Vedlegg 1. Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Drammen

Transkript

1 Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Drammen Drammen kommunes holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe egnet bolig, men kommunen kan i en del tilfeller tilby kommunal utleiebolig til prioriterte grupper. 1. Vilkår for å kunne få tildelt kommunal bolig Kommunale boliger i Drammen kommune kan tildeles søker som oppfyller følgende vilkår: a) Søker må på grunn av økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold anses helt ute av stand til selv å skaffe egnet bolig. b) Søker må ha minst 3 års botid i Drammen kommune. Det kan gjøres unntak fra kravet om botid for nyankomne flyktninger og for andre når særlige grunner tilsier det. c) Søker må være fylt 18 år på tidspunktet for vedtak om tildeling. Det kan gjøres unntak for kravet til alder dersom søker har daglig omsorg for barn. Dersom søker ikke har tilstrekkelig boevne, herunder evne til å håndtere sin egen økonomi, eller dersom det er tvil om søkers boevne, kan det stilles krav om at det inngås avtale om en nærmere spesifisert hjelpetiltaksplan før vedtak om tildeling av bolig fattes. Hjelpetiltak kan bestå i avtale med NAV om betalingsordning for husleie, boligveiledning i boligen, etc. 2. Prioriteringer Dersom kommunen ikke har bolig tilgjengelig for alle som fyller vilkårene i punkt 1 for tildeling, gjelder følgende prioriteringer: 1. Bostedsløse a) Barnefamilier b) Flyktninger c) Løslatte fra fengsel og utskrevne fra behandlingsinstitusjon 2. Barnefamilier 3. Økonomisk, helsemessig og sosial situasjon 3. Svar på søknad

2 Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i punkt 1, og det er bolig tilgjengelig for tildeling, skal det fattes vedtak om tildeling. Eventuell avtale om hjelpetiltaksplan skal inngås før vedtaket fattes. Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i punkt 1, men uten at kommunen har bolig tilgjengelig for tildeling, skal det gis foreløpig svar på søknaden. Svaret skal opplyse om at søker oppfyller vilkårene, og vil bli oppført på venteliste for tildeling av kommunal bolig. Når det blir bolig tilgjengelig for søkeren, skal det etter at avtale om hjelpetiltak evt er inngått - fattes vedtak om tildeling, dersom vilkårene fortsatt er oppfylt. Dersom søker ikke oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig, skal det fattes vedtak om at søknaden er avslått. Vedtaket skal opplyse om begrunnelsen for avslaget og om adgangen til å klage. 4. Tildelingsperiode Kommunal bolig tildeles for en periode på 3 år. Kommunal bolig kan tildeles for en kortere periode enn 3 år etter reglene i husleieloven Dersom det er åpenbart at søker vil ha et langvarig behov for kommunal bolig, kan kommunal bolig tildeles for en lengre periode enn 3 år. Dersom søker ved utløpet av tildelingsperioden fortsatt oppfyller vilkårene for å få tildelt kommunal bolig i kommunen, skal vedtaket om tildeling av bolig fornyes. 5. Leiekontrakt Det skal inngås leiekontrakt mellom utleier og leietager for leieperioden. Leiekontrakten skal være tidsbegrenset, og leieperioden skal ikke være lengre enn tildelingsperioden, jf punkt 4. Det skal i leiekontrakten henvises til tildelingsvedtaket, herunder eventuell hjelpetiltaksplan. Tildelingsvedtaket og eventuell hjelpetiltaksplan skal følge som vedlegg til leiekontrakten. Det skal i leiekontrakten presiseres at leieforholdet opphører dersom vilkårene for tildeling av kommunal bolig ikke lenger er oppfylt eller dersom forutsetningene for tildelingen vesentlig endres eller dersom inngått avtale om hjelpetiltak vesentlig misligholdes av leietager.

3 6. Vedtak Vedtak om tildeling av kommunal bolig skal opplyse om: a) b) c) d) e) f) grunnlaget for tildelingen, jf punkt 1 a) til c) om det er inngått avtale om hjelpetiltaksplan etter punkt 1 tildelingsperiode søkerens plikt til å opplyse kommunen straks forutsetningene for tildelingen endrer seg at retten til leie av bolig i henhold til vedtaket faller bort, dersom forholdene endrer seg på en måte som gjør at søker ikke lenger oppfyller vilkårene for tildeling klageadgang og klagefrist 7. Klage Vedtak vedrørende tildeling av kommunal bolig kan påklages til Drammen kommunale klagenemnd.

4 MAL Vedtak om tildeling av kommunal bolig 1. Vedtak Drammen kommune har behandlet din søknad om tildeling av kommunal bolig, og har kommet til at du oppfyller vilkårene for tildeling. På denne bakgrunn er det fattet følgende vedtak: Tilsagnet gjelder (nærmere spesifikasjon av type bolig, beliggenhet mv.) 2. Begrunnelse Etter lov om sosiale tjenester skal sosialtjenesten medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Tilsagn om leie av kommunal bolig er gitt på grunnlag av din.helsemessige/sosiale/økonomiske situasjon. Begrunnelsen spesifiseres. 3. Vilkår for tildeling Vedtaket er gitt på vilkår av at oppfyller vedlagte avtale om hjelpetiltak. Vedtaket er fattet under forutsetning av at det inngås leiekontrakt mellom Drammen kommune som utleier og som leietager. Leiekontrakt må være inngått senest innen tre måneder fra dette vedtaket er fattet, hvis ikke faller vedtaket bort.

5 4. Tildelingsperiode Vedtaket gjelder tilsagn om leie av kommunal bolig for en periode av tre år. Tildelingsperioden begynner å løpe på samme tidspunkt som leieperioden, slik den er fastsatt i leiekontrakten. 5. Søkers opplysningsplikt plikter straks å opplyse kommunen dersom forutsetningene for tildelingen endrer seg. Opplysningsplikten gjelder særlig endringer mht de helsemessige/sosiale/økonomiske forhold som ligger til grunn for tilsagnet om leie av kommunal bolig. 6. Endrede forhold i tildelingsperioden Foreliggende vedtak om tildeling av kommunal bolig faller bort dersom forutsetningene for tildelingen ikke lenger er til stede eller vesentlig endres. Tilsvarende faller vedtaket bort dersom søker/leietager vesentlig misligholder inngått avtale om hjelpetiltak. 7. Klage Vedtaket kan påklages. Klagen skal være skriftlig. Klageinstans er Drammen kommunale klagenemnd. Klagen sendes imidlertid til Kontoret for tjenestetildeling. Klagefristen er 3 uker. Fristen regnes fra det tidspunkt du mottok underretning om vedtaket, jf forvaltningsloven 29.

6 MAL HUSLEIEKONTRAKT 1. Kontrakt nr : For eiendommen : DK-nummer : Utleier : Leier : Fødselsnummer : Leier : Fødselsnummer : LEIEFORHOLDET 1.1 Leieforholdet gjelder A. Beboelsesrom : Leiearealet er m².

7 Antall rom er. B. Ytre rom :. 1.2 Husstand Kontrakten omfatter følgende husstandsmedlemmer: Navn Personnummer Slektsforhold 1.3. Husleien (jfr punktene 3.2, 3.3) Leie = Samlet husleie pr. måned 1.4 Leieforholdets varighet (jfr punkt 2.2, 7.1, 7.2) Boligen stilles til leiers disposisjon den Leieforholdet er tidsbestemt og opphører uten oppsigelse den. 1.5 Regulering av husleie/egenandel Neste indeksregulering av husleie (jfr punkt 3.3): 1.6 Særskilte vilkår Ingen kr

8 2. OVERTAKELSE 2.1 Overlevering av boligen Boligen skal stilles til leierens disposisjon ryddet, rengjort og i den stand den var ved besiktigel sen 2.2 Overtakelse av boligen Leier overtar boligen fra den dato som er nevnt i punkt LEIERENS BETALINGSPLIKT 3.1 Betaling av husleie. Leier betaler uten løpedager husleien den 20. i hver måned. Husleien betales til kemneren i Drammen. Plikt til å betale husleie begynner fra overtakelse, jfr pkt 1.5 og punkt 2.2 Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. des nr 100, om renter ved forsinket betaling. Ved fakturering med papirfaktura påløper et gebyr etter gjeldende satser. Fakturering med elek tro nisk faktura eller betaling med direktebelastning av konto er gebyrfri. 3.2 Leiens størrelse Den månedlige husleie ved overtakelse er fastsatt i punkt 1.3. Leier samtykker i at Drammen Eiendom KF kan ta transport i innvilget bostøtte til dekning av husleierestanser og til dekning av andre utgifter/restanser som har sammenheng med leieforholdet (jfr. pkt. 7.2, 7.3). 3.3 Indeksregulering av den avtalte leie Husleiebeløpet som er nevnt i punkt 1.4 kan indeksreguleres i takt med endringen i den offisielle konsumprisindeksen. Indeksreguleringen gjennomføres tidligst som nevnt i punkt 1.5. Senere kan leien indeks reguleres hver gang leie for holdethar vart ett kalenderår siden forrige leiefastsetting. Indeks reguleringskjer på grunnlag av den siste måneds indeks som er kjent på avtaletidspunktet og re gu lerings tids punktet. Indeksregulering settes i verk uten ytterligere varsel til leieren.

9 Dersom leien blir endret uten hjemmel i denne bestemmelsen kan indeksregulering etter bestem melsen her først kreves ett år etter at leien ble endret. 3.4 Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring enn den som er nevnt i punkt 3.3, kan begge parter uten oppsigelse av leieforholdet kreve at leien blir satt til gjengs leie. Endringen settes i verk seks måneder etter at det er satt frem skriftlig krav om den. 3.5 Utgifter ved forbruk av energi og vann i boligen Leier bestiller strømabonnement for boligen i eget navn. I eiendommer med kollektivt strøm abon ne mentskal leier betale for eget strømforbruk i tillegg til husleie. Til dekning av disse utgiftene skal leier betale et månedlig á-konto-beløp fastsatt av utleier. Ved års skifteutarbeider utleier en spe sifisertoversikt over de utgifter til strøm som i løpet av året har påløpt boligen. Det samme gjelder utleiers utgifter til vann og avløp når disse utgiftene skal betales etter målt forbruk. Utgiftene av reg nesmot á-konto-inn betalingene. Overskytende beløp refunderes. Skyldig beløp innbetales som anvist av utleier. 3.6 Andre betalingsforpliktelser. Evt. abonnementsutgifter til kabel-tv tilknyttet boligen inngår ikke i leieavtalen, men skal betales direkte til kabelselskap/operatør. 4. UTLEIERS PLIKTER I LEIETIDEN 4.1 Plikt til å stille boligen til leiers disposisjon Utleier skal i leietiden stille boligen til leierens disposisjon i samsvar med leieavtalen. Utleier skal påse at det til enhver tid er vanlig ro og orden i eiendommen. 4.2 Utleiers vedlikeholdsplikt

10 Utleieren skal i leietiden holde boligen og eiendommen forøvrig i samme stand som ved over leverin gen av boligen til leieren. Utleierens vedlikeholdsplikt omfatter likevel ikke innretninger leieren plikter å vedlikeholde, jfr punkt LEIERENS BRUK AV BOLIGEN 5.1 Leierens bruk Boligen skal kun benyttes til beboelse. 5.2 Leierens aktsomhetsplikt ved bruk. Meldeplikt ved skade. Leieren plikter å behandle leiligheten og eiendommen ellers med tilbørlig aktsomhet. De må erstatte all skade som skyldes dem selv, deres husstand eller andre som de har gitt adgang til leilig heteneller uten skjellig grunn til eiendommen forøvrig. Leieren svarer også for skader ved frost som skyldes dem selv eller noen som de selv er ansvarlig for. Oppdager leieren skade på boligen eller eiendommen forøvrig skal utleieren underrettes så snart som mulig. 5.3 Husorden Leieren skal følge de ordensregler som gjelder for eiendommen og rimelige pålegg som gis for å opp rettholdegod husorden. 5.4 Husdyr Husdyrhold er bare tillatt etter utleiers skriftlige sam tykke.skriftlig søknad sendes til Drammen Eiendom KF. Tillatelse blir bare gitt når særlige behov foreligger. 5.5 Leiers plikt til vedlikehold. Leieren skal på egen bekostning innenfor leiligheten vedlikeholde låser, nøkler, glassruter, vann kraner, servanter, vannklosettskåler med sete, lokk og sisterne, varmtvannsbeholdere, elektriske kom fyrer,lampekupler, elektriske kontakter, brytere og sikringer, samt foreta oppstaking av avløps rørtil egen vannlås. Leieren er selv ansvarlig for at brannvarsler til enhver tid fungerer. Pulverapparatet skal snus minimum 4 ganger pr år og skal ha service hvert 10. år. Likeså skal leier vedlikeholde ledninger og innretninger som de har anbrakt. Alt arbeid som leier plikter å utføre skal de foreta uten ugrunnet opphold og på en slik måte som er håndverksmessig forsvarlig.

11 Utbedring av skade på boligen som følge av innbrudd e.l. påhviler leier. Leieren skal for egen kostnad holde vedlike utearealer som tilhører boligen, jfr punkt 1.1. Leier av bolig er pliktig til å utføre gressklipping, snømåking og renhold av fellesarealer innvendig og utvendig på de bosteder hvor dette ikke inngår i vaktmestertjeneste. Parkering av bil, tilhenger campingvogn eller lignende er ikke tillatt på fellesarealer uten skriftlig samtykke fra utleier. Leier av bolig i borettslag er pliktig til å delta i dugnader og vaktmester funksjonerfastsatt av borettslaget for dets beboere. 5.6 Leierens plikt til å gi utleier adgang til boligen. Leieren plikter å gi utleierens representant adgang til boligen i den utstrekning det trengs for tilsyn og for å gjen nom føre pliktig vedlikehold eller andre arbeider som er nødvendige for å hindre skade på boligen eller eiendommen forøvrig. 5.7 Leierens adgang til å gjennomføre forandringer Leieren kan ikke uten utleierens skriftlige samtykke foreta forandringer i boligen eller på eien dommenfor øvrig.leieren kan med utleierens godkjenning gjennomføre endringer som er nødven digepå grunn av leierens eller husstandsmedlemmers funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. Leier kan ikke foreta oppussing, tapetsering og lignende uten utleiers samtykke. Leier må ikke uten utleiers samtykke sette opp antenner, markiser o.l. på eiendommen eller forandre leiligheten, så som å anbringe fast gulvbelegg, fjerne, flytte eller bytte ovner eller lignende. Framføring av kabel-tv og oppsett av parabolantenne kan kun skje etter utleiers skriftlige sam tykke. 6. FREMLEIE. OPPTAK AV ANDRE HUSSTANDSMEDLEMMER. OVERFØRING AV LEIEFORHOLDET TIL ANDRE. 6.1 Adgang til fremleie Leieren har ikke adgang til å fremleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre, med mindre annet følger av ufravikelige lovbestemmelser. 6.2 Opptak av husstandsmedlemmer

12 Opptak av personer i husstanden krever godkjenning fra utleier. Godkjenning kan bare nektes dersom forhold med tilknytning til boligens formål eller vedkommende person tilsier det. 6.3 Overføring av leieforholdet til andre Leieren har ikke adgang til å overføre sine rettigheter eller plikter etter leieavtalen til andre uten skrift lig samtykkefra utleieren, med mindre annet følger av ufravikelige lovbestemmelser. 7. LEIEFORHOLDETS VARIGHET OG OPPHØR 7.1 Leieforholdets varighet. Leieforholdet er opprettet utfra spesielle boligbehov, jfr tildelingsvedtaket. Leieforholdet opphører når det konkrete boligbehovet ifølge tildelingsvedtaket opphører eller forutsetningene end res vesentlig. 7.2 Leieforholdets oppsigelse, heving og opphør. I den avtalte leieperioden kan begge parter si opp leieforholdet. Oppsigelsesfristen er tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned. Gjør leier vesentlig brudd på leieavtalen og husordensreglene, kan utleieren heve avtalen, og leier plikter da å flytte ut av leiligheten. Når leietiden er ute, skal leier levere leiligheten med tilbehør tilbake til utleier rengjort og i samme stand som ved overtakelse, bortsett fra forringelse som følge av elde, alminnelig slitasje og mangler som påhviler utleieren å rette opp. Hvis ikke annet er avtalt, må leier ikke fjerne fast inventar, ledninger o.l. som de har satt opp, med mindre de setter leiligheten i samme stand som da de overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag med det unntak som følger av husleielovens Likeså har utleieren rett til låser som leier har satt inn og latt være tilbake, samt alle nøkler til låsene. Mangler som leier ikke har utbedret kan utleieren utbedre på leiers bekostning. Samtlige nøkler leveres til Drammen Eiendom KF i løpet av oppsigelsesperioden og senest ved oppsigelses tidensutløp. Overholdes ikke fristen vil husleie påløpe frem til den dagen nøklene tilbakeleveres. Hensatte gjenstander i leiligheten og eiendommen forøvrig anses som forlatt og blir kastet av utleier. Kostnadene til dette dekkes av leier, jfr husleieloven 10-4.

13 Når leier skal flytte fra leiligheten, er denne pliktig til i oppsigelsestiden å gi andre leiesøkere anled ning til åbesiktige leiligheten. 7.3 Tvungen fravikelse Leieren vedtar at tvungen fravikelse kan kreves dersom leien ikke blir betalt, jfr lov om tvangsfull byrdelse og midlertidig sikring 13-2 tredje ledd bokstav a). Leieren vedtar at tvungen fravikelse kan kreves dersom boligen ikke fraflyttes når leietiden er løpt ut, jfr lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring 13-2 tredje ledd bokstav b). Utleieren kan kreve leier for de omkostninger som utkastelse, søksmål og opprydding medfører. 8. TVISTER I tvistesaker vedtar partene eiendommens verneting 9. ANDRE BESTEMMELSER Erstatningsansvar omfatter ikke indirekte tap, jfr husleielovens 2-14 siste ledd, husleielovens 58 siste ledd og husleielovens 10-3 syvende ledd. Et eksemplar av husordensreglene for eiendommen er overlevert til leieren. Leieren har gjort seg kjent med disse ordensreglene og forplikter seg til å følge dem. Leieren aksepterer at utleier fritas for taushetsplikt om leieforholdet ved mislighold av leiekontrakten eller tilhørende husordensregler. Leietaker er kjent med at utleier vil kunne gi opplysninger om mislighold til andre relevante virksomheter i kommunen. For øvrig henvises til husleielovens bestemmelser.

14 Underskrevne utleier og leier er kjent med og vedtar alle punkter i denne leieavtalen, som er utferdiget i 2 eksemplarer og hvor utleier og leier har hvert sitt eksemplar. Drammen, den (Plass Som utleier for stempel) Som leier Vedlegg 2

15 Sluttrapport fra pilotprosjektet Boligskole for ungdom November 2011

16 1. Sammendrag Delprosjektet Boligskole for ungdom, som er en del av Boligsosialt utviklingsprogram (BASIS) gjennomførte i juni 2011 en pilot der deler av boligskolekonseptet ble prøvd ut på en gruppe ungdom i aldersgruppen år. Deltakerne i piloten ble rekruttert fra ulike virksomheter i kommunen som yter tjenester til vanskeligstilt ungdom med forskjellig bakgrunn og ståsted. Boligskolepiloten ble planlagt og iverksatt av medlemmene i prosjektgruppen, og en gruppe på 5 ungdommer som brukerrepresentanter. Gjennomføringen foregikk i samarbeid med ulike interne og eksterne aktører som bidro med faglig innhold. Det ble gjennomført tre kurskvelder der følgende moduler var tema: Å skaffe bolig Hverdagsøkonomi Å bo Det var færre av deltakerne som møtte enn det prosjektgruppen hadde forventet, og bare to av rundt 20 påmeldte som gjennomførte hele kurset. Piloten er evaluert av kursholderne, ungdommene som var med på planleggingen og deltakerne, og tilbakemeldingene er hovedsakelig positive. Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen settes i ordinær drift fra , og at ansvaret for planlegging og gjennomføring forankres i Boligtjenesten. 2. Bakgrunn og mandat Blant målgruppene som i første omgang ble definert i det boligsosiale utviklingsprogrammet for Drammen kommune var ungdom som mangler støtteapparat og trenger botrening. I den innledende fasen av utviklingsprogrammet ble det etablert et delprosjekt som blant annet fikk følgende mandat: Prosjektet skal definere begrepet Boligskole for unge mellom 16 og 25 år. Prosjektet skal utvikle en plan for etablering av et boligskoletilbud i henhold til denne definisjonen for unge mellom 16 og 25 år som er bosatt i Drammen, og prøve ut tilbudet for et utvalg ungdom. Det skal legges til rette for implementering av boligskole som et ordinært tilbud til ungdom i målgruppen fra Prosjektgruppen skulle videre legge frem tildelingskriterier for tilbud i Boligskole, kartlegge volum, utarbeide innhold i Boligskolen og prøve ut dette i et forsøk med Boligskole. Dette arbeidet skulle gjøres i samarbeid med et utvalg ungdom i målgruppen. 3. Organisering Arbeidet med Boligskolen har vært organisert som et delprosjekt under Boligsosialt handlingsprogram. Ansvaret for planlegging og gjennomføring av piloten er lagt til en prosjektgruppe bestående av fagpersoner fra ulike virksomheter som arbeider med ungdom og boligspørsmål. Prosjektgruppen har hatt følgende sammensetning: Senter for oppvekst - Betu Kajigi, Gudmund Rype, Ranveig van der Meij

17 Introduksjonssenteret - Anu Kubar, Senter for rusforebygging - Gro H. Fretland, Ronald Pedersen, Harald Schønning-Lykke, Anja Tindvik NAV - Lene Gleisner, Thor Martinsen Omsorgstiltakene - Hilde Klemetsdal Pedersen Helsetjenesten - Torild Forslund Andersen Drammen Eiendom KF - Rino Pettersen (tillitsvalgt) Prosjektlederteamet har bestått av Glenny Jelstad og Mari Rollag. Prosjektet er underlagt styringsgruppen for BASIS under Helse- og sosialdirektøren. 4. Utvikling av innholdet i Boligskolen Prosjektgruppen har i løpet av våren 2011 hatt regelmessige møter der innholdet i boligskolen har blitt utformet, og der det har blitt foretatt en del avgrensninger og avklaringer. Begrepet boligskole er ikke entydig definert, men det ble lagt til grunn at boligskolen skal være et modulbasert opplæringstilbud som skal sette vanskeligstilt ungdom i stand til å skaffe seg egen bolig og klare ulike utfordringer i hverdagen knyttet til det å bo. Det ble påpekt at oppfølging i bolig og selve boligskolen burde holdes fra hverandre. Boligskolen skal dreie seg om ren kompetansebygging, emner som sorterer under ren oppfølging hører inn under arbeidet med boligsosial handlingsplan. Det ble videre forutsatt at deltakere til boligskolepiloten skulle rekrutteres blant ungdom som allerede var i kontakt med tjenesteapparatet. Det ble lagt opp til at ca 20 ungdommer skulle være med i piloten. For å sikre brukermedvirkning ble det satt ned en referansegruppe der ungdom fra den samme målgruppen deltok i planleggingen av boligskolepiloten. Ut fra de vurderingene som ble gjort av ungdommens kompetansebehov utviklet prosjektgruppen følgende moduler som skulle inngå i boligskolen: Mens vi venter på bolig Å skaffe bolig Å bo Mat og helse Hverdagsøkonomi Nettverk og fritid Skole og jobb Det ble enighet om å prøve ut tre moduler: Å skaffe bolig (modul 2), Å bo (modul 3) og Hverdagsøkonomi (modul 5), hver av dem estimert til tre timer. Prosjektgruppen ble inndelt i tre arbeidsgrupper som hadde ansvar for planlegging og gjennomføring av hver sin modul. 5. Gjennomføring og evaluering av piloten Boligskolepiloten ble gjennomført over tre kurskvelder i juni måned, med ca en ukes intervall og tidsramme fra kl til kl Kurset ble holdt på Union Scene, og det ble servert mat til

18 deltakerne før opplæringen startet. Deltakerne ble plassert i en hestesko for å oppnå dialog mellom kursdeltakere og de eksterne og interne kursholderne. Alle fikk utdelt en perm der de kunne samle utdelt materiale og gjøre egne notater. På slutten av hver kveld ble det delt ut et evalueringsskjema som skulle fylles ut og leveres tilbake til kursansvarlige. Første kurskveld: Å skaffe bolig (modul 2) Det var åtte deltakere som møtte. Kvelden ble innledet av ekstern kursholder fra Utleiemegleren. Det var også lagt opp til en diskusjon knyttet til det å skaffe seg egen bolig. Temaer som ble tatt opp var blant annet: Hvordan finner jeg fram i boligmarkedet (søke på boligannonser, gå på visning )? Hvordan sjekke at leiligheten er i orden, se etter skader? Hva er et depositum og hva innebærer en kontrakt? Utleiers forventninger Evaluering: Deltakerne mente de hadde fått god informasjon, og at atmosfæren var avslappet. Noen tilbakemeldinger gikk på at kursholderne virket litt dårlig forberedt, noe som til dels kan ha sammenheng med et sykdomsforfall blant arbeidsgruppens medlemmer. Andre kurskveld: Hverdagsøkonomi (modul 5) Tre deltakere møtte. Ekstern kursholder fra Sparebanken øst snakket om kundeforhold i bank, bruk av bankkort og kredittkort, lån til kjøp av bolig mv. Andre temaer som ble berørt var blant annet: Tjenester og økonomisk rådgivning i NAV Hvordan setter jeg opp et enkelt budsjett? Hvordan betaler jeg regninger, og hvilke konsekvenser får inkasso og betalingsanmerkninger? Hvordan bruker jeg nettbank, avtalegiro, kort eller kontanter? Evaluering: Tilbakemeldingene var overveiende positive; informasjonen var god og nyttig, og kursholderne var flinke, med unntak av PC-bruk. Deltakerne kunne også tenkt seg en gjennomgang av det å sette opp et budsjett. Tiden var litt knapp sett i forhold til de mange problemstillingene som knyttet seg til temaet for kvelden. Tredje kurskveld: Å bo (modul 3) Fire deltakere møtte. Brannvesenet innledet om brannsikkerhet, og Drammen Eiendom gikk gjennom en del temaer knyttet til det å ta vare på boligen; renhold, vedlikehold og skader. Andre temaer som ble diskutert var blant annet: Hvordan forholder vi oss til husordensregler, fellesoppgaver og naboer? Hvordan leser jeg av strømmen og passer på energiforbruket? Det var opprinnelig lagt opp til en sekvens der politiet skulle snakke om sikkerhet, uønskede gjester mv, men politiet meldte forfall. Kvelden var imidlertid godt fylt opp av det øvrige programmet. Kurset ble avsluttet med utdeling av kursbevis. Det var bare to deltakere som gjennomførte alle tre modulene, og disse fikk et fullverdig kursbevis. To av deltakerne hadde gjennomført to moduler, og fikk et eget kursbevis der dette fremgikk. Birgitte Simensen Berg fra rådmannens informasjonsstab

19 var til stede og intervjuet og fotograferte de to ungdommene som fullførte boligskolepiloten. Bildet og artikkelen ble publisert på kommunens nettsider. Evaluering: Både brannvesenet og Drammen Eiendom fikk gode tilbakemeldinger på innhold og presentasjonsform. Deltakerne mente at kursholderne burde hatt bedre tid til å snakke om hvert tema, og det ble for liten tid til diskusjon. Det kom også negative tilbakemeldinger på at informasjonsmedarbeideren kom inn midt i kurset og tok ut noen av deltakerne. Dette stykket opp programmet på en uheldig måte. 6. Oppsummering og konklusjon Ut fra de erfaringene som er gjort og tilbakemeldingene som er mottatt, mener prosjektgruppen at det er grunnlag for å videreføre ordningen med boligskole i ordinær drift fra Den største utfordringen ved å gjennomføre et slikt tiltak er å få ungdommene til å møte opp og gjennomføre kurset. Erfaringene fra piloten viser at det ikke var ideelt å legge tiltaket til juni måned, og at det kan ha vært uheldig at kurset gikk på kveldstid over flere uker. Dette gir liten kontinuitet for enkelte av deltakerne, og noen faller lett ut. Det er behov for en tett oppfølging av deltakerne, og det kan være gunstig å legge opp til en varslingsrutine ved bruk av SMS rett før kursstart. Det er også et spørsmål om det kan knyttes sanksjoner til det at man ikke møter opp.

20 Tidsramme Ved oppstart av den ordinære boligskolen bør kurset etter prosjektgruppens mening legges til dagtid. Det kan være en utfordring å få fri fra skole og jobb, men det er allikevel mest hensiktsmessig både av hensyn til fremmøte og praktisk avvikling for arrangørens del at boligskolen holdes innenfor rammene av ordinær arbeidstid. For ungdom som er i tiltak i regi av NAV vil boligskolen kunne legges inn som en del av tiltaket. Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen gjennomføres over to hele dager der samtlige moduler blir gjennomgått. Faglig innhold og metode Tilbakemeldingene fra deltakerne i piloten på det faglige opplegget har vært overveiende positive. Selv om det bare er tre moduler som er prøvd ut, vil det ut fra helheten være ønskelig å videreføre alle de planlagte modulene med noen små justeringer. For det første kan modul 1 og 2 med fordel slås sammen. Det å vente på bolig vil naturlig kunne ses i sammenheng med det å skaffe bolig, det vil si forberedelsesstadiet, både praktisk og mentalt. Modul 5 (Hverdagsøkonomi) viser seg å være svært omfattende, og er dessuten ett av de mest sentrale temaene. Vi anbefaler derfor at denne modulen utvides og vies en større andel av tidsrammen enn det som ble lagt inn i piloten. I forberedelsesfasen ble det lagt til grunn at det skulle ansettes en koordinator for boligskolen. Det kan være ønskelig med en person som har det overordnede pedagogiske ansvaret, og som kan sy sammen innholdet på en hensiktsmessig måte for deltakerne, legge opp til diskusjon om de ulike temaene og komme med innspill til de øvrige kursholderne for å holde en rød tråd i programmet. Det er viktig at boligskolen forankres i et felles verdigrunnlag som alle aktører forholder seg lojalt til, og at den pedagogisk ansvarlige sørger for at dette blir ivaretatt. Denne personen bør ha gode kommunikasjonsevner og erfaring med arbeid blant ungdom. For øvrig anbefales fortsatt bruk av eksterne kursholdere i kombinasjon med kommunens egne medarbeidere. Veien videre Videre planlegging og drift av boligskolen foreslås lagt til Boligtjenesten. Dette er naturlig sett i forhold til de oppgaver denne virksomheten er ment å ivareta. Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen gjennomføres 2-3 ganger per år. Rekruttering til boligskolen skjer i samarbeid med de enkelte virksomhetene som driver med oppfølging av ungdom. Det foreslås videre at noen deltakere fra prosjektgruppen tas med i planleggingen av det permanente boligskoletilbudet.

21 N VEI LED ER FO R UN GD OM E Vedlegg 3 Flytte hjemmefra? For noen er det kort vei til drømmeboligen, for andre kan det virke uoverkommelig. Gjør deg noen tanker, ta runden, gjerne sammen med oss. Med denne veilederen ønsker Drammen kommune å vise unge førstegangsflyttere at det er flere ting en kan tenke gjennom før en flytter hjemmefra, til et liv i egen boligen. Hva den enkelte trenger for å lykkes med dette, er vanskelig å forutse, selv for en selv. Derfor er denne veilederen laget slik at hver og en kan gå inn på utvalgte tema etter behov og interesse. Veilederen tar utgangspunkt i livsområdene: bolig, helse, økonomi,

22 dagtid/arbeid/skole/aktivitet, fritid og sosialt fellessakp/nettverk, og viser hvordan disse områdene fletter seg inn i hverandre. Før du flytter

23 Når du flytter inn

24 Livet i bolig Vedlegg 4

25 Drammen kommunes Boligsosiale handlingsplan Rapport fra arbeidsgruppe 1; Oppfølging i bolig Drammen, 9. september 2011

26 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 26 Mandat 27 Forankring 28 Deltakere i arbeidsgruppen: 28 Sentrale begrep og definisjoner 28 Målgrupper 30 Utfordringer knyttet tilde ulike målgruppene 30 Status i boligoppfølgingen 33 Tilretteleggelse av brukermedvirkning 35 Hva sier beboerne selv om god oppfølging? 35 Metoder til bo trening for relevante målgrupper. 35 Gjennomgang av andre kommuners boligsosiale handlingsplaner med fokus på gode idéer om boligoppfølging 36 Oppfølging i bolig i perioden Mål med boligoppfølging 38 Tiltak i booppfølging som forebygger og bekjemper bostedsløshet 39 Veivalg 39 Tiltak 40 Videre utfordringer 40 Referanser 41 Vedlegg 41

27 Innledning/ Plan forankring Dette er rapport fra arbeidet i BASIS; Arbeidsgruppe 1, Oppfølging i bolig. I rapporten vil det foreligge opprinnelig mandat og forankring samt hvem som har deltatt i gruppen. Videre i innledningen er det gitt en beskrivelse av en del sentrale begrep innen boligsosial oppfølging. Det er satt opp en oversikt over målgruppene av beboere og hva som kan være kjennetegn for de ulike grupper av disse. Oversikten er ikke uttømmende. Det er gitt en kort oppsummering av status i det boligsosiale arbeidet og hvilke utfordringer arbeidsgruppen ser med nåværende ordning. Om det boligsosiale arbeidet i Drammen skal lykkes avhenger dette av relasjonen mellom brukere og hjelpere. Arbeidsgruppen ser nødvendigheten av at det etableres ulike former for brukermedvirkning i dette feltet. De øvrige punktene i mandatet har fått hver sine avsnitt. Det er foretatt en gjennomgang av seks andre kommuners boligsosiale handlingsplaner I siste del av rapporten ser vi på de overordnede målsettingene for Boligsosial handlingsplan for Drammen kommune og konsekvensene dette har for oppfølging i bolig i form av forslag til videre arbeidsmetoder, arbeidsdeling og tiltak. Til sist er det gitt en kort oppsummering av hvilke oppgaver det må arbeides videre med. Arbeidsgruppen har vært i kontinuerlig aktivitet siden oppstart desember Tre gruppemedlemmer reiste til Oslo, Stovner i august2011 for å studere ordningen med miljøvaktmester der. Tilbakemeldingene fra deltakerne i arbeidsgruppen er at det har vært et spennende samarbeid som har gitt nettverk, innsikt og nye dimensjoner til det videre boligsosiale arbeidet. Mandat Prosjektgruppens bestilling til arbeidegruppe 1: Oppfølging i bolig Definer innholdet i begrepet oppfølging i bolig Foreslå tiltak som vil sikre beboere god oppfølging Foreslå organisering av ansvar for oppfølging Utarbeid forslag til prosedyrer for oppfølging som kan legges inn i EQS Foreslå metoder til bo trening for relevante målgrupper. Identifisere og foreslå tiltak som forebygger og bekjemper bostedsløshet

28 Foreslå verktøy som kan brukes for å kvalitetssikre oppfølging av beboere. BOKART skal være blant disse verktøyene som vurderes Arbeidsgruppen skal legge til rette for brukermedvirkning i arbeidet. Forankring Dette er rapport fra arbeidsgruppen som i BASIS i perioden desember 2010 til september 2011 i forbindelse med revisjon av Boligsosial handlingsplan har utredet oppfølging i bolig for boligsosialt vanskeligstilte.. Deltakere i arbeidsgruppen: NAVN VIRKSOMHET Torhild Frøyland Senter for Oppvekst Sissel Sundfør Senter for Rusforebygging Marit Eikstad Micaelsen Helsetjenesten (Flyktningehelsetjenesten) Hilde Danielsen Hjemmetjenesten Stømsø (Forebyggende team) Liv Busland Hjemmetjenesten Strømsø Gudrun Masdottir Hjemmetjenesten Bragernes Grethe Carlsen Kontor for tjenestetildeling Mette Blåmoli Omsorgstiltakene (Dagtilbudet psykisk helse) Fatemeh Shewan Introduksjonssenteret Unni Skretteberg Finsrud NAV Liv Elisabeth Havnerås (leder) Omsorgstiltakene Werner Johannesssen fram til april 2011 Sentrale begrep og definisjoner Boligsosialt arbeid beskrives som Helse- og sosialfaglig arbeid som retter seg mot å øke enkeltindividers forutsetninger til selv å mestre sitt boforhold (Rundskriv U 10/2002:Boligsosialt arbeidbistand til å mestre et boforhold).

29 Det boligsosiale arbeidet involverer mange tjenesteområder i Drammen kommune. Det praktiske arbeidet på individnivå omfattes av mange ulike tilnærminger og metoder. Boligsosialt arbeid retter seg også mot nærmiljø og tiltak for grupper som for eksempel i forbindelse med bofellesskap. På systemnivå handler det boligsosiale arbeidet om å utvikle differensierte bolig- og tjenestetilbud til mennesker som er vanskeligstilte på boligmarkedet, hvor hensikten er å motvirke bostedsløshet og legge til rette for at alle skal ha en god og trygg bosituasjon. Vanskeligstilte i boligmarkedet. NOU (2002:2), Boligmarkedene og boligpolitikken, omtaler de vanskeligstilte på boligmarkedet som de som av en eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile boforhold eller har vanskeligheter med å bli boende i bolig. Booppfølging: Det å mestre et boforhold forutsetter praktiske, sosiale og kulturelle ferdigheter. Oppfølging i bolig innebærer at individuelt tilpassede tiltak bidrar til at den enkelte blir best mulig i stand til å ta ansvar for sitt boforhold. Individuell booppfølging: Målet med individuell booppfølging er å fremme mestring i eget liv, knyttet til forhold rundt det å bo for seg selv. Booppfølging er et virkemiddel for å forebygge utkastelse, isolasjon og ensomhet, og et virkemiddel for å legge tilrette for mestring av praktiske ferdigheter knyttet til det å bo i egen bolig. Boligens status: Det skilles mellom permanent og midlertidig bolig. Sosialtjenesteloven (NAV loven) pålegger kommunene å finne midlertidig husvære for de som ikke klarer det selv. Lov om sosiale tjenester 4-5. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie eller samlivsbrudd. Opphold i midlertidig husvære skal ikke strekke seg over lang tid. Kommunene skal, så vidt det er mulig, iverksettes tiltak for å sikre permanent bolig til de som trenger men ikke har klart å finne bolig på egen hånd. Arbeidsgruppen har konsentrert arbeidet om oppfølging i permanent bolig Sentrale element ved å mestre et boforhold:

30 Beboer må være i stand til å overholde forpliktelser som gjelder både over offentlige og privatrettslige retter og plikter og i praksis er husleieforhold, ordensregler og økonomiske forpliktelser. Beboer må ha bestemte ferdigheter innen det praktiske, sosiale og kulturelle som innebærer - å utføre praktiske gjøremål knyttet til boligen, - forholde seg til fellesskapet på en slik måte at ens handlinger ikke setter andres liv og helse i fare. - betydningen av at beboer finner fram til gode måter å forholde seg til naboer og nærmiljø på. Kilde: Rundskriv U-10/2002 Målgrupper Oppfølging i bolig i det boligsosiale arbeidet i Drammen kommune retter seg mot mennesker som er vanskeligstilte i boligmarkedet. Særlig utsatte grupper er: Økonomisk vanskeligstilte Ungdom Rusavhengige Løslatte fra fengsel Personer med alvorlig psykisk helsesvikt Utviklingshemmede Flyktninger inkludert eldre flyktninger Eldre med fysiske og mentale funksjonstap Personer som har sammensatte helse og sosialproblemer Utfordringer knyttet tilde ulike målgruppene Gruppe Eks. på utfordringer for den enkelte beboer knyttet til bosetting: Økonomisk vanskeligstilte - Mangel på inntekt - Skaffe inntektsgivende arbeid - Hjelp med forvaltning av økonomi. Utsatt ungdom - Kan være i ferd med å utvikle psykisk helsesvikt eller andre problemer som kan gjøre det vanskelig å bo alene. - Yngre enslige flyktninger

31 - Utviklingshemmede - Falt ut av skolesystemet - Gamblere - Ungdom med stort omsorgsbehov - Mestrer ikke å bo alene - Mangler boferdigheter; renhold, ordensregler, økonomi. - Hjelp til å skaffe jobb, skole etc. for å komme videre - Manglende nærhet til ressurspersoner - Uheldig å bo sammen med utsatte grupper (dårlig bomiljø) - Behov for beskyttelse - Varierende alder, Rusavhengige - Varierende boererfaring, - Ustabile i forhold til avtaler/livsførsel, - Flere har dualdiagnoser (rus/psykiatri) og trippeldiagnoser, (utviklingshemming /rus/psykiatri ) - Trenger hjelp til å skaffe seg/etablere seg i bolig, - Trenger hjelp til å ivareta egen bolig, - Hjelp til økonomiforvaltning, betale strøm og husleie, - Mange samlere (når griper man inn, når er nok, nok?)- Fysisk støy, konflikt med naboer, tiltrekker seg andre, - Ofte flere tidligere utkastelser pga manglende betaling av husleie og naboklager, - Mangler nødvendig utstyr til å få utført hjelp eks renholdsartikler. Løslatte fra fengsel Lovfestet rett til bolig Personer med 1. gruppe som er motiverte for endringer i livet 2. gruppe som ikke er motiverte for endringer - Mange har sammensatte problemer, en del er tidligere rusavhengige. - Mangler styrkende nettverk - Varierende alder

32 psykisk helsesvikt - Ikke i stand til å skaffe seg eller ivareta egen bolig. - Behov for kommunal bolig for å få en start eller for å bo trygt - Hjelp til økonomiforvaltning, betale strøm og husleie - Hjelp til å ivareta bopel /egen bolig - Hjelp til å etablere seg i egen eid bolig - Bistand i å mestre omgivelsene, - Bistand til mestre utrygghet og endringer - Relasjonelle problemer Utviklings Kjennetegnes ved: hemmede - Varige boligbehov - Fysisk tilretteleggelse - Basebemannede bofellesskap - Behov for tjenester i bolig hele livet - Trygghet - Behov for hjelp å dekke primære behov Flyktninger - Kan være store familier - Enslige mindreårige - Religiøs overbevisning eks: Riba (muslimer har i følge religion ikke lov til å ta opp lån med renter) - Analfabetisme og funksjonell analfabetisme (klarer ikke å lære et annet alfabet) - Kunnskap om å betjene en bolig etter normer og klima i Norge - Traumer (fysiske og psykiske) Eldre Flyktninger - Tidligere eldre og høyere dødelighet - Sykdommer som oppstår hyppigere i noen etniske grupper - Veiledning ved familiegjenforening - Oppfølging av avtaler Personer med Kjennetegnes ved at problemstillingene er sammensatte fra 2 eller

33 sammensatte helse og sosialproblem flere av disse beskrivelsene. Eks Ung rusavhengig flyktning. Status i boligoppfølgingen Tidligere boligsosiale planer har i liten grad omtalt oppfølging i bolig som eget tema. Forsøk på å definere oppfølging i bolig og beskrivelser av begrepet i litteraturen favner vidt. Dette betyr i praksis at oppfølging i bolig omhandler all den bistand det vil være behov for i et løp fra en innbygger blir bostedsløs eller står i fare for å bli bostedsløs, gjennom søkeprosessen, til etablering i bolig, mestring av boforholdet og fram til boforholdet avsluttes. Søknad om bolig. I dag søkes det kommunal bolig på eget skjema som kan hentes ut fra kommunens nettsider. Opplysninger i skjemaet er avgjørende for valg av hvilken virksomhet som gjennomfører videre kartlegging og saksbehandling. Endelig saksbehandling og vedtak om bolig blir gitt med hjemmel i kommunale retningslinjer ved Kontor for Tjenestetildeling og Samordning. Tildeling skjer etter prioritering i forhold til behov og i forhold til tilgang til egnet bolig. Utfordringer: - Nåværende ordninger oppfattes som byråkratisk og sendrektig i forhold til kartlegging. og medfører at de virksomhetene som har ansvaret for tildelingen ikke fult og helt har ansvaret for kartleggingen fullført saksbehandling. - Noen boligsøkere kommer inn i en runddans ved at de kastes ut i nåværende bolig og denne må erstattes med ny bopel. - Det er for lite sirkulasjon i utleieboliger som gjør at søkere med prekære behov må bosettes midlertidig. Etablering i bolig og mestring av boforhold. Boligsøkere som etablerer seg i bolig kan ha enkelt vedtak som gjelder: Rusforebygging Psykisk helsesvikt Utviklingshemming Fysiske og mentale funksjonstap Personer som har sammensatte helse og sosialproblemer

34 Enslige mindreårige flyktninger følges gjennom tjenester fra Introduksjonssenteret og Senter for oppvekst. Flyktninger har oppfølging gjennom introduksjonsprogrammet tilsvarende 27 måneder. Det er etablert et samarbeid mellom Nav Buskerud og Kriminalomsorgen om oppfølging av løslatte fra fengsel. Det er etablert samarbeidsavtale om boligsosial t arbeid med de lokale NAV kontorene. De bosatte følges opp gjennom tjenester fra en eller flere av disse virksomhetene; Senter for Rusforebygging, Omsorgstiltakene (tjenester til utviklingshemmede og tjenester innen psykisk helse), Introduksjonssenteret, og Hjemmetjenestene Bragernes og Strømsø. Uavhengig av om den bosatte har hjelp fra andre instanser eller ikke, yter NAV tjenester innen økonomiforvaltning, og gjeldsrådgivning. Et tilbud som er lite kjent er frivillig trekk i ytelser. Tiltaket er regulert i folketrygdloven. Se vedlegg: Avtale om frivillig trekk av folketrygdytelser I henhold til folketrygdloven 22-6 Oppfølging i bolig kan ikke tallfestes da oppfølgingen blir gjort som en del av helse, sosial og omsorgstjenester. Det er heller ikke, per i dag, metodisk mulig å skille ut hvem som bor i bolig med og uten oppfølging, eller hvem som bor i kommunalbolig med oppfølging Utfordringer: Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre helse, sosial og omsorgstjenester og utgjør en betydelig del av tjenesteutførelsen, i tjenester med stor ressursknapphet. Bosatte som ikke har tjenester etter enkeltvedtak med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven eller barnevernsloven har ikke organisert oppfølging. Behovet for booppfølging kan være like stort for bosatte i denne gruppen. Særlig vanskelig er det å komme i posisjon for oppfølging til bosatte som vurderes til å være i behov av overnevnte tjenester, men som selv ikke ønsker disse tjenestene. Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i boligen. Det er stort press på tjenester innen økonomiforvaltning Avslutning av leieforhold Leieforhold avsluttes på to måter: - Ved at leieforholdet sies opp på vanlig måte.

35 - Ved at leieforholdet sies opp av Drammen Eiendom KS og det begjæres Namsmannen om utkastelse. Utkastelsen reguleres av Tvangsfullbyrdelsesloven Eksempler på gyldig tvangsgrunnlag er, manglende innbetalt husleie, husbråk eller at leieavtalen er utgått. Tall på antall utkastelser per år i Drammen kommune blir oppgitt av annen arbeidsgruppe. Utfordringer: Å redusere antallet utkastelser Tilretteleggelse av brukermedvirkning Gruppen har ved gjentatte anledninger drøftet hvordan det kan tilrettelegges for brukermedvirkning. Boligsosialt vanskeligstilte har ulike behov rettet mot det å bo. Disse behovene vil være knyttet til alder, livssituasjon, kompetanse, økonomi og helse. De sosialt vanskeligstilte må derfor ha anledning til å delta i medvirning innenfor et mangfold av medvirkningsmetoder. Hva sier beboerne selv om god oppfølging? I FAFO-rapporten Ikke bare, bare å bo har Hansen med flere (2007) intervjuet boligsosialt vanskeligstilte som har rusproblemer, ofte kombinert med psykiske lidelser, om blant annet booppfølging i hjemmet. Hjelpebehovet til informantene varierte mellom: Hjelp til å søke kommunal bolig Flytte til egen leilighet Praktisk hjelp Hjelp til matlaging Hjelp til å få orden på økonomien og hjelp til økonomiforvaltning Bistand til å søke hjelp hos andre hjelpetjenester Hjelp til å skjerme seg og sette grenser for andre i egen bolig Beboerne vektla at tjenestene var fleksible, i forhold til hva en utøvde av tjenester. At de var tilpasset brukerens behov. At en kunne ringe når en trengte hjelp og at tjenesteutøverne innga trygghet. De fleste framhevet støtten de får i samtalene med tjenesteutøveren som viktig. Metoder til bo trening for relevante målgrupper. Kommunen har prøvd ut ordninger med boligskole til blant annet ungdom og til flyktninger. I boligskolen for flyktninger har Introduksjonsenteret benytter seg av husbankens program Å bo ; Lytt, se og lær om å leie/kjøpe og vedlikeholde bolig på 10 språk. "Å bo" er en nettbasert

36 informasjonsmodul hvor video, lyd, tekst og bilder kombineres og belyser temaer som spenner fra det å finne en bolig med tanke på leie eller kjøp, gå på visning, finansiere, kjøp eller leiekontrakt. I små rollespill er det presentasjoner av temaer som ulike boligtyper/areal og hvilke rom som er vanlige i Norge, samtaler om regler og normer i borettslag og nabolag, vedlikehold av bolig innvendig og utvendig, samt dugnad. Det er informasjon om HMS i forbindelse med bolig og kommunale avgifter. Det er også gjennomgang av egen økonomi i forbindelse med kjøp av bolig. Programmet er å finne på og som video. Det ligger også en del klipp ute på You Tube. Programmet kan også benyttes overfor andre grupper. Erfaring viser at programmet ikke er tilstrekkelig for alle. I tillegg til dette kurset må det legges inn praktiske øvelser med oppfølging. Boligskole for ungdom omtales av annen arbeidsgruppe. Gjennomgang av andre kommuners boligsosiale handlingsplaner med fokus på gode ideer om boligoppfølging Arbeidsgruppen har gjennomgått boligsosiale handlingsplaner for 6 større norske kommuner. Disse kommunene er Porsgrunn, Oslo, Kristiansand, Rana, Stavanger og Sandnes. Noen iverksatte tiltak i de ulike kommunene: Porsgrunn har et program i planen som kalles hjelp til å bo eller bli boende i dette programmet videreføres et samarbeidsprosjekt med Skien kommune kalt Færre utkastelser. Oslo definerer de boligsosialt vanskeligstilte i kategorier etter oppfølgingsbehov. Oslo har innført miljøvaktmestertjeneste. Kristiansand har opprettet egne oppfølgingsstillinger som spesielt retter seg mot hjelp til å mestre livssituasjonen i egen bolig. Det vektlegges at medarbeidere i disse stillingene har høy kompetanse innen rusomsorg og psykisk helse. Rana kommune har styrket individrettet bistand, utvidet oppfølgingstilbudet ettermiddag og kveld, det arbeides med den enkeltes nettverk. Det er etablert åpne møteplasser. Stavanger kommune lager individuelle handlingsplaner for boligsosialt vanskeligstilte.

37 Sandnes kommune er en kommune på størrelse med Drammen, men har større gruppe innbyggere i den unge befolkningen. I det boligsosiale arbeidet er det vektlagt å framskaffe nok boliger til de ulike gruppene av boligsosialt vanskeligstilte. Oppfølging i bolig i perioden Mål for Boligsosial Handlingsplan for perioden er at: Drammen kommune skal legge forholdene til rette for at de som ikke klarer seg selv i egen bolig får tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig. Antallet utkastelser fra kommunale utleieboliger skal halveres i handlingsplanperioden Brukeren, og brukerens behov for bistand, skal stå i fokus i det boligsosiale arbeidet. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser for alle leietakere i kommunale boliger og brukertilfredsheten skal i skal i gjennomsnitt være på minimum 4,5 på en skala fra 1 til 6 hvor 6 er best. Fig.1 Boligoppfølging etter funksjonsnivå. Drammen kommune deler de boligsosialt vanskeligstilte inn i tre grupper. Disse gruppene vil ha glidende overganger gruppene imellom.

38 Gruppe 1 (grønn figur): Har behov for informasjon og støtte for å delta i det ordinære boligmarkedet. For noen vil det være behov for kommunal bolig en kortere periode. Gruppe 2 (Gul figur): Har behov for booppfølging med mål om å oppnå et høyere mestringsnivå (gruppe 1) Gruppe 3 (rød figur): Kjennetegnes ved at det er behov for booppfølging over lang tid. Behovet for oppfølging vil variere ut fra den enkelte beboer/ brukers behov uavhengig av hvilken gruppe av boligsosialt vanskeligstilte man tilhører. De fleste mennesker som er boligsosialt vanskeligstilte vil ha behov for hjelp til å skaffe bolig i det åpne markedet samt, økonomisk veiledning og råd veiledning om boligens funksjon, råd og veiledning i forhold til retter og plikter som leietaker eller boligeier. Gruppe 1 i figur 1 Med bakgrunn i problemer med å mestre og bo vil andre brukere/beboere ha behov for en kommunal bolig over kortere eller lengre tid. Problemer med å mestre boforholdet kan være nært knyttet til helse eller sosial situasjon. Behovet for boligoppfølging har sammenheng med behovet for helse-, sosial- og omsorgstjenester. Gruppe 2 i figur 1. En mindre gruppe sosialt vanskeligstilte vil ha behov for langvarige boforhold. Beboere/brukere i denne gruppen har en helsemessig og sosial situasjon som medfører store hjelpebehov og behov for stabilitet i boforholdet. Behovet for boligoppfølging har nær sammenheng med behovet for helse-, sosial- og omsorgstjenester. Gruppe 3 i figur 1. Mål med boligoppfølging Det overordnede målet for boligsosial handlingsplan er: Kommunen skal bidra til at alle skal bo trygt og kunne ha sitt eget hjem Overordnet mål i boligoppfølgingen innebærer