Fagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell

Transkript

1 Fagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell Deltagere: Kvitsøy edelskjell As, Norskjell As, Scalpro AS Finansiering: selskapene og Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar Prosjektperiode: INNLEDNING Setteskjell av god kvalitet er en forutsetning for vellykket dyrking av kamskjell til konsumstørrelse ved havbeite. Begrepet god kvalitet innbefatter størrelse og vekst som viktige parametre for potensial til overlevelse og vekst i bunnkultur. I arbeidet med å utvikle en dyrkningsstrategi for stort kamskjell er det blitt gjort mange forsøk for å finne frem til gode produksjonsløsninger. Samlet har dette arbeidet gitt grunnlag for en mulig strategi, men den er samlet ikke dokumentert, og flere viktige spørsmål må finne sine svar. Dyrking av kamskjell ved havbeite er en tidkrevende produksjonsform og krever dermed tilgang til betydelige økonomiske ressurser. I de seinere årene har klekkeriet arbeidet med å få til yngelproduksjon tidlig på året. Dette gir muligheter for å overføre yngel til dyrkere tidligere enn oktobernovember når det vanligvis har funnet sted. Det gir også mulighet for å overføre yngel av mindre størrelse (8-15 mm) enn standard størrelse (15-2 mm) tidlig i sesongen. Resultater viser at liten yngel levert seint på året har lavere overleving enn forventet, mens liten yngel levert tidlig i sesongen kan ha god overlevelse. Seint i sesongen har det har vist seg at yngel, som ikke har blitt transportert til ny lokalitet fra klekkeriet, har bedre overlevelse enn yngel flyttet til ny lokalitet. Forsendelse av liten yngel (8-15 mm) reduserer transportkostnadene vesentlig og gjør hele logistikken enklere. Etter overgang til nytt mer effektivt dyrkningssystem (softnett) i mellomkultur er det behov for å dokumentere og finne optimal tetthet av yngel i utstyret for høy vekst og overlevelse både ved utsett om sommeren og for overvintring frem til neste sommer. Ved bedre utnytting av ulike lokaliteter og å optimalisere rett yngel på rett sted til riktig tid vil vi finne den beste strategien for å få høyt utbytte i form av god vekst og høy overleving i havbeite. Det er viktig at dokumentasjonen blir knyttet til yngel fra samme gytegruppe fulgt gjennom ulike faser av produksjonssyklusen. Det er antatt at slik optimalisering kan redusere dyrkningstiden med inntil ett år i forhold til tidligere budsjetter. I tillegg til å fremskaffe dokumentasjon om viktige produksjonsparametre vil prosjektet bidra til å utvikle og etablere strategi for optimal bruk av lokalitet, yngelstørrelse og sesong gjennom integrert forpliktende samarbeid mellom yngelprodusent og dyrkerbedrifter i den nasjonale næringsutviklingen. Nasjonal næringsutvikling knyttet til kamskjell trenger dokumenterte resultater fra lokomotivmiljøene i bransjen. 2. Hovudmålsettingar (effektmål og produktmål) Utvikle en optimal strategi for produksjon av setteskjell til havbeite med kamskjell basert på effekten av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet i mellomkultur. Resultatmål 1. Levere yngel i august til oktober Effekt av yngeltetthet om sommeren Utsåing yngel i bunnkultur Effekt av yngeltetthet om vinteren - 21

2 5. Effekt av yngelstørrelse på vekst Strategi for kvalitetsskjell til bunnkultur -21 Material og metode Del 1 Effekt av gytetidspunkt Det ble foretat to gytinger i 29 (G1 vinter og G2 vår), to populasjoner (Kvitsøy og Hardangerfjord), yngelgruppene ble fulgt gjennom produksjonslinje, mellomkultur og overføring bunnkultur. Endelig resultat forelå i mai 21. Gruppene ble sendt til mellomkulturlokaliteten ved oppnådd størrelse (8-12 mm) og kontrollgruppe fra G2 ble holdt ved klekkeriet for vekst i mellomkultur gjennom påfølgende vinter. G1 overførtes til mellomkultur Huglo og Kvitsøy. Resultatopparbeidelse og overføring til fortsatt mellomkultur og til ny bunnkultur i november 29. G2 settes i mellomkultur Rong, Kvitsøy og Huglo. Resultat etter rengjøring og vekst i mai 21. Vekst og overleving sammenlignes i mai 21, og yngel overført til bunn kontrollert. Eksperimentelle grupper mellomkultur på hver lokalitet for G1 (to lokaliteter) og G2 (3 lokaliteter): Gyting mellomkultur prøvetaking prøvetaking fra bunn G1 vinter yngel nov 29, mai 21 mai 21 G2 vår yngel nov 29, mai 21 mai 21 Del 2 Effekt tetthet Bruk av 3 tettheter i softnett på to lokaliteter om sommeren og om høst/vinteren. Kun yngel fra normal størrelse av populasjonen inngikk i forsøket. Yngel fra G1 ble satt i 3 yngeltetthet i softnett ved Huglo og Kvitsøy. Resultat vekst og overleving ble undersøkt i november 29. Rengjøring og fortsatt mellomkultur til mai 21. Yngel fra G2 ble satt i tre tettheter i softnett på Rong, Huglo og Kvitsøy. Resultat vekst og overleving ble kontrollert i mai 21. Del 3 Effekt lokalitet Delprosjektet omhandler to lokaliteter; Huglo og Kvitsøy for sammenligning av vekst og overleving i mellomkultur og i bunnkultur etter utsett på ulike tidspunkter i løpet av sesongen. både mellomkultur og bunnkultur Aktiviteter i prosjektet 1. Gyte to populasjoner til to tidspunkt- vinter og vår Overføre yngel fra vekstanlegg til mellomkultur august-oktober Mellomkultur på Rong vinteren Mellomkultur Huglo og Kvitsøy august - oktober 29, oktober 29 mai Yngel for bunnkultur 2 lokaliteter nov Resultat utbytte mai 21

3 RESULTATER Det ble fortatt gytinger på kamskjell tidlig og seint i det som vi betrakter som gytesesong for klekkeriet hos Scalpro AS. Normalt gyter skjellene i naturen i juli-september, men i klekkeriet kan stamskjellen manipuleres til å gyte fra oktober til juni. I prosjektet ble det gjennomført gyting i februar og i mai 29. Yngel fra begge gruppene ble overført til dyrkerselskapa Norskjell AS og Kvitsøy edelskjell AS. Begge selskaper har tilrettelagt ved oppsett av gjerder på botn for utsett av yngelen. Yngel fra den første gruppen ble overført i august 29 til selskapa, og nådde en størrelse der de kan overføres til bunnkultur som setteskjell. Dette ble gjort hos Norskjell i 29, men kunne ikkje gjerast hos Kvitsøy edelskjell AS på grunn ugunstige værforhold. Overføring ble derfor utsatt til våren 21. Yngel frå siste gruppa ble overført til dyrkerselskapa i oktober og ble holdt i mellomkultur frem til mai/juni 21. Gyting og yngelproduksjon. Yngel ble produsert og levert til dyrkere i to grupper. Første gruppe ble overført 12 august 29 og andre gruppe i 16 oktober 29. Effekt av tetthet Resultata frå ulik tetthet i mellomkultur (Figurene 1,2,3) viste at tettheter frå 5, 1 og 15 skjell pr lag i softnettet frem til oktober gav lavere skallhøyde og vekt ved høgste tetthet på Huglo. Denne forskjellen var mindre tydelig ved målingar 3 november, men høgste tetthet var 33 mot 35 mm og 5 mot 7 gram våtvekt. På Kvitsøy ble det funnet lavere vekst og vekt ved høyest tetthet ved utgangen av året. Skallhøyen var 33 mm mot mm ved lavere tetthet. Det var imidlertid større forskjeller i vekt, der høgste tetthet hadde vekt på 4,5 g mot 6,9-7,2 ved lavere tetthet. Vektforskjellen var tydelig både på vekt av bløtdeler og vekt av skall. Forsøkene viser klart at optimal tetthet i softnettene for begge lokalitet bør være maksimalt 1 skjell pr lag første vekstsesong. Det ble observert at den tidlige yngelen hadde ulike form og farge samanliga med den siste yngelgruppen. Dette er antatt å skyldes temperaturforhold tidlig i yngelfasen. Betydningen vil bli undersøkt seinare. Utsåing yngel på botn ble gjort i november 29 hos Huglo og i januar 21 på Kvitsøy. Resultata viste at all yngelen døde etter utsåing på botn. Utsåing av setteskjell same året som yngelen ble produsert var derfor ikkje vellykka. Effekt av tetthet 32 31,5 31 skalhøyde( m) 3,5 3 29, , ,5 skallh (mm) grupper Figur 1. Effekt av tetthet i softnett første høst. Norskjell AS.

4 Effekt av tetthet på vekt vekt (g) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, våtvekt (g) bløtdel skall grupper Figur 2. Effekt av tetthet i mellomkultur (softnet) på vekt av skall, bløtdeler og total våtvekt hos Norskjell AS 21 oktober 29. Prosjekt UTSETT 29 Kvitsøy skallhøyde(mm) el vekt (g) 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, GRØNN 13 RØD 17 SVART 62 5,, skallhøyde våtvekt bløtdeler skall Figur 3. Effekt av tetthet på skallhøyde og vekt av skall, bløtdeler og våtvekt hos Kvitsøy edelskjell As 29. Effekt yngeltetthet vinter. Effekten ble undersøkt ved tetthet 7, 11 og 22 skjell pr lag i softnett (Figurene 5,6,7). Tettheten hadde ingen effekt på overlevelsen som var høy frå oktober til juni (>95%). Veksten i form av skallhøy var også tilnærmet lik (27, 26 og 27 mm), men det var større forskjeller i totalvekt og bløtdeler. Totalvekten var 1,17 og 1,15 til,9 gram, mens vekt av bløtdeler ble redusert frå 33,6 og 33, 1 til 26,1 gram. Det ble derfor vist at sjølv om vinteren har tetthet av yngel effekt og tettheter høyere enn 1 skjell pr lag gir redusert vekt og innhald. Variasjonen i vekt ved samme skallhøyde var imilertid betydelig (Figur 4).

5 UTSETT SCALPRO sein yngel våtvekt (g) skallhøyde (mm) gul blå grønn Figur 4. Effekt av tetthet gjennom vinteren hos Scalpro (gul= 7, blå = 115, grønn = 23 skjell/lag i softnett). Effekt av yngelstørrelse på vekst. Yngel frå første yngelgruppe ble hold videre i mellomkultur gjennom vinteren og sammenlignet med yngel frå andre yngelgruppe (Figurene 5,6,7). Resultatene frå undersøkelser av vekst i slutten av mai 21 viste at yngel frå tillig gruppe hadde en størrelse på 37 mm og veide 9,4 gram, mens yngel frå sein gruppe var 25 mm og veide 2,3 gram. Tidlig produsert yngel hadde derfor en størrelse som var nesten 5% større enn sein yngel, mens veksten var meir enn 4% høyere. Vekst Huglo 29-21, tidlig og sein yngel mm eller gram 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, skallhøyde (mm) våtvekt (g) Figur 5. Skallhøyde og vekt av tidlig og sein yngel gjennom første høst og vinter hos Norskjell As.

6 UTSETT Norskjell, tidlig og se in ynge l størrelse i mai påfølgende år vekter (g) skallvekt våtvekt bløtdeler l-skallvekt l-våtvekt l-bløtdeler skallhøyde (mm) Figur 6. Størrelsesfordeling hos tidlig og sein yngel etter første vinter hos Norskjell AS. Effekt av lokalitet. Yngel frå tidlig gyting nådde en størrelse på 4 mm ved tetthet 1 eller lavere på Kvitsøy, mens same gruppe ble 37 mm på Huglo. Totalvekten var henholdsvis 1,1 og 9,4 gram. Overlevelsen var tilnærmet lik på begge lokalitetene (> 95 %) i desember/januar, men ble på Kvitsøy redusert gjennomvinteren til %.. Yngel frå sein gytegruppe ble på Rong 27 mm, 25 mm på Huglo og 28 mm på Kvitsøy, mens vekten var henholdsvis 2,4 og 2,3 og 3,9 gram etter vinteren. Overlevelsen var høy på Rong og Huglo (>95%). På Kvitsøy var overlevelsen høy frem til januar, men frem til sommeren var den redusert til 36 %. Vinteren 29/21 var en meget kald vinter. Det ble observert meget lave temperaturer (< 2 C) på Kvitsøy, mens det kalde vannet bare var på Rong i kort tid. Forskjellen i overlevelse er trolig knytet til hvorledes de ulike lokalitetene er utsatt for kaldt vann om vinteren. UTSETT Kvitsøy, 2651, tidlig yngel mm el g rød svart grønn skallh m våtvekt bløtdeler skallvekt Figur 7. Effekt av tetthet på vekst gjennom vinter på Kvitsøy av tidlig yngel (rød=17, grønn=13, svart=62 skjell/lag).

7 DISKUSJON Prosjektet har vist at utsåing av setteskjell som årsskjell etter første sommar ikkje var vellykket. Vi vet ikkje årsaken til den høye dødeligheten. Same yngel overlevde meget godt i mellomkultur gjennom vinteren. Yngel frå tidlig gytegruppe bør derfor være i mellomkultur til neste sommar. Dette gav meget stor yngel som hadde meget god overlevelse gjennom vinteren på Huglo. Yngel frå sein gytegruppe viste same høye overlevelse på Huglo og Rong lokalitetene, mens den på Kitsøy ble redusert. Forskjellene er sannsynligvis knyttet til hvorledes lokalitetene er utsatt for kaldt vann i perioden februar mars. Konklusjonen er at tidlig yngel trygt kan overføres til alle de undersøkte lokalitetene, mens yngel frå sein gytegruppe bør kun overføres til sjøanlegget på Rong og til Huglo. Kostnadene med produksjon av yngelgrupper tidlig i sesongen er høyere enn for seinere grupper. Resultatene kan gi grunnlag for differensiert yngelpris for klekkeriet og salg av første og andre års yngel, og mer prioritet bruk av Huglo som mellomkulturlokalitet. Dette vil stabilisere produksjonen hos dyrkerselskapene i fremtiden..