PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PASTE - JANUAR 2015-1_Layout 1 03.02.15 07:49 Side 1"

Transkript

1 NUMMER PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 1 LÆRERNES YRKESFORBUND Vinterstemning på Jessheim Foto: Anne Merete Larsen LES OM: LES OM: Redaktøren har ordet - Ble årets julegaver virtuelle - Lærlingeløftet - Fravær i vgs - Vil bøtelegge kommuner som ikke jobber mot mobbing.

2 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 2 Innholdsfortegnelse Leder n Lederen og innhold Redaktøren har ordet Elev/student og gratis Forskjellen mellom iphone og ipad Ble årets julegaver virtuelle? 6-7 Grunder Camp på Sam Eyde, Arendal Skru av roaming i utlandet selv om du bruker WiFi Jobbkrav og alkoholforbruk. 13 Mobbeutvalg Vil bøtelegge kommune Lærlingeløftet Opplæring av lærlingene Fravær i videregående opplæring en oppsummering Bruker dere nettbrett i skolen? 20 Spennende tale ved UiA v/professor Elsa Almås Det muntre hjørne + adresser 23 Medlemsfordele Redaktør: Idar R Andersen Telf Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 350 eks. Forsidefoto: Anne Merete Larsen Godt nytt år til alle medlemmer og deres kollegaer. Vi skriver januar 2015, og det har gått et år og 4 måneder siden landsmøtet, og jeg registrerer at vi er i vekst. LY har fått flere nye medlemmer i det nye året og dere er velkomne. Vi i styret mottar gjerne forslag som kan bedre «den norske skole» sammen har vi jo kompetanse til å bygge den perfekte skolen for eleven, hvis vi hadde fått slippe til. En skole som ivaretar elevene vel så mye som våre arbeidsforhold. Selv har jeg barn, de er voksne nå, men når jeg tenker på de så er de jo alle forskjellige selv om de er søsken. «Skoleverket» har i dag et opplegg som passer like elever, men de er jo helt forskjellige med individuelle behov i undervisningen. Hva med elever som nå dyttes inn i videregående på yrkesfag som aldri har muligheter for å få en lærlingkontrakt? Kaster de bort to år av livet sitt fordi det er økonomisk besparende for «fylkes kommunene»? Det er slik at vi bør diskutere hvordan vi sammen kan påvirke politikerne for å bygge en bedre «skole». Vi er en del av YS- fellesskapet og gjennom YS kan vi påvirke «skoleverket» LY har to representanter i faglige utvalg som jobber med utdanningsplaner. Dette er bra og nå må vi legge en strategi på hvor vi ønsker norsk skole. Da blir det lettere å være Leder hvis mandatet blir tydeligere. Vi kan også lese i dette nummer av LY-NYTT at det er satt ned et utvalg som vil bøtelegge kommuner som ikke jobber mot mobbing. Fylkesmannen i Aust-Agder Øystein Djupedal er leder av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal foreslå tiltak for å redusere mobbingen blant barn og unge. DJUPEDAL ER LEI AV STILL- STAND. Vi kan lese at Djupedal er sterkt misfornøyd MED at mobbingen av barn og unge ikke er redusert på ti år. Nå vil de straffe skoler og kommuner som ikke griper inn mot mobbing. Her vil vi i LY rette oppmerksomheten mot denne viktige saken som angår oss alle i skoleverket. Verv medlemmer og send inn nye forslag/artikler til LY-NYTT. I 2016 blir det nytt landsmøte og da bør vi vedta nye planer. Lykke til med undervisningen Svein Erik Engebretsen Forbundsleder Les på LY sin hjemmeside der LY-NYTT ligger på: LY.no 2

3 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 3 Redaktøren har ordet:. I D A R R. A N D E R S E N Vi skriver nå for blad nr 1 i år 2015, og den teknologiske utviklingen raser videre med stormskritt og lærerne skal ligge litt i forkant av elevene/studentene, men er det mulig? Den tiden er for lengst forbi at en telefon bare var til å ringe med. Nå har de fleste av oss sms kontakt med barn, barnebarn og venner. Dagens smarttelefoner er små datamaskiner med en kapasitet langt utover det en vanlig bruker benytter seg av. Hva ligger det nå av muligheter i en slik liten dings, og hvem behersker disse? På dette området er ungdommen oss klart overlegne, det later til at de er født med digitale fingre. Stikk en dings i hendene på dem og be om hjelp. Du ser fingrene løpe over tastaturet eller skjermen og vips får du høre at nå er det fikset. «Du så hva jeg gjorde, neste gang klarer du det nok selv.» Der står du og klør deg i hodet og undres, klarer jeg det tro? Fotograferer du mye og har et fotoapparat du synes er for tungt alltid å ha med deg? Hvor ofte har du ergret deg over at det ikke var for hånd der og da? Alle de fine motivene du har gått glipp av vil alltid være en ergrelse. Løsningen ligger nærmere enn du tror og på mobiltelefonen. De aller fleste moderne mobiltelefoner (smarttelefoner) har kamera og et kamera du alltid har i lommen eller vesken. Det skal du tenke på når du skal investere i en ny telefon. Tenk ikke bare på telefonen, men spør også om det innebygde kameraet, hvor godt det er. Er det vanskelig å få bildene over til PCen for videre behandling? Går du til det skritt å anskaffe en smarttelefon, sitter du der med en telefon, en datamaskin og et kamera i samme enhet. Så blir spørsmålet hva må jeg sette meg inn i for å få utbytte av investeringen? Da du bestemte deg for nettopp den telefonen må du ha hatt noen tanker om hvilke behov den skulle dekke. Lær først det du har behov for i daglig bruk, så kan du etter hvert som behovene eller nysgjerrigheten driver deg, lære videre. Ellers har jeg i dette nye året tenkt på begrepet «passer for alle». Er det mulig å lage LY-NYTT slik at bladet passer for alle? Et blad som alle liker og synes om? Som dekker den enkelte lærer, rådgiver eller medlem i LY for øvrig? Hvorfor har jeg tenkt på dette? Jo, fordi jeg først og fremst som redaktør for LY-NYTT må tenke for hver utgivelse om jeg kan makte å lage et LY-NYTT som passer for alle medlemmene og annonsører. Etter 16 blader og ikke tilbakemeldinger i det hele tatt på artikler eller innhold for øvrig, er jeg kommet dit at det er greit at bladet ikke passer for alle, rett og slett fordi at alle medlemmene er så forskjellige, ønsker så ulike ting og har så mange sprikende behov. I mitt redaktør ansvar fokuserer jeg derfor på å treffe flest mulig nyttige artikler. I denne sammenheng har jeg fått 2-3 skoler til å komme med bidrag av aktuell interesse for lærerstaben. Det betyr muligens at noen vil falle utenom og ikke finner bladet interessant, og det kan jeg leve med. Dette på lik linje med alle lærere og andre ansatte som lever med at ikke alle elevene ønsker å delta i den teoretiske skolehverdagen og blir «Drop outs». Hva tenker du om dette? Telf. Redaktøren Se LY sin hjemmeside om LY-NYTT. Tlf. redaktøren:

4 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 4 Elev/student og gratis medlemskap i LY Lærernes Yrkesforbund (LY) er en politisk uavhengig organisasjon som har til formål å organisere personale innen undervisning og andre stillinger i skoleverket. LY er en av landets eldste lærerorganisasjoner, etablert i Siden navneendringen i 1987 har LY framstått som et forbund i vekst, og en lærerorganisasjon hvor faglærere og annet personell innenfor grunn-, videregående- og høgskole organiserer seg. Ta kontakt på Tlf.: Sentralbord Er du en av mange elever i videregående skole/eller student som har jobb ved siden av studiene, er elev/student medlemskapet i LY noe for deg. LY er en liten og oversiktlig arbeidstakerorganisasjon med jevnt stigende medlemstall. I tillegg kommer elever/studenter. LYs hovedoppgave er å sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi vet at mange elever/studenter arbeider ved siden av studiene. LYs elevmedlemskap er et tilbud til deg. Mange elever har hatt uheldige erfaringer i arbeidslivet. For LY er det viktig at flest mulig trives på jobben og med studiene, og at ingen blir utnyttet eller dårlig behandlet. Står vi sammen, kan vi hjelpe hverandre når det trengs. Medlemskapet som elev/student i LY er gratis og du får: LYs fordeler er flere gjennom ditt medlemskap i YS gruppen med sine ca medlemmer og muligheten til å tegne rimelige forsikringer. Informasjon om rettigheter, plikter og lønns- og arbeidsvilkår i arbeidslivet Tilbud om å bidra med artikler i LY sitt blad LY-NYTT. Som aktiv elev/student utvikle skriveerfaring i praksis. Bladet LY-NYTT Utgivelse fire ganger/ år. LY studentenes/elev organisasjon er en interesseorganisasjon for studenter på alle nivåer i utdanningssystemet og fra yrkesutdanninger i høyere utdanning. Som nyutdannet får du alle rettigheter som fullverdig medlem når du er kommer i arbeid. I etablert jobb etter studiene betales fullt medlemskap etter LY sine til en hver tid vedtekter. Gjensidige forsikring Gjensidige bank Drivstoffavtale kr 0,50 pr liter Choice Hotels YS medlemskort YS butikk. Juridisk assistanse krever fullt betalende medlemskap. DNB MasterCard, Student Master- Card, Leve MasterCard, SAGA Gull MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking Master- Card, aktiv MasterCard og aktiv Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har, Gratis medlemskap i LY - INNMELDING LY tilbyr gratis medlemskap for elever i videregående skole, lærlinger og studenter - et medlemskap hvor rettighetshjelp og informasjon om arbeidslivet står sentralt. Dette skyldes dels at ungdommens kjennskap til sine rettigheter i arbeidslivet erfaringsmessig er noe mangelfull, dels at enkelte arbeidsgivere vet å utnytte dette. Det er viktig å være bevisst på dine rettigheter som ansatt, noe vi ønsker å hjelpe deg med. Vi ønsker rett og slett å forberede deg på det du vil møte i arbeidslivet. Ved å være medlem i LY har du tilgang til de gode forsikringstilbud YS som hovedorganisasjon har i Gjensidige. Fyll ut dette skjemaet så sørger vi for at du blir kontaktet av LY. Fornavn Etternavn Adresse Postnummer/-sted Fødselsdato Tlf E-post Studiested Kurs/utdanning Ferdig utdannet (mm/åå) Følgende MasterCard gir deg rabatt: DNB MasterCard, Student Master- Card, Leve MasterCard, SAGA Gull MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking Master- Card, aktiv MasterCard og aktiv Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har, se her. Slik fungerer det: Du betaler med et av de MasterCard fra DNB som omfattes av rabattordningen, og får rabatten direkte fratrukket på din neste Master Card-faktura. Enkelt og greit. Les mer om medlemsfordeler på: og Tekst: Idar R Andersen 4

5 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 5 Forskjellen mellom iphone Apps og ipad Apps iphone og ipad, som alle vet, er to svært populære bestselgende gadgets fra Apple. IPhone er en smarttelefon som kan brukes til å ringe med, sende tekstmeldinger og e-postmeldinger, lese bøker på, spille musikk og videoer, surfe på Internett, og mange flere. Antallet programmer som kan lastes ned og brukes på iphone er kun begrenset av lagringskapasiteten på iphone. Noen programmer (eller «apps») er gratis, mens andre koster et visst beløp, vanligvis for de mest populære programmene. ipad er en tablet som er vesntlig større enn en smarttelefon denne brukes hovedsakelig for å koble på nettet, lese bøker, og spiller multimedia-filer. I utgangspunktet kan ipad gjøre alle de tingene som iphone er i stand til, bortsett fra å ringe og sende tekstmeldinger. (Det er noen ipad apps som tillater sending av tekster, men med visse restriksjoner.) Kort sagt, iphone og ipad er mye det samme i forhold til hva de kan gjøre. Den store forskjellen er at iphone er en telefon og ipad ikke er det. Med andre ord, kan iphone være-og er primært brukt til å ringe, mens ipad er mer som en netbook eller bærbar PC. iphone har en touchscreen, mens ipad har en mye større skjerm som måler 1024 x 768 piksler. Ser vi på de to enhetene, kan faktisk seks iphone-enheter plasseres på overflaten av en ipad. Størrelsen er en viktig faktor i å sammenligne ipad og iphone apps. Praktisk talt alle iphone apps (unntatt de for å ringe) kan lastes ned på ipad. Disse apps vil fungere ganske likt bortsett fra at de vil se større ut for å passe den større ipad berøringsskjermen. Men ikke alle apps ment for ipad vil fungere på den mindre iphone. Programmer som er laget til ipad er utviklet for dra nytte av den større berøringsskjermen. Hvis disse programmene kunne bli «krympet» på den mindre iphone-skjermen, ville de ikke se så bra ut. Dette er grunnen til at spesielle ipad apps ikke kan lastes ned til en iphone. Men de fleste iphone-programmer kan lastes ned til og brukes på en ipad. Eksempler på ipad apps som ikke vil fungere på iphone er magasin og avis apps. På ipad ser et magasin bra ut og er svært lesbar. Men tenk deg det samme på en iphone-skjerm. Bildene og teksten i et magasin eller en avis vil ikke få plass på den mindre skjermflaten. Kan det med utgangspunkt i dette sies at programmene er bedre på ipad enn på iphone? Dette er nær sannheten, men det er ikke helt der ennå. Mens det er sant at praktisk talt alle iphone-apps kan migrere til og fungere godt på ipad, er det det estetiske inntrykket som taper i prosessen. Programmer som er utviklet til iphone, men brukt på ipad, vil se mindre skarpe ut. Man kan se taggete kanter og uskarpe deler på grafikken i disse programmene. Dette er et naturlig resultat for en app som er skrevet for en mindre skjerm. Denne effekten er kjent som «pixel dobling.» Å korrigere for piksel dobling er ipad brukerens mulighet til å vise en iphone app i sin opprinnelige, mindre størrelse. Derfor, på ipad vil en app oppta omtrent halvparten av skjermen. Det finnes også apps som har både ipad og iphone-versjoner. Brukeren kan ganske enkelt å laste ned den riktige versjonen for å nyte apps med all sin grafikk og funksjonalitet intakt. Tekst: Idar R Andersen 5

6 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 6 Ble årets julegaver virtuelle? Professor Rune Fensli, UiA. Foto: Idar R Andersen Kanskje kom julenissen i år med julegaver som ikke kunne hentes frem under juletreet, men på en smarttelefon. Medaljens bakside kunne bli at vi ble sittende asosiale i hver vår krok med et nettbrett, fremfor å dele fellesskap og glede over tradisjonelle julegaver. Redaktøren har tidligere hatt en del artikler i LY-NYTT om bruk av data og nye muligheter. Her kommer noen tanker fra Rune Fensli, UiA omkring de enorme mulighetene vi står overfor. Smart teknologi innebærer bruk av en liten datamaskin som kommuniserer med oss via en mobiltelefon, internett eller en teknologidings. Vi lar oss fascinere, selv om vi ikke helt skjønner hvordan det skal brukes og til hvilken nytte. Kanskje ble dette årets julegave til oss som har alt, men kan teknologien De fleste av oss bruker til daglig en smarttelefon uten å tenke over at det vi holder i hånden, er et lite vidunder av en knøttliten datamaskin, som har enorm datakapasitet sammenlignet med de første datamaskiner som ble bygget. Stadig flere av oss omgås et utall av smarte dingser med den største selvfølgelighet, og vi bruker denne teknologien til stadig nye formål. Pulsklokker og skrittellere blir nå erstattet av små elektroniske armbånd, som registrerer vår minste bevegelse. Ikke bare måler de hvor mange skritt vi går i løpet av dagen, de analyserer også hvor god nattesøvn vi har og skal hjelpe oss til å komme i bedre form og bevare helsen. Smart-klokker er i seg selv en liten mobiltelefon, som gir deg all funksjonalitet på håndleddet, og snart blir vel dette noe som «alle bare må ha»? At teknologien utvikler seg raskt er jo noe alle snakker om, men vi oppdager det ikke før vi ser oss litt tilbake i tid. Da Universitetet i Agder skulle åpne sitt nye Campus Grimstad i august 2014, jobbet vi med å lage en video som skulle vise oss fremtidens muligheter innen medisinsk samhandling og diagnostikk. Scenarioet var en person som løp i skogen og fikk veldig hjertebank. Han hadde nettopp vært under behandling på PCI-senteret ved sykehuset, og hadde da fått på seg en trådløs hjertesensor. Ute i skogen tok han straks frem sin smarttelefon og ringte opp fastlegen, selvfølgelig som en videosamtale. Hun kunne på sin PC hente opp hjerte signalene som ble sendt trådløst fra personen ute i skogen. Men for å gi en sikker diagnostikk koblet hun opp en kardiolog ved sykehuset, som skulle hente signalene opp på sin ipad. Vi hadde da vært så heldige å få låne en av de første ipad ene som kom til Grimstad, utlånt av dekan som er en teknofrik ved Fakultet for teknologi. Han hadde ikke en- 6

7 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 7 gang rukket å pakke opp ipad en, før vi dro til syke huset for videoopptak. Signalet som vi viste på den ferdige videoen, var virtuelt på den måten at vi brukte et opptak fra en vanlig PC, men plasserte bildet oppå ipad en for å gi inntrykk av en helt ny mobil helseløsning. Dette er nå bare drøyt fire år siden, og i dag er ipad og lignende nettbrett nærmest blitt allemannseie. I vårt hus har vi bare fem stykker til ulike formål. Det sier vel litt om en rask teknologiutvikling, og mobil helse (mhelse) er spådd å være et raskt voksende marked med stort potensial. Virtuell er ofte benyttet som en beskrivelse av en datateknologi der brukeren påvirkes av en teknologiskapt virkelighet, der våre syns- og lydinntrykk påvirkes gjennom en skjerm eller ved en skjermbrille, slik Google nå har fått stor oppmerksomhet med. Denne brillen gir deg da bildet fra en dataskjerm projisert foran øyet, slik at du enkelt kan lese og se det du trenger uten å behøve en dataskjerm eller mobiltelefon. Jeg har selv på jobben kjøpt inn en brille som har et miniatyr videokamera plassert midt mellom brilleglassene. Det muliggjør at andre kan se det samme visuelle bildet, som jeg ser med mine egne øyne. I forskningssammenheng er dette nyttig for å forstå hvordan en testperson bruker teknologi, men det åpner også for nye anvendelses muligheter. Google har lansert en selvgående førerløs bil, som styres i trafikken ved hjelp av GPS-posisjon og kameraer, som ser avstand til omkringliggende objekter. Men da kan det sikkert også bli mulig å utnytte dette til å hjelpe synshemmede med datatolkning av videobilde, og ved hjelp av avansert bilde-tolkning med smarte algoritmer lage en syntetisk stemme, som kan rettlede en blind person ute på tur. For demente personer som går seg bort, kan løsningen raskt gi informasjon om hvordan vedkommende skal finne veien hjem igjen, basert på GPS-posisjon og bildetolkning. Teknologien kan også brukes til fornøyelser og avkobling i form av sosiale medier, interaktive spill, elektroniske bøker og video streaming av musikk og underholdning, men ulempen er nok at for mange blir dette vanskelig å håndtere. Da kan det være godt å få hjelp fra barn og barnebarn til å laste ned det som trengs av apper og koble til duppeditter, slik at vi får det hele til å virke som det skal. Om du ønsket deg noen smarte duppedingser til jul, så kunne det være nødvendig også å ønske litt hjelp til å få løsningene installert på riktig måte. Det som skal til av apper og funksjoner var kanskje vanskelig å få pakket inn som en julegave. For eksempel strømmetjenester av musikk som Wimp og Spotify eller videoløsninger som Netflix, krever en form for abonnement og må lastes ned på smarttelefonen din, og med en kyndig hånd som visste hvordan dette skulle installeres. Dette kunne være en fin julegave til en person som meg, som egentlig ikke behøvde noen ting. Da jeg var liten ønsket jeg harde pakker under juletreet. Senere måtte jeg forholde meg til at myke pakker også var gode og nyttige julegaver. De siste årene har det nok blitt mer vanlig med gode gaver for ganen, noe jeg selvsagt også setter stor pris på. Det samme gjelder opplevelser og overraskelses-reiser av ymse slag. Men kanskje måtte jeg nå innstille meg på at årets julegave ikke kunne hentes frem under juletreet, men på min egen smarttelefon. Jeg er imidlertid sikker på at også slike julegaver var til glede og nytte, men så må jeg jo innrømme at jeg er en teknofrik? Medaljens bakside kan være at vi i stedet for å gledes over fellesskapet i familien og spenningen ved åpningen av andres julegaver, blir sittende som asosiale vesener i hver vår krok og knapper på et nettbrett med jule- apper. Dessverre er det uheldige sider av nettbruk som kan dreie seg om mobbing på nett, uvettig utlevering av personlig informasjon og bilder, eller uaktsomme meningsytringer som kan ramme andre mennesker. Mange foreldre kan også føle det problematisk med avkommet som er oppslukt av sosiale medier, virtuelle spill og uvirkelige verdensopplevelser fra second-life. Hvordan kan vi som ansvarlig foreldregenerasjon motvirke nett-uvett? I min barndom var det begrenset hvor mange timer i døgnet NRK sendte TV-programmer, men vi fikk bare lov til å se en fornuftig kvote, samtidig som fellesskapet i familien måtte ivaretas gjennom lek og spill. Kanskje må de oppvoksende generasjoner få klare rammer og begrensninger i nettbruken, samtidig som foreldrene også er delaktige i både spill og virtuelle bekjentskaper? Vi har alle et ansvar for å bruke teknologien på en fornuftig måte, slik at den ikke er til skade, og slik at julen ikke bare ble en teknojul, men at det også ble tid for familien og refleksjoner over medmenneskelighet. Etter tillatelse fra Rune Fensli, UiA, Grimstad. Lykke til i den virtuelle utvikling på UiA: Idar R Andersen Tekst etter tillatelse fra professor Rune Fensli 7

8 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 8 Grunder camp på Sam Eyde, Arendal Et program for ungt entreprenørskap den oktober Dette er et 2-dagers seminar for å øke kreativiteten for ungdommer i vgs. Likegyldighet ble fremstillet av Bjellandstrand gård som den verste egenskapen dagens ungdommer kunne ha. Sam Eyde vgs har vært så heldig å få Bjellanstrand gård som oppdragsgiver for disse ungdommene i vgs. Grundercamp er utviklet for elever i ungdomsskolen og i videregående skoler(vgs) Grundercamp er en treningsleir med fokus på kreativitet og nyskapning. Elevene får et reelt oppdrag med en definert problemstilling som de skal presentere en løsning på innen et avgrenset tidsrom. Oppdraget blir gitt av en bedrift eller en organisasjon fra privat eller offentlig sektor. I dette tilfellet var bedriften Bjellandstarand Tromøya. GRÜNDERCAMP ET PROGRAM FRA UNGT ENTREPRENØRSKAP Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping. Elevene får et reelt oppdrag med en definert problemstilling som de skal presentere en løsning på innen et avgrenset tidsrom. Vårt LY-medlem Åse Marit Skorpen i full sving med IKT og Grundercamp, og ønsker velkommen til gryndercamp på Sam Eyde vgs. Arendal. Foto: Idar R Andersen Oppdraget blir gitt av en bedrift eller organisasjon fra privat eller offentlig sektor. Elevene jobber med oppdraget i grupper på 3 6 elever og presenterer løsningene for en jury, som kårer en vinner ut ifra gitte kriterier. Samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv er sentralt i en Gründercamp. Den eksterne oppdragsgiveren gir elevene den bakgrunnsinfor masjonen de trenger for å løse utfordringen de får presentert. Gruppen må samarbeide om å finne fram til den mest innovative løsningen. Det blir gitt tilbud om veiledning underveis i Elevene jobber med oppdraget i grupper på 3-6 elever og presenterer løsningene for en jury som kårer en vinner ut fra gitte kriterier. Foto: Idar R Andersen 8

9 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 9 prosessen. En Gründercamp arrangeres over ett til flere døgn. Programmet er fleksibelt og kan tilrettelegges ut ifra lokale rammebetingelser. Gründercamp trener elevene i: å tenke nytt og innovativt - å samarbeide - å organisere og å fordele arbeid å fatte raske beslutninger - å arbeide under tidspress -å presentere å sette seg inn i reelle problemstillinger fra arbeidslivet Hva er en grynder? Gründere har ofte en sterk tro på en idé eller en nytt teknologisk produkt/tjeneste, de har tro på at dette skal lykkes i markedet og er villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å få realisert muligheten. Bakgrunn for oppdraget: Problemstilling 1: Bjellandstrand gård åpner i 2015 en stor kjøkkenhage på 8. mål hvor målet er at det meste som dyrkes skal være spiselig. I tillegg til at dette gjør Bjellandstand gård selvforsynt på grønnsaker, urter, frukt, bær, spiselige blomster og ville vekster i store deler av sesongen, skal produktene videreforedles til salgsvarer.!!! designen vil skille seg ut sammenlignet med andre produkter i markedet på lokal og kortreist mat. Finn frem til ett eller flere produkter som i seg selv eller sammen med andre smaker, oppleves som unik på smak, kvalitet og sammensetning. Beskriv bruksområde og salgsargumenter for produktet. Hvilke målgruppe tenker dere at produktet deres vil ha? Se vedlagte produktliste. hage innenfor mat, hage, og aktiviteter. Hagen har også alle elementene til en såkalt terapihage. Vi ønsker at hagen skal fylles med orginale og unike opplevelser/ aktiviteter for et bredt publikum. Beskriv minst tre opplevelser/aktiviteter som oppfyller disse kravene og som dere tenker vil gjøre hagen kjent og populær. Beskriv hvilke marked/målgruppe (er), pris og markedsføring deres tenker tenker disse forettningsideene vil ha. Problemstilling 3: Strandhagen er designet av danske Susanne Helberg for å oppfylle kravene til å fremstå som en opplevelses- Jon Ramsvatn innledet med de 4 faser i Grundercamp. Foto: Idar R Andersen Problemstilling 2: Strandhagen på Bjellandstrand gård vil ha et stort produktsortiment som ikke bare skal selges direkte til kunde. Det skal også utvikles en produktlinje med videreforedlede produkter fra hagen med grønnsaker, urter, frukt og bær samt spiselige blomster og ville vekster. Lag et forslag til hvordan dere tenker en designprofil kan se ut på noen utvalgte produkter. Beskriv hvorfor dere mener denne 9

10 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 10 Grundercampens ulike faser: Fase 1: Åpning, bli kjent, teambygging og kreative prosesser. Fase 2: Oppgaven avsløres, arbeidsfase og veiledning Fase 3: Felles måltider og sosialt program Fase 4: Innlevering av forretningsplandokument, presentasjon for jury og vurdering. Jon Ramsvatn gav elevene den bakgrunnsinformasjon de trengte for å løse oppgavene de fikk presentert. Gruppene måtte samarbeide om å finne frem til den met innovative løsningen. Det ble gitt veiledning i gruppene underveis som økte elevenes læringsutbytte. Samarbeid med lokalt arbeids - og næringsliv er sentralt i Gryndercamp Sam Eyde videregående skole er blitt akkurat det nye skolebygget vi ønsket oss. Et fantastisk bygg i naturskjønne omgivelser og med Arendal Idrettspark som nærmeste nabo. Etter mange år i flere bygninger spredd rundt hele Arendal sentrum, transformeres Strømsbu videregående skole høsten 2012 til en topp moderne skole under navnet Sam Eyde videregående skole. En hyllest til en av landets største industrigründere, men enda mer et uttrykk for at utdanning og kunnskap er blant de viktigste drivkreftene i samfunnet, og at Aust-Agder fylkeskommune satser på dette. Sam Eyde videregående skole er en arena hvor fremtid skapes - den individuelle fremtid som den enkelte elev er søkende etter, men også en fremtid for samfunn og næringsliv. En fremtid hvor næringslivet trenger dyktige fagfolk og hvor skolens oppdrag er å kvalifisere og dyktiggjøre våre elever til videre studier, til læreplass eller til arbeidsmarkedet. Veien til suksess er gjennom skolens inkluderende og utfordrende fellesskap. Et fellesskap som utvikler og ivaretar deres selvverd, deres mestringsopplevelser, deres evne til reflekterende og kreativ tenking, og deres vilje til medvirkning og innflytelse. Sam Eyde videregående skole er skolen hvor skole, samfunnog næringsliv møtes. I denne smeltedigelen av innspill, ønsker, vyer, kreativitet og behov, vokser det frem en foregangsskole spesielt kjent for nyskapende pedagogisk praksis og elevenes faglige resultater. For våre elever skal vi utgjøre forskjellen, forskjellen som trengs for å lykkes. Kilde: Rektor Jan Erik Tvedt Veileder vil lytte til hva gruppen har kommet fram til. Veileder vil stille spørsmål, ikke gi dere svarene. Hva er det med løsningen deres som er bra? Hva tror dere oppdragsgiver synes om løsningen? Hva skiller denne løsningen fra andre løsninger? Unni Ramsvatn, Bjellanstrand holder innlegg for elevene. Foto: Idar R Andersen Hvem tror dere vil bli engasjert eller bruke denne løsningen? Hvordan tenker dere at løsningen skal gjennomføres? Er løsningen nytenkende? Kan dere gjøre noe for å bli enda mere spenstige tenke utenfor boksen? Veileder kan gi innspill for å prøve å få dere videre i prosessen. Veileder skal utfordre, inspirere og motivere. Beskrivelse av ideen/løsningen: (Gi løsningen et navn & beskriv løsningsforslaget hva er produktet?? Beskriv produktet (vare eller tjeneste) Hvilket problem løser produktet/hvilket behov dekker det? Hvem er målgruppen? Hva skal til for at løsningen blir gjennomført? Hvordan skal produktet markedsføres? Hva er det spesielle med løsningen? Hvorfor skal juryen velge dere? 10

11 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 11 Her presenteres en del elever som konkurrerte om 1. plassen for prosjektene. Det ble presentert en rekke fine og aktuelle prosjekter for Bjellandstrand gård.!! 11

12 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 12 Nordmann våknet opp til telefonregning på kroner, for dingsen din sover aldri. En norsk pensjonist våknet til et økonomisk mareritt på utenlandsferien sin tidligere i år. På nattbordet ved siden av ham lå et nettbrett med SIMkort, som dagen før hadde blitt brukt på hotellets trådløse nett. Men i løpet av natta hadde brettet koblet seg fra det gratis WiFi-nettet, og til det kostbare mobilnettet. Der hadde nettbrettet kost seg med 500 megabyte i løpet av natta, uten at dingsen hadde vært i bruk. Derfor lå det også flere tekstmeldinger fra operatøren og ventet på nordmannen denne morgenen. Tekstmeldinger som fortalte at telefonregningen hans hadde vokst med totalt kroner bokstavelig talt over natta. Må betale. Mannen betalte altså 40 kroner per megabyte, noe som slettes ikke er uvanlig i enkelte land som blant annet USA. AVSLAG: Mobilkunden søkte hjelp hos brukerklagenemnda, men de mener han må betale selv. Pensjonisten ønsket derfor pengene tilbake. Men operatøren nektet, og det samme gjør nå Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. I nemndas vedtak får ikke mannen gjennomslag for klagen din, da nemnda mener mannen selv hadde skylda. For han hadde ikke bare begått én tabbe som la til rette for en vill natt. Tabbe #1: Roaming. Pensjonisten må ha latt dataroaming stå påskrudd på nettbrettet sitt. Dataroaming betyr å bruke datatrafikk på utenlandske mobilnettverk. Skrur du av denne 12 Skru av roaming i utlandet selv om du bruker WiFi muligheten får du ikke surfet uten et trådløst nett, og du unngår derfor kostbar surfing. Vi gjentar oss selv her, men bare for å gjenta oss selv enda en gang: Slå av roaming! Den kan fint være avslått selv om du vil bruke hotellets WiFi, og det bør den også være. For som eksempelet vårt viser: Plutselig kobler enheten din seg av det trådløse nettet, og roamingmarerittet starter. Tabbe #2: «FORTSETT UT- LAND». Pensjonisten hadde sendt en «FORTSETT UT- LAND»-melding til operatøren sin. Dette er noe du kan gjøre for å omgå grensen operatøren din har satt for å skåne deg fra sjokkregninger. Slår du av denne grensen må du, naturlig nok, forberede deg på nettopp sjokkregninger. Så tenk deg nøye om før du sender en slik melding. Og skal du først kjøre ubeskyttet surfing i utlandet, bør du i det minste følge nøye med. For eksempel er det da lurt å skru nettbrett og mobiler helt av om natta, så du unngår å våkne opp til ubehagelige overraskelser. Dingsene dine sover ikke selv om skjermen er svart. Tabbe #3: Bakgrunnsdata. En seiglivet myte om smarttelefoner er at de stadig bruker datatrafikk uten din viten og vilje. Joda, dette kan skje, men det er i 99 prosent av tilfellene din egen skyld. Trolig også i vår pensjonists tilfelle. SJEKK DATABRU- KEN: Skal du bruke mobilen med roaming i utlandet må du i det minste ha kontroll over hva den gjør på datanettverket Men det finnes en rekke kilder til stor datatrafikk på et låst nettbrett eller en inaktiv mobil, for eksempel: Automatisk opplasting av bilder til lagringstjenester som Dropbox og icloud Automaitisk oppdatering av apper Nedlasting av offline-spillelister i apper som Spotify Ha derfor kontroll med databruken din i både Norge og utlandet, og skru av tjenester du ikke trenger.

13 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 13 Jobbkrav og alkoholforbruk Det er antatt at overdreven alkoholbruk i arbeidsstyrken kan svekke arbeidstakernes helse og produktivitet gjennom dårligere utførelse av arbeidsoppgaver, ulykker og skader, lavere tilstedeværelse på arbeidsplassen og høy turnover. I en studie utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har forskere funnet at opplevde jobbkrav ikke er relatert til framtidig alkoholforbruk. I den nylig publiserte studien kunne en ikke heller finne effekt av psykiske plager (distress) som en mediator for sammenhengen mellom jobbkrav og alkoholforbruk, eller jobbkontroll som en moderator for en slik sammenheng. En relativt stor mengde forskning har vist at høye nivåer av opplevde psykiske belastninger er assosiert med økt forbruk av ulike substanser, og spesielt alkohol. En ofte benyttet teori er at alkohol benyttes for å redusere opplevelsen av press, sier forsker Morten Birkeland Nielsen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. I studien rapporterer menn et signifikant høyere forbruk av alkohol enn kvinner. Gjennomsnittlig rapporterte menn et alkoholforbruk på likt eller mindre enn 4 enheter per uke, mens kvinner rapporterte halvparten så meget. Nærmere 14 prosent av mennene rapporterte et forbruk på over 7 enheter per uke. I oppfølgingsstudien så en at det var en svak økning i rapporteringen over to år. I en tverrsnittsanalyse av datamaterialet fant vi at det er en indirekte sammenheng mellom alkoholforbruk og psykologisk press (distress), og at sammenhengen modereres gjennom Illustrasjonsfoto grad av jobbkontroll. Sammenhengen var sterkest hos arbeidstakere med lav jobbkontroll, og gjennom flere analyser fant vi at en slik sammenheng kan være avhengig av både kjønn og utdanningsnivå, sier Birkeland Nielsen videre. Denne type tverrsnittsanalyser gir ingen indikasjoner på årsaks-virkningsforhold mellom faktorene og det er derfor nødvendig å se på hvordan faktorene er relatert over tid for å få innblikk i påvirkningsforhold. Analyser av sammenhenger over tid viste imidlertid ingen sammenheng for en direkte, indirekte eller moderert sammenheng mellom eksponering for jobbkrav og alkoholforbruk to år senere. Til tross for en forventning om en slik sammenheng kunne den altså ikke finnes. Bakgrunnen for dette kan være mange. Det kan være at jobb-krav helt enkelt ikke har en sterk påvirkning på senere alkholforbruk, noe som støttes av annen empirisk data. Det kan også være en sammenheng med ikke-observerte variabler, og en kan tenke seg at ulike mestringsstrategier vil kunne påvirke sammenhengen mellom arbeidsrelatert eksponering og forbruk av alkohol. Arbeidsrelatert bruk av alkohol har ofte vært knyttet til forholdet mellom ulike stressorer og forskjellige dimensjoner av alkoholbruk. Ofte, har en sett at jobber med lav kompleksitet og kontroll samtidig med høye krav har hatt ansatte med høyere alkoholkonsumsjon. Funnene er dog ikke helt konsistente, og en kan ikke se helt klare mønster. Lite er egentlig kjent om hvor og hvordan arbeidsfaktorer relateres til ansattes alkoholforbruk. Mangelen på slike mønster kan ha sin bakgrunn i at man i forskning har vært opptatt av å etablere en direkte effekt av arbeidsfaktorer på alkoholbruk og at man dermed har utelatt betydningen av mellomliggende og betingende faktorer. Man har dermed ikke fått informasjon om hvorfor arbeidsrelaterte stressorer har medført økt alkoholforbruk. Denne foreliggende studien er blant de første som tester komplekse årsakssammenhenger mellom arbeidsfaktorer og alkohol over tid. Selv om de fleste voksne konsumerer alkohol, er det svært lite sannsynlig at all alkoholforbruk er et svar på arbeidsrelaterte stressorer. Det er nok mer sannsynlig at arbeidstakere som allerede er i en sårbar situasjon kan komme til å bruke alkohol som svar på stressorer i arbeidslivet. I tillegg er det rimelig å anta at allerede etablerte drikkemønstre er viktigere for alkoholmisbruk enn belastninger på jobben. Modererende og medierende faktorer for alkoholforbruk. Bakgrunnen for alkoholforbruk er komplekse og mangfoldige, og det er derfor nødvendig å inkludere modererende og medierende faktorer for å bedre kunne forstå når og hvordan ugunstige arbeidsforhold kan føre til økt alkoholforbruk. I denne sammenheng er medierende faktorer mekanismene som forklarer hvorfor belastninger i jobben fører til alkoholbruk. Eksempler på slike medierende faktorer er psykiske og fysiske helseplager og rolle uklarhet. Modererende faktorer i samspillet mellom belastinger i arbeidet og alkoholbruk kan være personlighet, mestringsstrategier, religion, jobb-kontroll, sosial støtte eller rolleklarhet. Forskerne peker på at dette er et enkelt bidrag til forskningen på arbeidsrelatert alkoholforbruk, og anbefaler at det gjennomføres videre studier som også inkluderer andre faktorer. Det kan være at faktorer slik som høye nivåer av emosjonelle jobbkrav, dårlig sosialt klima, rolleuklarhet eller rollekonflikter kan ha en effekt på alkoholforbruk, og det har vi ikke sett på i denne studien, sier Morten Birkeland Nielsen til slutt. Kilde: STAMI 13

14 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 14 Foto: Idar R Andersen Mobbe-utvalg: * Vil bøtelegge kommuner som ikke jobber mot mobbing. Djupedal varsler store endringer i lovverket * Lei av at mobbetallene ikke går ned * Mobbekampanjer holder ikke LEI AV STILLSTAND: Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal er leder av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal foreslå tiltak for å redusere mobbingen blant barn og unge Djupedal-utvalget er sterkt misfornøyd med at mobbingen av barn og unge ikke er redusert på ti år. Nå vil de straffe skoler og kommuner som ikke griper inn mot mobbing. Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal har fått i oppdrag å lede utvalget som skal gi regjeringen verktøyene den trenger for å redusere mobbingen. Det er sluppet ut flere nyheter om tiltakene selv om utvalget 14 ikke skal levere rapport før i mars For det første vet vi at elevenes rettssikkerhet ikke er godt nok ivaretatt. Paragraf 9 i Opplæringsloven (om retten til et trygt arbeidsmiljø for elevene) blir ikke håndhevet på en ordentlig måte. Derfor må vi ha et system der dette ivaretas. Mange barn blir ikke tatt på alvor. Derfor må vi innføre tydeligere plikter for skoler og skoleeiere, sier Djupedal. Vil innføre bøter. Konkret vil hans utvalg foreslå at det innføres forvaltnings-sanksjoner også i mobbesaker. I praksis betyr det at hvis en mobbesak ikke følges opp av en kommune, vil det bli mulighet til å gi bøter. Systemet er mangelfullt. Vi trenger et tungt ris bak speilet. Det vurderer vi nå seriøst hvordan vi skal innføre, sier Djupedal. MØTTE TOBIAS: som fortalte sin mobbehistorie til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.h.) i fjor, opplevde å bli mobbet bort fra hjemstedet. Nå innrømmer statsråden at de siste årenes kamp mot mobbing ikke har vært vellykket. Hans utvalg vil også foreslå at en juridisk enhet blir opprettet eller utvidet for å styrke det juridiske rammeverket rundt de som blir mobbet. Praksis viser at

15 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 15 det juridiske rammeverket ikke er godt nok, sier utvalgslederen. Loven om elevenes rett til et godt psykososialt miljø på skolene er nesten ikke benyttet i rettspraksis. Dette til tross for at et nasjonalt tilsyn avdekket over 200 lovbrudd og for at den rapporterte mobbingen ikke er gått ned. Djupedal innrømmer gjennom det foreløpige forslaget fra utvalget at hverken han selv eller de andre utdanningsministrene som har styrt Skole-Norge de siste ti årene har lyktes i kampen for å redusere mobbingen. Hjelper ikke med skippertak. Vi vil foreslå store endringer i lovverket. Kampanjer og skippertak har ikke vært det riktige svaret på denne utfordringen. Det er naturlig at en regjering vil bevilge penger på en kampanje for å vise at den gjør noe. Men det er bare langsiktig, systematisk og hardt arbeid mot mobbing som nytter over tid, sier Djupedal. Han peker også på bedre skoleledelse, bedre skolekultur og et mer bevisst skoleeierskap i kommunene som viktige stikkord for å bekjempe mobbingen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som er Djupedalutvalgets oppdragsgiver, innrømmer at Skole-Norge på langt nær har kommet langt nok i kampen mot mobbingen. Retten til å ikke grue seg. Alle elever har rett til å gå på skolen uten å grue seg. De har rett til at de voksne faktisk gjør noe for å stoppe eller forebygge mobbing. Derfor er det så deprimerende at mobbetallene er så stabile, sier skolestatsråden. Han ønsker at Djupedal og ekspertutvalget vurderer nøye om voksenpersonene rundt barn og ungdom ansvarlig gjøres tydeligere. Han mener også at digital mobbing krever ekstra oppmerksomhet. Kan mobbes 24/7. Tidligere kunne man tross alt trekke seg fysisk unna mobbing. I dag kan et menneske mobbes 24 timer i døgnet på sosiale medier på mobilen, nettbrettet og PC-en. Da er det ikke slik at du kan glemme en kommentar etter to uker, da ligger den der kanskje for alltid, minner Røe Isaksen om. Ca barn og unge oppgir at de blir utsatt for digital mobbing. Det tilsvarer i snitt en skoleklasse på hver norske skole. Foto: Idar R Andersen Bildet viser kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som mener at tiltak mot mobbingen ikke har vært vellykket. 15

16 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 16 Lærlingeløftet! Gi bedriften et løft bli med 2. Finn den lærlingen du ønsker. Når virksomheten din er godkjent som lærebedrift, bestemmer du selv hvordan lærlingen skal rekrutteres. Du kan finne lærling ved å utlyse en lærlingplass eller ved at interesserte lærlinger selv tar kontakt. Du kan også kontakte fylkeskommunen eller evt. bransjens opplæringskontor og be om liste over aktuelle kandidater. Norge trenger flere fagarbeidere. Likevel står flere tusen lærlinger uten lærlingplass hvert år. Kanskje fordi mange bedrifter ikke ser verdien av lærlinger? Eller er redde for at det å bli lærebedrift innebærer for stort ansvar og for mye arbeid? Eller ikke vet at lærlingordningen omfatter nye fagområder som blant annet helse- og oppvekstfag, IT, design og håndverk, medier og kommunikasjon, service og samferdsel? Ved å ta inn lærlinger i virksomheten viser du et samfunnsansvar som bidrar til godt omdømme, samtidig som du tilføyer virksom- heten fersk kunnskap og friske øyne. Slik går du fram: 1. Bli godkjent lærebedrift. Før du kan inngå lærekontrakt for første gang, må virksom - heten din godkjennes. Godkjenningen forutsetter at virksomheten har relevante arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring i kompetansemålene i den aktuelle læreplanen for lærlingen. Virksomheten må også ha en faglig leder som ivaretar opplæringsansvaret i samsvar med opplæringsloven. Ta kontakt med fagopplæringsenheten i fylkeskommunen eller nærmeste opplæringskontor. Når virksomheten er godkjent, får du en skriftlig bekreftelse og et godkjenningsbevis. 3. Inngå kontrakt med lærlingen. Når du har funnet den rette lærlingen, må virksomheten tegne en lærekontrakt og arbeidsavtale med lærlingen. I noen tilfeller er det opplæringskontoret som inngår arbeidsavtalen med lærlingen, mens virksomheten ansetter lærlingen og tar lønnsog arbeidsgiveransvaret. For noen virksomheter er lønnsnivå og lønnsutvikling fastsatt i tariffavtalen. Se gjeldende satser her. På nettet laster du ned kontraktskjema. 4. Sett i gang. Det finnes ulike måter å være lærebedrift på: Virksomheten kan være selvstendig lærebedrift gjennom å ha en faglig leder som sørger for den daglige 16

17 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 17 opplæringen og å melde lærlingen opp til fag- eller svenneprøve ved læretidens slutt samarbeide med et opp læringskontor som tar ansvar for å følge opp opplæringen og bidra til at den blir best mulig, samt å melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøven. Les mer om opplæringen av lærlinger her! Økonomisk støtte: Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen. Basistilskudd I utbetales til lærebedriften for lærlinger med rett til videre gående opplæring. Tilskuddet utbetales for opplæringsåret, ikke verdiskapnings- året, men siden opplæring i bedrift går vanligvis over to år, der det ett år er verdiskaping og skal lønnes av bedriften. Tilskuddet til opplæring fordeles over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for tolv måneders opplæring for - deles over tjuefire måneder. For lærlinger med annen læretid i bedriften enn tjuefire måneder gjelder samme prinsipp som over. Basistilskudd II utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over tjueen år, og som har all opplæringstid i bedrift. Ordningen gjelder også for lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring. Et eksempel på dette er en lærling som har gått tre år på et studiespesialiserende utdanningsprogram, og som senere tegner lærekontrakt med sikte på fag- eller svennebrev. Lengden på læretiden vil bli beregnet i henhold til regelverket. I motsetning til basistilskudd I utbetales basistilskudd II for både opplærings- og verdiskapningstid. Ekstraordinært tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilt behov. Denne tilskuddsordningen har til hensikt å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger og lærekandidater som ikke har utbytte av det ordinære tilbudet i lærebedriften. Ofte vil dette gjelde lærlinger og lærekandidater som har hatt spesialundervisning i skolen, men det er ikke noe krav for å kunne søke om ekstraordinært tilskudd. Tilskuddsordningen gjelder også for kandidater som har opplæringskontrakt og sikter mot praksisbrev. Det kan søkes støtte til ekstra personellressurser for å følge opp lærlingen eller lærekandidaten. Lærebedriften sender søknaden til fylkeskommunen, som så kvalitetssikrer og videresender den til Utdanningsdirektoratet. Den nye regjeringen har i statsbudsjettet foreslått et stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter fra For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger/lærekandidater, innføres et stimuleringstilskudd på kr til lærebedrifter som tegner lærekontrakt eller opplæringskontrakt for første 17

18 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 18 Fravær i videregående opplæring - en oppsummering Forskrift til opplæringsloven 3-47 Føring av fråvær i vidaregåande opplæring1 Bakgrunn for føring av fravær. Bestemmelsen viderefører i hovedsak innholdet i tidligere 4-35, men innholdet er omstrukturert, og kravet til føring av fravær er presisert og innskjerpet på noen punkter. Bestemmelsen gjelder kun for elever. Bestemmelsen ble endret Endringene innebærer blant annet en reduksjon i antall dager som kan kreves ikke ført på vitnemålet og kompetansebeviset og skjerpede krav til dokumentasjonen av fravær som skyldes helsemessige grunner. Hovedregel om føring av fravær. Utgangspunktet er at alt fravær skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset og fravær skal føres i dager og enkelttimer. Enkelttimer kan ikke konverteres til dager, jf første ledd. Fravær som føres på vitnemålet og kompetansebeviset må ta utgangspunkt i hele opplæringsår og fag. Fraværet skal vurderes i forhold til fag eleven har fullført opplæringen i, og som hun/han krever ført på vitnemålet eller kompetansebeviset. Skoleeier har sålede plikt til å føre fravær også over enkelttimer. Timefravær skal altså føres time for time. Dette fremgår av 3-47 første ledd siste punktum. En praktisering der timefravær regnes som fravær for en hel dag vil ikke være i samsvar med regelverket. Dersom eleven legger frem dokumentasjon på årsaken til fravær, kan eleven kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, jf tredje ledd. Unntak fra føring av fravær. For elever i videregående skole kan inntil 10 skoledager i et opplæringsår strykes som fravær på vitnemålet eller kompetansebeviset dersom dette skyldes helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalg, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte eller representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, jf femte ledd bokstav a-f. Har eleven allerede brukt opp denne kvoten på til sammen 10 skoledager vil imidlertid også denne typen fravær bli ført som fravær på vitnemålet eller kompetansebeviset. Videre er det fastsatt særskilte krav til dokumentasjon og føring av fravær når det gjelder helsegrunner, kfr. pkt. 1 nedenfor. Nærmere omtale av ulike former for fravær 1. Helsegrunner. For at fravær som skyldes helsegrunner ikke skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset, må eleven legge fram en legeerklæring. Det er her bare fravær fra og med fjerde dag som kan strykes. Ved dokumentert risiko for fravær pga. funksjonshemming eller kronisk sykdom, kan fravær strykes fra og med første dag. Fraværsbestemmelsene omfatter, slik vi vurderer det, ikke bare kronikere som følge av fysiske plager. Psykiske plager kan også omfattes, og det har ikke vært meningen å utelukke denne gruppen. Bestemmelsen skal ikke innebære noen forskjellsbehandling av langvarige fysisk og psykisk syke. Regelverket legger nå opp til at det er den enkelte lege, som kjenner personen og sykdomstilstanden godt, som vurderer om personen har risiko for fravær på grunn av en funksjonshemming eller en kronisk sykdom. Fravær i enkelttimer skal uansett føres på vitnemålet eller kompetansebeviset her er det ingen unntak, heller ikke for funksjonshemmede eller kronisk syke. 2. Velferdsgrunner; herunder dåp, bryllup, begravelser m.m. For velferdsgrunner vil kravet til dokumentasjon av årsak i utgangspunktet være at dokumentasjonen er utstedt av en person med kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. Ved slike grunner vil spørsmålet om dokumentasjon i større grad måtte bero på skjønnsmessige vurderinger. Hvis den aktuelle situasjonen tilsier at det er vanskelig å innhente skriftlig dokumentasjon fra kompetent person, kan erklæringer fra foreldre eller myndige elever unntaksvis benyttes, eventuelt i kombinasjon med annen relevant dokumentasjon. Dåp, bryllup og begravelser kan være eksempler på velferdsgrunner avhengig av hvilken 18

19 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 19 relasjon eleven har til vedkommende. Det er imidlertid vanlig at dåp og bryllup legges til helger, mens begravelser legges til virkedager. 3. Tannlege- og legebesøk m.m. Timefravær i forbindelse med behandling hos BUP, lege, tannlege, herunder regulerings tannlege, regnes som fravær. Dersom en elev har fravær i forbindelse med rådgivning (bl.a. sosialpedagogisk rådgivning) og tid hos PP-tjenesten skal dette ikke anses som fravær. Dette er rettigheter eller tilbud som eleven har og som er regulert i opplæringsloven. 4. Politisk arbeid og arbeid som tillitsvalgt m.m. Fravær i forbindelse med verv som tillitsvalg, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte eller representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, skal ikke føres som fravær, forutsatt at årsaken til fraværet kan dokumenteres. Politisk streik (elever streiker) regnes som fravær. Bortfall av undervisning pga. lærerstreik regnes ikke som fravær. Fravær etter 3-47 bokstav b til f, som skal unntas fra føring på vitnemålet eller kompetansebeviset, kan for eksempel doku menteres ved erklæringer/bekreftelser fra hjelpeorganisasjoner og politiske organisasjoner. Fylkeskommunen kan utarbeide veiledende retningslinjer for hva slags dokumentasjon eleven må fremlegge for at fravær etter 3-47 bokstav b til f (og velferdsgrunner) skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet eller kompetansebeviset. 5. Organisert studiearbeid. Selvstendig studiearbeid og skoleadministrativt arbeid, f.eks. elevrådsarbeid, allmøte for elevene (avholdt etter opplæringsloven 11-6), regnes ikke som fravær, jf. forskrift til opplæringsloven 3-47 syvende ledd og 1-4a. Det er en forutsetning at slikt arbeid skal være godkjent av skolen/faglærer. Dersom arbeidet ikke er avtalt med skolen/faglærer, vil også dette være å regne som fravær. 6. Bortvisning. Bortvisning fra undervisningen regnes som fravær. 7. Kjøretimer. Kjøretimer regnes som fravær. 8. Trossamfunn. Medlem av en annen kirke enn den norske, kan kreve at inntil to dager fravær som er knyttet opp mot en religiøs høytid, ikke føres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Eleven må da dokumentere dette. Det understrekes at disse to dagene vil være medregnet i de til sammen 10 dagene som det maksimalt kan kreves at ikke føres, jf femte ledd. Det er fastsatt særskilte regler for deltidselever, jf andre ledd. Kilde : Forskrift til opplæringsloven. 19

20 PASTE - JANUAR _Layout :49 Side 20 Bruker dere nettbrett i skolen? Mimio har utviklet den første ne bre app som gir lærer full kontroll over alle ne bre i en klasse og som lar elevene delta aktivt i undervisningen ved at elevene kan vise si arbeid direkte på en interaktiv tavle eller lerret fra egen arbeidsplass. Nettbrett er på veg inn i klasserommet. Mimio gjør det mye enklere å bruke disse i undervisningen. Lærer har full kontroll over hvem som til enhver tid skal få tilgang til den interaktive tavlen fra eget nettbrett. Ved gruppearbeid kan inntil 9 elever få tilgang til tavlen samtidig! Denne funksjonen er mimio alene om å kunne tilby. Med Mimios teknologi er det full interaktivitet mellom tavle og elevenes nettbrett. Lærer har full kontroll over og kan styre tavlen fra hele klasserommet. Det er enkelt for lærer å lage flervalgsprøver med Mimio, man trenger ikke et eget program eller tekniske løsninger for å få til dette. Alle funksjonene ligger i MimioStudio og den Mobile appen. La elevene svare fra eget nettbrett eller smarttelefon! og i løpet av noen sekunder har lærer full oversikt over svarene. Disse lagres automatisk under elevens navn i Mimio Karakterkort som følger med og er integrert i programvaren. Rask og sikker oppkobling mot skolens MimioStudio programvare. Nå er det slutt på kompliserte oppkoblinger av klassens nettbrett og smarttelefoner. Dette gjør elevene selv fra eget nettbrett/smarttelefon ved å skanne en QR kode som kommer opp på tavlen ved oppstart. Appen er kompatibel med følgende produkter: ipad 2, ipad 3, ipad 4, ipad mini, iphone (4 and above), ipod touch (4th generation and above), Android 3.0 (Honeycomb) or higher phone and tablets. MimioMoblie ipad app lastes gratis ned fra App Store. MimioMoblie Android app lastes gratis ned fra Google play. Den kan testes ut gratis i 30 dager ved å laste ned programvaren mimiostudio versjon 11.0 Gå deretter inn på menyen Hjelp oppe til høyre. Velg Om MimioStudio og velg EVALUERE. Da kan dere teste ut programvaren gratis i 30 dager. Les mer - se video og last ned - MimioMobil app HER. Gratis opplæring i bruk av MimioMobil finner dere HER. Last ned mimiostudio versjon 11.0 gratis i 30 dager HER. Ny pris til Mimio: MimioMobile and MimioStudio Win the 2014 EdTech Digest Awards Program for Best Interactive Whiteboard Solution The MimioMobile application fosters unrivaled student collaboration and student engagement by linking most types of mobile devices in classrooms, whether owned by the students or the school district. Once equipped with the app, Apple devices (including ipads, ipod touch devices, and iphones 4 and up) and Android tablets and phones can work in concert for highly effective collaborative learning events, as well as for formative assessment. Mimio er en av de 3 største produsentene av interaktive tavleløsninger på verdensbasis og deres prisbelønte produkter vinner stadig terreng pga. gunstig pris, god funksjonalitet og design. 20

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Smarttelefoner og nettbrett. En veileder

Smarttelefoner og nettbrett. En veileder Smarttelefoner og nettbrett En veileder Smarttelefon En smarttelefon kan brukes til tekstmeldinger og samtaler. En smarttelefon inneholder programmer som kalles apper, og kan kobles til internett. Nettbrett

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er en gründercamp? Treningsleir i kreativitet med fokus på problemløsing over en avgrenset periode. Fokus på kreativitet og nyskaping.

Detaljer

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Tema i foredraget Fravær; herunder fravær under rettssaken Vurdering; sluttvurdering og dokumentasjon

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er Gründercamp? Idéverksted Fokus på kreativitet og nyskaping Konsentrert tidsrom og fokusert tema Fleksibelt program Oppdraget er reelt

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Slik reduserer du databruken på mobilen

Slik reduserer du databruken på mobilen Slik reduserer du databruken på mobilen Enkle triks for å kutte kostnadene Mobilabonnementene våre kommer med stadig mer datatrafikk inkludert, men likevel opplever en del av oss at den månedlige kvoten

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Permisjon fra pliktig opplæring

Permisjon fra pliktig opplæring Permisjon fra pliktig opplæring En veiledning for Verranskolen Verran kommune 2015 I følge Verran kommunes delegasjonsreglement er det rektor som fatter enkeltvedtak om permisjon fra den pliktige opplæringen

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Til gruppediskusjonene: Jf. kunnskapsministerens innlegg tidligere i dag, skal det legges fram en Stortingsmelding om framtidens

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder FORSKRIFT Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder Fastsatt som forskrift med hjemmel i opplæringsloven av 17.07.98 nr 61, 3-7. Innholdsfortegnelse 1 Formål...

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs

ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs Redegjørelse for bruk av ipad som lærings-brett Digital kompetanse

Detaljer

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging -Ein tydeleg medspelar 25.August 2015 Fag og yrkesopplæring Utfordringar - språk - kultur - namn - ungdom/vaksne - ulike grupper av innvandrarar

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater Vår saksbehandler: Lars Christian Skorge / Marianne Westbye Direkte tlf: E-post: lars.christian.skorge@utdanningsdirektoratet.no marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 22.05.2008 Deres dato:

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Introduksjon til studentresponssystem... 3 Hva er et studentresponssystem?... 3 Hvorfor bruke SRS?... 3 Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS?... 3 Hva slags enhet

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud

UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud UTDANNING Praktisering av den nye fraværsgrensen i de fylkeskommunale videregående skolene i Buskerud Innført skoleåret 2016-2017 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen august 2016 Innhold 1. FRA

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Trondheim Katedralskole. August 2014. Informasjon til alle - skolestart 2014

Trondheim Katedralskole. August 2014. Informasjon til alle - skolestart 2014 Trondheim Katedralskole August 2014 Informasjon til alle - skolestart 2014 Dette skrivet inneholder informasjon om viktige søknadsfrister skoleåret 2014/15 samt ulike påminnelser og presiseringer alle

Detaljer

Ungdomsbedrift. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungdomsbedrift. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungdomsbedrift Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Entreprenørskap i utdanning (EiU) Tradisjonelt tre måter å forstå EiU på: Utdanning om entreprenørskap Utdanning gjennom entreprenørskap

Detaljer

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Veileder for opplæring i å bruke iphone. ved hjelp av instruksjonsfilmer

Veileder for opplæring i å bruke iphone. ved hjelp av instruksjonsfilmer Veileder for opplæring i å bruke iphone ved hjelp av instruksjonsfilmer Forfattere: Mari Digernes Gro Marit Rødevand Prosjekt: Mestring med mobil Dato: 15.10.2014 Innhold 1. Innledning 3 Hvorfor lære å

Detaljer

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift.

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift. Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer