Psykoedukativ familietilbud til enkelt familier i tidlig fase av en psykoseutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykoedukativ familietilbud til enkelt familier i tidlig fase av en psykoseutvikling"

Transkript

1 Psykoedukativ familietilbud til enkelt familier i tidlig fase av en psykoseutvikling Et faseorientert og behovstilpasset familietilbud Anne Fjell TIPS sør øst OUS

2 Program Familiens rolle ved psykoser Dvd Familiens situasjon ved utvikling av en psykose Psykoedukativ familiebehandling Case Betingelser for vurdering av kort og lang varighet av behandlingstilbud Implementering

3 Familiesamarbeid ved psykoser.er en mulighet for behandlere, pasienter og familier til åforståog mestre symptomer ved mentale lidelser samtidig som håpet om bedring opprettholdes. McFarlane, 2004

4 Fra OPUS prosjektet TIPS Sør Øst

5 Hva er en familie Den viktigste primærgruppen i de fleste samfunn Primærsosialisering: En arena for intimitet og særegne personlige relasjoner Wikipedia

6 Erkjennelse Pasienter har familier Richardson H, 1948 Familien er en del av løsningen; ikke en del av problemet Laqeuer HP,Falloon I, Anderson C, Leff J, Kuipers E, McFarlane W, Addington J, O`Brien M.

7 Fellestrekk ved psykoedukativt familiesamarbeide Forståelse: Psykoser er en multifaktoriell lidelse Familien bærer ikke på ansvar for utvikling av lidelsen Familien tilbys hjelp til åbli en optimal ressurs. TIPS Sør Øst

8 Effektstudier av familiearbeid; personer med lang varighet av psykose Bedret funksjon, redusering av symptomer Spencer et al 1988 Reduksjon av negative symptomer Dyck et al 2000 Bedret forståelse for egen situasjon og mestre hverdagen Solomon et al 1996 Reduserte re innleggelser, redusert isolasjon utvidet nettverk; gjensidig støtte, økt følelse av velvære. McFarlane, 1995, Chien 2004, Pekkala & Merinder 2002, Kostnadseffektiv McFarlane 1995, Sollien et al, 1998, Kulhara et al. 2009

9 Psykoedukativt familietilbud til familier i tidlig fase av en psykose. En familieintervensjon vil være av verdi for personer som utvikler en psykose for første gang, slik som det er for personer som har en lenger tids lidelse. Cochrane, 2011 Selv om evidens for familiebehandling for personer som har utviklet en psykose for første gang er begrenset, må dette tilbudet sees i en større sammenheng om at familiebehandling er kjent for åvære effektiv for personer med en schizofreni totalt sett. Pharoah 2006 Hvis noen hadde tilbudt oss denne formen for hjelp tidligere, hadde livet blitt så mye bedre Pasient ; familietilbud etter 21 års sykdom.

10 ORD FOR DAGEN For åfølge opp strømmen av klinisk og forsknings fokus innenfor tidlig intervensjon og den raske økningen av verdensomspennende programmer for personer som utvikler en psykose for første gang, må utvikling av tilbud for familier være en integrert del av ethvert sammensatt program. Familier kan og har en avgjørende rolle i bedringsprosessene etter utvikling av en første episode psykose.men uten støtte fra og med en allianse med profesjonelle, vil de har store problemer med å finne ut av labyrinten av følelser og utfordringer som uunngåelig utløses av den første episoden. Jean Addington, 2005

11 PORT: The Schizophrenia Patient Outcomes Research Team Personer med schizofreni som trenger langvarig behandlingskontakt og deres familier, skal tilbys familieintervensjon med en varighet på minst ni måneder, undervisning om sykdommen, Kriseintervensjon følelsesmessig støtte trening i å hanskes med symptomer og problemer relatert til lidelsen. Lehman, 2010 TIPS Sør Øst

12 Familiens rolle ved schizofreni Familier som ikke får hjelp til å forstå lidelsen Utvikler kritikk,sinne og anklager, følelsesmessig overinvolvering overfor sitt familiemedlem; et feilplassert engasjement Samhandling preget av dette engasjement øker sannsynligheten for tilbakefall og reinnleggelse Butzlaff & Hooley, 1998

13 Familiens rolle ien tidlig fase av psykose Familien rapporterer større grad av bekymring tidlig enn senere i et forløp Ny og ukjent problematikk Store endringer i familieklima Tap: Endret personlighet; Traume: Uforståelig atferd Addington J, 2005

14 Normale familiereaksjoner i en psykoseutvikling Hjelpeløshet Skyldfølelse Skam Frustrasjon Sinne Sorg Mueser& Gingerich, 2006

15 Familiens situasjon ved FEP Familiens omsorgsfunksjoner blir forlenget Familiens psykologiske stress utløses av negative omsorgserfaringer Martens & Addington /3 utvikler en depresjon 1/3 utvikler en mild depresjon Kuipers &Raune 2001

16 Rasjonale for familietilbud til personer med en schizofreni lidelse Ødelegger et vanlig familieliv Krever uventete forandringer i familiens roller Sluker familiens økonomi Knuser planer og drømmer forfremtiden Fortvilelse og sorg over tapt fremtid Wynne LC, 1994

17 Hvorfor er et familietilbud viktig tidlig i et psykoseforløp? 60 70% FEP har kontakt/ bor sammen med sine familier og er økonomisk avhengig av dem: Familiene må fanges opp i sin omsorgsrolle Familiemedlemmer er ofte de første til å observere tidlig tegn og bidrar betydelig i forhold til åkomme i kontakt med hjelpeapparatet: Hjelpeapparatet trenger familiene Singh SP, 2006

18

19 Familiemedlemmers ønsker/forventninger til hjelpeapparatet Ønsker å forstå: informasjon Ønsker åbidra med hjelp til hovedpersonen Ønsker lett tilgang Ønsker åmøte andre i samme situasjon Ønsker hjelp til å lette egne belastninger

20 EPPIC : Prinsipper for familiearbeidet Familietilbudet har en tverrfaglig plattform Tilbudet skal Styrke familiene i åmestre og tilpasse seg utfordringer i den psykotiske lidelsen Minimalisere oppløsning av familien etter en akutt krise Anerkjenne familiens behov i lys av viten om miljøets betydning for pasientens bedringsmuligheter Familiens varierende behov vurderes fortløpende : FASESPESIFIKKE TILBUD

21 Hva er det særegne ved et psykoedukativt familietilbud: Støtter familiene over tid i deres mestring av situasjonen sammen med pasienten Støtter familiene i å moderere forventninger; relasjonenes betydning Reduserer risiko for tilbakefall og reinnleggelser Falloon et al 1984, Leff et al 1982, Barrowclough et al 1992, Kuipers et al 2002, Addington et al 2005, McGorry et al 2005.

22 Behovspyramide for et familietilbud Mottaghipour Y et al Et variert og tilpasset hjelpetilbud Fortsatt kontakt og støtte Hjelp til å utvikle strategier og rutiner for problemløsning i enkelt familie eller flerfamiliegruppe Informasjon som støtter egne erfaringer Bli lyttet til og forstått i krise: allianse og kartlegging

23 Minimumskriterier for et psykoedukativt familiearbeid ved tidlig intervensjon TIPS Sør Øst Utvikle en støttende relasjon med familier Gi relevant informasjon som tar hensyn til familiemedlemmers egne tanker og forestillinger Evne til åhjelpe familier til å senke nivåer av opplevd stress gjennom bedret kommunikasjon Gi hjelp til åutvikle mestringsstrategier og problemløsnings ferdigheter. Yte ekstra hjelp til familier med stort hjelpebehov. NICE Guidelines, 2009

24 EPPIC : Familien møtes som en kritisk agent i forebygging av tilbakefall Anerkjenne engasjement Lytte til tanker om pasientens problemer Syk/frisk Kontroll Forventninger til Pasienten Andre familiemedlemmer Behandlernes rolle ; hva ønsker du at vi skal hjelpe deg med?

25 Innhold i familiearbeid i tidlig fase Familien har behov for å komme seg igjennom en normal prosess i forhold til å forstå og akseptere endring og tap Familiemedlemmer må ha en god og enkel tilgang til førsteklasses informasjon, følelsesmessig støtte og umiddelbar praktisk krisehjelp Familiemedlemmer som trenger mer enn dette på grunn av et høyt stressnivå skal tilbys en strukturert familieintervensjon. Lobban & Barrowclough, 2009

26 Behandlingsforløp i et psykoedukativt familiearbeide Allianse Familiemedlemmer og pasient atskilt Familie og pasient atskilt Undervisning Familiegruppe møter Familie og pasient samlet

27 Familietilbudenes variasjoner Pasientenes deltagelse i familiesamtalene Lengden på tilbudet Form; Enkelt familie Flerfamiliegruppe Tilleggssamtaler Ansvarsgrupper

28 Fokus i et Enkeltfamilietilbud Tilgang til refleksjon over følelser og egne kommunikasjonsmønstre En terapeutiske allianse: bli rommet med egne reaksjoner gjennomgang av traumatiske erfaringer Hjelp til åse egen styrke som en forankring for å kunne se fordeler ved /utvikle nye måter åforholde seg til pasienten på.

29 Faseorientert enkeltfamilie tilbud (J.Addington, 2005) Fase 1: Fase 2: Fase 3: Fase 4: Mestring av kriser Stabilisering og tilrettelegging for bedring Bekreftelse på fremskritt Utvidet bedringsprosess

30 Fase 1: Mestring av kriser TIPS Sør Øst Kontaktetablering med familien Innhent slektshistorie og behov for hjelp Gi en begynnende forklaring på psykose Tilby hjelp til mestring av krisen Høy grad av støtte Hyppig kontakt Praktisk og emosjonell støtte Repeterende forklaring på psykose Formidling av familiens rolle i behandlingen

31 Fase 2: Stabilisering og tilrettelegging for bedring Målsetting Kartlegge familiens funksjon Utvikling av en terapeutisk allianse Utvide forståelse av psykose Forstå bedringsprosessen Identifisere tidlige tegn Oppmerksomhet på sårbarhetsområder Aktivitet Støtte og undervisning Familiens mestring med fokus på opprettholde god funksjon Problemløsning og mestringsstrategier ifht mestring av psykosen Tilleggsbehandling til familier med stort lidelsestrykk

32 Fase 3: Bekreftelse på fremskritt Målsetting; Inkludere kunnskap i dagligdags aktivitet Aktiv involvering av pasienten i behandlingstilbud med et mestringsinnhold Fokus på tilbakefallsrisiko Juster forventninger Opprettholde opplevelse av personlig velvære Aktivitet: Forsterkningssesjoner (booster sessions) Fokus på tilbakefallstegn, behandlingsforløp, viktige problemområder Intensivert familiearbeid ved behov Avslutning

33 Fase 4: Utvidet bedringsprosess Målsetting: Justere forventinger: Tilpasning til annet enn fullstendig bedring Overføring til langtidsbehandling Utvikle en felles forståelse for lang tids prognose Fokus på Tap og sorg Livskvalitet

34 Enkelt familie tilbud : Første episode og lang tids syke pasienter: hva kan vi lære: Goldstein et al Ingen mål på sosial funksjon: Reduserte tilbakefall; bedret funksjon eller økt toleranse hos familien? Anderson, Reiss & Hogarty 1980 Pasientene fikk ingen undervisning: Reduserte muligheter for eget ansvar for bedring og for involvering i terapeutisk prosess Nugter A et al FI etter utskrivning(3 mnd): i en stabil periode Utfordrende rekruttering av familier Mangelfullt fasespesifikt fokus Mangelfull vekt på opplevelser av tap Leavey G et al Drop out 48%: Mangelfull vekt på terapeutisk allianse Mangelfull tilpasset kulturell tilpasning

35 Kvalitative betingelser for et virkningsfullt pasient tilbud i tidlig fase Pasient Hyppighet og mengde av samtaler avtales kontinuerlig Tilbudet må være Ikke stigmatiserende : lokalisering Aldersjustert; språkets betydning f.eks Alliansen med terapeuten vil være avgjørende for pas mulighet til å Forstå og forholde seg til egen sårbarhet Forholde seg til framtidige utfordringer Fast kontaktperson

36 Enkeltfamilie: Tidlig intervensjon: lang varighet av sykdom TIPS Sør Øst Pasient ; 26 år; syk i 10 år Schizofreni, paranoid form, unnvikende,betydelig funksjonsfall og konsentrasjonsproblemer, isolert 1.gangs innleggelse Foreldre Mor: hjemmeværende, deprimert, isolert, styrte dagen for sønnen Far; perifer; ingen dialog med moren, drar på fiske når sønnen har det vanskelig

37 Enkeltfamilie Allianse oppbygging med familien Foredrene møttes samlet Hver enkelt av foreldre like stor betydning Hvert familiemedlem ble lyttet til; En person snakker; den andre lytter Den usynlige fikk en stemme Undervisning; psykoseforståelse forventninger til bedring Problemløsning: Babysteps : tre møter på tilrettelegging av time out når pas var på permisjon Foreldre ble stimulert til å samarbeide om felles forventninger

38 Enkeltfamilie Pasienten Selvstendighet Egen leilighet Relasjonsutvikling Støttekontakt Nettverksutvidelse Dagsenter 2 ganger pr uke: treningssenter Symptomtoleranse Oppblomstring av symptomer med tilbaketrekning uten at dette styrer hverdagen Foreldrene Avlastet Åpen dialog: felles språk Felles forventninger: felles forståelse

39 Enkeltfamilie Teamet: Oppsøkte familien Knyttet tilbudet opp til deres ønske om åhjelpe Kartla hjelpebehov Vektla åmøte foreldrene samlet Lyttet til hver enkelt foreldres erfaringer Informasjon om innhold; struktur og undervisning Mestring av lidelsen; Konkret problemløsning; råd ifht symptomoppblomstring og behov for tilbaketrekning Knyttet pas og familie opp til lokalt hjelpeapparat

40 Hvem trenger litt: hvem trenger mer? Alle familier til FEP vil trenge Undervisning Sosial støtte Internet Noen familier vil trenge mindre enn andre Linzen et al 1996 Familier som trenger mer intens og langvarig hjelp: Psykosen har utløst/forsterket problematiske familierelasjoner Pasienten er hardt rammet; hyppige tilbakefall Sterke følelsesmessig reaksjoner hos familiemedlemmer Kuipers et al 2010

41 HD Rev. Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser In prep. Første episode Alle familiemedlemmer bør kontaktes så raskt som mulig. Inviteres til en samarbeidsbasert terapeutisk prosess Hjelp til å Takle Krisereaksjoner Takle endringer i familien Utvikle en felles forståelse og realistiske forventinger for åløse dagligdagse utfordringer Fast kontaktperson Enkeltfamilie som oppstartkontinuasjon med gruppetilbud Rehabiliteringsfase: Tillegg : Inviteres inn i ansvarsgrupper og i utarbeidelse av individuell plan Hjelp til reduksjon av opplevd byrde Varighet: minimum 3 til 10 måneder Fortløpende evaluering i fht form, mengde og lengde McCann TV. 2011

42 Utfordringer: implementering Implementering av familietilbudene står ikke i forhold til effekten av disse En vellykket familieintervensjon krever betydelig investering i tid, ferdigheter og forpliktelse Barrowclough C 2003 Det er uklart hvilke behandlingskombinasjoner som er best for hvem Stort behov for mer forskning Hindringer i forhold til implementering: På systemnivå, hos klinikere, hos familier og hos pasienter Kunnskap om hvordan man overvinner disse barrierer, og gjør tilbudet tilgjengelig for pasienter og deres familier er muligens den største nåværende forskningmessige utfordring. Dixon L. 2003

43 Krav til en vellykket implementering Målrettet opplæring Kontinuerlig supervisjon Organisert støtte Engasjert ledelse av fornyelsen fra et stabsmedlem Fornyelsen må tilpasses Troverdig bevis for suksess fra fornyelsen Fadden et al, 1997

44 Hva er virksomt -? Holdning overfor familien rensket for anklager om skyld Bedret kommunikasjon Fokus på mestring av dagligdagse krav i hverdagen Fortynnet familieatmosfære Struktur med problemløsning Implementering av forståelse Faseorienterte forventninger

45 Familiesamarbeid ved psykoser.er en mulighet for behandlere, pasienter og familier til åforståog mestre symptomer ved mentale lidelser samtidig som håpet om bedring opprettholdes. McFarlane, 2004

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse

Detaljer

Psykoedukativ familiesamarbeid ved psykose og andre alvorlige eller sammensatte sykdommer. Metodikk Opplæringsprogrammet

Psykoedukativ familiesamarbeid ved psykose og andre alvorlige eller sammensatte sykdommer. Metodikk Opplæringsprogrammet Psykoedukativ familiesamarbeid ved psykose og andre alvorlige eller sammensatte sykdommer Metodikk Opplæringsprogrammet Hva er et psykoedukativt familietilbud? En metode for å samarbeide med pasientenes

Detaljer

Psykoedukativt/kunnskapbasert familiesamarbeid ved psykiske lidelser

Psykoedukativt/kunnskapbasert familiesamarbeid ved psykiske lidelser Psykoedukativt/kunnskapbasert familiesamarbeid ved psykiske lidelser Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid

Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Den kunnskapsbaserte praksisen Familiearbeid retter seg mot følgende anbefalinger i nasjonale retningslinjer for utredning,

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Kunnskapsbasert familiesamarbeid ved psykose Arbeidsbok for enkeltfamiliesamtaler

Kunnskapsbasert familiesamarbeid ved psykose Arbeidsbok for enkeltfamiliesamtaler Kunnskapsbasert familiesamarbeid ved psykose Arbeidsbok for enkeltfamiliesamtaler Kunnskapsbasert familiesamarbeid ved psykose Arbeidsbok for enkeltfamiliesamtaler 1 Arbeidsboken er utarbeidet av Anne

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Er familien en ressurs? Solaseminaret 11. september 2015 ved spesialkonsulent Irene Norheim, Vestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus, FoU-avd.

Er familien en ressurs? Solaseminaret 11. september 2015 ved spesialkonsulent Irene Norheim, Vestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus, FoU-avd. 1 Er familien en ressurs? Solaseminaret 11. september 2015 ved spesialkonsulent Irene Norheim, Vestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus, FoU-avd. Vestre Viken helseforetak Etablert 1. juli 2009 Består

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

TERAPI PÅ HJUL LILLEHAMMER 27.04.06

TERAPI PÅ HJUL LILLEHAMMER 27.04.06 TERAPI PÅ HJUL LILLEHAMMER 27.04.06 ROP TØYEN 5 ÅRS ERFARINGER seksjonsleder Tove Buseth tove.buseth@lds.no side 1 SEKSJON RUS OG PSYKISK LIDELSE TØYEN DPS Alvorlig psykisk lidelse Alvorlig rusavhengighet

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Vil lære opp familien og samfunnet

Vil lære opp familien og samfunnet Vil lære opp familien og samfunnet William R. McFarlane har stor tro på psykoedukativ opplæring av familien og samfunnet rundt for å kunne hjelpe personer som holder på å utvikle psykoser. Medstudenter

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID Sjekklisten kan brukes til å undersøke hvordan den grunnleggende arbeidsprosessen i koordineringen

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Innlegg for Norsk Industri, 10.02.2016 Elsa Sæbø, Arbeidsgiverlos,

Detaljer

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Oversikt Bakgrunnen for IMR Programmets innhold Implementering i helsetjenestene

Detaljer

Psykoedukative flerfamiliegrupper for unge med psykose

Psykoedukative flerfamiliegrupper for unge med psykose Familien som ressurs i bedringsprosessen Psykoedukative flerfamiliegrupper for unge med psykose Vi vil legge frem aktuell forskning, beskrive metoden for psykoedukative flerfamiliegrupper og dele erfaringer

Detaljer

www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør

www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge modellen for TSB og ny LAR modell ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør Hovedbudskap 1. Å gi spesialisert rusbehandling (TSB) i tråd med gjeldene

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

ROP. Et nytt moteord og stammespråk? ROP Et nytt moteord og stammespråk? Individuell Plan. Individuell Plan bør utarbeides for å legge til rette for god behandling «Selve sekken» Trenger innsalg Er brukers plan, ikke systemets. Systemet lager

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM? HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM? Frøydis Bruvik, spl. førsteamanuensis Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitet i Bergen Olaviken

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Bakgrunn

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Forslag til nasjonal metodevurdering ( ) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Samarbeid med familien

Samarbeid med familien Samarbeid med familien Regional seksjon for psykiatri og utviklingshemming/autisme 04.06.15 Gunn Klevmoen Lovverket Pasient og brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser Nettverkskonferanse rehabilitering Tromsø 17. September 2013 Tore Sørlie Prof. Dr. med. Forskningsgruppe psykiatri IKM, UiTø tore.sorlie@unn.no Dette

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

KURSPLAN ÅPEN DIALOG OG NETTVERKSMØTER BERGENSMODELLEN

KURSPLAN ÅPEN DIALOG OG NETTVERKSMØTER BERGENSMODELLEN KURSPLAN ÅPEN DIALOG OG NETTVERKSMØTER BERGENSMODELLEN Et samarbeid mellom Haukeland Universitetssjukehus Avdeling for rusmedisin og Kronstad DPS og Fjell kommune Kursplan 2019-2020 Målgruppe: Kurs i Åpen

Detaljer

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Anne Nævra 2014 2 Bakgrunn KID «Kurs i mestring av depresjon» er Grunnlag for TBB TBB ble utarbeidet

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Familiearbeid ved psykoser. Psykologspesialist Kari Bøckmann, Psykoseteamet Festsalen, 13.februar 2008

Familiearbeid ved psykoser. Psykologspesialist Kari Bøckmann, Psykoseteamet Festsalen, 13.februar 2008 Familiearbeid ved psykoser Psykologspesialist Kari Bøckmann, Psykoseteamet Festsalen, 13.februar 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom som fører til et ras i ett familiemedlems personlighet og selvoppfatning,

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling. ved avd. Tidlig psykosebehandling. GAF og Gunderson Svein Johansen 1 Miljøterapi i døgnenhet er systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet Rutiner og planer for hele døgnet som fremmer den

Detaljer