STRATEGIPLAN FOR HAVBEITE MED KAMSKJELL I NORGE

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR HAVBEITE MED KAMSKJELL I NORGE BRANSJENOTAT Hanne Skjæggestad og Thorolf Magnesen 2006 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for biologi

2 Innhold 0 Sammendrag Innledning Bakgrunn Mandat Visjon og mål Visjon Mål Definisjoner Strategi for måloppnåelse Fornuftig oppskalering Næringsaktørene Kapitalbehov Nøkkeltall Areal Prioriterte FoU oppgaver Status for kamskjellnæringen Kamskjell i globalt perspektiv Naturlig forekomst i Norge Kamskjelldyrking i Norge Produksjon av matskjell Marked Tillatelser Produksjonsmetoder Biologiske aspekter Yngel Setteskjell Matskjell Eksterne rammebetingelser Kapitaltilgang i oppskaleringsfasen Finansiering av forskning og utvikling Akvakulturtillatelse Nasjonale lover og forskrifter Andre krav knyttet til kamskjellnæringen og sjømatprodukter Etterspørsel i markedet, konsumentkrav og internasjonale konjunkturer Utfordringer Produksjon av matskjell Tilgang på areal Marked Helse Miljø Økonomisk modell Forskning og utvikling Relevant litteratur

3 0 Sammendrag Strategiplanen beskriver en oppskalering av kamskjellproduksjonen i Norge over en 10-års periode som vil gi en årlig produksjon av matskjell fra oppdrett på tonn. Oppskaleringen fører til en årlig omsetning på ca. kr 70 mill og vil sysselsette ca. 85 personer. Beregningene er gjort på grunnlag av en matematisk modell utarbeidet som del av strategiplanen. Modellen kostnadsberegner denne oppskaleringsfasen er til ca. kr 70 mill, mens resultat før skatt for næringen som helhet etter oppskaleringen vil ligge på ca. kr 17 mill, eller 24 % av investert kapital. Den totale verdiskapingen som resultat av oppskaleringen inklusiv ringvirkninger i andre næringer er beregnet til ca. 300 årsverk og en omsetning på kr 210 mill. Strategiplanen beskriver status for fangst og oppdrett av kamskjell globalt og nasjonalt, og gir en oversikt over markedet og produksjonsmetodene. Næringens rammebetingelser med hensyn til kapitaltilgang, lovverk og krav til næringsaktørene, samt utfordringene frem mot strategiplanens mål gjennomgås. 1 Innledning Strategiplanen er utarbeidet som en del av RUP-prosjektet Havbeite med kamskjell, næringsnettverk Prosjektet er i perioden finansiert av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, samt Møre og Romsdal fylkeskommuner, Universitet i Bergen og dyrkerbedrifter. Kamskjell er et internasjonalt produkt, og betegnelsen kamskjell benyttes som samlebegrep for over 200 arter skjell, hvorav ca. 20 arter utnyttes kommersielt. I Norge og Europa for øvrig fangstes og kultiveres stort kamskjell, Pecten maximus. Dette er også den best betalte arten. Den totale kamskjellproduksjonen fra fangst og oppdrett lå i 2003 på rundt 2 mill tonn/år, og av dette utgjorde stort kamskjell tonn (FAO Fish Stat 2005). Norge eksporterte i 2005 ca. 600 tonn fangstet stort kamskjell til en verdi av ca kr 20 mill. 1.1 Bakgrunn Norge har et enormt potensial for oppdrett av stort kamskjell. Det eksisterer fagmiljøer og næringsaktører med inngående kjennskap til dyrkingsmetodene. Stort kamskjell finnes naturlig langs store deler av Norskekysten og har her vekst sammenlignbar med sydligere land. Vi har store ubenyttede arealer langs kysten som er egnet til kamskjelldyrking. I tillegg har vi en stor markedsfordel i rent vann. Verdiskapingspotensialet innenfor kamskjelldyrking er dermed enormt. Havbeite med kamskjell er fremdeles i en tidlig startfase hvor kun få aktører har havbeite som levevei. Det juridiske rammeverk for en videre utvikling av havbeite med kamskjell foreligger imidlertid etter innføring av havbeiteloven (LOV ), i kraft fra 1. januar 2001, og havbeiteforskriften (FOR ), i kraft fra 28. august Dette åpner for en ny og interessant næring på kysten og er utgangspunktet for utarbeidelse av strategiplanen 3

4 Havbeiteloven var etterlengtet fordi det i påvente av denne kun hadde blitt delt ut tidsbegrensede konsesjoner med lite areal til bunnkultur. Loven skulle gjøre det mulig å få tildelt større arealer til bunnkultur/havbeite, og dermed bedre rammebetingelsene for næringen. Forskriften åpner for nye driftsformer i havbruk og vil medføre at en reell utvikling av kamskjellnæring i Norge kan starte. Blant annet åpnes det for bruk av innhegninger på bunn, selv om dette ikke er nødvendig for å få enerett til gjenfangst av utsatte organismer. Havbeitelovens 2 definerer havbeite som utsetting og gjenfangst av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder til næringsformål.» En havbeitetillatelse gir rett til utsetting og gjenfangst av organismer. Den som tildeles tillatelse gis en eksklusiv rett til fangst av den aktuelle arten innenfor den tildelte lokaliteten. Utenfor lokaliteten har innehaveren ikke eksklusive rettigheter til gjenfangst, og allmennheten kan fange de samme artene selv om dette opprinnelig er individer som ble satt ut i havbeite. I første omgang blir det kun gitt tillatelse til havbeite med hummer og stort kamskjell. På havbeitelokaliteten er det bare aktiviteter som kan skade dyrene som er forbudt, jamfør havbeiteforskriften 30. Alminnelig friluftsliv påvirkes ikke av havbeite, ettersom det er lov å kjøre båt, fiske med snøre og bade. Ved innføringen av akvakulturloven (LOV ) 1. januar 2006 er havbeiteloven opphevet, men forskriften videreføres etter den nye akvakulturloven innenfor de rammer den nye loven fastsetter inntil ny forskrift er vedtatt. Strategiplanen vil det derfor ta utgangspunkt i akvakulturloven og havbeiteforskriften 1.2 Mandat Strategiplanen er basert på følgende mandat: En stabil og forutsigbar næringsutvikling knyttet til produksjon ved havbeite vil være avhengig av offentlige rammebetingelser og tilgang på tilstrekkelig privat kapital. Det må utarbeides et dokument som sikrer faktaopplysning om produksjonsformen, inkludert både biologiske, tekniske og økonomiske aspekter. Strategiplanen skal sammenfatte metoder for økonomisk lønnsom drift, og forutsetninger vedrørende gjeldene rammevilkår for næringsutvikling innen havbeite. På denne måten skal private investorer og offentlig virkemiddelapparatet kunne få dokumenter forhold av betydning for videre planlegging og utvikling av havbeite i kystsonen. Arbeidet må koordineres med pågående aktiviteter innen havbruksanalyse og arealkartlegging i kystsonene. 2 Visjon og mål 2.1 Visjon Strategiplanens visjon er Kommersiell produksjon av stort kamskjell som innen en tiårsperiode genererer verdiskapende virksomhet på en bærekraftig måte 4

5 2.2 Mål Hovedmål: Å bringe kamskjellnæringen fra en forskningsbasert til en kommersiell og lønnsom fase gjennom utvikling og oppskalering av havbeite over en tiårsperiode. Delmål: Produksjon av 10 millioner 15 mm yngel i 2010 Produksjon av 16 millioner 15 mm yngel i 2015 Produksjon av 1200 tonn matskjell i 2015 Produksjon av 2000 tonn matskjell i 2020 Oppskaleringen vil skje jevnt gjennom hele 10-års perioden, og høstet biomasse vil derfor øke helt frem til En årlig produksjon av 2000 tonn stort kamskjell vil ha en beregnet eksportverdi på kr 70 mill, mot dagens eksport på 600 tonn/år med en verdi på kr 20 mill. Den indirekte omsetningen fra avledet virksomhet vil bli på kr 140 mill. Målene medfører oppskalering til kommersiell drift av 5-10 dyrkingsbedrifter, og en total direkte sysselsetting på 85 årsverk i oppdrett og pakkeri. Den indirekte sysselsettingen vil bli i størrelsesorden 215 årsverk. 2.3 Definisjoner Kamskjell benyttes i dette dokumentet som samlebegrep om flere arter kamskjell, mens stort kamskjell benyttes spesifikt for arten Pecten maximus. Den dyrkingsbaserte produksjonen av stort kamskjell omtales som kamskjellnæringen. Dette omfatter ikke fangst fra ville bestander. Havbeite med kamskjell defineres som produksjon av setteskjell for utsett på havbunnen med påfølgende innhøsting. Produksjon av setteskjell inkluderer klekkeri, vekstanlegg og mellomkultur. Havbeite med kamskjell dekker dermed alle fasene i kamskjellproduksjonen. 3 Strategi for måloppnåelse 3.1 Fornuftig oppskalering Pr. i dag høstes det årlig ca tonn stort kamskjell i Europa, hovedsakelig ved bruk av skjellskrape. Norge, som utelukkende høster ved hjelp av dykkere, bidro i 2005 med ca. 682 tonn. Disse skjellene, i likhet med dyrkede skjell, regnes som et bedre produkt enn skjell fangstet med skjellskrape. Den norske fangsten hadde i 2005 en førstehåndsverdi på kr. 14,054 mill (kilde: Norges Råfisklag). 603 tonn stort kamskjell ble eksportert levende/ferske, til en verdi av kr. 20,530 mill. Innen en tiårsperiode bør det være en målsetning å levere mer stort kamskjell fra oppdrett enn fra fangst i Norge. En ytterligere økning av fangsten fra ville bestander er ikke ukomplisert, ettersom bestanden på sikt vil kunne reduseres. Dykkerne må hente skjellene på større dyp eller søke over større areal, og høstingen blir dermed mer kostbar. Her har dyrkede kamskjell et fortrinn. Der er også enklere å levere dyrkede skjell på tidspunkt hvor markedsprisen er høy, ettersom disse kan høstes ved behov. 5

6 Etter en 10-års oppskaleringsperiode vil kamskjellnæringen kunne levere 1200 tonn stort kamskjell. Den totale effekten av oppskaleringen ser vi imidlertid ikke før tre år senere, når høstet volum øker til 2000 tonn. En stor del av disse skjellene vil måtte eksporteres, men volumet vil etter all sannsynlighet ikke ha merkbar prismessig effekt på det europeiske markedet. Oppskaleringen krever en del tiltak i næringen. Det må etableres en strategi for utsett i mellomkultur på ulike lokaliteter for å optimalisere vekst og overlevelse. For å bedre overlevelsen hos utsatt yngel må produksjonssesongen til klekkeriet utvides ved etablering av nytt vekstanlegg som benytter oppvarmet vann og resirkuleringsteknologi. Dermed vil man kunne levere 15 mm yngel til mellomkultur om sommeren og muliggjør videre utsett i havbeite på høsten samme året. I mellomkultur og havbeite vil effektivisering av røkting, håndtering og rengjøring av utstyr samt utsett av gjerder være en naturlig følge av oppskaleringen ved at dette blir en heltidsaktivitet og ikke en hobby. I havbeite vil oppskalering på sikt føre til en reduksjon i produksjonskostnadene for gjerder. Gjerdene må imidlertid optimaliseres, fangsteffektivitet for krabbe og sjøstjerne økes, høstekostnadene reduseres, og effektivt høsteutstyr utvikles. Sist, men ikke minst, må markedskunnskapen bedres og tilpasses salg av et meget interessant nisjeprodukt. Det vises til eget markedsorganiseringsprosjekt i RUP-prosjektet. 3.2 Næringsaktørene En dyrkingsbedrift bør være av en slik størrelse at den kan sette ut 1-2 millioner yngel i mellomkultur hvert år. Dette muliggjør nok ansatte til at driften blir effektiv. Økonomiske modeller viser at utsett av 2 millioner yngel gir en produksjon på 250 tonn høstet stort kamskjell med en omsetning på kr 8,8 mill. Kapitalbehovet i oppskaleringsfasen er antatt å være ca. kr 13,3 mill. Dette gir etter oppskalering et overskudd før skatt på kr. 2,6 mill, ca. 20 % av investert kapital, og en direkte sysselsetting på 10 årsverk (se kap. 3.4, Nøkkeltall). I starten av oppskaleringsfasen bør det minst være tre bedrifter involvert for å nå målet om utsett av 10 millioner yngel i Flere bedrifter vil komme til underveis. Satsingen på et fåtall aktører med erfaring og motivasjon må gjenspeiles i bruken av offentlige virkemidler. 3.3 Kapitalbehov En oppskalering til produksjon av 1200 tonn matskjell i 2015 og 2000 tonn matskjell i 2018 vil for næringen i sin helhet ha et kapitalbehov på kr 70 mill, ikke medregnet forskningsaktivitet. Etter oppskalering vil denne satsingen gi et årlig resultat før skatt på kr 16,9 mill, det vil si 24 % av det totale kapitalbehovet. Oppskaleringen som er beskrevet i strategiplanen vil gi næringen det løftet som trengs for å komme over i en reell driftsfase. Et gjennomsnittlig kapitalbehov på kr 7,0 mill årlig over en 10-års periode er ingen høy pris for kommersialisering av en ny art. Tabell 1 viser hvordan dette er tenkt finansiert. 6

7 Tabell 1 Kapitalbehov Kapitalbehov og finansieringsnøkkel 70,0 mill Finansiering Tilskudd 28,0 mill 40 % Risikolån 21,0 mill 30 % Privatkapital 21,0 mill 30 % Totalt 70,0 mill 100% Næringen vil etter gjennomført oppskalering ha en samlet omsetning på kr 70 mill og direkte sysselsette ca. 85 personer. Den indirekte sysselsettingen gjennom produksjon av utstyr, transport m.m. vil også være betydelig. Hvis man sammenligner tallene i denne rapporten med tall for verdiskaping fra dagens norske havbruksnæring, er det grunnlag for å si at den indirekte sysselsettingen som følge av ringvirkninger hos grossist og i andre næringer vil tilsvare sysselsatte i biologisk produksjon og pakkeri multiplisert med en faktor på 2,5 og indirekte omsetning vil tilsvare eksportverdi multiplisert med en faktor på 2,0. Se Figur 1 hvor dette er illustert. Den totale verdiskapingen etter oppskalering vil dermed gi en total sysselsetting på 300 årsverk og en total omsetning på kr 210 mill, hvorav 215 årsverk kr 140 mill i indirekte virksomhet Årsverk og omsetning (mill kr) Indirekte Direkte 0 Sysselsetting Omsetning Sysselsetting Omsetning Bedrift Næring Figur 1 Prognose for total sysselsetting og omsetning etter oppskalering. I Figur 2 er effekten av oppskalering på næringens omsetning og ringvirkninger av denne i annen virksomhet illustrert for perioden

8 Omsetning (mill kr) Indirekte Direkte År Figur 2 Prognose for omsetning fra direkte og avledet virksomhet i perioden som følge av oppskalering. Det finnes i dag mange ulike finansieringsordninger (se kap. 6.1), men så langt har det likevel ikke vært mulig å finne kapital til et løft til kommersialisering av stort kamskjell som en ny art i norsk havbruk. Utvikling av stort kamskjell som ny oppdrettsart krever, som annen næringsutvikling basert på utnytting av marine ressurser, en betydelig satsing på forskning og kommersialisering. Investeringer i kamskjellnæringen krever et langsiktig perspektiv for å oppnå positiv avkastning. Næringen er basert på biologiske produksjonsprosesser som gir en høyere risiko for investeringer enn i mange andre næringer. Det må derfor være et offentlig ansvar å bidra med risikoavlastning i tidlig kommersialiseringsfase. Overgangen fra forskningsbasert til kommersiell drift omfatter både utvikling og oppskalering, og faller dermed ikke naturlig inn under dagens finansieringsordninger. Det er behov for både tilskudd og risikolån til denne fasen. Risikolånene må være reelle risikolån, med garantier som aksepteres av private banker. Stort kamskjell må videre bli en prioritert art innen ny finansieringsordning for marine arter. 3.4 Nøkkeltall Tabell 2 viser nøkkeltall fra modellering av oppskaleringsfasen for en standardbedrift som driver mellomkultur og havbeite med bruk av gjerder og starter oppskalering i 2006, og for næringen som helhet. Dette inkluderer også kostnader ved oppskalering av klekkeri. Det er ikke tatt høyde for utgifter til forskning. Nøkkeltallene er hentet fra den økonomiske modellen som presenteres i kap Det fremgår av tabellen at standardbedriften vil ha positiv kontantstrøm i 2013, mens det for næringen som helhet vil ta 10 år. Dette er et resultat av en trinnvis oppskalering av antall dyrkingsbedrifter. 8

9 Tabell 2 Nøkkeltall fra modellbetraktning av oppskaleringsfasen Standardbedrift Næringen inkl. klekkeri Oppstart Positiv kontantstrøm Samlet kapitalbehov Kr 13,3 mill Kr 70 mill 2015 Omsetning Kr 8,8 mill Kr 43,6 mill Resultat før skatt Kr 2,5 mill Kr 6,6 mill Effektivt dyrkingsareal i bruk 590 da 4700 da Direkte sysselsetting 10 årsverk 72 årsverk Ringvirkninger Omsetning fra avledet virksomhet Kr 17,6 mill Indirekte sysselsetting 25 årsverk 2018 Omsetning Resultat før skatt Direkte sysselsetting Ringvirkninger Omsetning fra avledet virksomhet Indirekte sysselsetting Kr 70,1 mill Kr 16,9 mill 85 årsverk Kr 140,2 mill 213 årsverk For standardbedriften vil kapitalbehovet for perioden være kr 13,3 mill, mens det for næringen totalt vil være kr 70 mill. Standardbedriften vil i 2015 ha et overskudd før skatt på kr 2,5 mill. Totalt vil næringen på samme tid ha et overskudd på kr 6,6 mill. På grunn av trinnvis oppskalering vil næringen imidlertid ikke oppleve full effekt av oppskaleringen før i 2018, når overskudd før skatt vil være kr 16,9 mill. Figuren under illustrerer forholdet mellom kapitalbehov og inntjening for en standardbedrift Mill kr Gjeld og AS kapital Kumulativt resultat År Figur 3 Forholdet mellom akkumulert kapitalbehov og inntjening over tid, standardbedrift. 9

10 3.5 Areal Oppskaleringen vil ha et arealbehov på da effektivt dyrkingsareal til havbeite. Sannsynligvis er det totale arealbehovet derfor på ca da. Antallet tillatelser vil kunne variere fra avhengig av om det settes ut på ny lokalitet hvert år eller benyttes områderotasjon innenfor samme lokalitet. 3.6 Prioriterte FoU oppgaver Næringen har gjort følgende prioritering av FoU oppgaver: 1. Predasjonskontroll i havbeite. 2. Tilstrekkelig tilgang på kvalitetsyngel og setteskjell. 3. Bæreevne på lokalitet for dyrking av kamskjell. 4. Betydning av genetiske forskjeller.. 5. Marked og salg. 6. Høsteteknologi for havbeite. De prioriterte oppgavene er nærmere beskrevet i kap Status for kamskjellnæringen 4.1 Kamskjell i globalt perspektiv Den totale verdensproduksjonen av kamskjell fra fangst og oppdrett ligger i dag på rundt 2 millioner tonn/år, mot rundt tonn i 1970, da vi har de første tallene fra kamskjelloppdrett i Japan (Tabell 3). Frem til 1990-tallet var fangst fra naturlige bestander viktigste produksjonsform, og fremdeles kommer en stor del av verdens totale kamskjellproduksjon fra fangst, ca. 40,5 % i Av dette er kun 4 % stort kamskjell. Tabell 3 Verdens kamskjellproduksjon (kilde FAO Fish Stat 2003) Produksjon Fangst Oppdrett Totalt I Japan har man drevet en systematisk satsning på kultivering av kamskjell siden tidlig på 70- tallet. I dag ligger produksjonen på ca tonn levende vekt (). Kina startet sin produksjon av kamskjell på 80-tallet, og produserer i dag rundt tonn levende vekt i hengende kultur. Kina og Japan står for størsteparten av produksjonen på verdensbasis, med henholdsvis 76,2 og 21,9 %. Chile og Peru er ansvarlige for den resterende produksjonen. I Kina og Japan kultiveres hovedsakelig Yesso scallop (Pationopecten yessoensis), mens det i Chile og Peru satses på Peruvian calico scallop (Argopecten purpuratus). Også andre steder har interessen for kamskjell økt på grunn av suksessen i Østen og reduksjoner i lokale fangster. I Norge og ellers i Europa er stort kamskjell, Pecten maximus, den aktuelle arten. 10

11 Fangst (1000 tonn) Årstall Uruguay USA Storbritannia Sovjet Tyrkia Thailand Taiw an St. Pierre og Miquelon Spania Russland Portugal Filipinene Peru Norge New Zealand Nederland Mexico Korea Japan Isle of Man Irland Indonesia Island Grønland Frankrike Færøyene Chile Kanaløyene Canada Belgia Australia Argentina Figur 4 Fangst av kamskjell på verdensbasis, alle arter (kilde FAO Fish Stat 2003) Tabell 4 Oppdrett av kamskjell fordelt på land (kilde FAO Fish Stat 2003) Produksjon Australia... <0.5 <0.5 Brasil Canada Kanaløyene Chile Kina Ecuador.. <0.5 <0.5 <0.5 Frankrike Irland Japan Korea Mexico Marokko Norge... 38** 1 Peru Russian Federation Spania Storbritannia* USA Totalt * Tallene for Storbritannia omfatter både stort kamskjell og haneskjell. ** Dette tallet er sannsynligvis fangstede skjell innrapportert som dyrkede etter oppbevaring på lokalitet for bunnkultur/havbeite. 11

12 Oppdrett (1000 tonn) Japan Kina Chile Årstall Figur 5 Oppdrett av kamskjell på verdensbasis, alle arter (kilde FAO Fish Stat 2003) Fangst (1000 tonn) Storbritannia Spania Portugal Norge Nederland Isle of Man Irland Frankrike Kanaløyene Belgia Årstall Figur 6 Fangst av stort kamskjell (Pecten maximus) i Europa (kilde FAO Fish Stat 2003) 12

13 Oppdrett (tonn) Storbritannia Spania Irland Frankrike Kanaløyene Årstall Figur 7 Oppdrett av stort kamskjell (Pecten maximus) i Europa (kilde FAO Fish Stat 2003) Frankrike er det europeiske landet som har arbeidet mest med utviklingen av stort kamskjell som næring, men man har hatt problemer med tøffelsnegl (Crepidula fornicata) i bunnkulturfasen. I skrivende stund er Irland den største produsenten av stort kamskjell fra oppdrett, med ca. 80 tonn/år, i all hovedsak fra en dyrker. Storbritannia følger etter med 46 tonn/år. Norge er oppført med 1 tonn fra oppdrett. Frankrike har falt ut av statistikken fordi yngel fra stort kamskjell som settes ut i havbeite i Frankrike for å øke den naturlige bestanden. Det er derfor vanskelig å skille mellom ville og fangstede skjell i statistikken. 4.2 Naturlig forekomst i Norge Stort kamskjell finnes langs kysten av Norge opp til Nordland. Det skjer en betydelig fangst av ville kamskjell basert på dykking. Spesielt i Trøndelag, i områdene omkring Froan og Frøya, og på Helgelandskysten i Nordland finnes store naturlige bestander. Samlet fangst i Norge er nå omkring 600 tonn, noe som tilsvarer omkring 2,4 millioner skjell. En del av dette omsettes i Norge, men hoveddelen av den registrerte omsetningen eksporteres til Europa, spesielt til Italia og Frankrike. Problemet med fangst av ville skjell er overfiske av bestanden, kostnadskrevende høsting og ofte lang transport. Samlet gjør dette det vanskelig å øke utbytte fra vill fangst. 4.3 Kamskjelldyrking i Norge Kamskjelldyrkingen i Norge startet for nesten 20 år siden. Næringen har allerede hatt både oppturer og nedturer, og det er for tiden et rundt 10 bedrifter i Norge som har dyrking av stort kamskjell som hovedaktivitet. De fleste av disse driver både mellomkultur og bunnkultur/havbeite. Milepælene i utviklingen så langt er oppsummert i Tabell 5. 13

14 Tabell 5 Milepæler i utviklingen av dyrking av stort kamskjell 1987 Pilotklekkeri etablert (Biomarin AS) 1989 Første dyrkingsbedrift etablert (Taroskjell AS) 1994 Kamskjellprosjektet starter 1995 Systematiske prøvedyrking langs kysten 1996 Storskala klekkeri etablert (Scalpro AS) 1997 Pollbasert vekstanlegg (Sealife AS) 1998 Produksjon i hele sesongen i klekkeriet 1999 Storskala landbasert vekstanlegg (Tarovekst AS) 2000 Første bedrift har over 1 mill skjell i anlegget (Myklabust Havbruk AS) 2001 Lov om havbeite 2002 Høy overlevelse av dyrkede kamskjell i bunnkultur (Helland Skjell AS) Nytt larvesystem i klekkeriet 2003 Forskrifter til lov om havbeite Ingen bruk av antibiotika i klekkeriet Landbasert vekstanlegg med 80 % overlevelse fra 2 til 15 mm 2005 Utsett av flere 1000 m lange gjerder (Norskjel AS og Kvitsøy Edelskjell AS) Gitt havbeitekonsesjoner innenfor betydelige areal Kamskjellnæringen i Norge har hatt en betydelig utvikling de siste 20 årene, både biologisk og driftsmessig. Aktiviteten var i begynnelsen for det meste forskningsbetont, men er nå kommet til et stadium hvor kommersialisering er nært forestående. Det lovmessige grunnlaget for utvikling av en storskala kamskjellnæring var inntil innføring av havbeiteloven og forskriften til denne lite avklart, noe som representerte en flaskehals mot kommersialisering. Potensialet for produksjon langs hele kysten opp til Nordland er betydelig, men det må velges lokaliteter som gir akseptable resultater. I ble det gjort dyrkingsforsøk med skjell i hengekultur langs kysten fra Stavanger til Brønnøysund. Resultatene viste liten forskjell i vekst og overlevelse langs kysten, men med betydelige forskjeller mellom lokaliteter innenfor samme geografiske område. Det samlede bunnarealet hvor det potensielt kan dyrkes stort kamskjell i Norge er betydelig, og arbeid med kartlegging av egnete områder er igangsatt i Hordaland, samt i Sogn og Fjordane fylke. Kamskjellnæringen har hatt lite tilgang på risikovillig kapital. Den offentlig finansiering har heller ikke vært som forespeilet, og ressursene har blitt spredd på mange aktører. Bedriftsnettverket FRESA har vært svært viktig for å samordne fremdriften i næringen. Aktørene med lengst erfaring er vist i Tabell 6. I tillegg er det flere mindre aktører. En del bedrifter har falt fra på grunn av for langsom utvikling av bunnkulturkonseptet og som følge av lang ventetid fra Havbeiteloven kom til forskriftene forelå. Dette medførte vanskeligheter med å få konsesjon på bunnarealer. Tabell 6 Kvitsøy edelskjell AS Rogaland Shellfish AS Norskjell AS Helland skjell AS Scalpro AS Akvamar AS Aktører med lang erfaring innen kamskjelldyrking Kvitsøy, Rogaland fylke Finnøy, Rogaland fylke Huglo, Hordaland fylke Radøy, Hordaland fylke Rong, Hordaland fylke Sandøy, Møre og Romsdal fylke Bedriftene innehar god og bred dyrkingskompetanse, og har god støtte i kunnskapsinstitusjoner som Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. I samarbeidet for næringsutvikling er det også god kontakt med Fiskeridirektoratets regionkontorer og 14

15 fylkeskommunene. Et godt samarbeid mellom næringsaktører, forskning og forvaltning er derfor etablert. 4.4 Produksjon av matskjell Selskapet Scalpro AS driver Norges eneste kamskjellklekkeri i Rong kommune i Hordaland. Selskapet har drevet produksjon av 2 mm yngel i mange år, og har internasjonal høy kompetanse på området. Det har vært en utfordring å etablere en stabil storskalaproduksjon uten sykdomsforebyggende bruk av antibiotika, imidlertid har det fra 2003 ikke blitt benyttet noen form for antibakterielle midler i produksjonen Yngelproduksjon (mill stk) mm 15 mm Årstall Figur 8 Produksjon av 2 og 15 mm yngel i klekkeriet (kilde Scalpro AS) Klekkeriet hadde en positiv og jevn økning i produksjonen fra 1993 til I årene 1996, 2001 og 2002 oppstod det imidlertid problemer med larveoverlevelsen i klekkeriet. Årsakene var knyttet til dyrking av alger, vannkvalitet, larvesystem og metoder. Etter ombygging, nye rutiner og metoder er produksjonen fra og med 2003 stabilisert. Det er oppnådd 50 % overlevelse i larvefasen, mens målet tidligere har vært 30 %. Anlegget antas å ha kapasitet til å produsere 20 millioner 2 mm yngel. Produksjon av yngel i vekstanlegg (15 mm) i sjø beherskes også, men den korte produksjonssesongen (sommer) begrenser muligheter for lønnsom oppskalering. Produksjon i landbasert vekstanlegg har vist seg å være et godt alternativ om sommeren. Ved klekkeriet er det etablert et landanlegg med tilførsel av uoppvarmet filtrert sjøvann. Det har blitt oppnådd over 80 % overlevelse i anlegget, mens overlevelsen i sjøen var %. Kapasiteten er mer enn 7 millioner 15 mm yngel per år. Samlet er tilgangen på yngel til dyrkere blitt betydelig forbedret. Et innendørs vekstanlegg med tilførsel oppvarmet sjøvann anriket med fôralger har vært i drift, men ble nedlagt i 2001 grunnet kapitalmangel. Dette reduserte behovet for 2 mm yngel levert i vinterhalvåret, og er en av hovedårsakene til produksjonsnedgangen i klekkeriet etter 15

16 2000. Scalpro AS planlegger bygging av nytt landbasert anlegg med oppvarmet vann og bruk av resirkuleringsteknologi i Rogaland Shellfish AS har også planer om et landbasert vekstanlegg med oppvarmet vann. Produksjonen av mm setteskjell for utsett i havbeite foregår hovedsakelig i hengende kultur. Utprøving og overgang til egnet dyrkingsutstyr har gitt resultater i form av bedre vekst, overlevelse og kvalitet. Det arbeides med effektivisering av håndtering og rengjøring av utstyret. Det er allerede utviklet et spylesystem for rengjøring av softnett, og en kassevasker vil være ferdig i Det er nå rundt 1,1 millioner skjell i mellomkultur Antall skjell i havbeite (1000) Skallhøyde (cm) Antall Skallhøyde Årgang 0 Figur 9 Beholdning av skjell i havbeite pr (kilde næringsaktørene) Utsett av setteskjell i havbeite har gitt gode resultater hos flere aktører. Taskekrabben er kamskjellets hovedpredator, og det benyttes ulike gjerdeløsninger for å holde denne borte fra skjellene. Gjerdene fungerer tilfredsstillende og det har blitt vist høy overlevelse hos stort kamskjell over flere år i kultur. 4.5 Marked Stort kamskjell fra oppdrett har så langt blitt solgt innen Norge. Det aller meste av skjellene fangstet fra naturlige bestander i Norge eksporteres imidlertid i dag til EU. Det er ingen minstepris på stort kamskjell som eksporteres til EU, men en tollsats på 8 %. Det europeiske markedet for stort kamskjell karakteriseres som stort, med muligheter for økt oppdrettsvolum, og vil sannsynligvis kunne ta unna den norske produksjonen i uoverskuelig fremtid. Markedet domineres i stor grad av import fra andre verdensdeler. Det blir importert over tonn ferske og frosne kamskjell bare til Frankrike hvert år. Det importeres også store mengder til Belgia, Italia og Spania. Tilgangen til markedet er også god, i og med at salg av skjell vil kunne skje gjennom de distribusjonssystemer som allerede er satt opp for norsk sjømat i det internasjonale markedet. 16

17 Stort kamskjell omsettes hovedsakelig som frosne muskler eller muskler og gonade, samt som ferske, åpnede (shucked) skjell. Det omsettes også en begrenset mengde hermetiske skjell (muskel/gonade). I internasjonal handel fremkommer ikke store mengder ferske/levende skjell, men dette er en vanlig omsetningsform i nærmarkedene. Restauranter foretrekker levende skjell. I 2005 ble det fangstet 682 tonn stort kamskjell i Norge med en førstehåndsverdi på NOK 14 mill (Kilde Norges Råfisklag). Til sammenligning ligger produksjonen av stort kamskjell i Europa fra fangst og oppdrett på ca tonn. fra Markedsandelen av ferske og levende skjell er økende, og det er spesielt et stort marked for stort kamskjell i gruppen blant høyprisprodukter av sjømat. Utviklingen av en god distribusjonskjede og logistikk for levende skjell er ansett som kritisk markedsfaktor. Stort kamskjell, som andre sjømatprodukter, vil alltid være i konkurranse med andre sjømatprodukter og substitutter i form av ulike matvarer. Prisen i markedet er sterkt knyttet til vekt og kvalitet på lukkemuskelen. Arter med forholdsvis små muskler (harpeskjell, haneskjell) gir lavere pris enn de store artene (great scallop, sea scallop, stort kamskjell). Stort kamskjell regnes ofte som det beste i internasjonal handel. Derfor er det viktig å skille mellom denne arten og andre arter kamskjell som tilbys på markedet. Tabell 7 Eksport av stort kamskjell og blåskjell fra Norge (levende/ferske) Stort kamskjell Blåskjell År Mengde Verdi Kr/kg Mengde Verdi Kr/kg (tonn) (kr) (tonn) (kr) , , , , , , Tillatelser I følge Fiskeridirektoratets register over akvakulturtillatelser er det pr hele 44 tillatelser for oppdrett av stort kamskjell langs Norskekysten. Hovedtyngden av disse ligger i Hordaland (20), Rogaland (9) og Sogn og Fjordane (8). De resterende 7 konsesjonene er fordelt mellom Aust-Agder, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland. Det er så langt gitt tillatelse til eltablering av 18 havbeitelokaliteter (se Tabell 8). Av disse ligger 7 i Rogaland (totalt 3925 da), 5 i Hordaland (totalt 795 da), 1 i Sogn og Fjordane (5 da), 2 i Møre og Romsdal (totalt 422 da), og 3 i Nordland (totalt 8098 da) Tabell 8 Havbeitetillatelser pr Fylke Tillatelser Totalt areal (da) Gjennomsnitt (da) Varighet (år) Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland

18 5 Produksjonsmetoder Man behersker i dag kamskjellets livssyklus biologisk, og kan dermed produsere stort kamskjell i oppdrett. Dagens verdikjede for stort kamskjell er illustrert i Tabell 9. Tabell 9 Produksjonsfasene for stort kamskjell Produksjonsfase Størrelse slutt Tidsbruk Yngel Klekkeri 2 mm 8 uker Vekstanlegg mm 3-5 mnd Setteskjell Mellomkultur mm 7-9 mnd Matskjell Havbeite/bunnkultur 110 mm 3-4 år Høsting Total produksjonstid er i dag 5 år fra klekkeri til høsteklare skjell. Det er stort potensial for å redusere produksjonstiden med et år. 5.1 Biologiske aspekter Stort kamskjell (Pecten maximus) finnes naturlig fra den Iberiske halvøy i Sør til Lofoten i nord. I Norge finnes de største naturlige bestandene langs kysten av Trøndelag og Helgeland. Skjellene lever av partikler som de filtrerer ut av sjøvannet. Planteplankton er den viktigste bestanddelen i dietten. Kamskjell gyter på våren og sommeren og befruktning skjer fritt i vannmassene. Larvene er pelagiske i 4-6 uker før de bunnslår. Normalt tar det i dag 5 år før skjellene når salgbar størrelse, 11 cm. Stort kamskjell tolererer dårlig temperaturer under 4 C eller over 20 C over en lengre periode. Best vekst finner vi ved temperaturer over 7-9 C. Saltholdigheten i vannet bør ikke ligge under 29 i mer enn korte perioder. 5.2 Yngel Forsøk med innsamling av yngel fra naturlige kamskjellbestander har i Norge ikke gitt tilfredsstillende resultater, og næringen er derfor avhengig av yngel produsert i klekkeri. Klekkeriproduksjonen omfatter kondisjonering, gyting, befruktning, larvefase, metamorfose og påvekst av yngel inntil de når en størrelse på ca. 15 mm. Yngelproduksjon deles gjerne i fasene klekkeri (0-2 mm) og vekstanlegg (2-15 mm). Klekkeriet er den mest industrialiserte delen av kamskjellets verdikjede, og det stilles store krav til mikrobiologisk og bioteknologisk kompetanse hos personalet som er involvert. I klekkeriet kondisjoneres stamskjell og induseres til gyting. Befruktede egg overføres til larvetanker med tilførsel av fôralger. Når larvene er klare til å bunnslå, overføres de til yngelsiler i et nedstrømssystem med tilførsel av fôralger. Produksjonen i klekkeriet er intensiv, og det tar ca uker å produsere yngel med 2 mm skallhøyde. Gyting induseres kunstig, og yngel kan teoretisk produseres året rundt. Klekkeriets produksjonssyklus bestemmes imidlertid i stor grad av ønsket om å levere yngel med størrelse 15 mm til mellomkultur i god tid før vinteren, slik at det meste av produksjonen foregår på våren. 18

19 I vekstanlegget vokser skjellene videre til 15 mm skallhøyde. Vekstanlegg kan være enten sjøbaserte eller landbaserte. Felles for disse er at yngelen holdes i kasser kledd med nylonduk som stables i høyden. Kamskjellene har normalt stått ca 6 mnd i vekstanlegg når de overføres til mellomkultur. I sjøbasert vekstanlegg henges kassestablene fra bæreliner i sjøen. Fôrtilgang, temperatur, begroing og predatorpress, og dermed vekst, er avhengig av de naturlige forholdene på lokaliteten og tidspunktet for utsett. Yngelen kan ikke settes ut i sjøanlegget før juni på grunn av for lav sjøvannstemperatur, og ikke senere enn i juli fordi skjellene da ikke når 15mm før sent på høsten. Ferdig yngel kan derfor kun leveres til dyrkere i et relativt begrenset tidsrom på høsten. Vekstanlegg på land gjør produksjonen mindre avhengig av naturgitte forhold. Den minst kostnadskrevende typen landbasert vekstanlegg omfatter store lengdestrømsrenner hvor kassestablene plasseres i en lang rekke og det tilføres store mengder filtrert sjøvann. Dette gir stor reduksjon av begroing og predatorpress, mens vekstsesongen ikke utvides vesentlig. Bruk av landbaserte vekstanlegg er en forutsetning for lønnsom yngelproduksjon. Klekkeriet har de siste årene vært involvert i FoU prosjekter relatert til bruk av probiotika i klekkeriet, samt undersøkelser av reproduksjonssyklus hos forskjellige stammer stort kamskjell langs kysten i sammenheng med produksjon av stedegen yngel. 5.3 Setteskjell Den videre påvekstfasen i sjø for å produsere setteskjell med mm skallhøyde kalles mellomkultur. Skjellene holdes som regel i hengekultur, og det benyttes i dag enten kassestabler eller nett med etasjeskiller (softnet). Systemene røktes 1-2 ganger pr. år for å unngå begroing og predatorer. Lengden på denne fasen er avhengig av hvor god lokaliteten er; på gode lokaliteter er det oppnådd en vekst fra mm til mm på en vekstsesong. I mellomkultur kan anlegg med riktig lokalisering, produksjonstilpasset utstyr og røkting produsere setteskjell med godt resultat langs hele kysten av Vestlandet og Trøndelag. Det har de siste årene blitt utviklet utstyr for vasking av nett og kasser og gjennomført effektiviseringsprosjekt for mellomkultur. 5.4 Matskjell I Norge har man konkludert med at det er mest aktuelt å benytte havbeite (bunnkultur) i den siste fasen av produksjonen. Hovedårsaken til dette er høye kostnader ved røkting av skjell i andre mer arbeidsintensive produksjonsformer som for eksempel utsetting i kasser, der skjellene i større grad må røktes. Setteskjell med mm skallhøyde settes ut på havbunnen hvor de ligger til de når en skallhøyde på 110 mm. Dette tar normalt 3-4 år fra 40 mm skallhøyde. Erfaring viser at det er nødvendig å beskytte skjellene mot predatorer, for eksempel med gjerder. Særlig taskekrabbe, men også sjøstjerner er primære predatorer. Det er utviklet gjerder av betong/stål eller presenningsgjerder. Det er i likhet med mellomkulturfasen svært viktig å velge gode lokaliteter for bunnkultur, både for å redusere dødeligheten på grunn av predasjon og for å oppnå god vekst på skjellene. 19

20 Røkting og høsting foregår i Norge utelukkende ved bruk av dykkere. Det er i dag tilgjengelig høsteutstyr som betjenes av dykker og øker dennes høstekapasitet. De siste årene har det blitt gjennomført en rekke FoU prosjekter rettet mot havbeite. Disse har omfattet oppfølging av vekst og overlevelse, utvikling av gjerdeløsninger, effektivisering av røkting og utvikling av effektivt høsteutstyr. 6 Eksterne rammebetingelser Kamskjellnæringen forholder seg til følgende eksterne rammebetingelser: Kapitaltilgang oppskaleringsfasen Finansiering av forskning og utvikling Akvakulturtillatelse Nasjonale lover og forskrifter Andre krav knyttet til kamskjellnæringen og sjømatprodukter Etterspørsel i markedet, konsumentkrav og internasjonale konjunkturer 6.1 Kapitaltilgang i oppskaleringsfasen Tilgang til langsiktig kapital er en forutsetning for kommersialisering av kamskjellnæringen, ettersom det tar fem år fra yngel settes ut i mellomkultur til skjellene er høsteklare. Det eksisterer i dag en rekke finansieringsordninger, men de aller fleste av disse er dårlig egnet til den utviklingsfasen kamskjellnæringen befinner seg i. Det er begrensede midler tilgjengelig, og finansieringsordningene mangler enten langsiktighet eller det stilles for høye krav til sikkerhet eller avkastning. Det finnes i dag ikke midler til finansiering av overgangen (oppskaleringsfasen) fra forskningsbasert til kommersiell virksomhet. Under oppsummeres de mest relevante tilgjengelige finansieringsordninger i tillegg til privat bankfinansiering innen de områdene som er aktuelle for kamskjellnæringen Kommunale og fylkeskommunale ordninger Kommunalt næringsfond De fleste kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har kommunale næringsfond. Retningslinjene for bruk av fondene varierer. Fondene har begrensede midler og det er generelt en øvre grense for støtteberettigelse basert på prosjektets kapitalbehov. Prosjekter over denne grensen refereres til Innovasjon Norge. Regionale næringsfond Regionale næringsfond finnes i en del fylker. Disse dekker større regioner. Praktiseres ulikt i de ulike fylkene. Fylkeskommunalt risikolån Fylkeskommunene har anledning til å gi risikolån. Praksis varierer. Regionalt Utviklingsprogram En landsdekkende ordning med ulike fylkesstrategier for bruk av midlene. 20