STRATEGIPLAN FOR HAVBEITE MED KAMSKJELL I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGIPLAN FOR HAVBEITE MED KAMSKJELL I NORGE"

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR HAVBEITE MED KAMSKJELL I NORGE BRANSJENOTAT Hanne Skjæggestad og Thorolf Magnesen 2006 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for biologi

2 Innhold 0 Sammendrag Innledning Bakgrunn Mandat Visjon og mål Visjon Mål Definisjoner Strategi for måloppnåelse Fornuftig oppskalering Næringsaktørene Kapitalbehov Nøkkeltall Areal Prioriterte FoU oppgaver Status for kamskjellnæringen Kamskjell i globalt perspektiv Naturlig forekomst i Norge Kamskjelldyrking i Norge Produksjon av matskjell Marked Tillatelser Produksjonsmetoder Biologiske aspekter Yngel Setteskjell Matskjell Eksterne rammebetingelser Kapitaltilgang i oppskaleringsfasen Finansiering av forskning og utvikling Akvakulturtillatelse Nasjonale lover og forskrifter Andre krav knyttet til kamskjellnæringen og sjømatprodukter Etterspørsel i markedet, konsumentkrav og internasjonale konjunkturer Utfordringer Produksjon av matskjell Tilgang på areal Marked Helse Miljø Økonomisk modell Forskning og utvikling Relevant litteratur

3 0 Sammendrag Strategiplanen beskriver en oppskalering av kamskjellproduksjonen i Norge over en 10-års periode som vil gi en årlig produksjon av matskjell fra oppdrett på tonn. Oppskaleringen fører til en årlig omsetning på ca. kr 70 mill og vil sysselsette ca. 85 personer. Beregningene er gjort på grunnlag av en matematisk modell utarbeidet som del av strategiplanen. Modellen kostnadsberegner denne oppskaleringsfasen er til ca. kr 70 mill, mens resultat før skatt for næringen som helhet etter oppskaleringen vil ligge på ca. kr 17 mill, eller 24 % av investert kapital. Den totale verdiskapingen som resultat av oppskaleringen inklusiv ringvirkninger i andre næringer er beregnet til ca. 300 årsverk og en omsetning på kr 210 mill. Strategiplanen beskriver status for fangst og oppdrett av kamskjell globalt og nasjonalt, og gir en oversikt over markedet og produksjonsmetodene. Næringens rammebetingelser med hensyn til kapitaltilgang, lovverk og krav til næringsaktørene, samt utfordringene frem mot strategiplanens mål gjennomgås. 1 Innledning Strategiplanen er utarbeidet som en del av RUP-prosjektet Havbeite med kamskjell, næringsnettverk Prosjektet er i perioden finansiert av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, samt Møre og Romsdal fylkeskommuner, Universitet i Bergen og dyrkerbedrifter. Kamskjell er et internasjonalt produkt, og betegnelsen kamskjell benyttes som samlebegrep for over 200 arter skjell, hvorav ca. 20 arter utnyttes kommersielt. I Norge og Europa for øvrig fangstes og kultiveres stort kamskjell, Pecten maximus. Dette er også den best betalte arten. Den totale kamskjellproduksjonen fra fangst og oppdrett lå i 2003 på rundt 2 mill tonn/år, og av dette utgjorde stort kamskjell tonn (FAO Fish Stat 2005). Norge eksporterte i 2005 ca. 600 tonn fangstet stort kamskjell til en verdi av ca kr 20 mill. 1.1 Bakgrunn Norge har et enormt potensial for oppdrett av stort kamskjell. Det eksisterer fagmiljøer og næringsaktører med inngående kjennskap til dyrkingsmetodene. Stort kamskjell finnes naturlig langs store deler av Norskekysten og har her vekst sammenlignbar med sydligere land. Vi har store ubenyttede arealer langs kysten som er egnet til kamskjelldyrking. I tillegg har vi en stor markedsfordel i rent vann. Verdiskapingspotensialet innenfor kamskjelldyrking er dermed enormt. Havbeite med kamskjell er fremdeles i en tidlig startfase hvor kun få aktører har havbeite som levevei. Det juridiske rammeverk for en videre utvikling av havbeite med kamskjell foreligger imidlertid etter innføring av havbeiteloven (LOV ), i kraft fra 1. januar 2001, og havbeiteforskriften (FOR ), i kraft fra 28. august Dette åpner for en ny og interessant næring på kysten og er utgangspunktet for utarbeidelse av strategiplanen 3

4 Havbeiteloven var etterlengtet fordi det i påvente av denne kun hadde blitt delt ut tidsbegrensede konsesjoner med lite areal til bunnkultur. Loven skulle gjøre det mulig å få tildelt større arealer til bunnkultur/havbeite, og dermed bedre rammebetingelsene for næringen. Forskriften åpner for nye driftsformer i havbruk og vil medføre at en reell utvikling av kamskjellnæring i Norge kan starte. Blant annet åpnes det for bruk av innhegninger på bunn, selv om dette ikke er nødvendig for å få enerett til gjenfangst av utsatte organismer. Havbeitelovens 2 definerer havbeite som utsetting og gjenfangst av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder til næringsformål.» En havbeitetillatelse gir rett til utsetting og gjenfangst av organismer. Den som tildeles tillatelse gis en eksklusiv rett til fangst av den aktuelle arten innenfor den tildelte lokaliteten. Utenfor lokaliteten har innehaveren ikke eksklusive rettigheter til gjenfangst, og allmennheten kan fange de samme artene selv om dette opprinnelig er individer som ble satt ut i havbeite. I første omgang blir det kun gitt tillatelse til havbeite med hummer og stort kamskjell. På havbeitelokaliteten er det bare aktiviteter som kan skade dyrene som er forbudt, jamfør havbeiteforskriften 30. Alminnelig friluftsliv påvirkes ikke av havbeite, ettersom det er lov å kjøre båt, fiske med snøre og bade. Ved innføringen av akvakulturloven (LOV ) 1. januar 2006 er havbeiteloven opphevet, men forskriften videreføres etter den nye akvakulturloven innenfor de rammer den nye loven fastsetter inntil ny forskrift er vedtatt. Strategiplanen vil det derfor ta utgangspunkt i akvakulturloven og havbeiteforskriften 1.2 Mandat Strategiplanen er basert på følgende mandat: En stabil og forutsigbar næringsutvikling knyttet til produksjon ved havbeite vil være avhengig av offentlige rammebetingelser og tilgang på tilstrekkelig privat kapital. Det må utarbeides et dokument som sikrer faktaopplysning om produksjonsformen, inkludert både biologiske, tekniske og økonomiske aspekter. Strategiplanen skal sammenfatte metoder for økonomisk lønnsom drift, og forutsetninger vedrørende gjeldene rammevilkår for næringsutvikling innen havbeite. På denne måten skal private investorer og offentlig virkemiddelapparatet kunne få dokumenter forhold av betydning for videre planlegging og utvikling av havbeite i kystsonen. Arbeidet må koordineres med pågående aktiviteter innen havbruksanalyse og arealkartlegging i kystsonene. 2 Visjon og mål 2.1 Visjon Strategiplanens visjon er Kommersiell produksjon av stort kamskjell som innen en tiårsperiode genererer verdiskapende virksomhet på en bærekraftig måte 4

5 2.2 Mål Hovedmål: Å bringe kamskjellnæringen fra en forskningsbasert til en kommersiell og lønnsom fase gjennom utvikling og oppskalering av havbeite over en tiårsperiode. Delmål: Produksjon av 10 millioner 15 mm yngel i 2010 Produksjon av 16 millioner 15 mm yngel i 2015 Produksjon av 1200 tonn matskjell i 2015 Produksjon av 2000 tonn matskjell i 2020 Oppskaleringen vil skje jevnt gjennom hele 10-års perioden, og høstet biomasse vil derfor øke helt frem til En årlig produksjon av 2000 tonn stort kamskjell vil ha en beregnet eksportverdi på kr 70 mill, mot dagens eksport på 600 tonn/år med en verdi på kr 20 mill. Den indirekte omsetningen fra avledet virksomhet vil bli på kr 140 mill. Målene medfører oppskalering til kommersiell drift av 5-10 dyrkingsbedrifter, og en total direkte sysselsetting på 85 årsverk i oppdrett og pakkeri. Den indirekte sysselsettingen vil bli i størrelsesorden 215 årsverk. 2.3 Definisjoner Kamskjell benyttes i dette dokumentet som samlebegrep om flere arter kamskjell, mens stort kamskjell benyttes spesifikt for arten Pecten maximus. Den dyrkingsbaserte produksjonen av stort kamskjell omtales som kamskjellnæringen. Dette omfatter ikke fangst fra ville bestander. Havbeite med kamskjell defineres som produksjon av setteskjell for utsett på havbunnen med påfølgende innhøsting. Produksjon av setteskjell inkluderer klekkeri, vekstanlegg og mellomkultur. Havbeite med kamskjell dekker dermed alle fasene i kamskjellproduksjonen. 3 Strategi for måloppnåelse 3.1 Fornuftig oppskalering Pr. i dag høstes det årlig ca tonn stort kamskjell i Europa, hovedsakelig ved bruk av skjellskrape. Norge, som utelukkende høster ved hjelp av dykkere, bidro i 2005 med ca. 682 tonn. Disse skjellene, i likhet med dyrkede skjell, regnes som et bedre produkt enn skjell fangstet med skjellskrape. Den norske fangsten hadde i 2005 en førstehåndsverdi på kr. 14,054 mill (kilde: Norges Råfisklag). 603 tonn stort kamskjell ble eksportert levende/ferske, til en verdi av kr. 20,530 mill. Innen en tiårsperiode bør det være en målsetning å levere mer stort kamskjell fra oppdrett enn fra fangst i Norge. En ytterligere økning av fangsten fra ville bestander er ikke ukomplisert, ettersom bestanden på sikt vil kunne reduseres. Dykkerne må hente skjellene på større dyp eller søke over større areal, og høstingen blir dermed mer kostbar. Her har dyrkede kamskjell et fortrinn. Der er også enklere å levere dyrkede skjell på tidspunkt hvor markedsprisen er høy, ettersom disse kan høstes ved behov. 5

6 Etter en 10-års oppskaleringsperiode vil kamskjellnæringen kunne levere 1200 tonn stort kamskjell. Den totale effekten av oppskaleringen ser vi imidlertid ikke før tre år senere, når høstet volum øker til 2000 tonn. En stor del av disse skjellene vil måtte eksporteres, men volumet vil etter all sannsynlighet ikke ha merkbar prismessig effekt på det europeiske markedet. Oppskaleringen krever en del tiltak i næringen. Det må etableres en strategi for utsett i mellomkultur på ulike lokaliteter for å optimalisere vekst og overlevelse. For å bedre overlevelsen hos utsatt yngel må produksjonssesongen til klekkeriet utvides ved etablering av nytt vekstanlegg som benytter oppvarmet vann og resirkuleringsteknologi. Dermed vil man kunne levere 15 mm yngel til mellomkultur om sommeren og muliggjør videre utsett i havbeite på høsten samme året. I mellomkultur og havbeite vil effektivisering av røkting, håndtering og rengjøring av utstyr samt utsett av gjerder være en naturlig følge av oppskaleringen ved at dette blir en heltidsaktivitet og ikke en hobby. I havbeite vil oppskalering på sikt føre til en reduksjon i produksjonskostnadene for gjerder. Gjerdene må imidlertid optimaliseres, fangsteffektivitet for krabbe og sjøstjerne økes, høstekostnadene reduseres, og effektivt høsteutstyr utvikles. Sist, men ikke minst, må markedskunnskapen bedres og tilpasses salg av et meget interessant nisjeprodukt. Det vises til eget markedsorganiseringsprosjekt i RUP-prosjektet. 3.2 Næringsaktørene En dyrkingsbedrift bør være av en slik størrelse at den kan sette ut 1-2 millioner yngel i mellomkultur hvert år. Dette muliggjør nok ansatte til at driften blir effektiv. Økonomiske modeller viser at utsett av 2 millioner yngel gir en produksjon på 250 tonn høstet stort kamskjell med en omsetning på kr 8,8 mill. Kapitalbehovet i oppskaleringsfasen er antatt å være ca. kr 13,3 mill. Dette gir etter oppskalering et overskudd før skatt på kr. 2,6 mill, ca. 20 % av investert kapital, og en direkte sysselsetting på 10 årsverk (se kap. 3.4, Nøkkeltall). I starten av oppskaleringsfasen bør det minst være tre bedrifter involvert for å nå målet om utsett av 10 millioner yngel i Flere bedrifter vil komme til underveis. Satsingen på et fåtall aktører med erfaring og motivasjon må gjenspeiles i bruken av offentlige virkemidler. 3.3 Kapitalbehov En oppskalering til produksjon av 1200 tonn matskjell i 2015 og 2000 tonn matskjell i 2018 vil for næringen i sin helhet ha et kapitalbehov på kr 70 mill, ikke medregnet forskningsaktivitet. Etter oppskalering vil denne satsingen gi et årlig resultat før skatt på kr 16,9 mill, det vil si 24 % av det totale kapitalbehovet. Oppskaleringen som er beskrevet i strategiplanen vil gi næringen det løftet som trengs for å komme over i en reell driftsfase. Et gjennomsnittlig kapitalbehov på kr 7,0 mill årlig over en 10-års periode er ingen høy pris for kommersialisering av en ny art. Tabell 1 viser hvordan dette er tenkt finansiert. 6

7 Tabell 1 Kapitalbehov Kapitalbehov og finansieringsnøkkel 70,0 mill Finansiering Tilskudd 28,0 mill 40 % Risikolån 21,0 mill 30 % Privatkapital 21,0 mill 30 % Totalt 70,0 mill 100% Næringen vil etter gjennomført oppskalering ha en samlet omsetning på kr 70 mill og direkte sysselsette ca. 85 personer. Den indirekte sysselsettingen gjennom produksjon av utstyr, transport m.m. vil også være betydelig. Hvis man sammenligner tallene i denne rapporten med tall for verdiskaping fra dagens norske havbruksnæring, er det grunnlag for å si at den indirekte sysselsettingen som følge av ringvirkninger hos grossist og i andre næringer vil tilsvare sysselsatte i biologisk produksjon og pakkeri multiplisert med en faktor på 2,5 og indirekte omsetning vil tilsvare eksportverdi multiplisert med en faktor på 2,0. Se Figur 1 hvor dette er illustert. Den totale verdiskapingen etter oppskalering vil dermed gi en total sysselsetting på 300 årsverk og en total omsetning på kr 210 mill, hvorav 215 årsverk kr 140 mill i indirekte virksomhet Årsverk og omsetning (mill kr) Indirekte Direkte 0 Sysselsetting Omsetning Sysselsetting Omsetning Bedrift Næring Figur 1 Prognose for total sysselsetting og omsetning etter oppskalering. I Figur 2 er effekten av oppskalering på næringens omsetning og ringvirkninger av denne i annen virksomhet illustrert for perioden

8 Omsetning (mill kr) Indirekte Direkte År Figur 2 Prognose for omsetning fra direkte og avledet virksomhet i perioden som følge av oppskalering. Det finnes i dag mange ulike finansieringsordninger (se kap. 6.1), men så langt har det likevel ikke vært mulig å finne kapital til et løft til kommersialisering av stort kamskjell som en ny art i norsk havbruk. Utvikling av stort kamskjell som ny oppdrettsart krever, som annen næringsutvikling basert på utnytting av marine ressurser, en betydelig satsing på forskning og kommersialisering. Investeringer i kamskjellnæringen krever et langsiktig perspektiv for å oppnå positiv avkastning. Næringen er basert på biologiske produksjonsprosesser som gir en høyere risiko for investeringer enn i mange andre næringer. Det må derfor være et offentlig ansvar å bidra med risikoavlastning i tidlig kommersialiseringsfase. Overgangen fra forskningsbasert til kommersiell drift omfatter både utvikling og oppskalering, og faller dermed ikke naturlig inn under dagens finansieringsordninger. Det er behov for både tilskudd og risikolån til denne fasen. Risikolånene må være reelle risikolån, med garantier som aksepteres av private banker. Stort kamskjell må videre bli en prioritert art innen ny finansieringsordning for marine arter. 3.4 Nøkkeltall Tabell 2 viser nøkkeltall fra modellering av oppskaleringsfasen for en standardbedrift som driver mellomkultur og havbeite med bruk av gjerder og starter oppskalering i 2006, og for næringen som helhet. Dette inkluderer også kostnader ved oppskalering av klekkeri. Det er ikke tatt høyde for utgifter til forskning. Nøkkeltallene er hentet fra den økonomiske modellen som presenteres i kap Det fremgår av tabellen at standardbedriften vil ha positiv kontantstrøm i 2013, mens det for næringen som helhet vil ta 10 år. Dette er et resultat av en trinnvis oppskalering av antall dyrkingsbedrifter. 8

9 Tabell 2 Nøkkeltall fra modellbetraktning av oppskaleringsfasen Standardbedrift Næringen inkl. klekkeri Oppstart Positiv kontantstrøm Samlet kapitalbehov Kr 13,3 mill Kr 70 mill 2015 Omsetning Kr 8,8 mill Kr 43,6 mill Resultat før skatt Kr 2,5 mill Kr 6,6 mill Effektivt dyrkingsareal i bruk 590 da 4700 da Direkte sysselsetting 10 årsverk 72 årsverk Ringvirkninger Omsetning fra avledet virksomhet Kr 17,6 mill Indirekte sysselsetting 25 årsverk 2018 Omsetning Resultat før skatt Direkte sysselsetting Ringvirkninger Omsetning fra avledet virksomhet Indirekte sysselsetting Kr 70,1 mill Kr 16,9 mill 85 årsverk Kr 140,2 mill 213 årsverk For standardbedriften vil kapitalbehovet for perioden være kr 13,3 mill, mens det for næringen totalt vil være kr 70 mill. Standardbedriften vil i 2015 ha et overskudd før skatt på kr 2,5 mill. Totalt vil næringen på samme tid ha et overskudd på kr 6,6 mill. På grunn av trinnvis oppskalering vil næringen imidlertid ikke oppleve full effekt av oppskaleringen før i 2018, når overskudd før skatt vil være kr 16,9 mill. Figuren under illustrerer forholdet mellom kapitalbehov og inntjening for en standardbedrift Mill kr Gjeld og AS kapital Kumulativt resultat År Figur 3 Forholdet mellom akkumulert kapitalbehov og inntjening over tid, standardbedrift. 9

10 3.5 Areal Oppskaleringen vil ha et arealbehov på da effektivt dyrkingsareal til havbeite. Sannsynligvis er det totale arealbehovet derfor på ca da. Antallet tillatelser vil kunne variere fra avhengig av om det settes ut på ny lokalitet hvert år eller benyttes områderotasjon innenfor samme lokalitet. 3.6 Prioriterte FoU oppgaver Næringen har gjort følgende prioritering av FoU oppgaver: 1. Predasjonskontroll i havbeite. 2. Tilstrekkelig tilgang på kvalitetsyngel og setteskjell. 3. Bæreevne på lokalitet for dyrking av kamskjell. 4. Betydning av genetiske forskjeller.. 5. Marked og salg. 6. Høsteteknologi for havbeite. De prioriterte oppgavene er nærmere beskrevet i kap Status for kamskjellnæringen 4.1 Kamskjell i globalt perspektiv Den totale verdensproduksjonen av kamskjell fra fangst og oppdrett ligger i dag på rundt 2 millioner tonn/år, mot rundt tonn i 1970, da vi har de første tallene fra kamskjelloppdrett i Japan (Tabell 3). Frem til 1990-tallet var fangst fra naturlige bestander viktigste produksjonsform, og fremdeles kommer en stor del av verdens totale kamskjellproduksjon fra fangst, ca. 40,5 % i Av dette er kun 4 % stort kamskjell. Tabell 3 Verdens kamskjellproduksjon (kilde FAO Fish Stat 2003) Produksjon Fangst Oppdrett Totalt I Japan har man drevet en systematisk satsning på kultivering av kamskjell siden tidlig på 70- tallet. I dag ligger produksjonen på ca tonn levende vekt (). Kina startet sin produksjon av kamskjell på 80-tallet, og produserer i dag rundt tonn levende vekt i hengende kultur. Kina og Japan står for størsteparten av produksjonen på verdensbasis, med henholdsvis 76,2 og 21,9 %. Chile og Peru er ansvarlige for den resterende produksjonen. I Kina og Japan kultiveres hovedsakelig Yesso scallop (Pationopecten yessoensis), mens det i Chile og Peru satses på Peruvian calico scallop (Argopecten purpuratus). Også andre steder har interessen for kamskjell økt på grunn av suksessen i Østen og reduksjoner i lokale fangster. I Norge og ellers i Europa er stort kamskjell, Pecten maximus, den aktuelle arten. 10

11 Fangst (1000 tonn) Årstall Uruguay USA Storbritannia Sovjet Tyrkia Thailand Taiw an St. Pierre og Miquelon Spania Russland Portugal Filipinene Peru Norge New Zealand Nederland Mexico Korea Japan Isle of Man Irland Indonesia Island Grønland Frankrike Færøyene Chile Kanaløyene Canada Belgia Australia Argentina Figur 4 Fangst av kamskjell på verdensbasis, alle arter (kilde FAO Fish Stat 2003) Tabell 4 Oppdrett av kamskjell fordelt på land (kilde FAO Fish Stat 2003) Produksjon Australia... <0.5 <0.5 Brasil Canada Kanaløyene Chile Kina Ecuador.. <0.5 <0.5 <0.5 Frankrike Irland Japan Korea Mexico Marokko Norge... 38** 1 Peru Russian Federation Spania Storbritannia* USA Totalt * Tallene for Storbritannia omfatter både stort kamskjell og haneskjell. ** Dette tallet er sannsynligvis fangstede skjell innrapportert som dyrkede etter oppbevaring på lokalitet for bunnkultur/havbeite. 11

12 Oppdrett (1000 tonn) Japan Kina Chile Årstall Figur 5 Oppdrett av kamskjell på verdensbasis, alle arter (kilde FAO Fish Stat 2003) Fangst (1000 tonn) Storbritannia Spania Portugal Norge Nederland Isle of Man Irland Frankrike Kanaløyene Belgia Årstall Figur 6 Fangst av stort kamskjell (Pecten maximus) i Europa (kilde FAO Fish Stat 2003) 12

13 Oppdrett (tonn) Storbritannia Spania Irland Frankrike Kanaløyene Årstall Figur 7 Oppdrett av stort kamskjell (Pecten maximus) i Europa (kilde FAO Fish Stat 2003) Frankrike er det europeiske landet som har arbeidet mest med utviklingen av stort kamskjell som næring, men man har hatt problemer med tøffelsnegl (Crepidula fornicata) i bunnkulturfasen. I skrivende stund er Irland den største produsenten av stort kamskjell fra oppdrett, med ca. 80 tonn/år, i all hovedsak fra en dyrker. Storbritannia følger etter med 46 tonn/år. Norge er oppført med 1 tonn fra oppdrett. Frankrike har falt ut av statistikken fordi yngel fra stort kamskjell som settes ut i havbeite i Frankrike for å øke den naturlige bestanden. Det er derfor vanskelig å skille mellom ville og fangstede skjell i statistikken. 4.2 Naturlig forekomst i Norge Stort kamskjell finnes langs kysten av Norge opp til Nordland. Det skjer en betydelig fangst av ville kamskjell basert på dykking. Spesielt i Trøndelag, i områdene omkring Froan og Frøya, og på Helgelandskysten i Nordland finnes store naturlige bestander. Samlet fangst i Norge er nå omkring 600 tonn, noe som tilsvarer omkring 2,4 millioner skjell. En del av dette omsettes i Norge, men hoveddelen av den registrerte omsetningen eksporteres til Europa, spesielt til Italia og Frankrike. Problemet med fangst av ville skjell er overfiske av bestanden, kostnadskrevende høsting og ofte lang transport. Samlet gjør dette det vanskelig å øke utbytte fra vill fangst. 4.3 Kamskjelldyrking i Norge Kamskjelldyrkingen i Norge startet for nesten 20 år siden. Næringen har allerede hatt både oppturer og nedturer, og det er for tiden et rundt 10 bedrifter i Norge som har dyrking av stort kamskjell som hovedaktivitet. De fleste av disse driver både mellomkultur og bunnkultur/havbeite. Milepælene i utviklingen så langt er oppsummert i Tabell 5. 13

14 Tabell 5 Milepæler i utviklingen av dyrking av stort kamskjell 1987 Pilotklekkeri etablert (Biomarin AS) 1989 Første dyrkingsbedrift etablert (Taroskjell AS) 1994 Kamskjellprosjektet starter 1995 Systematiske prøvedyrking langs kysten 1996 Storskala klekkeri etablert (Scalpro AS) 1997 Pollbasert vekstanlegg (Sealife AS) 1998 Produksjon i hele sesongen i klekkeriet 1999 Storskala landbasert vekstanlegg (Tarovekst AS) 2000 Første bedrift har over 1 mill skjell i anlegget (Myklabust Havbruk AS) 2001 Lov om havbeite 2002 Høy overlevelse av dyrkede kamskjell i bunnkultur (Helland Skjell AS) Nytt larvesystem i klekkeriet 2003 Forskrifter til lov om havbeite Ingen bruk av antibiotika i klekkeriet Landbasert vekstanlegg med 80 % overlevelse fra 2 til 15 mm 2005 Utsett av flere 1000 m lange gjerder (Norskjel AS og Kvitsøy Edelskjell AS) Gitt havbeitekonsesjoner innenfor betydelige areal Kamskjellnæringen i Norge har hatt en betydelig utvikling de siste 20 årene, både biologisk og driftsmessig. Aktiviteten var i begynnelsen for det meste forskningsbetont, men er nå kommet til et stadium hvor kommersialisering er nært forestående. Det lovmessige grunnlaget for utvikling av en storskala kamskjellnæring var inntil innføring av havbeiteloven og forskriften til denne lite avklart, noe som representerte en flaskehals mot kommersialisering. Potensialet for produksjon langs hele kysten opp til Nordland er betydelig, men det må velges lokaliteter som gir akseptable resultater. I ble det gjort dyrkingsforsøk med skjell i hengekultur langs kysten fra Stavanger til Brønnøysund. Resultatene viste liten forskjell i vekst og overlevelse langs kysten, men med betydelige forskjeller mellom lokaliteter innenfor samme geografiske område. Det samlede bunnarealet hvor det potensielt kan dyrkes stort kamskjell i Norge er betydelig, og arbeid med kartlegging av egnete områder er igangsatt i Hordaland, samt i Sogn og Fjordane fylke. Kamskjellnæringen har hatt lite tilgang på risikovillig kapital. Den offentlig finansiering har heller ikke vært som forespeilet, og ressursene har blitt spredd på mange aktører. Bedriftsnettverket FRESA har vært svært viktig for å samordne fremdriften i næringen. Aktørene med lengst erfaring er vist i Tabell 6. I tillegg er det flere mindre aktører. En del bedrifter har falt fra på grunn av for langsom utvikling av bunnkulturkonseptet og som følge av lang ventetid fra Havbeiteloven kom til forskriftene forelå. Dette medførte vanskeligheter med å få konsesjon på bunnarealer. Tabell 6 Kvitsøy edelskjell AS Rogaland Shellfish AS Norskjell AS Helland skjell AS Scalpro AS Akvamar AS Aktører med lang erfaring innen kamskjelldyrking Kvitsøy, Rogaland fylke Finnøy, Rogaland fylke Huglo, Hordaland fylke Radøy, Hordaland fylke Rong, Hordaland fylke Sandøy, Møre og Romsdal fylke Bedriftene innehar god og bred dyrkingskompetanse, og har god støtte i kunnskapsinstitusjoner som Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. I samarbeidet for næringsutvikling er det også god kontakt med Fiskeridirektoratets regionkontorer og 14

15 fylkeskommunene. Et godt samarbeid mellom næringsaktører, forskning og forvaltning er derfor etablert. 4.4 Produksjon av matskjell Selskapet Scalpro AS driver Norges eneste kamskjellklekkeri i Rong kommune i Hordaland. Selskapet har drevet produksjon av 2 mm yngel i mange år, og har internasjonal høy kompetanse på området. Det har vært en utfordring å etablere en stabil storskalaproduksjon uten sykdomsforebyggende bruk av antibiotika, imidlertid har det fra 2003 ikke blitt benyttet noen form for antibakterielle midler i produksjonen Yngelproduksjon (mill stk) mm 15 mm Årstall Figur 8 Produksjon av 2 og 15 mm yngel i klekkeriet (kilde Scalpro AS) Klekkeriet hadde en positiv og jevn økning i produksjonen fra 1993 til I årene 1996, 2001 og 2002 oppstod det imidlertid problemer med larveoverlevelsen i klekkeriet. Årsakene var knyttet til dyrking av alger, vannkvalitet, larvesystem og metoder. Etter ombygging, nye rutiner og metoder er produksjonen fra og med 2003 stabilisert. Det er oppnådd 50 % overlevelse i larvefasen, mens målet tidligere har vært 30 %. Anlegget antas å ha kapasitet til å produsere 20 millioner 2 mm yngel. Produksjon av yngel i vekstanlegg (15 mm) i sjø beherskes også, men den korte produksjonssesongen (sommer) begrenser muligheter for lønnsom oppskalering. Produksjon i landbasert vekstanlegg har vist seg å være et godt alternativ om sommeren. Ved klekkeriet er det etablert et landanlegg med tilførsel av uoppvarmet filtrert sjøvann. Det har blitt oppnådd over 80 % overlevelse i anlegget, mens overlevelsen i sjøen var %. Kapasiteten er mer enn 7 millioner 15 mm yngel per år. Samlet er tilgangen på yngel til dyrkere blitt betydelig forbedret. Et innendørs vekstanlegg med tilførsel oppvarmet sjøvann anriket med fôralger har vært i drift, men ble nedlagt i 2001 grunnet kapitalmangel. Dette reduserte behovet for 2 mm yngel levert i vinterhalvåret, og er en av hovedårsakene til produksjonsnedgangen i klekkeriet etter 15

16 2000. Scalpro AS planlegger bygging av nytt landbasert anlegg med oppvarmet vann og bruk av resirkuleringsteknologi i Rogaland Shellfish AS har også planer om et landbasert vekstanlegg med oppvarmet vann. Produksjonen av mm setteskjell for utsett i havbeite foregår hovedsakelig i hengende kultur. Utprøving og overgang til egnet dyrkingsutstyr har gitt resultater i form av bedre vekst, overlevelse og kvalitet. Det arbeides med effektivisering av håndtering og rengjøring av utstyret. Det er allerede utviklet et spylesystem for rengjøring av softnett, og en kassevasker vil være ferdig i Det er nå rundt 1,1 millioner skjell i mellomkultur Antall skjell i havbeite (1000) Skallhøyde (cm) Antall Skallhøyde Årgang 0 Figur 9 Beholdning av skjell i havbeite pr (kilde næringsaktørene) Utsett av setteskjell i havbeite har gitt gode resultater hos flere aktører. Taskekrabben er kamskjellets hovedpredator, og det benyttes ulike gjerdeløsninger for å holde denne borte fra skjellene. Gjerdene fungerer tilfredsstillende og det har blitt vist høy overlevelse hos stort kamskjell over flere år i kultur. 4.5 Marked Stort kamskjell fra oppdrett har så langt blitt solgt innen Norge. Det aller meste av skjellene fangstet fra naturlige bestander i Norge eksporteres imidlertid i dag til EU. Det er ingen minstepris på stort kamskjell som eksporteres til EU, men en tollsats på 8 %. Det europeiske markedet for stort kamskjell karakteriseres som stort, med muligheter for økt oppdrettsvolum, og vil sannsynligvis kunne ta unna den norske produksjonen i uoverskuelig fremtid. Markedet domineres i stor grad av import fra andre verdensdeler. Det blir importert over tonn ferske og frosne kamskjell bare til Frankrike hvert år. Det importeres også store mengder til Belgia, Italia og Spania. Tilgangen til markedet er også god, i og med at salg av skjell vil kunne skje gjennom de distribusjonssystemer som allerede er satt opp for norsk sjømat i det internasjonale markedet. 16

17 Stort kamskjell omsettes hovedsakelig som frosne muskler eller muskler og gonade, samt som ferske, åpnede (shucked) skjell. Det omsettes også en begrenset mengde hermetiske skjell (muskel/gonade). I internasjonal handel fremkommer ikke store mengder ferske/levende skjell, men dette er en vanlig omsetningsform i nærmarkedene. Restauranter foretrekker levende skjell. I 2005 ble det fangstet 682 tonn stort kamskjell i Norge med en førstehåndsverdi på NOK 14 mill (Kilde Norges Råfisklag). Til sammenligning ligger produksjonen av stort kamskjell i Europa fra fangst og oppdrett på ca tonn. fra Markedsandelen av ferske og levende skjell er økende, og det er spesielt et stort marked for stort kamskjell i gruppen blant høyprisprodukter av sjømat. Utviklingen av en god distribusjonskjede og logistikk for levende skjell er ansett som kritisk markedsfaktor. Stort kamskjell, som andre sjømatprodukter, vil alltid være i konkurranse med andre sjømatprodukter og substitutter i form av ulike matvarer. Prisen i markedet er sterkt knyttet til vekt og kvalitet på lukkemuskelen. Arter med forholdsvis små muskler (harpeskjell, haneskjell) gir lavere pris enn de store artene (great scallop, sea scallop, stort kamskjell). Stort kamskjell regnes ofte som det beste i internasjonal handel. Derfor er det viktig å skille mellom denne arten og andre arter kamskjell som tilbys på markedet. Tabell 7 Eksport av stort kamskjell og blåskjell fra Norge (levende/ferske) Stort kamskjell Blåskjell År Mengde Verdi Kr/kg Mengde Verdi Kr/kg (tonn) (kr) (tonn) (kr) , , , , , , Tillatelser I følge Fiskeridirektoratets register over akvakulturtillatelser er det pr hele 44 tillatelser for oppdrett av stort kamskjell langs Norskekysten. Hovedtyngden av disse ligger i Hordaland (20), Rogaland (9) og Sogn og Fjordane (8). De resterende 7 konsesjonene er fordelt mellom Aust-Agder, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland. Det er så langt gitt tillatelse til eltablering av 18 havbeitelokaliteter (se Tabell 8). Av disse ligger 7 i Rogaland (totalt 3925 da), 5 i Hordaland (totalt 795 da), 1 i Sogn og Fjordane (5 da), 2 i Møre og Romsdal (totalt 422 da), og 3 i Nordland (totalt 8098 da) Tabell 8 Havbeitetillatelser pr Fylke Tillatelser Totalt areal (da) Gjennomsnitt (da) Varighet (år) Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland

18 5 Produksjonsmetoder Man behersker i dag kamskjellets livssyklus biologisk, og kan dermed produsere stort kamskjell i oppdrett. Dagens verdikjede for stort kamskjell er illustrert i Tabell 9. Tabell 9 Produksjonsfasene for stort kamskjell Produksjonsfase Størrelse slutt Tidsbruk Yngel Klekkeri 2 mm 8 uker Vekstanlegg mm 3-5 mnd Setteskjell Mellomkultur mm 7-9 mnd Matskjell Havbeite/bunnkultur 110 mm 3-4 år Høsting Total produksjonstid er i dag 5 år fra klekkeri til høsteklare skjell. Det er stort potensial for å redusere produksjonstiden med et år. 5.1 Biologiske aspekter Stort kamskjell (Pecten maximus) finnes naturlig fra den Iberiske halvøy i Sør til Lofoten i nord. I Norge finnes de største naturlige bestandene langs kysten av Trøndelag og Helgeland. Skjellene lever av partikler som de filtrerer ut av sjøvannet. Planteplankton er den viktigste bestanddelen i dietten. Kamskjell gyter på våren og sommeren og befruktning skjer fritt i vannmassene. Larvene er pelagiske i 4-6 uker før de bunnslår. Normalt tar det i dag 5 år før skjellene når salgbar størrelse, 11 cm. Stort kamskjell tolererer dårlig temperaturer under 4 C eller over 20 C over en lengre periode. Best vekst finner vi ved temperaturer over 7-9 C. Saltholdigheten i vannet bør ikke ligge under 29 i mer enn korte perioder. 5.2 Yngel Forsøk med innsamling av yngel fra naturlige kamskjellbestander har i Norge ikke gitt tilfredsstillende resultater, og næringen er derfor avhengig av yngel produsert i klekkeri. Klekkeriproduksjonen omfatter kondisjonering, gyting, befruktning, larvefase, metamorfose og påvekst av yngel inntil de når en størrelse på ca. 15 mm. Yngelproduksjon deles gjerne i fasene klekkeri (0-2 mm) og vekstanlegg (2-15 mm). Klekkeriet er den mest industrialiserte delen av kamskjellets verdikjede, og det stilles store krav til mikrobiologisk og bioteknologisk kompetanse hos personalet som er involvert. I klekkeriet kondisjoneres stamskjell og induseres til gyting. Befruktede egg overføres til larvetanker med tilførsel av fôralger. Når larvene er klare til å bunnslå, overføres de til yngelsiler i et nedstrømssystem med tilførsel av fôralger. Produksjonen i klekkeriet er intensiv, og det tar ca uker å produsere yngel med 2 mm skallhøyde. Gyting induseres kunstig, og yngel kan teoretisk produseres året rundt. Klekkeriets produksjonssyklus bestemmes imidlertid i stor grad av ønsket om å levere yngel med størrelse 15 mm til mellomkultur i god tid før vinteren, slik at det meste av produksjonen foregår på våren. 18

19 I vekstanlegget vokser skjellene videre til 15 mm skallhøyde. Vekstanlegg kan være enten sjøbaserte eller landbaserte. Felles for disse er at yngelen holdes i kasser kledd med nylonduk som stables i høyden. Kamskjellene har normalt stått ca 6 mnd i vekstanlegg når de overføres til mellomkultur. I sjøbasert vekstanlegg henges kassestablene fra bæreliner i sjøen. Fôrtilgang, temperatur, begroing og predatorpress, og dermed vekst, er avhengig av de naturlige forholdene på lokaliteten og tidspunktet for utsett. Yngelen kan ikke settes ut i sjøanlegget før juni på grunn av for lav sjøvannstemperatur, og ikke senere enn i juli fordi skjellene da ikke når 15mm før sent på høsten. Ferdig yngel kan derfor kun leveres til dyrkere i et relativt begrenset tidsrom på høsten. Vekstanlegg på land gjør produksjonen mindre avhengig av naturgitte forhold. Den minst kostnadskrevende typen landbasert vekstanlegg omfatter store lengdestrømsrenner hvor kassestablene plasseres i en lang rekke og det tilføres store mengder filtrert sjøvann. Dette gir stor reduksjon av begroing og predatorpress, mens vekstsesongen ikke utvides vesentlig. Bruk av landbaserte vekstanlegg er en forutsetning for lønnsom yngelproduksjon. Klekkeriet har de siste årene vært involvert i FoU prosjekter relatert til bruk av probiotika i klekkeriet, samt undersøkelser av reproduksjonssyklus hos forskjellige stammer stort kamskjell langs kysten i sammenheng med produksjon av stedegen yngel. 5.3 Setteskjell Den videre påvekstfasen i sjø for å produsere setteskjell med mm skallhøyde kalles mellomkultur. Skjellene holdes som regel i hengekultur, og det benyttes i dag enten kassestabler eller nett med etasjeskiller (softnet). Systemene røktes 1-2 ganger pr. år for å unngå begroing og predatorer. Lengden på denne fasen er avhengig av hvor god lokaliteten er; på gode lokaliteter er det oppnådd en vekst fra mm til mm på en vekstsesong. I mellomkultur kan anlegg med riktig lokalisering, produksjonstilpasset utstyr og røkting produsere setteskjell med godt resultat langs hele kysten av Vestlandet og Trøndelag. Det har de siste årene blitt utviklet utstyr for vasking av nett og kasser og gjennomført effektiviseringsprosjekt for mellomkultur. 5.4 Matskjell I Norge har man konkludert med at det er mest aktuelt å benytte havbeite (bunnkultur) i den siste fasen av produksjonen. Hovedårsaken til dette er høye kostnader ved røkting av skjell i andre mer arbeidsintensive produksjonsformer som for eksempel utsetting i kasser, der skjellene i større grad må røktes. Setteskjell med mm skallhøyde settes ut på havbunnen hvor de ligger til de når en skallhøyde på 110 mm. Dette tar normalt 3-4 år fra 40 mm skallhøyde. Erfaring viser at det er nødvendig å beskytte skjellene mot predatorer, for eksempel med gjerder. Særlig taskekrabbe, men også sjøstjerner er primære predatorer. Det er utviklet gjerder av betong/stål eller presenningsgjerder. Det er i likhet med mellomkulturfasen svært viktig å velge gode lokaliteter for bunnkultur, både for å redusere dødeligheten på grunn av predasjon og for å oppnå god vekst på skjellene. 19

20 Røkting og høsting foregår i Norge utelukkende ved bruk av dykkere. Det er i dag tilgjengelig høsteutstyr som betjenes av dykker og øker dennes høstekapasitet. De siste årene har det blitt gjennomført en rekke FoU prosjekter rettet mot havbeite. Disse har omfattet oppfølging av vekst og overlevelse, utvikling av gjerdeløsninger, effektivisering av røkting og utvikling av effektivt høsteutstyr. 6 Eksterne rammebetingelser Kamskjellnæringen forholder seg til følgende eksterne rammebetingelser: Kapitaltilgang oppskaleringsfasen Finansiering av forskning og utvikling Akvakulturtillatelse Nasjonale lover og forskrifter Andre krav knyttet til kamskjellnæringen og sjømatprodukter Etterspørsel i markedet, konsumentkrav og internasjonale konjunkturer 6.1 Kapitaltilgang i oppskaleringsfasen Tilgang til langsiktig kapital er en forutsetning for kommersialisering av kamskjellnæringen, ettersom det tar fem år fra yngel settes ut i mellomkultur til skjellene er høsteklare. Det eksisterer i dag en rekke finansieringsordninger, men de aller fleste av disse er dårlig egnet til den utviklingsfasen kamskjellnæringen befinner seg i. Det er begrensede midler tilgjengelig, og finansieringsordningene mangler enten langsiktighet eller det stilles for høye krav til sikkerhet eller avkastning. Det finnes i dag ikke midler til finansiering av overgangen (oppskaleringsfasen) fra forskningsbasert til kommersiell virksomhet. Under oppsummeres de mest relevante tilgjengelige finansieringsordninger i tillegg til privat bankfinansiering innen de områdene som er aktuelle for kamskjellnæringen Kommunale og fylkeskommunale ordninger Kommunalt næringsfond De fleste kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har kommunale næringsfond. Retningslinjene for bruk av fondene varierer. Fondene har begrensede midler og det er generelt en øvre grense for støtteberettigelse basert på prosjektets kapitalbehov. Prosjekter over denne grensen refereres til Innovasjon Norge. Regionale næringsfond Regionale næringsfond finnes i en del fylker. Disse dekker større regioner. Praktiseres ulikt i de ulike fylkene. Fylkeskommunalt risikolån Fylkeskommunene har anledning til å gi risikolån. Praksis varierer. Regionalt Utviklingsprogram En landsdekkende ordning med ulike fylkesstrategier for bruk av midlene. 20

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

FLEKKERØY HUMMER SA - HUMMERHAVBEITE VED OKSØY I KRISTIANSAND

FLEKKERØY HUMMER SA - HUMMERHAVBEITE VED OKSØY I KRISTIANSAND 1 av 7 Vår dato Vår referanse NÆRING OG ENERGISEKSJONEN 01.07.2014 13/02260-12 : ---, U41 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse Flekkerøy Hummer SA Frode Stokkeland Kårholmsveien 66

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Norsk BiotekIndeks 2011. Monica Bergem, Forskningsrådet

Norsk BiotekIndeks 2011. Monica Bergem, Forskningsrådet Norsk BiotekIndeks 2011 Monica Bergem, Forskningsrådet Bakgrunn Initiert 2009 Felles undersøkelse fra IN og FR Gjennomført 2011 18. mai til 15. juli 42 spm - webbasert 200 bedrifter 101 gjennomførte intervjuer

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Retningslinjer for behandling av søknader om utviklingstillatelse til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret

Retningslinjer for behandling av søknader om utviklingstillatelse til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret Retningslinjer for behandling av søknader om utviklingstillatelse til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret I forskrift 22. desember 2004 nr. 1798 om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Agenda Hvorfor distriktsrettet såkornordning? Forutsetninger

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

NIN Kapital Seminar i Narvik

NIN Kapital Seminar i Narvik NIN Kapital Seminar i Narvik Avd Dir Sander J. Tufte 11. september 2012 Visjon for SkatteFUNN SkatteFUNN skal være det mest tilgjengelig og anvendelig virkemiddelet for bedrifter som søker konkurransekraft

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Risikolån og Garantier. +(Nytt etablererstipend)

Risikolån og Garantier. +(Nytt etablererstipend) Risikolån og Garantier +(Nytt etablererstipend) Innovasjon Norges finansieringstjenester Lån 1,9 (3,5?) mrd i nye tilsagn, herav 1,5 mrd i lavrisiko- og 0,4 (0,9?) mrd i risikolån/innovasjonslån Ca 11

Detaljer

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1 Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Kort om: Akvakulturloven Fylkeskommunens ansvar Mest

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS)

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) November 2009 Virkemidler for støtte til produktutvikling SkatteFunn

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Tidligfase med hovedvekt på såkornfond. 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge

Tidligfase med hovedvekt på såkornfond. 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge Tidligfase med hovedvekt på såkornfond 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge Kapital- Hvem, Hva, Hvor Kommersielle kilder Private investorer Såkornfond OTC

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Hummer på Kvitsøy - status. Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS

Hummer på Kvitsøy - status. Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS Hummer på Kvitsøy - status Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS Hovedutfordringer Hvordan møte markedets etterspørsel? Hvordan oppnå lønnsomhet i landbaserte oppdrettssystemer? Norwegian

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon Fakta om fiskeri og havbruk 2011 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Hvitfisk 15 Pelagisk fisk 17 Reker 20 Sjøpattedyr 21 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 1 Norsk

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag/medlem i prog.styret for Nærfisk

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-137-2002 (J-1-86 UTGÅR) Bergen, 02.07.2002 BHa/EW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM ANLEGG FOR OPPDRETTA V MATFISK AV

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Count of Load ID YTD Dest Country Total NO 5757 Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Norsk laks til europeernes middagsbord Ivar Raugstad Logistics Manager Marine Harvest Raw Material & Trade Transport

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune SØKNADSSKJEMA Primærnæringsfond landbruk Deanu gielda Tana kommune År Etternavn Fornavn Adresse Poststed Tel. Nr. Bruksopplysninger: Gnr: Bnr: Areal dyrket eget leid I alt daa Dyretall Antall Melkekvote

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

HiG 17.02.2010. Truls Terje Hoel

HiG 17.02.2010. Truls Terje Hoel HiG 17.02.2010 Truls Terje Hoel INNHOLD 1. LITT OM INNOVASJON NORGE 2. PRINSIPPER FOR DELTAGELSE 3. VIRKEMIDLER - LÅN OG TILSKUDD - STIPEND 4. OFU/IFU 2 Prinsipper Vi går inn i prosjekter som gir økt innovasjon

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn Akvakulturseminar i NMBU Vitenparken, 17. desember 2015. v/ Svein Hallbjørn Steien, DVM, Spesialrådgiver En rettighet Skattepliktige

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar Livet i havet vårt felles ansvar Ny plan- og bygningslov Plandelen - nytt i forhold til planlegging av akvakultur Rådgiver Ola Midttun Fiskeridirektoratet region Vest Fiskeridirektoratet sin rolle i det

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Fakta om fiskeri og havbruk

Fakta om fiskeri og havbruk N O R G E 2 0 0 7 Fakta om fiskeri og havbruk www.regjeringen.no/fkd Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 Norsk sjømatproduksjon konsum

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer