flybuss Beitostølen - 13 Leirin Sør-Aurdal Hedalen - Nes i Ådal, korr med VX Vang Servicerute Vang I Nord-Aurdal har det blitt kjørt servicerute gjennom året på ulike dager med betjening av Fagernes og omegn. Flydrosje til fra Fagernes til Leirin har også blitt kjørt som bestillingsrute i Flydrosje fra Beitostølen til Leira ble opprettet på tampen av Bestillingsruta i Sør-Aurdal kommune kjøres i forbindelse med Valdresekspressen. Ordning med bestillingsrute har man også i Vang. Det er også bestillingstransport i forbindelse med skolebarntransporten i Sør-Aurdal og Etnedal Nord-Gudbrandsdal Region Nord-Gudbrandsdal består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Lokalruter Region og lokalruter Nord Gudbrandsdal Antall reiser Trafikktallene viste en nedgang på 3 % i Ottadalen/Heidal, mens det var en oppgang på 9 % i Lesja og Dovre. Totalt var det en oppgang på 2 % i Nord-Gudbrandsdalen, fra reiser i 2012 til reiser i Fjellruter Fjellrutene hadde totalt sett en nedgang fra 2012 til 2013 på i underkant av 10 %, fra passasjerer i 2012, til passasjerer i Størst nedgang var det på sommerruta fra Otta, Lom og til Juvasshytta og Spiterstulen. Fra 2013 ble Juvasshytta og Spiterstulen samkjørt med en buss. Nedgangen her var på 13,9 %. Sommerruta Otta Lom Sognefjellet hadde en nedgang på 11,6 %. Ruta mellom Otta og Høvringen hadde en nedgang på 8,8 %, mens ruta mellom Otta og Mysusæter hadde 1 % økning. Den beste ruta var mellom Vågå og Gjendesheim med en økning på 13,8 %. Skoleskyss Gjennomføringen av skoleskyssen gikk fint også i Det har ikke vært noen skolestrukturmessige endringer i regionen i Når det gjelder infrastrukturmessige forhold så har det vært noen utfordringer omkring framføring av ruter på flere vegstrekninger i forbindelse med de store flomødeleggelsene på forsommeren. Dette har særlig berørt skolebarntransporten Midt-Gudbrandsdal Region og lokalruter Midt Gudbrandsdal Region Midt-Gudbrandsdal består av Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner Antall reiser Passasjerutviklingen fra 2012 til 2013 viste en nedgang på 8,6 %. Skoleskyss Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte og med aktiv deltakelse fra kommune og transportør. Når det gjelder skolestrukturmessige endringer i regionen ble Liene Oppvekstsenter i Sør-Fron nedlagt høsten Dette medførte at flere elever fikk busstransport. Gjennom skoleåret var det ellers en tett dialog og godt samarbeid rundt ulike utfordringer og problemstillinger med skoleskyssen i regionen. Når det gjelder infrastrukturmessige forhold så har det vært store utfordringer omkring framføring av ruter på flere vegstrekninger i forbindelse med de store flomødeleggelsene på forsommeren. Dette har særlig berørt skolebarntransporten, men også ordinære personruter som måtte innstilles i lengre perioder. Rutene mellom Vinstra og Skåbu har vært mest berørt i forbindelse med at Skåbuvegen har vært stengt både i forbindelse med flomødeleggelsene og påfølgende anleggsarbeider mellom Massing og Grossberg i lengre perioder i 2. halvår Sommer og høst har den kun vært åpen deler av dagen. Sommerrutene mellom Vinstra og Skåbu har som følge av dette vært innstilt, likeledes de ordinære personrutene på høsten og fram til åpning av vegen Statens Vegvesen har ellers som følge av flommen foretatt nødvendige utbedringer på flere vegstrekninger i regionen i november og desember som har medført en del rutemessige endringer. 11 opplands

12 Servicebuss/bestillingsbuss I 2013 er ordningen med bestillingsbuss i Sør-Fron kommune blitt videreført. Denne kjøres i korrespondanse med ruter til og fra Lillehammer Langruter Landekspressen linje 153 Landekspressen, linje 153, har hatt noe nedgang totalt, men enkelte avganger viser samme antall reisende og at det er noe økning på avganger knyttet til helg. Landekspressen har hatt mindre oppmerksomhet markedsmessig, så i høst jobbet en arbeidsgruppe med justering av avganger og planlegging av aktiviteter som kommer i Rute 142 og GDX Bismo Lillehammer Oslo Det er foretatt noen mindre justeringer på kjøretid for å tilpasse avganger mot tog på Otta. Bussene som brukes har god standard. For hele ruta har det fra 2012 til 2013 vært en nedgang på 5.1 %. Rute 150 Hønefoss Gjøvik Lillehammer 150-ruta har omtrent samme antall ordinære reisende. I tillegg har 150-ruta fått en tur fra Hadeland og nordover med retur tilpasset pasientreiser til og fra sykehusene. Rute 151 Gjøvik Lillehammer Målsetning for passasjervekst for 2013 var 3 %. I løpet av 2013 har antall reisende økt med 4 %. Dette er svært positivt, siden dette er en rute som i flere år har hatt en nedgang. Trenden snudde i 2012 og veksten fortsatte i Rute 161 Fagernes Dokka Gjøvik Det er ikke gjort noen endringer i rutetilbudet på denne strekningen. Passasjertallet har vært omtrent uendret de tre siste årene. Antall reiser Lillehammer Dokka 142 GDX Bismo Lillehammer Oslo Langruter utvikling antall reiser 150 Lillehammer Hønefoss 151 Lillehammer Gjøvik 153 Landekspres sen 161 Gjøvik Dokka Fagernes opplands 12

13 3. En trygg, sikker og trivelig skoleskyss Skoleskyssen utgjør for mange elever en vesentlig del av skoledagen. For Opplandstrafikk er det en målsetting å tilrettelegge en skoleskyss som er trygg, sikker og trivelig! Skoleskyssen er hjemlet i Opplæringsloven. Håndbok for grunnskoleskyss Samarbeid i skoleskyssen Fylkeskommunen og kommunene samarbeider godt om skoleskyssen. Det er en balansegang å få til et skyssopplegg som imøtekommer både skolenes hverdag og behov, og Opplandstrafikk sitt ønske om en rasjonell, effektiv og økonomisk skoleskyss. Rollefordelingen i skoleskyssen er blitt klarere; kommunene bestiller og fylkeskommunen planlegger og tilrettelegger. Fylkestinget vedtok i møte 18. april håndbok for grunnskoleskyss i Oppland. Håndboka er tilpasset de endringer som er i Opplæringsloven, samt presiseringer/tolkninger som er gjort av sentrale myndigheter. Håndboken gir informasjon om regler og rutiner for skoleskyssen, og er ment som et oppslagsverk. Den tar sikte på å gi svar på ulike problemstillinger og spørsmål, som både foreldre, kommuner, skoler og transportører møter i skoleskyssen. Skoleår 2011/ / /2014 Grunnskole elever Videregående elever Det er ca. halvparten av skoleskyssturene som blir registrert i billettsystemet. Grunnen til dette kan være at elevene får reise uten å registrere turen, sjåførene kjenner elevene og vet de har skyssrett/kort. En annen faktor kan være at de yngst e elevene ikke benytter skysstilbudet da de er i SFO og blir fulgt av foreldrene. Sikker skoleskyss I Oppland har 100 % av bussene som benyttes i skoleskyssen setebelter, med unntak av bybussene på Lillehammer, som får belter fra Fortsatt er det en del elever som ikke benytter beltene under transporten. Opplæring i bruk av belter er viktig. Opplandstrafikk planlegger at alle elever skal ha sitteplass. Sikker skoleskyss gjelder ikke bare bruk av setebelter. Det omhandler også sjåførens kjørestil og møte med elevene. Det er i 2013 ikke registrert noen uhell/ulykker i skoleskyssen, verken med buss eller drosje. Endringer i behovene Det har vært en reduksjon av elever i grunnskolen med skoleskyss fra foregående år. De viktigste grunnene er blant annet lavere antall 1. klassinger, flere som mister skyssretten i overgangen fra 1. til 2. klasse, og at andelen av 10. klassinger som gikk ut av ungdomstrinnet med skyss var høyt sammenlignet med nye 1. klassinger. Antall elever med skoleskyss i videregående skole hadde en liten økning. Man kan med god grunn kalle Oppland for et skoleskyssfylke. Grunnen til den høye andelen av skysselever er at det er få byer i fylket, spredd bosetting og en skolestruktur i kommunene/fylket som utløser skyss. En andel av elevene har skyss til to bopeler, delt omsorg. Skyssopplegget kan i noen av disse tilfellene være ressurskrevende. Det må settes opp drosjer der det ikke er noe kollektivtilbud, eller at bruk av kollektivtilbudet medfører svært lang reisetid. Noen elever har også vanskeligheter med å bytte transportmiddel. Antall klagesaker i skoleskyssen er lavt. Klagene kommer fra foreldre som i hovedsak klager på skyssopplegget og trafikkfarlig vei. Klager som går til Fylkesmannen til endelig avgjørelse er også lavt. Grunnen til dette er at man i dialog med kommunen og foresatte finner løsninger. 13 opplands

14 Skyssweb For skoleåret 2012/2013 ser det ut som om flere og flere kommuner velger å legge Skyssweb ut på skolene. Vi jobber fortsatt med tilpasninger i systemet, og det har gjennom året kommet flere nye versjoner. For ruteplanleggerne er Skyssweb en god hjelp, og de får inn hver minste detalj på elevene. Hedmark Trafikk er i ferd med å ta i bruk Skyssweb fra og med skoleåret 2013/2014. Her har vi hatt et samarbeid om tilpasninger for begge fylkene. Skoleskyss med drosje Elever som får skoleskyss med drosje er elever som bor i utkantstrøk uten bussforbindelse, har farlig skolevei og som har spesialskyss. Total kostnad på drosje i 2013 var kr / /2013 Endring i % Elever grunnskole ,8 Elever videregående skole ,5 Totalt ,2 Kostnad 52,9 mill kr (2012) 54,9 mill kr (2013) 3,8 Opplandstrafikk formidler skoleskyss til drosjesentraler i 26 kommuner. Transporten i 10 av disse kommunene blir planlagt av Opplandstrafikk i Trapeze PASS. Resterende kommuner planlegger selv. Trapeze PASS er et planleggingsverktøy som planlegger elevene på drosje/minibuss med gitt kapasitet ut ifra hvor mange elever som skal til/fra det området de bor, samt at det planlegger vognløp ut over dagen. Dette er besparende da drosja blir utnyttet maksimalt på lengre ruter og det blir flere elever i bilen. Kostnadene stiger, men ikke i samme takt som antall elever. opplands 14

15 4. Transporttjenesten for forflytningshemmede Transporttjenesten for forflytningshemmede, TT ordningen, er et transporttilbud til personer bosatt i Oppland, som har store vanskeligheter med å benytte ordinære kollektive transportmidler. Transporttilbudet skal gjelde personer som er varig forflytningshemmet, og ordningen skal bidra til at de skal kunne leve et så aktivt liv som mulig. Evaluering av TT ordningen Nytt regelverk for TT ordningen trådte i kraft fra Det ble i Regionalt handlingsprogram for 2013 vedtatt at ordningen skulle evalueres. I den interne evalueringen fremgikk det at TT ordningen i Oppland fungerer bra. Det er en klarere prioritering av TT-brukere og kommunene står mye friere i fordeling av midler til brukere da det legges større vekt på transportbehovet til den enkelte TT-bruker. Samarbeid med kommunene og brukerorganisasjoner fungerer godt. Kommunene er 1. linje tjenesten og gjør en meget god jobb i forhold til TT brukere. 5. Løyver Yrkestransportlova med forskrift er styrende for utstedelse og forvaltning av løyver. Drosjeløyve Vi opplever at drosjeløyver som sies opp i distriktene er vanskelige å besette. I byer og tettsteder er det flere søkere når løyver blir utlyst. I tillegg er det en diskusjon om behovet for å utlyse løyver som sies opp, utstedelse av reserveløyve. Oppland fylkeskommune prioriterer å tildele nye løyver til nye løyvesøkere som tilfredsstiller kravene, fremfor søkere som har løyve fra før. Samarbeid med løyvehavere og sentraler er godt. Drosjeløyver Hovedløyver Reserveløyver Antall løyvehavere 146 Kilde: Transportløyveweb pr Det var et underforbruk av TT midler i 2013, men inntil 30% av tildelt ramme overføres kommunene det påfølgende året. I 2013 er det forberedt innføring av nye TT kort. Det betyr at reisekuponger utgår og TT brukere vil få verdikort fra Systemet blir administrert av Rogaland Taxi og er on-line basert. Godkjente TT brukere kan reise gratis på bussen i regi av Opplandstrafikk. I 2013 har det vært registrert TT reiser på buss. År Budsjett Kr. 8 mill Kr. 8,2 mill Forbruk Kr mill Kr mill Antall TT brukere Antall TT - reiser Antall TT reiser på buss Godstransport- og turvognløyver I 2013 er det utstedt 155 nye godstransportløyver, og 156 løyver er oppsagte. Det er utstedt ett turvognløyve, mens 7 er oppsagte. Løyveutvikling Gods Turbil I Stortingets lovvedtak nr. 66 ( ) av 3. juni 2013 foreslås forskriftendringer. Endringene innebærer bl.a at ansvaret for å utstede og administrere løyver for nasjonal vegtransport som ikke er behovsprøvd, overføres fra fylkeskommunene til Statens vegvesen. Dette vil være godsløyver og turbilløyver. Departementet ser det som ønskelig, og i første omgang realistisk, at nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre lovvedtak i sin helhet, trer i kraft fra 1. januar opplands

16 6. Skysstasjoner i Oppland Skysstasjonene er viktige knutepunkt for mange av våre bussreisende. Her foregår bussbytter, her fås informasjon om rutetider og billettpriser, og på noen tilbys salg av Innlandskortet. Pr har Opplandstrafikk avtale på følgende skysstasjoner om venterom, informasjon og salg: z Lillehammer skysstasjon z Otta Skysstasjon z Gjøvik skysstasjon/gjøvikregionen Turistkontor z Dokka Skysstasjon z Fagernes Skysstasjon Fredag 13. desember 2013 var det offisiell åpning av Gjøvik skysstasjon. Ny flott kollektivgate, nytt publikumsbygg med kiosk, venterom og toalett, samt nyrenovert stasjonsbygg stod klart til bruk. I tillegg får du ruteinformasjon og venterom på Ringebu skysstasjon. Gjøvik skysstasjon - en fremtidsrettet skysstasjon Oppland fylkeskommune, Opplandstrafikk, Gjøvik kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Rom Eiendom har i et samarbeidsprosjekt rehabilitert og utviklet nye Gjøvik skysstasjon. Stasjonsbygget er rehabilitert og bygget om, det er bygget ny terminal som samlokaliserer tog, buss og taxi samt oppgradert kollektivgata med nye plattformer for bussene. Gjøvik skysstasjon fremstår nå som et moderne regionalt kollektivknutepunkt. Fremdeles gjenstår noe arbeid før totalprosjektet er ferdig. Gjøvik kommune og Statens vegvesen skal fra våren 2014 fortsette arbeidene med skateanlegg i parken, Jernbanetorget og Strandgata. Totalprosjektet er en del av byutviklingen i Gjøvik sentrum, og skal være ferdig tidlig høsten Gjøvik skysstasjon er viktig for kollektivtrafikken i hele Mjøsregionen. Daglig er det rundt 750 busser og 22 togavganger/ ankomster på skysstasjonen, med ca 1 million passasjer pr. år til og fra dette knutepunktet. Opplandstrafikk, Oppland fylkeskommune, Jernbaneverket, Gjøvik kommune, Statens vegvesen og Rom Eiendom AS inviterte til offisiell åpning av Gjøvik skysstasjon. Det var underholdningsinnslag av Gjøvik Barnehage og taler ved Gro Lundby, fylkesordfører fra Oppland fylkeskommune, Emil Eike i Gjøvikbanen, Kamran Nikazm i Jernbaneverket, Trond Rusten i Rom Eiendom og ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune, som avsluttet med snorklipping. I tillegg var det servering av kaffe, gløgg og lussekatter. Åpningen av nye Gjøvik skysstasjon og ny kollektivgate for bussene ble markedsført med annonsering, plakater i bussen og informasjonsfolder. opplands 16

17 Godt salg av Innlandskort på Lillehammer skysstasjon Skysstasjonene er et viktig kollektivknutepunkt i regionen for informasjon, billettsalg og korrespondanser mellom ulike busser og tog. Alle skysstasjoner har økt salg av kort i Lillehammer Turist som selger Innlandskort for Opplandstrafikk ved Lillehammer skysstasjon, har i 2013 solgt kort for kr Dette var en økning på 13,4 % fra Salgskontor Salg 2011 Salg 2012 Salg 2013 Lillehammer skysstasjon Gjøvikregionen Turistkontor Fagernes skysstasjon Otta skysstasjon Studiestart august - HIL SUM SALG Enkelt for alle Informasjon og markedsføring Opplandstrafikk har som visjon at det skal være enkelt for alle å reise kollektivt. Målrettet arbeid mot denne visjonen er vesentlig for markedsarbeidet, for jo enklere og tydeligere tilbudet, informasjonen og budskapet er, desto lettere er det for folk å reise kollektivt var for Opplandstrafikk et viktig år for nye kundevennlige produkter, med lansering av Nettbutikk, nye nettsider og ny App for reiseplanlegger på mobil Markedsarbeid og kampanjer Opplandstrafikk ønsker å bygge merkevaren Opplandstrafikk gjennom en synlig og attraktiv markedsføring av kollektivtilbudet. Nedenfor følger noen av kampanjene i Prøv bussen til jobben! Kampanjen startet i 2012 med gjennomføring hos bedrifter i Lillehammer og Gjøvik. I januar og februar 2013 besøkte vi kommunehusene i Lillehammer, Gjøvik, Øyer og Gausdal. Bussgods Opplandstrafikk har tilbud om bussgods på alle betjente skysstasjoner og med alle busser som kjører for Opplandstrafikk. Opplandstrafikk har betjente skranker og omsetning på følgende skysstasjoner: Ekspedisjon Lurhaugen Gjøvik Fagernes Dokka SUM SALG Det totale bussgodssalget på skysstasjonene er redusert med 12 % fra 2012 til I tillegg til oppførte salg, er det fraktinntekter hos en del selskaper, noe salg på bussene og salg av fraktmerker på Lurhaugen. Gjennomføring z Representanter fra Opplandstrafikk stod på stand en dag og informerte om busstilbud og kampanjen, samt svarte på spørsmål. z Ved å fylle ut et postkort, eller registrere seg på internett, mottok den ansatte et Innlandskort med en periode på 14 dager (elektronisk busskort), på sin jobb-strekning, sammen med aktuell rutetabell, gratis. Resultat Totalt antall reiser på kortene var for perioden ; og med følgende fordeling pr. type rute: z Bybuss Lillehammer: 245 reisende z Bybuss Gjøvik: 364 reisende z Lokal- og regionruter: 481 reisende 17 opplands

18 Innlandskortet lønner seg alltid Hvilken reise er du? I januar ble det kjørt kampanje for Innlandskortet. Målsetningen var å synliggjøre fordelene ved kortet. Hovedfokus var verdikort kontra enkeltbillett hvor man som voksen sparer 40 % pr. reise. Gjennomføring Kinoreklame, nettannonser, minifolder, plakater. Mange muligheter til å rekke skolen Høgskolene i Lillehammer (HiL) og i Gjøvik (HiG) er viktige målgrupper for bussen. For andre år på rad stod Opplandstrafikk på stand på HiL og HiG to dager ved semesterstart. Dette ble svært godt mottatt og det ble solgt Innlandskort for kr En nedgang fra 2012, men et viktig tiltak for å nå ut med informasjon om busstilbudet. I samme periode ble det kjørt en markedskampanje med fokus på bybusstilbudet mellom skysstasjonen og HiL/HiG. Gjennomføring z Gratis bybuss til HiL mandag, tirsdag og onsdag fra kl z Representanter fra Opplandstrafikk og sjåfører fra Boreal Transport AS stod på stand de samme dagene og informerte om rutetilbud og priser, samt solgte Innlandskort z Brosjyre med morgen og ettermiddagsruter, samt priser, delt ut på skolen z Nettannonser i GD.no og OA.no z Kinoannonse Lillehammer og Gjøvik kino z Ekstrabusser satt opp fra HiL til sentrum etter konsert, fra kl I september hadde vi fokus på Innlandskortet for å gjøre de reisende mer bevisste på hvilket reiseprodukt de burde benytte. Kampanjen var en profilkampanje med en humoristisk tone. Kampanjen gikk i flere kanaler, og for første gang ble det kjørt en kampanje med konkurranse på egne facebooksider. Vinneren vant en IPad. På nettsidene ble det også lagt ut en test hvor man enkelt kunne finne ut hvilken type Innlandskort man burde velge ut fra alder og reisemønster. Gjennomføring z Nettannonsering oa.no, gd.no og hadeland.net z Mobilannonsering oa, gd og Hadeland z Plakater til busser og slagskontor z Kino Lillehammer og Gjøvik z Konkurranse på facebook 7.2. Ny håndbok for kollektivreiser i Oppland I forbindelse med innføring av nytt pris- og sonesystem i Oppland ble det besluttet at «takst- og regelhåndbok for Opplandstrafikk» skulle gjennomgås og trykkes i ny utgave, gjeldende fra 1. juli Håndboka er et viktig dokument for rettigheter og plikter for de reisende og et sentralt arbeidsverktøy for sjåførene i sin kommunikasjon med kundene. Arbeidet med håndboka startet i februar 2013 i samarbeid med Hedmark Trafikk. På grunn av felles elektronisk billettsystem med Innlandskortet som merkevare ble prosessen kjørt parallelt i begge fylkene med flere fellesmøter. Det ble besluttet at Oppland og Hedmark ønsket et mest mulig felles regelverk, men at fylkene ønsket å trykke hver sin håndbok. I Oppland ble det opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra fire rutebilselskaper. opplands 18

19 Det ble lagt vekt på at den nye håndboka skulle være enkel å bruke og at regelverket skulle være lett å følge. Presiseringer ble foretatt der dette var nødvendig og nye produkter ble lagt inn Nye nettsider Håndboka var ute på to høringsrunder blant alle rutebilselskapene i Oppland, i mars og mai 2013, og godkjent i intern FR-sak Boka ble trykket og sendt ut til alle sjåfører og salgskontor i slutten av juni Håndboka revideres etter behov, men forventet levetid er fra 1-2 år. Det er derfor lagt vekt på enkelt grafisk oppsett og trykking gjennom Servicesenteret i OFK Nye produkter Familiebillett I forbindelse med den politiske saken om «tiltak for flere kollektivreiser» og innføringen av ny sonestruktur ble det lansert et nytt produkt; familiebillett. Her kan en voksen ta med 2 barn gratis på bussen: 1 voksen + 2 barn = prisen av 1 voksen. I tillegg ble nattpris redusert til ordinær enkeltbillettpris voksen. Det selges ca 700 familiebilletter pr måned. For perioden fra lansering i juli til nyttår ble det solgt billetter. TurUt Skole/SFO ny billett for skoler på tur I august innførte Opplandstrafikk en ny billettype som gjør det rimeligere for små skolegrupper å velge bussen til aktiviteter. Billetten følger samme regler som Barnehagebilletten, men koster kr 10,- pr. person, uansett alder. Billetten kan benyttes på eksisterende ruter i tidsrommet fra kl , på skolefridager til kl Og gruppene kan bestå av opptil 25 personer. Grupper over 15 personer må forhåndsbestille. Det settes ikke opp dubleringsruter. I september ble det gjort en tilpasning av nettsidene med større fokus på våre produkter og tjenester, blant annet reiseplanleggeren og Innlandskortet Kundeinnsikt I uke 12 i 2013 ble det gjennomført en skjemabasert kundeundersøkelse blant de reisende på bybussene på Gjøvik, Ringruta 301/302 og rute 151 Gjøvik-Lillehammer. I målingene kom det inn 187 skjema på bybuss Gjøvik, 143 skjema på Ringruta og 144 skjema på rute 151. Resultatene fra undersøkelsen blir benyttet som basis for videre målinger av kundetilfredsheten ved busstilbudet. På bybuss Gjøvik er respondentene mest fornøyd med enkel på/avstigning og temperatur om bord. Minst fornøyd er man med informasjon på holdeplass og bussens punktlighet. Alle elementene scorer mellom 72 poeng og 80 poeng. Ringruta får høyest poengscore for enkel på/avstigning (83 poeng), mulighet for sitteplass og tilfredshet alt i alt (82 poeng). Minst fornøyd er man med informasjon på holdeplass. Rute 151 får de høyeste poengscorene i hele undersøkelsen. Respondentene er mest fornøyd med enkel på/avstigning og mulighet for sitteplass (86 poeng). Tilfredshet alt i alt scorer 83 poeng. Informasjon er punktet man er minst fornøyd med på denne ruta. Sjåførens kjøremåte er viktigst å forbedre på bybuss Gjøvik og Ringruta. Det er viktig å opprettholde tilfredsheten med sjåførens service på alle rutene. Resultat I 2013 var det som benyttet billetten fra august og ut året benyttet TurUt Barnehagebillett. SFO-grupper benyttet Barnehagebillett til august og Skolebillett etter dette. 19 opplands

20 Sammenligning poengscore Hvor fornøyd er du alt i alt med denne Informasjon på holdeplass Bussens punktlighet Enkel på/avstigning Bussens innvendige vedlikehold og renhold Temperatur om bord Mulighet for sitteplass Tilgang til informasjon om bord i bussen Sjåførens måte å kjøre bussen på Sjåførens service overfor passasjerene Rute 151 Ringruta Bybuss Gjøvik 7.6. Innlandskortet Innlandskortet er viktig for å få trofaste bussbrukere. Det jobbes derfor kontinuerlig med informasjon og markedsaktiviteter som viser fordelene ved å ha et Innlandskort, periode eller verdi, alt etter hvor ofte du kjører buss. Figuren under viser andel reiser pr produkt i billettsystemet. I 2013 var det 34 % som benyttet enkeltbillett, og omtrent 25 % av disse betalte med Innlandskortet verdi. 26 % benyttet periodekort, 19 % Ungdomskort og 8 % Barnekort. Reiser pr produkt 2013 Telleknapp Andre 6 % 0 % Barnekort 8 % Ungdomskort 19 % Enkeltbillett 34 % Autoreise 5 % Sommerkortet 2 % Periodekort 26 % Andelen som betaler kontant går tilbake med 6 % i forhold til i 2012, og det er 4 % økning i bruk av periodekort. Det er også en økning i bruk av Innlandskortet verdi som betalingsmiddel på 12 %. opplands 20

21 8. Kundehenvendelser og Ruteopplysningen 177 Opplandstrafikk har Kjørekontoret Innlandet som leverandør på Ruteopplysningen 177. Dette er en kontrakt som har vart siden begynnelsen av Ruteopplysningen 177 er også ruteopplysning for Hedmark. Ruteopplysningen 177 har følgende oppgaver: z Rute- og prisinformasjon overfor publikum og brukere z Mottak av klager, hendelser i trafikken og avvik z Kontakt mellom transportør og bruker ved avvik i trafikken År Inngående samtaler Mail I 2013 har Ruteopplysningen 177 byttet telefonsystem, og er nå koblet mot telefonsystemet til Hedmark fylkeskommune. Dette gav enkelte utfordringer både på statistikksiden og på prioritet av enkelte typer inngående telefoner. Opplandstrafikk har nå prioritet på sine inngående samtaler hos Ruteopplysningen 177 fremfor andre kunder. Av statistikken viser det også en nedgang i trafikken i 2013 sammenlignet med Når en ser året under ett viser det seg at det er en økning i antall ubesvarte telefoner om ettermiddagen mellom kl 15 og kl 17. Ved første turnusendring i 2014, vil Ruteopplysningen 177 sette inn mer kapasitet for å bedre kunne fange opp disse I 2013 hadde besøk. Siden 2009 er dette mer enn en dobling av antall treff. Med besøk gir dette 1100 besøk hver dag. Dette gir en vekst på 8 % fra 2012 til Trafikken kommer hovedsakelig fra PC brukere 59 %, men vi ser at mobil er en viktig kanal for våre brukere da 32 % benytter dette som kanal. Aksetittel Antall besøk Antall besøk Trafikk 2013 PC Mobil Nettbrett 9 % Statistikken under viser månedsfordeling av besvarte telefoner, samt oversikt over de ulike typer tapte telefoner. I avviste telefoner ligger også de telefoner som er ringt når Ruteopplysningen 177 har stengt. 32 % 59 % 21 opplands

22 9. Beredskap 2013 For Opplandstrafikk er beredskapsarbeidet delt i to hovedelementer, planarbeid, opplæring og øvelse, samt operativt beredskapsarbeid 9.1. Plan, opplæring og øvelse Det ble i 2013 ikke gjennomført beredskapsseminar eller øvelse for Opplandstrafikk eller transportører. I juni 2013 ble Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune ferdigstilt. Arbeidet ble ledet av Opplandstrafikk og baserte seg på det som tidligere er gjort i fagenheten. Den overordnede planen inneholder rammer og retningslinjer for alt beredskapsarbeid i fylkeskommunen. I tillegg pålegger den også alle enheter å revidere sine planer og gjennomføre øvelser og opplæring av ansatte. Opplandstrafikk reviderte egen plan i september i henhold til Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune. Siden det ikke ble gjennomført eget beredskapsseminar for transportørene i 2013, planlegges det med å avholde dette tidlig i Da er også to nye transportører på plass med sine organisasjoner og vil kunne delta på dette Operativt beredskapsarbeid I 2013 har det vært flere hendelser og ulykker i den daglige trafikken. Det har vært ulike typer av mindre uhell og ulykker uten personskade. Selskapene har selv håndtert disse hendelsene uten støtte fra Opplandstrafikk. For utenom disse mindre hendelsene ble Valdresekspressen kapret og det var flom i Gudbrandsdalen. Busskapring I november ble Valdresekspressen kapret på vei fra Årdalstangen til Oslo. Både sjåfør og to passasjerer ble drept i denne hendelsen. En hendelse som stiller ekstreme krav til selskap, deres beredskapsplaner og utførelse av disse både under hendelsen men også etterpå. AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap har gjennomførte sine beredskapstiltak forbilledlig for mange andre selskap som måtte havne oppi alvorlige situasjoner. Flom I slutten av mai var det flom i Gudbrandsdalen på grunn av nedbør og stor snøsmelting. Dette gav utfordringer for kollektivtrafikken i alle kommuner sørover til Lillehammer. Opplandstrafikk og transportørene endret og innstilte ruter etter situasjonen lokalt i de ulike områder. Utfordringa var spesielt skoleskyssen, som krevde et kontinuerlig og tett samarbeid mellom de ulike kommuner og Opplandstrafikk. På grunn av de raske endringene som oppstod, var det behov for å holde publikum fortløpende oppdatert på hvilke deler av kollektivtrafikken som helt eller delvis fungerte og hva som var innstilt. Vaktordninger ble etablert og oppdateringer publisert gjennom nyheter, Opplandstrafikk.no og ruteopplysning. Flere kommuner og skoler henviste sine innbyggere og elever til å bruke Opplandstrafikk sine sider for å finne oppdatert informasjon. Basert på de erfaringene Opplandstrafikk fikk gjennom beredskapsarbeidet i 2013, vil vi stå bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer. opplands Universell utforming Universell utforming defineres som utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell tilrettelegging. For å oppnå dette stilles det store krav til offentlige transportmidler og system i sin utforming og brukervennlighet. For brukeren er det avgjørende og viktig at alle elementer som henger sammen i reisekjeden er universelt utformet istedenfor bare enkeltelementer. I 2013 har Opplandstrafikk hatt et spesielt fokus på universell utforming i alle nye tjenester og funksjoner som er satt i drift. Dette være seg fra krav i anbud med nye transportører til utforming av «Nye» Gjøvik skysstasjon. I forbindelse med utvikling av tegninger og i byggeperioden på Gjøvik skysstasjon, har brukerorganisasjoner vært kontaktet flere ganger. Opplandstrafikk har et spesielt godt samarbeid med Norges Blindeforbund avdeling Oppland. Mellom disse to blir ressurser og kompetanse brukt gjensidig for å utvikle samarbeidet og skape enda bedre tjenester. 11. KID Kollektivtransport i distriktene KID Oppland 2013 har bygget videre på erfaringer og resultater fra 2012 og tidligere. Det har vært ulike aktivitetsnivå i de forskjellige prosjekter. I noen prosjekter god fremgang og i andre liten fremgang. I 2013 var det et mål at alle infrastrukturtiltak som ble overført fra tidligere år, skulle avsluttes innen året var omme. Tiltak som Gjøvik skysstasjon, Segalstad bru/ Gausdal Arena er ferdigstilte, mens Tjønnlykkja i Øyer ikke ble ferdig i For Tjønnlykkja sin del, lyses byggeprosessen ut på anbud våren 2014, med krav om ferdigstillelse innen skolestart Flere pasienter velger kollektivtransport Samferdselsdepartementet, Sykehuset Innlandet HF, Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk har i 2013 samarbeidet om prosjektet: KID Helse (kollektivtransport i distriktet) for å få flere til å reise kollektivt. 1. mai startet et prøveprosjekt med gratis busstransport til spesialisthelsetjenesten i Innlandet. Innkallingsbrevet til pasienten er bevis på at den reisende kan få gratis buss til behandling. Fra starten i mai og ut året er det fraktet ca pasienter med prosjektet i Oppland. Resultatene er så langt positive, og det viser at det er mulig å gjennomføre samarbeidsprosjekter på tvers av administrative grenser. På grunn av ulike pasientrettigheter går det ikke å beregne de eksakte økonomiske resultat for prosjektet før tidligst i juli Men til tross for det, viser deler av prosjektet positive tendenser og det er generell enighet om at mange av grepene som er gjort har stor betydning for utvikling av pasientreiser fremover. Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Sum Til tross for positive resultat og alle muligheter som åpner seg er hovedutfordringen i dette prosjektet begrensningene i lovverket når statlige og fylkeskommunale enheter skal samarbeide. Samtlige av prosjektene har gitt verdifull erfaringer og mulig-