Merknader til planprogram for OL og PL i 2018

Transkript

1 Merknader til planprogram for OL og PL i 2018 VEDLEGG 1 Nr Dato Adressat Merknad Kommentar Fylkesmannen i Troms/ Romssa Fylkkamánni Merknaden tas til følge. Fylkesmannen håper olympiske vinterleker blir et vellykket prosjekt for Tromsø, regionen og resten av verden. De påpeker at kommunedelplanen må ivareta biologisk mangfold, friluftsliv, landskap, støy og klima. Planprogrammet må også reflektere miljøambisjonene som kommer fram i tilknytning til søknaden. De ser spørsmålet om alternativ lokalisering som positivt for vurderingene. Fylkesmannen ber om utredning av biologisk mangfold bl.a. fordi eksisterende data bygger på gamle registreringer som er mangelfulle, friluftsliv bl.a. fordi anleggene berører befolkningens nærområder, landskap fordi anleggene blir synlige i landskapsbildet, støy på grunn av byggeaktivitet og klima gjennom risiko- og sårbarhet og transportplanlegging. Planprogrammet i forbindelse med kommunedelplanen foreslår å utrede landskap som en overordnet utredning som også belyser konsekvenser for hvert anlegg. Biologisk mangfold, friluftsliv og risiko og sårbarhet forutsettes i programmet å bruke eksisterende kunnskap. Utredningen vil utvides til å innhente ny kunnskap for biologisk mangfold og friluftsliv (inkludert overordna sammenheng) for de arenaer som påpekes. For Håkøybotn vil tema ut over det som er utredet i gjeldende reguleringsplan, utredes. Ny kunnskap om klimaendringer vil innhentes så fremt de forligger nasjonalt. Det vil også gjøres en overordnet støyfaglig vurdering koblet til anleggsfasen, under arrangementet, og for støy i en permanent situasjon Troms fylkeskommune Romssa fylkkasuohkan, 1) Kulturminner generelt Kulturetaten ber om konkretisering av hvordan nasjonale føringer i forhold til kulturminnevernet ivaretas i forbindelse 1) Merknad for kulturminner generelt tas til følge. Utredninger vil bli gjort i samsvar med

2 Kulturetaten med OL-planlegging. Det påpekes at kulturminner (k.m.) må utredes for samtlige arena med tilhørende infrastruktur. Kulturetaten beskriver i detalj hva som må utredes for hver arena. Estetikk påpekes som eget utredningstema for alle arenaer og tiltak. Helhetlig utredning som berører flere tema i sammenheng ansees som viktig. Det må utføres visualisering av tiltak i forhold til kulturminner, og utarbeides temakart. Sentrum må behandles spesielt og sentrumsplanen følges opp. Nyere tids kulturminner som ikke er gitt formelt vern, må inngå i utredningen. Av kjente nasjonale kulturminner nevnes Ishavskatedralen, Tromsøbrua, Middelalderkirkegård ved Domkirken, Skansen og flere vedtaksfredete bygninger i Tromsø sentrum. Plassering av arenaer i Movika, på Blåtind og i Håkøybotn kan medføre innsigelse dersom k.m. av nasjonal verdi. Lokalisering av Mandelahallen og evt. Ishavshallen kan medføre innsigelse pga nærhet til nasjonale k.m. Lokalisering av deltakerlandsby sør for Tromsøbrua kan måtte begrenses pga. hensynet til Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Kulturetaten minner om informasjonsplikt i forhold til hittil ukjente kulturminner i sjø og på land. 2) Alternativer: planprogrammet, noe som innebærer at de fleste forhold som kulturetaten tar opp, dekkes. Nasjonale føringer vil ligge til grunn og overordna sammenhenger er en del av selve grepet med kommunedelplanen og utredningene. Det vil bli gjort en vurdering for alle arenaer, mens for Håkøybotn vil tema ut over det som er utredet i gjeldende reguleringsplan, utredes. Estetikk inngår som en del av landskapsanalysen. Visualisering vil utføres for hver arena. Nasjonale kulturminner og nyere tids kulturminner vurderes. Varsel om innsigelse er kurant i forhold til dette nivået i planleggingen, og skal søkes avklart før kommunedelplan legges fram. 2) Merknad om alternativer tas ikke til følge Det vil/vil ikke bli utredet alternativ til Movika som skiarenaog Blåtind som utforarena. Avstand til Tromsø, utforming av trase og spesiell beliggenhet gjør arenaen unik. Kommunene/Tromsø 2018 tar en risiko ved ikke å ha et alternativ til arenaen, men påpeker at endret utforming og avbøtende tiltak vil

3 Statens vegvesen Universitetet i Tromsø Kulturetaten påpeker at det må utredes alternativer også for Movika og Blåtind. Vegvesenet ønsker avklaringer på hvilke konsekvenser andre planer får i forhold til lokalisering av anlegg, at avbøtende tiltak tas inn, hvordan planprogrammet skal bunne ut i valg av lokalisering, hvilke alternativ som er forkastet og at for å få et sammenligningsgrunnlag må de samme forhold vurderes for alle tema. Vegvesenet ønsker at metode og begrunnelse for metode må tydeliggjøres. Det påpekes at utredningen må si noe om trafikkavvikling, trafikkrestriksjoner, kollektivløsninger og forholdet til gående/syklende. Konsekvenser for trafikkavvikling ved biltrafikkrestriksjoner og trafikksikkerhet for gående/syklende/biltrafikk må avklares. Konsekvenser av brøyting og beredskap på trafikk må avklares. Parkering av busser og biler som krever areal må omhandles i utredningen. Konsekvensutredningen må også si noe om det store omfang av kollektivtrafikk under lekene. Seksjon for Kulturvitenskap påpeker manglende oversikt for kulturminner under vann. De varsler marinearkeologisk befaring av området sør for Tromsøbrua og for planlagt etablering av kai i Håkøybotn kunne avhjelpe i forhold til eventuelle funn av kulturminner. Vurdering av konsekvenser som kan føre til eventuell flytting av arena, må derfor utsettes til reguleringsplannivå. Merknad tas til følge. Planprogrammet vil redegjøre nærmere for metode som velges og hvordan dette skal ende ut i valg av lokalisering. Mange ulike alternativ har vært foreslått, både ved søknaden til 2014, og til denne søknaden til Forslagene er på forskjellige nivå, og vil ikke være sammenlignbare i kommunedelplanprosessen. Konsekvenser for trafikkavvikling, biltrafikkrestriksjoner, kollektivtrafikk, parkering og trafikksikkerhet for gående/syklende utredes. Brøyting, beredskap og snølagring utredes. Merknaden tas til følge. Marinearkeologisk befaring er igangsatt.

4 Kystverket Troms og Finnmark Tromssa boazodoallohálddahus/ Reindriftsforvaltningen Troms og Blåtind. Kystverket viser til planprogram og møte i planforum og forutsetter at kaianlegg ikke skal bygges ut over kjent planhorisont, eller at nye permanente havneanlegg etableres. Konsekvenser av evt. nyskapt sjøtrafikk må vurderes. Kystverket påpeker hvilke muligheter som ligger i bruk av hurtigbåt da mange arena ligger nært sjøen. De mener hurtigbåtene vil bli både mer effektive og miljøvennlige fram mot 2018, og ønsker å utvikle nye teknologiske løsninger. Kystverket ber om at de ved byggearbeider i/ved sjø, eller dersom statlige havneanlegg berøres, kontaktes. Fyrlykter og navigasjonsinstrumenter må ikke forstyrres og ankringsplasser holdes åpne for fri ferdsel. Tiltak må ikke komme i konflikt med farleder og kvit sektor. Fiskerihavnekrav bør dokumenteres og bli en del av utredningene. De påpeker behovet for areal til containere og ser ROS-analyser som viktige for sjøområdene også. Planer må være samordnet mellom sjø og land. Reindriftsforvaltningen ga innspill i en tidlig fase av planarbeidet, før planprogrammet var ferdig utformet. Der påpeker de at de berørte reinbeitedistriktene Mauken/Tromsdalen og Kvaløy er belastet gjennom utbygginger, virksomhet og ferdsel. Utredningen må også sees i Merknaden tas til følge Det gjøres en overordnet vurdering av eventuell nyskapt sjøtrafikk, og hvilke konsekvenser dette kan ha. ROS-analysenen omhandler også forhold i sjø der dette er aktuelt. Merknad om mulig bruk av hurtigbåt og om kystverkets installasjoner og myndighetsområde tas til orientering. Merknaden tas til følge. Konsekvensutredningen vil ta for seg alle de påpekninger som reindriftsforvaltningen tar opp.

5 Sámediggi Sametinget sammenheng med andre utbyggingsplaner. Utredningen må belyse direkte inngrep, aktivitet i anleggsfasen og under arrangementet, økt framtidig aktivitet, alternative lokaliseringer og avbøtende tiltak. Blåtind bør behandles sammen med Tromsø. Sametinget ber om at arenaene i Tromsø og Balsfjord kommuner avklares med hensyn til kulturminner og kulturmiljøer, samt virkninger fra et samisk perspektiv. De ber om en klargjøring av hvordan detaljering i utredningen skal fordeles mellom forskriftens kolonne A og B. Utredningen bør vise anleggsfasen, de ulike arenaene og samspillet av virkningene. Landskap, reindrift, næringsutøvelse og samisk kultur og samfunnsliv bør omtales. Sametinget ber blant annet om gjennomgang av tidligere registreringer, ny befaring i Håkøybotn, Movika og Blåtind, avgrensning av sammenhengende kulturmiljø, influensområde, intervjuundersøkelse og miljøovervåking. De ber om tilbakemelding på om det skal utføres 9 -undersøkelser. Merknaden tas til følge. Det vil bli utført utredninger av samiske kulturminner/-miljøer, og reindrift er også et eget utredningstema. For å sikre en helhetlig utredning som ivaretar et samisk perspektiv avholdes et møte med Sametinget i utredningsfasen. Planprogrammet vil redegjøre nærmere for valg av metode. Den enkelte arena og samspillet av virkningene er en del av dette. Konsekvenser i anleggsfasen vil bli tatt inn som en del av utredningene. Det er bestilt -9-undersøkelser sesongen Forsvarsbygg Forsvarsbygg har ingen merknader til planprogrammet, men ber om informasjon hvis deres anlegg ved Lille Blåmann blir

6 berørt Troms politidistrikt Troms politidistrikt har ingen merknader til planen Husbanken Husbanken berømmer kommunens fokus på universell utforming og miljø/energi i programmet. De etterspør samtidig den boligsosiale biten og foreslår at Boligsosial handlingsplan framheves på linje med andre planer i kapittel 3. Husbanken etterspør også det økonomiske aspektet og ber om at programmet synliggjør budsjett og økonomiplan og hvordan forberedelse til 0L påvirker kommunens prioriteringer Norges Handikapforbund Tromsø Tromsø skiklubb v/ Gisle A. Hansen Norges Handikapforbund (NHF) viser til nye standarer i Diskriminerings - og inkluderingsloven, og i ny Plan- og bygningslov, som redskap for å øke tilgjengelighet. De minner om kommunens egne vedtak om universell utforming (uu). NHF etterspør transport for de som ikke kan gå, alternativ for de som må bruke bil, tilgjengelighet i sentrum og tilgjengelighet til alle arenaene. NHF påpeker de behov for tilgjengelighet som vil være under Paralympics, og ber kommunen utrede tilgjengelighet i alle ledd. Skiklubben ber om at utredningen for hopparena også innebærer hopptekniske elementer, etterbruk, førbruk og reservearena i anleggsfasen. De anbefaler at den opprinnelige innbyrdes plasseringen Merknaden tas delvis til følge. Konsekvensutredningen tar i første omgang seg av utredninger knyttet til arealbruk. Hvordan forberedelse til 0L påvirker kommunens økonomiske prioriteringer, anser vi ikke å være en del av planprogrammet. Det tas inn en formulering om at boligene må utformes på en slik måte at man etter 0L kan tilby et variert boligtilbud i bydelen. Merknaden tas til følge. Universell utforming (UU)er en sentral føring for kommunedelplanen og skal inngå i alle deler av planarbeidet. Ikke minst på grunn av paralympics er universell utforming viktig for hele arrangementet. UU som overordna føring er derfor ikke beskrevet i hvert kapittel. Merknaden tas delvis til følge. Med bakgrunn i ulike idrettstekniske grunner, foreslås skibakkene parallelt. Denne plasseringen gir også mindre

7 Tromsø slalåmklubb v/ Rune Kufaas Tromsø idrettslag v/ Tom Bendiksen av hoppbakkene beholdes, og ikke to parallelle bakker som i planprogrammet. De begrunne dette med ekspertuttalelser. Skiklubben anbefaler ikke lokalisering i Movika pga. klimatiske forhold, avstand til byen, etterbruk og krav fra særforbund. Tromsø Slalåmklubb (TSK) mener å besitte viktig kompetanse for idretten, og de vil også være før- og etterbrukere av anlegg. TSK mener Håkøybotn er det beste alternativet for alpint og snowboard. De mener at Fløya ikke er et reelt alternativ og begrunner det med løypeprofil, løypelengde, nærhet til bebyggelse, skredfare, parkering og transport. Eneste fordel er nærhet til byen. TSK foreslår Krokelvdalen som et alternativ for slalåm og snowboard, samt utvikling av Tromsø som en alpinby. De peker på beliggenhet, løypeprofiler, adkomst, vann, avløp, eierskap, kostnader, før- og etterbruk og fordelen med kobling til dagens anlegg. Tromsø idrettslag (TIL) påpeker at følgende fasiliteter for Mandelahallen må være på plass for å sikre etterbruk; publikumskapasitet på , losje og VIP fasiliteter, infrastruktur, kunstgress, kontorplass, fasiliteter for talentutviklingsprogram, medisinsk- og treningssenter, arealer for kommersiell virksomhet, utendørs treningsbane, adkomst og parkering. TIL påpeker byens inngrep i naturen og et rimeligere kostnadsnivå. For øvrig er ønske om utredning i tråd med planprogranmmet. Merknad tas til følge. Alternative lokaliseringer er en del av planprogrammet og konsekvensutredningen. Alternativet inne i Krokelvdalen vil minst bli vurdert på et overordnet nivå og skissemessig beskrevet. Slalåmklubben vil som del av idretten også bli involvert i videre arbeid med før -og etterbruk. Merknad tas delvis til følge. Før og etterbruk skal ivaretas i egen plan slik som beskrevet i kapittel 4. Når det gjelder etterbruk for fotball, behøver det ikke bety losje og VIPfasiliteter. Kommunedelplanen tar med innspill om utendørs areal som også skal

8 Langnes Bydelsråd v/ Rune Kufaas Nord-Norges Arkitektforening v/ Gisle Løkken og lagets behov for innendørs treningshall. Førbruken mener de bør innbefatte innendørs treningsanlegg for fotball, og arena for avvikling av fotballkamper på flere nivå. De ønsker samtidig å få utvikle sin virksomhet på Alfheim fram til flytting etter OL. TIL ønsker å bli involvert i planlegging knyttet til toppidrett og idrettsanlegg. Bydelsrådet er bekymret for inngrep i grøntområdene, ved plassering av hoppbakken i Grønnåsen og ishallen ved Templarheimen, samt adkomster til disse. De anbefaler at adkomsten legges utenom boligområdene i bydelen, og samtidig unngå å avskjære friområdet på toppen av øya. Bydelsrådet ber om at adkomsten til de to anleggene sees i sammenheng med tunnel som planlegges å erstatte Tverrforbindelsen. De ber kommunen avholde et orienteringsmøte i bydelen. Nord-Norges Arkitektforening (NAF) viser til de mange innspill og høringsuttalelser de har gitt til ulike planer, uten at dette synes å gitt konsekvenser for planene som er behandlet i kommunen. NAF etterlyser at kommunen tar en mer proaktiv rolle i byutviklingssaker og lager gode prosesser, noe som kommunen bør ta ansvar for. De viser til eksempler på tidligere prosesser som har får internasjonalt ry, og mener inngå i situasjonsplanen som skal utarbeides. Tromsø idrettslag vil som del av idretten bli involvert i videre planprosess. Merknad tas til følge. Adkomst og plassering av anlegg ved Grønnåsen og Templarheimen er en del av utredning med situasjonsplan som skal utarbeides. Vurdering av adkomster i forbindelse med omlegging av Tverrforbindelsen i tunnel vil ikke være en del av utredningen, men vil inngå i konseptvalgsutredning for Transportplan for Tromsø. Kommunen vil delta i møte i bydelen i løpet av planprosessen. Arkitektforeningen oppfordres til å være en aktiv aktør i den videre planprosessen.

9 Rødt Tromsø v/ Jens Ingvald Olsen Tromsøysund Bonde- og Småbrukarlag v/ Gunnar Eilertsen Lund Hagem Arkitekter AS v/per Suul og Sverre Glåmseter arbeidet med OL er for tilfeldig. NAF viser til eksisterende kompetanse lokalt og til samarbeid privt/offentlig som en nøkkel til suksess. Rødt Tromsø ber om at Movika blir grundig utredet som hoppanlegg, da inngrepet i Grønnåsen kan bli større ved en evt. lokalisering av sermoniarena. De foreslår at Mandelahallen og Ishavshallen plasseres i fjell, for å unngå landskapsendring i Tromsdalen. Rødt foreslår at ishallen på Templarheimen trekkes lengst mulig øst og senkes i terrenget. For Tromsø arena i sentrum sør, foreslår de alternativ lokalisering i fjell. Rødt ber om at kostnadene ved å etablere arenaen skal ikke økes i fht opprinnelig konsept strykes, fordi det legger for stor begrensning på programmet. Småbrukarlaget har ingen merknader til planprogrammet. De ber om å få tilsendt utredninger om landbruk og reindrift som berører Movika og Håkøybotn. Uttalelsen er utarbeidet på vegne av Veidekke Eiendom AS, og er foreslått som alternativ til deltakerlandsby i planprogrammet. De påpeker følgende tema utredet; tunnell for omlegging av E8 og virkninger av denne, båtforbindelse mellom Strandbyen og sentrum, badeland som del av deltakerlandsbyen og Merknad tas delvis til følge. Mulighet og ønske om lokalisering av anlegg i fjell er en del av planprogrammet, og skal undersøkes. Forslag til endret plassering av ishall på Templarheimen utredes. Tromsø kommune forholder seg til de overordna kriteriene, bla. kostnader, satt opp i planprogrammet, da disse er del av grunnlaget for 0L-søknaden. Merknaden tas delvis til følge. Transportløsning for området fastlandet/tromsdalen er en del av overordnet transportutredning (KU) som vil utføres av Statens vegvesen og Tromsø kommune. Klima vil også være en del av KU`en.

10 Arctic Center AS v/ Jarle Lauritsen Fløyfjellet AS v/ Jens-Arne Johnsen klimaregnskap. Arkitektene presenterer også en skisse til utbygging av Strandbyen og til vegløsning for området. Lauritsen ber om at bebyggelsesplan, godkjent i kommunestyret, og idrettspolitiske vedtak, blir tatt hensyn til i kommunedelplanen. Han understreker skikretsens framheving av Håkøybotn som alpinanlegg. Fløyfjellet har merknader til lokalisering av snowboard/treningsløype slalåm ved Fløya og deltakerlandsby sør for Tromsøbrua. De påpeker at lokaliseringen av alpinanlegg er mangelfullt skissert og er i strid med kommunestyrets vedtak om å vurdere området til boligformål. Det påpekes at det ikke lar seg gjøre å skredsikre løype og at skredsikring av boliger vil ivareta også eksisterende boliger. Fløyfjellet AS påpeker at strandsonen som planlegges til deltakerlandsby burde brukes til sentrumsnære, næringsrettede formål. De minner om vurdering av skolekapasitet i Tromsdalen og at det må vurderes skole innenfor deltakerlandsbyen. Permanent båtforbindelse Strandbyen/sentrum og badeland som del av deltakerlandsbyen, vil ikke bli en del av kommunens utredning. Ved valg av lokalisering, kan alternativ transportløsning gi konsekvenser for valg av arena. Denne utredningen må imidlertid gjøres av framtidige utbyggere. Merknaden tas delvis til følge. Alpinanlegget ved Fløya er en del utredningsprogrammet for OL og skal utredes nærmer før endelig avklaring om lokalisering er avgjort. 0- alternativet som utredes, vil belyse mulig alternativ arealbruk. Skredfare er et av temaene som skal utredes. For deltakerlandsby vil nye boligbydel bli vurdert og dermed skolekapasitet undersøkt.

11 Hermod Mortensen grunneier Mortensen representerer en av tre grunneierne på eiendommen 12/7 i Movika, som bli berørt av OL-anlegg, og ønsker at anlegget flyttes lengre øst. De er bekymret for et påkostet vannanlegg og fradelt hyttetomt. Han ønsker ikke utvidelse av dagens fylkesvei, men at ny vei bygges lengre øst for bebyggelsen. Mortensen påpeker en tomt som er fjernet fra kartet og gjort om til adkomstvei for OL-arena. Han mener reindrifta ikke bruker området i Movika og at heller ikke gårdsbruket som er i drift blir berørt Polarporten AS Polarporten påpeker at Vegvesenets 0Lutredning og Transportplan for Tromsø aldri har vært på offentlig høring og derfor ikke kan brukes som premiss for planen. Polarporten påpeker mangelfull utredning av vegsystemene og kapasiteten på innfartsårene. Motstanden fra befolkningen mot 4-felts vei gjennom Tromsdalen påpekes også. Polarporten ser mangel på alternativ som svakhet med programmet og foreslår at Tindtunnelen og Kvaløyaforbindelsen utredes som alternativer. Kostnader for disse prosjektene skisseres. Det begrunnes også med landskap, klima og trafikksikkerhet. De foreslår gatebruksplan for Tromsdalen og Tind - tunnelen som alternative løsninger for E8. Dette begrunnes med mulig vannledning gjennom tunnelen, OL-fjellhall og parkering Konsekvensutredningen vil avgjøre lokalisering og hvilke tilpasninger som må gjøres for hver arena. Landbruk, reindrift, kulturminner og infrastruktur vil være noen av temaene som utredes. Merknaden tas ikke til følge. Det skal gjøres en utreding for transportnettet i forbindelse med OL. Utredningen vil vise konsekvenser for både biler, syklende, gående og kollektivtrafikk. Samtidig utfører Statens vegvesen en konseptvalgsutredning som bygger på Transportplan for Tromsø. Transportplanen er vedtatt med klima som valgt strategi, og hvor ny Tindtunnel eller Kvaløyaforbindelsen ikke ligger inne. Tindtunnelen og Kvaløya forbindelsen utredes ikke som en del av transportløsningene for 0L.

12 i tilknytning til tunnelen. De mener at kostnader ikke kan brukes som begrensning i en konsekvensutredning Bodil Davidsen Davidsen er grunneier for eiendommen 9/5 i Balsfjord kommune, og er uenig i planene om alpinanlegg som berører hennes eiendom. Hun ber om at man finner en tilpasning hvor man unngår hennes Per Mortensen, grunneier Ingeborg Solvang eiendom. Mortensen representerer en av tre grunneierne på eiendommen 12/7 i Movika, som blir berørt av OL-anlegg, og ønsker at anlegget flyttes lengre øst. Det begrunner han med at boligreservene på det flateste arealet ikke må båndlegges, og at vannforsyningen ikke må bli berørt. Det må gis plass til ny fylkesvei 53 ovenfor bebyggelsen. Fritidsboligene ovenfor bebyggelsen vil kunne bli spart, og grunnerverv vil kunne bli rimeligere. Grunneiernes rett til ferdsel og bl.a. skogsdrift må ivaretas. Han hevder også at det ikke er samiske interesser i utmark i Movika. Solvang ber kommunen vurdere bysamfunnets behov framfor et to -ukers arrangement i Hun er bekymret for lokalisering av anlegg i Movika, og ønsker heller at dagens friluftsområde gjøres mer tilgjengelig med bussruter/parkering. Hun ønsker ikke parkeringsplass for OL-anlegg på hennes tomt med fritidsbolig i Movika og Planprogrammet utføres etter fire overordna føringer, der kostnader er en av disse. Det vil i prosessen med reguleringsplan bli tatt kontakt med grunneier for videre avklaring i forhold til fritidsbolig. Merknaden sendes Balsfjord kommune til orientering. Konsekvensutredningen vil avgjøre lokalisering og hvilke tilpasninger som må gjøres for hver arena. Landbruk, reindrift, kulturminner og infrastruktur vil være noen av temaene som utredes. Merknad tas delvis til følge. Planprogrammet har Movika som lokalisering for langrennsarena slik som i OL- søknaden. Etableringen skal likevel søkes å gi minst mulig konflikter for eksisterende arealbruk, og gi en løsning for utfartsparkering i

13 John Arne Holm Ståle Størkersen over en vannkilde. Solvang ønsker dialog om utbygging. Holm driver gårdsbruk med 650 sau i Movik. Han forstår det slik at OL-anlegg planlegges i samme område og ønsker å bli informert for å kunne løse eventuelle konflikter. Størkersen viser til at planprogrammet tar opp regionalt utviklingsansvar og at OL må gi et samlet løft for en hele regionen. Han mener dette nå er mulig fordi Tromsøregionen kan benytte sjøtransport. Av den grunn påpekes at kompakte leker (som på innlandet) kan imøtegås. Han sammenligner med Ryfylke-regionene hvor Stavanger løfter hele regionen. Størkersen påpeker dekning med tre internasjonale flyplasser. Han forslår flytting av anlegg til midt-troms og Sør-Troms og med påfølgende økning i tilskuertall. Størkersen ser OL som varemerkebygging for hele nasjonen Folkemøte Kommunen fikk innspill om å holde folkemøter i bydelene som blir mest berørt av anlegg. Folk var opptatt av hvordan man kan bruke OL til å få en bedre by å bo i og at byen trenger idrettsanlegg. Tilgjengelighet for alle er helt sentralt, samtidig som Tromsø trenger å rustes opp. Større bevissthet på utforming av Movika. Tromsø kommune og Tromsø 2018 vil ta kontakt med grunneier på et senere tidspunkt, for videre avklaring i forhold tilfritidsbolig. Tromsø kommune og Tromsø 2018 vil ta kontakt med grunneier på et senere tidspunkt for videre avklaring i Movika. Planprogrammet tar ikke opp endringer av det totale konseptet for OL, men holder seg innenfor de overordna kriterier som ligger i søknaden. Innspill tas til orientering. Innspillene i folkemøte har gitt innblikk i hvordan folk tenker om OL. Kommunen har fått tips til prosessen og det å avholde flere folkemøter. Det stilles krav til kommunen om å formidle bedre og trekke folk med i

14 Ishavskysten friluftsråd omgivelser og anlegg er positivt. Det sosial aspektet og forholdet mellom folk ble påpekt som viktig. Mange ønsker å løfte reiselivsbyen og idrettsbyen Tromsø. Det påpekes at det må kommuniseres ut hvordan anleggene vil påvirke oss som bor i byen og hva som skjer med grøntområdene. OL i Tromsø må legge opp til miljøvennlig etterbruk i forhold til bl.a. transport, tilgjengelighet og arkitektur. Et kompakt OL med det konseptet som planlegges vil gi et godt bilde av Troms og gjøre oss stolte. Samtidig vil OL koste og mange frykter anleggsfasen en mulig etterbrukssmell. Folk er både mot, skeptiske, og for OL. På grunn av sent innkommet sak, har ikke friluftsrådet hatt mulighet til å behandle plandokumentet. De antar at de vil kunne komme med innspill på et senere tidspunkt. beslutninger som skal fattes. Mange av innspillene tar opp de samme spørsmålene som konsekvensutredningen skal behandle.