Framtidas sjømatnæring i Vest-Finnmark

Transkript

1 Framtidas sjømatnæring i Vest-Finnmark Sjømatnæringa har vært og er svært viktig for de fleste samfunn i Vest-Finnmark. Det er en global næring som er svært påvirkelig av både nasjonale og internasjonale hendelser enten det gjelder finanskrise, internasjonale konflikter eller for den saks skyld tilgang til ressurser både i nære og fjerne farvann. Men sjømatnæringa vil uansett også i framtida med de mulige påvirkninger som kan komme, ha stor betydning for våre lokalsamfunn. Vest-Finnmark Regionråd som organiserer 7 kommuner (Hasvik, Loppa, Alta, Kvalsund, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp) i en strategisk allianse, har gjennom dialogmøter med bla representanter fra sjømatnæringa (fiskere, industri og havbruk) i regionen gjort sine vurderinger om en framtidig sjømatnæring i våre områder. Dialogmøtet ble avhold i Tromsø 1. mars 2012 med innledere fra Nofima, Norges Sjømatråd, FHL og NORUT. Resultatene fra dialogmøtet samt senere lokalpolitiske drøftinger, er nedfelt i dette dokumentet. Vi sier litt om næringas muligheter og de rammebetingelser som må og vil være tilstedet for å kunne ha en bærekraftig og utviklingsorientert sjømatnæring i våre kommuner. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider nå med en melding til Stortinget om Norges som verdens fremste sjømatnasjon. Vest-Finnmark regionråd vil på vegne av våre 7 medlemskommuner gjennom dette dokumentet gi sine innspill til den kommende sjømatmeldingen. Gjennom dialoger og drøftinger slår man fast og det er hevet over enhver tvil at det er en felles forståelse av hvor viktig sjømatnæringen er for samtlige medlemskommuner i Vest-Finnmark. En del områder ble av alle aktører angitt som utfordrende og som det bør settes et særskilt fokus på i Sjømatmeldingen: - Rekruttering av kompetent arbeidskraft: o Å få rekruttert arbeidskraft som har den etterspurte kompetansen til sin næring er i dag en utfordring, og vil bli enda vanskeligere i framtiden. Både innen fiskeryrket, industrien og til oppdrettsnæringen vil det bli en økt etterspørsel etter personer med spesial og fagkompetanse. Man deler derfor en bekymring over sjømatnæringens plass i det videregående skolesystemet, samt et ønske om å bygge opp et kompetansemiljø i regionen. Dette må man få et sterkere fokus på, samt få på plass en strategisk satsing for å få ungdom til å velge denne typen utdanning. o Mange elever dropper ut av videregående utdanning før de er ferdige med treårig skolegang. LOSA kan være et virkemiddel for å øke rekruttering til havbruksnæringen. Dette kan spesielt være et godt virkemiddel for skoletrøtte ungdom som ønsker mer praktisk rettet utdanning etter 10 årig ungdomskole. Dette er også et godt tilbud for ungdom som ikke ønsker å dra bort for å gjennomføre skolegang, og man får tidlig en kontakt mellom elev og en potensiell framtidig arbeidsgiver. 1

2 o Man bør utrede muligheten til å etablere videregående utdanning innen havbruk i Hammerfest, eller Alta på grunn av at mange ungdommer ønsker å utdanne seg i mer sentrale strøk. Mange som faller i fra på grunn av manglende interesse. Inntrykk av at noen elever velger videregående utdanning etter sted, og ikke etter ønske. Dette kan være et virkemiddel for å få flere til å velge riktig utdanning og som et virkemiddel til å få flere personer til å fullføre VG- utdanning. o Utdanningssektoren henger ikke med den raske og moderne utviklingen i havbruksnæringen. Pensumet må evalueres og utdanningen må tilrettelegges hvor ungdommen har lyst til å utdanne seg, og gjerne hvor det er oppdrettsaktører som har ressurser til deloppfølging av studentene gjennom blant annet praksis i selskapene, og da gjelder det ikke bare ute på anleggene, men også andre deler av verdikjeden. Viktig at vi viser bredden og mangfoldet i havbruksnæringen. Politikerne må ikke bruke skoletilbud som distriktspolitikk, og for å opprettholde arbeidsplasser og tilstedeværelse i kommuner som få vil reise til. Følg trenden til ungdommen - vi har ikke noe annet valg om vi skal klare å rekruttere gode rekrutter til Norges nest største eksportnæring. Kompetanse er vår aller største utfordring i dag, og det er en statlig oppgave å tilrettelegge for det på en best mulig måte. - Logistikk o Sterkere fokus på å bygge opp logistikkløsninger som er tilpasset markedet. Det blir et sterkere fokus på ferske produkter samt sporbarhet på produktene. Tid fra leverandører til markedet er derfor viktig for å være konkurransedyktig. Også sett i forhold til nye markeder bør man utvikle gode logistikkløsninger fra Finnmark, f.eks er det asiatiske markedet for laks sterkt økende, dette er kun flybåren fisk, og Finnmark har i utgangspunktet kortest vei og burde her naturlig kunne tatt en posisjon. 1 o Russland: gunstigere åpningstider på tollstasjoner o Bedre stamveinett i Fylke er viktig, både i forhold til tiden det tar å transportere varer og trafikksikkerhet. Nærhet til markedene er viktig «Det er igjen varer som har det så travelt som fersk laks og torsk å komme fram til kundene i Europa, Russland og Asia». Det samme gjelder for annen fersk fisk også. Et langsiktig virkemiddel for å korte ned på transporttiden vil være å utbedre stamveinettet i Fylket. Tofeltsvei med 90 sone og trefeltsvei i bakker og over fjelloverganger for sikre trygge muligheter for å kjøre forbi tunge trailere som kjører sakte i oppoverbakker. o Vi må satse mer på solid og forutsigbar logistikkstruktur. Aller viktigst er fortsatt veier sikre og forutsigbare veier. Tungtransporten utgjør også en fare for annen trafikk! 1 Jf. Norges Markedsråd for sjømat 2

3 - Utvikle fiskeri- og sjømat klynger o Å samle næringen i klynger for slik å skape konkurransekraft samt få en kompetanseutvikling i næringen. Strategiske og målrettet satsing, innen flere områder; FoU, Inkubasjon, utdanning, produktutvikling m.m. må til for å lykkes i dette arbeidet. o Samspillet mellom de ulike offentlige etater og næringen må i større grad samkjøres. o Fylkeskommunen må synliggjøre konkrete strategiske planer på hvordan de har tenkt å imøtekomme de ulike næringers kompetansebehov på kort og lang sikt! - Bifangst og biprodukter o Det bør satses i langt større grad på å utnytte bifangst og biprodukter enn det gjøres i dag. Her ble blant annet produksjon av fiskefor til oppdrett nevnt som et av områdene det hadde vært mulig å utvikle. Dette vil i så fall være et miljø/bærekraftig tiltak jf villfanget fisk som brukes i produksjonen av fiskefor i dag. Slakteavfall fra havbruksnæringa og villfanget fisk må tas vare på og det som ikke brukes til nisjeprodukter (medisiner mv.) må i langt større grad anvendes til fiskefor. o Tilrettelegging og satsing på å utnytte biprodukter i fra sjømatnæringen. Spesielt aktuelt i sammenheng med økt bearbeiding på lakseslakteriene, og innenfor torskefisksektoren. - Fartøyprogram fartøy mellom fot for kystfiske Det bør utvikles et investeringsfond/program for fiskere som ønsker å investere i eget fartøy. Dette bør utvikles slik at man stimulerer til investering/bygging av nye fartøy. Innovasjon Norge bør være en sentral aktør i dette arbeidet. - Serviceanlegg. Også i framtida vil det være behov for å legge til rette for råstofftilførsel til industrien i regionen fra flåte som har tilhørighet i andre deler av landet. Det vil derfor være nødvendig å finne til praktiske og finansielle ordninger for en modernisering/utbygging av eksisterende og nye fiskeriserviceanlegg, både for den lokale kystflåten og for tilreisende fremmedfiskere - Kvoteåret. Det vil være riktig å gjøre en vurdering om kvoteåret skal endres? Dette for å se om dette kan være et virkemiddel for å bedre råstoff tilgangen til industrien i perioder der det i dag er dårlig tilgang. - Ferskfisktrålere. Det er dokumentert at store deler av ferskfisktrålernes landinger ikke skjer i Finnmark. Leveringsplikten må innskjerpes og overholdes. Likeså må en vurdere om en skal dele opp trålstigen. Greier man ikke å få ferskfiskleveranser fra trålerflåten som er knyttet til Finnmark og vår region, bør en vurdere om noe av trålkvoten skal overføres kystflåten. 3

4 - Frysebåter. Man ser en klar og sterk utvikling av at både trålere og den større kystflåte bygger om for frysing av fersk fanget fisk. Dette er en svært uheldig utvikling og fører til at stadig større deler av fanget fisk i Barentshavet fryses og eksporteres ut av landet for bearbeiding. Dette påfører industrien i vårt område store problemer som følge av mangel på råstoff noe som skaper dårlig lønnsomhet og ustabile arbeidsforhold for ansatte i fiskeindustrien. - Utvikle leverandørindustri for havbruks - og fiskerinæringa Hovedmålet er å utvikle kvalifiserte og konkurransedyktige leverandører som er i stand til å levere lønnsomme leveranser av produkter og tjenester til fiskeri og havbruksnæringen. På lang sikt vil dette bidra til å øke antall lokale og regionale leverandører og dermed få utnyttet de ringvirkningene næringen gir lokalt. - Regional prosjektstilling for utvikling av Havbruksnæringa. Havbruksnæringa bruker store arealer. Anleggene er i tillegg som regel lokalisert i flere kommuner. Det vil derfor være behov for å se på en felles regional nærings- og arealplanlegging samt bygge opp veiledningskompetanse på disse områdene for denne næringen. I første omgang vil en regional prosjektstilling kunne være med å koordinere og se på mulighetene for samhandling av de kommunale realplaner/havbruksplaner/kystsoneplaner. Finansielt vil dette kunne finansieres med midler fra fylkeskommunen, fylkesmannen, kommunene og næringa sjøl. - Arealavgift for havbruksnæringa. Kommunene setter av store areal både på sjø og land for å imøtekomme havbruksnæringas arealbehov. Likeså bruker kommunene ganske store ressurser for å tilrettelegge for havbruksnæringa. Skal en få en framtidsrettet og aktiv kommunal tilrettelegging for å utvikle havbruksnæringa, må næringa kunne svare en arealavgift som må tilfalle berørte kommuner. - Nisjeprodukter Det bør satses i langt større grad på utvikling av nisjeprodukter og næringer enn det gjøres i dag. Satsingen må være strategisk og systematisk slik at man er med på å gjøre næringen mer robust, samt være med på å bygge opp om merkevaren man ønsker å skape. Her ble blant annet rekeproduksjon samt kombinasjonen oppdrett/konvensjonell drift nevnt som områder som har et potensial for å kunne utvikles videre. - Sikre en utvikling av landssiden. Råstofftilgang og andre rammebetingelser har i det siste gjort at fiskeindustrien i regionen drøfter omlegging og sogar nedtrapping av aktiviteten sin. Dette er en fiskeindustri som i mange tilfeller er finansiert opp med bla store offentlige finansieringsordninger og er en utvikling som kan 4

5 ramme fiskerinæringa både positivt og negativt. Det vil derfor være nødvendig at man ser på alle mulige sider vedrørende sjømatnæringas utvikling og legger til rette for en positiv utvikling av vår fiskeindustri. - Kongekrabbereguleringene. Dagens reguleringer er ikke tilfredsstillende og diskriminerer grupper og områder. Reguleringene er lagt opp til at det er et kvotebelagt fiske øst for Nordkapp (26 gr Øst) mens det er et desmieringsfiske vest for for Nordkapp. Reguleringene må endres slik: 1. Grensen for kvotefiske etter kongekrabbe trekkes vestover slik at fisker fra alle kommuner i Finnmark gis et grunnlag for å søke og få kongekrabbekvote. En slik grenseflytting vil gi likebehandling av fiskere fra Finnmark. 2. Grensen for desimeringsfiske utvides ved at den flyttes østover til Nordkyn. Dette vil gi et større område for desimeringsfiske, og vil være mer effektivt for å stoppe utbredelsen av kongekrabben som en introdusert art i norsk fauna. - Felles merkevare Brand for regionen o Sett fra markedsøkonomisk perspektiv er merkevarebygging viktig av strategiske og økonomiske grunner. De fleste innser at kampen om kundene ikke lenger er et spørsmål om å lage de beste produktene til lavest mulig pris, men en kamp om markedets persepsjon! Folk kjøper ikke lenger fysiske produkter, men ytre symboler som signaliserer sosial tilhørighet, livsstil, identitet og status. Selv om det er viktig å tilføre varemerket metaverdier, er ikke dette det overordnede målet med merkevarebygging. Det overordnede målet er å kommunisere disse tilleggsverdiene til kundene på en måte som bringer merket i en posisjon vi kaller evoked set. Dvs. være de alternativene kunden husker og vurderer når de skal fatte en beslutning om kjøp av produktene. Og på denne måten å bygge og inneha en posisjon i markedet som er sterkere enn i dag og dermed bli mindre sårbare for verdensmarkedets svingninger. I tillegg til de felles utfordringene, hadde de ulike aktørene i tillegg utfordringer i sine respektive næringer de ønsket et særskilt fokus på: Fiskerne: - Strukturering o Man må få lov til å bli en lønnsom næring. Man kan gjerne ha visjoner om flåteleddet, men det bør ikke legges for mange føringer ( ref ferskfiskstrategien ) fra myndighetenes side. 5

6 Industrien: - Hvitfisk råstofftilgang o Man må utvikle kostnadsledende verdikjeder. Lage et skreddersydd system slik at fokus ikke bare blir på fangsleddet men på hele verdikjeden; kvalitet, jevn levering etc. Oppdrett: - Smolt o Smolttilgangen i Finnmark må økes betydelig. Målet må være å kunne være selvforsynt med smolt i eget fylke innen 5-6 år - Arealtilgang o Få rammebetingelser slik at man får utnyttet det potensialet finnes i dag. o Viktig at man arbeider for å legge til rette for både fiskeri og havbruk når det gjelder arealtilgang i kystsonen. Fokusere på dialog og samarbeid, ikke sette næringene opp mot hverandre. o Må settes i gang strømkartlegging i kystsonen for å øke kunnskap om hvordan oppdrettslokalitetene i fylket påvirker hverandre og miljøet. Det er ønskelig at dette gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom næringen og fylkeskommunen, etter samme lest som i Trøndelag, Astafjorden og Nordland. o Areal samme forutsetninger som andre plasser i landet lik saksbehandling. Fiskeri og sjømat er en av de viktigste næringene i landet, og spesielt viktig i Vest- Finnmark. Noe som man ikke får inntrykk av når regionens framtid, hvor olje- og gassindustrien overskygger det meste. Som eksempel innholder Nordområdemeldingen ingenting om sjømat. Sjømatnæringen er en matvareproduserende næring, noe som glemmes i diskusjonene og i virkemiddelapparatet, og som gjør at man ikke har hatt den samme utviklingen og fokus som i landbruket. De fleste av de nasjonale satsingene på mat skjer via landbruket. Vi har ikke greid å få den samme utviklingen innen nisjeproduksjon og leverandørutvikling i sjømatnæringene. Sjømatnæringen blir behandlet som ren eksport, og omtales kun i sammenheng med eksportverdi, og fiskeripolitikken slutter ofte på kaikanten. Dette må endres. Regionen har et stort potensial for å utvikle lønnsomme bedrifter innen sjømat, og trenger kun den samme strategiske satsingen og de rammebetingelser man ellers finner innen sammenlignbare områder for matproduksjon for øvrig. Før man får til en endring i dette blir det vanskelig å få til vekst og utvikling innen hele verdikjeden. For villfanget fisk og industrien som mottar slik råstoff handler det i stor grad å finne tiltak som sikrer jevn råstoff tilgang over hele året. Vest-Finnmarks største fortrinn ligger i geografi, maritime forhold og at regionen ligger tett opp til rike fiskeforekomster både i de nære kystfarvann og i Barentshavet. Alt skulle ligge til rette for å kunne utvikle en regional ferskfiskstrategi. 6

7 Gjennom de prioriteringene og tiltakene som her er angitt er målet for Vest-Finnmark Regionråd: At Vest-Finnmark klarer å levere så mye sjømat som regionen har kapasitet til At produksjonen skjer innenfor rammene av miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, og at en legger til grunn lokalpolitiske vedtak mht bruk av arealer. At økt produksjon bidrar til vekst og uvikling for regionen og nasjonaløkonomien Dette skal bidra til at Vest-Finnmark blir en av de fremste sjømatregioner i Norge. Vår nærhet til rike fiskeforekomster både i nære kystfarvann og i Barentshavet må utnyttes. Dette bør være konkurransemessig fortinn i et globalt marked. Dette fortrinnet vil også kunne være med å sikre lokalsamfunn en utvikling over tid som trygger boforhold og gir god økonomi i sjømatnæringa. 7