PPT Midt-Ryfylke, Postboks 33, 4126 Jørpeland. - Strand PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TENESTE FOR MIDT-RYFYLKE

Transkript

1 Finnøy - Forsand-Hjelmeland - Strand PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TENESTE FOR MIDT-RYFYLKE ÅRSMELDING

2 PPT Midt Ryfylke ynskjer å være ein positiv hjelpeteneste Visjon : fokus på barn og unge i tett samspill med miljøa. ÅRSMELDING 2008 INNHALD INNLEIING.S.3 FORANKRING I LOV OG FORSKRIFT..S.4 OPPDRAGS- OG ARBEIDSGJEVAR...S.4 TILSETTE...S.5 ØKONOMI..S.5 VOLUM S.6 EVALUERING AV VERKSEMDSPLAN SYSTEMRETTA ARBEID... S. 7 INDIVIDRETTA ARBEID.. S. 11 INTERNT ARBEID.....S.14 OPPSUMMERING OG AVSLUTNING..S.16 2

3 INNLEIING 2008 har vore eit spanande og innhaldsrikt år. For første gong på lenge har me opplevd å få full bemanning. Både nyutdanna og svært erfarne nye medarbeidarar har gjort det faglege fellesskapet rikare enn tidlegare. Skiftingar i personalet har og medført at me stadig må arbeida med å ha ei felles forståing av kva som er PPT sine arbeidsoppgåver, og kva me som teneste kan tilby. Forutsigbarhet og tydelige rammer for kva brukarane kan forventa er framleis viktig. Som eit ledd i dette vart det sommaren 2008 utarbeid nye tilvisingsskjema samt ei ny informasjonsbrosjyre om PPT Midt Ryfylke. PPT Midt Ryfylke Finnøy - Forsand-Hjelmeland - Strand Vi ynskjer å være ei positiv hjelpeteneste Visjon : fokus på barn og unge i tett samspel med miljøa Korleis kan ein få hjelp? Foreldre/føresette kan henvisa eige barn til PPT Skule, barnehage eller helsestasjon kan henvisa etter samtykke frå føresette. Tidleg hjelp er god hjelp. Alle kommunar skal etter Opplæringslova ha ei PP-teneste ( 5-6). Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. PPT skal hjelpa barnehagane og skulane i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, slik at dei kan leggje betre til rette for born og unge med særlege behov. Opplæringslova seier vidare at: Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal og sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Ei sakkunnig vurdering skal alltid føreligga før det vert gjort enkeltvedtak om spesialundervisning i skulen eller spesialpedagogisk hjelp for barn under skolepliktig alder. Meir informasjon om henvisning, samt nødvendige skjema m/vedlegg finn du under PPT på : Brosjyren og tilvisingsskjema, samt ein oversikt over Kva PPT Midt Ryfylke kan tilby, er gjort tilgjengeleg på net-sidene våre. Alt materiellet vart også sendt som papireksemplar til alle våre samarbeidspartar. Vidare fekk me i 2008 inspirasjon til andre måtar å arbeida på gjennom eit lite pilotprosjekt på ein av skulane. I staden for å la ein og ein saksbehandlar dra til skulen, flytta leiar og tre saksbehandlarar inn i ei veke. På denne måten fekk me utgreiing av individsaker og systemarbeid på leiarnivå til å gå hand i hand. Ei svært positiv erfaring, og absolutt ein modell å byggja vidare på. Prosjektet vert nærmare omtala under systemretta arbeid. Systemarbeidet generelt har og auka. Me har i 2008 hatt fleire saker kor skular har bedt om hjelp for å betra læringsmiljøet til elevane. Spanande og utfordrande, men svært tidkrevjande. Mangel på tid og stort arbeidspress er og blir ei stadig utfordring, Men i PPT Midt Ryfylke er det som mange andre plassar: Me har ikkje tid, men me får ny tid kvar dag. :-) Marianne Sandvik Tveitnes Virksomhetsleder PPT Midt Ryfylke 3

4 PP- TENESTA SI FORANKRING I LOV, FORSKRIFT OG ANDRE OFFENTLEGE DOKUMENT. Opplæringslova 5-6 Pedagogisk psykologisk teneste: Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpa skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggja opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgja for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gje forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Lovteksten uttrykkjer ei todeling av PPT sine oppgåver: 1 PPT skal hjelpa barnehagane og skulane i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, slik at dei kan leggje betre til rette for barn og unge med særlege behov. 2 PPT skal utarbeida sakkunnige vurderingar som skal visa om det er behov for spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. Ei sakkunnig vurdering skal alltid føreliggja før det vert gjort enkeltvedtak om spesialundervisning i skulen eller spesialpedagogisk hjelp for barn under skulepliktig alder. 5-3 er ei opplisting av kva som skal vera med i ei slik vurdering. OPPDRAGS- OG ARBEIDSGJEVAR Oppdragsgjevar: PP-tenesta for Midt-Ryfylke er eit interkommunalt samarbeid for kommunane Strand, Forsand, Finnøy og Hjelmeland. Distriktet består av 24 skular og 27 barnehagar. Dei tre siste åra har talet på barn mellom 0-16 år fordelt seg slik mellom kommunane (Kjelde: SSB) Kommune Strand Finnøy Hjelmeland Forsand Sum Samla sett har det vore ein auke på 37 barn/unge mellom 0-16 år i 2008 i forhold til I Finnøy og Forsand er det svært liten variasjon i barnetalet i forhold til fjoråret. Strand kommune har hatt ein auke på 48 barn/unge, medan Hjelmeland har opplevd ein reduksjon på 20 barn/unge. Arbeidsgjevar: Samarbeidskommunane har inngått avtale om at Strand kommune er formell arbeidsgjevar for PP-tenesta. Leiar for PPT er dermed verksemdleiar i Strand kommune. Tenesta har eit styre som består av skulefagleg ansvarleg i kvar kommune. Styret har uttalerett i alt som angår PPtenesta, inkludert lønn og personalsaker. 4

5 Styret: Styret har i 2008 hatt slik samansetjing: Kommunesjef Arild Boganes Kommunalsjef Reidulf Vignes Skulefagleg ansvarleg Bernt Høie Skulefagleg ansvarleg Wictor Juul Marianne Sandvik Tveitnes Hjelmeland Finnøy Forsand Strand Leiar PPT TILSETTE I PP-TENESTA 2008: Namn Stilling Marianne Sandvik Tveitnes Verksemdsleiar Inger Serigstad Merkantil saksbehandlar Ragnhild Rettedal Spesialpedagog - leksolog Torbjørg Wathne Spesialpedagog- generelle- lære og atferdsvanskar (80% stilling m/seniortiltak) Helg Ingvild Barka Ped.psyk.rådgjevar - logoped (100% morsperm. t.o.m deretter 80 % stilling) Ingunn Thørnquist Spesialpedagog logoped (80% stilling) Elsebeth Højsgaard Spesialpedagog logoped (50 % studiepermisjon frå ) Rikke Marie Mjøen Ped.psyk.rådgjevar Psykolog ( 60% stilling) Åse Midtskog Sosialpedagog - psyk.sykepleiar (100% permisjon f.o.m ) Torunn Sørestad Ped.psyk.rådgjevar spesialpedagog (100% vikariat f.o.m ) Marit Hjorthaug Andersen Ped.psyk.rådgjevar spesialpedagog (80 % vikariat f.o.m ) Malin Smith Ped.psyk.rådgjevar spesialpedagog (70% vikariat f.o.m ) Siri Nag Spesialpedagog (80% vikariat f.o.m t.o.m ) ØKONOMI Netto budsjettsum for Strand kommune var for 2008 berekna til ,-. Den totale budsjettramma for 2008 var ved årets start på kr Refusjonar frå Forsand, Finnøy og Hjelmland var berekna til å utgjere omtrent kr ,-. Kontoret hadde heile våren fleire vakante stillingar. Det var ingen tilsette i eit 50% vikariat som logoped for Strand kommune, då Helg Ingvild Barka var i morspermisjon. I tillegg hadde kontoret 60% stilling ledig som fylgje av at ein saksbehandlar går fast i 80 % stilling, ein har 80 % som seniortiltak og leiar hadde redusert stilling med 20 %. Ved regnskapsårets avslutning hadde PPT eit samla overskudd på kr ,-. I tillegg hadde Strand kommune gjennom året tatt inn kr ,- i vakansbudsjettering, då me ikkje hadde vikar i deler av logopedstillinga for Strand kommune fram t.o.m. midten av september. Lønnsoppgjeret gjorde at me gjekk i underskot mht det som var budsjettert på løn. Imidlertid hadde me mindre utgifter enn forventa på andre område, bl.a. vart det ikkje kjøpt veiledningstenester. Me klarte derfor å dekka inn lønnsunderskotet med eigne midlar. Overskuddet er fordelt mellom alle dei fire samarbeidskommunane. 5

6 VOLUM PPT Midt Ryfylke hadde i 2008 totalt 587 aktive saker. Desse var fordelt mellom dei fire samarbeidskommunane på denne måten: Finnøy Aktive saker omrekna til %, ut frå antall barn pr. kommune mellom 0-16 år 76 Hjelmeland Forsand Strand Fosterbarn Finnøy Hjelmeland Forsand Strand Det skal likevel understrekast at dette ikkje seier noko om kor omfattande dei enkelte sakene er. Det seier heller ikkje noko om kor mykje arbeid PPT legg ned i kvar enkelt kommune. Fra nasjonale undersøkingar veit ein at det er fleire gutar enn jenter som har spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp og som vert melde til ulike hjelpetenester som t.d. PPT. Slik er det og hos oss. Blant dei aktive sakene er 37% jenter og 63% gutar. Årsaka til dette er blanda. Ein veit at gutar fleire gutar enn jenter får diagnosar som t.d. AD/HD og ulike formar for språkvanskar. Truleg er jenter underdiagnostiserte som gruppe, men ein kan og stilla seg spørsmål om dagens opplæringstilbod er betre tilpassa jenter enn gutar? aktive saker %-fordelt på kjønn jenter gutter 6

7 Evaluering av verksemdsplan Verksemdsplanen for 07/08 blei utarbeid hausten 2007 og har vore gjeldane for heile Planen var inndelt med fire fokusområde: Systemretta arbeid Individretta arbeid Intern og ekstern kompetanseheving Internt arbeid Det var sett opp hovudmål og delmål for kvart fokusområde. Måla vart vidare konkretisert gjennom ein tiltaksplan. PPT har evaluert verksemdsplanen og konkluderar med at så godt som alle tiltaka er gjennomførde etter planen. I denne årsmeldinga vert verksemdsplanen evaluert gjennom å knytte kommentarar opp mot dei måla me hadde satt oss. Desse kommentarane gjev og ein god oversikt over PP-tenesta sitt tenestetilbod i Fokusområde: Systemretta arbeid Hovudmål : Tenesta skal hjelpe barnehage og skule i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, slik at dei kan leggje til rette gode utviklingsmuligheiter for barn og unge. Delmål 1 PPT skal medverke til at det blir utvikla gode rutinar og praksis rundt organiseringa av tiltak for barn med særlege behov. Delmål 2 PPT skal bidra til å styrke kompetansen i barnehage og skule gjennom å tilby individuelt tilpassa kurs og rettleiing. PPT opplevde at mange skular og barnehagar hadde svært gode intensjonar i forhold til arbeidet med barn/unge med særlege behov, men at dei mangla gode prosedyrar til å hjelpa seg i kvardagen. PPT utarbeida derfor, i mars 2008, eit hefte med forslag til slik prosedyrar. Hefte hadde følgjande innhald og vedlegg: Kartlegging Kartlegging av oppmerksomhets og atferdsvanskar ADDES Hva gjør vi dersom kartleggingen synliggjør tydelige vansker? Mål og tiltaksplan Hvem, Hvorfor og Hvordan Innhold i planen. Samarbeidsrutiner Samarbeid rundt elever med særlig behov for oppfølging Ansvarsgruppe 0-18 Hvorfor ansvarsgruppe? Hva gjør en ansvarsgruppe? Arbeidsramme for leder av ansvarsgruppa Vedlegg: 1. Eksempel på kartleggingsmatrise (for ungdomstrinnet) 2. Viktige punkt før henvisning til PPT 3. Individuell kartlegging i forbindelse med henvisning til PPT 4. Mal for Mål og Tiltaksplan 5. Mal for samarbeidsavtale mellom skole-foresatte (og f.eks PPT) 6. Forslag til meldingsskjema ved behov for ansvarsgruppe. 7. Forslag til skjema ved oppretting av ansvarsgruppe Heftet blei gjennomgått på rektormøte i alle kommunane og dei skulefagleg ansvarlege og rektorane fekk i samband med dette kvar sin papirversjon. Dei kommunane som ynskte det 7

8 fekk og ei elektronisk utgåve. Slik kunne dei lettare tilpassa dokumentet til eigne prosedyrehandbøker. Ein annan måte å styrka arbeidet rundt barn og unge med særlege behov på, er å laga nettverk for fagpersonane i skulen. PPT etablerte derfor hausten 2008 ei nettverksgruppe for spes.ped.leiarar/ koordinatorar i grunnskulane i alle 4 kommunar. Gruppa vert administrert av leiar for PPT. Her deler ein erfaringar, drøftar felles problemstillingar, og får ein liten dose med fagleg påfyll. Tema hausten 2008 har vore: Kartleggingsrutinar, Språkvanskar og Prosedyrar i samband med Sakkunnig vurdering etter 5-1. Tilbakemeldingane har vore samstemte: dette var nyttig og kjekt. Det har ikkje blitt meldt om behov for bidrag frå PPT i forhold til andre typar nettverksgrupper. PPT Midt Ryfylke har gjennom fleire år hatt kontaktpersonordning. I det ligg det at kvar skule/barnehage har ein eller to tilsette ved PPT som sin primære kontaktperson. Tanken bak dette er at PPT kan gje tilbod til skular og barnehagar om rettleiing i forkant av evt. tilvisingar, samt at dei tilsette i barnehagar og skular kan få lov til å drøfta litt uformelt saker dei er usikre på eller bekymra for. Det har vært opp til kvar enkelt skule/barnehage å koma til einigheit med kontaktpersonen om kva rutinar ein ynskjer på samarbeidet. Det har difor vore svært individuelt. Nokon har faste møter t.d. ein gong i månaden, andre drøftar ulike problemstillingar når kontaktpersonen likevel er innom i samband med ei individsak. Det er varierande i kva grad dei ulike skulane/barnehagane har nytta seg av dette tilbodet. PPT vurderer heile tida sin eigen praksis, og det er jamleg interne diskusjonar rundt måten me organiserar arbeidet på. For å prøva ut ein litt annan modell gav me i mai 2008, ein av skulane, tilbod om å vera med i eit lite pilotprosjekt. PPT satt av ei veke til intensivt arbeid på skulen. I løpet av veka ville skulen få dagleg besøk av eit team frå PPT. Teamet besto av leiar samt fleire saksbehandlarar med ulik fagkompetanse. I den aktuelle veka ville me utføra formelle testar på dei elevane som var melde til PPT, og som sto på venteliste for utgreiing. Gjennomføra kartleggingssamtalar med føresette og lærarar til dei aktuelle elevane. Veileda skulens personale i gjennomføring av ulike kartleggingsprøvar, samt veileda leiinga ved skulen om rutinar og prosedyrar rundt spesialpedagogiske tiltak. PPT opplevde det som svært spanande å forsøke denne måten å arbeida på. Me opplevde det og som svært positivt å vera på ein skule fleire dagar etter kvarandre. Me blei betre kjende med skulen som system, men og betre kjende med dei som arbeider der. Slik PPT vurderer det er slike intensive periodar klart betre, enn besøk til dømes ein gong i månaden, dersom me ynskjer å bidra til organisasjonsutvikling og kompetanseheving av personalet. (Evalueringa av dette prosjektet vart omtala i eit eige skriv til skulen, og vil ikkje bli meir omtala her, men interesserte kan ta direkte kontakt med underteikna) PPT har og arbeid direkte med fleire andre systemsaker. Problemstillinga i slike saker kan til dømes vera: Skulen ønskjer hjelp til å kartleggja samspelet i klassen samt veiledning i korleis dei kan jobba for å betra klassemiljøet. I slike saker vert det laga eigne tilbakemeldingsskriv til dei som har meldt saka. På det meir overordna nivået har leiar delteke på møte i koordineringsutvalet i Strand kommune kvar 14.dag gjennom heile året. Utvalet har blant anna utarbeida prosedyrar for oppretting av ansvarsgruppe og IP for barn og unge under 18 år. Utvalet har og utarbeida ei informasjonsbrosjyre om skulevegring. Brosjyra inneheld retningslinjer for kva rutinar skulane i Strand skal ha i slike saker. PPT har og delteke på nokre rektormøter og leiarforum for barnehagestyrarar i Strand kommune. PPT har vidare hatt møte med Barnepsykiatrisk poliklinikk sin avd. på Jørpeland samt Autismeteamet for å avklara kven som har ansvar for 8

9 kva. Ein har og klarlagt kva 2.linjetenesta forventar av PPT i samband med tilvisningar. Resultata av desse møta er ført inn i PPT si interne prosedyrehandbok. PPT har tilbydd ulike formar for kurs i heile Den største satsinga var ei 4 dagars kursrekke om Asperger syndrom våren Her var Åse Midtskog og Siri Nag kurshaldarar. Denne kursrekka vart følgd opp med to nye kursdagar hausten 2008, med Torunn Sørestad som kurshaldar. Lysefjordssamlinga, for alle rektorar, spes.ped.leiarar, inspektørar og sosiallærarar, vart avvikla 8.mai med Pål Roland som hovedforelesar. Temaet var: Implementering av planlagde tiltak i skulen. Vidare har Elsebeth Højsgaard halde kurs om språkstimulering for foreldre og tilsette i fleire barnehagar og Rikke Mjøen har halde to minikurs om reaktiv tilknytningsforstyrrelse for assistentar og lærarar på skular i Strand kommune. PPT har fått svært gode tilbakemeldingar etter alle kursa. PPT hadde eit mål om å utarbeida ein eigen kurskatalog, men dette vart for ambisiøst. Utarbeiding av eigen kurskatalog er difor lagt på is inntil vidare. PPT har i heile 2008 samarbeida med skulefagleg ansvarleg i Strand kommune, Wictor Juul, rundt eit prosjekt som blei initiert i samanheng med at ungdomsskulane i Strand hadde store utfordringar i møte med elevar med atferds og sosio-emosjonelle vanskar. Det vart ved årsskiftet etablert ein alternativ opplæringsarena under Jørpeland ungdomsskule, kalla JUS +. Prosjektet er følgt gjennom deltaking på møte og gjennom utredning/sakkyndig vurdering av enkeltelevar som har fått eit slikt alternativt skuletilbod. For nærmare evaluering av prosjektet viser PPT til styringsgruppa ved skulefagleg ansvarleg i Strand kommune, Wictor Juul. Sommaren 2008 utarbeida PPT eit nytt tilvisingsskjema. Frå å ha 4 ulike skjema alt etter type sak, gjekk me nå over til å berre ha eit skjema. I tillegg vart det utarbeid ei liste over krav til vedlegg. Blant anna stiller PPT nå krav om ein pedagogisk rapport dersom barnehage eller skule sender ei sak til PPT. Me utarbeida ein mal for pedagogisk rapport som ligg lett tilgjengeleg på net-sidene våre. Barnehage Grunnskole Barnetrinnet Ungdomstrinnet TRAS Pedagogisk rapport - barnehage (bruk mal utarbeidet av PPT Midt Ryfylke) ALLE MED Pedagogisk rapport - grunnskole (bruk mal utarbeidet av PPT Midt Ryfylke) Profilark fra Språk 6-16 ADDES ( kun ved problemer med impulsivitet, oppmerksomhet eller hyperaktivitet) Karakterutskrift Pedagogisk rapport - grunnskole (bruk mal utarbeidet av PPT Midt Ryfylke) Profilark fra Språk 6-16 ADDES (kun ved problemer med impulsivitet, oppmerksomhet eller hyperaktivitet) 9

10 I samband med nytt tilvisingsskjema laga me og ein oversikt over kva tenester PPT kan tilby. Her forsøker me å gje informasjon om kva som er vanleg saksgang i ei tilmeldt sak. Me vurderer det slik at brukarane vert meir tilfredse dersom dei veit kva dei kan forventa. Hva kan PPT tilby? (se punkt 5 i henvisningsskjemaet) Individsak Undersøkelse/ Dersom foresatte/barnehage/skole er bekymret for barnets/elevens utvikling, han/hun har faglige utredning og problemer, atferdsproblemer eller lignende kan PPT undersøke problematikken, utrede barnets muligheter rådgiving og begrensninger og sluttføre utredningen/undersøkelsen med konklusjon og råd om videre tiltak/oppfølging. Saksgang: PPT går igjennom henvisning med vedlegg og drøfter internt hva som kan være fornuftig innfallsvinkel. Saken tildelses en eller flere saksbehandlere som har ansvaret for utredningen. Henviser mottar et svarbrev med informasjon om når PPT kan gå inn i saken. Utredningen blir gjennomført i dialog med de foresatte og henvisende innstans. Etter utredning blir det utarbeidet en skriftlig tilbakemelding, og de foresatte vil alltid få tilbud om muntlig tilbakemelding i tillegg til den skriftlige. PPT og hjem/skole/barnehage avtaler hvordan saken skal følges opp videre. Saken avsluttes når: PPT har avslutta saksbehandlinga og det etter en samla vurdering ikke synes å være behov for videre oppfølging. Foresatte eller skole/barnehage, det siste året, ikke har meldt om behov for veiledning eller annen Sakkyndig vurdering Systemsak Konsultasjon og veiledning Hjelp til kompetanseheving og organisasjonsutvikling. oppfølging av saken. PPT er bl.a. sakkyndig innstans på følgende områder: Utsatt/framskutt skulestart (oppl.loven 2-1) Prioritet ved opptak til barnehage (barnehageloven 13) Rett på spesialundervisning i skolen (oppl.loven 5-1) Rett på spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. (oppl.loven 5-7) Rett til inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram, vidaregåande trinn1 (oppl.loven 3-1) Rett til spesialundervisning på grunnskolens område for voksne (oppl.loven 4A-2) Saksgang ved sakkyndig vurdering er vanligvis den samme som ved undersøkelse/rådgiving, men PPT sitt arbeid vil alltid resultere i en sakkyndig vurdering som må følges opp av et enkeltvedtak i kommune/fylkeskommune. Barn /elever som får tilråding fra PPT om spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning etter 5-7 eller 5-1, vil ikke bli avsluttet. Personale i skoler og barnehager kan ønske hjelp overfor situasjoner, elever/barn, grupper eller klasser uten at det er ønskelig å henvise enkeltelever til PPT. Personalet kan ha behov for en annen fagperson å drøfte ting med, hjelp til å vurdere problemer og få hjelp til å finne vei til endring/alternativ handling. Konsultasjon og veiledning er: Gjensidig forpliktende, men skole/barnehage er ansvarlige for at tiltak blir gjennomført. Relatert til saksforhold / en konkret problemstilling Tidsavgrenset Saksgang: Skolen/barnhagen henviser saken som systemsak (benytt henvisningsskjema) PPT oppnevner saksbehandlere som gjør de nødvendige forundersøkelser, og kommer med et skriftlig tilbud til skolen om hva vi kan bidra med i saken. Skolen/barnehagen svarer skriftlig på om de ønsker å ta imot tilbudet, med de forpliktelser det innbærer. Prosjektet gjennomføres og evalueres etter på forhånd oppsatt plan. Saken avsluttes. PPT bidrar bl.a. til kompetanseheving og organisasjonsutvikling gjennom å tilby ulike former for kurs. Skoler/barnehager som har spesifikke behov på dette området bes formidle hva de har behov for hjelp til og så vil PPT gjøre en vurdering av hva vi har mulighet til å tilby. Henvendelser angående dette skal alltid komme direkte fra rektor/styrer. 10

11 Fokusområde: Individretta arbeid Hovudmål : PPT skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Delmål 1 PPT skal, innan rimeleg tid etter tilvising, utarbeide ei skriftleg tilbakemelding i alle individsaker som vert tilvist PPT. Dersom utgreiinga syner at det er behov for spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp, skal den skriftlege tilbakemeldinga følgjast opp av ei sakkunnig vurdering.. Delmål 2 PPT skal i samarbeid med føresette, barnehage og skule sjå til at sakkunnige vurderingar vert omsett i praktiske tiltak. Alle tiltaka som blei beskreve under: Individretta arbeid blei i 2008 innarbeid som ein naturleg del av dei interne rutinane. PPT ser at saksbehandlingstida ved utgreiing av nye tilvisingar i enkelte høve kan verta noko lengre enn me skulle ønske. Dette kan ha ulike årsakar. PPT har i dei to siste åra opplevd ei markant auke i talet på tilvisingar. I 2008 fekk PPT tilsendt 193 nye tilvisingar på individsaker. Ein del av desse vart ikkje behandla i inntaksmøte og registrert før i veke 2 i Det offisielle talet på registrerte tilvisingar på individsaker i 2008 enda derfor på Antall individhenvisninger pr. år Dei nye tilvisingane er slik fordelt mellom førskule, grunnskule og vaksne: 11

12 førskole grunnskole voksne 4 Antall registrerte tilvisingar i 2008 Slik utviklinga på behovet for pedagogisk-psykologiske hjelpetenester er, ser me at talet på stillingar med fordel kunne vert auka. Aukande tal på tilvisingar medførar naturleg nok at ventetida aukar. Pr i dag opererer me med ei ventetid på mellom to til fire månader, alt etter sakas natur hadde PPT 9 barn/unge på venteliste, og i januar 2009 sto det heile 38 barn/unge på same lista. Dette er sterkt beklageleg. Det er likevel ei naturleg utvikling når ein veit at arbeidsmengda har auka, utan at det har fått konsekvensar for talet på stillingar. 33 barn/unge er tilvist 2.linjetenesta BUP Østerlide Statped Vest Dette er ein liten nedgang i forhold til fjoråret, då det samla talet var på 39. Det er framleis BUP som får dei aller fleste sakene frå oss. PPT sender saker til BUP dersom det er spørsmål om t.d. AD/HD, diagnosar innan autismespekteret, alvorleg skulevegring, psykiske vanskar samt alvorlege atferdsforstyrringar som ein ikkje finn årsaka til. Dei aller fleste av dei som vert tilvist 2.linetenesta kjem tilbake med ein diagnose som bekreftar at dette er barn/unge med vedvarande vanskar, og som vil ha behov for særleg tilrettelegging gjennom heile utdanningsløpet. 12

13 Arbeidet med sakkyndige vurderingar tok og i 2008 mykje av PPT si tid. Totalt sett er det ved årsslutt sendt ut 246 sakkyndige vurderingar for skuleåret om rett på spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp etter 5-1 og 5-7. Dette er 40 fleire enn ved på same tid i fjor. Tilrådinger etter 5-1 og 5-7 regnet i % ut fra samlet barnetall mellom 0-16 år (kilde ssb 2008) Forsand Finnøy Hjelmeland Strand Spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, er eit tiltak som i langt større grad vert sett i verk for dei eldste framfor dei yngste. Skal ein snu eit slikt bilde vil det ta tid og ein må i ein periode vera villig til å setta inn ressursar både overfor dei eldste og dei yngste. 15 % sakkyndige vurderinger etter 5-1 og 5-7 skoleåret rekna ut frå folketalet kjelde : SSB Finnøy Forsand Hjelmeland Strand førskule kl kl 13

14 Fokusområde: Internt arbeid Hovudmål: PPT Midt Ryfylke skal vere ein triveleg arbeidsplass samansett av fagfolk med høg kompetanse innan ulike område på det psykologisk- pedagogiske fagområdet. Som tilsett i PPT skal ein føle at ein er ein del av eit trygt og støttande fagmiljø kor det er rom for både humor og alvor. Delmål 1 PPT skal arbeide internt for å etablera ein trygg felles fagleg plattform og vidareutvikle og samordne strategiar for utføring av PP-tenesta sine oppgåver. Delmål 2 Tilsette i PPT skal forsøka å halde seg faglig oppdatert, og arbeida for å utvikla eit triveleg og berikande fellesskap for alle på kontoret. Delmål 3 PPT skal bli meir brukarvennleg gjennom å oppdatere nettsidene og gjera det lettare for brukarane å få tilgang til dokument som informerer om kva PPT kan tilby av tenester. PPT utarbeida verksemdsplan for hausten Denne planen har vore gjeldane for heile Gjennom evalueringa av denne planen har eit samla kollegium kome fram til at det er mest hensiktsmessig å laga ein toårig plan. Den nye planen vil derfor gjelda for 2009 og Strand kommune sitt internsystem har rutinar for utarbeiding av ein svært kortfatta årleg verksemdsplan og årsmelding. Det er imidlertid den store versjonen som vert send til alle dei fire kommunane, med kopi til utdanningsdirektøren i Rogaland. Det har ikkje blitt gjennomført nokon medarbeiderundersøking i 2008, men måla i tiltaksplanen frå 2007 er nådd. Leiar og verneombod har gjennomført 40 timars HMS kurs og har etter dette fått innarbeida betre rutinar for systematisk HMS arbeid. Den største HMSutfordringa ligg i at dei tilsette på PPT opplever eit svært stort arbeidspress og får svært mange vanskelege saker til utredning. PP-tenesta har jamt over eit svært lågt sjukefråvær. Leiar har hatt fokus på å få tilsette i dei ledige stillingane og frå og med 1.oktober har tenesta hatt full bemanning. Gode mogelegheiter for fagleg oppdatering er imidlertid heilt sentralt for å kunna rekruttera dyktige fagfolk til ledige stillingar. I 2008 har derfor medarbeidarane delteke på følgjande kurs: Fagdag om barn som lever med vold i familien. Landskonferansen om Down syndrom Leiter-R Tolkingskurs Reynell Sertifiseringskurs Kan vi snakke matte Rogaland logopelags høstkurs Med fokus på barnet spesialkurs for PPT om barns juridiske rettigheter. Dialogmøte om Alternativ og Supplerende Kommunikasjon Matematikkvanskar RBUP sin høstkonferanse i Bergen. Kurs om synshemming Huseby kompetansesenter Dei fleste kursa har hatt fokus på språk og kommunikasjonsvanskar eller sosio-emosjonelle vanskar. Me har og prioritert kurs som er nødvendige med tanke på å heva kompetansen hos dei tilsette mht utredningsarbeid. I tillegg har leiar delteke på: 14

15 Utdanningskonferansen: Saman om kvalitet Nettverk for PP-leiarar i Rogaland. I april 2008 deltok eit samla kollegium på fagleg forum. Kurstema her var: Kommunikasjon i møte med menneske i sårbare situasjonar Deltaking på Fagleg forum er viktig både for å få fagleg påfyll men og for å etablera kontakt med andre PP-kontor i Rogaland. PPT har i 2008 fått oppgradert nettsida under Her finn ein generell informasjon, samt lenkar til tilvisingsskjema, mal for pedagogisk rapport. Vidare finn ein link til brosjyrar om PPT, Skulevegring og Ansvarsgruppe. Sida vert oppgradert jamleg dersom det skjer endringar i personalsituasjon eller det vert utarbeida nytt materiell som kan vera til glede for brukarane våre PPT har utarbeida faste rutinar for internopplæring kvar tysdag. Internopplæringa går på rundgand og det er opp til kva enkelt tilsett å bestemma kva dei ynskjer å fokusera på. Internopplæringa har vore viktig både for å få innblikk i kva den enkelte er oppteken av samt få jamlege smådrypp med fagleg påfyll i ein litt meir uformell setting. Internopplæringa vert alltid følg opp av faglege diskusjonar. PPT er ein levande og lærande organisasjon. Dei interne prosedyrane vil difor stadig verta evaluert og endra dersom me ser det som hensiktsmessig. 15

16 OPPSUMMERING/ AVSLUTNING: I denne årsmeldinga har eg forsøkt å gje ei oversikt over PPT Midt Ryfylke sitt tenestetilbod i Evalueringa er blitt gjort i eit samla kollegium og nokon av tankane me har gjort oss vil nok verta spegla i ny verksemdsplan. Arbeidet med årsmeldinga har gitt grobunn for mange refleksjonar og tankar. Saksmengda aukar for kvart år, så god organisering og gode rutinar er og vil verta nødvendig. For å møta dei nye utfordringane har me tru på at me må satsa på kompetanseheving og tidleg intervensjon. For å få til tidleg intervensjon er tverrfagleg samarbeid, på tvers av etatar, heilt nødvendig. Det vil derfor vera viktig å bruka tid på å evaluera og vidareutvikla samarbeidsrutinene til hjelpetenestene i Strand, Hjelmeland, Finnøy og Forsand. Økonomisk er det og trongare tider, og ein må sjå seg om etter andre løysingar enn berre å auka ressursane. Kompetanseheving vert dermed igjen sentralt. PPT ser at me har kompetanse til å kunne bidra her, men det at ein brukar ressursar på eit område får konsekvensar på andre. Me lever derfor midt i eit evig dilemma, kva skal me prioritera? I årsmeldinga for 2007 sto det: Å arbeida i PPT er utfordrande og krevjande, men og spanande og inspirerande. Dette står framleis ved lag, men me kjenner dagleg på at brukarane våre må venta lengre enn me skulle ynskja. Det er derfor godt at eg som leiar kan kjenna at, til tross for ein travel kvardag, har me nådd følgjande mål frå verksemdsplanen vår: PPT Midt Ryfylke skal vere ein triveleg arbeidsplass samansett av fagfolk med høg kompetanse innan ulike område på det psykologisk- pedagogiske fagområdet. Som tilsett i PPT skal ein føle at ein er ein del av eit trygt og støttande fagmiljø kor det er rom for både humor og alvor. Kopi vert sendt til: Skulefagleg ansvarleg i Strand, Forsand, Hjelmeland og Finnøy Rådmann i Strand kommune Fylkesmannen i Rogaland, avd. utdanning Link vert lagt ut på PPT si side under: 16