Kvalitetsforbedring på fisk ved tråling; Fokus på fangstprosessen

Transkript

1 STF80 A00043 Gradering: Åpen Faglig sluttrapport: Kvalitetsforbedring på fisk ved tråling; Fokus på fangstprosessen Forprosjekt støttet av Nordisk Industrifond SINTEF Fiskeri og havbruk November 2000

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Pirsenteret Besøksadresse Brattøra: Gryta 2 Telefon: Telefaks: / Foretaksnr.: NO MVA SINTEF Fiskeri og havbruk Avd. Hirtshals Besøksadresse:Nordsøcentret Postadresse: Nordsøcentret, P.O.Box 104 DK-9850 Hirtshals, Danmark Telefon: Telefaks: FAGLIG SLUTTRAPPORT: Kvalitetsforbedring på fisk ved tråling Fokus på fangstprosessen FORFATTER Angell, Snorre OPPDRAGSGIVER(E) Nordisk Industrifond RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. ISBN Åpen Gunnarsson, Oddur GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG P00008 (int.nr: ) 22 sider + 3 bilag ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Document2 Angell, Snorre Røsvik, Håvard ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) STF80 A Røsvik, Håvard; Forskningsjef SAMMENDRAG Rapporten beskriver bakgrunn, gjennomføring og resultater av et forprosjekt som omhandler kvalitetsforbedring på fisk ved tråling, med fokus på fangstprosessen. Det er utført et litteratursøk vedrørende tidligere arbeid, innsamling og gjennomgang av prisstatistikk samt arrangert en Workshop. Utfra litteratursøk har en funnet at det er gjort svært lite av direkte forsøk for å avdekke hvordan ulike deler av selve fangstprosessen påvirker fiskens kvalitet, eller sammenligninger mellom ulike redskapsgrupper. På bakgrunn av prisstatistikk og informasjon fra fiskere og fiskemottak kan en sannsynliggjøre at det oppnås bedre pris på fisk fanget med andre redskaper enn trål. Prisdifferansen synes å relaterer seg til fiskens kvalitet. Gjennom workshopen fikk en samlet FOU og redskapsindustri. Erfaringer og ideer innenfor temaet ble utvekslet og det var konsensus vedrørende problemstillinger. Konkrete forslag til videre arbeid med ansvarlige og samarbeidsparter ble utarbeidet. Workshopen ga grunnlag for utvidet samarbeid mellom nordiske aktører. Prosjektet ble støttet av Nordisk Industrifond. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Kvalitet Quality GRUPPE 2 Trål Trawl EGENVALGTE Fisk Fish

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 2. MÅLSETTING 5 3. GJENNOMFØRING KARTLEGGING AV POTENSIALET FOR KVALITETSFORBEDRINGER I FANGSTPROSESSEN HYP.1: TRÅLFANGET FISK HAR DÅRLIGERE KVALITET HYP.2: ÅRSAKEN LIGGER I FANGSTPROSESSEN HYP.3: FORBEDRINGER KAN OPPNÅS KONKLUSJON OPPRETTE KONTAKT MED AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE I NORDEN WORKSHOP FAGLIGE INNELEGG GRUPPEARBEID DEMONSTRASJON AV FLUMETANK KONKRETE PROSJEKT / FORDELING AV OPPGAVER OPPSUMMERING / AVSLUTNING PROSJEKTFORSLAG TIL KONKRETE AKTIVITETER I HOVEDPROSJEKT REFERANSER VEDLEGG 20

4 3 1. INNLEDNING I Norge står fiskeri og havbruksnæringa for 8,5 % (28 mrd, 1998; Eksportutvalget for fisk) av landets totale eksportverdi. Fisk og fiskeprodukter er den største eksportvaren etter olje. Næringa har stor betydning for sysselsettingen, spesielt i distriktene og ringvirkningene av aktivitetene mangedobler næringas viktighet. Fiskeri og havbruk blir i flere sammenhenger utpekt til området som skal inneha hovedrollen i norsk økonomi på litt lengre sikt (DKNVS / NTVA, 1999). Trålerne lander i dag fra 30- til over 50 % av total fangst innefor ulike arter i Norge. På Færøyene, Grønnland og Island er den relative betydningen av fiskeriaktiviteter for nasjonaløkonomien enda større. En generell antagelse innenfor fiskerinæringa er at trålfanget fisk har noe dårligere kvalitet enn fisk fanget med eksempelvis snurrevad og line. En kvalitetsheving på trålfanget fisk vil således føre til positive ringvirkninger innefor hele fiskerinæringa. Årsaken til en eventuell dårligere kvalitet på trålfisk kan ligge i behandlingsprosedyrer ombord og ulikheter ved fangstprosessene redskapstypene imellom, nor som skaper forskjellige stress- og mekaniske påvirkninger på fisken. Store ressurser er lagt ned i metoder og utstyr ombord i trålerne for å heve fiskens kvalitet. Systemer for kvalitetssikring, tidlig nedkjøling, hurtig bløgging og god utblødning, skånsom behandling, forbedret renhold og hurtig innfrysing på frysetrålere er alle faktorer som har påvirket kvaliteten i positiv retning. På tross av dette kan det likevell hevdes at en oppnår bedre kvalitet med enkelte andre redskapstyper. Siden hekktrålere ble introdusert på fiskefeltene på 50-tallet har det skjedd lite med selve båtkonseptet og hvordan redskapen håndteres. Det har imidlertid vært en fortløpende utvikling når det gjelder å optimalisere konseptet og selve trålen for stadig å øke fangstkapasiteten og effektiviteten til de enkelte fartøyene. For eksempel kan en nevne: Andre og syntetiske materialtyper. Større motorer og kraftigere vinsjer: Økt tauehastighet og kapasitet Fiske på dypere vann. Fiske i dårligere vær. Større nøter Økt aksjonsradius med kortere transporttid til- og mellom feltene. Utvikling av grunntau/ gear 1 : Overgang fra bobbins gear til rock-hopper gear muliggjør tauinger på dårligere bunn. Utvikling av dobbelt- og trippel trål. Endringer av notkonstruksjoner fra leisbærende 2 nøter til nøter der kreftene går gjennom selve nettet. Forbedrede hydrodynamiske egenskaper og større fangster. Endringer av sekkekonstruksjoner. Forbedret kommunikasjonsutstyr, værmeldinger, fiskeletingsutstyr som ekkolodd og sonarer, samt kartplottere og navigasjonsutstyr. Utstyr for overvåking av redskapen under fangstprosessen, f.eks. Scanmarsensorer. Økt forståelse og kunnskap om fisk sin adferd. 1 Grunntau / Gear : Lenke av Bobbins (stålkuler), eller rockhoppers (gummiskiver), som er montert under trålnota for å beskytte nota mot bunnen, f.eks. fastsetting og riving. 2 leis : Tau/sammensnurping langs trålnotas lengde. Forsterkning.

5 4 Alle de ovenstående faktorene kan hevdes å ha ført til økt fangstkapasitet og effektivitet. En kan imidlertid anta at effektivitetsøkningen ikke bestandig har vært til det beste for fiskens kvalitet og at utgangspunktet for en videre produksjon ombord i båtene eller på land har forverret seg i takt med optimaliseringen av konseptet: Innhaling av fangsten gjennom slipen på en hekktråler antas å føre til betydelig større press på fisken enn ved sekking av fangsten. Sjansene for blodsprengt og deformert fisk øker (se bilde 1 og 2). Generelt antas det at store fangstmengder er negativt for kvaliteten sammenlignet med mindre fangster. Utviklingen og forbedringen av trålkonseptet kan sies å ha ført til større fangster. Økt tauehastighet fører til høyere vanntrykk i sekken og større press på fisken. Fisken blir mer utsatt for mekanisk slitasje. Kraftigere vinsjer tillater hurtigere hiving og innhaling av nøter som medfører større press og økte sjanser for sprenging av fisken på grunn av trykkforskjeller mellom dypt vann og overflaten. En kan også ta ombord større sekker som gir økt press på fisken. Not- og sekkekonstruksjoner har forbedret trålens effektivitet og evne til å holde på fisken. Enkeltsekker og nøter/sekker som ikke er leisbærende antas å føre til større press og belastninger på fisken i fangst- og innhalingsprosessen enn dobbeltsekker og leisbærende nøter og sekker. Fiske i stadig dårligere vær kan innvirke negativt på fiskens kvalitet da båtbevegelsene forplanter seg til trålnota. Nota får en jagende bevegelse hvor fisken i sekken kan bli skyllet frem og tilbake og dermed bli utsatt for mekanisk slitasje. Utgangspunktet for en vellykket produksjon er et godt råstoff, og i bestrebelsene på å utvikle fangst-behandlingsprosessen har en kanskje fokusert mindre på selve fangstprosessen og faktorer som her påvirker kvaliteten. Den godt utviklede behandlingsprosessen ombord i trålerne og sammenligningen med enkelte andre redskapstyper kan indikere at det er i selve fangstprosessen potensialet for videre kvalitetsgevinster ligger. Bilde 1 og 2: Ombordtaking av fangsten på en Hekktråler. Kritisk fase for trålfiskens kvalitet? Bildet til venstre viser sekken på tur opp slipen. Til høyre er sekken kommet inn på dekk. I dette halet var det ca 36 tonn rund vekt.

6 5 2. MÅLSETTING Målsettingen har vært å gjennomføre et forprosjekt for å klarlegge potensialet med hensyn til forbedringer/endringer av trålkonseptet for å sikrer høy kvaliteten på fisken gjennom selve fangstprosessen. For å oppnå målet ønsker en å samle kunnskap som finnes innefor området blant nordiske forskningsinstitusjoner og aktører for en gjennomgang av hvilke erfaringer en har, forskningsinnsats på området og ideer til potensielle forbedringer. Det er således et mål for forprosjektet å få på plass nordiske samarbeidspartnere, og en ønsker nettverksoppbygging og synergiskapende aktiviteter. Arrangement av Workshop anses som nyttig for måloppfyllelse. Forprosjektet skal ende opp med konkrete forslag til aktiviteter i et hovedprosjekt med faglig innhold, tidsplan, budsjetter, deltakere, samarbeidspartnere etc.

7 6 3. GJENNOMFØRING Følgende arbeidsbeskrivelse ble skissert i prosjektet: 1. Kartlegge potensialet for kvalitetsforbedringer i fangstprosessen. 2. Opprette kontakt med aktuelle samarbeidspartnere i Norden (fiskeriaktører og FOUinstitusjoner. 3. Arrangere workshop for gjennomgang og samordning av kunnskap og litteratur vedrørende kvalitetsforringelse i fangstprosessen. 4. Utarbeide prosjektforslag til konkrete aktiviteter i hovedprosjekt. 3.1 KARTLEGGING AV POTENSIALET FOR KVALITETSFORBEDRINGER I FANGSTPROSESSEN. Det er gjennomført en vurdering av potensialet for kvalitetsheving på trålfanget fisk ved forbedringer av fangstprosessen. En tok utgangspunkt i tre hypoteser: 1. Trålfanget fisk har dårligere kvalitet enn fisk fanget med andre redskaper. 2. Årsaken ligger i fangstprosessen. 3. Forbedringer kan oppnås. En forsøkte så å finne svar på om hypotesene kunne sannsynliggjøres Hyp.1: Trålfanget fisk har dårligere kvalitet.. Et internasjonalt litteratursøk rundt temaet kvalitet på fisk i forholdt til fangstredskaper, og trål spesielt ble gjennomført. Videre fikk en fra Råfisklaget i Norge, prisstatistikk fra de tre siste årene for torsk, hyse og sei, for ulike redskapstyper. Litteratursøk Litteratursøket ble gjennomført ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Utfra ett gitt antall stikkord rundt temaet ble et internasjonalt søk utført. En kom frem til ca 100 aktuelle artikler hvor sammendrag ble gjennomgått. Utfra sammendragene ble 7 artikler vurdert som interessante og bestilt. Generelt kan en si at det er utført mengder med forsøk som beskriver forhold rundt fisk sin kvalitet. Felles for de fleste er at forsøkene omfatter håndtering, behandling og oppbevaring av fisk etter at den er fanget. Ingen av artiklene fra litteratursøket beskriver forsøk der en har sammenlignet ulike redskapstyper med hensyn på kvalitet på fisk, eller hvilke faktorer i fangstprosessen som påvirker kvaliteten. Utfra det gjennomførte litteratursøket kan en ikke hevde å ha skaffet seg den totale oversikt over artikler rundt temaet verden over. En kan imidlertid stadfeste at det i Norden (baserer seg også på workshop, se senere) er gjort meget lite eller ingenting rundt en konkret sammenligning redskapstyper imellom vedrørende fisk sin kvalitet eller faktorer i fangstprosessen som påvirker kvaliteten. Prisstatistikk Hensikten med en gjennomgang av prisstatistikk var å klarlegge om markedet har fanget opp eventuelle kvalitetsforskjeller på fisk redskapstypene imellom. Det er ikke gjennomført en

8 7 fullverdig statistisk analyse av datamaterialet (på grunn av prosjektets rammer), men noen enkle sammenhenger synes likevell å kunne trekkes ut av materialet: En tok utgangspunkt i fersk, sløyd hodekappet fisk siden dette produktet leveres av de fleste redskapsgruppene. Valgte redskapsgrupper var garn, line, jukse, trål og snurrevad og en fikk oppgitt pris til fisker fordelt på ulike størrelseskategorier av fisk. Datamaterialet viser at prisen varierer over året og mellom ulike distrikt. Det er også slik at f.eks. garnfisk kan oppnå like god pris som linefanget fisk i ett område til en bestemt tid, mens det i et annet område en annen tid på året er stor forskjell. Derfor har en samlet størst mulig tallmateriale fra flest mulig områder over hele treårsperioden for å se om der finnes en generell trend (se Figur 1). NOK 14,00 13,00 12,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 Gjennomsnitt 3 år, hele distriktet Fersk, sløyd hodekappet fisk 9,00 8,18 Garn Line Jukse Trål Snurrevad 6,30 5,95 Hyse Sei Torsk 13,1113,24 Figur 1 Gjennomsnittlig pris til fisker; fersk, sløyd hodekappet fisk. Vi kan se av figuren at trålfanget fisk ikke oppnår best pris for noen av artene, men at trålfisk heller ikke får dårligste pris. Vi kan også se at det er ingen redskapsgrupper som oppnår best pris for alle artene. Utfra en tradisjonell oppfatning om kvalitet/pris redskapsgrupper imellom og etter å ha sett nærmere på tallen, ble en litt overrasket over at det ikke var noen vesentlig og entydig trend mot at fisk fanget på f.eks. line og jukse ga bedre pris enn fisk fanget med garn. Man fikk etterhvert en mistanke om at andre faktorer enn kvalitet bestemte prisen og at spesielt levert kvantum hadde betydning. Etter å ha vært i kontakt med ulike fiskemottak viste det seg at levert kvantum hadde betydning for prisen. Lite kvantum ga generelt mindre pris enn stort kvantum. Men det var også slik at det for fangster over ca 20 tonn ikke var noen vesentlig prisgevinst å hente. En trålfangst på 30 tonn ville kunne oppnå en kvantumsgevinst på mellom 10 og 20 øre i forhold til en snurrevadfangst på 5 tonn. Det vil si at den reelle kvalitetsgevinsten er mellom 10 og 20 øre høyere enn hva som fremkommer av det statistiske materialet. Av opplysningene en har innhentet er det vanskelig å gi tall på kvantumsgevinster mellom f.eks. en fangst på 200 kg tatt med jukse og 30 tonn tatt med trål, men en kan anta at den er vesentlig større enn 20 øre.

9 8 Hvis vi holder oss til sammenligningen mellom trål og snurrevad kan en sette opp følgende regnestykke som tar utgangspunkt i fersk, sløyd hodekappet torsk, levert i råfisklagets distrikt i Tall i NOK: Pris trålfisk: 16,86 Fangstmengde: tonn Førstehåndsverdi: 850,7 millioner Pris snurrevad: 17,05 Kvantumsgevinst: 0,15 Potensiell pris trål: 17,20 Potensiell verdi trål: 877,2 millioner Kvalitetstap : Totalt sei, torsk og hyse: 26,5 millioner ca 35 millioner Hvis vi antar at den potensielle prisen for trålfanget fisk er ca 0,40 NOK høyere enn hva som oppnås i dag, blir det totale kvalitetstapet betydelig høyere enn 35 millioner NOK, da mye av trålfanget fisk leveres som andre produkter enn fersk, sløyd, hodekappet, f.eks. frosset fisk Hyp.2: Årsaken ligger i fangstprosessen Ser vi på fangstbehandlingsprosessen har det ombord i trålerne vært en utvikling mot stadig bedre kvalitet på fisken: Kjøleteknikker Prosesseringsutstyr Kunnskap Kvalitetssikringssystemer Krav fra kjøpere, myndigheter etc. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne utviklingen har vi hatt i alle fartøygruppene. Hvis det fremdeles finnes en differensiering basert på kvalitet så må denne ligge i fangstprosessen. Utviklingen innenfor fangstprosessen hos trålerne har vært rettet mot stadig større effektivitet: Stern-trawlers Syntetiske og bedre materialer til nøter: Større og sterkere nøter. Bedre båter, kraftigere vinsjer og motorer Bedre grunntau / gear Dobbel- og trippel trål Endrede notkonstruksjoner: fra leis- til nettbærende Elektroniske hjelpemidler Økt kunnskap om adferd Man kan anta at det ligger en naturlig konflikt mellom effektivitetsøkning og god kvalitet. Videre er det noen vesentlige forskjeller mellom fangstprosessen for trål og andre redskaper: Fangst med trål baserer seg på å utmatte fisken: Fisken blir jaget før den fanges. - Stor svømmeaktivitet i opptil 30 min før fangst - Opphopning av melkesyre - Stresset situasjon: stresshormoner utløses Mekanisk slitasje - Turbulens

10 9 - Fysisk kontakt med notvegger - Fysisk kontakt med andre fisk Trykk / press skader - Vanntrykk (opptil 6 knop) - Press ved store fiskemengder Lang taue- / slepetid (opptil 6 timer) Hurtig opphaling (barotrauma) Egenartet / spesiell ombordtaking (hekktrålere) Hyp.3: Forbedringer kan oppnås Det finnes indikasjoner på at forbedringer kan oppnås. Snurrevad oppnår bedre pris en trålfanget fisk Etter samtaler med fiskemottak i Nord-Norge fikk en inntrykk av at den såkalte russefisken (fisk levert av russiske fartøy), oppfattes som generelt å ha bedre kvalitet enn norsk fisk. Dette på tross av mer moderne og bedre prosessutstyr på norske fartøy. En har inntrykk av at tempoet er roligere, det er mindre effektivitetspress og mer manuell håndtering på russiske trålere. På Island er der et rederi som har spesialisert seg på trålfisk av høy kvalitet. Rederiet oppnår visstnok merpris i forhold til andre rederier Konklusjon På bakgrunn ovenstående i kapittel 3.1 mener en å kunne sannsynliggjøre at hypotesenes er korrekte: 1. Trålfanget fisk kan ha dårligere kvalitet en fisk fanget med andre redskaper, j.fr. prisdifferanse. 2. Årsaken ligger i fangstprosessen, grunnet likhet mellom redskapsgruppene i fangstbehandlingsprosessen og ulikheter i fangstprosessen. 3. Forbedringer kan oppnås, j.fr. konkrete eksempler.

11 OPPRETTE KONTAKT MED AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE I NORDEN For gjennomføringen av at større prosjekt med hensikt å forbedre trålfanget fisk sin kvalitet, har en sett det som viktig å samle kompetanse innenfor redskaps-, fangst- og fartøyteknologi, samt kompetanse for kvalitetsvurderinger av fisk. Det har vært en målsetting å opprette kontakt med både FOU-miljø og næringsaktører. Henvendelser ble i første omgang gjort over telefon og e-post. Interessen for problemstillingen varierte. De som virket interessert fikk tilsendt en informasjon om problemstillingen og en invitasjon til å delta på workshop i Hirtshals første uke i september. Listen over interesserte som fikk invitasjon ligger vedlagt (vedlegg 1).

12 WORKSHOP Det var forholdsvis god tilbakemelding og deltakelse på samlingen fra norske, danske og færøyske FOU institusjoner og redskapsleverandører. Fra Island var det en deltaker. Fra Finland, Sverige og Grønnland fikk en ingen tilbakemeldinger (se vedlagte deltakerliste, vedlegg 2). Det mest gunstige hadde vært om en fikk deltakere fra alle nordiske land. Etter samlingen sitter en imidlertid igjen med en oppfatning av at både FOU og næringsaktører operere forholdsvis uavhengig av grensene mellom de nordiske landene. Man har dermed god kunnskap om forholdene i nabolandet, og en mener å ha fått et godt bilde av situasjonen også i land som ikke var representert på samlingen. Det var flere målsettinger en ønsket å oppnå med workshopen. Informasjonsutveksling og samordning av kunnskap fra de ulike landene vedrørende kvalitetsforringelse i fangstprosessen. Skape personlig kontakt og relasjoner mellom nordiske forskningsmiljø. Skape kontakt mellom FOU og næringsaktører for menings-, ide- og kunnskapsutveksling. Slik utveksling mener en kan virke som en katalysator for ide- og prosjektgenerering. Tabell 1 og Tabell 2 viser hhv. agenda og arbeidsoppgaver under workshopen. Tabell 1 Agenda for Workshop Workshop Hirtshals, 3. til 5. september. Kvalitet på trålfisk; Fokus på fangstprosessen AGENDA Søndag 3. sept. Mandag 4. sept. Tirsdag 5.sept. kl 2000 Middag, Get-together 0900 Velkommen. Hensikt med workshop. Forholdet SINTEF og Flume-tanken i Hirtshals Håvard Røsvik 0900 Omvisning og demo. av Flumetank. Ulirk Jes Hansen 0930 Kort presentasjon av deltakerne 1030 Kaffepause Bakgrunn for prosjektet. Potensialet i forbedringer, markedsmessige vurderinger. Snorre Angell Presentasjon av prosjekt ved DIFTA. Trålposer og betydning for kvalitet. Ulrik Jes Hansen Diskusjon av mulige prosjekter / samarbeidsparter / fordeling av oppgaver Oppsummering og avslutning 1045 Kaffepause 1230 Lunch / chech-out Kvalitet / overlevelse. Erfaringer fra HI. Aud Vold Soldal 1145 Erfaringer fra Færøyene Kristian Zachariassen 1215 Diskusjon 1230 Lunch Erfaringer fra Fiskeriforskning / forsøksmetodikk Leif Akse 1400 Gruppearbeid. Fordeling i tre grupper 1545 Kaffepause Plenum: Fremlegg av gruppearbeid. Felles diskusjon Oppsummering. Slutt ca Middag

13 12 Tabell 2 Arbeidsoppgaver under gruppearbeidet UTGANGSPUNKT: Det er mulig å oppnå bedre kvalitet på trålfisk ved å optimalisere fangsprosessen! OPPGAVER FANGSTPROSESSEN: 1. Utlegg/setting av trålen 2. Tauing/sleping av trålen 3. Hiving/opphaling av trålen 4. Ombordtaking av fangsten Fangstprosessen definerer vi som avsluttet når fisken er kommet ombord i fartøyet 1. Hvor i fangstprosessen skjer kvalitetsforringelsen? Sett opp en liste. Forsøk å rangere listen. Spesifiser mer en for eksempel: ved sleping av trålen, ved å skrive i posen ved sleping av trålen 2. Hva er årsaken til kvalitetsforringelse de enkelte stedene? Ta utgangspunkt i listen. For eksempel: Årsak til kvalitetsforringelse i posen: Turbulens, press/trykk, mye fisk etc. 3. Hva kan gjøres for å hindre kvalitetsforringelse de enkelte stedene? Ta igjen utgangspunkt i listen. For eksempel: Årsak til kvalitetsforringelse i posen: mye fisk: Hva kan gjøres: Redusert tauetid, bedre fangstindikatorer, holdningsendringer hos skipper.etc. 4. Velg en person til å presentere arbeidet i plenum. Som Tabell 1 viser var mandags formiddag avsatt til informasjons- og erfaringsutveksling mellom de ulike representerte FOU-institusjonene ved faglige innlegg. Etter hvert innlegg var det avsatt 5 minutter til spørsmål og diskusjon. Mandags ettermiddag ble det gjennomført et gruppearbeid med oppgaver beskrevet i Tabell 2. Hensikten var å utnytte den tilstedeværende kompetansen til å besvare noen konkrete og grunnleggende spørsmål vedrørende temaet. Det var et mål å få frem konkrete løsninger til problemstillingen. Tirsdags morgen fikk vi en omvisning og demonstrasjon av flumetanken i Hirtshals. Vi fikk innspill til hva en kan benytte en slik tank til i forbindelse med temaet for samlingen og fikk demonstrert ulike trålposer utviklet for å bedre fisk sin kvalitet. På bakgrunn av gruppearbeidet mandag ble det gjennomført en runde i plenum får å fastlegge konkrete arbeidsoppgaver, fordele oppgaver og opprette konkrete samarbeidsrelasjoner Faglige innelegg Snorre Angell, SINTEF Fiskeri og havbruk A/S (SFH), Norge: Innlegget fortalte om bakgrunnen for prosjektet og om resultatene av litteratursøk og prisstatistikk fra Norges Råfisklag (beskrevet i 3.1, side 6). Ulrik Jes Hansen, SINTEF Fiskeri og havbruk A/S, Danmark / tidligere DIFTA, Danmark: Fortalte om et prosjekt som har vært gjennomført ved DIFTA hvor trålposer sin konstruksjon og materialsammensetning har vært studert i forhold til kvalitet på fisk. I prosjektet ble 12 sekker konstruert og testet i flumetanken i Hirtshals. En kom frem til at sekker hvor nettpanelene var snudd 90 i forhold til ordinære sekker ga minst turbulens og det største tverrsnittet. Fullskala forsøk ble gjennomført på fiskefartøy, men grunnet dårlig vær og liten fangst var det vanskelig å trekke klare konklusjoner. En fikk imidlertid indikasjoner på at direkte fysiske skader kunne reduseres med ca 30% og at stressnivået hos fisk var lavere ved bruk av poser med snudd nettpanel. En viktig erfaring fra prosjektet var betydningen av å finne de rette målbare kvalitetskriteriene ved sammenligning av fisk fanget med ulike typer sekker. Dette var litt av

14 13 bakgrunnen for innlegget av Leif Akse fra Fiskeriforskning. For øvrig var det få eller ingen andre prosjekt Hansen kjente til ved DIFTA som direkte omhandlet problemstillingen for samlingen. Aud Vold Soldal, Havforskningsinstituttet (HI), Norge: Soldal orienterte om generelle aktiviteter ved HI og kjente ikke til at det var gjort direkte forsøk som berørte den aktuelle problemstillingen. HI har godt samarbeid med flere andre FOU miljø innen Norden og Soldal kjente heller ikke til andre miljøer som har utført aktuelle prosjekt. Videre fikk vi en orientering om nylig avsluttede forsøk hvor overlevelse etter utsortering fra trål gjennom masker og sorteringsrister var testet. Generelle inntrykk var at stort sett 100% av sei og torsk overlever utsortering, enten det er gjennom masker eller rist. For hyse kunne en se en tendens til at fisk sortert gjennom masker hadde større dødelighet enn fisk sortert gjennom rist. Hyse sortert gjennom rist hadde dødelighet på ca 2% høyere enn kontrollgrupper. Konklusjonen fra forsøkene var at rist ble frikjent som drapsmaskin 3. Kristian Zachariassen, Fiskirannsóknarstovan (FR), Færøyene: Heller ikke på Færøyene har det vært gjort forsøk vedrørende faktorer som påvirker fisk sin kvalitet under selve fangstprosessen, og sammenlignende forsøk mellom trål og andre redskapsgrupper. Videre fikk vi en orientering om aktuelle arbeidsområder på FR og hva som var vurdert som viktig fremover. Spesielt ble det trukket fram områder som kunne forbedre trålfisk sin kvalitet for å øke verdiskapningen innenfor fiskerinæringa. Zachariasen hadde også gjort en undersøkelse vedrørende pris på trålfanget fisk og fant at små trålere oppnådde mye bedre pris på flatfisk en store trålere. En forklaring kan være bedre kvalitet på fisk levert fra småtrålere. En annen var at de mindre trålerne fisket direkte etter flatfisk, mens for de større var flatfisk regnet som bifangst, og kanskje dermed ikke fikk det beste behandlingen. Direktefiske etter flatfisk medførte også at småtrålerne leverte større fangster, og dermed kunne oppnå en kvantumsgevinst sammenlignet med større trålere. At kvantum påvirker pris observerte en også i norsk fiskeri (se 3.1 s.6). Bilde 3 Kristian Zhachariassen forteller om erfaringer fra Færøyene. Leif Akse, Fiskeriforskning (FF), Norge: Akse var spesielt oppfordret til å redegjøre for temaet metodikk og mulige målemetoder for å stadfeste kvalitetsvariasjoner på trålfisk. Dette anses som en vesentlig faktor i prosjekter hvor f.eks. betydningen av endringer på en trål for fiskens kvalitet skal tallfestes. Kopi av innlegget ligger vedlagt (vedlegg 3). Først fikk vi en generell gjennomgang av mulige kvalitetsproblemer ved trålfisk med sannsynlige årsaker. Videre fikk en fremlagt metoder og parametre for måling av trålfisk sin kvalitet både ombord i fartøyet og på land. Både sensoriske, fysiske og kjemiske 3 De to siste årene har det pågått en debatt i Norge om hvorvidt fisk som sorteres gjennom rist overlever. Til dels kraftige utspill fra fiskere, forvaltere og myndigheter har vært gjengitt i fiskeripressen.

15 14 målemetoder kan benyttes. Heller ikke FF har utført direkte sammenligninger av redskapsgrupper vedrørende kvalitet på fisk. Akse hadde imidlertid noen referanser til prosjekt som har vært innom temaet Gruppearbeid De tre gruppene hadde litt ulik angrepsmåte til problemstillingene. Likevel var det forholdsvis stor enighet om hvor kvalitetsforringelse skjer, årsaker og mulige måter å forbedre kvaliteten på. Tabell 3 gir en oppsummering. Bilde 4 Gruppearbeid Tabell 3 Oppsummering av resultater fra gruppearbeidet Hvor i fangstprosessen skjer forringelse av kvalitet? Under tauing / sleping av trålen Hiving, heving av trålen fra bunn til overflaten Ombordtaking Hva er årsaken? Faktorer som påvirker kvalitet Design av bunngear Design av belg/not Design av pose / sekk Taue-, slepetid Taue-, slepehastighet Fangstmengde Bunnsubstrat: Innblanding av stein, sand, leire. Vær og bølgeforhold: Jagende bevegelser i not og sekk Luft- / barotrauma Hekktrålere: Haling av fangsten opp gjennom slip / rampe: Trykk og klemskader Knekk på sekken Tømming av sekken Sidetrålere: Størrelse på hvert løft: trykkog klemskader Støt og klemskader ved ombordtaking, spesielt i dårlig vær. Hva kan gjøres for å hindre forringelse. Lage gear som går lettere over bunn, hindrer stein, leire etc å entre trålen, et lettere og mer skånsomt designet for mindre skader på fisk ved direkte kontakt. Spesielt design av pose/sekk har betydning. Materialvalg, knutelin, maskestørrelse, design av sekk. Unngå vanntrykk mot fisken. Kortere tauetid, og så lav tauehastighet som mulig. Liten fangstmengde forbedrer kvalitet. Generelt finnes det liten kunnskap om slike faktorers betydning. Unngå innblanding av stein, svamp/sopp, leire etc. Taue på gode felt. Inkludere anordninger for utsortering av uønskede objekt. Fleksible ledd i trålkonstruksjonen. Vinsjesystemer som kompenserer for båtbevegelse. Roligere heving av trålen. Generelt vurderes det som lite å hente på kvalitet på dette punktet. Ombordtaking vurderes som et vesentlig faktor for fisk sin kvalitet. Spesielt på hekktrålere. Pumping av fisk. Annen design av hekken slik at en slipper å hale fisken ombor. Andre metoder for ombordtaking, f.eks. pumping. Skånsomme håver, materialvalg

16 15 I plenumsdiskusjonen etter fremlegg av gruppearbeid synes det å være en enighet om at faktorene beskrevet i Tabell 4 var av størst betydning for kvaliteten til trålfanget fisk. Videre ble det en diskusjon rundt mangelen på faktiske forsøk og målinger rundt kvalitet på trålfisk i forhold til andre redskapstyper. Det ble også diskutert hvor lite faktakunnskap det fantes om betydningen av de ulike faktorer i fangstprosessen for fisken sin kvalitet. For eksempel konkrete tall for hvor mye kvaliteten endres ved tauing i seks timer istedenfor i 3 timer. Tabell 4 Oppsummering av plenumsdiskusjon etter gruppearbeid Faktorer som anses å ha størst betydning for kvalitetsforringelse under fangstprosessen Hvordan fangsten tas ombord i fartøyet Hvordan sekken/posen er utformet. Dens evne til å unngå mekanisk slitasje, og press/støtskader på fisken Unngå innblanding av uønsket fangst: Haifisk, stein, sopp, leire Tauehastighet, varighet av tauinger, fangstmengde per hal, fartøybevegelser Demonstrasjon av flumetank Under demonstrasjonene av tanken fikk en se hvordan ulike sekkers form og stabilitet / bevegelse varierte alt etter sekkenes konstruksjon og materialsammensetting. Det var spesielt tydelig hvor stabil og åpen en sekk med notlinet orientert 90 var, i forhold til en tradisjonell sekk (se bilde 5). For øvrig fikk vi en orientering om tankens historie, konstruksjon og hvilke muligheter en hadde for å bruke tanken ved forsøk og prosjekter rundt fisk sin kvalitet. Bilde 5 Sekk / pose med linet orientert 90 i forhold til en ordinær sekk.

17 Konkrete prosjekt / fordeling av oppgaver På bakgrunn av resultatene fra, og diskusjonen etter gruppearbeidet forsøkte en å avgrense ideene til konkrete prosjektforslag. Deltakerne fikk melde sin interesse hvor hvilken type prosjekt de kunne tenke seg å delta i og koordineringsansvarlige for aktuelle prosjekt ble utpekt. Videreføring av prosjektet ved DIFTA vedrørende materialvalg og konstruksjon av trålposer. - Ansvarlig: Ulrik Jes Hansen. - Potensielle deltakere: Magnus Olafsson, Thyborøn Trawlbinderi. DFU. - Status: Søknad var delvis utarbeidet og skulle sendes EU i løpet av oktober Koseposen Utfra en vurdering om at en viktig del av kvalitetsforringelse for fisk i trål skjer i trålposen, kan en tenke seg en pose bestående av helt andre materialer og konstruksjon enn dagens. Posen kan være utformet slik at den blir som ett oppbevaringskammer for fisken, hvor lite eller ingen vanngjennomstrømning skjer. Posens funksjon er såleds kun å oppbevare fisken på en mest mulig skånsom måte, og ikke slik som dagens poser som også skal fungere seleksjonsmessig. De senere års utvikling med hensyn til seleksjonsrister og paneler tillater å tenke nytt med hensyn til sekker sin funksjon, konstruksjon og materialvalg. Et annet perspektiv ved prosjektet er at utviklingen av en såkalt kosepose, og kanskje spesielt sett i sammenheng andre måter å ta fisk ombord (se under) åpner muligheter for levende fangst og oppbevaring av trålfisk. - Ansvarlige: Snorre Angell / Ulrik Jes Hansen - Potensielle deltakere: Nofi, Egersund trål, Havforskningsinstituttet, Fiskirannsóknarstovan, DFU. - Status: Det er foreløpig ikke gjort konkrete fremstøt for utarbeidelse av prosjektforslag eller søknad om prosjektmidler. I løpet av første kvartal 2001 vil det bli tatt et initiativ for videreføring av ideen. Ombordtaking av fisk Vedrørende ombordtaking av fisk ser en store muligheter for å forbedre fisk sin kvalitet. Haling av fisk opp slipen på en hekktråler vurderes som en av de viktigste årsakene til kvalitetsforringelse på trålfisk. Det er nevnt muligheter for pumping og avanserte former for sekking av fangsten. En ser også store potensielle forbedringer ved å endre fartøykonstruksjoner/ konstruksjonen av slipen, slik at fisken kan tas ombord uten å hale den opp en slip. - Ansvarlig: Harald Ellingsen, (SINTEF Fiskeri og havbruk A/S). - Potensielle deltakere: DFU, Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, redskapsprodusenter. - Status: Det pågår et prosjektsamarbeid mellom SINTEF og en industripart vedrørende fartøykonstruksjoner. I prosjektet er det ikke høyde for gjennomføring av praktiske forsøk rundt kvalitetsmålinger og tallfesting av forbedringer. Her ser en for seg oppfølgings- og samordnede prosjekt i forhold til det pågående prosjektet hvor andre FOU og redskapsprodusenter blir involvert. Kvalitet i fangstprosessen Grunnleggende kunnskap av hvordan de ulike delene av fangstprosessen påvirker fisk sin kvalitet synes å mangle. Det finnes ikke etablerte sammenhenger mellom tauetid, fangstmengde, tauehastighet, materialvalg, sekkekonstruksjoner (enkel vs. dobbel sekk), værforhold, bunnforhold etc, og fisk sin kvalitet. Det finnes heller ikke studier som sammenligner ulike redskapstyper med hensyn til fiskekvalitet. Prosjekt som sammenligner

18 17 redskapstyper kan brukes til bedre å forstå hvilke faktorer som er av betydning for fisk sin kvalitet. En ser for seg et prosjekt som har til hensikt å skaffe grunnleggende kunnskap om ovenfor nevnte problemstilling: Hva er det som er av betydning for fisk sin kvalitet i selve fangstprosessen. - Ansvarlig: Leif Akse - Potensielle deltakere: SINTEF Fiskeri og havbruk, Laila Jacobsen (Færøyene), Magnus Olafsson. En ser det som viktig og nødvendig å ha samarbeid med et rederi og fiskeindustri for å få gjennomført nødvendige målinger. - Status: Akse har tatt initiativ overfor SINTEF for å planlegge og koordinere en beskrivelse og arbeidsdeling i forhold til et slikt prosjekt. Det forventes at det i løpet av første kvartal i år 2001 vil komme konkrete forslag til aktiviteter. Koordinerende virksomhet, møteplass På bakgrunn av diskusjonene under workshopen ser en at det er flere områder og fagfelt som bør jobbe sammen for å nå et overordnet mål om bedre kvalitet på trålfanget fisk. For eksempel kunnskap innenfor biologi, kvalitetsaspekter, redskapsteknologi og fartøyteknologi. For å nå det overordnede målet ser en for seg delprosjekter hvor fagfeltene må jobbe sammen, men også områder der enkelte fagfelt jobber alene for å løse konkrete problemstillinger. Det vil således være behov for en arena/møteplass for å koordinere virksomhetene samt utveksle informasjon. En ser for seg en årlig samling, finansiert eksternt, slik at FOU og industri har muligheten for å møtes. - Ansvarlig: Aud Vold Soldal - Potensielle deltakere: Nordisk FOU og næringsaktører innefor redskap, fartøykonstruksjon, fiskeindustri og rederi. - Status: En første runde for undersøkelse av potensielle finansieringskilder er utført Oppsummering / avslutning Punkt gir en oppsummering av hva som kom frem av konkrete forslag fra workshopen. Det var enighet blant deltakerne om at det hadde vært en nyttig og strukturert samling som gikk direkte inn på problemstillinger. Deltakerne var udelt positive til Hirtshals som møteplass og syntes informasjonen rundt mulighetene ved flume-tanken var nyttig. Det danske vertskapet var upåklagelig. For øvrig uttalte deltakerne fra FOU miljøene at konseptet med blanding FOU og industri var særdeles nyttig. Informasjon og erfaringsutveksling gikk begge veier og en ser større muligheter for interaksjoner når personlige kontakter opprettes. Det var noe beklagelig at ikke alle nordiske land var representert. Utfra diskusjonen og forslagene til konkrete prosjekt kan en få inntrykk av at miljø fra Sverige og Finland ikke er inkludert. Som tidligere nevnt driver flere av deltakerne utstrakt samarbeid og har kontaktnett innefor Norden. Miljø som ikke var representert ved samlingen er således kjente, og mulighetene for inkludering og deltakelse er absolutt tilstede.

19 PROSJEKTFORSLAG TIL KONKRETE AKTIVITETER I HOVEDPROSJEKT På bakgrunn av litteratursøk, innledende kartlegging av potensiale for kvalitetsforbedringer av trålfisk og workshopen har det fremkommet prioriterte områder og forslag til konkrete aktiviteter i hovedprosjekt. Innefor rammene til forprosjektet har en ikke klart å utarbeide fullstendige prosjektforslag til hovedprosjekt med finansieringskilder, faglig innhold, tidsplan, budsjetter, deltakere og samarbeidspartnere. En har imidlertid utarbeidet skisser til konkrete arbeidsoppgaver, utpekt personer med ansvar for oppfølging av problemstillingene og samarbeidsrelasjoner innenfor ulike fagfelt er etablert. Det er således lagt til rette for videreføringer av ideene og prosessen kan sies å være startet og godt i gang.

20 19 4. REFERANSER Botta, J.R., Balsom, W., Downey, A.P., 1982: Assessed Quality of Inshore- Vewfoundland Trap- Caught Cod Landed, Transported and Stored Using Traditional and New Fish Handling Systems. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences No September Chopin, F., Arimoto, T., Okamoto, N., Tsunoda, A., 1995: The use of plasma cortisol kits for measuring the stress response in fish due to handling and capture. Journal of Tokyo University of Fisheries. Vol.82, No.1, pp March DKNVS / NTVA, 1999: Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Videnskapers Selskab, DKNVS og Norges Tekniske Videnskapsakademi, NTVA. ISBN Tapir trykkeri, Trondheim Eksportutvalget for fisk: Münkner, W., Kuhlmann, H., Oehlenschläger, J: Investigations on the sensitiveness of marine fish after bottom trawling for different time periods and at different depths. 29 th Annual Meeting of WEFTA. October 10-14, Thessaloniki, Greece. Ostegard, J: Making quality pay: Stategies for improving seafood quality on fishing vessels. New England Fisheries Development Association. Røyrvik, J: Quality measurements as part of a test program for new fish handling systems. Devision of Refrigeration Engineering. The Norwegian Institute of technology. Wells, R.M.G., 1987: Stress responses imposed by fish capture and handling: a physiological perspective. Food Technology in australia, vol.39(10), October 1987.

21 20 5. VEDLEGG Vedlegg 1: Inviterte LISTE OVER KONTAKTADRESSER Firma Avdeling Adresse 1 Adresse 2 Postnr. Sted Land Nofi Tromsø AS Pb 764 Sentrum 9258 TROMSØ NORGE Mørenot A/S Søvik 6280 SØVIK NORGE Egersund Trål A/S 4370 EGERSUND NORGE Fiskevegn AS Pb FLATRAKET NORGE Refa AS Strandveien FINNSNES NORGE Selstad A/S 6700 MÅLØY NORGE Ålesund Trålservice AS Osholmen 6006 ÅLESUND NORGE Skjong Not og Trålverksted AS Nordstrand 6050 VALDERØY NORGE Selfi AS Pb 764 Sentrum 9258 TROMSØ NORGE Norges Fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Breivika 9037 TROMSØ NORGE Fiskeriforskning Breivika 9291 TROMSØ NORGE Høgskolen i Bodø Avdeling for fiskeri og naturfag 8049 BODØ NORGE Havforskningsinstituttet Fangstseksjonen Nordnesgata 50 Nordnes 5817 BERGEN NORGE Icelandic Fisheries Laboratories P.O.Box 1405 Skulegata REYKJAVIK ICELAND Fiskeriverket Östersjölaboratoriet Utövägen KARLSKRONA SVERIGE Danmarks Fiskeriundersøgelser Afd. for Fiskebiologi Nordsøcenteret Postbox HIRTSHALS DANMARK Pinngortitaleriffik - Grønlands afd. For Fisk og Rejer Postboks NUUK GRØNLAND Naturinstitutt Finnish Institute of Marine Research Lyypekikuja 3 A P.O. Box HELSINKI FINLAND Fiskebåtredernes Forbund Hovedadministrasjonen Røyseg ÅLESUND NORGE Norges Fiskarlag Pb Pir-senteret 7462 TRONDHEIM NORGE Hampidjan Bildshøfdi 9 IS-112 REYKJAVIKREY ICELAND Cosmos Trawl Notkajen 2 P.O. Box 89 DK-9850 HIRTSHALS DANMARK Thyborøn Trawlbinderi Havnegade 42 DK-7680 THYBORØN HAVN DENMARK Fiskirannsoknarstovan P.O.Box 3051, Noatun FR-110 Torshavn FAEROE ISLANDS DENMARK

22 21 Vedlegg 2: Deltakerliste Deltakere Workshop Etternavn Fornavn Bedrift / institutt Land Akse Leif Fiskeriforskning Norge Angell Snorre SINTEF Fiskeri og havbruk Norge Eigaard Ole DFU, Fangstavdelingen Danmark Hansen Ulrik Jes SINTEF Fiskeri og havbruk Danmark Havsø Arnfinn Egersund Trål Norge Joensen Rúni Fiskirannsóknarstovan Færøerne Josefsson Ari Nofi Tromsø Norge Knutsen Flemming Refa Norge Kristiansen Aslak Norges fiskarlag Norge Olafsson Magnus Island Poulsen Thomas Moth DFU, Fangstavdelingen Danmark Røsvik Håvard SINTEF Fiskeri og havbruk Norge Soldal Aud Vold Havforskningsinstituttet Norge Zachariassen Kristian Fiskirannsóknarstovan Færøerne Kjær Jens Kresten Thyborøn Trawlbinderi Danmark

23 Vedlegg 3: Innlegg fra Fiskeriforskning, Leif Akse, vedrørende kvalitet på fisk 22