Nr Medlemspost for LLH Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3-2009. Medlemspost for LLH Oslo og Akershus"

Transkript

1 LLH LH O&A Nr Medlemspost for LLH Oslo og Akershus 1

2 Innhold Leder: God Jul og godt nytt år! 4 Europride til Oslo? 4 LLH OA og HOMOPOSITIV 5 Plusspris til Andrès 5 VAD - en suksess 5 HOMOPOSITIV-pris Homo, stolt og HIV-positiv 8 Hva nå, Herr byrådsleder? 12 «Ungdomsklubb» for seniorer 13 Studietur til Newcastle 14 Medmorjuss 14 Verdensdag for psykisk helse 14 Skape bedre skole 15 Nytt fra østfronten 16 Kronikk: Hvem sin homokamp? 18 Minner fra Skeive Dager 09 - Paraden 10 Undergruppene i LLH OA Magasinet LLH O&A er Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, avdeling Oslo og Akershus, sitt medlemsblad. Ansvarlig utgiver: LLH OA-leder Espen Ophaug. Redaktør/Layout: Petter Ruud-Johansen. I redaksjonen: Espen Ophaug, Petter Ruud-Johansen, Hans Heen Sikkeland, Stein Runar Østigaard og Steinar Grønbekk. Opplag Kontaktinfo: oslo@llh.no, tlf Planlagt publisering av LLH O&A i 2010: Februar, Juni og November. 2

3 Leder God jul og godt nytt år! I skrivende stund har vi akkurat lagt bak oss Verdens Aidsdag. I et varmetelt på Jernbanetorget markerte et tjuetalls organisasjoner dagen den 1. desember. Vi fikk besøk av helseministeren og det kom også innom mange tilfeldig forbipasserende. Vi i LLH OA stilte med friskt mot og en nylaget HIV-brosjyre. Siden HIV-epidemien kom til Norge på midten av 80-tallet har HIV-arbeidet blant homofile menn i all hovedsak foregått gjennom Helseutvalget. Nå som LLH og Helseutvalget er to separate organisasjoner setter det krav til at også LLH skal engasjere seg sterkere i HIV-saken. Arbeidet for å spre kunnskap om HIV må intensiveres. HIV-tallene blant menn som har sex med menn har økt dramatisk de senere årene. Vårt fokus må være på kunnskap. Vi må fortsatt arbeide for at homofile menn innarbeider gode rutiner når det gjelder kondombruk og testing. Kondom er den beste beskyttelsen mot HIV-smitte, og jevnlig testing gjør at eventuell HIV-smitte kan oppdages raskt, og dermed vil man også få bedre effekt av medisinene. Men kunnskap handler også om å spre kunnskap om hvordan det er å leve med HIV. Fremdeles er det knyttet mye skam og stigma til det å være HIV-positiv, og det er fremdeles et vell av fordommer om HIV-positive i homomiljøet. Blant annet derfor har vi startet et samarbeid med Homopositiv, en gruppe av, for og med HIV-positive homser. Men HIV-sak bør ikke bare være en sak for homsene. Da HIV-epidemien kom til Norge ble HIV-saken en sak for hele homomiljøet, lesber og homser. HIV-arbeidet var et solidaritetsarbeid. Dit bør vi komme igjen. Vi inviterer derfor ALLE medlemmer i LLH OA til å komme med innspill til LLHs nye HIV-strategi som skal utvikles fram mot landsmøtet i juni Ring oss eller send brev/e-post hvis du har innspill! VAD betyr at vi har kommet til desember er altså snart over. For mange har nok 2009 føltes som et lite antiklimaks etter at vi vant kampen om felles ekteskapslov i Men resultatet av seieren i 2008 er at vi i 2009 har fått de første homofile ekteparene. Gratulerer til dere alle som ble rette ektefolk i løpet av året! Til tross for følelsen av antiklimaks har vi gjort mye viktig homopolitisk arbeid i På vårparten fikk vi dessverre en alarmerende rapport om mobbing av homofile elever i skolen. Vi har brukt mye tid på å ansvarliggjøre kommunene, skolene og lærerne når det gjelder seksualisert vold, trakassering og mobbing. Utdanningsdirektoratet har heldigvis tatt dette på alvor og har nylig gitt ut et ressurshefte om undervisning om seksualitet i skolen. Vi skal i løpet av januar møte alle skole-/utdanningssjefene i Oslo og Akershus for å sørge for at kommunene følger opp mobberapporten og ressursheftet. I samarbeid med Skeiv Ungdom kommer vi også til å ha et sterkt fokus på skoleinformasjonsarbeid i I tillegg til skoleinformasjon og arbeid for å øke kunnskapsnivået om HIV, vil vi i 2010 fortsette arbeidet med å styrke undergruppene. Vi kommer til å gjennomføre et undergruppeseminar på nyåret, og vi kommer spesielt til å følge opp vårt nyeste tilskudd til undergruppenestammen: Seniornettverket. Etter et par års forarbeider har det nå endelig kommet skikkelig i gang. Gratulerer! Med dette ønsker jeg alle medlemmene i LLH Oslo og Akershus en god jul og et godt nytt år!

4 Europride Europride 2014: Under under årsmøtet til LLH OA i mars 2009 det ble vedtatt å søke om Europride i Europride i Oslo i 2014 Av Petter Ruud-Johansen krone til Warszawa 4 Endelig er det offentlig. Ja vi jobber for å få Europride tilbake til Oslo i 2014, sier Stein Runar Østigaard leder i Skeive Dager. Sammarbeid, klare rammer for konseptet Skeive Dager og ambisiøse, men realistiske mål har gjort at organisasjonen Skeive Dager (Oslo Pride) i dag står sterkere enn på lenge. Mye av grunnlaget for å kunne få Europride tilbake til Oslo er lagt de siste par årene. Siden 2005, da Oslo sist arrangerte Eropride, har Skeive Dager slitt med dårlig økonomi, og noe av grunnen var nettopp Eropridearrangementet i Mye hardt arbeid er lagt ned av styret, mange frivillige og andre i forbindelse med Skeive Dager de siste par årene, og nå ser ting mye bedre ut i forhold til økonomien, sier Østigaard. Europride skal arrangeres i regi av Oslo Pride, men vi vil ha med andre aktører på lasset som samarbeidspartnere, både private og offentlige, sier Østigaard. Det var under under årsmøtet til LLH Oslo og Akershus i mars 2009 det ble vedtatt å søke om Europride i For første gang arrangeres Europride i et østeuropeisk land. Eropride 2010 holdes i Warszawa, og arrangementet går av stabelen juli. Skeive Dager hadde et overskudd i 2009, og det er bestemt at 10 prosent av dette gis til Europride i Warszawa. Totalt bidro Skeive Dager med kroner til Eropridekassen i Warszawa. Gjorde cruise på de frivillige De frivillige fra Skeive Dager i juni 2009 ble bønnhørlig takket under Absolutt Pink Cruise på Stena Saga 17. oktober. Med Stein Ruan Østigaard og frivilligsjef Halvor Moen i spissen, var det rigget til eget vorspiel for de frivillige. Og de frivillige svarte med jubel og applaus da Østigaard kunne fatslå at Skeive Dager 2009 ble en eneste stor suksess, både arrangementsmessig og økonomisk. De frivillige fikk oppgradert billett i belønning for sin innsats på og rundt Rådhusplassen i sommer.

5 VAD Plussprisen 2009 tildelt Andrès Plussprisen deles ut av HivNorge hvert år i forbindelse med Verdens Aidsdag. Den tradisjonsrike prisen går til personer, institusjoner eller organisasjoner som setter HIV på dagsorden, bidrar til å gi HIV et ansikt og bidrar til å redusere myter og stigma rundt HIV. Dette hadde jeg ikke forventet. Men det er veldig hyggelig, sier Andrès Lekanger. Han ble tildelt plussprisen 2009 i forbindelse med Verdens Aidsdag Lekanger fikk prisen blant annet fordi han, til tross for sin unge alder, har valgt å være åpen. Plussprisen har vært delt ut hvert år siden VAD - en suksess Tildelt Plussprisen 2009: Andrès Lekanger Verdens AIDS-dag 2009 markert og gjennomført. Verdens aidsdag (World Aids Day) er en verdensomspennende solidaritetsdag for personer som lever med HIV og deres pårørende. Verdens aidsdag ble iverksatt av UNAIDS - FNs organ til bekjempelse av HIV og AIDS i 1988.Dagen er også en påminner om sikrere sex. Dagen ble markeret 1. desember, og årets tema var «Universal access and human rights». LLH OA var på plass i varmeteltet på Jernbanetorget og har bidratt mye i planleggingen av dagen. - Vi er fornøyd med arrangementet, vår stand var godt besøkt av folk og vi nådde ut med vårt budskap til mange, sier Hans Heen Sikkeland i LLH OA. VAD 2009: Hans Heen Sikkeland og Espen Ophaug HOMOPOSITIV-pris 2009 I forbindelse med det nasjonale HIV- og AIDSrådets møte i Oslo delte stiftelsen HOMOPOS- ITIV ut årets Homopositiv Årets pris gikk til spesialrådgiver i Utenriksdepartementet Sigrun Møgedal og sekretær Marte Bøe Wensaas. Homopositiv begrunner prisen med at de to gjennom sitt virke i Utenriksdepartementet har utfordret det tradisjonelle synet på hiv og åpnet dører og bidratt til å inkludere HIV-positive i viktige nasjonale og internasjonale fora. Det er overveldende, og jeg merker jeg blir ydmyk i det vi møter hverandre som mennesker, fortalte Sigrun Møgedal til Blikk Nett da hun mottok prisen. 5

6 Homo, stolt og Ny fremtid Han er homo, hiv-positiv og stolt, men sin identitet tør han ikke avsløre. Av Petter Ruud-Johansen SEX. Åpenhet om HIV fungerer bra, helt til det blir snakk om sex. Da blir det plutselig vanskeligere. Det å bli avvist er vondt fordi alle mennesker trenger nærhet og sex. Også HIVpositive. Mangel på kunnskap skaper en irrasjonell frykt og fører til økt isolasjon av de HIV-positive. Mitt alias er Jonas, sier lederen av stiftelsen HOMOPOSITIV. Han vil ikke stå fram offentlig med navn og bilde. Det er fordi klimaet i samfunnet er ikke godt for HIV-positive. For meg har det ingen hensikt å være helt åpen, og da snakker vi om grad av åpenhet. Jeg ønsker å kunne gå ut på byen å være Jonas - ikke Jonas med HIV Jonas har nylig passert førti og det har gått over tjue år siden han som 20-åring mottok en telefon fra Helserådet, som det het den gang. På slutten av åttitallet var HIVdiagnosen så å si en dødsdom, så jeg husker dagen veldig godt, forteller Jonas. Etter en nesten euforisk uke, bestemte han seg for at diagnosen ikke skulle styre livet hans. Jeg fortsatte som om ingenting hadde skjedd og valgte å tenke positivt på livet - visste jo ikke hvor lenge jeg hadde igjen å leve. Tror ikke jeg hadde sittet her i dag om jeg ikke hadde valgt å være positiv. Jeg er overbevist om at psykisk god helse påvirker vår fysiske helse og immunforsvaret, sier Jonas. Flere han kjente, som også mottok den samme beskjeden fra Helserådet, gikk i kjelleren, lukket seg inne og lot depresjonen ta overhånd. Dette medførte nok at mange hiv-positive døde tidlig eller tok selvmord. Som nevnt, Jonas levde videre uten å la HIV styre livet. Ti år gikk før han fortalte sin mor om diagnosen og i ti år levde han som om ingenting hadde skjedd. Jeg spiste sunt og prøvde å holde meg i form, men var ikke mer opptatt av sykdommen enn det. Folk har forskjellig immunforsvar, det er helt åpenbart. Og kanskje er det tilfeldig at jeg ikke utviklet aids, men å være positiv, se fremover og å være optimist mener jeg er utrolig viktig, sier Jonas. Null virustall Først i 1997, ti år etter at han fikk diagnosen, merket Jonas at kroppen ikke var helt i orden. Da ble han satt på medisiner, såkalt trippel-cocktail, og har siden hatt null i virustall. Og da er vi tilbake til starten, ved spørsmålet om hvorfor Jonas som er hiv-positiv, og leder av HOMO- POSITIV, ikke vil stå frem offentlig. Homomiljøet er lite og HIVpositive homser opplever mye stigma, spesielt i egne rekker, sier Jonas og forteller at homser er spesielt flinke til å plassere andre homser i bås. Folk er nysgjerrige og vil gjerne vite hvem som har HIV, og jeg vet at folk snakker i krokene om han der med HIV. Det er ikke spesielt hyggelig når en skal ut på byen og man blir møtt med hvisking og tisking på for eksempel London. Av, for og med hivpositive Man føler seg mindre verdt, blir betraktet som syk og ofte avvist. Det forebyggende HIV-arbeidet og generell informasjon om sykdommen, er feilslått, mener Jonas. Ansvaret for dette må legges på myndighetene fordi et skremmebilde av HIV, er det som sitter igjen hos folk etter diverse opplysningskampanjer fra helsemyndighetene. Gamle holdninger og mangel på kunnskap om HIV er svært utbredt og stigmatiseringen av hiv-positive opprettholdes så lenge ingen tar ansvar for forandring. Stiftelsen HOMOPOSITIV er av, for og med hiv-positive. Og målet, det er å bedre livskvaliteten til medlemmene, gjennom å fokusere positivt på fremtiden. Men hva med Helseutvalget, HIV-Norge og Aksept? Skal ikke disse også ivareta hiv-positive homsers interesser, spør LLH O&A. Jo, det skal de, og vi er spesielt glade for at LLH, organisasjonen for HOMOPOSITIV og LLH Oslo og Akershus Sammarbeid med LLH OA. I løpet av høsten 2009 har HOMOPOSITIV startet et sammarbeid med LLH OA. Vi er veldig glade for at vi nå er med på laget. Det er fint å være en del av et større fellesskap, og jeg mener det er viktig og riktig at hiv-positive er med når det skal jobbes med hiv-strategier. Vår kunnskap må være utgangspunktet for hiv-arbeidet. En hiv-negativ person som er engasjert i hiv-problematikk er bra, men hiv-positive vet, kjenner til og har mer kunnskaper om tematikken. Derfor må vi være med der det bestemmes, sier Jonas, lederen av HOMOPOSITIV til LLH O&A. 6

7 Ny fremtid g hiv-positiv alle homser, nå deltar i dette arbeidet.som hiv-positiv trenger vi alle organisasjoner og institusjoner, sier Jonas. Livssituasjonen for hiv-positive har forandret seg over tid. HIV har tatt oss fra død til fullverdig liv. Det gir oss nye problemstillinger og utfordringer og alle HIV-organisasjonene må forandre seg i takt med dette. Og nøkkelen til suksess er samarbeid. Vi må jobbe på mange plan for finne frem til en bedre fremtid, sier Jonas, og legger til: HOMOPOSITIV representerer så å si et back to bacis. Spesielt i homo-miljøet øker HIV-tallene og vi kjenner dette miljøet godt Unnfanget på fjellet Det var en nydelig lørdags morgen høyt oppe i Gudbrandsdalen for to år siden at det hele startet, sier Jonas. En kamerat og Jonas hadde mannet seg opp og meldt seg på Aksept og Helseutvalgets årlige fjelltur for hiv-positive. Det var kun for HIV-positive, så det gjorde at vi følte oss tryggere på å være med. Vi har aldri angret på det siden. Den andre dagen på fjellet snakket jeg med mange av de andre gutta og forsto at det ikke fantes en egen organisasjon for hiv-positive homofile. Hvis ingen andre starter en organisasjon for hiv-positive homofile, så må jeg gjøre det, tenkte jeg. Dermed var HOMOPOSITIV født. Jeg hadde da vært hiv-positiv i nitten år, og uten kontakt med andre hivpositive. På fjellturen kunne Jonas være seg selv. Han fikk senket skuldrene. Det var og er en befriende opplevelse, sier Jonas og forklarer at kontaktnettet som slike sosiale arrangement gir, er uvurderlig. Det har vært en lang ferd frem til der vi er nå. Nå har vi en en egen stiftelse av, for og med HIV-positive, sier Jonas. Og i dag er det HOMOPOSI- TIV som arrangerer den populære fjellturen. Empowerment Hiv-positive homser er ressurssterke og velutdannede mennesker og vi har mye å bidra med. Derfor må vi ta del i de beslutningene som omhandler våre liv med HIV, sier Jonas. En empowerment-strategi er å hjelpe marginaliserte mennesker til å ta aktiv del i de prosesser som påvirker deres liv. Det homoorganisasjonene har betydd for homofile skal vi i HOMO- POSITIV bety for HIV-positive homofile, forklarer Jonas. Det å være homo er spesielt, og det å være HIV-positiv homse er enda mer spesielt, så ja, jeg ser det som nødvendig at HIV-positive selv tar kontrollen over eget liv og bekjemper den undertrykkelsen vi blir utsatt for, sier Jonas. Vi arrangerte nylig et empowermentkurs med to kjente coacher, Danny West og Andy Hilton, som begge har levd lenge med hiv. Det var sterkt motiverende og ga oss ny selvinsikt, samt de verktøy som trengs for å gjøre endringer i våre og andres liv, sier Jonas og sier avslutningsvis: Hiv-positive lever nå lange liv og vi trenger et nytt, fremtidsrettet og holistisk syn på HIV. HOMOPOSITIV Stiftelse av, for og med hiv-positive homser. Formålet er å forbedre livskvaliteten til homofile menn som lever med hiv, gjennom å å få til: Økt formidling av kunnskap om HIV til hele befolkningen. Et adekvat helsevesen som innehar korrekt kunnskap om HIV. Avkriminalisere hiv-positive, bekjempe stigma og beskytte hiv-positive mot diskriminering. Tenke nytt i det forebyggende arbeidet og å gi prioritet til økt satsning på hurtigtesting. Støtte og gi hiv-positive de mentale redskap de trenger for å komme tilbake til samfunnet og arbeid. HOMPOSITIV har vært med i utarbeidelse av Nasjonal hiv-strategi ( ) «Aksept og mestring». 7

8 8 Politikern

9 Politikern Hva nå, Herr byrådsleder? Erling Lae er ute av Rådhuset og av politikken, derfor følte vi oss kallet til å spørre, hva nå, herr byrådsleder? Stian Berger Røsland er Oslos nye Byrådsleder. Av Petter Ruud-Johansen Erling Lae gledet seg over å se folkelivet under Skeive Dager fra sitt kontorvindu på Rådhuset, og ikke minst å delta i en del av arrangementene. Vil Berger Røsland sette like stor pris på Skeive Dager som Lae? Skeive Dager er det største kulturarrangementet for landets skeive publikum og dermed både et viktig bidrag for synliggjøring og et viktig bidrag til aksept og respekt. Dette er viktig og det bidrar også til å sette Oslo på kartet, både i en nasjonal og en internasjonal sammenheng. Erling Lae har hatt en stor betydning for LHBT-saken og jeg kan neppe være den samme tydelige rollemodellen som han er, men jeg er opptatt av de samme verdiene som Erling i forhold til åpenhet, mangfold og respekt. Vil Skeive Dager være en del av Berger Røslands prioriterte kulturbegivenheter? Og i hvilken grad kan Skeive Dager regne med byrådslederens støtte i kampen om midler bevilget fra Oslo Kommune? Jeg har satt Skeive Dager inn i kalenderen. Jeg vet at programmet er mangfoldig det er ulike show, utstillinger og fester, men også foredrag og debatter som bidrar til kunnskap og dermed økt toleranse. Jeg synes det er viktig at festivalen er åpen for alle som har lyst til delta, eller som rett og slett bare er nysgjerrige. Jeg anser festivalen som viktig og vil ønske den årlig velkommen til Rådhusplassen. Med den definerte tidsperioden for LHBT-handlingsplanen i Oslo nå snart over, vil Berger Røsland gå inn for å fortsette dette arbeidet, og vil han sørge for at tiltakene og effektene av handlingsplanen får en skikkelig evaluering? Ja, jeg vil fortsette det gode samarbeidet med LLH, og jeg vil støtte organisasjoner som bygger opp om integre- ring og mangfold, derunder LLH OA. Tiltakene i planen blir permanente og en naturlig del av Oslos arbeid på dette området, nå som den treårige perioden går mot slutten. Hvordan ser Berger Røsland på situasjonen i Oslo, hvor vi veldig generelt kan si at det er to store minoriteter - mange LHBT-personer og en stor innvandrerbefolkning - som ikke nødvendigvis har samme syn på seksualitet? For eksempel var Lae opptatt av å ikke havne i en situasjon hvor en voksende minoritets holdninger (med noe mindre grad av aksept for homofili enn etnisk norske) kan føre til at en annen minoritets (LHBT-befolkningen) levekår forringes. Det er nok ulikt syn på LHBT-rettigheter i innvandrerbefolkningen som det er i resten av befolkningen. Jeg vet at LLH jobber med denne problematikken og dette er et område jeg håper vi kan samarbeide på. Oslo skal være en raus by der alle skal kunne føle seg hjemme. Toleranse, mangfold og åpenhet er verdier som skal prege vårt bysamfunn. Helsebyråden i Oslo, Sylvi Listhaug, mener paraden under Skeive Dager ikke hjelper LHBH-personers sak, at aksept for ulikheter og mangfold forringes fordi noen av deltagerne i paraden, enten de er homser, lesber, transer eller transpersoner, danser seg lettkledd gjennom Oslos gater. Hva er Stian Berger Røsland sitt syn på denne debatten? Jeg opplever at deler av paraden representerer en betydelig grad av selvironi fra deltakernes side. Det må være lov. Uavhengig av svar på spørsmålene over, hvor viktig mener Berger Røsland arbeidet til LLH Oslo og Akershus er? Og i hvilken grad kan LLH OA beregne byrådslederens støtte i kamp om midler bevilget fra Oslo Kommune? LLHs sak, både politisk og sosialt, for at alle skal kunne leve åpent uten frykt for å bli diskriminert har vært, og er fortsatt meget viktig. Vi vet at det i mange miljøer fortsatt er vanskelig å stå frem som homofil. Storbyens mangfold er berikende, men det er viktig at vi i det sivile samfunn har toleranse og respekt for enkeltmennesket. LLH OA har kunnskap som Oslo Kommune trenger, og jeg ser frem til et positivt samarbeid for å lage et enda mer åpent og inkluderende Oslo. 9

10 Undergruppen Aktiviteter Raballder Volleyball Lesber i Dagslys (LeDa) Kulturtilbud for lesbiske og bifile kvinner på dagtid. Jobber du skift eller studerer? Er du sykmelt, trygdet, pensjonist eller arbeidsledig? Er du turist er du også velkommen. Aktuelle aktiviteter 2010: Søndag 10. januar kl 13: Vi ser utstillingen med Kurt Schwitters på Høvikodden. Buss 151 mot Rykkin fra Oslo bussterminal kl 11.52/ Kafébesøk etterpå. Tirsdag 26. januar kl 13: Vi hilser på vår forkvinne Ida og ser utstillingen Kan vi tilgi Darwin? i Zoologisk museum på Tøyen (I Botanisk hage). Omvisning, og kafébesøk etterpå. Kontaktperson: Margareta tlf Søndag 14. februar: Munchmuseet. Tirsdag 23. februar:årsmøte Kontakt Solfrid Bø, tlf E-post: oslo.leda@llh.no Idrettsklubb for skeive som vil spille voll e herrelag som spiller i 2. og 3. divisjon. La g informasjon: Raballder cup blir arrangert 1 Vil du være med? Send en epost til info@ r Klubben arrangerer også beach-vollyball p Oslo Frontrunners Joggegruppe for alle homofile og lesbiske. Søndager kl og torsdager kl Kontakt Einar på E-post: oslofrontrunners@hotmail.com Raballder Innebandy Sportslig og sosialt tilbud for homofile og lesbiske som ønsker å spille innebandy i Osloområdet. Trener tirsdager i Bjølsenhallen. E-post: post@raballder-innebandy.com Skeive Toner Skeive toner er et forum for kreative musikkfolk, - en møteplass for låtskrivere og musikere. Vi har alltid plass for nye deltakere i gruppa. Ring dersom du lurer på noe. SMIA OSLO Ikke-kommersiell gruppe for lesber, homser og bifile med interesse for fetisj og SM. Erkjennelse av egen SM-seksualitet er grunnleggende for identitet, velvære og personlig helse. SMIA arrangerer uformelle møtekvelder (verksteder) og temakvelder onsdager én gang i måneden der vi formidler teoretiske og praktiske kunnskaper om og holdninger til SM. Kontakt Svein på telefon Skeive Dager Det største kulturarrangementet for landets skeive publikum. Består av konserter, kunstutstillinger, show, debatter og et stort festivalområde. Familienettverket Nettverk som har til formål å være til støtte for pårørende som tar kontakt. Det arrangeres regelmessig treff. Teleton: E-post: oslo.familienettverket@llh.no 10

11 Aktiviteter ne i LLH OA Homofile og Barn l eyball. Klubben har både dame- og a get tar alltid i mot nye spillere. Aktuell t februar i Oslo. raballder.no for mer info om påmelding. på Voldsløkka hver onsdag kl Gruppen arbeider for å synliggjøre homofile som omsorgspersoner. Annenhver tirsdag er det barseltreff. Ta kontakt med Eva, evalos@online.no for mer informasjon. Hver første søndag i måneden møtes 2mødre gruppa. Ta kontakt med Anna Charlotte, anna.charlotte.larsen@ks.no hvis du vil være med eller har noen spørsmål. Har du spørsmål, send en e-post til oslo. homofileogbarn@llh.no eller ta kontakt med Mona på Skeiv Ungdom Oslo og Akershus Organisasjon for ungdom i alle aldre opp til 30 år. SKOA er et rusfritt miljø med mye aktivitet. E-post: skoa@skeivungdom.no Familienettverket Nettverk som har til formål å være til støtte for pårørende som tar kontakt. Det arrangeres regelmessig treff. Teleton: E-post: oslo.familienettverket@llh.no Homofonien Kor for sangglade lesber og homser. Nye sangere ønskes, kontakt Kristin Nelvik, tlf , eller dirigent Ingelin Becker Dahl, E-post: krn@steria.no Skeiv Verden Støtter, synliggjør og informerer om homofile, lesbiske og bifile med innvandrerbakgrunn. Alle henvendelser er anonyme. Vi har taushetsplikt. Kontakt Magne: Skeive Kunstnere Gruppe for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede nye og etablerte kunstnere. Arrangerer en stor utstilling under Skeive dager. E-post: post@skeivekunstnere.no Musikkselskapet Fri Utblåsning Musikkselskapet Fri Utblåsing er et orkester/korps for skeive. Orkesteret ønsker alltid nye medlemmer velkommen og kan tilby et godt sosialt miljø. Nye medlemmer bør ha eget instrument. Gruppen har tidligere vært på spilletur til Roma, München, Manchester, Hamburg, Amsterdam og Paris, samt i Norge, hvor de har vært i Trondheim, Bergen, Drammen og Tønsberg. Kontakt Raymond på E-post: friutblasing@llh.no Late Bloomer Ladies Late Bloomer Ladies er en nettverksgruppe for lesbiske og bifile kvinner som har kommet ut i godt voksen alder. Det vil si at de fleste av oss har levd et heterofilt voksenliv før vi så har erkjent at vi blir tiltrukket av en av samme kjønn. Vi tilby via vårt nettverk en møteplass for kvinner i samme situasjon. Vårt ønske for gruppen er at den skal forebygge ensomhet, isolasjon og å tilby felleskap. E-post: oslo.latebloomerladies@llh.no 11

12 Seniorklubb De oppmøtte på Seniorgruppas stiftelsesmøte: Fra venstre Brit Rektorli Bang, Grethe Elisabeth Opsahl, Wenche Solberg-Hansen (styremedlem), Gunnar Farsund (styremedlem), leder for seniorgruppa Aasmund Vik og Eirik Roen (styremedlem). Styremedlem Margareta Sjøstedt ønsket ikke å bli avbildet. Foto: Kaja Schau Knatten. «Ungdomsklubb» for LHBT-seniorer Mandag 2. november var en stor dag for Aasmund Vik, da ble seniorgruppa i LLH OA stiftet. 12 Av Petter Ruud-Johansen Dette er en dag jeg har sett frem til lenge, sa Aasmund Vik, da han åpnet det første møtet i seniorgruppa. Han og åtte andre interesserte trosset regn og mørke og fant veien til stiftelsesmøtet på St. Hanshaugen i Oslo. Mange av de oppmøtte har erfaring fra både aktivistarbeid og som støttepersoner til homobevegelsen tidligere. Vi har ikke satt noen aldersgrenser for å kunne være med. Alle som ønsker det kan være med, sier Vik. Opprettelsen av denne klubben er et resultat av seminaret LLH OA arrangerte for tre år siden. «Gammel, grå og homo» var tittel på seminaret på Haugastøl høsten Her deltok det 21 homser og lesber i alderen 59 til 82, forteller han. Fra møtet på Haugastøl husker jeg spesielt at flere var redde for hva som kommer til å møte dem på sykehjemmet eller i omsorgsboligen. Mange fryktet at de skulle bli tvunget tilbake i «skapet» fordi personalet tar det forgitt at man er hetero, forteller Vik. Også leder i LLH OA, Espen Opheim, var til stede under stiftelsesmøte. Seniorgruppen vil ha eldre homofile og lesbiske sine interesser som hovedfokus. I tillegg til å skape et sosialt miljø og eventuell kursvirksomhet, må gruppa utvikle krav og innspill til nasjonale og lokale myndigheter sier Ophaug. Vi satser på å arrangere sosiale treff, og vi er opptatt av eldreproblematikk. Eksempelvis vil forsøke å få til en besøkstjeneste, for å hjelpe hverandre slik at vi kan bo lengre hjemme. Men vi snakker også om hva man kan gjøre før man er blitt så gammel at må ha hjelp av eldreomsorgen, forteller Aasmund Vik. Alle som er interessert i «ungdomsklubben» kan melder fra til Vik på epost-adressen: aasmund@llhoa.no.

13 Helsekonferanse Studietur til Newcastle - forberedelse til stor LHBT-helsekonferanse Av Hans Heen Sikkeland I begynnelsen av oktober var LLH Oslo og Akershus sin leder på studietur til Newcastle sammen med Hanne Børke-Fykse, prosjektleder for LLHs helseprosjekt Rosa Kompetanse. Formålet var å dra lærdom av hvordan britene organiserer en stor helsekonferanse: LGBT Health Summit. ( Vi ønsker å arrangere en lignende konferanse i Oslo neste år, og lærdommene fra Newcastle blir gode å ha med seg i den videre planleggingen. I tillegg til å lære, holdt vi en workshop der vi gav et historisk overblikk over homoarbeidet de siste 60 årene i Norge, og vi presenterte målsettinger og metoder i prosjektet Rosa Kompetanse. Workshopen var godt besøkt, og det vi presenterte ble godt mottatt. LGBT Health Summit har vært en årlig foreteelse i Storbritannia siden Årets konferanse var dermed den fjerde i rekken. Konferansen arrangeres på et nytt sted hvert år, og har vokst fra å være en liten intern konferanse for femti-seksti LHBT-aktivister, til å bli en stor konferanse for deltagere fra de ulike helseprofesjonene, fra politiske myndigheter og fra LHBT-aktivister landet rundt. Vårt håp er at vi skal få til noe lignende i Oslo neste høst. Vi har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om støtte til et forprosjekt. Vi kommer også til å invitere med alle profesjonsorganisasjonene inn i planleggingen av konferansen. Alle som jobber med LHBT-helse på et eller annet vis vil også bli trukket inn i planleggingen. Særlig vil vi samarbeide med det faglige nettverket til Rosa Kompetanse. I forbindelse med arrangementet vil vi nok også trenge mange frivillige. Når ting faller litt mer på plass vil vi gå ut med en invitasjon til alle medlemmene i LLH Oslo og Akershus om å bli med å dra lasset. I begynnelsen av oktober var LLH Oslo og Akershus leder på studietur til Newcastle sammen med Hanne Børke-Fykse, prosjektleder for LLHs helseprosjekt Rosa Kompetanse. Formålet var å dra lærdom av hvordan britene organiserer en stor helsekonferanse: LGBT Health Summit. ( Vi ønsker å arrangere en lignende konferanse i Oslo neste år, og lærdommene fra Newcastle blir gode å ha med seg i den videre planleggingen. I tillegg til å lære så holdt vi også en workshop der vi gav et historisk overblikk over homoarbeidet i Norge de siste 60 årene, og vi presenterte målsettinger og metoder i prosjektet Rosa Kompetanse.. LGBT Health Summit har vært en årlig foreteelse i Storbritannia siden Årets konferanse var dermed den fjerde i rekken. Konferansen arrangeres på et nytt sted hvert år, og har vokst fra å være en liten intern konferanse for femti-seksti LHBT-aktivister, til å bli en stor konferanse for deltagere fra de ulike helseprofesjonene, fra politiske myndigheter og fra LHBT-aktivister landet rundt. Vårt håp er at vi skal få til noe lignende i Oslo neste høst. Vi har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om støtte til et forprosjekt. Vi kommer også til å invitere med alle profesjonsorganisasjonene inn i planleggingen av konferansen. Alle som jobber med LHBT-helse på et eller annet vis vil også bli trukket inn i planleggingen. Særlig vil vi samarbeide med det faglige nettverket til Rosa Kompetanse. I forbindelse med arrangementet vil vi nok trenge mange frivillige. Når ting faller litt mer på plass vil vi gå ut med en invitasjon til alle medlemmene i LLH Oslo og Akershus om å bli med å dra lasset. 13

14 Juss Medmor? Man blir ikke medmor automatisk, man må søke om det og visse vilkår må være oppfylt. En ektefelle/partner kan bli medmor på følgende vilkår: - Hun må fylle ut og undertegne et skjema for samtykke til assistert befruktning før den assisterte befruktningen finner sted sammen med utfylt søknadsskjema om medmorskap. - Den assisterte befruktningen må skje ved en godkjent klinikk. Alle norske klinikker som utfører assistert befruktning er godkjente, men blir dette gjort i utlandet må man selv dokumentere at den er godkjent av landets myndigheter. - Hun må være gift med barnets mor på tidspunktet for fødselen En samboer kan bli medmor på følgende vilkår: - Hun må fylle ut og undertegne et skjema for samtykke til assistert befruktning før den assisterte befruktningen finner sted sammen med søknad om medmorskap. - Den assisterte befruktningen må skje ved en godkjent klinikk. Alle norske klinikker som utfører assistert befruktning er godkjente, men blir dette gjort i utlandet må man selv dokumentere at den er godkjent av landets myndigheter. - Hun må bo sammen med barnets mor på tidspunktet for den assisterte befruktningen. 14 Søknaden kan sendes så snart den assisterte befruktningen har funnet sted og ledet til graviditet, jfr. medmorforskriften 5 med kommentarer. Den sendes til Folkeregistermyndigheten, Skatt Nord, Personregisteret, 9613 Hammerfest. Den må inneholde følgende: - Søknadsskjema - Samtykkeskjema eller tilsvarende - Dokumentasjon fra godkjent klinikk som bekrefter at assistert befruktning har funnet sted. - Evt. dokumentasjon på at utenlandsk klinikk er godkjent av landets myndigheter. - Dokumentasjon som viser at barnet som er født etter assistert befruktning ved fylte 18 år kan få opplysninger om sæddonors identitet. LLH besvarer flere juss-spørsmål på hjemmesiden llh.no/ Jus+Law/ Verdensdagen for psykiske helse Var ikke årets høydepunkt - desverre. Årets Verdens psykiske helsedag var ikke et høydepunkt. LLH OA markerte dagen og hadde stand på Youngstorget. Arrangement hadde i år et tema som var passende for LLH - «Livets overganger». LHBT-folk opplever ulike overganger, være seg «komme ut» prosesser som ung eller voksen, som transperson i kjønnsskiftefase eller som en bie. LLH OA mener det er viktig å være synlig og tilstede, men dessverre var det lite arrangementskomiteen hadde gjort som muliggjorde ekstra synlighet, foruten at det vanligvis er en del folk på torget. Det var ingen som holdt appell eller tale, ingen politikere på plass, ingen kjente som frontet temaer, og ei heller representanter fra pressen. Til tross for dette var LLH OA sin stand relativt godt besøkt, vi fikk snakket med en del mennesker og det ble delt ut en rekke brosjyrer. Skape be d LLH Oslo og Akershus (LLH OA), og Skeiv Ungdom Oslo og Akershus (SKOA) trenger flere unge til vårt skoleprosjekt. Vi ser etter deg som har lyst til å møte andre unge, og som har et ønske om å lære andre elever om normer, diskriminering, mobbing, kjønn, seksualitet, og mangfold. Er du mellom 16 og 30 år, har et ønske om å få erfaringer fra foredrag og informasjonsvirksomhet- så send oss en melding. LLH OA og SKOA er nå i gang med en storsatsning på informasjons-arbeid på skolene i Oslo og Akers-hus. Først ut er Bærum kommune, hvor vi har et ønske om å kunne nå ut til alle elevene i 10. klasse innen vår- og høstsemestret Vi jobber også med å få dekket flest mulig av Osloskolene, samt andre skoler i Akershus fylke. Vårt skoleprosjekt har som mål å synliggjøre forskjeller i samfunnet, sette enkeltelevers identitet på agendaen og å styrke elevenes selv-

15 Nytt fra østfronten Christian Antoni Møllerop Verksamhetschef RFSL Stockholm De dødes penger går til de unges velferd - og til homosex dre skole bilde og selvtillit. Prosjektet brukes i skolene for å motarbeide mobbing og trakassering. Vi arbeider for å skape en skole som dyrker mangfold, en skole der ingen får privilegier eller diskrimineres på bakgrunn av etnisitet, kjønn, kjønnsuttrykk, seksualitet eller funksjonsevne. Vi håper du vil være med på å endre og å prege holdninger i skolen. Vi håper du vil bli med på laget vårt og kan bli en del av informasjonsgruppa vår. Du vil få god opplæring, og vil ha et godt sosialt miljø rundt deg som en del av informasjonsgruppa vår. Vi holder månedlige sosialfaglige kvelder, med fokus på blant annet metodikk og kommunikasjon. En av dine mål som informant er å være et forbilde for elever som ellers ville stått alene. Dette er noe som krever trygghet, styrke og selvtillit. Informasjonsgruppa kan kontaktes på epost oslo@llh.no eller skoa@skeivungdom.no I Stockholm. RFSL Stockholm er som kanskje flere av dere vet LLH OAs søsterorganisasjon i Stockholm. Både politisk og strukturelt finnes det mange likheter mellom Oslos lhbt-organisasjon og Stockholms hbt-organisasjon. Btw. det var ingen skrivefeil, i Sverige heter det nemlig hbt og ikke lhbt. Nok om det. Jeg har blitt invitert av LLH O&As redaktør til å skrive denne spalten, og skal helt enkelt få boltre meg med tekst om hvor slaget står på østfronten. I begynnelsen av november fikk RFSL Stockholm veldig gode nyheter fra en stiftelse som heter «Allmänna Arvsfonden». Stiftelsen er en gedigen pengemaskin som finansierer prosjekter rettet mot ungdom og spesielt utsatte grupper rundt om i Sverige. For RFSL Stockholm er dette en stiftelse som bidrar med rundt to millioner kroner til prosjekter vi gjennomfører årlig. Arvsfonden er altså en stiftelse som mottar penger fra folk som ikke har arvinger eller som har testamentert bort sin formue til Arvsfonden. De dødes penger går til de unges velferd - og til homosex. Det er noe vi i RFSL Stockholm synes er fint. RFSL har historisk sett ikke jobbet med spørsmål som knytter seg til kjønnsidentitet og transpersoner, fokuset har vært på seksuell orientering - lesbiske, homofile og bifile. Satsningen, prosjektene og det faktum at man får regulert kjønns og transperspektivet i grunndokumentene er noe som først har skjedd det siste tiåret. RFSL ble en definert transinkluderende organisasjon på begynnelsen av 2000-tallet. Etter dette har mye skjedd og arbeidet med å inkludere transperspektivet i alle deler av organisasjonen har pågått siden da. RFSL Stockholm søkte tidligere dette året om penger til å gjennomføre et prosjekt som retter seg mot unge transpersoner og personer som er under utredning for en mulig kjønnskorrigerende operasjon. Arvsfonden ringte meg for kort tid siden og kunne meddele at vi har fått penger til ett prosjekt over to år ved navnet «Transit». Målet er å starte opp likemannsbaserte samtalegrupper, det skal opprettes et klinisk tilbud gjennom vår kuratorsmottagning, vi skal utvikle en samtalemetode, sist men ikke minst skal vi skrive en antologi. Slikt blir det aktiviteter av! Transpersoners levekår finns det lite forskning om i Norden. Arbeid med og for transpersoner har historisk sett ikke vært prioritert. Derfor er det viktig at vi som organisasjon får penger til å drive prosjekter som «Transit». RFSL Stockholm gjør altså mye bra for de dødes penger! Har du lyst til å følge med på hva som skjer i RFSL Stockholm, foruten denne spalten, som blir fast inventar så lenge jeg har jobben her borte, så har jeg en blogg som oppdateres regelmessig. Helsning från østfronten christianmollerop.blogg.se 15

16 Hvem sin ho Kronikk Heteronormativiteten har en slem liten slektning som er minst like intolerant sto det å lese i en svensk blogg jeg nylig kom over. Begrepet heteronormativitet brukes for å beskrive at vi lever i et samfunn som privilegerer heteroseksualiten. Overalt hvor vi ferdes konfronteres vi med heteroseksualiteten som samfunnets norm, vi antar at alle mennesker er heterofile inntil det motsatte er bevist. Heterofili framstår som det ønskelige, homofili framstår som uønsket og unormalt. Hierarkisk sett står heteroseksualiteten over homoseksualiteten. Forskeren Tone Hellesund sier det på denne måten: Normen om at heteroseksualitet er det normale og gode, og at ikke-heteroseksualitet er noe som er avvikende og mindreverdig, er noe som gjennomsyrer kulturen vår så til de grader at vi alle på ett nivå «vet» at det er slik det er. Heteronormativitetens slemme lille slektning heter homonormativitet. Begrepet brukes for å beskrive hvordan den hierarkiske måten å tenke om kjønn og seksualitet på også gjennomsyrer homomiljøet. Begrepet forsøker å si noe om hvordan homomiljøet tar opp i seg de heteronormative idealene for hvordan kjønn og seksualitet skal forstås og uttrykkes. Også innenfor homomiljøet framstår noen kjønns- og seksualitetsuttrykk som mer ønskverdige enn andre. De uttrykk som ligger nærmest opp til heteronormative kjønns- og seksualitetsstandarder er de som i størst grad fortjener anerkjennelse og respekt. Det er de homsene og lesbene som etterligner (den hvite) heteronormen som står øverst på rangstigen, nedover på stigen kommer femihomsene, butchlesbene, SM-erne, transene, de HIV-positive, de med innvan- Skeiv kunst: Stein Grønnings kostymer «Battle Fairys». Foto: Marna Eide. drerbakgrunn osv. Det er viktig å presisere at begrepet homonormativitet ikke kan forstås som en direkte kopi av heteronormativitet. Det ligger mye makt i heteronormen, så mye makt at til og med lesber og homser blir preget av den, og dermed også ser på de kjønns- og seksualitetsuttrykk som ligger nærmest heteronormen som det mest ønskverdige. I den grad homomiljøet er preget av homonormativitet handler det altså like mye om at homoseksualiteten har vært og fremdeles er undertrykt i samfunnet. Et annet begrep som brukes i så henseende er internalisert homofobi. Det betyr at vi som homoer har tatt opp i oss samfunnets forståelse av homofili som noe mindre ønskverdig. Under årets Skeive Dager fikk homobevegelsen et velment råd fra byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (FrP). Hun anbefalte oss å kvitte oss med de halvnakne homodanserne i paraden, hun mente at homobevegelsen ikke var tjent med det karnevalet som paraden og Skeive Dager hadde blitt. At Listhaug kommer med et slikt råd, og helt sikkert mener det er 16

17 Kronikk omokamp? vi nok de rettighetene vi fortjener Men jeg mener at tiden er kommet for å rette blikket mot oss selv og hvordan homomiljøet takler heteronormativiteten. Vi trenger en kritisk analyse av oss selv, ikke bare heterosamfunnet. Hva er det vi gjør med hverandre når vi lar oss blende av heteronormen? velment, er ikke så veldig overraskende. Frp er ikke kjent for sin omfavnelse av annerledeshet. I Frp-land skal vi helst være hvite, kristne og heterofile, og om vi ikke ER det så er det best at vi i alle fall PRØVER å være så hvite, kristne og heterofile som mulig. I Frp-land er det best for oss homoer å være homo på heterovis Listhaug må få mene det hun gjør, vi har jo også et begrep som gjør at vi bedre kan forstå hvorfor hun mener det hun gjør heteromormativitet. Mer alvorlig er det når mange homoer sier seg enige med Listhaug. Men nå har vi også et begrep for å skjønne disse holdningene homonormativitet. Jeg skriver ikke dette for å kritisere straighte homoer. Det må være like lov å være en grå, kjedelig og usynlig homo som en fargesprakende og selvlysende en. Men jeg ønsker at vi alle tar inn over oss hva det er vi gjør når vi reproduserer heteronormen. Da rangerer vi mennesker på en måte som jeg ikke ønsker å stå inne for. Jeg erkjenner at også den organiserte homobevegelsen, i kampen for like rettigheter og i kampen for å bli tolerert, har latt seg prege av heteronormen: Vi må bare vise at vi er akkurat som dem, så får Tone Hellesund sa på et debattmøte under Skeive Dager at vi (og da mente hun nok vi homofile, skeive, vi halvnakne homodansere, butchlesber, transer; alle vi unormale avvikere ), alle vi må slutte å be om å bli tolerert av heterosamfunnet. For det er nemlig det vi gjør, vi ber om å bli tolerert av de streite heteroene. Men toleransen stikker ikke dypt, de streite heteroene tolererer oss så lenge vi ligner på dem. I det øyeblikket vi utfordrer dem på hva det vil si å være eller å oppføre seg normalt så er det plutselig ikke så greit lenger. Når streite homoer er med i hylekoret om å få fjernet uønskede elementer fra paraden så har de gitt etter for heteronormen. Men svaret er ikke å gi etter, vi må tvert imot kreve respekt for mangfoldet. Vi må kreve respekt for de måtene vi velger å leve våre liv på. Vi må kreve respekt for annerledesheten, for det unormale, for det kjønns- og seksualitetsoverskridende. Vi må ha respekt for at homofile er like forskjellige seg i mellom som heterofile er det. Det er den homokampen jeg mener vi må kjempe. Hvis prisen vi må betale for å bli tolerert er å bli kopier av heteronormen - å gli inn i mengden - da er prisen for høy. Mvh Espen Ophaug Leder LLH OA 17

18 Skeive Dager Minner fra Skeive Dag Alle foto: Marna Eide 18

19 Skeive Dager ager Paraden 19

20 «Sylvi Lishaug, blir du med i paraden i 2010?»

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

TORSDAGSPOSTEN 05.11.2015

TORSDAGSPOSTEN 05.11.2015 TORSDAGSPOSTEN 05.11.2015 Ukentlig informasjonsbrev fra Lillehammer Steinerskole Hjemmeside: http://www.lillehammersteinerskole.no Kalender uke 45 Mandag 09.11 Styremøte kl. 16:00 Mandag 09.11 WOW-uke,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.

Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. 09.02.11 FORELDREMØTE 2. MARS Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. På vårmøtet som i år vil arrangeres

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mars 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mars 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Leksehjelp Vi har stadig behov for frivillige leksehjelpere, i mange fag, på alle nivåer. Vi har også en mann fra Sri Lanka som vil ha noen å prate norsk med. Han snakker allerede godt norsk, men vil praktisere

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Bloggen. Givertjeneste

Bloggen. Givertjeneste Etter som vi er kommet godt i gang med året, og faktisk snart begynner å nærme oss avslutningen på 2014, er det en glede å kunne melde at vi er i live! Alltid fint å kunne takke Gud for hver dag han gir

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard Minoritet i minoriteten Bodø 11.10.2018 Susanne Demou Øvergaard Bedre levekårene for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner med innvandrerbakgrunn. Seksuell orientering Forelskelse Tiltrekning

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad

Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad Livsgledeuka 2.-11. juni 2016 Grimstad Velkommen til Livsgledeuka 2016 Fra 2. - 11. juni gir vi deg mulighet til å delta på spennende og uforglemmelige opplevelser i Grimstad. Vi fokuserer på kulturelle,

Detaljer

kan den være enda litt mer komplisert.

kan den være enda litt mer komplisert. Glad i deg uansett Vi husker det selv, ungdomstiden med alle sine sterke følelser. Søken etter identitet. Hvem er jeg? Den store forelskelsen som setter blodet i brann, og som man har lyst til å dele med

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører Min planleggingsbok Sett inn et bilde av deg her Denne boken tilhører Av: Barbara McIntosh, Co-Director, Learning Disability Programme, The Foundation for People with Learning Disabilities, Mental Health

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om... Know your rights! Hva er dette... Arbeidsforholdene i Norge er stort sett ryddige, men det finnes enkelte som utnytter at ansatte kan lite om egne rettigheter. Det er særlig unge arbeidstagere som er lett

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Nettverksbrev nr. 45, desember 2015

Nettverksbrev nr. 45, desember 2015 Barnehagelærerføtter på rådhustorget i Reggio Emilia, Reggioreisen 25. oktober 2013. Foto K. Carlsen Nettverksbrev nr. 45, desember 2015 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer I denne søte juletid tenkte jeg

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS: THE BREAK-UP INT. LEILIGHETEN TIL CAROLINE OG JONAS Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. Jeg tenkte å ta oppvasken. Bra. Det hadde vært fint om du hjalp meg. Ikke noe problem.

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Periodeplan for Blåbærtua januar-april 2016

Periodeplan for Blåbærtua januar-april 2016 Viktige datoer for høsten 2015: Januar 4. Planleggingsdag Uke 3-7 Skiskole 29. Ta med dag Februar 5. Karneval 8. Markering av Kinesisk nyttår 10. Markering av Samefolkets dag (er den 6.) 12. Markering

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

TEGNEAKTIVITETEN ETTER BESØKET DATO SKOLE TID GRUPPE Torsdag 13. oktober Slemmestad Kunstneren Tirill Benedicte Sæverud

TEGNEAKTIVITETEN ETTER BESØKET DATO SKOLE TID GRUPPE Torsdag 13. oktober Slemmestad Kunstneren Tirill Benedicte Sæverud OBLIGATORISK AKTIVITET 1 BOKGLEDE/TEGN EN BOK TIL ALLE KONTAKTLÆRERE PÅ 3. TRINN I RØYKEN KOMMUNE Som dere vet skal elevene på 3. trinn ha DKS aktiviteten Bokglede/Tegn en bok, høsten 2011. Her kommer

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

NYHETSBREV DESEMBER 2015

NYHETSBREV DESEMBER 2015 NYHETSBREV DESEMBER 2015 Brukertilbud Uke 49 Dato: Tid: Tema: Torsdag 3. desember 18.00-19.30 Kor* Fredag 4. desember 12.45-13.30 Allmøte* Fredag 4. desember 13.30-14.30 Fredagskaffe* Uke 50 Tirsdag 8.

Detaljer

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

PERSONALET: BARNEGRUPPEN PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer