Rapportering fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger. -vern gjennom nyttig bruk!

Transkript

1 Rapportering fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger -vern gjennom nyttig bruk! 1. Om Ressurssenteret ÅRSAPPORT Eiere, finansører og oppdrag I 2013 gikk Ressurssenteret over fra å være et forprosjekt til å bli et prosjekt. Det er fortsatt Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og Hvam videregående skole v / Agro Utvikling som er Ressurssenterets gode eiere. I 2013 ble vi også utvalgt som verdiskapningsprosjekt hos Riksantikvaren. Sammen med Riksantikvaren, har vi fått fortsatt økonomisk og faglig støtte fra Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og kulturminneavdelingen hos Akershus Fylkeskommune. Med verdiskapningspenger fra Riksantikvaren, fulgte også et vilkår om utvidelse geografisk. Dette dreier seg om utvidelse til deler av Østfold og Hedmark. Vi er glad for å ha fått anledningen til å arbeide i to spennende fylker.

2 1.2 Styringsgruppa Leder Odd- Einar Hjortnæs for Akershus Bondelag. Ola Harald Fjeldheim Fortidsminneforeningen Iver Husum for Hvam vgs/hvam Agro Utvikling 1.3 Ressursgruppa I Ressursgruppa har vi invitert inn representanter fra; Riksantikvaren - Statens landbruksforvaltning - Akershus fylkeskommune - Hedmark Fylkeskommune - Østfold fylkeskommune - Fylkesmannen i Akershus- Fylkesmannen i Hedmark - Fylkesmannen i Østfold - Norsk Håndverkutvikling -Riktig restaurering Akershus - Kulturringen - Norges Bondelag- Akershusmuseet. Ressursgruppe-møte ble holdt 29. mai i 2013 i Fortidsminneforeningens lokaler, og vi fikk inn gode innspill fra gruppa. 1.4 Ansatte Ole Jakob Holt er ansatt som bygningsvernskonsulent på timebasis, i inntil 500 t per år. Med utvidelsen til Østfold og Hedmark, har også Vegard Røhme kommet med som bygningsvernskonsulent inn i senteret. Tove Elise Ihler er ansatt som prosjektleder. Alle har et stort nettverk og kjennskap til bygningsvernsmiljøet både i Norge og i utlandet. Ole Jakob Holt har arbeidet gjennom mange år som frilans bygningsvernkonsulent. Tove Elise Ihler arbeider hos Riksantikvaren og er norsk representant i European Heritage Legal Forum. Vegard Røhme er tradisjonshåndverker med lang fartstid i Hedmark. Alle er dedikerte og gode formidlere. Tove jobber i tillegg til den daglige driften med å inspirere til ivaretakelse, gir ideer til ny bruk og nyttige markeds og nettverkskoblinger. Ole Jakob og Vegard tar seg av spørsmål som gjelder praktisk istandsetting og søknadsarbeid. 2

3 Krembefaring til Speismark, Kongsvinger kommune i Hedmark. Utgangspunkt Mange eiere vil bevare tidsdybden på gården - men mangler kunnskap om hvordan, og midler til å prioritere dette. Informasjon om finansieringskilder fra kulturminnehold og oppfølging på god istandsetting er etterspurt og avgjørende for å få et godt resultat et hus med sjela i behold, til glede for eier og forbipasserende. De vanlige rådgiverne for eiere som ikke har kontakt med antikvarkompetanse, er oftest konvensjonelle håndverkere eller meningmann - som i mange tilfeller ikke leser skadebildet riktig, og råder bonden på gården til å rive eller restaurerer ihjel. Ny og nyttig bruk er også avgjørende for vilje til ivaretakelse. Ofte har ikke bonden selv anledning til å starte med ny bruk i tillegg til vanlig arbeid. Koblinger til nettverk og ildsjeler for inspirasjon og hjelp er derfor en viktig del av ressurssenterets arbeid på befaring. 3

4 1.5 Nærmere om senterets tjenester Senteret kommer ut på befaringer gratis til bygningseiere, og vurderer objekt konkret opp mot potensielle finansieringsordninger, god istandsetting og muligheter for videre bruk inn i alminnelig drift/ ny bruk. Senteret er sparringspartner på ideer til ny bruk og næring for de som er interessert i det, særlig informasjon om muligheter for tilleggsnæring i landbruket knyttet opp mot bygningsvernsmarkedet. Vi vil bidra til at aktører i landbruket kan få kontakt med og kjennskap til kravene for å levere tjenester eller produkter inn i bygningsvernsmarkedet. Vi gir veiledning på råd om tilpasning av nye bygningsvolum i tun. Vi gir tilgang til nettverk, kobling til nyttige samarbeidspartnere og inspirerende kontakter og viser fram gode eksempler. Vi holder kurs/foredrag/presentasjoner innenfor relevante tema til det offentlige og til private (håndverkere, huseiere, mfl). Vi har som målsetning at vår rådgivning skal være konkret og nyttig for hver eier av eldre landbruksbygning som kontakter oss. Prosjektet skal arbeide for å ivareta lokale tradisjoner og varianter, både på bygninger og innenfor den immaterielle kulturarven. (historier, mat, håndverk, bygningstradisjoner, hager osv.) Tips til tilsvarende prosjekt: vi har fått spørsmål fra tilsvarende prosjekter om hvordan vi kommer i kontakt med så mange huseiere, og vi har også blitt brukt til å koble huseiere inn til to offentlige satsninger fordi vi har god kontakt med folk. Vi tror nøkkelen ligger i å markedsføre en gratis rådgivningstjeneste med elementer av informasjon om tilskudds-apparatet. Mange har gratis rådgiving inn som element i bygningsvernssenteret, men har kanskje ikke satt dette sammen med informasjon om tilskudd. Legg vekt på at rådgivningen er gratis, og omfatter rådgivningen sparring på ideer til ny bruk tror vi det også er en fordel. Enkel og lettfattelig kommunikasjon ut, gjerne på sosiale medier er også bra og la det komme klart fram at man ikke har vernehjemler i lomma. 4

5 God mat og gode hus! Foredragsholdere på knoppskytingsseminar i Nes 4. juni Nesbønder med nye initiativer ble koblet inn til dette via oss, og de fikk senere presentere seg i Viestads Lokalmat & reiseprogram på TV2. God reklame! 2. Ressurssenteret måloppnåelse Målsetningen for Ressurssenteret er å bidra til utvikling, bruk og bevaring av den eldre bygningsmassen i landbruket. Vi har satt opp en enkel handlingsplan for dette, se nedenfor i punktene Gratis rådgiving markedsføre og gi gratis rådgivning om bruk, tilskudd, istandsetting og utvikling av eldre bygninger i landbruket. Ressurssenteret skal gjennomføre 50 befaringer i løpet av Den viktigste arenaen for å skape begeistring og øke kunnskap om ivaretakelse og ny bruk i eldre landbruksbygg, skjer på befaring hos eierne. Vi har fått gode tilbakemeldinger etter endt besøk, og vi har besøkt 83 garder i Virkeområdet for senteret har vært kommuner i Akershus og Oslo. I og med støtte fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram har Ressurssenteret utøket tjenestene til også å gjelde kommuner i nordlige Østfold og sørlige Hedmark. 5

6 Vi har hatt møte med representanter fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune, som var positive til utvidelsen og videre samarbeid. Også tilsvarende møte i Østfold ble gjennomført, for å få god forankring her. Også lederne for bondelagene i begge de nye fylkene er positive til rådgivingstjenesten direkte inn på tunet, gjennom kontakt med vår styringsgruppeleder Odd Einar Hjortnæs (leder i Akershus Bondelag) Formidling, omdømmebygging og synliggjøring - drive kursvirksomhet, og arrangere minst to kurs gjennom året. Ny bruk kan skje med respekt for bygningen, og god ivaretakelse krever kunnskap om riktig restaurering, materialvalg og håndverksteknikker både hos håndverker og bestiller. Vindusrestaurering på Hvam er et populært kurs, dette ble holdt vår og høst og er en glimrende anledning for den som ønsker seg inn i bygningsvernsbransjen. Informasjon om tilskuddsordninger er særlig viktig, men også begeistring, nettverk og inspirasjon til å ivareta kulturminnet trengs. Disse utfordringene har vi søkt å ta tak i ved de ulike arrangementene våre. Vi endte med å arrangere 5 samlinger/kurs totalt i egen regi, ytterligere 3 i samarbeid med Kulturminnebøndene og i tillegg bidro vi inn på andre arrangementer. Se oversikt nedenfor. Fra befaring i Eidskog, Hedmark 6

7 2.2.1 Arrangementer 1. Nettverkssamling «Bed & breakfast på gård» 22. januar. Åråsen gård i Nittedal. Denne samlingen ble arrangerte av Regionkontoret Landbruk (landbrukskontor for kommunene Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo), som inviterte oss inn i samarbeidet som er fulgt opp gjennom året. Øvrige kommuner var også invitert. Lenke til foredraget vi holdt for de drøye 40 frammøtte finnes her; s.pdf 2. Landbrukshelga i Hurdal Skriv tilskuddssøknad til eget objekt! På dette todagers seminaret ga vi deltakerne en gjennomgang av tilskuddsordninger og råd til hvordan en søknad utformes for så å slippe deltagerne løs på workshop med egne søknader og bistand fra oss. Til seminaret kom 12 deltakere med ulike prosjekt. Vi fikk god respons på evalueringsskjema av engasjerte kursdeltakere, og vil tilby dette kursopplegget også for kommende landbrukshelger. 3. Februar. Fylkesmannen arrangerte et flott seminar om temaet ny bruk av eldre landbruksbygninger, hvor vi holdt et foredrag - og fikk kontakt med mange av de inviterte akershusiske kommuner og deres saksbehandlere på byggesak. Et veldig inspirerende og bra seminar! Stor takk til arrangørene for at dette temaet igjen ble tatt opp. Vindusrestaureringskurs med Håkon Gøthesen. Februar 2013 på fem tirsdagskvelder (uke 7, 9, 10, 11 og 12) deltakere fant veien og restaurerte egne og andre garders vinduer. Kurset er populært, og 4 står på venteliste for høstens kurs. Veldig fornøyde deltakere gjennomførte dette kurset, med en veldig god og engasjert lærer - og forfatter av vindusrestaureringsboken «Gamle vinduer». Vi var veldig glad for å få hit mesteren Håkon Gøthesen - som til og med stekte vafler til elevene sine! 7

8 Foto: Eva Nordbye, en Kulturminnebonde i Nes husmannsstuene som de nå ønsker å sette i stand etter vår rådgivning! Les mer i januarutgaven av Lev Landlig. 4. Foredrag 14. mars for Frogn Bondelag. Bondelaget inviterer til møte med tema " Alternativ bruk av eldre og nyere driftsbygninger i landbruket". 40 stykker dukket opp denne kvelden, og vi holdt foredrag for engasjerte deltakere. Mange bønder i sentrale strøk ønsker bruksendring for lagerplass og også leilighetskompleks i låver de ikke bruker lenger. 5. Kulturminnebøndene i Fenstad er en gruppe bønder som har tatt initiativ til tre vellykkede bygningsvernsseminar som vi har samarbeidet med dem om; vi har vært behjelpelig med markedsføring og lærerkrefter til seminarer som har gått på interiør (utenfor Ressurssenterets område). Bøndene har vært overrasket over meget godt besøkte seminarer. Først ute var et vedlikehold av eldre tapet seminar den16 april, med mange deltakere. 8

9 6 Å leve godt med gamle møbler 4. juni bygningsvernsseminar med Kulturminnebøndene i Fenstad og Ressurssenteret, samt Romerike Historielag. 7 Næringsseminar Nes Kulturhus 4. juni verdiskaping i gamle hus foredrag Nes kommune er velsignet med en aktiv kulturetat som også tar god arkitektur på alvor og ikke minst matkultur! De inviterte oss til å holde foredrag sammen med kjendisar og gode lokale bønder som på ulike vis har utmerket seg i å fremheve det unike i kommunen. Dette ble en stor suksess med mange i kinosalen. Og en opptakt til matfestivalen i Nes september. 9

10 8 Nettverksmøte 10. juni pusterom Pilegrimsleden i Akershus. Ola Rønne kom fra fylkeskommunen og holdt et inspirerende foredrag om muligheter for tilskudd og potensiale for verdiskaping med utgangspunkt i immateriell kulturarv på garden. Men viktigst: bønder med interesse for gamle hus fikk møte hverandre! Visit Romerike var også hjertelig tilstede og er en god støttespiller for nye initiativ. Tips til tilsvarende prosjekt: For å skape gode nettverk og senke terskelen for å bidra muntlig inn i en ukjent gruppe har vi en øvelse innledningsvis for å bryte isen; vi ber forsamlingen huke tak i den de ikke kjenner, eller kjenner minst. Man skal så finne tre ting man har felles. Etterpå får man i oppgave å presentere den man har snakket med i stedet for seg selv, og fortelle om hva vedkommende kan bidra med inn i gruppa og hva vedkommende ønsker å få ut av et nettverk. Det funker! 9 Når muren svikter 17. august Espen Martinsen. For bønder med skadet murbygning, håndverkere og andre interesserte. Hit kom 30 deltakere. Dette var det siste bygningsvernsseminaret hos Kulturminnebøndene i Seminarrekken er kjørt som et prøveprosjekt for å teste ut ny bruk. 10

11 10 Oktober. Fortidsminneforeningens kvinneseminar på Røros var en braksuksess, der ble 70 damer samlet veldig mange var huseiere på jakt etter inspirasjon og nettverk. Vi holdt foredrag, og ble inspirert og mektig imponert over gode innlegg og iherdig arbeidsinnsats av kvinner fra nord til sør. Også kvinnelige tradisjonshåndverkere kom på samlingen. Tenk hva det betyr når mange flinke damer - med raushet og entusiasme, gode ideer og virketrang - blir kjent med hverandre. Vi tok initiativ til å opprette et nettverk på sosiale medier under samlingen, og dette fikk raskt over hundre medlemmer. Se mer på 11

12 11. September. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ba oss i år jobbe spesielt med eiere av eldre landbruksbygninger innenfor området for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Akershus. Vi holdt sammen foredrag og en introduksjon til eierne på en samling den 25. september. Det er rene Nepal i det utvalgte landskapet i Akershus se på dette: Oktober. Verdiskapingssamling i Bergen. Tusen takk til Riksantikvaren for denne fine samlingen! Turen var lagt opp med flere interessante programposter, også bla en luftetur ut fjorden med skuta Mathilde - til Herand i Hardanger. Les mer om de ulike prosjektene her: Veldig mange flinke og engasjerte folk, og gode diskusjoner. 12

13 13. November. Deltakelse på fylkesmannen seminar om BU midler. Tusen takk for et godt og lærerikt seminar! Dette ble holdt på kolonihagen i Frogner og gjett hvem det var bilde av på veggen der, om ikke Nyrbonden vår fra Nes. 14. November. Vindusrestaureringskurs med Historiske hus. Vi fikk fullt vindusrestaureringskurs også på høsten som vanlig kom folk fra garder vi har befart, med vinduer som de ville restaurere under armen. Et par skikkelige vindussmykker fant vi også blant elevene så nervene var i høyspenn for ikke å knuse klenodier. 15. Desember. Julesamling for ansatte i Ressurssenteret og Hvam Agro Utvikling- til Sveinhaug gård. På denne samlingen fikk vi foredrag om nettverksarbeid fra noen som har lang erfaring: Mjøsgårdene. De ba også om innspill på inspirasjon og ny gnist videre i deres arbeid, og ( om enn i febermodus) er innspill sendt til Mjøsgårdenes for deres workshop i desember. Tips til tilsvarende prosjekt: En strategi i forbindelse med tradisjonshåndverkskurs har vært å ringe direkte til aktive håndverkere, for å invitere. De fleste ønsker å gjøre et dypdykk inn i sitt eget håndverk, og senteret har enda til gode å få til svar at kurs og arrangementer ikke er av interesse for de vi ringer. I tillegg gir denne direktekontakten andre uventede fordeler. Skal vi for eksempel ha mur seminar, googler vi eller søker på finn.no etter «murer» samt aktuell kommune. Vi forsøker å dekke alle 22 kommunene i fylkene våre på denne måten. Ved et eksempel ringte vi for å invitere til seminar, og kom til et håndverkersenter med 70 ansatte. Da ga vi selvfølgelig også tilbudet om å komme ut og holde foredrag for alle Sosiale medier, nyhetsbrev og media Vi har vært svært aktive på sosiale medier for å spre kunnskap om bygningsvern, gode eksempler på ny bruk og arrangementer og fått god respons på dette. Vi ønsker å nå utover kulturminnemenigheten, og kommuniserer enklere og gjerne muntert- for å få dette til. Vi er oppe i 770 følgere på facebook (vi ser at det er et godt tall i forhold til andre tilsvarende små prosjekter). Også plant epost fra Romerike landbruksrådgiving er til god hjelp her, for å nå aktive bønder. Egne nyhetsbrev er også et verktøy inn i 13

14 dette, som vi får god respons på og som noen bønder sier de koser seg med og gleder seg til å motta. Sosiale medier er effektivt for å markedsføre kurs. 2.3 Næringsutvikling, markedskoblinger og nettverk bistå bøndenes behov og invitere til en nettverkssamling i Nettverk Vi treffer mange på befaring som sier at de føler seg alene om å ønske å ta vare på gamle hus på gården. Derfor er det svært hyggelig å kunne invitere bønder med felles interesse sammen, for å øke kunnskapen og gi hverandre inspirasjon. Vi oppmuntrer til nettverk, og kobler folk sammen som har tilsvarende istandsettingsprosjekt. «Pusterom» - seminaret den 10. juni var en anledning til å la bønder med felles utfordringer treffes og bli kjent. En nyttig måte å stimulere eierne på, er å inspirere til nettverk. Ekstra hyggelig var det da vi kunne lese i lokalavisen Raumnes at bønder i Nes kommune hadde gått sammen om å holde bygningsvernsseminarer fordi de var inspirert av oss. Tre seminarer ble arrangert i første halvår 2013 av de vi etter hvert begynte å kalle «Kulturminnebøndene i Fenstad». Nå har dette navnet blitt noe de har adoptert, og seminarene samarbeider vi om slik at de kan gi en inntjening på sikt. Også flere bønder har vist interesse for å sette i gang tilsvarende nettverk, med bygningsarvseminar som inkomstkilde. Et initiativ kom fra Stig Ullereng, leder i Skedsmo Bondelag. Vi vil samle «Kulturminnebøndene i Skedsmo og omegn» i Se mer om disse under arrangementer. Fra avisklippet Raumnes; 14

15 Markedskoblinger skreddersydde koblinger, tips og råd til hver bonde som kontakter oss. Vi har et mål om at hver bonde skal oppleve vårt besøke som konkret og praktisk nyttig. Vi legger vekt på å gi noe konkret for hvert besøk; en nyttig kontakt videre, en markedstilknytning, en nyttig påminning om søknadsfrist eller begrensning i kommuneplan eller et tips til bedre presentasjon. Det er viktig å samle alle på gården som har noe å si om gårdsdriften, det er sjelden nok at en er positiv til ivaretakelse. Vi har siden åpningen av Ressurssenteret opprette en link i senteret og via samarbeidspartnere mellom marked og nye initiativtakere blant bøndene. Et eksempel er plattformen vi opprettet på facebook, som vi har kalt Pusterom. Vi har gitt bøndene admin til denne siden, og den brukes flittig for å markedsføre nye initiativ etter vår rådgivining. Se mer på 15

16 På et næringsseminar ga en bonde uttrykk for at hun var overrasket over veldig godt besøkt arrangementene var med folk langveisfra. Dette har sammenheng med at vi sprer tilbudene flittig gjennom disse kanalene og inn bla i «kulturminnemenigheten» i det ganske land. Som her fra Fløgstad på Kløfta: Vi ser også at arrangementene våre kan gi synergier: Vindusrestaurering er en viktig del av ivaretakelsen av eldre bygninger, og er for så vidt et rent bygningsantikvarisk kurs. Men håndverket er også etterspurt, og kan gi en god attåtnæring for aktører i landbruket både på levering av virke og som tjeneste. Vi sparrer på ideer og viser eksempler også på slike kurs. 16

17 Vi kobler også inn til media som har potensiale for å nå et stort publikum. Vi lenket Kulturminnebøndene våre inn til Nes kommune i forbindelse med et foredrag vi skulle holde sammen med Arne Hjeltnes, Andreas Viestad og Heine Totland fra TV2. Dette resulterte i TV tid. Se klipp her; Det var moro å se Lise på Huser stolt presentere garden sin. På vår første befaring sa hun «jeg vet ikke om det går an å drive turisme her, dette er jo ikke akkurat Hemsedal». Til det kunne vi bare svare at hun hadde noe enda mer unikt; stillhet og ro, et «kortreist pusterom» for Oslos befolkning som ikke mange hadde oppdaget enda. Det har vært en fryd å jobbe sammen med Kulturminnebøndene, som utgjør Lise Kristensen sammen med Eva og Søren Nordbye i Fenstad. For det handler om tips og inspirasjon, og dytt i riktig retning så man ikke går seg vill i hemmablindheten. Noen ganger går det raskere mellom tips og handling enn andre. På en befaring på Rolstad gård ga vi tips (utfra eiers interesse) om utleie til selskap og litteraturkvelder i en av storstuene som sto ledig etter - og om å kontakte biblioteket for å få dette til. Raskt etter var dette gjort. De som tar kontakt igjen, følger vi opp. Men hver gardsbefaring følges også opp med en rapport. Eksempel på rapport fra Ressurssenteret følger nedenfor (vi har naturligvis flere hvis det er interesse for det, i så tilfelle ta kontakt). 17

18 Rapport fra befaring på Rolstad gård i Nes kommune den Fra Rolstad møtte: Anne - Kristin og Frank Rolstad. Fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger møtte: Tove Elise Ihler. Eier orienterte om drift og ressurser investert i bygningene og eiendommen, og det ble foretatt en befaring av de fleste bygningene og landskapet kring gården. Det ble ikke foretatt en grundig tilstandsvurdering av bygningene dette var en befaring med tanke på inntjening til bygningsmassen for vedlikehold. Ole Jakob Holt har allerede gitt råd om tilskudd til et av takene på gården, som trenger utskiftning. Status i dag Eierne på Rolstad har drevet Friskgård i 10 år, og legger fortsatt inn anbud til NAV i dette konseptet. Dette har vært en god inntjening for Rolstad, men krever mye innsats. Rolstad produserer også juletrær for salg og leier ut en leilighet i sidebygningen. Anne Kristin er ved siden av driften av Friskgården, engasjert guide i Hvitserk et firma som tilbyr populære turer med guide til spennende destinasjoner i utlandet. Frank har mye å gjøre med juletreproduksjon og ellers forefallende og praktisk arbeid på gården noe han gjerne vil fortsette med. I tillegg har han et ønske om kolonihagehytter i tilknytning til Rolstad. Det er veldig gode ressurser på gården; både når det gjelder bygningsmasse og mennesker. Gjennom arbeidet med bedriften Friskgården er ekteparet vant til å jobbe mye og har kunnskaper om den bedriftsøkonomiske og praktiske siden ved å drive eget foretak. I tillegg har de opparbeidet mye kompetanse innen mental trening og det å formidle ansvar for egen helse. Anne Kristin er i tillegg glad i litteratur. 18

19 Hele familien er engasjert i historie, og i natur- og kulturverdier i tilknytning til gården. Den ene sønnen er over gjennomsnittet engasjert i kulturhistorie og syr kostymer for laiv og filmer. Mye spennende skjer i Fenstad, og eierne er aktivt engasjerte i utviklingen gjennom ressursgruppearbeid i regi av kommunen. Sidebygningen og hovedbygningen Sidebygningen Tilstand Bygningen fremstår som i god teknisk stand, men taket ønskes skiftet, tilbakeført til opprinnelig utførelse og materiale. Fremtidig bruk Når man staker ut kursen videre ligger et ønske om å trappe ned egen tidsbruk, men fortsatt kunne ha en inntjening og interessant liv og virke på gården. De ekstra volumene på gårdene når sønnene flytter ut, er også en ressurs som paret vil utnytte bedre. Eierne er usikre på alternativer for fremtiden, og har bedt om befaring for å diskutere alternativer. Ressurssenterets innspill Sidebygningen. Utleie - også av flerbruksrom Ressurssenteret ser for seg at mindre involvering, men fortsatt inntjening og liv på gården kan oppnås ved å leie ut sidebygningen til ulike aktører. Her kan man passe på å få inn spennende leietakere som passer inn i og kan utvikle videre eiernes/neste generasjons interessefelt og ønsker for fremtiden. Det er store volum og bygningen kan deles mellom flere, og bruksendringen er allerede på plass. Rom kan også leies ut som flerbruksrom. 19

20 Ressurssenteret har kontakt med magasinene Lev Landlig og Norske Hjem med særpreg om en artikkel- idè vi har utviklet for å sikre ivaretagelse gjennom bruk. Med ulik vinkling skriver bladene om gårder som vil leie ut deler av bygningsmassen og slik hjelper til å trekke folk og ressurser til gården. Vi vil trekke Rolstad inn i dette samarbeidet sammen med andre gårder som ønsker dette. Uansett NAV tilslag eller ikke, vil bygningen fortsatt være ledig på kveldstid og i helger så dette utleiesporet kan fortsatt følges dersom eierne er interessert i det. Et flerbruksrom er god butikk med en bruk/leietaker på dagtid og en annen på kveldstid. En mulighet er utleie av det nydelige rommet som nå brukes som treningsrom i Friskgården - til yoga på kveldstid. En kontaktperson på yoga, som kan kjenne til aktører som ønsker seg plass på landet (eller også egne arrangementer nærmere Oslo) er Kristine Bale i Sans Yoga; Omtale/ annonsering i helsemagasiner kan også være et alternativ for å få inn leietaker her. Tips: gå ut med dette også i lokal presse/ øvrige aviser dersom man ønsker nytt konsept på Rolstad. Ny bruk av rommene avhenger av hva slags leietakere som kommer inn og hvilket konsept de ønsker. Utleiemulighetene omfatter også et godkjent kjøkken, og aktører kan eksempelvis leie kontorlokaler samt andre arealer på gården inn i sitt konsept. Innspillet fra oss er derfor å holde rammene åpne, men luke bort overflødig og visuell støy fra rommene som vi snakket om på befaring. Rolstad er også velsignet med stillhet ta godt vare på den og markedsfør dette. Stillhet er et gode som blir mindre og mindre tilgjengelig og er særlig eksotisk for leietakere fra byen. Overnatting ifm kurs er også mulig. En mer tradisjonell møblering med seng i stedet for hyttesofagruppe gir en ekstra sengeplass i første etasje, og det vil også fjerne «hyttepreget» dersom en ny vegg i panel males i linoljemaling. Opp til eieren, selvfølgelig. Trekk fram det unike ved Rolstad. Hjelp her til kunnskap om lokalhistorie ryddesalg og gratis bøker hos historielaget for tiden; Vi gjør oppmerksom på at for overnatting og utleie av seminarrom kreves også en runde med kommune for brannsikring mm Hovedbygningen Hovedbygningen har også stort potensiale. En stor sal brukes sjelden, og kan leies ut til bryllup etc. I tilknytning til den er gode soverom med bad. Igjen er rådet å leie ut til krefter utenfra i stedet for å drive arrangementene selv hvis ønsket er å trappe ned på involvering. Dette kan også være en måte å se om man liker denne type arbeid og komme raskt i gang. 20

21 Food Story i Oslo leter etter nydelige lokasjoner på landet for sine arrangement; kontakt Morten Østerhus i Food Story Grunerløkka; / morten@foodstory.no. Litteraturkvelder på Rolstad - gård. Anne Kristin er glad i bøker. En av de snart ledige lokalene i første etasje, er suveren til høytlesnings/forfatter kvelder. På bua står også gårdens gamle, runde bord som er flotte til dette. Og kanskje er afternoon tea noe som kunne lokke folk til lesekveld? Husk at opplevelser er suverene gaver så trykk opp gavekort dersom dette er et råd dere vil følge. Samarbeid med biblioteket er også en fin start. Else Sprossa Rønnevig gir ut bok i disse dager, og støttes økonomisk nå for å reise land og strand rundt på inspirasjonskvelder. Kanskje hun kunne være et trekkplaster for en litteratur kveld? For kontaktinformasjon, se Anne Kristins mange eventyr kan også inspirere til valg av bøker og tema. Tilstelninger kan også utløse offentlige midler dersom de oppløser folk på et område som myndighetene ønsker å gjøre noe med. Se legathåndboken og nettstedene til fylkesmann/fylkeskommune/kommune for innspill. For mer inspirasjon, se og ta gjerne turen dit! Ta et google søk på afternoon tea og bli inspirert på Bristol i Oslo. Enkelt å lage. Nettverk På garden Rollstad er det få hus som er direkte truet, men bygningene skal vedlikeholdes framover og ny bruk sikrer dette. I tillegg er ressursene på garden av et slikt kaliber at de kan komme øvrige gardene i bygda til gode. Flere naboer trenger besøkstall av en viss størrelse for å generere inntekt til vedlikehold på sine bygninger hver har få rom å leie ut, men sammen har dere mulighet til å trekke folk. Seminarer og kurs i tillegg til overnatting, gir bedre avkastning. Nettverksarbeid er av det gode for gården, og Rolstad har mye å legge inn. 21

22 Ikke minst gjennom Anne Kristins arbeid i Hvitserk. Ressurssenteret vil anbefale å forsøke å få til et «kortreist» produkt i Hvitserk i samarbeid med andre aktører og med utgangspunkt i Rolstads nære natur og kultur. Øvre Romerike har mye vikinghistorie i landskapet og stedsnavnene peker mot en spennende reise i norrøn mytologi. I tillegg er ravinene og elvene elementer for opplevelse. Satsingen og Tv produksjonen som Nes er med på, kan også gi fordeler til en slik ide. Øvrige bygninger Frank ønsker kolonihagehytter på gården. Kommunen har tidligere avvist bruksendring for dette, men det kan jo endre seg med nye takter i kommunen. Dersom dette blir aktuelt; tenk på at det bør settes opp i en arkitektur som fenger- i stedet for å herme det tradisjonelle, kanskje i en kontrast som ikke stjeler oppmerksomheten fra det tradisjonelle tunet. Se som eks den nye låven på Reins kloster gård i trøndelag. Andre tips og lenker Utleie Markedsføring Ressurssenteret vil kunne hjelpe med å spre tilbud og tjenester i sitt nyhetsbrev og i sin enettkanaler. En side som er opprettet for bøndene er - her kan dere få admin på linje med andre aktører. I så fall: send epost adresse som du/dere opprettet egen facebookside med så får dere mulighet til å poste tilbud og happenings inn her selv. Inspirasjon på riktig restaurering og teknisk side av vedlikehold av gamle bygninger kurs, magasiner og bøker Følg med på vår facebook gruppe for kurs og arrangementer. Bygg og bevar har også nyheter om kurs rundt om i distriktet. Se på Disen kolonial har mye bra kurs Boka Tekking og kledning - materialvalg fra Jon Godal bør leses, Gamle hus av sprossa er lettfattelig og variert - og har ulike forfattere med seg på ulike emner. Kulturminnebloggen Oppistua er god og tar ofte opp tekniske sider ved restaurering: Magasinet Norske hjem med særpreg tar inn og besvarer spørsmål gratis, og har også facebookside. 22

23 Strategier Konkrete Hver befaring skal gi noe konkret til eier. Raskt i gang Vi vil stimulere til raskt å komme i gang utover ideplanet enten på egen gård eller som involvert på andres for å få erfaring og prøve ut om man vil gå videre med drømmen. Tidlig kontakt med kommunen Oppmuntre til å involvere kommunen tidlig, for å få nødvendige godkjenninger på plass. Gjerne med kommunale etater om bord som kultur og landbruk for å kunne bidra videre inn i konkrete prosjekter. Konkret vurdering Mange spør direkte etter forslag til ny bruk, og er hemmablinde for hvilke muligheter som kan ligge på gården. Tips om aktuelle tilskuddsordninger, istandsetting og vedlikehold krever også konkret vurdering. Siden ny bruk er nært knyttet opp til hva slags menneskelige ressurser som finnes på gården bakgrunn, utdanning, kapasitet, lyst og nettverk, er ofte en eksempelsamling på andres nye bruk ikke tilstrekkelig. Å introdusere en ide som ikke finner feste i kapasitetene eller interessene på gården, er fånyttes. Personfokus, eierskap og edruelighet Å få unna hemmablindheten gjennom en inspirerende samtale, kan bevege men eierskap hos bonden og oppfølging må naturligvis til. Planene må også være edruelige mht. begrensninger i kommuneplan, hos teknisk etat mm. Derfor er det viktig å få kjennskap til og møte personen som eier objektet, ikke bare objektet. Vi viser til artikkel på Bygg og bevar for mer om strategiene på dette punktet; Ressurssenteret er en sparringspartner på ny bruk, og henviser deretter videre til Etablerertjenesten og Innovasjon Norge. Vi holder imidlertid også kontakten for kreative tips og nyttige koblinger underveis. 23

24 3. Årsregnskap Prosjektøkonomi er utfordrende fordi svar på tilskuddssøknader kan komme sent ut i prosjektperioden. I år var de fleste så nær som ett spådd tilsagn på plass for 2013 først sent i august. Vi sitter derfor med et overskudd, siden prosjektleders 100 % stilling kom senere i gang enn planlagt pga dette. Prosjektets midler har gått til lønn for prosjektleder, to innleide konsulenter og til aktiviteter i prosjektet. Deltakere i styringsgruppe og ressursgruppe har ikke blitt lønnet gjennom prosjektet. Vi fikk i første runde under halvparten av hva vi søkte om fra en av finansørene, men det kom på plass avtale om ytterligere tilskudd fra samme utover i året. Dette tilsagnet, ei heller innbetalingen kom Vi sitter derfor med et overskudd, siden prosjektleders 100 % stilling kom senere i gang enn planlagt pga dette. Skjemaet fra Riksantikvaren på verdier av aktiviteter og tiltak. Autosum fungerte ikke i skjema, ca