Om ressurssenteret - et halvt år etter oppstart TEI Bidra til utvikling av næring i eldre landbruksbygg.

Transkript

1 Om ressurssenteret - et halvt år etter oppstart TEI Prosjektet Eldre landbruksbygninger har som mål å bidra til utvikling, bruk og bevaring av den eldre bygningsmassen i landbruket. Bidra til utvikling av næring i eldre landbruksbygg. Bidra med rådgiving og formidling av bygningsvern og finansieringsordninger. Bidra til at aktører i landbruket kan levere tjenester eller produkter innen bygningsvern. Prosjektet skal bidra til å skape et innovasjonsmiljø knyttet til eldre bygninger i landbruket Prosjektet skal arbeide for å ivareta lokale tradisjoner og varianter, både på bygninger og innenfor den immaterielle kulturarven. (historier, mat, håndverk, bygningstradisjoner, hager osv) Prosjektet vil konkret bidra til lavere tap av verdifulle kulturminner innen sitt virkeområde Ressurssenteret åpnet 5. desember 2011, og har åpent tre dager i uken (man til onsdag). Før jul rakk vi 2 befaringer, og i 2012 har vi til nå gjennomført 30, og har opplevd en god respons på vår tjeneste. Eldre landbruksbygninger kan være en ressurs både for bonden og bygda, og mange eiere vil bevare, men mangler kunnskap om hvordan. Informasjon om finansieringskilder fra kulturminnehold og oppfølging på riktig restaurering er etterspurt og avgjørende for å få et godt resultat et hus med sjela i behold. De vanlige rådgiverne for eiere som ikke har kontakt med antikvarkompetanse, er ellers konvensjonelle håndverkere - som i mange tilfeller ikke leser skadebildet riktig, og råder bonden som vil bevare tidsdybde på gården til å rive. I tillegg mangler mange ideer om ny bruk. De som har ideer, trenger ofte sparring og kontakter videre for å få planen realistisk i en tidlig fase.

2 Senterets tjenester: Senteret gir gratis rådgivning om istandsettelse, ny bruk og finansieringsordninger for eldre landbruksbygg for eiere av slike i Oslo og Akershus. Reiser ut på befaringer til eiere som kontakter oss, og vurderer objekt konkret opp mot potensielle finansieringsordninger og muligheter for bruk/ ny bruk. sparringspartner på næringsutvikling, særlig informasjon om muligheter for tilleggsnæring i landbruket knyttet opp mot bygningsvern. Senteret formidler også kontakt mellom leverandører av varer og tjenester og markedet knyttet til dette. Veiledning på råd om tilpasning av nye bygningsvolum i tun. Gir tilgang til nettverk, nye ideer og kobling til nyttige samarbeidspartnere Kurs/foredrag/presentasjoner innenfor relevante tema til det offentlige og til private. Tidlig utformet og fikk vi ut informasjon om senterets tjenester i ulike kanaler og til aktuelle samarbeidspartnere. Vi hadde også tidlig møter med nyttige samarbeidspartnere, og utformet en handlingsplan for forprosjektet. Viser til punkter i denne planen i det følgende for å konkretisere fremdrift og status så langt. I tillegg er det satt inn tekst fra prosjektbeskrivelsen for å få fram innholdet godt;

3 Undersøke behovet for ressurssenterets tjenester Markedsføre en gratis rådgivningstjeneste Dokumentere antall henvendelser - Vi har opplevd god respons, med 4-5 henvendelser daglig i etterkant av presseoppslag eller nyhetsbrev. Siden vi har få virkedager, dannet det seg raskt en venteliste for befaring. Vi har markedsført oss ved sosiale medier, Romerike Landbruksrådgivning Plant epost, presseoppslag og informasjon på hjemmesidene til våre kontakter men ikke sendt pressemeldinger til alle aktuelle aviser om prosjektet. Vi har diskutert graden av markedsføring, og har kommet fram til at vi skal være beskjedne slik vi ikke får mange frustrerte eiere i kø. - Vi fører opp de som tar kontakt og som ønsker befaring på en liste, og booker befaringer ut fra denne. Per i dag ( ) har vi befart 32 eiendommer, og 46 står på venteliste. Undersøke økonomiske forutsetninger for å opprette et ressurssenter Søknader Søknader - Vi har fått god respons på søknader til landbruksavdelingen hos Fylkesmannen og kulturminneavdelingen i Akershus Fylkeskommune. - Akershus Fylkeskommune har også innstilt oss som pilot til Riksantikvarens Verdiskapingsprogram, men her har vi ikke fått positive signaler så langt. Dette ville sikret en permanent drift med utøket bemanning. Egne inntekter - Vi har også begynt med en betal-tjeneste inn i senteret. Det dreier seg om søknader til Kulturminnefondet, og vi tar , - for dette arbeidet, som er omfattende. Prisen legges inn i kostnadsoverslaget i søknaden. Så langt har vi hatt seminar og kurs gratis eller til kost-pris, siden vi ønsker være et

4 lav-terskel tilbud og nå de som i utgangspunktet ikke tilhører kulturminnemenigheten. Vi har holdt foredrag hos andre også for å markedsføre oss Videre i forprosjektperioden vil vi vurdere å ta betalt for denne type oppdrag og se på andre inntjeningsmuligheter. Finne gode arbeidsmetoder Rådgivning Høste erfaring fra tilsvarende prosjekter - Vi startet 5 desember 2011, med tre dager i uken for prosjektleder i tillegg til inntil 250 timer for innleid konsulent fram til 1 juni. Disse kontraktene vil bli fornyet fram til desember. I denne tiden har vi hatt god nytte av innspill fra ressursgruppemøte, en god styringsgruppe og bønder vi har vært i kontakt med som med sine ulike erfaringsbakgrunner har gitt oss nyttige innspill. Vi har møtt stor velvilje i næringa og et ønske om å hjelpe på flere måter; blant annet fikk vi en god seminardag av en av bøndene, i konsulentfirmaet KMC, som var veldig nyttig. Tidsdybde på gården og i kulturlandskapet er tydelig et tema som engasjerer bøndene, og vi opplever å få drahjelp og klapp på skuldra i næringa. - Til nå har vi arbeidet ut fra en handlingsplan, og arbeidsmetodene så langt er at vi reiser ut på befaringer og skriver en rapport med våre vurderinger i etterkant. Vi vil vurdere om rapporten er for tidkrevende per huseier, dog må også gjennomslagskraft taes i betraktning. - Vi ser at ca 6 konsulenttimer går med til hvert besøk, inkludert rapportskriving. Vi ser også at vi oppnår konkrete resultat, siden vi kommer tidlig inn og før konvensjonell håndverker banker på døren. Tilskuddsmuligheter og info om dette er guleroten for mange. - Rapportene sendes ut elektronisk for å kunne oppdateres med ny informasjon underveis (eks info om nye nettverk). Ellers brukes epost for å koble marked og tilbydere sammen. Formidle landbrukets bygningsarv Formidling Ressurssenteret bør jobbe med formidling for å spre kunnskap om landbrukets mangfoldige bygningsarv. Formidlingen må også sikte seg inn på å påvirke holdninger hos eiere og hos de utenfor landbruket. Senteret skal drive

5 kursvirksomhet, både praktisk og teoretisk. Det skal også arbeide med formidling av landbrukets bygningsarv og kulturlandskapsverdier. - Den største arenaen for å skape begeistring og øke kunnskap om og stolthet over eldre landbruksbygg, skjer på befaring til eierne. Vi får meget gode tilbakemeldinger etter endt besøk. - Vi bruker også sosiale medier for å spre kunnskap om bygningsvern, gode eksempler på ny bruk og arrangementer. Vi ønsker å nå utover kulturminnemenigheten, og kommuniserer enklere for å få dette til. - I tillegg kommuniserer vi med eierne i etterkant av besøk med rapport og nyhetsbrev/eierbrev om aktuelle koblinger, mulige nettverk (eiere som tenker å starte opp med det samme) og arrangementer. - Vi har også egne arrangementer med formålet å påvirke holdninger; januar 2012 holdt vi to dagers kurs på Landbrukshelga i Hurdal om ny bruk og god restaurering. Her fikk vi god respons på evalueringsskjema av engasjerte kursdeltakere. Det var 7 påmeldte, men i alt fikk vi 14 tilhørere da kursdeltakerne beveget seg mellom kurs. 27 mars 2012 holdt vi vedlikeholdskveld i Vestby i med fokus på praktisk, forebyggende brannvern og riktig restaurering også med Riktig Restaurering Akershus og Riksantikvaren på talerlista. 27 låveeiere kom på dette arrangementet. Ikke bare forfall, men brann tar mange eldre bygg i året og bøndene oppfattet dette som nyttig. - 5 mai 2012 arrangerte vi Inspirasjonsdag for eiere av eldre landbruksbygninger i samarbeid med Gamle Hvam og magasinet Gamle hus, hager og Interiør. Til denne dagen var målet å samle eiere av eldre landbruksbygninger uten særlig interesse for bygningsvern. Målgruppe var også damene på gården som har mye å si på utforming og valg på tunet, også for uthus. Magasinet Lev Landlig kom også denne dagen, og vi vil samarbeide med begge magasiner også i fortsettelsen. Vi ønsket å oppnå tettere samarbeid med magasiner som skriver om hus. Dette resulterte i et samarbeid på gammelt hus søker driver/eier for å nå målgruppen bevisste som ønsker seg eldre hus, og bønder som søker leietakere/drivere. Vi har allerede fått folk klar for første runde i artikkelserie sammen med Gamle hus, hager og interiør en bonde er klar for markedsføring av sitt eldre hus, og en annen etterlyser en

6 seter/husmannsplass til istandsetting (Hallvard Berg, Skedsmo og Trond Myrer, Sørum). Undersøke muligheten for næringsutvikling innen feltet, herunder se på markedspotensialet og produksjonsmuligheter for enkeltaktører Opprette en «link» - elektronisk og via samarbeidspartnere. Formidle gode eks/nettverk - Ny bruk er en forutsetning for en del av de eldre landbruksbygningene ikke skal forfalle, noen kan også fortsatt brukes i tradisjonell gårdsdrift. Når de vel er oppe, trengs også inntjening for vedlikeholdsutgifter. I pressområdet Oslo og Akershus, har de fleste tanker om ny bruk. En måte å stimulere disse eierne på, er å jobbe fram nettverk for å hjelpe flere i samme situasjon, og markedsføre nye tilbud inn i kontaktnett som vi sitter på. Mange - både offentlige og private - ønsker seg kulturminnevennlige lokasjoner for sin bedriftssamling, og vi oppfordrer til å ta i bruk disse slik at pengene blir brukt som stemmeseddel. Våre nettverksmøter formes av tema befaringene etter første halve år har vist oss er interessante for bøndene. Til nå har vi hatt ett nettverksmøte (sammen med Agro Utvikling på tema Inn på tunet, pre dement). Videre skal det være møter i: - Overnatting i eldre landbruksbygg. Stabbursnatt / Pilegrimsherberge - Initiativ fra bøndene selv; Lager - nettverk. Hans Butenschøn - Matservering matkurs/nyr /Food Story Disse samlingene vil skje i et samarbeid med Agro Utvikling, som har tilbydt seg dette framover.

7 Ha kontakt med mulige samarbeidspartnere i et fremtidig ressurssenter Landbruksavdelingen Fylkesmann Oslo og Akershus meget god støtte, oppfølging og nyttige innspill og inspirasjon fra landbruksavdelingen hos Fylkesmann. Fylkesmannen finansierer og muliggjør forprosjektet sammen med fylkeskommunen, og er også positive til videre finansiering. Kulturminneavdelingen Akershus Fylkeskommune meget god støtte og godt samarbeid fra kulturminneavdelingen i Akershus Fylkeskommune. Finansierer og muliggjør forprosjektet sammen med fylkesmannen. - godt bidrag inn i ressursgruppemøte med foredrag og innspill for øvrig. Finansierer senteret med en del via landbruksavdelingen for høsten Agro Utvikling og Hvam vgs Agro Utvikling/ Hvam vgs hjelper med kontorlokaler, praktisk hjelp, samarbeid og regnskap. Fortidsminneforeningen meget god hjelp i forbindelse med markedsføring av kurs, praktisk hjelp ifm arrangementer og gode innspill. Ullensaker kommune kulturminnekonsulent Ola Fjeldheim har gitt uvurderlig hjelp ifm kurs, markedsføring, faglige innspill, kontaktflate og som styringsgruppemøedlem. Kulturminnefondet meget godt samarbeid og oppmuntring. Kulturminnefondet har besøkt oss med en stor gruppe, og hatt møte om veiledningsmateriale til tilskuddssøknader til fondet. Riksantikvaren - med Riksantikvaren har vi hatt veldig godt samarbeid når det gjelder brannsikring. Eldre landbruksbygninger trues ikke bare av forfall, men også i stor grad av brann. Også når det gjelder en link inn til bygningsvernsmarkedet har RA bidratt med informasjon og ønsker å bidra med foredrag etc framover. Inn i vår ressursgruppe har Riksantikvaren vært svært positive til arbeidet vårt. Riktig Restaurering Akershus - Per Willy har bidratt med foredrag på tilstelning og har også ønske om videre samarbeid med Ressurssenteret.

8 Bygg og Bevar har vært til stor hjelp. I tillegg til å markedsføre alle kurs og arrangementer på internettsidene sine, har BB også bedt oss skrive om ny bruk for sine hjemmesider. Gamle hus, hager og Interiør (GHHI) har stilt velvillig opp som foredragsholder, markedsfører og gjennomfører etter ide fra oss artikkelserie på objekt søker eier/eier søker hus (Først ut: Trond Myrer søker husmannsplass/seter, bonde Hallvard Berg på Skedsmo søker drivere til sitt hus på Skedsmo) Lev Landlig (LL)/ Tun Media ønske om artikkelserie tilsvarende som over. Det handler om å få bevisste eiere på rett hus og mange ønsker seg et liv på landet i et hus med sjel, og disse leser nettopp LL og GHHI. Disen Kolonial har bedt oss om å holde foredrag på temakvelder om landbruksbygg, for å dele våre erfaringer opp mot forvaltning og andre interesserte. Positiv respons på prosjektets arbeid. Bygdekvinner Vi ble bedt om å holde inspirasjonsforedrag om ivaretakelse av eldre landbruksbygninger på årsmøte til Akershus Bygdekvinnelag. Ofte er det damene på gården som bestemmer når det kommer til estetiske valg! Pilegrimsleden Ola Rønne har ønsket en link via oss - inn til bøndene som kan tenkes leie ut stabbur eller annet som pilegrimsherberge, eller produsere pilegrimsprodukter. Stabbursnatt.no vi har hatt møte med stabbursnatt for å diskutere utvidelse av verdens minste hotellkjede i Akershus. De er interessert i oppfølging, og Agro Utvikling vil ta tak i dette. Vi sparrer på ideer, men går ikke veldig konkret inn i næringsutvikling - som Agro Utvikling. Infomøte til interesserte eiere til høsten se program. Bygdesager vi har besøkt Kampåa bygdesag som er en del av bygdesagnetteverket, og opplever at ressurssenteret kommer som en ønsket link inn til markedet. Kulturlandskapssenteret - vi har fått gode innspill om kontaktpersoner og fagstoff om kulturlandskap.

9 Innovasjon Norge - IN ba oss holde foredrag på møte med landbrukskontorene i alle kommunene i Oslo og Akershus. Ønske om fortsatt samarbeid. Landbrukskontorene positiv holdning og videreformidling til huseiere/ønske om møte fra mange. Særlig etter Innovasjon Norges landbrukssamling med kommunene. Historielag Jan E Horgen og andre har mye god kunnskap, kilder og innspill som vi bruker i vårt nettverk. Historielagene markedsfører også arrangementene våre i sitt nettverk. Visit Romerike godt samarbeid og møte om nettverk blant gårdene /stabbursnatt. Ønske om videre samarbeid. Konkrete resultater så langt, og planer for veien videre Vi har kulturminnefondsøknader i vår regi på fire objekter som gikk mot forfall forut for vår befaring. En av disse er fra E6 en svært synlig rød låve i Vestby. På alle befaringer har vi også gitt råd om enkel restaurering og vedlikehold, og ofte møtt de som har fått råd om å rive av konvensjonell håndverker og snudd etter vårt besøk. Til komposisjonsmalingskurset 9 og 10 juni har vi vært ute etter et fra vei godt synlig objekt som blir malt etter endt kurshelg, som et konkret resultat av forprosjektet. Det klarte vi! Tre objekt ble malt med tradisjonell maling etter et kurs med godt oppmøte. Vi har en styrke når det gjelder å knytte kontakter og få opp stolthet over eldre bygg og kunnskapsnivået om riktig restaurering og finansieringsordninger. Vi får også kontakt med eiere som neppe ville henvendt seg til vernemyndighetene og bygningsvernskompetanse av egen vilje. Det skal skje noe ekstra på de gårdene som har valgt å ta vare på de eldre bygningene og vi jobber for et godt rykte for ivaretakelse av gamle hus.

10 Veien videre. Ved forprosjektets slutt vil vi vite mer om muligheten for et permanent bygningsvernssenter på Hvam. Det peker i klar og tydelig i retning av at det er behov for et slikt senter. Bemanningssituasjonen inn i et permanent senter bør økes noe slik at flere kan nåes raskere. Vi ser at det er stor interesse for eldre hus og personlig engasjement hos mange det er kunnskap det skorter på. Et permanent bygningsvernssenter som yter gratis rådgivning og kan informere om tilskuddsordninger, riktig restaurering og ny bruk vil bøte på dette. Kurs som setter huseiere i stand til å utføre restaureringsarbeid som er dyrt å kjøpe inn, vil også motvirke forfall. Det går raskt nedover med eldre hus som ikke blir tatt vare på, med enkle metoder kan mye løses. Vi opplever ressurssenteret på Hvam som et konkret tiltak i så måte. Takk til alle ikke minst bøndene som har gjort forprosjektet mulig, givende og meningsfullt!

11 Se vedlagt program med innskutt tekst om befaringer og nettverksmøter.