Handlingsplan for kommunedelplan for sentrum

Transkript

1 Del 4 Handlingsplan for kommunedelplan for sentrum Horten kommune

2 2 Handlingsprogrammet er utarbeidet av Enhet for kommuneutvikling 2015

3 INNHOLD 1 INNLEDNING MÅL OG STRATEGIER FOR SENTRUMSPLANEN KOMMUNENS VERDIER ELLER DRIVERE : SUKSESSFAKTORER UTBYGGINGSAVTALER HANDLINGSPROGRAM STORGATA KULTURGATA APOTEKERGATA DEN VARIERTE OPPLEVELSEN TORGET HELE HORTENS SHOWROOM KULTURKVARTAL KONSTANT TEMPORÆRT GJESTEHAVNA FOLKET OG BYEN TIL VANNET INKL STRANDPROMENADEN STRANDPROMENADEN FRA BILVEI TIL BYGATE LYSTLUNDEN BYENS GRØNNE HJERTE GANGNETT FELLES LEKEPLASSER I SENTRUM FRIKJØP KOLLEKTIV KNYTT HORTEN SENTRUM BEDRE TIL OMVERDEN PARKERING SAMMENSTILLING AV PRIORITERTE TILTAK PERIODEN BYROMSTILTAK STRAKSTILTAK IKKE FYSISKE TILTAK SOFTWARE UTDYPING AV TILTAK INNEN MOBILITET OG PARKERING MER OM PARKERINGSSTRATEGI BEDRE KOLLEKTIVTILBUDET MER OM TILTAK I BYGATENE OM FRIKJØP AV LEKEPLASSKRAV... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5.5 MER OM GANGFORBINDELSER EN FELLES HANDLINGSPLAN FOR SENTRUM!

4 Handlingsplan DEL 4 av Kommunedelplan for Horten sentrum Innledning Juridiske bestemmelser og arealkart er ikke alene nok for å oppnå en ønsket byutvikling. Utviklingen må drives fram gjennom aktiv handling steg for steg. Samhandling gjennom prosjektarbeid internt og eksternt er en forutsetning for å lykkes. Kommunedelplan for Horten sentrum består av 4 deler: Del 1 Mål og strategier for areal- og sentrumsutvikling i Horten, inkludert analyser og vedlegg Del 2 Bystrategi for Horten sentrum med fokus på byens liv og rom (Gehl 2014) Del 3 Beskrivelse av planen inkl. bestemmelser, plankart, temakart og ROS- analyse Del 4 Handlingsprogram I tillegg er Trafikkanalysen(vedlegg) et viktig bakgrunnsdokument for tiltak i byrom og utdypet i kap. 5. Handlingsprogrammet er skilt ut som en egen del av kommunedelplan for sentrum. Dette er gjort for å gjøre planen mer brukervennlig med tanke på rulleringen av handlingsprogrammet hvert 4. år. Det kan være behov for å rullere oftere, særlig med tanke på strakstiltak og nye behov. Handlingsprogrammet inneholder forslag til prioriterte tiltak som skal gjennomføres i planperioden. Dette er tiltak som skal gjennomføres for å oppnå målsettingen med sentrumsplanen. Nærmere beskrivelse av de konkrete tiltakene finnes i plandokumentene som er notert under hvert enkelttiltak. Det er mange oppgaver som venter og det er mye å gripe fatt i. Ut i fra de ressursene som er tilgjengelige, må det prioriteres et begrenset antall tiltak i hver periode. Det vi velger å gjøre må gjøres helhjertet og med faglig tyngde og kompetanse. Horten skal bli mer hortensk. Hvert tiltak er en viktig brikke av en helhet, stor eller liten og skal bidra til at Horten blir utviklet med særpreg og identitet, og til en mer levende by! Flere mindre strakstiltak anbefales å løpe parallelt med de større oppgavene og sørge for at noe skjer i påvente av de mer langsiktige prosjektene. Det anbefales å velge 2-4 strakstiltak pr år. En del tiltak må vente og komme etter hvert som de prioriterte tiltakene er gjennomført. Det er viktig å understreke at mange av de tiltakene som foreslås i handlingsplanen kommer i tillegg til ordinære arbeidsoppgaver. Mange av prosjektene er ressurskrevende å følge opp. Det kreves vilje og tålmodighet å gjennomføre ambisjonene i planen. Lykkes Horten i å følge Gehls byromsplan, så vil Horten framstå i fornyet forkledning, og med Hortens sjel. 2 Mål og strategier for sentrumsplanen Mål: Horten skal ha et levende sentrum Sentrum skal knyttes til sjøen Horten skal utvikles med egenart og identitet 4

5 Strategier: 1. Styrke byens rom og liv 2. Samle sentrum 3. Trinnvis utvikling av sjønære områder 4. Satse på småbyskala og urbanitet 5. Samarbeid og kommunikasjon 6. Knytte sentrum bedre til omverdenen 7. Synliggjøre mer av Horten i Horten sentrum 8. Stimulere til flere boliger i sentrum 2.1 Kommunens verdier eller drivere : Horten skal være en INNOVATIV og ENGASJERENDE kommune. Innovasjon og engasjement er verdier som skal gjennomsyre både holdninger og metoder for hvordan kommuneorganisasjonen skal møte utfordringene som står fremfor oss. Engasjement og innovasjon skal også være ambisjoner i tiltakene i denne handlingsplanen. Engasjere folk flest der det er mulig og ta i mot initiativ. Det er lov å vekke oppmerksomhet med nytenking inn i tiltakene. Horten trenger å bli sett og tiltakene i denne planen kan bidra til det! 2.2 Suksessfaktorer 1. Hold fast på visjonen og kvalitetsambisjonene over tid 2. Bruk fagkompetanse 3. Følg prosjektet fra A til Å(Kontinuitet) 4. Samarbeid mellom det private og offentlige og grunneiersamarbeid 5. Tverrfaglig samarbeid internt 6. Omforente politikere 2.3 Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler er et viktig instrument for gjennomføring av fysiske tiltak og oppfølging av målene i planen. Forutsigbarhetsvedtaket i reguleringsbestemmelsene 1.2 gjelder for kommunedelplan for Horten sentrum, jf plan- og bygningsloven I Horten kommune er det Kommunalområdet teknisk som fremforhandler utbyggingsavtaler, jf plan- og bygningsloven 17-3 og Handlingsprogram Handlingsprogrammet består av prioriterte tiltak for perioden i Forslag til prioriterte tiltak i 4 års perioden er sammenstilt i kapittel 4. Tiltakene som presenteres er viktig for gjennomføring av sentrumsutviklingen. Under hvert tiltak er det forslag til strakstiltak. Tiltak i byrom er beskrevet og detaljert nærmere i Gehls Bystrategi. Andre typer av tiltak knyttet til mobilitet og parkering er utdypet i planbeskrivelsen eller bakerst i dette dokumentet. Bystrategi for Horten sentrum med fokus på byens liv og rom (Gehl) er gjort retningsgivende gjennom bestemmelser i kommunedelplanen og skal følges ved planer og tiltak i byrom og gater. I tillegg til å beskrive de viktigste aktivitetene plasserer handlingsprogrammet ansvar for utføringen og antyder varighet og oppstart. Det er ofte flere fagområder som har ansvar for et tiltak. De fleste prosjekter har ulike faser og i disse fasene kan ulike enheter ha ansvar for prosjektene. Det er viktig å jobbe tverrfaglig også tidlig i prosessen for å følge mål og ambisjoner som er nedfelt i kommunedelplanen. Flere av tiltakene er komplekse og bør prosjektorganiseres. Tiltakene gleder flere kommunalområder. Kompleksitet og viktighet angis i stjerner (*)fra 1* til 4 *, der 1 er lett og 4 er komplekst. 5

6 Følgende tiltak er beskrevet nedenfor som tiltak : Storgata Apotekergata Kulturkvartalet / 1000-årsplassen Gjestehavna Strandpromenaden Lystlunden Gangnett Felles lekeplasser Kollektiv Parkering Forkortelser: Park og idrett - PI Enhet for kommuneutvikling - EKU Kommunalteknisk planavdeling KTP Plan og utbyggingstjenester PUT Tabellene under gir en kortfattet beskrivelse av de viktigste aktivitetene til hvert tiltak: 3.1 Storgata Kulturgata 1. Etablere et Storgate-interessesamarbeid 2. Miljøgate Shared space 3. Mer plass til aktørene, la de prege identiteten Tiltak Omforme Storgata til Shared space gate Kompleksitet Viktighet Varighet 4 5 år Oppstart Bakgrunn Storgata er den tradisjonelle historiske bygaten i Horten. Den har unike kvaliteter, men forretningene sliter med handel og det er mange tomme vinduer. Storgata har redusert gjennomgangstrafikk siden 2007 til ca 5000 ÅDT. Storgata var stengt for trafikk en periode, men ble gjenåpent som Shared space gate. Målet er at Storgata kan bli en gate med mer byliv og aktivitet. Aktivitet Etablere Shared space gate for alle trafikanter, men på fotgjengeres og syklisters premisser. Det må påberegnes reguleringsplan og bredt samspill. Pilotprosjekt Miljøgate fra Torggata til Skolegata Shared space. Etablere et tverrfaglig samarbeidsprosjekt sammen med Statens vegvesen, Fylkeskommunen og VKT Skape interessesamarbeid mellom gårdeiere, drivere og prosjektet La aktører få mer plass (kafeer, restauranter etc.) og la de få mulighet til å sette preg på gata Kryssløsning Torggata/ Storgata. Endre kjøremønster. Oregata merkes som prioritert sykkelgate. Strakstiltak /temporære aktiviteter (ikke uttømmende) Skilte og markere oppstart av prosjektet: Shared space gate (sambruksgate). Senke hastigheten i gata. Preus museum utstilling i tomme vinduer. Påbegynt følg opp videre. Fjerne kjettinger. Male(fargerike?) og markere flere farkerike fotgjengeroverganger Oppmuntre aktørene til å ta i bruk større del av gaterommet, med for eksempel uteservering. Syklende henvises til kjørebanen. Grønn gate for en dag. La aktørene ha gatesalg med mer snevre inn kjørebanene / enveiskjøring denne dagen Bruke beplantning / blomster /plantekasser som romdelere Referanser til beskrivelse av tiltak. Gehls bystrategi s og Trafikkanalysen s 22 Prosjekteier/ veieier Statens vegvesen/ Fylkeskommunen. Involverer primært KTP / EKU / Næringssjefen Fremdrift. Anbefalt prosjektoppstart i 2016 prosjektplan og organisering. Antatt prosjekttid: Minimum 3 4 år. Avklares ved behandling av planen og senere økonomi handlingsplan

7 3.2 Apotekergata Den varierte opplevelsen Tiltak 1. Sekvenser av varierte opplevelser og karakter som leder ned til sjøen. 2. Flere offentlige sitteplasser med karakter, og flere funksjoner langs gaten 3. Mini møteplasser ved entreene, sitteplasser og sosiale funksjoner Apotekergata Etablere sittbare kunstverk, lek og møteplasser Viktighet * Trinnvis 1 5 år Oppstart Bakgrunn Målet er å få folk til å oppholde seg lengre i gata og skape by og gateliv med identitet. Apotekergata er byens gågate og kjerne i byen. Det er her folk møtes og handler. Viktige funksjoner som Rådhuset og biblioteket og tre shoppingsentre ligger til denne. Gata er tredelt. En øvre del ved torget, en midtre del med handel og aktivitet og en stille nedre del ned mot vannet. Det er avdekket bl.a. behov for offentlige sitteplasser /møteplasser og aktivitet for barn. Å styrke Apotekergata kan være en løpende oppgave, med mindre trinnvise prosjekter over en periode på 4 5 år. Hvis mulig, involver butikkeiere til å bidra med en personlig kreativ benk utenfor sin butikk. Skape samhørighet og eierskap. Aktiviteter, ikke uttømmende Kompleksitet Revidere estetisk veileder slik at den samsvarer med Gehls Bystrategi for Horten * Initiativ til flere offentlige sitteplasser med møbler gjerne med flere funksjoner, ulikt uttrykk, farger, * kreativt uttrykk. 50 sittbare kunstverk Sekvenser av møteplasser i gata med varierende karakter. Etablere noe der folk naturlig beveger seg, ** ved innganger. (Wi fi) Gjør sidegatene mer inviterende og grønne plant trær, bedre gangfelt i møte med Skippergata og Andes Madsensgate og Strandpromenaden. Fjerne og erstatte betong griser i sidegater og nederst v. Strandpromenaden * Koble Apotekergata til Gjestehavna med et bredt, fargeglad overgangsfelt. * Plan for drift, trivsel og vedlikehold av gata, søppel, blomster mm ** Oppfordre og legge til rette for butikkene til å ta i bruk gaterommet ** Flytte salgsboder fra Torget til Apotekergata. Samle aktiviteter ikke spre! * Strakstiltak, ikke uttømmende De fleste av aktivitetene beskrevet over kan være strakstiltak = * Referanser / beskrivelse av tiltakene. Gehls bystrategi s og revidert estetisk veileder Prosjekteier Horten kommune, Prosjektorganisering. Involverer primært EKU / KTP / PI Fremdrift. Anbefalt å gjennomføre trinnvis

8 Torget Hele Hortens showroom 1. Synliggjøre hele Hortens kvaliteter. - Mer av Horten i Horten! 2. Styrk forbindelsen med Apotekergata 3. Bryt ned torgets skala- underdel i soner, lag innhold/ program og møbler Tiltak Omforme og aktivisere Horten torg Kompleksitet * Viktighet (*) Antatt Varighet 3 5 år Oppstart 2019 Bakgrunn Horten Torg er stort og oppleves øde. Det kan med fordel brytes ned i soner og fylles med innhold, uten at muligheten for å bruke torget som forsamlingsplass forsvinner. Det kan være ulik bruk i sesonger, sommer / vinter. Horten har unike aktiviteter og næringsliv som kan synliggjøres også i sentrum. Torget skal være Hortens showroom, et vindu til Hortens identitet. Vise fram hva som skjer i kommunen. Fotoutstilling (Preus), forsknings og næringslivsnyheter, vikinger, Campus Vestfold, studentuka, Munch, Marinemusikken, osv. Aktiviteter Kompleksitet Etablere et showroom for temporære utstillinger eller events, samt gi ny form og innhold til hele torget. Inviter til idé konkurranse / parallelle oppdrag med team arkitekter, utstillingsteknolog til å forme og gi innhold til Hortens torg, innen for en økonomisk ramme. * Konkretiser et program for torget iht. Gehl og idé konkurranse. Drive et temporært showroom fram til torgprosjektet er klart. - Styrke forbindelsene med Apotekergata og Lystlunden ** - Utnytte nivåforskjellen til sitteplasser, bli kvitt barrierevirkningen mot Apotekergata. - Horten i Horten: Utstillingsmulighet / en formidlende funksjon / ny paviljong eller bygg med **(*) annen funksjon - Mer lek for barn, mer grønt, skøytebane om vinteren ** Strakstiltak og temporære aktiviteter (ikke uttømmende): Videre samarbeid med Preus museum om formidling / utstilling i sentrum Etablere sommertorg og vintertorg med ulike tilbud og aktiviteter. Eksempler; sommer: sykkelløyper, lekestativer, ballek, skaterampe. Vinter: Skøytebane, isskulpturer, snøhauger til å ake på, musikk et. c. Skifte dekke og fjerne parkeringsstriper øst på torget Fjerne parkering og rulle ut gress som et stunt en uke eller to. Sette ut leker og fargeglade møbler. Se hva som skjer og hvordan folk reagerer. Drive in kino / Filmvisning på fasaden med både spillefilmer, informasjon om næring og kunstformidling, Campus Vestfold mm Aktivitet for barn Festivaler, konserter og events (Se også forslag i Gehls Bystrategi) Invitere til stunts med studenter innen kunst/kultur/arkitektur til å lage midlertidige utstillingsrom, salgsboder, lekeapparater eller lage sommerkafé. Referanser / beskrivelse av tiltakene. Gehls bystrategi, spesielt s Prosjekteier Horten kommune. Prosjektorganisering. Involverer primært EKU / PI/ Teknisk Fremdrift. Gjennomføre dette i hovedsak som et samlet prosjekt. Følg intensjonene til Gehl. 8

9 3.3 Kulturkvartal Konstant temporært 1. Gjør Kulturhuset synlig og koble til Storgata 2. Forandelig og enkelt 3. Kultur for alle aldre, åpent året rundt Tiltak Aktivisere 1000 årsplassen. Viktighet Varighet Kontinuerlig Oppstart Bakgrunn Kulturkvartalet er Hortens 1000 års plass. Inntil sommeren 2014 var det parkeringsplass mellom de to historiske skolebygningene. På få uker ble plassen omformet til en grønn oase med plantekasser, nye grønne møbler og streetart. Kultur og det temporære er stikkord. La alle de ulike aktivitetene ta i bruk rommet. Samtidig pågår det en prosess med prosjektet Kulturkvartalet hvor man ser helhetlig på behovet og driften. Aktiviteter Kompleksitet Koble Kulturkvartalet til Storgata Shared Space prosjektet. La gateutorming gå opp til Kulturkvartalet Koble uterom til oppgradering til hovedprosjektet Kulturkvartalet ** Holde 37 åpent om sommeren. La f eks hjemvendte Hortensstudenter drive sommerkafé ** Strakstiltak og temporære aktiviteter (ikke uttømmende) Signalisere og synliggjøre KULTURKVARTALET fra Storgata. Mer gress, flere grønne møbler og plantekasser på plassen. Belys trærne Bygg en utescene, eventuelt temporært Tilrettelegg for flere aktiviteter, lek, basket, etc. og nye temporære tiltak Kulturskolen aktivt involvert i forming av byrommet Fargeglad sykkelparkering Arranger workshops, marked, loppemarked, boksalg mm Referanser / beskrivelse av tiltakene. Gehls bystrategi, spesielt s Prosjekteier: Horten kommune Involverer primært Kulturhuset 37 /EKU/ PI/ KTP Fremdrift. Utvikle plassen i hovedsak som løpende strakstiltak. Følg intensjonene til Gehl. Koble på Kulturhuset til Storgata prosjektet, Shared Space. pågår 9

10 3.4 Gjestehavna Folket og byen til vannet inkl Strandpromenaden 1. Koble byen til vannet gjennom ny bebyggelse og en aktiv kant som henvender seg mot sjøen. 2. Kontinuerlige forbindelse til sentrum fra Strandpromenaden, lage fotgjengervennlige slow zone med byutforming. 3. Aktivisere vannkanten med badeanlegg ved strandparken, et urbant sjøbad som destinasjon langs promenaden. Tiltak Utvikle Gjestehavna Viktighet * Trinnvis gjennomføring 6 8 år Oppstart pågår Bakgrunn Sentrum skal kobles til sjøen. Apotekergata fungerer dårlig som formidlende gate og Strandpromenaden er en barriere. Gjestehavna er regulert og det er planer for hotell. Gjestehavnområdet må prioriteres i neste periode og er utpekt som noe av det viktigste å få til. Aktiviteter Fokus og prioritet på utvikling av Gjestehavna: Kommunen tar en proaktiv rolle mot relevante aktører og utbyggere. ** Hotell * Koble sentrum med Gjestehavna ** (*) Lag en attraksjon! Bybad, stupetårn, mobil badstue ** Sats på enkle, midlertidige tiltak i påvente av utbygging. * Strakstiltak og temporære aktiviteter (ikke uttømmende) Gjestehavna: Lage sommerattraksjoner som gir folk en grunn for å oppsøke Gjestehavna. Flere salgsboder /matboder Mer grønt, mer farger til salgs og matboder. Mindre sentral plassering av bobiler Arrangement, vannsport, havnefestival, kajakk,.. Ytre havn Syd: Forskjønne området og innfarten til Horten. Beplantning og trær. Grønn buffersone langs innfartsveien til Horten Park og grønn strandsone fiskeplass, rasteplass, piknik. Trær Lag en temporær park ball lek gressbaner i påvente av utvikling. Urbant jordbruksfelt. Street art og kunst på bygg Bruk tak til solcellepanel. Produsere strøm Referanser / beskrivelse av tiltakene: Gehls bystrategi s Byanalyse av Sjøfront øst. Se også Planbeskrivelsen for sentrum. Mål og strategidokumentet s Reguleringsplan for Gjestehavna inkl hotellplaner og uteområder. Prosjekteier Horten kommune v Horten havn Involverer primært Horten Havn. Enhet for kommuneutvikling, Park og Idrett Fremdrift Langsiktige planer er i gang. Tenk temporære tiltak parallelt. Kompleksitet * 10

11 3.5 Strandpromenaden fra bilvei til bygate Koble byen til vannet ved å minske barrierevirkningen Kontinuerlige forbindelse til sentrum fra Strandpromenaden, lage fotgjengervennlige slow zone med byutforming. Tiltak Strandpromenaden slow sone Viktighet Gjennomføring 2 3 Oppstart Pågår delprosjekt 2018 Bakgrunn Sentrum skal kobles til sjøen. Apotekergata fungerer dårlig som formidlende gate og Strandpromenaden er en barriere. Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunen samarbeider om utbedring med sykkelbaner og fortau mot Gjestehavna ferdig Hele veirommet må ses på som eget prosjekt som en videreføring Aktiviteter Strandpromenaden fra vei til bygate. Det må vektlegges å styrke gaterommet, slik at aktivitet også foregår mot gaten her. Ved utvikling av gjestehavna må en unngå at byggene vender ryggen til gaterommet. Prosjekt for omforming av hele gaterommet Koble sentrum med Gjestehavna ** Strandpromenaden: Fra vei til bygate med allétrær - Slow zone, fartsreduserende tiltak for syklister og bilister. - Krysningspunkter for folk må styrkes og bli flere, gjerne fargerike. ** Strakstiltak og temporære aktiviteter (ikke uttømmende) Bedre overganger, Skilting Referanser / beskrivelse av tiltakene: Gehls bystrategi s Trafikkanalyse for Horten sentrum og Byanalyse av Sjøfront øst. V. Rambøll. Se også Planbeskrivelsen for sentrum. Mål og strategidokumentet s Vegeier Fylkeskommunen Involverer primært KTP. Havna, Enhet for kommuneutvikling Fremdrift Delprosjekt ferdig 2015 Kompleksitet 11

12 3.6 Lystlunden Byens grønne hjerte Forsterke koblingene mot sentrum for å minske avstanden til sentrum, åpne opp for at Lystlunden på sikt kan utvides ned mot vannet. Tilgjengelig året rundt i all slags vær. God belysning på gangforbindelser til ny skole. Gode oppholds- og sittemuligheter. Skape klynger av aktiviteter i et fåtall noder. Samle i stedet for å spre. Tiltak Revitalisering av Lystlunden Viktighet Varighet Oppstart 2019 Pågår Bakgrunn Tiltaket gjelder parkdelen. Det er vedtatt at Lystlunden skal rustes opp som bypark og det ligger inne i budsjettet for Det foreligger også vedtak om utredning av kunstisbane. Ny videregående skolen og ny skatepark må ses i sammenheng og bindes sammen med planene for parken og sentrum for øvrig. Bruk av Lystlunden som skolegårdspark med oppgradering av stinett, belysning osv er viktig. Ungdommen er en ressurs for å aktivisere Lystlunden. Behov for mer sollys. Istandsetting av Svanedammen og en lekeplass ble gjennomført Det foreligger detaljerte arbeidstegninger på lekeplasser og skjøtselplan. Aktiviteter kompleksitet Koordinering og oppfølging av de ulike prosjektene i Lystlunden. Etablerer en tverrfaglig samarbeidsgruppe med styringsgruppe / mandat. Programmering av innhold og funksjoner. Bestilling foreligger * Helhetlig landskapsplan som også ser alle tiltakene i Lystlunden i sammenheng. (Bruk landskapsarkitekt. Kvalitet, farger, nytenking og særpreg ) ** Strakstiltak og temporære aktiviteter (ikke uttømmende) Flere lekestasjoner Belysning av trær Border og benker til bl.a. piknik Wi fi Selvtreningsapparater Joggerute Referanser / beskrivelse av tiltakene. Gehls bystrategi, spesielt s Politisk sak: Revitalisering av Lystlunden og lokalisering av ny skatepark. Prosjekteier: Horten kommune Involverer primært Teknisk / EKU / Park og Idrett. Prosjektorganisering: PUT, Teknisk, fylkeskommunen, Kulturhuset 37, EKU Fremdrift Påstartet i Oppfølging og gjennomføring i trinn. 12

13 3.7 Gangnett Handlingsplan Kommunedelplan for Horten sentrum DEL 4 Tiltak Etablere og merke gangnett i sentrum Viktighet ** Trinnvis gj. føring. Oppstart 2015 Bakgrunn For å knytte sentrum til omverden og for at sentrum skal bli et tryggere og sunnere oppvekstmiljø, er det viktig å etablere gangnett for gående og by syklister. Gangnettet skal binde sammen sentrum med byens blå og grønne rekreasjonsområder og knytte lekeplasser og parken sammen med sentrum og kyst. Det er pekt ut forbindelseslinjer på temakart. Tiltaket består i å etablere, merke og belyse der det trengs. Kan gjennomføres i faser. Stor effekt av billig strakstiltak som merking med maling på asfalt. Aktiviteter Kompleksitet Sjekk ut de foreslåtte gangrutene og lag en endelig plan for disse. Velg tiltak merking, belysning/ budsjett * Gjennomføre tiltak ** Etabler en ny bro over kanalen i forbindelse med etablering av Ny videregående skole. Strakstiltak (ikke uttømmende) Male symbol i asfalterte gangnettgatene. For eksempel grønne føtter * Referanser / beskrivelse av tiltakene. Gehls bystrategi, spesielt s.71, Mål og strategier s 55. Planbeskrivelsen, Temakart kap 15. Grønnstruktur og gangnett Prosjekteier: Horten kommune Involverer primært KTP/ PI / EKU Fremdrift. Kan starte umiddelbart med strakstiltak, samt punkt 1 på aktivitetslista over. 13

14 3.8 Felles lekeplasser i sentrum frikjøp av krav Tiltak Frikjøpsordning og etablering for lekeplasskrav Viktighet Varighet Oppstart Bakgrunn Sentrumsplanen skal stimulere til flere boliger i sentrum. Da er frikjøp av lekeplasskrav et tilbud som kan bidra gjensidig positivt. Å etablere felles lekeplasser i sentrum, framfor på egen tomt vil gjøre det enklere å utvikle f eks eksisterende bygårder med noen leiligheter/boenheter. Infill i bysentrum er ønskelig. Flere kommuner har i det siste tatt i bruk frikjøpsordning av lekeplasskrav. Det praktiseres litt ulikt, men prinsippet er at et beløp kr , betales pr leilighet. Kommunen plikter å bruke pengene på vedlikehold og/ eller opparbeidelse av lekeplass. Dette må håndteres gjennom utbyggingsavtale Aktiviteter Kompleksitet 1. Konkretisere en strategi for frikjøp av lekeplasskrav. Politisk behandling. ** 2. Planlegge to nye aktivitetslekeplasser med identitet. * 3. Gjennomføre etableringen lekeplasser. * Referanser / beskrivelse av tiltak: Mål og strategier s.56. Planbeskrivelse og temakart Lekeplasser og dekningsgrad 250 m. Prosjekteier Horten kommune Involverer primært EKU / Teknisk/PUT Kollektiv Knytt Horten sentrum bedre til omverden Tiltak Bedre kollektivdekning og rutetilpassing Viktighet Oppstart 2015 Bakgrunn Transport er fundamentet i en attraktiv og levende by. I dag er det vanskelig og tidkrevende å nå Horten med kollektive transportmidler, særlig når man skal med fly til/fra Torp. Skal en satse på en levende by må byen gjøres tilgjengelig også på kveld og natt med buss. Studentbyen Horten trenger bedre kommunikasjon på kveldstid og helger. Aktiviteter Kompleksitet Ta initiativ og inngå samarbeid med Fylkeskommunen og Vestviken kollektiv transport (VKT) for: Bedre rutetilbud slik at de korresponderer med fly og tog ** Flere natt og kveldsbusser fra sentrum, innen kommunen og til Tønsberg ** Vurdere buss til sentrum for videregående skole. Initiativet er viktig for å styrke et byliv, handel, og folkehelsen. * Relokalisering av busstasjon tas opp til vurdering i forhold til byliv og initiativ fra Sjøsiden Referanser / beskrivelse av tiltakene. Se videre kap. 3 / Trafikkanalysen s 23. Gehls bystrategi, spesielt s12. Prosjekteier Horten kommune / Fylkeskommunen VKT Involverer primært KTP/ Næringssjef Fremdrift Kan starte Gjennomføring i forhold til ruter er avhengig av at kommunen er pådriver. 14

15 3.10 Parkering Handlingsplan Kommunedelplan for Horten sentrum DEL 4 Tiltak Revidere parkeringsnormen frikjøp mm Kompleksitet ** Viktighet Oppstart 2016 Bakgrunn Det er for lett å parkere i sentrum plasser med hovedtyngden i øst. Skal Horten stimulere til økt boligbygging i sentrum og samtidig redusere bilbruken, er håndteringen av parkering et virkemiddel. Frikjøpsordningen bør framsnakkes, og parkeringsnormene revideres. Det innføres med denne planen maks krav i sentrum. Fra p områder i sentrum øst og rundt Langgata som framstår som lite positivt i bybildet. Aktiviteter / følgende bør belyses (ikke uttømmende): Parkeringsnormen revideres for å fremme gange, kollektiv og sykkelbruk, samt en levende by, og i hht målene i sentrumsplanen. Politisk vedtak Unngå overetablering av p plasser, motivere til frikjøp og mer bruk av felles p anlegg. Arbeide for et nytt felles P anlegg vest for Storgata Vurdere virkemiddel for å få lokalisering av parkeringer som medfører mer gange gjennom sentrum Arealeffektiv parkering. Bygg under bakken, i høyden, reduser flateparkering og gi plass til bybebyggelse. Gjøre vurderinger rundt makskrav kontra minimumskrav i sentrum og evaluere nye planbestemmelser med slikt krav. Strakstiltak (ikke uttømmende) Innføre betaling for jobbparkering i kommunen Flytte eller bytte parkering til øvre bydel for kommuneansatte Referanser / beskrivelse av tiltakene. Se kap. 3 Trafikkanalyse (Rambøll) S Mål og strategier s , Planbeskrivelsen Prosjekteier Horten kommune Involverer primært Horten parkering / KTP/ EKU Fremdrift Kan starte i 2015 eller utsettes noe 15

16 4 Sammenstilling av prioriterte tiltak perioden Nedenfor er et utvalg tiltak, anbefalt for inneværende periode. Flere av tiltakene er startet. Disse er tatt med for å sikre videre gjennomføring. I kap.3 er det utfyllende beskrivelse av de enkelte tiltakene. 4.1 Byromstiltak Følgende er foreslått som prioriterte tiltak: A Byromstiltak Involverte kommentar 1 Lystlunden PI / EKU Igangsatt 2 Utvikling av Gjestehavna med hotell Horten havn/ KTP Regulert 3 Strandpromenaden Slow sone og omforming av gata KTP/ EKU Delprosjekt i gang års plassen i Kulturkvartalet Kulturhuset 37 5 Storgata Shared Space KTP /EKU 7 Apotekergata. Ruste opp og beplante sidegater så de inviterer til strakstiltak. Etablere en møteplass utenfor biblioteket 8 Oregata etablere som prioritert sykkelgate. KTP *Tiltak i byrom skal følge Bystrategi for Horten sentrum (Gehl) EKU / PI/ Biblioteket Igangsatt Forprosjekt Igangsatt prosjektplan Igangsatt innkjøp av møbler 4.2 Strakstiltak Strakstiltakene kjennetegnes ved at de kan gjennomføres raskt og kan fungere uavhengig eller i påvente av langsiktige planer. De kan være permanente eller mer temporære. Det ble gjennomført 3 strakstiltak i sentrum sommeren 2014 som var vellykket. Det anbefales å avsette budsjett for 1-4 strakstiltak i året. Nedenfor er det en liste over anbefalte strakstiltak for En rekke andre strakstiltak er beskrevet i handlingsprogrammet under det enkelte tiltaket i kap. 3. B Strakstiltak Involverte Kommentar 1 Møblere Apotekergata. 50 sittbare kunstverk og lekbare benker EKU Vedlegg 2 Forskjønne og beplante området og innfarten til Horten. Området mot veien vest for HAC bygget og strandsonen. 3 Effektbelysning av trær i Lystlunden. (Lysdesigner) TEK/ P I PI/ EKU/ Kultur Se bilder stuntprosjekt 5 Street art. Iverksett minimum to veggmalerier eller tilsvarende i sentrum Kultur 6 Gangnett. Definere et symbol/ ledsmerke / koding. Gjennomføre merking av asfalterte veier. EKU/KTP 7 Plante trær langs Strandpromenaden KTP Påbegynt 8 Apoteker gt. / Torget. Etablere noe for barn i sentrum. EKU/PI 9 Gjestehavna: Mer grønt, mer farger, flere salgs og matboder. Færre bobiler. HH/Næring/PI 10 Mer av Horten i Horten arrangement på torget 11 Samarbeid med Preus Fotomuseum om fotoutstilling i tomme vinduer i Storgata og lignende. Kultur og samfunn Kultur Ett arrangement gjennomført av næring Påbegynt 16

17 12 Flytte salgsboder fra Torget til Apotekergata. Samle aktiviteten. Næring/KTP 13 Etablering av sesongbaserte aktiviteter på Torget(sommer og vintertorg), nytt dekke. EKU/PI Forespørsel foreligger 4.3 Ikke-fysiske tiltak For å få en vellykket sentrumsutvikling trengs både fysiske og ikke fysiske tiltak. Nettverk, organisering, prosjektledelse, planer, markedsføring, koordinering, følge opp arrangement, dialogmøter krever tid og ressurser. Det er viktig å planlegge software på lik linje med fysiske tiltak. C Ikke-fysiske tiltak Involverte Kommentar Samhandling om en felles handlingsplan for sentrum. Kultur, næring, park og idrett, byrom og Drømmen om Horten m fl. Formalisere prosjektarbeid og samhandling som arbeidsform i tverrfaglige tiltak. Internt og eksternt. Etabler og formaliser samarbeid med Handelsstanden om sentrumsutvikling jfr en felles handlingsplan pkt 1 Næring/ EKU Oppstart 2016 K.sjef Kultur og samfunn tar ansvar 4 Revisjon av Estetisk veileder for Horten sentrum EKU Arbeid igangsatt 5 Strategi for frikjøp og satsing på felles lekeplasser i sentrum. Frikjøpsordning implementeres og innarbeides i utbyggingsavtaler 6 Revisjon av parkeringsnorm, i tråd med sentrumsplanen. 7 8 Utbyggingsavtaler/ mal som sikrer at vi har et virkemiddel for gjennomføring av sentrumsplanen. Imøtekomme initiativ og drive oppsøkende virksomhet for å fremme utvikling, byliv og innbyggerinitiativ. PUT/EKU/KTP KTP/ Parkering Teknisk Næring, EKU, kultur Startes umiddelbart etter endelig planvedtak Viktig for gj. føring 17

18 5 Utdyping av tiltak innen mobilitet og parkering Her utdypes en del forhold rundt tiltak innen mobilitet og parkering. Tiltak knyttet til byrom og gateutforming er beskrevet og utdypet i Gehls bystrategi. 5.1 Mer om parkeringsstrategi Tilgang til parkeringsplass er en forutsetning for bilbruk. Et stort flertall av arbeidstakerne i mellomstore norske byer har tilgang til gratis parkeringsplass ved jobben. Dette kan sees som et resultat av kommunenes pålegg om parkeringsdekning ved tidligere utbygging. Når først plassene er der, vil de være utenfor kommunens kontroll. Dagens parkeringsnormer vil på samme måte virke dimensjonerende på morgendagens parkeringstilbud. God tilgang til parkeringsplass oppfordrer til bruk av bilen til hverdags. Regulering av antallet parkeringsplasser er derfor et effektivt middel for å redusere antall bilreiser. Tankegangen om grønn mobilitet i byplanleggingen fordrer at kommunen tenker restriktivt med hensyn til etablering av parkeringsplasser. Horten har et veldig godt parkeringstilbud i dag med ca p-plasser i sentrum, - det er ikke vanskelig å finne ledig p- plass. P-plassene ligger tett i sentrum, fordelt på mange små anlegg og noen større markparkeringsplasser og p- hus. Lokalisering av parkeringsanlegg I mange mindre norske byer, med stor grad av individuelt tilpassede parkeringsløsninger har man ofte situasjonen at alle kjører til døra. Dette bildet har man også i Horten. En situasjon med færre og større parkeringsanlegg, gjerne lokalisert nær eksisterende kollektivterminal og rundt selve sentrumskjernen, er en mer bymessig løsning, noe man finner i mange byer på kontinentet. Økt gangavstand til bilparkeringsplassen har en trafikkdempende effekt, spesielt på korte reiser lettere da å velge gange eller sykkel. En annen effekt er at folk i større grad vil gå gjennom sentrum og tilføre liv i gatene. Litt om frikjøpsordningen og maks/ min. krav i p-normene De senere årene er det pekt på at minimumskravene kan lede til overdimensjonering av tilbudet og slik sett være både unødvendig trafikkskapende og fordyrende. Ut fra dette har en i enkelte større byer valgt å fjerne eller redusere kravene i sentrum der kollektivtilgjengeligheten er god. Noen steder har man vedtatt en maksimumsnorm, altså et øvre tak for parkeringsdekning. Maksimumsnormen forutsetter at det finnes reelle alternativer til bilen. Bruk av frikjøp skal skje med forutsigbarhet om kostnadene. Minimumsnormen brukt sammen med et normert kostnadstall gir slik forutsigbarhet. Med en ren maksimumsnorm (et øvre tak) vil ytelsens nedre grense derimot ikke være definert. I områder der kommunen ønsker å tilby frikjøp, bør en derfor ha en minimumsnorm eller en fastnorm. En kan også tenke seg at en opererer med et intervall fra et minimum til et øvre tak. Det foreligger en forpliktelse til å etablere parkeringsplasser når kommunen aksepterer frikjøp. Det er imidlertid ikke krav om at nye plasser skal etableres innenfor en bestemt tidsramme eller innenfor en bestemt avstand fra utbyggers tomt. Det vil være naturlig å se utbyggingene over tid og i sammenheng. Plassene som bygges med frikjøpsmidler skal etter loven være offentlige i den forstand at de skal være tilgjengelige for allmennheten. Utbygger får derfor ingen særrettigheter til anlegget. Med dette ansporer en til en utvikling mot flere større anlegg i stedet for småanlegg på hvert gatehjørne. Flere større anlegg gir også økte muligheter for flerbruk, det vil si at ulike brukergrupper bruker de samme plassene over døgnet. Det vil virke forebyggende på overetablering over tid. All erfaring tilsier at tilgang til parkeringsplass gir økt bilbruk. I sentrum foreslås derfor å vurdere reduserte krav til parkeringsdekning, men uten at en fjerner grunnlaget for frikjøp. Det kan f eks gjøres ved at en har et minimummaksimum intervall. Frikjøp gir mulighet for å samle parkering i fellesanlegg med en grad av flerbruk over døgnet. 18

19 5.2 Bedre kollektivtilbudet Horten har et begrenset togtilbud i og med at nærmeste togstasjon er Skoppum. Busstilbudet i Horten er derimot relativt godt, med god flatedekning til ulike områder av byen. Busstilbudet har også blitt bedre siden 2007 gjennom økt antall avganger på sentrale ruter. Bussterminalen ligger sentralt plassert, både i forhold til dagens sentrum og den utviklingen man vil få ned mot sjøen. Følgende foreslås jobbet med for å forbedre busstilbudet: Forbedret korrespondanse mellom tog og buss, spesielt sydover (til /fra Skien og Torp flyplass) Bedre busstilbud i helgene og kveldene. Det er f eks. ikke buss til toget på søndag og helligdager. I samarbeid med VKT bør det vurderes nye ruter/omlegging av ruter i takt med nye utbygginger, slik at de nye utbyggingsområdene blir bedre dekket opp til f eks ny videregående skole og Indre havneby. 5.3 Mer om tiltak i bygatene Storgata, Hortens Kulturgate - skal fremme handel, uteliv og kafé - og restauranter. Trafikken er redusert vesentlig siden 2007 og gata kan med fordel omformes slik at den kan få mer preg av «shared space» i bysentrum mellom torget og kulturkvartalet. Det betyr at biler kjører på myke trafikanters premisser. Det anbefales at syklister bør sykle i kjørebanen. Samtidig kan man tillate enda mer møblering og aktivitet på bredere fortau. Kjørebanen kan bli smalere og formes for å dempe fart. Det skal det alltid finnes en sikker sone som er tydelig avgrenset for bl.a. blinde og svaksynte, barn og eldre. Ref. Gehls Bystrategi for Horten, fra s 47. Strandpromenaden oppleves som en barriere og har i dag en utforming som ikke innbyr til opphold og opplevelse, både på grunn av utformingen og farten denne veien har. Trafikken har som nevnt økt fra ca 5000 til ca 8000 ÅDT siden Med ny skole og Indre havneby nord i byen, må det påregnes noe trafikkøkning i gata på sikt. For å knytte Gjestehavna til sentrum, er det viktig å etablere Strandpromenaden som en bygate. Det må legges bedre tilrette for myke trafikanter, etter hvert som Gjestehavna utvikles og sentrum knyttes til Gjestehavna. Fartsgrense på 30 km/t anbefales i trafikkanalysen på den aktuelle strekningen langs Gjestehavna. Ny utforming, materialbruk og beplantning skal signalisere lavere hastighet. Det bør etableres flere og markerte krysspunkter mellom Gjestehavna og sentrum. I løpet av 2015 skal doble sykkelfelt, fotgjengerovergang og trær langs Strandpromenaden etableres. Et samarbeid og et spleiselag mellom vegvesenet og kommunen har fått dette i stand. I et lengre perspektiv må man se helhetlig på hele gatebredden, og i sammenheng med utiklingen av Gjestehavna. Varelevering og parkering bør foregå fra Strandpromenaden. 19

20 Krysset Storgata - Torggata I krysset Torggata Storgata har trafikken vikeplikt for Torggata. Nye Rv19 tar unna ferjetrafikken. Det oppleves som unaturlig og bør vurderes å gis en annen trafikkregulering - endring av hvordan man skilter jfr. forkjørsregulering. Oregata foreslås etablert som prioritert gate for sykkel og opprettholdt som kjørbar gate i denne planen. Trafikkbelastningen i sentrum er kraftig redusert og Oregata vil fungere fint med blandet trafikk som gir aksess til skolen og KJV. Se beskrivelse under Sykkel i neste kapittel. Forlenge av Apotekergata over Storgata Apotekergata, gågaten i sentrum, kan enkelt forlenges mot nordvest over Storgata. Det har vært diskutert at Apotekergata kan utformes som gågate helt opp til C. Andersens gate. Dette er også en trasé i gangnettet for sentrum. Forlenge Apotekergata mot gjestehavna Mot Gjestehavna oppleves Apotekergata ikke som en hovedforbindelse ned til Gjestehavna. Gaten er stengt for gjennomkjøring. Det er viktig å styrke denne gata som Gågate og bygate. Planen åpner for at boligene langs gata kan drive f eks forretning, kafé, kunsthåndverk og smånæring i eksisterende bygg. Hvis aktivitetene oppmuntres til å ta i bruk deler av gatearealet ville Apotekergata bli en attraktiv og sjarmerende bygate ned til Gjestehavna. 20

21 5.4 Om frikjøp av lekeplasskrav For å gjøre det enklere å etablere boliger i sentrum, åpnes for at lekeplasskravene og eventuelt minste felles utomhusareal(mua) kan løses utenfor egen tomt dersom utbygger ønsker det, innenfor en radius av ca 250 meter. Gjennom utbyggingsavtaler kan kommunen tilby frikjøp fra lekeplasskrav der utbygger ønsker det. Midler skal avsettes og øremerkes til opparbeidelse og vedlikehold av lekeplassene i sentrum. Det er viktig at kommunen aktivt følger opp dette ved å konkretisere en plan for felles lekeplasser i sentrum, frikjøpsbeløp og avtaleutkast. Ved innføringen av denne ordningen er det viktig at kommunen prioriterer å planlegge etablering av de to manglende lekeplassene. Pengene må benyttes i hht en vedtatt plan for etablering, vedlikehold og oppgradering av felles lekeplasser i sentrum. Beløp må fastsettes. Det anbefales at planen forankres politisk og gjøres godt kjent internt i administrasjonen. Lekeplasser Det er fem opparbeidete lekeplasser i sentrum inkludert strandparken barnehage. I tillegg er det to planlagte lekeområder i Indre havneby der strandsonen skal opparbeides med aktiviteter også for barn. 1-2 ny lekeplasser må etableres for å få en dekning for alle boligområder i sentrum innen en radius på 250 meter. De to nye foreslås etablert i sentrum: Torget / Apotekergata og ved Brårud gård. Nye større utviklingsprosjekter som i sjøfront øst, skal opparbeide rekreasjon og lekeområder for nye boliger. Her vil dessuten strandsonen være et viktig fellesområde. Frikjøp av lekeplasskrav Flere kommuner har lignende ordninger, blant annet Holmestrand. og Skien er i gang med tilsvarende løsning i sin kommuneplan. Holmestrand har fått medhold av Fylkesmannen i ordningen for hele kommunen. Det betales mellom kr pr. bolig for lekeplassfrikjøp. 5.5 Mer om gangforbindelser Det er i planen foreslått tiltak for å styrke gange i sentrum ved å gjøre det mer attraktivt og tryggere å gå. Prioriterte gangforbindelser (jfr Temakart) er fastlagt fra sentrum, til leke- og rekreasjonsområder og til de større grønne områdene som Hortenskogen, Brårudåsen og strandsonen på KJV og Indre havneby. De prioriterte gangforbindelsene er vist på temakart Grønnstruktur og prioriterte gangforbindelser vedlagt i denne beskrivelsen. Ved tiltak som utløser mer trafikk eller omforming av veier, skal de prioriterte gangforbindelsene prioriteres. Revidert utgave av estetisk veileder, skal si noe om hvordan merkingen skal skje. En mal for leds- 21

22 merking bør inneholde type lysarmatur / farge, tegn i asfalten eller lignende avhengig av type trasé og sted. Det betyr ikke at gater skal stenges for biler, men bilene skal kjøre på de gåendes premisser. Gjennom Lystlunden blir det viktig å utvikle gangstiene til også å bli attraktive lokale sykkelruter til ny videregående skole. Hovedgangveien er 4-5 meter bred og kan deles opp slik at sykling kan foregå på en del av den asfalterte gaten. Prioritert sykkelgate Planen foreslår at Oregata opprettholdes som en viktig og historisk gate til KJV, og at denne prioriteres for sykling. Dette blir viktig i forbindelse med ny videregående skole. Det betyr ikke at biler er ekskludert, men det vil begrense hastighet og framkommeligheten. Se Trafikkanalyse for Horten sentrum, Rambøll. Tiltaket bør gjennomføre før åpningen av ny videregående skole. 6 En felles handlingsplan for sentrum! Byutvikling i Horten vil kreve utstrakt samhandling på mange plan og det fordrer økt fokus på samhandlingskultur, noe også Telemarksforskning påpeker i sin rapport i Kommuneplanens samfunnsdel. Det er mange kommunale planer som har tiltak i sentrum. Bl.a. kan nevnes Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, strategisk næringsplan, kulturplanen (under arbeid), revitalisering av Lystlunden, studentbyen Horten, Drømmen om Horten m fl. For å målrette innsatsen i sentrum anbefales å sammenstille alle handlingsplanene til en felles handlingsplan for sentrum. Kommunen bør invitere til samarbeid med flere viktige aktører som f eks. næringsforeningen, grunneiere og drivere av virksomheter. Det vil mobilisere engasjement og eierskap å gi kommunen drahjelp. For å lykkes, må Horten løfte seg over middels og det må skje sammen med innbyggerne. Horten - av alle for alle! 22

23