PROSJEKTOPPGAVE NASJONAL PARAMEDIC UTDANNING KULL 2 Andrè Tiller 0-2. Operativ leder

Transkript

1 PROSJEKTOPPGAVE NASJONAL PARAMEDIC UTDANNING KULL 2 Andrè Tiller 0-2 Operativ leder

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Forord Innledning Avgrensing av oppgaven Oppbygging av oppgaven TEORIDEL Historikk/ bakgrunn Mål Begrepsdefinisjon OPERATIV LEDER Ledelse/ Funksjon Lederstiler Funksjon Fagplan Faggrupper EVALUERING RESULTAT KONKLUSJON/ OPPSUMMERING KILDEHENVISNING/ LITTERATURLISTE

3 1.0 INNLEDING OG FORORD 1.1 Forord Dette er en prosjektoppgave som er en obligatorisk innlevering for Nasjonal Paramedic utdanning. Jeg er 34 år og har jobbet i prehospital tjeneste i 16 år, som både har vært i distrikt og storby. Jeg har også jobbet 6 år i Statens luftambulanse fixed wing, med base på Gardermoen. Jeg er utdannet hjelpepleier ( ), har nou 76:2 (1995) og fagbrev i ambulansefaget (1999). Jeg har trinn 2 (2000) som var Akershus ambulansetjeneste sin gamle interne videreutdanning. Jeg startet på Nasjonal Paramedic utdanning i 2004 frem til 2006 som elev på kull nr 2. I dag jobber jeg som en av seks operative ledere i Ullevål universitetssykehus HF sin Prehospitale Divisjon (PhD) Ambulanseavdelingen. 1.2 Innledning Jeg har i denne oppgaven valgt å skrive om en lederfunksjon kalt Operativ leder 0-2. Dette er en ny lederfunksjon som er opprettet i en etablert ambulanseavdeling. Ambulanseavdelingen er den største avdelingen i Ullevål universitetssykehus Prehospitale Divisjon, og har 270 årsverk og nær 350 ansatte (1). Vi utførte ambulanse oppdrag i 2007 (2). Det bor innbyggere innenfor divisjonens dekningsområde per (3). Vi har på det meste på dagtid mandag til fredag 45 enheter i ordinær beredskap (4). En arbeidsgruppe i PhD skrev en rapport Ledelse i Ambulanseavdelingen (2006) om at Først og fremst har vi sett på forholdet mellom operativ og administrativ ledelse hvor vi ender opp med å anbefale at vi på enkelte områder skiller disse to linjene. Administrativ ledelse bør etter gruppens oppfatning ivaretas av seksjonsledere og avdelingsledelse i det daglige og av jourhavende når førstnevnte ikke er i tjeneste (5). 3

4 Bilde: Ullevål Universitetssykehus Det er med utgangspunkt i rapporten at et behov for tilstedeværende leder i gata ble synliggjort. Derfor ble det laget en ny lederfunksjon som skulle dekke dette behovet. I oppgaven vil det bli presentert innhold av funksjonen, hva den innebærer, hva målet er og hvordan den har blitt mottatt. 1.3 Avgrensing av oppgaven Det vil i denne oppgaven kun bli gjort rede for den operative lederfunksjonen som er gjeldene i Oslo og Akershus ambulansetjeneste. Det er ikke gått i detalj på alle funksjonene som denne stillingen skal ha, da stillingen også omhandler planarbeid og ansvarsområder. Statistikken som er brukt er plukket ut fra en større undersøkelse Evalueringsrapport om operativ leder ordningen i Ambulanseavdelingen (6), er gjort av en gruppe personer satt sammen av avdelingslederen i Prehospital divisjon Ambulanseavdelingen. Det er kun oversikten over elementene i fagplanen(7) som blir presentert. 1.4 Oppbygging av oppgaven Oppgaven er bygd opp med først å redegjøre for arbeidet som ble gjort da det ble avgjort at en slik stilling skulle etableres. Det er så gjort rede for hva stillingen innebærer av oppgaver, og avslutter med utdrag av statistikk som er gjort for å måle effekten av operativ leder. Når det gjelder kildehenvisning, så er dette en stilling skapt av PhD sin ambulanseavdeling og laget med internt stoff, derfor er det lite som er publisert materiale. 4

5 2.0 TEORIDEL 2.1 Historikk/ Bakgrunn Etter et forpliktende vedtak i D-AMSU (Divisjons arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg på divisjonsnivå), ble det vedtatt at det skulle opprettes en operativ lederfunksjon i ambulanseavdelingen for å harmonisere med de oppgaver og ressurser som finnes i avdelingen. Det ble valgt å gjøre et klarere skille mellom den administrative og operative delen i ambulanseavdelingen. Arbeidsgruppen i PhD som skrev rapporten Ledelse i Ambulanseavdelingen (5) ønsket at operativ ledelse skal ivaretas av de nivåene som er beskrevet nedenfor; Rolle Jourhavende Operativ leder Fartøysjef Fokus Strategisk nivå Taktisk/operativt nivå Operativt nivå Nivå Rolle Fokus Strategisk Jourhavende Kriseledelse overordnet oversikt og ressursstyring og allokering mediehåndtering Taktisk Operativ leder OLH ved større aksjoner støtte for Leder ambulanse ved mindre aksjoner planverk og kompetansebygging - mediehåndtering Operativt Fartøysjef Leder ambulanse holde driften i gang (5) 2.2 Mål Målet med oppgaven er å gjøre kollegaer og samarbeidspartere bedre kjent med denne lederfunksjonen og de oppgaver som er knyttet til stillingen. 5

6 2.3 Begrepsdefinisjon Operativ leder har det operative ansvaret i den daglige driften av ambulanseavdelingen. Operativ leder kalles i organisasjonen også 0-2. Jourhavende er den øverste lederen i ambulanseavdelingen i døgnvakt. Kalles i organisasjonen også for 0-1. Operativ leder helse (OLH) er en lederfunksjon som blir etablert ved enkelte hendelser. I vår ambulanse avdeling er det Operativ leder som er forhåndsdefinert til Operativ leder helse- rollen. Dette kan være forskjellig fra hva som praktiseres andre steder i landet. Leder ambulanse er den funksjonen som ambulansetjenesten i Oslo og Akershus har kalt den fartøysjefen som har leder- funksjonen på et skadested frem til det eventuelt blir etablert Operativ leder helse (8). Paramedic er en betegnelse på ambulansepersonell med videreutdanning innenfor akuttmedisin. Dette er blitt en nasjonal utdanning på høgskole- nivå. D-AMSU er divisjons arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg. OBRE er Oslo brann- og redningsetat. ABC står for Atom, Biologisk og Kjemisk. Eksponering for dette medfører en økt risiko for innsatspersonell. HRS står for Hovedredingssentralen og er en nasjonal og internasjonal redningssentral. Vi har 2 slike sentraler i Norge. LRS står for Lokal redningssentral og blir etablert lokalt ved lokale hendelser. Vi har 28 slike sentraler, ett i hvert politidistrikt inkludert Svalbard. 6

7 3.0 OPERATIV LEDER Som nevnt i innledningen 1.2 så ble det satt ned en arbeidsgruppe kalt Ledelse i ambulanseavdelingen bestående av: Avdelingsledelsen Seksjonsledere Skiftledere Vernetjenesten Tillitsvalgte Det anbefalte kravet til arbeidsgruppen for ansettelse av Operative ledere er at de bør være følgende: Paramedic Godt kjent i alle 5 regioner (ambulansetjenesten i Oslo og Akershus er delt inn i 5 regioner) Høy kompetanse på operativ ledelse og skadestedsarbeid. Gode kommuniserings- ferdigheter. Gode risikovurderinger. (5) Det som kom frem fra denne gruppen var et vedtak som ble forankret i D-AMSU. Det ble igangsatt uttak av personell til operativ test i lokaler leid av Norsk Luftambulanse i Drøbak. Dette var både en stress test og en skriftlig test. Det ble gjort personlighets tester av lederkandidatene av et eksternt rekrutterings- firma, og det var også intervjuer. Dette resulterte i ansettelser av 7 Operative ledere og 6 assisterende Operative ledere(9). Det er i dag redusert antall stillinger ned til 6 Operative ledere og 3 assisterende Operative ledere. Grunnen til dette er økonomi og stillingsfratredelse. Pr. i dag er følgende opplæring/kursing av operative ledere gjennomført/iverksatt: Lederkurset for 1. linjeledere ved Ullevål universitetssykehus B-seminar etter modell fra Forsvaret. 7

8 2-3 samlinger på Ullevål hvor blant annet en dag gikk til mediehåndtering i regi av Kommunikasjonsavdelingen. En person er sendt på kurs i ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) ved Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap (6). De Operative lederne skal være pådrivere og støttespiller for hele det operative apparatet i spørsmål knyttet til operativ ledelse. Operativ leder skal lede aksjoner enten ved selv å lede eller støtte ledere på lavere kompetansenivå. Operativ leder skal også drive opplæring av ambulansepersonell i operativ ledelse, planverk, øvelser og utvikling av fartøysjef rollen (6). Funksjonen ble startet kl Den fikk vakt id 0-2, og er en 24 timers Operativ leder- funksjon. Operativ leder kan nåes på telefon, radio eller via Amk (Akutt medisinsk kommunikasjonssentral). Nedenfor er kommandolinjen i slik som de er i dag: Administrasjon Kommandolinjer Avdelingssjef ID: 01 Jourhavende Ass. Avd. sjef Produksjon Seksjonsleder ID: 02 Operativ leder Ambulansepersonell Fartøyssjef Målet med den operative leder- funksjonen er at den skal være utenpå den daglige driften. Det vil si at den skal være tilgjengelig for alle enheter uten at den er knyttet opp til den daglige produksjonen. Per i dag er 0-2 utenpå den vanlige driften dag, kveld og helg. Fra er 0-2 utenpå døgnkontinuerlig. (9) 8

9 Bilen som blir brukt er en first responder (SPU- Singel Paramedic Unit) bil som er merket Operativ leder (bilde 1) og er utstyrt som en ordinær ambulanse (bilde 2), med tillegg av tiltaksutstyr for masseskade. Den er også satt opp med ekstra samband og kartverk. Bilde 1 Bilde 2 Det er kun 1 vakthavende 0-2, og han/ hun er merket med armlets (Stoffmerking rundt overarm)( bilde 3). Bilde 3 Lokaliseringen av bilen er på Seksjon Sentrum i Storgaten i Oslo. Plasseringen her ble gjort for å være mest mulig geografisk midt på i forhold til tjenestens utstrekking. Bilen bemannes kun av 0-2, med mulighet for hospitering fra egen avdeling og samarbeidsetater. Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus har 16 ambulansestasjoner (inkludert Gardermoen) fordelt på 5 regioner 9

10 Seksjonene og ressursene er: ( 11) Region 1: Øvre Romerike - seksjonene Eidsvoll, Ullensaker, Gardermoen og Nes. Region 2: Nedre Romerike - seksjonene Aurskog/Høland, Lørenskog og Nittedal. Region 3: Follo - seksjonene Nordre Follo og Søndre Follo. Region 4: Asker og Bærum - seksjonene Asker og Bærum. Region 5: Oslo - seksjonene Smestad, Ullevål, Brobekk, Prinsdal og Sentrum. 45 ambulanser på dagberedskap 26 ambulanser på kveldsberedskap 21 ambulanser på nattberedskap 1 legeambulanse 5-9 i Oslo Man- Fred KUA bil 9-7 ( For personell under utdanning eller opplæring) 1 MC ambulanse i Oslo (prøveprosjekt) 1 ambulansebåt i Oslo 1 intensivambulanse Helseekspressen 3.1 Ledelse/ Funksjon En definisjon gjort av Hersey og Blanchard er slik: Ledelse er ethvert forsøk på å påvirke adferden til et individ eller en gruppe slik at man kan oppnå resultater. Ledelse står sentralt i denne rollen. Hvilken type ledelse vil være situasjonsbestemt. Det som er avgjørende for lederens effektivitet er hvordan han/ hun påvirker sine medarbeidere. Det vil ofte være en skiftende lederstil avhengig av hvor en befinner seg i innsatsen f. eks ved brann, da vil det kunne være behov for detaljert styring (lederstil 1, se 3.2) i akuttfasen, mens oppfølgende (lederstil 4 se 3.2) i driftsfasen. 10

11 3.2 Lederstiler Detaljert styring: Hvis situasjonen er kaotisk eller det er uerfarent innsats personell, så vil det være behov for detaljert styring. Dette er en svært utfordrende leder- stil som gjør at lederen må gi presise instrukser om hvem som skal gjøre hva, når, med hvem, hvordan osv. Oppfølging: Lederen skal holde seg løpende orientert om utførelsen av oppgaven som medarbeidere settes til. Inngrep/mottiltak: Det må slåes ned på alle avvik fra det oppstilte regelverket. Effektiviteten er avhengig at medarbeiderne utfører arbeidet helt i samsvar med oppstilte regler og instrukser. Lederstilene deles inn i fire, avhengig av hvor støttende og styrende de er: (Høy)----Medarbeiderorientert---(Lav) Høy støttende og lav styrende Lav støttende og lav styrende Høy styrende og høy støttende Høy styrende og lav støttende (Lav)------Produksjonsorientert----(Høy) (12) 11

12 Instruerende lederstil Lederstil 1 er sterkt styrende og lite støttende atferd. Denne stilen kan brukes i kritiske situasjoner, i opplæring eller ved omlegging av virksomhet med høyt konfliktnivå. Den kan også brukes hvor detaljstyring på uerfarent personell er nødvendig. Lederstil 2 er sterkt styrende og sterkt støttende. Denne kan være aktuell med personer som er lite motiverte. Deltakende lederstil Lederstil 3 er sterkt støttende, men mindre styrende. Lederstilen er aktuell hvor medarbeidere har kunnskap, men er usikre på om han eller hun klarer å utføre oppgaven. Delegerende lederstil Lederstil 4 er særpreget ved at lederen opptrer lite støttende og lite styrende. Dette kommer til uttrykk ved at lederen lar medarbeidere planlegge og bestemme hvordan oppgaven løses. (12) 3.3 Funksjon Bilde: Trikkekollisjon (VG) Bilde: Trafikkulykke Det er ment at 0-2 skal være en tilleggsressurs som er sentralt plassert i organisasjonen. Det er klare kommandolinjer og ansvarsoppgaver. Det er viktig at funksjonen er en støtte, rådgiver, koordinator og leder for personellet. 0-2 opererer på tvers av alle regioner. I samvirke med andre etater så skal 0-2 koordinere og disponere egne ressurser i samråd med innsatsleder. 0-2 skal foreta innsats og risikovurdering, samt ha kunnskap om andre etaters 12

13 planverk. Det vil også være en oppgave å sørge for godt samvirke mellom andre etater ute (bilde 4), i møter og i lederforum. Det vil også være et nært samarbeid med 0-1. Bilde 4 Eksempler på situasjoner som operativ leder skal varsles: Flere enn 2 ambulanser på samme hendelse Aksjoner på tvers av regioner Samvirke/ trippelvarsling (alle utrykningsetatene blir varslet på samme hendelse) Innsats som kan gå over tid Skarpe oppdrag (oppdrag som kan være til fare for eget personell) Skade på eget personell Trusler mot eget personell Avvikssituasjoner Konflikter Defusing (teknisk debrifing av eget personell) Ved ekstraordinær innsats skal 0-2 vurdere: Ressursbehov / tid Drift Normalisering (det er en høyt prioritert oppgave å få tjenesten raskest tilbake til normaldrift ved større og spesielle hendelser). Sikkerhet og belastning Innkalling / rotasjon (ved større og spesielle hendelser, så kan det være behov for mer personell, og de som er involvert vil trenge utskiftning etter en gitt periode). 13

14 Logistikk (13) I Ullevål Universitetssykehus ambulanseavdeling sin beredskapsplan har 0-2 en sentral rolle i flere funksjoner. 0-2 har ansvar for at katastrofebilen med ekstra tepper, lette bårer, enkle innsats sekker og samband som står plassert hos Seksjon Sentrum driftes. 0-2 har også drift- ansvar for innkallingssystem via Telenor for innkalling av ulike mannskaper. En prioritert oppgave er også en operativ leder opplæring samt kompetansebygging av egne mannskaper. OBRE på Rommen brannstasjon i Oslo har en innsatsbuss til ABC. Ambulanseavdelingen har 10 smittevern- dresser samt innsatsutstyr plassert på denne. 0-2 har driftsansvar for denne bussen når det gjelder helse- utstyret. Jernbaneverket og OBRE har et redningstog i beredskap. Her er det forhåndslagret bårer, tepper og oksygenutstyr. 0-2 har driftsansvaret for helseutstyret på toget (4). 3.4 Fagplan Fagplan benyttes som betegnelse på det spesifikke i utdanning, og er basert på rammeplaner. Fagplanen skal beskrive faglig innhold med vurderingsformer, krav og eventuelle praksisformer (14) Fagplanen til Operative ledere i Oslo og Akershus Ambulansetjeneste er en kompleks plan som dekker et stort område hvor det er definerte behov for hva som skal til for å kunne gjøre jobben optimalt. Det går både på hva Operativ leder skal kunne å ha kjennskap til. Bilde: Samtale etter masseslagsmål (VG) Bilde: Brann på Vinderen 14

15 3.5 Faggrupper Her er en oversikt over faggruppene som ligger i fagplanen til de Operative lederne: Faggruppe Ledelse Skadestedsledelse Ledelse / akuttledelse Stress og stressmestring Konflikthåndtering Faggruppe Organisasjon og ressurser Egen divisjons ressurser Samarbeidende etaters org. og kompetanse Ressurser og organisering av redningstjenesten Geografisk kjennskap i hele avdelingens område Faggruppe Plan og beredskap Risiko og sårbarhetsanalyser Planverk Risikovurderinger Risikoobjekter Pedagogikk og undervisningsmetodikk Faggruppe Diverse Datakunnskap Mediehåndtering Lovverk / avtaleverk Administrative / driftsmessige rutiner i Sentrum Ambulansefaglig kompetanse Ressurser tilgjengelig i Oslo til daglig Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering (7) 15

16 4.0 EVALUERING En forutsetning for selve starten av Operativ leder funksjonen var at den skulle evalueres etter henholdsvis 6 og 12 måneder. Det ble fra avdelingssjefen utformet et mandat som utgangspunkt og styreverktøy for en evalueringsgruppe. Evalueringsgruppen la vekt på at rapporten skal kunne gi et tilfredsstillende svar på mandatet. Evalueringen har også til hensikt å gi ambulanseavdelingen mulighet til å vurdere hvordan ledelse innen det operative segment kan organiseres i ambulansetjeneste, samt få en retrospektiv oversikt over driftsdata, anvendelsesområder og antatt måloppnåelse i den tiden ordningen har vært i drift (6). Når det gjelder metode og kildekritikk, viser jeg til Evalueringsrapport om operativ lederordning i Ambulanseavdeling 2007 (6). Undersøkelsen som her blir lagt frem er en spørreundersøkelse gjort i Ambulanseavdelingen i alle personellkategorier med tilfeldig utvelgelse. Undersøkelsen er gjort etter 6 måneders drift. 12 måneders evaluering var personlig og gjort av Avdelingsleder for Ambulanseavdelingen og Seksjonsleder for Sentrum. Med hensyn til begrensning i oppgaven er det plukket ut sentrale deler av resultatene. 4.1 Resultater Jeg synes operativ ledelse (ledelse på ulykke/skadested) er viktig Ikke viktig/ikke veldig viktig Ingen formening Viktig/ekstremt viktig Paramedic Ambulansearbeider 16

17 Det er viktig for meg å oppnå rask radio- og/eller telefonkontakt med Operativ Leder (0-2) Ikke viktig/ikke veldig viktig Ingen formening Viktig/ekstremt viktig Paramedic Ambulansearbeider Operativ Leder (0-2) i ambulanseavdelingen har en viktig rolle ved ulykker eller alvorlige hendelser Ikke viktig/ikke veldig viktig Ingen formening Viktig/ekstremt viktig Paramedic Ambulansearbeider Hvordan synes du Operativ Leder (0-2) fungerer i det operative miljøet? Dårlig/Middels Bra/Utmerket Paramedic Ambulansearbeider 17

18 Hvordan synes du Operativ Leder (0-2) fungerer som støttespiller og leder for deg ved henvendelser som ikke omfatter skadestedsledelse? Dårlig/Middels Bra/Utmerket Paramedic Ambulansearbeider Har du hatt kontakt med Operativ Leder (0-2)? JA Paramedic NEI Ambulansearbeider (6) Det er viktig for meg som 0-2 å presisere at undersøkelsen ble gjort 6 måneder etter oppstart, og på dette tidspunkt var 0-2 en del av den daglige produksjonen i Seksjon Sentrum, og kun enkelte vakter som singel Paramedic. Dette førte til langt mindre tilgjengelighet en det som er i dag. Undersøkelsen kom etter ganske kort tid etter oppstart, og som ventet ble det en del konflikter knyttet rundt innføringen. Mye av problemet var at personell i Seksjon Sentrum følte oss som en belastning fordi vi ikke tok vår del av turene. Det skal sies at dette er en meget aktiv seksjon med oppdrag i 2007 (2), så dette er ikke vanskelig å forstå. Den andre siden av dette var at andre seksjoner og regioner oppfattet oss som en sentrums ressurs og så ikke nytten av ordningen. 18

19 Vi har et forbedrings potensial når det gjelder samarbeid med andre regioner og seksjoner, men dette føler jeg vi er på god vei med siden vi nå i stadig større grad er utenpå den daglige produksjon. Vi har også begynt å jobbe aktivt med et opplegg for utdanning av fartøysjefer, og vi har laget et nytt samvirke kurs. Alle 0-2`ere har spesial- områder de jobber med som skal komme hver enkelt ambulansearbeider til gode. Konklusjonen til arbeidsgruppen var: Resultatene viser til dels betydelige forskjeller i hvordan ordningen oppfattes av hhv. paramedics og ambulansearbeidere. En mulig forklaringsmodell på distinksjonen mellom personellkategoriene kan være at nytt personell (ambulansearbeidere) i større grad enn erfarent personell (paramedics) føler et større behov for tilgang til ledelse og veiledning på skadested, samt lederassistanse ved mer trivielle problemer som måtte forekomme i tjenesten. Videre kan det tenkes at yngre personell med kortere erfaring innehar en annen åpenhet for endringer i virksomheten, herunder ledelsesorganisering og rendyrking av det operative segmentet. På den annen side kan muligens erfarne paramedics, i noe større grad enn ambulansearbeidere, vurdere kvaliteten på operativ ledelse som blir utført av 0-2 ordningen. Vi ser blant annet at det er viktigere for ambulansearbeidere enn paramedics å komme i rask kontakt med vakthavende leder, samt at det også er betydelige forskjeller i hvordan hhv. ambulansearbeidere og paramedics vurderer hvorvidt Operativ Leder (0-2) fyller en viktig rolle ved ulykker og alvorlige hendelser eller ikke (6). 5.0 KONKLUSJON OG OPPSUMMERING Vi vil, som en av Norges største ambulansetjeneste, stå foran store operative utfordringer. Terrorisme har enda ikke kommet til Oslo og Akershus, men det er bare et tidsspørsmål. Vi har et samfunn som er basert mer og mer på tungindustri som gjør at farlig gods blir fraktet på veien, jernbane, i luften og til vanns. Vi har også en samferdsel som fører til store forflyttninger av mennesker samlet (tog, buss, fly etc.). Dette resulterer i store utfordringer når vi som ambulansetjeneste skal bistå og redde befolkningen uten at det skal være fare for egen helse. Det er en jevn økning av ambulanseoppdrag fra år til år for eksempel i 2006 ble det utført oppdrag, men i 2007 har det økt til oppdrag (2) 19

20 Det ser ut som utviklingen med økt oppdragsmengde ikke stopper med det første og uten at ambulansetjenesten blir tilført særlig mer ressurser av økonomiske grunner. Vi ser utfordringer når det gjelder utvidelse av helseforetak og spisskompetansen som mange sykehus nå blir tildelt. Alt dette fører til mer forflytting av pasienter som igjen krever mer ambulansetransport, og som igjen fører til mindre tilgjengelig beredskap. Dette gjør at behovet for å ha en operativ leder ute i gaten, vil gjøre seg mer gjeldende i tiden fremover. På den måten sikres innsatspersonell kort og rask tilgang til en leder som raskt kan ta operative beslutninger. De Operative lederne sitt mål er å samle alle de gode ressursene vi har ute blant kollegaer, slik at vi sammen kan stå rustet til de store operative utfordringene som ligger foran oss. Samhold er stein, splittelse er sand! Gassisk ordtak 20

21 6.0 KILDEHENVISNING/ LITTERATURLISTE 1. Ullevål universitetssykehus 2. Akuttmedisinsk informasjonssystem (AMIS) - Ullevål universitetssykehus AMK Statistisk sentralbyrå Ullevål universitetssykehus- Beredskapsplan for Ambulanseavdelingen Rapport fra arbeidsgruppen Ledelse i Ambulanseavdelingen Ullevål universitetssykehus Ambulanseavdeling - Evalueringsrapport om operativ lederordning i Ambulanseavdelingen Ullevål universitetssykehus Ambulanseavdeling - Fagplan Operativ leder Ullevål universitetssykehus Ambulanseavdeling - Medisinsk Operativ Manual versjon 6 (MOM) Ullevål universitetssykehus Ambulanseavdeling PPT 0-2 ordningens oppbygging 10. Ullevål universitetssykehus Ambulanseavdeling - PPT presentasjon Operative ledere UUS 11. Ullevål universitetssykehus Ambulanseavdeling - PPT Ambulansetjenesten Situasjonsbestemt ledelse, Kapittel l: Valg av lederstil side 38-49, - Geir Thompson 2. utgave Ullevål universitetssykehus Ambulanseavdeling - PPT Presentasjon av 0-2 rollen Høgskolen i Telemark- Fagplan 21

22 22