Møteinnkalling for Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling for Kommunestyret"

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Møtetid: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18. Merk dag! Kl. 16: Forfall meldes til politisk sekretariat på eller tlf Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. 46/12 47/12 48/12 49/12 5/12 51/12 52/12 53/12 54/12 55/12 56/12 57/12 58/12 59/12 6/12 61/12 62/12 63/12 B-sak 64/12 Sakstittel Veierland - sak om opphevelse av forskriften om boplikt. Sentralvaskeriet - konkurranseutsetting Budsjett 213 driftsforbedringer Regnskapsrapportering tertial Nytt slagord for Nøtterøy Østre Bolæren sameie - årsmelding og regnskap 211 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 211 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen Interkommunalt hjelpemiddellager for kommunene Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg Rapport etter anbefalinger i forvaltningsrevisjon - Måloppnåelse og ressursbruk i Nøtterøyskolen Eventuelt samarbeid med Tønsberg kommune om kulturskoledrift Endring av vedtekter for kommunale barnehager Skoletilbud for elever fra Husøy ved Føynland skole. Godkjennelse av avtaler mellom Tønsberg og Nøtterøy kommuner. Teie Kirke - etterbevilgning til utbedring av fasade og vinduer. Avtale med Nøtterøy kirkelig fellesråd om kommunal tjenesteyting Utbygging Grindstukrysset Endringer i reglemententene for kommunestyreperioden Valg av lagrettemedlemmer, jordskiftemeddommere, skjønnsmenn og meddommere for perioden Opprettelse av stillinger i Miljøarbeidertjenesten Roar Jonstang Ordfører Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/15626 Arkiv: FE-483 Saksbehandler: Toril Eeg, Telefon: Rådmannen Veierland - sak om opphevelse av forskriften om boplikt. Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 72/12 46/12 Rådmannens innstilling Nøtterøy kommune ber Statens landbruksforvaltning om å oppheve forskrift av nr. 831 om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Nøtterøy kommune, Vestfold.

4 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Veierland - boplikt - uttalelse til høring 2. Veierland - boplikt - høringsuttalelse, ønsketenkning og trivselstiltak 3. Veierland - boplikt - høringsuttalelse 4. Høringsuttalelse om eventuell opphevelse av boplikt på Veierland fra Bolyst 5. Høringsdokument 6. Høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland - uttalelse 7. Høringsut til evt. opphev av bopl. på V docx mai Høring.docx 9. Høring om eventuell opphevelse av boplikt på Veierland 1. Høringsuttalelse ifht eventuell opphevelse av boplikten på Veierland.doc 11. Høringsuttalelse212.doc 12. Høring om Boplikt 3 Arne.docx 13. Høringsuttalelse 212 Bosted Veierland.pdf 14. Uttalelse til høring om boplikt.docx 15. Høring boplikt Veierland.doc 16. Høringsuttalelse.doc 17. Boplikt høring 1.docm 18. Boplikt - høring - Veierland 19. Boplikthøring - Veierland - -konsesjon 2. Høringsuttalelse boplikt på Veierland gode grunner til å opprettholde boplikten på Veierland.docx 22. Til Ordføre Roar Jonstang.docx 23. Nøtterøy Kommune, Veierland og boplikt.docx 24. Høringsinnspill om boplikt på Veierland.docx 25. Svar til høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland 26. Hørinsgsuttalelse ang. boplikt på Veierland 27. Boplikt på Veierland. 28. høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland 29. høringsuttalelse Ellen docx 3. høringsuttalelse Ellen docx 31. Bosted Veierland - boplikt høringsuttalelse 212 underskriftslister original.pdf 32. Bosted Veierland - boplikt høringsuttalelse 212underskriftsliste sortert.xlsx 33. Underskriftsliste for boplikt - høring om konsesjonsforskrift/boplikt boplikt på Veierland 34. Boplikt høringsuttalelse privat.pdf 35. Høring om eventuell boplikt på Veierland 36. Evnt opphevelse av boplikten 37. Høringsuttalelse ang. boplikt på Veierland 38. Boplikt.docx 39. Høringsuttalelse vedrørende fjerning av boplikt på Veierland 4. Høring om boplikt - mai 212.doc 41. Marianne Barstad - vedlegg til høring.docx 42. Høring om boplikt 212.doc 43. Ja til boplik på Veierland. 44. Høringssvar boplikt.pdf 45. Høring om Boplikt 3 Arne.docx

5 Misbruk av Demokr. Ende.docx Høring om eventuell opphevelse av boplikten på Veierland. Høring om eventuell opphevelse av forskriften om boplikt på Veierland - klage på vedtak. HØRINGSNOTAT OM EN EVENTUELL OPPHEVELSE AV BOPLIKTEN PÅ VEIERLAND. Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Saken gjelder om kommunen skal søke Statens landbruksfoirvaltning om å få opphevet forskrift av nr. 831 om kosesjonsplikt for bebygd eiendom, Nøtterøy kommune, Vestfold slik at ingen lenger har boplikt på Veierland. Innledning Kommunestyret fattet vedtak om at rådmannen skulle fremme sak for formannskapet med forslag til høringsutkast for en eventuell oppheving av boplikten på Veierland. Høringsnotatet og høringsbrevet ble behandlet i formannskapet og dagen etter ble saken sendt på høring til berørte parter med 6 ukers uttalefrist. Fristen gikk da ut Den tidligere historikk i saken framgår av høringsnotat av og følger som vedlegg i saken. Det gjøres oppmerksom på at Bolyst i sin høringsuttalelse, s. 4 og 5 har enkelte innvendinger til framstillingen. Rådmannen vil imidlertid også her påpeke at kommunens plan med regulering til boliger i en forenklet reguleringsplan i 28 var samtidig å utvide konsesjonsplikten til også å gjelde eiendom med bebyggelse som ikke har vært i bruk som helårsbolig. Slik gikk det ikke. Som kjent ble forskriften ikke utvidet den gang, slik at den forskrift som er gjeldende er den opprinnelige fra Dette medfører at dersom noen nå kjøper en tomt og bebygger denne, men ikke flytter inn, vil det ikke være boplikt på eiendommen. Det vil heller ikke være boplikt på eiendommen for ny kjøper dersom ingen har vært bosatt på eiendommen. Bosetter første eier seg der, vil det være boplikt for neste eier. Det er altså slik at man på Veierland i dag kan kjøpe tomt og bygge seg hus bolig nr. 2 og bruke denne som sommerbolig eller til hva man måtte ønske. Det valg man står ovenfor i dag, er derfor enten å oppheve den boplikten man har i dag, slik at situasjonen blir som i resten av kommunen, utvide boplikten til å dekke også eiendommer som ikke har vært i bruk som helårsboliger eller la den nåværende forskriften bli stående. En av hovedrunnen for innføring av boplikt på Veierland ble gjort med bakgrunn i kommuneplanen for Veierland Kommuneplanen hadde intensjon om at befolkningtallet over tid skulle økes til minst 3. Femten år etter er folketallet mellom 16 og 17. Spørsmålet er om boplikt er et virkemiddel som bør opprettholdes for å få økt befolkning. Et av hensynene bak konsesjonslovgivningen er hensynet til bosetningen. Dette kan være ulike forhold. Av rundskriv M-5/23 som omhandler konsesjonsloven, heter det bl.a. at En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosetting en allerede har i kommunen. Bestemmelsen er ment å skulle understreke at det ikke kan tas andre hensyn enn bosettingshensynet som begrunnet innføringen av forskriften. Virkeområdet til den lokale forskriften er dermed et lokalpolitisk avgjørende.

6 Høringsrunden Høringsdokumentene ble som nevnt ovenfor, sendt til de berørte parter og alle velforeningene i Nøtterøy kommune. Det er ikke kommet høringssvar fra de øvrige velforeninger. De har også vært tilgjengelige på kommunens hjemmeside og høringsfristen har vært annonnsert i Tønsbergs blad. Lovens krav til høring er innfridd. Saken har vakt stor oppmerksomhet over lang tid og har vært omtalt mye i lokale og sentrale media. Det er kommet inn 35 høringsuttalelser. Av disse uttaler 31 seg for å opprettholde konsesjonsplikten og 4 ønsker å oppheve den. I tillegg er det fra Bosted Veierland innsendt lister der det er oppgitt at 298 personer har signert for opprettholdelse av boplikten innsamlet digitalt og på papirliste i peroden til Innholdet i høringsuttalelsene. Det er som det framgår ovenfor, kommet inn mange høringsuttalelser og det er ikke mulig å gjengi alle i saksfremlegget. Man har derfor valgt å konsentrere seg om de tre organisasjonene på Veierkland som har uttalt seg, Bolyst, Bosted Veierland og Veierland vel. I den grad de øvriges synspunkter ikke blir fanget opp av deres uttalelser, har en referert disse. Rådmannens generelle inntrykk av høringsuttalelsene er at ingen av de fastboende som har uttalt seg, ønsker å flytte fra øya. Folkeavstemningen. Mange peker på folkeavstemningen i 26 og framholdet at kommunen nå ikke kan oppheve boplikten uten at spørsmålet har vært tatt opp i en ny folkeavstemning. Både Veierland vel og Bosted Veierland er inne på dette. Vellet peker på at det er avholdt tre avstemninger om dette, to i vellets regi og folkeavstemningen i 26. De peker på at alle disse avstemningene har vist at det er flertall for boplikt. Også kommunevalget i 211 mener de viser dette. Bosted Veierland mener at eventuell fjerning av boplikten ikke har noen demokratisk forankring. Bolyst mener at folkavstemningen i 26 ikke har noen verdi fordi den bygde på feil premisser. Kommunen hadde ikke fått adgang til å innføre boplikt på regulerte boligtomter slik det var forespeilet fordi adgangen til dette ikke kom før i 29. Befolkningsutviklingen. Etter konsesjonslovens 1 er hensynet til bosettingen et hensyn som loven skal ivareta. De fleste som har sendt inn høringsvar er opptatt av utviklingen av folketallet etter en eventuell avsskaffelse av boplikten. Bolyst er inne på dette flere steder. De viser i en kommetar til høringsnotatet at det På 7-tallet ble bygget 15 boliger som igjen beviser at boligbygging har vært hovedårsaken til økt bosetting før og etter at boplikten ble innført, s. 4. De mener også at befolkningsutviklingen fra 1998 til 29 skyldes 2 nybygde boliger og ikke boplikten. Det vil ikke bli en endring fra i dag om boplikten oppheves og hvorvidt noen vil ønske å bo på Veierland framover, vil avhenge av de samme faktorer som i resten av landet som et godt miljø og en god infrastruktur. De viser også til 27 kommuner som har opphevet boplikten. Av disse har 13 kommuner økt innbygertallet, 6 kommune er stabile, mens 6 kommuner har redusert innbyggertall fra 5 til 13. En kommune mistet innbyggere av andre årsaker. Bosted Veierland påpeker at boplikten virker og at folketallet på øya har steget jevnt og trutt siden boplikten ble innført. Veierland vel peker også på at tallet på fastboende har gått jevnt oppover etter 1998 da boplikten ble innført. De mener det er feilaktig å framstille Veierland som et samfunn i stagnasjon og tilbakegang der det knapt er mulig å leve om vinteren. De viser til skolen, fergen og resten av infrastrukturen.

7 Infrastrukturen. En del er bekymret for hva som kommer til å skje med infrastrukturen dersom boplikten blir opphevet og folketallet skulle synke. Noen er bekymret over at elvtallet kan bli så lite at det ikke er mulig å opprettholde skolen. Fergedriften er også noe som opptar flere. Med færre fastboende mener man det er grense for når kommunens og fylkeskommunens tilskudd til fergedrift blir opprettholdt. Resultatet kan bli færre fergeavganger og dyrere billetter. Bolyst sammenligner med andre øysamfunn med fastboende og hytter der fergetrafikken har økt. Dette fordi bolig nr. 2-brukere benytter boligen mer enn de som har overtatt boliger ved arv. Videre mener Bolyst at flere faktorer som parkeringsplasser, båtplasser osv. må tilrettelegges bedre enn i dag. Boligprisene blir også kommentert av flere. Bolyst viser med Tønsbergs blad som kilde til at eiendomsmeglere mener at det kan dreie seg om en prisøkning på omtrent 5 %. Boligene blir lettere å selge også til fastboende. Dette viser at boplikten har innvirkning på boligprisene. I de siste årene har eiendomsmeglere ikke ønsket å selge boliger på Veierland og henviser i stedet til private løsninger. Bosted Veierland viser med Tønsbergs blads eiendomsbase som kilde til at pristigningen på hus på Veierland ikke har vært dårligere enn i omlandet rundt Tønsberg. De mener at prissstigningen har vært bedre etter at boplikten ble innført. Veierland vel viser også til Tønsbergs blads eiendomsdatabase som de mener viser en helt normal omsetning av og prisoppgang på helårsboliger. Utviklingen har vært lik utviklingen i andre utkanter av kommunen. Det har ikke vært problemer med refinansiering av lån og boplikten har ikke vært noe tema i den sammenheng. Helårsboliger blir fritidshus. Dette er mange opptatt av. De frykter flere mørke vinduer vintersstid. Det argumenteres med at det er liten tilgang på hytter i Oslofjordområdet og at det å kjøpe bolighus på Veierland vil være atraktivt for mange. Det er kort avstand til Oslo-området med en stor og kjøpekraftig befolkning. Veierland vel har tatt for seg alle hus som har gått fra å være helårsbolig til å bli fritidshus og funnet at i 16 tilfeller har dette skjedd ved arv og i 41 tilfeller har det skjedd ved salg ut av familien før boplikten ble innført. De frykter dette siste vil skje dersom boplikten blir opphevet. Andre mener å ha belegg for at et flertall av boligene blir feriehus ved arv og ikke salg ut av slekta. Med den aldersammensetning man har av befolkningen på Veierland med over 35 % av de stemmeberettigede over 6 og og 6 % over 5 år, vil øya bli berørt av eldrebølgen enn andre deler av kommunen. Det er antagelig større sannsynlighet for at det vil bli mørke viduer med boplikt enn uten. Bolyst viser til en utredning fra Bygdeforskning som de mener viser at boplikten ikke vil sikre helårsbosetting, se s. 19. Tjenestetilbudet. Bolyst tar utgangspunkt i helselovgivningen og mener at dersom kommunen ikke kan gi et likeverdig og forsvarlig tilbud overfor innbyggerne, skal kommunen ikke pålegge andre lover som øker byrden vesentlig, og at det da heller ikke kan kreves boplikt. Det kan da heller ikke kreves boplikt. For å få til likhet for loven, må man ha døgnkontinuerlig ferge eller bru. Bolyst mener at kommunen tilbyr et videre spekter av tjenester til innbyggerne på fastlandet enn til innbyggerne på Veierland. De er også opptatt av utrykningstiden til øya, men det er vanskelig å bevise noe om dette da den totale utrykningstida ikke er ført. Ellers, for eksempel i forhold til NAV, er det vanskelig å få ut statistikk fordi det ikke gis ut statistikk over et så lite samfunn. Bosted Veierland mener på sin side at det ikke er tilfelle at tjenestetilbudet er så lavt at det ikke er liv laga å bo på Vierland året rundt. Det vises bl.a. til barneskole, 14 fergeavganger, gratis ferge for de under 18, fast parkeringsplass på Tenvk m.v. De har også både rett og tilgang til offentlige tjenester som for eksempel hjemmebasert omsorg. Veierland vel mener øya har blitt framtilt som et samfunn i stagnasjon og tilbakegang hvor det knapt er mulig å leve om vinteren, men mener dette er feil. De viser til omtrent de samme forholdene som Bosted Veierland.

8 Ytterligere tiltak. Enkelte påpeker at det å innføre boplikt ikke er en endelig og fullstednig løsning. Boplikten må være en del av en større plan for å bygge opp infrastruktur og det offentlige tilbudet. En er inne på at innføring av boplikten i 1998 som eneste virkemiddel for å få folk til å bosette seg ikke var nok, og at boplikten i seg selv dreper all investeringslyst. Derfor bør den avskaffes. Bolyst framhver at boplikten er en sovepute framfor målrettet arbeid. Det som må til er et målrettet og langsiktig arbeid og felles innsats. Bolyst reiser spørsmål om hvorfor man skal utsette,7 % av en kommunes befolkning for et virkemiddel som splitter et samfunn. De 5 resterende tomter. Det er også bekymring om hva som skal skje med de gjenværende ikke-bebygde tomtene som er regulert til boliger. Veierland vel påpeker at det i 1998 ble utarbeidet en kommunedelplan som medførte at det ble regulert 7 tomter til boligformål. Av disse er 2 bebygget og ved opphevelse av boplikten vil de resterende 5 tomter kunne selges for bygging av fritidshus. Dette må det gjøres noe med dersom boplikten blir opphevet. Bosted Veierland er inne på det samme idet de mener at vil bli innført byggestopp dersom det bygges sommerboliger på tomtene. Ellers vil det kunne være i strid med kommunens byggestans for hytter. Vurderinger. Rådmannen vil innledningsvis påpeke at en del forhold vanskelig lar seg belyse (direkte konsekvenser for bosettingsmønster), og at en del forhold er irrelevante (konsekvenser for kommunens skatteinngang m.v). Spørsmålet det skal tas stilling til, er om det er nødvendig og ønskelig å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig, blir brukt til fritidsformål. Folkeavstemningen. I Norge har folkeavstemninger kun har en rådgivende funskjson. Politikerne er ikke bundet av resultatet av en slik avstemning hverken når vedtaket blir fattet eller når det er snakk om å endre et tidligere vedtak. I denne sammenhengen betyr det at politikerne kan se bort fra avstemningen i 26 dersom de ønsker det, og fatte et nytt vedtak uten at det avholdes ny folkeavstemning. Rådmannen vil ikke anbefale at det avholdes ny folkeavstemning både av ressursmessige hensyn og at det er et representativt demokrati der valgte politikere forutsettes å kunne ta denne type avgjørelser. Det er komplekst å vurdere hvilken virkning innføring av boplikten har hatt siden den ble innført i 1998 og på samme måte er det vanskelig å vurdere hvordan utviklingen vil bli ved en eventuell oppheving av boplikten. Befolkningsutviklingen. Det de fleste som har svart, er opptatt av, og som konsesjonsloven skal ivareta, hvilken virkning boplikten har på befolkningsutviklingen og om det er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå flere bosettende på Veierland. Det er et faktum at befolkningen har økt på øya siden boplikten ble innført i Fra 1999 til 29 har tallet på fastboende økt med 25 personer, men hva dette skyldes, er det delte meninger om. I prosent kan dette se mye ut, men i realiteten har folketallet holdt seg relativt stabilt i antall personer. Det ser derfor ut som om boplikten ikke fører til at befolkningen øker i særlig grad, men kan bidra til å stabilisere antall innbyggere. Utviklingen har heller ikke vært som forutsatt idet antall skolebarn ikke har gått oppover, butikker er lagt ned og heller ikke næringslivet har utviklet seg i noe grad. Rådmannen vil også peke på at det i perioden med boplikt er bygget 2 nye boliger på øya og det er derfor sannsynlig at den økning som har vært, skyldes at det har blitt flere tilgjengelige boliger. Infrastruktur. Når det gjelder skolen, ser rådmannen det slik at dette er en sak for seg som eventuelt vil bli behandlet i en egen prosess uavhengig av boplikten. Skolen vil bli vurdert i forhold til antall

9 elever og ikke i forhold til boplikten. Kriteriet vil være om det er faglig forsvarlig å opprettholde driften av skolen. Fergedriften er nødvendig for Veierlandsamfunnet. Noe av grunnlaget for det tilskudd som fylkeskommunen bevilger, er at det er elever på øya som går på skole på fastlandet og av den grunn hver dag må kunne komme seg til skolen i tide. Dette vil det etter rådmannens oppfatning også være behov for i framtiden. Antall avganger og billettpriser kan etter omstendighetene kunne endre seg. Selv om folketallet skulle synke, ser ikke rådmannen bort fra at man kan få en økning i bolig nr. 2-brukere som vil kunne bidra til å opprettholde fergedriften. Boligprisene. Vedrørende boligprisene er det sannsynlig at de vil stige noe uten boplikt. Men en må ha for øyet at man allerede i dag kan kjøpe tom og bygge seg hus uten at eieren er nødt til å bosette seg der slik at forskjellen i fra dagens situasjon til oppheving av boplikten helt, ikke er så stor og ikke så stor som det var planlagt fra kommunens side. Det kan også være slik at mange vil se kjøp av bolig som en sikrere investering uten boplikt enn med, og at muligheten for at flere kjøper bolig er til stede fordi de da kan være lettere å få solgt igjen. Mange er bekymret for at helårsboliger blir kjøpt som fritidshus slik at de står tomme om vinteren med mørke vinduer. Rådmannen skal bemerke at bolighus ikke bare skifter eier ved kjøp, men også ved arv. Med den alderssammensetningen befolkningen på Veierland har, er det ikke usannsynlig at en større andel av boligene enn nå, i fremtiden vil kunne overtas via arv uten at arvingen trenger å bosette seg der hvis boplikten oppettholdes og hvis kommunen ikke vedtar å iverksette forskrift som medfører at arvinger får boplikt. Dette siste er ikke vurdert. Hvordan dette vil slå ut i forhold til kjøp av eiendommer, er det vanskelig å si noe sikkert om. Tjenestetilbudet: Rådmannen vil bemerke at konsesjonen og lokal forskrift ikke har direkte relevans i forhold til kommunal tjenesteyting. Kommunens overordnede bosettingsmønster er imidlertid av stor betydning, men for planleggingen av dette, er det kommuneplanen som er rett arena. Kommunen mener imidlertid at den er forpliktet til å gi den lovmessige hjelp uten hensyn til om den som trenger hjelp bor på Veierland eller ikke. Rådmannen kjenner seg ikke igjen i den beskrivelse som Bolyst gir på s. 15 i sitt høringssvar. Dette er forhold som ikke vil bli påvirket av om øya har boplikt eller ikke idet lovene er generelle og ikke knyttet opp mot hvor folk bor i kommunen. At ikke alle tilbudene kan gis på selve øya, betyr ikke at kommunen ikke oppfyller de lovpålagte krav til hjelp og omsorg. Bor man på en øy, må man akseptere at geografien gjør at f.eks. uttrykningstid i forskjellige sammenhenger kan bli lenger. I forhold til brann, har brannsjefen gitt utrykk for at utrykningstiden til Veierland er innenfor forskriftenes krav til innsatstid. I tillegg har beboerne etablert egen beredskap. Det er forsatt ca. 5 tomter som er regulert til boligbygging, men ikke solgt. Ved opphevelse av boplikt er rådmannen er klar over at dette er en utfordring i forhold til å bygge boliger brukt som hytter, og vil overveie hva som skal gjøres i den forbindelse. Disse tomtene kan man for øvrig med dagens forskrift bygge bolighus på, men benytte den som bolig nr. 2 uten boplikt. Skatteinntekter. Rådmannen registrerer at det framkommer synspunkter på at boplikten på Veierland er viktig for kommunens skatteinntekter. Dette er vanskelig å vurdere fordi det er avhengig av hvem som bor der, hvilken aldersgruppe, inntekter, formue og behov for kommunal tjenesteyting. Avsluttende vurdering. Rådmannen vil peke på at virkningen av den begrensede boplikt som gjelder i dag, ikke ser ut til å øke bosettingen, men i beste fall stabilisere den. I forhold til det å skaffe seg hus/bolig nr. 2 på Veierland, har nåværende boplikt liten innvirkning på dette, idet man kan kjøpe tomt og bygge hus uten at boplikt inntrer. Som nevnt, var dette antakelig ikke forutsetningen da man lagde den forenklede reguleringsplanen i 28.

10 Det har under behandling av denne saken kommet fram at flere har hatt den oppfatning av at boplikten omfatter alle som flytter til Veierland både de som kjøper hus som tidligere er bebodd og førstegangsbosettere, noe som ikke er tilfellet. Etter at boplikten ble innført i 1998, er det kun et mindretall som omfattes av boplikten på Veierland i dag (ca. 1). Av de høringssvar som er gitt, er flere bekymret for at en opphevelse av boplikt vil gi økte boligpriser og fortrenge unge barnefamilier ut av boligmarkedet på Veierland. Med bakgrunn i at det er 5 regulerte boligtomter på Veierland i dag, mener rådmannen det vil være mulig for småbarnsfamilier å bosette seg i og med at førstegangsbeboere ikke omfattes av gjeldende boplikt. På den annen side kan grunnen til at dette ikke skjer i nevneverdig grad, være usikkerhet rundt investeringen og et eventuelt fremtidig salg. I praksis vil man med dagens forskrift kunne 1. kjøpe tomt og bygge egen bolig uten at det oppstår boplikt 2. man kan etter fem års botid overdra boliger til arvinger uten at det oppstår boplikt 3. man kan kjøpe tomt og byggebolig, men ikke bosette seg der og selge boligen uten at boplikt inntrer. Først når man kjøper en bolig som har vært bebodd, inntrer boplikt. Etter rådmannens vurdering vil det ikke bli vesentlige endringer i bosetningen ved opphevelse av boplikten. Dagens forskrift åpner for flere muligheter til å eie bolig på Veierland, uten at boplikt inntrer. Rådmannen vurderer det slik at med gjeldende forskrift, vil det ta meget lang tid før boplikten bidrar til økt fast bosetting. Dersom man ønsker en sterkere boplikt, må det vedtas å innføre nedsatt konsesjonsgrense etter lovens 7, 1. ledd nr. 2 og 3 i tillegg. (Eventuelt kan man også vurdere å sette konsesjonsfriheten etter 5 (slektskapsunntaket) ut av kraft). I praksis vil dette innebære at alle som kjøper eller bygger bolig på Vierland, vil få boplikt. Dersom dette velges, krever det en administrativ oppfølgning. Folkeregisteret har ansvar for å følge opp at folk er folkeregisteret der de faktisk bor. I tillegg vil dette kreve resurser og oppfølgning fra kommunens side dersom boplikten ikke overholdes. De økonomiske konsekvensene av dette er ikke beregnet, men vil uansett være utfordrene i den økonomiske situasjon Nøtterøy kommune for tiden er i. Samlet sett mener rådmannen at boplikt på Veierland som virkemiddel for økt bosetting, ikke fungerer etter intensjonen for vedtaket om innføring av boplikt i Virkemiddelet er kun effektivt overfor et mindretall av husstander og det vil være et meget langsiktig perspektiv dersom denne reguleringen, skal gi økt bosetting som forventet i kommunedelplan for Veierland. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune ber Statens landbruksforvaltning om å oppheve forskriften om boplikt.

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111 Høringsuttalelse til Nøtterøy kommunes notat om en eventuell opphevelse av boplikten på Veierland Veierland Veierland velforening og boplikten Veierland velforening ser det som sin oppgave å kjempe for det over 9 % av våre medlemmer ønsker; å beholde boplikten på Veierland. Bopliktdiskusjonen både på Veierland, i kommunens politiske organer og i avisene har dessverre vært preget av sprikende påstander, faktafeil og misforståelser. Vi har til tider hatt en opplevelse av at om en feil eller direkte løgn gjentas ofte nok, blir den en sannhet. Vi har følt både avmakt og oppgitthet. Vi har opplevd en utrolig klønet politisk behandling av denne saken så langt. Et politisk flertall startet opp bopliktsaken på gunnlag av en hemmelig stemmeliste, så kom løftet om å behandle saken grundig gjennom en kommunedelplanprosess, et løfte som bare uker senere ble trukket tilbake. En ny folkeavstemning på øya har det samme flertallet selvfølgelig ikke ønsket. Det ville vist hva vi alle vet: Det er et solid flertall blant fastboende for å beholde boplikten på Veierland. Boplikten som gjelder for Veierland i dag Veierland har mildeste form for boplikt. Det innebærer at førstegangsboende, dvs den som bygger seg helårsbolig, ikke har boplikt. Dvs at vedkommende når som helst kan flytte fra boligen og bruke den som fritidshus. Om huset derimot selges får ny eier boplikt. 1

112 Vedkommende må flytte til boligen eller få andre til på bo der. Kjøper man helårsbolig må man bebo den eller få andre til å gjøre det. Boplikten ble innført i I 24 ble det åpnet for å utvide forskriften om boplikt slik at også førstegangsboende fikk boplikt. Det var da et politisk uttalt ønske om å utvide forskriften og arbeidet ble satt igang. En melding til Statens Landbruksforvaltning ble uteglemt. Dette førte til at forskriften ikke ble utvidet, og at både administrasjonen og politikere derfor i ulike sammenhenger ga feil informasjon om boplikten på øya. Det politiske flertallet har senere ikke ønsket å utvide boplikten. Alle helårsboliger som det i dag bor fastboende i og helårsboliger som i dag blir brukt som fritidshus, men som engang har vært brukt som helårsbolig, vil ved salg ut av familien gi kjøper boplikt. Dette er viktig for Veierland Vel. Dette vil forhindre at øyas helårsboliger gradvis, ved omsetning, går over til å bli fritidshus. Om boplikten oppheves, vil alle helårsboliger på Veierland kunne selges som fritidshus. Hvilken betydning har kommunens feilinformasjon hatt? Feilinformasjonen har ikke hatt noen praktisk betydning. De som bygget bolig etter 1998, kjente til boplikten og flyttet hit fordi de ønsket å bo her. At noen skulle ønske å ha adresse annet sted, for engang i framtiden å selge huset som fritidshus, kjenner vi ikke til. Det er heller ingen som har videresolgt nybygget bolig som fritidshus før de selv har flyttet inn. Det har blitt hevdet at nybyggere er tvunget til å melde flytting til øya. Det er ikke riktig. De har fylt ut skjema ifølge Konsesjonsloven, Forskrift om egenerklæring og Folkeregisterloven, som må fylles ut av alle som bygger ny bolig, uansett grad av boplikt. Hva vi som bor på Veierland mener om boplikten. Diskusjonen om boplikt startet allerede i Veierland velforening på 7-tallet. I 1984 gjennomførte velforeningen en avstemning. Alle med stemmerett fikk stemme om boplikt. Det ble avgitt 17 stemmer, 59% for boplikt og 41% mot boplikt. I 26 arrangerte Nøtterøy kommune folkeavstemning om boplikt på Veierland. Av 111 stemmeberettigede stemte % stemte for å beholde boplikten og 38% for å fjerne den.oppslutningen om boplikten på øya hadde med andre ord holdt seg ganske konstant i 2 år. Tidlig i 211 hevdet Bolystgruppen (en gruppe som arbeider mot boplikt på Veierland), at de hadde samlet inn 6 underskrifter fra fastboende på øya mot boplikt. Listen var hemmelig. Vi kjenner ikke til hvordan innsamlingen har foregått og hva som er sagt til dem som har skrevet under, men av den opprinnelige listen (som ble offentliggjort i Tønsbergs blad) ser vi at det kun var 49 fastboende. 2

113 Det forhold at Bolystgruppen i flere offentlige sammenhenger har hevdet å ha flertall mot boplikt på øya, gjorde det nødvendig for Veierland Vel å gjennomføre en avstemning blant våre medlemmer om saken i februar i 211. Alle A-medlemmene (fastboende) over 18 år, fikk tilsendt en konvolutt med stemmeseddel. Bolystgruppen gjennomførte da en aksjon for å få folk til å melde seg ut av velforeningen. 2 medlemmer meldte seg ut. Av 6 avgitte stemmer var 55 for boplikt, 4 var mot og 1 var blank. Om man antar at alle de 2 som meldte seg ut av velforeningen er mot boplikt, vil dette gi 55 for boplikt og 24 mot. Veierland velforening har har hatt en økning i antall medlemmer, både fastboende og sommergjester, i løpet av det siste året og har i dag 7 fastboende medlemmer over 18 år og 136 medlemmer som er sommergjester. Bildet av Veierlands befolknings mening om boplikt gjenspeiles også i siste kommunevalg. Av 73 som avga stemme ved valget i Veierland krets, stemte 41 på partier som vil opprettholde boplikten på Veierland, mens 32 stemte på Høyre, Frp eller Krf som vil fjerne boplikten. Dette til tross for at Høyre alltid har stått svært sterkt på Veierland. Vi vet også at om den enkelte kommunestyrerepresentant kunne stemme fritt, ville det være flertall i Nøtterøy kommunestyre for å beholde boplikten på Veierland. Har utviklingen på Veierland stagnert? Dette er blitt nærmest et mantra som har gått igjen i bopliktdiskusjonen. Befolkningsutvikling på Veierland (Statistisk Sentralbyrå) Antall fastboende på Veierland var 15 i 1993 og gikk ned til 127 i Etter boplikten ble innført i 1998, har den gått jevn oppover. Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi etter 1998, hatt en årlig vekst på 2.2% mens veksten på fastlands Nøtterøy er på.5%. Denne veksten har vi hatt til tross for at det har vært byggestopp på øya og at det i lange peioder ikke har vært tomter tilgjengelig. Veierland har blitt framstilt som et samfunn i stagnasjon og tilbakegang hvor det knapt er mulig å leve om vinteren. Dette er ikke riktig. Vi har barneskole, 16 fergeavganger daglig på hverdager, gratis ferge for barn under 18 år. Vi har faste parkeringsplasser og garasjer på Tenvik. Vi har kirke, posthus og bibliotek og filmklubb med visninger en gang pr. mnd for barn og voksne. Vi har drosje og taxibåt, golfbane og tennisbane. 3

114 Frivillig arbeid og dugnadsinnsats gjennom Veierland velforening har gitt oss brannberedskaps-gruppe som på kort varsel kan rykke ut og starte forberedende brannslukking og vi har nylig samlet inn til ny sanitetsbil med hjertestarter og annet utstyr. En beredskapsgruppe er knyttet til denne. Vi har et nyoppusset velhus som alle medlemmene kan bruke gratis. Vellet leies ut til organisasjoner og privatpersoner for ulike arrangementer hele året. Velhuset gir bl.a. skolen gratis gymsal med ribbevegg og annet nødvendig utstyr, dusj og toaletter. På velforeningens tomt er det fotballbane og lekeplass for barn, benker, bord og fast grillplass. I velhuset er det litteraturgruppe en gang i måneden, Friskis og svettis hver mandag og filmkvelder. Vi har skiløyper og gapahuk med fast grill. Ikke minst har vi en nærhet til sjø og vakker natur som ikke bare vi, men også alle som kommer på besøk til Veierland setter meget stor pris på Når det i 1998 ble utarbeidet en kommunedelplan for Veierland ble det regulert ca. 7 tomter for helårsboliger. Dette for å stimulere tilflytting til øya. Det ble imidelrtid ikke undersøkt om grunneierne var villig til å selge tomtene. Dette har ført til at få tomter faktisk har vært tilgjengelige og at bare ca 2 av disse nå er bebygget. Dette innebærer at ved opphevelese av boplikten vil de resterende 5 tomtene kunne selges for bygging av fritidshus. Veierland velforening mener disse tomtene ble regulert til helårsboliger og at noe må gjøres med dette forholdet om evt. boplikten blir opphevet. Saken er klaget til kommunen med anke til Fylkesmannen. 4

115 Helårsboliger som blir fritidshus. Det har blitt hevdet at boplikten er meningsløs fordi de fleste hus går fra å være helårsbolig til å bli fritidshus, ved at boligen blir i familien; altså ved arv. Veierland Vel har tatt for seg alle hus på øya som har gått fra å være helårsbolig til å bli fritidshus I 16 tilfeller har dette skjedd ved arv. I 41 tilfeller har det skjedd ved salg ut av familien før boplikten ble innført. Er det umulig å selge helårsboliger på Veierland pga boplikten, og om man får solgt, taper man da penger? Dette er nok en gjenganger i bopliktdiskusjonen. Å få solgt en helårsbolig vil alltid være et spørsmål om pris. Data fra Tønsbergs Blads eiendomsbase, viser at vi har hatt en helt normal omsetning av og prisoppgang på helårsboliger. Utviklingen på Veierland er lik utviklingen i andre utkanter av kommunen. Det blir også hevdet at man ikke får banklån p.g.a. boplikten. Vi er flere som har refinansiert lånet på helårsboligen vår de siste årene. Boplikt har ikke vært tema i diskusjonene med banken. Konsekvensene av å fjerne boplikten 5

116 Rådmannen skrev i sin første innstilling til denne saken: Det vurderes som sannsynlig at befolkningsutviklingen vil stagnere og trolig bli negativ og at grunnen til at en slik utviklingsretning er sannsynlig, er at enhver eiendom som kommer for salg, også vil være en potensiell fritidseiendom og dermed vil appellere til langt bredere kjøpergrupper enn de som i dag er potensielle kjøpergrupper på Veierland. Det bygges ikke nye fritidseiendommer i regionen og det er en kjensgjerning at prisnivået på attraktive eiendommer som kan nyttes som fritidsbolig, er svært høy i vårt distrikt.. Det er dette vi frykter. Det skjedde før boplikten ble innført. Helårsboliger, til og med inne på øya, ble solgt som fritidshus. Sannsynligheten for at det skjer igjen er større nå ettersom presset på fritidshusmarkedet i Vestfold er langt større nå. Veierland har ca. 4 hytter og fritidshus. Kommunen har ikke vurdert hvilke konsekvenser det vil ha for dem som eier disse og for verdiene de representerer om de fastboende forsvinner fra øya. Nøtterøy kommune har som eneste kommune i Vestfold, noe så spesielt som en øy, uten veiforbindelse til fastlandet med helårsboende. Her er et helt spesielt miljø både for de som har fritidshus her, for helårsboende og ikke minst for besøkende. Nøtterøy Høyre, Frp og Krf ønsker ikke å ta vare på og utvikle dette spesielle kystsamfunnet. Kommunen satser millioner på Bolerne, men vil legge ned Veierland som helårssamfunn. Disse partiene ser ikke på øya som noe som faktisk gjør kommunen spesiell og attraktiv. For dem er det viktigere at det legges til rette for at det lille samfunnet kan selges til høystbydende, som sannsynligvis vil være personer som ikke vil skatte til kommunen. Frp velger å fravike et av sine viktigste partiprinsipper, å støtte folkeavstemninger, for å få fjernet boplikten på øya. Nøtterøy Høyres, Frp`s og Krf`s prinsipper er ulike dem som gjelder for de samme partiene på Tjøme hvor det er boplikt og i Stokke som har boplikt i Bogen og Melsomvik. De samme partiene på Nøtterøy velger å se bort fra at flertallet av de fastboende på øya er for boplikt. La oss få beholde et fastboende samfunn på Veierland! Begynner det å bli mørkt rundt oss om vinteren, vil vi snart være inne i en ond sirkel med fraflytting. Forsøk å se det unike kommunen har i dette lille samfunnet og bygg på det! Med vennlig hilsen Veierland velforening 6

117 Ad høring om eventuell opphevelse av boplikten på Veierland Ref kommunens høringnotat gis herved en tilbakemelding på bopliktens virkning på Veierland. Målsettingen med boplikten er ikke oppnådd Endringer i antallet fastboende i perioden er konjunktursvingende. Ved innføring av boplikten var antallet fastboende rundt 15, det samme som den hadde vært siden 197 årene iht kommunens prosjekt Scenarier Veierland. Byggeforbud pga manglende godkjente avløpsforhold medførte et synkende antall på slutten av 9-tallet, men er nå igjen tilbake til rundt 15 når en trekker fra de som i realiteten ikke bor her, men likevel er folkeregistrert her. Forskning viser at 2/3 av boliger med boplikt blir feriehus ved arv. Alderssammenhengen på Veierland ved siste valg viser at 36,6% av stemmeberettigede er over 6 år og 6% av de stemmeberettigede på Veierland er over 5 år. Med andre ord, Veierland er også berørt av eldrebølgen og i større grad enn kommunen forøvrig. Forskning viser at 2/3 av slike boliger blir feriehus ved arv. Andelen er nok større på Veierland som med sin natur og beliggenhet er er ferieparadis. 28 boenheter på Veierland vil bli berørt av eldrebølgen og med stor sansynlighet vil samtlige i overskuelig fremtid bli et utmerket feriested for arvingene. Med andre ord, med boplikt vil vinduer, med større sansynlighet enn ved uten boplikt, være mørke om vinteren.. Det er et faktum at den mest gunstige, sikre måten å spare penger på er å investere i fast eiendom. Dette gir over tid den beste forrentning. Det er i så måte et fakta at boliger med boplikt i snitt har en verdireduksjon på ca 25% i forhold til tilsvarende boliger uten boplikt. Dette ble i 26 dokumentert av et eiendomsmeglerbyrå ved at data fra en eiendom som ble solgt på Veierland, på datamaskin ble lagt til Tømmerholt og datamaskinen kom opp med en forskjell på 6. kroner i takst i Veierlands disfavør. Byggekostnadene er de samme over hele Nøtterøy, med unntak for på Veierland hvor byggekostnadene regnes til ca 25% høyere enn på øya ellers pga transport av byggematerialer med ferge, lekter, helikopter og transport på øya samt kostnadene for arbeiderene med 4 kr pr tur med ferga samt parkeringsavgiften i Tenvik. Det er med andre ord et fakta at den dårligste plassering av sparepenger er i fast eiendom med boplikt på Veierland. En boenhet har vært til salgs i lengere tid her ute uten respons fra potensielle kjøpere. Og hvem ønsker å plassere sine penger i eiendom som ikke kan selges når det er ønskelig. Boplikten omgås og er urettferdig

118 Flere av de folkeregistrerte fastboende bor ikke på øya. De har eid huset over 5 år og har derved ikke et krav om å bebo det hengende over seg. I henhold til konsesjonslovgivningen er dette tillatt, men i henhold til lov om folkeregistrering er det ikke tillatt, men her diskuterer vi boplikt. Av ca 12 boenheter er det kun 7 enheter, eller 5 %, som har boplikt på Veierland. Boplikten er en urettferdig illusjon. Det er et faktum at boplikt forsurer bomiljøet der den er innført. Jeg skal ikke utdype dette mere enn bare å vise til de mange oppslag i media. Med andre ord, boplikten har ikke fungert etter sin hensikt og må oppheves. Veierland 25. mai 212 Mvh Geir S. Prytz

119 Anne Iversen Båsløkka Veierland Nøtterøy Kommune Postboks 25 Borgheim 3163 Nøtterøy lørdag 26. mai 212 Høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland Jeg er fastboende på Veierland og bor i eget hus her ute. Mine barn har gått på Veierland skole. Mine venner bor her. Jeg er en Veierlending. Jeg vil fortsette å bo her Jeg ønsker fortsatt å bo her ute. Da er jeg avhengig av at samfunnet opprettholdes og at målet om 3 innbyggere står fast. I perioden før boplikten ble innført opplevde vi at folketallet sank med over 3 innbyggere på 8 år. Etter innføring av boplikten har vi tatt igjen dette tapet og mere til. Jeg har med andre ord sett at boplikten virker. Innføring av boplikt Veierlendingene kjempet i mange år for å få boplikt. Det ble gjennomført en omfattende scenarieprosess der Veierlendinger, kommunepolitikere og ansatte i administrasjonen deltok. Det hele tok år å gjennomføre. Etter denne omfattende prosessen ble boplikt innført i Allerede i 26 ble det gjennomført en folkeavstemning på øya. Det var en del som påsto at nå hadde stemningen snudd. Det hadde den ikke. Oppslutningen om boplikten var større enn noen gang. Nå, bare 6 år senere skal dette opp igjen. Og nå trenger vi ingen analyser eller scenarier. Skal et lite samfunn ødelegges fordi et par partier har medlemmer som kan gjøre gode penger på å fjerne boplikten? Jeg vil ha boplikt Jeg vil fortsatt bo på Veierland derfor vil jeg ha boplikt. Med hilsen Anne Iversen Båsløkka Veierland

120 Høringsuttalelse i forbindelse med eventuell opphevelse av boplikt på Veierland Da vi flyttet til Veierland i 21 fikk vi inntrykk av at vi flyttet til en øy i vekst. Vi flyttet ut med tre barn i alderen 1, 3 og 6 år. Den eldste skulle begynne på skolen, og det var rundt 2 andre elever der på den tiden. I en treårs periode før oss, hadde mange barnefamilier flyttet til øya, og vi synes det var en positiv trend. Det var butikk på øya som var åpent hele året, og på sommeren var det kiosk og uteservering. Vi ble fortalt at det skulle satses på Veierland som en idyllisk øy, perfekt for barnefamilier. Her ville vi investere i bolig. De første fem årene gikk uten store bekymringer. Selvfølgelig har det vært temaer som har vært verdt å diskutere ifht båtplasser, parkeringsproblematikken i Tenvik, mangelfull fergeforbindelse / korresponderende buss, kloakkløsninger osv, men ingen store konflikter. Rundt folkeavstemningen i 26 merket vi en drakamp mellom for og imot, men kjente ikke på de kreftene som råder i dag. Vi var heller ikke så engasjert på den tiden, selv om standpunktet var det samme som i dag. Da vi overtok huset på Veierland fulgte det med en del papirer. Blant annet en rapport om ulike scenarier for øya. Det ble utarbeidet i forkant av innføringen av boplikten i De ulike scenariene beskriver forskjellige situasjoner man ser for seg at Veierland kan havne i som et øysamfunn ca 1 år frem i tid, altså rundt den tiden vi er i nå, 212. Dette er ganske interessant lesning fordi at den øya vi ser i dag, er ganske lik skrekkscenariet i denne rapporten; «Øy med åpningstid». Den beskriver en øy uten vekst, barnefamilier som flytter, skolen som trues av nedleggelse, ingen butikk og lite næringsliv. Scenariorapporten konkluderte med at boplikt måtte innføres for å hindre fraflytting og tomter ble lagt ut for å stimulere til vekst. Med boplikt har skrekkscenariet slått til. Noe har gått galt på veien. Den øya vi investerte på, som skulle vokse, har ikke utviklet seg i den retning vi ble forespeilet. Boplikten ble innført i 1998 som eneste virkemiddel for å få folk til å bosette seg. Det alene er ikke nok, og boplikten i seg selv dreper all investeringslyst. Vi mener at det er andre virkemidler som må taes i bruk for å få en øy i vekst og utvikling. Hva kan man satse på? Arbeidsplasser er viktig for å få folk til å bo, næringslivet på Veierland er i dag er begrenset. Dette er noe man virkelig må diskutere i kommunedelplanen, hvordan skaffe arbeidsplasser. Fortsatt boligbygging er viktig, infrastruktur er svært viktig. For folk som bor på Veierland og jobber på fastlandet, er det viktig med god kommunikasjon over fjorden, likeså tilgjengelige båtplasser både i Tenvik og på Veierland. Det må skapes et miljø hvor alle kan dra i samme retning, og tenke «vi» som et fellesskap i stedet for «oss og dem». Boplikten har vist seg å skape store splittelser i samfunnet, og det ser man også andre steder med boplikt. Boplikten i seg selv er et hinder for at folk kan arbeide sammen mot felles mål for øya. Jeg tror de aller fleste ønsker at det kommer flere barnefamilier til øya, og at vi skal bli flere mennesker som kan dele på de oppgavene som holder øya levende. Da tenker vi på arbeid i velforeningen, vedlikehold av grendemuseum,ulike arrangementer for innbyggerne osv. Boplikten hindrer ikke bare mennesker i å jobbe mot felles mål, den gjør også at mange ikke tør å oppgradere boligene sine, fordi investeringen ikke vil lønne seg økonomisk. Økonomisk sikkerhet er viktig for alle mennesker. Derfor vil vi i kommuner med boplikt, også på Veierland, se en bygningsmasse i forfall. De som stort sett pusser opp på Veierland er «hyttefolket», fordi de får igjen den investeringen de har gjort ved et evt salg. Når det gjelder salg, så er det få hus i dag som faktisk har boplikt. Ved et evt salg vil boplikten slå inn, men disse boligene blir svært sjelden lagt ut for salg for de de har gått i arv i generasjoner, eller man ønsker at barna skal overta, og overdrar huset til sine barn før man selv forlater denne verden, Så, hovedårsaken til at hus blir fritidsbolig, er arv, ikke at styrtrike «Oslofolk» kjøper opp eiendommene.

121 Da vi flyttet til Veierland ante vi ikke noe om hva boplikt kan gjøre med et samfunn. Så lenge debatten ligger nede, og man ikke nevner den med et ord, går det greit. Men, så fort boplikt taes opp, så er «piggene» ute, og det blir vanskelig å samarbeide. Er det klokt å la boplikten fortsette å råde på Veierland? Finnes det ikke nok eksempler på at den ikke fungerer, skaper store splittelser i samfunnet, hindrer investeringlyst, rammer urettferdig og har mange smutthull som må passes på. I tillegg har kommunen forvaltet et lovverk som er strengere enn de har hjemmel for i loven. Vi mener at politikerne gjør klokt i å fjerne boplikten, først og fremst fordi den ikke virker etter intensjonen, men også fordi vi ikke kan leve med konfliktene som råder på øya. Med vennlig hilsen Lasse Sandvik og Karianne Thorvaldsen

122 Marite Juul & Vidar Ringstrøm Vestgårdsveien Veierland Veierland, Nøtterøy kommune Til høringen om boplikten på Veierland Vi har diskutert om vi i det hele tatt skulle ta oss bryet med å skrive noen uttalelse til dette som åpenbart ikke er noe annet enn en «skinnhøring». Vi vet at flertallet i kommunestyret ikke tillegger det faktum at folketallet på Veierland har steget siden boplikten ble innført, og at prisutviklingen på boliger har vært god, noen som helst betydning. Vi vet at de ikke tar innover seg at det var dem selv som innførte boplikten på Veierland i 1998, og lokket folk, deriblant oss, til å bosette oss der, fordi det så ut som om Nøtterøy kommune virkelig ville satse på øya. Vi vet at de helt skamløst har løpt fra løftene om respekt for den folkeavstemningen de påtvang oss i 26 hvor nesten 2/3 av stemmene gikk i favør av boplikt. Vi vet at varaordfører Sevik løy da han skrev følgende til oss 3. mai 211: «Vår tanke er at alle elementer som arealspørsmål, tomter, parkering, ferge, skole og boplikt må ses på som virkemiddel for en ønsket utvikling og det kan vi bare oppnå i en kommunedelplan. Det å behandle enkeltelementer nå kan føre til en utvikling ingen egentlig ønsker ved at enkeltsaker blir behandlet uten at det blir vurdert konsekvenser for andre områder. I en kommunedelplan skal det utarbeides et planprogram hvor alle disse forhold blir ivaretatt» Vi vet at ordfører Jonstang løy for oss da han på et møte i fjor sommer lovet oss en kommunedelplan for øya. Likevel skriver vi en høringsuttalelse, om ikke annet så for at ingen skal forledes til å tro at taushet i denne saken er samtykke til opphevelse av boplikten. Vi ønsker fortsatt boplikt på Veierland. Uten boplikt vil helårshusene bli solgt som sommerboliger, og boligtomtene vil bli bebygget med hus som reelt sett vil bli benyttet som ferieboliger. Før eller seinere vil det få følger for infrastrukturen på øya. Som Frps Egil Koch ærlig nok skrev i en epost til oss : «Fra min side ser jeg det naturlig at kommunens ansvar, plikter og kostnader for eksempel i forbindelse med infrastruktur og beredskap av ulike typer, vil være lavere i en setting uten boplikt». Vidar Ringstrøm og Marite Juul

123 Høring om Boplikt 3. mai 212, Arne Torgersen Folketelling Prisutvikling Forvaltning Framtid 1. Folketelling med prosentregning! Å benytte prosentregning for å dokumentere vekst i innbyggertallet på Veierland, ut fra et folketall som utgjør,7 % av kommunens totale innbyggertall blir misvisende. Et eksempel: Om 1 fastboende på Veierland flytter eller dør, utgjør det 15% av befolkningen. Om 15 % av Nøtterøys befolkning flytter eller dør, utgjør det 3 personer! Når det gjelder tilflyttingen er prosentregning like feil. 2,3% i vekst = 1 ¾ personer. I % virker tallet mye, mens det i realiteten er svært lite for et så lite samfunn tatt i betraktning av at det er gitt 24 rammetillatelser til nye hus i de 14 årene som er gått. Om Nøtterøy har en tilvekst på 2,3 % vil dette bety nærmere 3 mennesker. Det blir litt av en jobb for de 2,3% på Veierland å bo i 24 boliger om man kalkulerer med et økning i folketallet basert på prosent uten å ta hensyn til utbyggingen. Sannheten er at folketallet har gått tilbake sett i relasjon til antall nye bolighus. 2. Prisutvikling med unntak av Veierland I 1998 kunne du kjøpe et brukbart hus på Veierland for 7 tusen kroner. Men du kunne også kjøpe et brukbart hus på land til samme pris. Forskjellen er at med boplikt synker verdien din uansett hvilken påkostning du har gjort. Reell problemstilling : En huseier bygger hus her ute. Prislappen, verdien/lånetakst er på 2.5 mil kroner. Etter å ha ferdigstilt 2.etg, lagt opp og planert hage, bygget anneks og terrasser, ønsker huseier å få en ny takst. Den nye taksten er nødvendig for å få en bedre rente i banken og dermed få øket kapital til å kjøpe seg båtplass. Etter utførte arbeider viser den nye taksten at verdien har sunket med 4. kr. Taksten er nå 2,1 mill i 211, mot 2,5 mil 5 år tidligere. Nye lån avslås på slike grunnlag. Huseieren er dermed låst, og nye investeringer i huset hindres. Om huset hadde ligget på land, i Re eller Kodal ville likevel verdien på investeringene dine gått opp og fulgt gjengs markedspris. Men det hadde vært langt billigere å bygge huset i Re eller i Kodal. 3 Forvaltning til det bedre for innbyggere? Alle politikere er avhengig av korrekt saksframlegg før saker skal besluttes. Men her har noe gått alvorlig feil. I 14 år har boplikt blitt tredd ned i hodet på oss, med feil saksframlegg, feil forvaltning og feil forskrift. I realiteten har kommunen aldri kunnet hevde at det er boplikt på nyoppførte hus eller tomter slik de har gjort. Til og med en folkeavstemming på en forskrift som ikke kom før i 29 ble avholdt i 26! Boplikten på Veierland gjelder kun de husene som har vær brukt tidligere forutsatt at de har vært solgt videre i boplikts perioden. Og de salgene er det skremmende lite av. Det selges langt flere tomter for oppføring av ny bolig, kontra brukte hus. Ingen i kommunen har forstått hva boplikt er før feilen ble fremlagt dem i juni 211, og nå i 212. Men de har praktisert loven til økonomisk skade for innbyggere i årevis. Politikere forstår ikke konsesjonsloven, og det forventes heller ikke. Men at politikere som fatter beslutningene om boplikt i KS, fremdeles mener at kommunen kan fortsette sin feilslåtte boplikts håndtering, og helst utvikle den til å omfatte tomter og nyoppførte hus også er meget betenkelig. Det vil likevel ikke bli boplikt på nyoppførte hus uansett hvor mye kommunen regulerer eller utvider forskriften som for eksempelvis Tjøme så lenge det er private tiltakshavere som kjøper tomten for å bygge. Politikere kan ikke være klar over hvor stor administrasjonsjobb dette medfører om boplikt innføres i hele kommunen. Ingen kommuner i landet

124 har systemer som ivaretar de forskjellige grupperingene, og må av kostnadsmessige hensyn praktisere boplikt for alt. Dette går bra inntil noe ikke går bra lenger. Administrasjonen skal om alle forskrifter inntas i eks 212, således håndtere : 1 De eiere som kjøpte hus før boplikten inntraff -har ikke boplikt 2 De eiere som har bygget nye hus før boplikten ble utvidet i eks har ikke boplikt 3 De eiere som kjøpte tomter før eks har ikke boplikt 4 De eiere som kjøpte tomt og bygget hus etter eks 212 har boplikt i regulerte områder hvis huset er ferdig bygget av andre før det selges til deg. Forutsatt at alternativ i konsesjonsloven har vært løftet som sak og søkt SLF 5 De som kjøpte tomter og bygget hus i uregulerte områder - har ikke boplikt 6 De som kjøper brukte hus i boplikts perioden - har boplikt 7 De som har boliger som ikke omfattes av lovverket fram til eks 212 -kan overføre husene i arv 8 De som har boliger, som kjøper brukte boliger, og de som bygger i regulerte områder - kan overføre i arv fram til ny forskrift er innført 9 De som bygger hus, kjøper tomter i reg. og uregulerte områder etter eks 212 kan ikke overdra eiendommen i arv uten at boplikt inntreffer forutsatt at alternativ i konsesjonsloven er løftet som sak og søkt SLF 1 De som ikke får solgt til gjengs pris over en gitt periode skal innvilges konsesjon etter 1 i loven. Søknaden skal sendes departementet ( SLF) helst med godkjennelse av kommunen, men det er ingen nødvendighet Og enkelte politiske fora ønsker å innføre boplikt i hele Nøtterøy! Loven kan aldri reverseres, så i praksis medfører dette at for Veierlands del vil vi ikke se resultater av plikten til å bo her før våre oldebarn har blitt 8 år, forutsatt at det er arealer nok til ny boligbygging på Veierland og at eksisterende boliger vedlikeholdes. Men 8 år er lang tid for en bygning. Framtid? for Veierland blir dette et fremmedord med boplikt. Verden går videre, lovene utvides og arbeid med håndtering av alle lovpålegg blir mer og mer omfattende. For Veierland er næringslivet i ferd med å kveles av alle forskrifter og lover som skal etterfølges. Hele øya er mer eller mindre en eneste stor dispensasjonssøknad. Beredskapslovene ligger i veien for plan og bygningsloven og vise versa. Prisene på kommunikasjon stiger i takt med fraktkostnader. Driftsbudsjettene for butikkvirksomhet eller helårlig cafevirksomhet er er nedslående. Utover månedene mai august er øya død, og har vært det i årrekker. Parkeringsforholdene er stadige tilbakevirkende problemstillinger, og båtplassene er det alltid for lite av, om man ikke har råd til å kjøpe seg en plass til 4.+. Beredskapsproblematikken finnes det ikke en egen analyse for enda, og om man virkelig skal tenke på Veierland som en populær og framtidsrettet øy for permanent bosetting må det legges til rette for døgnkontinuerlig fastlandsforbindelse Veierland og husene her har vært leiet ut til ferierende sommergjester siden midten av 18 tallet. Utleievirksomheten har vært nødvendige kroner i de fleste lommebøker i generasjoner uten boplikt. Å bo her ute er for mange en drøm helt til de flytter ut hit og bor her i flere år. For mange blir det etterhvert for tungt og usikkert i vintermånedene. Lang avstand til jobb, barn som vokser opp og vil til land, manglende infrastruktur osv. Jeg har vokst opp med 46 barn i alle aldre hvis foreldre bor her ute enda. Hvorfor har ingen av de barna flyttet tilbake noen gang? Det undrer meg at foreldrene deres mener at boplikt skaper vekst, mens de selv skal la barna ha ferieboliger her ute når den tid kommer. Folketallet har alltid vært varierende på øya og vil alltid være slik. Med boplikt vil de fleste boliger overdras i arv og vinduene bli mørke. Den utviklingen vil vi se enda mer til på Veierland i framtiden, og spesielt om eiendomsverdien holdes nede av boplikt. Brukte hus selges ikke på flere år, mens tomter selges for ny oppføring temmelig raskt. Det er et tankekors. Med denne utviklingen vil dette samfunnet bli mer og mer stigmatisert. Variasjoner og utskiftninger i samfunnet medfører ny tankegang og innsatsvilje. Størrelsen på samfunnet er av mindre betydning.

125 Vi skal bo på Veierland av egen fri vilje, og ikke med tvang, økonomi eller plikt. Jeg vil være en del av statistikkene som dagsavisene stadig bruker førstesidene sin på : Stor verdiøkning på boliger din sikkerhet for din alderdom. Jeg vil ikke at arv skal være eneste løsning for å sikre livsverdiene mine, men jeg mener at folk må få velge dette selv. En god kommune og et kreativt og godt samfunn trenger ikke boplikt for å tvinge folk til å bo. Vi trenger ikke parkometerpoliti som løfter dyner, eller legger seg opp i folks privatliv og privatøkonomi. Vi vil bo her i fred, i frihet og med de samme mulighetene som alle andre i kommunen har. Arne Torgersen 3.generasjon Veierlending

126 BOPLIKT PÅ VEIERLAND Høringsuttalelse!a Bosted Veierland Interessegruppe for skole og boplikt 17. mai Veierland vel Høringsuttalelse om boplikt på Veierland

127 BOPLIKT PÅ VEIERLAND Høringsuttalelse!a Bosted Veierland Interessegruppe for skole og boplikt Bosted Veierland Bosted Veierland har TO MÅL Vi vil beholde skole og boplikt på Veierland. Dersom bopliktstatus skal endres vil vi kreve ny folkeavstemning. Det er bare 4-5 år siden den forrige folkeavstemningen om det samme tema. TRE REGLER Respekt, åpenhet og dokumenterbarhet. Vi skal ha respekt for våre motstandere. Ingen sjikane eller personlige angrep. Ta saken ikke personen. Det skal være full åpenhet om alt vi gjør. Alle våre påstander skal være dokumenterbare. Demokrati F O L K E AV S T E M N I N G E R Det har vært to folkeavstemninger om boplikt på Veierland. Begge endte med solid flertall for boplikt. U R AV S T E M N I N G I VELLET I forbindelse med årets årsmøte i Veierland vel ble det holdt en uravstemning blant vellets fastboende medlemmer. Den viste at de aller fleste (55 mot 4) ønsket å beholde boplikten. 2 medlemmer meldte seg ut i protest. Disse avga ikke stemme, men selv om en regner med at disse ville stemt nei til boplikt ville resultatet blitt 55 mot 24. Høringsuttalelse om boplikt på Veierland

128 K O M M U N E VA L G E T Dersom resultatet fra valgkrets Veierland hadde bestemt sammensetningen av kommunestyret hadde de partier som ønsker å beholde boplikten hatt flertall. Det er vel ingen som tror at folket i resten av kommunen stemte FrP/Høyre for å få $ernet boplikten på Veierland? KOMMUNESTYRET Dersom alle kommunestyrets representanter hadde fått stemme fritt hadde det vært flertall i dagens kommunestyre for å beholde boplikten. KONKLUSJON Et eventuelt vedtak om $erning av boplikt har ingen demokratisk forankring. Politisk etikk FRP Så sent som 1. mai 21 uttalte Bjørn Kåre Sevik (varaordfører i Nøtterøy --- FrP) i en artikkel i Tønsberg Blad: «Å gå inn for å avvikle boplikten uten en ny folkeavstemning, synes vi er feil.» I samme artikkel uttalte han at FrP ikke hadde noen planer om å heve seg over folkets mening. I FrPs program står det at: «Våre representanter skal alltid følge resultatet av en folkeavstemning». Før kommunevalget kontaktet Bjørn Kåre Sevik Veierland vel og tilbød å gå inn for en ny kommunedelplan for Veierland. Her skulle alle sider ved boplikten vurderes. Dette ble godkjent av alle parter i bopliktsaken (Veierland vel, Bosted Veierland og Bolyst). HØYRE I samme artikkel sa Roar Jonstang (Ordfører i Nøtterøy kommune --- Høyre) følgende: «Det er ikke lenge siden vi hadde en folkeavstemning og vi respekterer den beslutningen. Jeg vil ikke ta initiativ i denne saken hvis ikke andre gjør det». Og videre: «Hvis det er et helt tydelig stemningsskifte, kan det hende vi ikke behøver å gjennomføre folkeavstemning. Men det er et spørsmål jeg ikke vil ta stilling til før saken er aktuell». Høringsuttalelse om boplikt på Veierland

129 Det eneste som har antydet et stemningsskifte er den såkalte «hemmelige listen», men det var bare så lenge den var hemmelig. Den ble offentliggjort og alle kunne se at det ikke bare var Veierlendinger på listen. Høyre støttet FrPs forslag om kommunedelplan. Ordfører Jonstang sammenkalte da et møte på vellet (Veierland) der han lovet Veierlendingene det samme. ETTER VA L G E T Noen uker etter valget gikk FrP/Høyre bort fra sine løfter og vil nå $erne boplikten uten folkeavstemning og uten å foreta noen helhetlig vurdering. Hele kommunedelplanen er droppet. KONKLUSJON Et eventuelt vedtak om å $erne boplikten forutsetter at FrP går bort fra både løfter og og program. Høyre må gå bort fra sine løfter. Partienes begrunnelse UTGANGSPUNKTET Så sent som i mai 21 var de store partiene altså enige om at boplikten ikke kunne $ernes dersom det ikke kom tydelige signaler om at stemningen på Veierland hadde snudd i bopliktsaken. I Tønsberg Blad sa Bjørn Kåre Sevik: «Men den dagen vi får en underskriftsliste som viser et markant stemningsskifte på Veierland, da vil det være et politisk tema etter min oppfatning». HEMMELIG LISTE Så kom den hemmelige listen mot boplikt. Bolyst påsto hardnakket at denne listen var signert av 6 fastboende med fast eiendom på øya. Både i avisa og på nettet. Det var bare FrP, KrF, Høyre og Bolyst som hadde denne listen. Disse visste altså at det var mange på listen som ikke bodde på øya. Likevel var det nettopp FrP, KrF og Høyre som benyttet anledningen til å tolke dette som et tegn på at stemningen hadde snudd på Veierland. Boplikten kunne nå $ernes uten folkeavstemning. Høringsuttalelse om boplikt på Veierland

130 Listen ble senere, etter pålegg fra fylksmannen, offentliggjort og alle kunne se at Bolyst hadde feilinformert om hvem som sto på listen. BOPLIKTEN VIRKER! Her er tallene: Statistisk sentralbyrås statistikk viser at folketallet har steget jevnt og trutt siden boplikten ble innført. Fallende folketall før innføring av boplikt er snudd til vekst. Vesentlig større vekst enn på hovedøya. 2,2% pr år mot ca,5% pr år. TOMME FOR ARGUMENTER Bolyst, FrP, Høyre og KrF brukte mange argumenter for å $erne boplikten. Alle argumentene kan tilbakevises: Det var ikke sant at folkeveksten på Veierland hadde stagnert. Veierland har hatt en økning i folketallet på 2,2% pr. år de siste 1 årene. I Nøtterøy kommune har økningen vært,5%. (kilde Statistisk sentralbyrå). Det var ikke sant at prisstigningen på hus var dårligere her enn andre steder i omlandet rundt Tønsberg. Opplysninger fra Tønsbergs Blads eiendomsbase viser at det har vært en god Høringsuttalelse om boplikt på Veierland

131 prisutvikling på husene her ute etter at boplikten ble innført. Faktisk bedre enn i perioden før innføring av boplikt. Det er ikke vanskelig å selge hus her. Salg er avhengig av mye. Pris, beliggenhet, solforhold, osv, osv. 16 hus har vært lagt ut for salg siden boplikten ble innført, 14 av dem er solgt. Det er ikke sant at tjenestenivået her er så lavt at det ikke er liv laga å bo her året rundt. Vi har: barneskole (ennå), 14 fergeavganger daglig på hverdager, gratis ferge for barn under 18 år, vi har alle nå fast parkeringsplass på Tenvik, vi har kirke, posthus og bibliotek. Vi har brannberedskapsgruppe som på kort varsel kan rykke ut og starte forberedende brannslukking og vi har nylig samlet inn til splitter ny sanitetsbil med hjertestarter og annet utstyr. Vi har et nyoppusset velhus som alle medlemmene kan bruke gratis. Velhuset gir bl.a. skolen gratis gymsal med ribbevegg og annet nødvendig utstyr, dusj og toaletter. I det samme velhuset er det Friskis og svettis hver mandag. Og vi har selvfølgelig både rett og tilgang til offentlige tjenester som for eksempel hjemmebasert omsorg. Det er ikke sant at det er konflikt på øya p.g.a. boplikten. Konflikten på øya springer ut av at Bolystgruppen hevdet å ha flertall for boplikt ved å vise til en hemmelig liste, samtidig som de kjemper med nebb og klør mot en ny folkeavstemning. Det er konflikt fordi sentrale politikere ønsker å ta omkamp om boplikten p.g.a. denne hemmelige listen. Det er konflikt fordi bolysterne, igjen og igjen, har kommet med udokumenterte og usanne påstander om situasjonen på Veierland og åpenbart har blitt trodd både av politikere, administrasjonen i Nøtterøy kommune og avisa Øyene. Det er ikke sant at Bosted Veierland ikke ønsker folkeavstemning om boplikt. Om kommunestyret vil gjøre endringer i boplikten så krever vi veiledende folkeavstemning først! FØR O G E T T E R VA L G E T Før valget var saken om boplikten blitt så ubehagelig for Høyre, Frp og Krf, at varaordfører Sevik tok til orde for å stoppe høringen og gjennomføre en kommunedelplan for Veierland. Saken var oppe til behandling i formannskapet, og fikk enstemmig flertall der. Ordføreren, kommuneadvokaten, rådmannen med flere arrangerte møte på Veierland vel der de storslagent lovet at boplikten ikke skulle $ernes uten en grundig gjennomgang. Alle sider skulle belyses i en kommunedelplan. Etter valget var situasjonen i kommunestyret endret. Man gikk bort fra sine løfter om en kommunedelpan og boplikten skal nå $ernes uten folkeavstemning. ARGUMENTASJONEN I KOMMUNESTYREMØTE I kommunestyremøtet hadde Høyre og FrP fått ny informasjon fra Bolyst (jeg skriver Bolyst fordi Hans Christian Bøe referte til Bolyst i Tønsberg Blad et par dager senere). Høringsuttalelse om boplikt på Veierland

132 Nå var argumentene: 1. Nøtterøy kommune hadde forvaltet boplikten feil 2. De 24 husene som var bygget hadde ikke boplikt med mindre eierne meldte flytting til husene. Nå er også disse argumentene døde. Bolyst har klaget på forvaltningen av boplikten. Saken har vært hos Statens Landbruksforvaltning, Landbruks- og matministeren behandlet spørsmålet og saken har vært hos Sivilombudsmannen. Bolyst har ikke fått støtte for sine påstander noe sted. Når det gjelder husene som er bygget uten boplikt så viser det seg at disse er tilflyttet og boplikten har trådt i kraft. ARGUMENTENE I DAG Det har vist seg at alle argumenter for å $erne boplikten så langt har vært basert på feilaktige opplysninger. Derfor har argumentene også forsvunnet i diskusjonen. Høyre og FrP sitter i dag med et eneste argument. De er redd noen skal tape penger. Høyres gruppeleder sier i Tønsberg Blad 12. mai 212 om å $erne boplikten: «Hvis venstresiden ønsker å frata formue fra alle som eier en bolig på Nøtterøy, er de hjertelig velkommen til det. Vi skal sanke alle stemmene deres.» Dette sier mannen som ikke ønsker folkeavstemming om saken på Veierland fordi han vet han vil tape. KONKLUSJON Dette med stadig å endre argumentasjonen når det viser seg at argumentene ikke holder mål er et tydelig tegn på en skjult agenda. Det gir rom for spekulasjoner og en må ha lov til å spekulere. Vi regner med at bopliktmotstanderne vil komme med nye argumenter i saken Argumenter for boplikt BEFOLKNINGSUTVIKLING Før innføring av boplikt sank folketallet år for år. Høringsuttalelse om boplikt på Veierland

133 Etter innføring av boplikt har det steget med 2,2 prosent pr år. Dette til tross for byggestopp i deler av perioden. PRISUTVIKLING Prisutviklingen har vært god etter innføring av boplikt. NYBYGG Det er bygd 18 nye hus på Veierland etter innføring av boplikt. 8 er under planlegging. Vi fikk disse nye tomtene fordi vi innførte boplikt. EIENDOMSOMSETNING Av de husene som er lagt ut for salg etter innføring av boplikt (1-12 hus) er det to som ikke er solgt. Det ligger for tiden ikke ute boliger til salgs på Veierland i dag. Unntaket er en bolig som markedsføres som fritidseiendom. FOLKETS MENING Alt tyder på at det er flertall for å beholde boplikten. KONSEKVENSER OM BOPLIKTEN FJERNES Alt tyder på at befolkningsveksten vil stoppe opp og at folketallet igjen vil synke. Det må også anses som sannsynlig at det innføres byggestopp om det viser seg at det bygges sommerboliger på de tomtene som i dag er lagt ut som boligtomter. Det vil lett kunne bli betraktet som snikbygging av hytter og vil være i strid med Nøtterøy kommunes byggestans for hytter og nasjonale retningslinjer. Høringsuttalelse om boplikt på Veierland

134 Lise og Sverre Sandereid Albyveien Veierland Veierland Nøtterøy kommune Postboks 25 Borgheim 3163 Nøtterøy Uttalelse til høring om boplikt på Veierland Vi har vurdert om det er nødvendig å sende denne uttalelsen. Vi vet begge at høringen bare er en nødvendig øvelse og at politikerne som jobber for å fjerne boplikten, sannsynligvis ikke vil lese en uttalelse. Prosessen rundt denne saken har vært sørgelig og ødeleggende. En ting har Høyre, Frp og Krf oppnådd så langt. De har bidratt sterk til politikerforakt. Vi har sett at målet har helliget mange svært ufine midler. Demokratiske spilleregler er satt til side, løfter er brutt og politikere i posisjon har valgt å støtte seg til og bruke personer og en gruppe med betenkelige arbeidsformer. Det er åpenbart at noen i Høyre og Frp jobber hardt for å bli kvitt boplikten på Veierland. Spørsmålet er hvorfor og hvem de jobber for. Flertallet av de fastboende ønsker å beholde boplikten. Samtaler med flere sommergjester tyder på at også disse ønsker det. Det er altså ikke disse våre politikere jobber for. Alle argumenter som disse poliktikerne har brukt i sin kamp, er tilbakevist med fakta. Vi har derfor ikke fått noe svar på hvorfor denne meningsløse posessen er satt igang, eller hvilke interesser som skal ivaretas. Slikt virker svært ødeleggende for tilliten til det lokale demokratiet. Vi vil i denne høringen gjenta det som er sagt både fra Veierland vel og fra Bosted Veierland: Om boplikten forsvinner vil helårsboliger gradvis kjøpes opp til fritidshus. Det sjedde før boplikten ble innført på Veierland og det skjer i dag på sjønære områder i resten av kommunen. Om man går fra toppen av Tenvikbakken og ned til brygga vil man i dag kunne se 11 helårsboliger som er blitt fritidshus og er mørke om vinteren. På Husøy er hele gater kjøpt opp. På de ca. femti tomtene som er regulert til boligbygging vil det bli bygget fritidshus. Her vil sommergjester få anledning til å skaffe seg riktig store hytter, gjerne med et uthus (les gjestehytte med bad og toalett) på tomten. Da er det kanskje disse gruppene Høyre, Frp og Krf jobber så hardt for? Synd de ikke vil skatte til kommunen. Lise B. Sandereid Sverre G. Sandereid

135 Anita Eriksen Søre Kravik 3629 NORE C/O Gamle Tangenvei Veierland NORE Nøtterøy kommune PB. 25 Borgheim 3163 NØTTERØY HØRINGSUTTALELSE BOPLIKT PÅ VEIERLAND Hei, jeg heter Anita Eriksen, og er så heldig at jeg har hytte på Veierland. Jeg har også dype røtter der ute, i følge Kari Paulsen er jeg 9 generasjon. På Veierland kirkegård har vi besteforeldre, oldeforeldre, og tippoldeforeldre, samt de fleste avskygninger av tanter, og onkler. Jeg håper virkelig at dere opprettholder boplikten. Det er ikke vanskelig å se hva, som vil skje på sikt hvis den blir opphevet. Det er klart det er for spesielt interesserte å bo på Veierland hele året. Det er tungvint, når man er avhengig av ferge, og ikke kan kjøre bilen til døra i våre dager. Men det er jo et fantastisk sted å vokse opp for små barn, den friheten de har på Veierland skal man lete lenge etter. Blir boplikten opphevet, er det ikke tvil om at det vil være mange pengesterke mennesker på jakt etter feriested, som vil konkurrere med småbarnsfamilier i etableringsfasen. Og hvem som vinner budrunden, er det vel liten tvil om. Dette vil føre til at skolen blir nedlagt, da vil jeg tro at fergedrift hele året også henger i en tynn tråd? Vi drømmer om og flytte til Veierland etter hvert, (jeg er sølvsmed, og kan jobbe hvor som helst) men blir boplikten opphevet ser jeg det som helt umulig. Øya vil bli oppslukt av en del mennesker, som mener de har så mye penger at lover og regler ikke gjelder for dem. Vi ser tendensene allerede i dag, de blåser en lang marsj i at feriegjester ikke kan ha kjøretøy osv. Idyllen, som vi kjenner den vil bli borte med de fastboende. Og jeg er ikke i tvil om at de som har startet bolyst gruppa absolutt ikke har lyst til å bo på Veierland, men derimot har lyst til å selge til høyestbydende når de flytter fra øya. Så vidt jeg vet har de fleste, med åpne øyne kjøpt, etter at boplikten ble innført. Og da den omstridte underskriftslisten til slutt ble offentlig måtte jeg nesten le. Den var bla. Underskrevet av barn, og gamle mennesker, som aldri har bodd på Veierland, men har hytte der ute. Hvis politikerne i Nøtterøy kommune tar hensyn til slike useriøse fremgangsmåter, håper jeg de kan finne seg annet arbeide, hvor de ikke kan gjøre like stor skade for det samfunnet de er satt til å forvalte. Med vennlig hilsen Anita Eriksen m/familie

136 Boplikten på Veierland høringsuttalelse mai 212 Vi bygde vårt hus på Veierland i 21 i klar forvissning av at øya hadde boplikt. Vi så på dette som positivt for øya, og en forutsetning hvis man ønsker å opprettholde et levende helårs-samfunn på sikt. Etter at vi flyttet hit har en lang rekke familier kommet til, og mange hus er bygget. Boplikt betyr ikke det samme i utkant-norge som i pressområdet Vestfold. Vi kan forstå at det virker håpløst å påtvinge eiere av småbruk i fraflyttingsområder boplikt, når det ikke går an å leve av bruket og det ikke finnes arbeidsmuligheter i mils omkrets. Men for Veierlandssamfunnet stiller det seg annerledes. Her er det et velfungerende arbeidsmarked i nærheten og dessuten er det helt andre markedskrefter som virker, når et stort og kjøpesterkt marked i Oslo, Asker og Bærum etterspør ferieboliger i bekvem kjøreavstand. Kysten fra Vestfold til Sørlandet er derfor ekstra utsatt for at fastboendehus blir omgjort til ferieboliger. Vi ønsker et fortsatt levende lokalsamfunn på Veierland og vi ønsker å bidra til det. Derfor håper vi Nøtterøy kommune ser de negative konsekvensene av å avvikle boplikten. Det kan kanskje gjøre noe litt rikere på kort sikt, men Veierland fattigere på lang sikt. Med vennlig hilsen Anne og Svein Aurmark Båsløkka Veierland

137 Fra: Anne Grete Jacobsen Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Boplikt - høring - Veierland Hei, Jeg er for boplikt! Jeg ønsker at boplik beholdes. Det er viktig at ikke det blir så mørkt her uten boplikt. Antakelig vil mange hus selges til badegjester og hus vil stå tomme. Med vennlig hilsen Anne Grete Jacobsen Vestgårdsveien Veierland

138 Fra: Irene Regine Jacobsen Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Boplikthøring - Veierland - -konsesjon Hei, Det er viktig for meg at boplikt beholdes på Veierland. Jeg liker ikke tanken på at alle skal selge husene sine som hytter. Jeg ønsker meg naboer og helst flere av dem enn nå. Det er trist at hus skal stå tomme. Det er viktig for Veierland som øysamfunn med boplikt. Med vennlig hilsen Irene Regine Jacobsen (84) Krikaveien Veierland

139 Fra: Edmund Paulsen Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Høringsuttalelse boplikt på Veierland Nøtterøy Kommune 3144 Veierland Veierland 3. mai 212 HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE BOPLIKT PÅ VEIERLAND For å sikre Veierlands fremtid både for fastboende og for sommergjester, må vi ha boplikt. Boplikten er en brems i salg av boliger til fritidshus. Vi ønsker ikke en mørklagt øy om vinteren. Det ønsker heller ikke de mange sommergjestene jeg har snakket med. Veierland trenger folk til å holde vårt lille samfunn i gang. Det er ikke få dugnadstimer som blir lagt ned her i løpet av et år. Takket være dugnadsånden fikk vi også bygd vårt første skolehus, kirken, posthuset, vellet m.m. Da boplikten ble innført i 1998, var det nettopp solgt fire hus til fritidsboliger, to til kom på salg men ble "reddet" av boplikten og gikk til fastboende som fortsatt bor der. Siden har ingen hus gått til sommergjester. Veierland har stagnert hevdes det. Det er ikke riktig mener jeg. Folketallet har økt sakte men sikkert fra 138, da boplikten ble innført, til i dag, 165. En økning på 27 personer. Hus selges med tap sies det også. Det er heller ikke riktig. En oversikt viser at eiendommer som har blitt solgt etter innføring av boplikt, har hatt en god, til dels svært god, prisstigning. Butikken er lagt ned, saniteten er lagt ned. Trist begge deler, men ikke unikt for Veierland. Fra Tenvik til Stangeby er det lagt ned fem butikker og på Nøtterøy sliter saniteten med rekruttering flere steder og legger ned. Det har da ingenting med boplikt å gjøre. Det er vel heller tidens utvikling som må ta skylda. Det klages også over for dyre fergebilletter og for få avganger. Er 6 kr for et månedskort dyrt? At ungdom under 18 år går gratis, er det dyrt? At det går 16 turer tur retur Vestgården på hverdager, er det et dårlig tilbud? Nei, vil man bo og har flyttet til en øy må man jo vite at en må i båt og at det er mer plundrete enn på fastlandet og ta følgene av det. Se heller alle fordelene ved å få lov til å bo på et så godt og fredelig sted. Mange tomter er regulert til boligformål. Det er fint. Men hjelper det vårt lille samfunn når det bygges hus som ikke bebos hele året? Det er ikke lov å bygge hytter i Nøtterøy kommune. Er dette kamuflert hyttebygging? Hva vil skje med de regulerte, ubebygde tomtene hvis boplikten blir opphevet? Nøtterøy kommune satser mye på å få Bolærne "opp å gå". Ta vekk boplikten, så kan dere begynne på Veierland også, om noen år. Vi har hus som er både 1-2- og 3 år gamle. Er det en hemmelig liste med 6 navn som er grunnen til at boplikten er tatt opp igjen? Blir den tatt til følge,

140 boplikten opphevet og skolen lagt ned, er det ikke Nøtterøy kommune verdig. Denne diskusjonen, for eller mot boplikt, tar både trivsel og nattesøvn fra meg. Jeg er ikke imot diskusjoner eller meningsbrytninger, det hører til i et demokrati, som vi heldigvis har i dette landet. Men da skal en også respektere flertallet og drive ærlig spill. Ikke gå bak ryggen med hemmelige møter og lister, og sende signaler som ikke har sin rot i virkeligheten. Vellet har så vidt jeg vet, ikke sendt signaler i denne retning. Veierland Vel har i alle år hatt et godt samarbeid med Nøtterøy kommune. I alle de årene jeg var med i det politiske miljøet på Nøtterøy møtte jeg velvilje og positivitet når det gjaldt Veierland, og fikk til mange ting her ute, blant annet Farrisvann. Nå føler jeg at vi nærmest er "persona non grata", og det er vondt. Med vennlig Hilsen Kari Paulsen

141 1 gode grunner til å opprettholde boplikten på Veierland; 1. Boplikten er et politisk verktøy for å bidra til helårsbosetning. Uten boplikt er det grunn til å anta at Veierland vil miste helårsbosetning fordi feriehusmarkedet vil drive prisene opp til et nivå som er utilgjengelig for folk med gjennomsnitts inntekt. 2. Tilgangen på feriehus i Oslofjordområdet er anstrengt og vil etter alt å dømme bli ytterligere smalt i fremtiden. Veierland ligger attraktivt til i forhold til Oslo regionen og vil uten boplikt antas å kunne bli et ytterligere ettertraktet feriehus market. 3. Nøtterøy kommune vil kunne komme i den situasjon at de er forpliktet til å yte samfunnstjeneseter til en feriebefolkning på Veierland som ikke skatter til Nøtterøy Kommune. 4. Ved å opprettholde boplikten på Veierland vil det sikre at de som bor der også bidrar med verdier til kommunen i form av skatteinngang og arbeidsinnsats. 5. Boplikten er ikke til hinder for investeringer og utvikling på Veierland, snarere tvert i mot. Veierland bør kunne være et interessant område for fremtidig boligplanlegging for Nøtterøy kommune og vil kunne fremstå som et attraktivt bosted som kunne trekke tilflyttere til kommunen. 6. Boplikten har ikke ført til vesentlig verdiforringelse av eksisterende boligmasse hvis man ser bort fra den superprofitt noen muligens kunne tenkes å ha oppnådd ved å ha ervervet hus og eiendom under bopliktregimet og selge uten boplikt. Det er faktisk klare tegn på at helårshus på Veierland her hatt en normal prisstigning som tilsvarer snittet i resten av landet sett i forhold til prisen ved ervervelse. 7. Det er hevet over tvil at det er et klart flertall for boplikt på Veierland. To folkeavstemninger og siste kommunevalg viser dette. Kommunen har inntil de siste år respektert folkemeningen på Veierland og bør fortsette å gjøre det. Det er sannsynlig at Nøtterøys befolkning ellers bryr seg lite om bopliktspørsmålet på Veierland og er heller ikke berørt av temaet. Dette er en god grunn til å la Veierlands befolknings mening om saken ha avgjørende betydning. 8. Kommunen har tidligere lovet at bopliktspørsmålet ikke skal opp til ny behandling før det er klare tegn til et markant stemningsskifte på Veieland. Saken kom opp igjen nå på falske premisser og bør derfor i anstendighetens navn legges død, Nøtterøys politikere bør holde sine løfter og la oss beholde boplikten på Veierland. 9. Det er ikke bevist at boplikten ikke virker. Snarere tvert i mot er det grunn til å tro at de senere års tilflytning til Veierland ikke ville skjedd uten boplikt. Det er videre klare tegn på at boplikt har utfylt sin funksjon i sammenlignbare kommuner og områder. Videre er det tegn på at sammenlignbare kommuner

142 og områder som ikke har boplikt eller hvor den har blitt fjernet har opplevd fraflytning og økt press fra feriehusmarkedet. Hurum kan nevnes som eksempel hvor det fortelles at t.o.m. Høyre som fjernet boplikten nå angrer på dette når de ser de negative konsekvensene. 1.Sist men ikke minst så bør det tas med at fjerning av boplikt og et derved dramatisk økt prisnivå kan slå meget urettferdig ut ved arv. Man kan komme i den situasjon at arvinger uten betydelige midler kan bli tvunget til å selge arvet eiendom fordi de ikke har midler til å løse hverandre ut og/eller til å betale arveavgifter. Dette er selvfølgelig ikke et avgjørende argument i bopliktdebatten men allikevel et moment som må tas med hvis kommunen tar bort reguleringer og derved lager et marked som kun er tilgjengelig for noen få bemidlede. Mvh-Ivar Brynildsen 3144 Veierland

143 Til Ordføre Roar Jonstang Varaordfører Bjørn Kaare Sevik Den siste utviklingen i bopliktsaken på Veierland observeres med vantro og adskillig skuffelse og må ansees for intet mindre enn enn solid nedtur etter den positive vending som saken fikk i våres da Bjørn Kåre Sevik fremsatte et veldig fornuftig forslag om å se saken i en større sammenheng i en kommundedelsplan. Dette forslaget fikk liksom tingene inn i sin sammenheng og løste opp mye som hadde kludret seg til. Ytterligere vantro og undring vekkes av de argumentene som står på trykk i avisen om hvorfor man nå gjør rettrett i forhold til forslaget om kommunedelsplan. Med forbehold om at jeg har forstått det riktig så forstår jeg det dithen at man nå ønsker boplikten fjernet fordi man frykter søksmål fra personer som mener at de har blitt påført tap som følge av kommunens praktisering av boplikten. Den eneste logiske slutning man kan trekke av dette er at noen har truet med søksmål av en slik art hvis kommunen ikke fjerner boplikten - altså at kommunen gir etter for trusler fra en pressgruppe. Logikken er jo at hvis et slikt søksmål som det snakkes om skal ha noen substans og realitet så må det jo allerede ha inntruffet et reelt tap. Er det slik å forstå da et de som har lidd dette tapet har tilbudt seg å ikke fremføre et slikt søksmål hvis kommunen gir etter for deres krav om å fjerne boplikt. Dette er jo fullstendig uhørt og høyst oppsiktsvekkende. Hva mer er så må det antas at et slikt søksmål som det her er snakk om er høyst tvilsomt i substans. Det må bevises tap og årsakssammenheng hvilket kan antas at ikke er åpenbart i disse sakene. En eiendomsmeglers offentlige spekulasjoner om dette kan vanskelig sies å være noe gyldig og holdbart bevis. Videre kommer det at noen av de transaksjonene som er nevnt offentlig der det skal ha vært tap, synes etter de offentlige opplysningene som er tilgjengelig ikke å innvolvere de personer som har stått frem i media. Det er også allment kjent på Veierland, med offentlige dokumenter som kilde, at noen av de eiendomstransaksjonene som faktisk er utført av de samme som mener seg påført tap, faktisk har vært det som må sies å være svært lukrative, dvs kjøpt og solgt med solide marginer. I det hele tatt virker det lite sannsynlig at slike søksmål vil føre frem og dessuten har kommunen ansatte advokater som kan holde på med slike saker i lang tid, innkludert anker uten store saksomkostninger for kommunen. Det er derfor lite sannsynlig at en advokat med et minimum av omtanke for sin klients omkostninger vil påta seg å føre en slik sak mot kommunen. Det argumenteres med at en kommunedelplan vil være for dyrt for en allerede anstrengt kommuneøkonomi. Det er selvfølgelig et argument som man kan ha sympati for, ikke minst med tanke på at andre Nøttlendinger ikke skal belastes med uforholdsmessige utgifter til en kommunedelplan for Veierland. Jeg antar at de fleste Nøttlendinger er møkka lei hele debatten og bryr seg lite om det er boplikt på Veierland eller ikke, kanskje unntatt de som bor i Tenvik og langs Tenvikveien og som er belastet med ferietrafikken til og fra Tenvik. Man velger da å vende tilbake til løsningen med å sende bopliktsaken til høring og det etter at man har programfestet i Høyre at det ikke skal være boplikt på Nøtterøy. Er det meningen at vi, allmenheten skal ta dette seriøst som en reell behandling av bopliktsaken? Sant å si så minner dette mer om maktmetoder som man assosierer med politiske retninger som jeg antar at hverken Høyre eller FrP ønsker å bli sammenlignet med.

144 FrP har sogar kastet på båten løsningen med folkeavstemning på Veierland hvordan rimer dette med FrPs program! Svaret må jo være at man vet at en folkeavstemning på Veierland høyst sannsynlig vil gi flertall for boplikt. Det eneste riktige og redelige å gjøre i den situasjonen vi er i nå er å gå inn for en ny folkeavstemning på Veierland og la resultatet av denne bestemme om det skal være boplikt eller ikke. Jeg antar også at en folkeavstemning også er langt rimeligere enn en kommunedelplan og en overkommelig utgift for kommunen. Mvh, Ivar T. Brynildsen

145 Nøtterøy Kommune, Veierland og bopliktsaken. Veierland er 4,4 kvadratkilometer stor, og har ca 16 fastboende. Det er fast fergeforbindelse, skole og posthus på øya. Videre har Veierland ca 4 hytter og ferieboliger som i feriesesongen huser ca 15 til 2 ferierende. Det er boplikt på Veierland men ikke ellers på Nøtterøy. Boplikten på øya har i det siste nok en gang kommet opp som sak i kommunen og ha vært gjenstand for en temmelig oppsiktsvekkende behandling av de styrende partier representert ved Ordfører Roar Jonstang (Høyre) og Varaordfører Bjørn Kåre Sevik (FrP). Betegnelsen 'oppsiktsvekkende' er betimelig fordi behandlingen reiser flere spørsmål i forhold til hvordan man normalt ville forvente at lokaldemokratiet skal fungere. Som en følge av en jevnt synkende folketall og en tendens til at helårsboliger gikk over til å bli feriehus, avholdt Veierland Vel i 1997 en folkeavstemning blandt stemmeberettige fastboende om det skulle innføres boplikt på øya. Det ble flertall for, og etter mange års arbeid og en grundig scenarieprosess, ble boplikt innført i I 26 kom saken opp på ny og denne gangen inviterte Nøtterøy kommune til en ny runde med folkeavstemning om boplikt på Veierland, denne gang altså i kommunal regi. Denne gangen var det et enda klarere flertall for boplikt på øya og som en følge av det vedtok Nøtterøy Kommune å videreføre ordningen med boplikt på Veierland. Man kan bare anta at kommunens grunn til å avholde en rådgivende folkeavstemning på Veierland og respektere utfallet av denne, var at siden Veierland er en slags adskilt eksklave i kommunen, så var det rimelig at befolkningen der fikk bestemme selv om de ville ha boplikt eller ikke. Nøtterøys befolkning ellers er ikke berørt og har sannsynligvis liten interesse i spørsmålet. Uansett meninger om boplikt så synes det vanskelig å argumentere mot at dette var en rettferdig prosess og helt i lokaldemokratiets ånd. I de senere år har debatten blusset opp igjen da en gruppe beboere og sommergjester som kaller seg Bolyst henvendte seg til kommunen i den hensikt å få avskaffet boplikten som de mener hemmer vekst og aktivitet på Veierland. Kommunenes svar var at de ikke ville ta opp igjen saken om boplikt på Veierland før de hadde klare indikasjoner på at flertallet på Veierland hadde snudd til det å ville avskaffe boplikten. Kommunens holdning var altså tilsynelatende fremdeles den at man ville respektere hva flertallet på Veierland mente om saken. Bolyst gruppen leverte da en underskriftsliste til Ordfører Roar Jonstang som de hevdet at var bevis på at stemningen hadde snudd til et flertall mot boplikt. De krevde videre at listen skulle være konfidensiell fordi man fryktet represalier. Ordfører Jonstang tok i mot listen fra Bolyst gruppen og lovet behandling av saken. Denne listen ble fort en het potet. På en øy med ca 15 fastboende og et relativt gjennomsiktig miljø var det ikke vanskelig for mange å regne seg frem til å forstå at det måtte hefte tvil om listen virkelig beviste et flertall mot boplikt på Veierland. Både lokalavisen Tønsbergs Blad, opposisjonspartiene i kommunen og mange på Veierland krevde derfor at listen skulle offentliggjøres siden det nå åpenbart var et underlagsdokument for ny behandling av boplikten. Klage til fylkesmannen i Vestfold medførte medhold og Ordfører Jonstang ble instruert til å offentligjøre listen. Da hadde han den imidlertid angivelig ikke lenger og plutselig hadde han ikke mottatt den som ordfører men som leder i Nøtterøy Høyre.

146 Til slutt førte et temmelig massivt press til at listen ble offentliggjort av Bolyst gruppen selv. Det viste seg da at det var underskrifter fra kun et fåtall stemmeberetiigede fastboende samt endel barn, slektninger og andre utenforstående. Det var også personer som hadde bedt seg strøket fra listen men som var telt med når man opererte med tall på underskrifter. Det er sannsynlig at hvis Ordfører Jonstang hadde vært en smule mer kildekritisk og oppmerksom på elementære formaliteter, så kunne han og Nøtterøy Høyre unngått denne blemmen som forøvrig ble oppfattet som pinlig langt inn i Høyres egne rekker på Nøtterøy. Det passer her å presisere at de av Veierlands fastboende som ønsker å beholde boplikten var ganske forbauset og frustrert over Ordfører Jonstangs og de styrende partier Høyre, KrF og FrPs behandling av saken. For det første hadde kommunen lovet at boplikten på Veierland ikke ville bli tatt opp til ny behandling før det var klare indikasjoner på at flertallet ønsket det. Det er hevet over tvil, spesielt etter siste kommunevalg, at det fremdeles er et klart flertall for boplikt på Veierland, noe som burde ha vært temmelig åpenbart for Ordføreren. Boplikttilhengerene argumenterte for det andre med at siden Nøtterøy Kommune i to omganger tidligere hadde respektert rådgivende folkeavstemninger på Veierland så måtte det også nå gjennomføres en folkeavstemning hvis bopliktsaken skulle opp på ny. Dette synet deles også av opposisjonspartiene på Nøtterøy og av flere politiker i Høyre på Nøtterøy. Man sto altså i en temmelig vanskelig situasjon siden det nå var besluttet å ta opp boplikten til ny behandling på et grunnlag som fremsto som temmelig tvilsomt både i substans og prosedyre. Det var da Varaordfører Bjørn Kåre Sevik fra FrP, på meget fornuftig vis raket glørne ut av ilden i Mai 211 med å foreslå å droppe saken om boplikt som enkeltsak og heller gå inn for en kommunedelplan for Veierland der boplikten skulle vurderes i en større sammenheng. Dette forslaget fikk tilslutning fra samtlige og ble vedtatt og alle var stort sett fornøyd, bortsett fra Bolyst gruppen som arbeider med stor intensitet mot boplikten, vel vitende om at det høyst sannsynlig er et flertall for boplikt på Veierland. Det er derfor med stor overraskelse, frustrasjon og skuffelse man nå registrerer at forslaget om kommunedelplan allikevel skal droppes og bopliktsaken igjen er tilbake som enkeltsak i kommunestyret. Utfallet er gitt i og med at Høyre har tatt inn i sitt partiprogram at det ikke skal være boplikt i Nøtterøy Kommune og FrP har uttalt klart i media at de vil avskaffe boplikten. Videre er deres argumenter ytterligere oppsiktsvekkende. Høyre og FrP ved Jonstang og Sevik sier offentlig at de har misforstått hvordan boplikten fungerer og videre at hvis ikke boplikten blir avskaffet så risikerer Nøtterøy kommune søksmål fra enkeltpersoner som mener at de er påført tap pga Nøtterøy Kommunes feilaktige praksis i forhold til overholdelse av boplikten. Den eneste logiske slutning man kan trekke av dette er at noen har truet med søksmål av en slik art hvis kommunen ikke fjerner boplikten - altså at kommunen gir etter for trusler fra en pressgruppe. Logikken er jo at hvis et slikt søksmål som det snakkes om skal ha noen substans og realitet så må det jo allerede ha inntruffet et reelt tap for noen. Er det slik å forstå da et de som har lidd dette tapet har tilbudt seg å ikke fremføre et slikt søksmål hvis kommunen gir etter for deres krav om å fjerne boplikt? Det ville jo være fullstendig uhørt og høyst oppsiktsvekkende.

147 Videre fremstår Jonstang og Seviks uttalte nye forståelse av hvordan boplikten egentlig fungerer som ganske underlig ettersom dette dreier seg om elementer som folk flest har visst om i mange år og som relaterer seg til kommunens egen unfallenhet i forhold til innføring av forskriften. Sevik selv har beviselig vært konsultert av flere om å rette opp en mulig formalfeil som Nøtterøy Kommune gjorde ved innføringen av boplikt. Det virker lite tillitvekkende at han først nå synes å ha kommet til erkjennelse av de faktiske forhold. Viktigere er det at denne formalfeilen ikke er verre enn at kommunen kan rette den opp temmelig enkelt, så hvorfor ikke gjøre det i stedet? Det er dessuten høyst tvilsomt om denne formalfeilen har hatt noen som helst praktisk betydning. Det er mange som undrer seg over Høyre, FrP og KrFs behandling av denne saken, angivelig også folk i Nøtterøy Høyres egne rekker. Blant annet er et sentralt spørsmål hvorfor nettopp FrP av alle partier nå motsetter seg en folkeavstemning på Veierland - FrP har jo programfestet fortreffeligheten av folkeavstemningen som et sentralt demokratisk verktøy? Det synes åpenbart at man har bestemt seg for å fjerne boplikten på Veierland hvilket jo forsåvidt er en redelig sak rent politisk, bortsett altså fra at det høyst sannsynlig er i strid med hva et sannsynlig flertall på Veierland mener. Det politiske håndtverket her er imidlertid usedvanlig klønet og egnet til å stille både Høyre og FrP, representert ved ordfører Jonstang og varaordfører Sevik og delvis KrF, i betydelig forlegenhet og diskreditt. Metodene som blir brukt for å trosse det som etter all sannsynlighet er et flertall på Veierland, en liten del av Nøtterøy Kommune, minner om en type politisk maktmisbruk som man assosierer med politiske regimer som verken Høyre eller FrP ønsker å bli sammenlignet med. Det eneste riktige og rettferdige å gjøre slik saken står i dag og tatt i betraktning bakgrunnen for hvorfor bopliktsaken igjen kom opp til ny vurdering i kommunen, er å videreføre forslaget og planen om en kommunedelplan for Veierland, og å eventuelt la saken gå til en ny rådgivende folkeavstemmning på Veierland. Kan vi få et klart svar fra Høyre, FrP og KrF om hvorfor de har gått bort fra holdningen om at Veierland skal få bestemme dette selv ved å gjennomføre en ny folkeavstemning? En folkeavstemning er sannsynligvis det eneste nå som kan skape fred og ro i dette spørsmålet forutsatt at alle respekterer utfallet. Ivar Brynildsen 3144 Veierland

148 Høringsinnspill om boplikt på Veierland Boplikt reguleringen har skapt debatt i de mange lokalmiljø der det er innført rundt omkring i Norges land. Kanskje ikke så rart siden reguleringen direkte berører to tema som alltid skaper engasjement - folks lommebok og omsorg for lokalmiløet. Boplikt påvirker utvilsomt prisene i boligmarkedet på den måten at enkelte boliger vil kunne miste den merverdi man kunne oppnådd på et market som var åpent også for hyttekjøpere. Siden denne merverdien i noen tilfelle kan være betydelig så er det lett å ha sympati for den som 'mister' en slik ekstra gevinst på grunn av boplikt - spesielt hvis boplikten har blitt innført etter at man ervervet sin bolig. Boplikt er et regulerende politisk verktøy som er ment å virke til å beholde helårsbeboelse der det er ønskelig. Sammenfattet kan man kanskje si at boplikten er ment til å stimulere helårsbosetning ved at helårsboliger skal forbli nettopp det og til en pris som er overkommerlig for de fleste i et pressområde som ellers ville kunne stå i fare for å bli overtatt av en kjøpekraftig gruppe hvis bomønster ikke er sammenfallende med målsetningen om helårs bosetning. Videre kan det kanskje hevdes at boplikten virker som et hjelpmiddel til å regulere fordelingen av hytter og helårshus på den måten at når man gir byggetillatelse til helårsbebyggelse så sikrer boplikten at helårshus ikke går direkte ut i ferieboligmarkedet. Slik oppnår de styrende myndigheter også en viss kontroll over antall feriesteder i et lokalmiljø, noe som antas å ha en viss interesse for en kommune. Det er interessant å observere hvordan boplikten har vært håndtert av de ulike politiske fløyene. På 'venstre' siden har det ikke vært noe problem - der har man gode tradisjoner for regulerende sammfunnstiltak. På 'høyre' siden derimot har man kanskje slitt litt mer med å forene boplikt reguleringen med mantraet om det frie marked og den suverene eiendomsretten. Det kan imidlertid synes som om 'høyre' siden har innsett at problemet i enkelte utsatte områder er såpass presserende at boplikt er en del av løsningen - også etter påtrykk fra lokalmiljøets beboere. Det er kanskje symptomatisk at det ikke har blitt noen vesentlig partipolitisk debatt om boplikt, til tross for det lokale engasjementet som har vært om temaet enkelte steder. Faktisk synes det som om debatten har gått på tvers av partigrensene fordi flere i de partiene som etter sin ideologi skulle være mot boplikt, allikevel har sett fornuften og nytten i å praktisere boplikt der det er relevant. Det er klart at å innføre boplikt alene er ikke en endelig og fullstendig løsning - det må være en del av en større plan som omfatter offentlige tilbud og infrastruktur. Videre så må boplikten overholdes. Tilfeller der enkelte ressurssterke personer klarer å finne hull eller omveier rundt boplikten virker selvfølgelig mot hensikten, er urettferdig og dessuten demoraliserende og vil kunne legitimere en debatt rundt boplikt. Det kan synes som om modus er noe forskjellig i de kommunene som har innført boplikt. Noen kommuner håndhever boplikten med myndig hånd og tar de konfliktene som er nødvendige mens andre kommuner synes å ville holde en lav profil og akseptere noen 'glipper'. Det er imidlertid ikke tvil om at det finnes visse sanksjonsverktøy tilgjengelig for å sørge for at boplikten overholdes. Undertegnede har på bakgrunn av disse observasjonene reflektert frem og tilbake rundt temaet boplikt på Veierland. Det skal innrømmes at et par tilfeller på Veierland av hva som kan synes som en vellykket omgåelse av boplikten har ført til en

149 refleksjon om dette urettferdige utslaget kanskje er et argument for avskaffelse av boplikten. Videre så kan man ha en viss sympati for de som etablerte seg på Veierland før boplikten ble innført. Det er imidlertid tvilsomt om de har blitt påført et direkte faktisk tap, sannsynligvis er det kun en mindre verdiøkning enn det de ellers kunne hatt på sin bolig. Man kan også kanskje ha en viss sympati for de sommergjester som kjøpte helårshus i den tiden det ikke var boplikt. De ser kanskje nå at deres sommersteder som er underlagt boplikt har hatt en mindre verdiøkning enn hytter og ser for seg et tap ved et eventuelt salg. Disse har imidlertid tilsynelatende ikke latt høre fra seg i debatten så de er kanskje ikke så bekymret. Tvert i mot er inntrykket at mange av sommergjestene på Veierland er tilhengere av boplikt, også de som har eiendommer som ville blitt omfattet av boplikt ved salg. Når man så skal forsøke å navigere i dette bildet og gjøre seg opp en mening så vil en anerkjennelse av hva som er hovedinteressen bak bopliktregimet være et godt utgangspunkt. Hovedinteressen er å opprettholde helårsbosetning på Veierland. Boplikt er et politisk signal og et virkemiddel i så måte. Det kan selvfølgelig diskuteres hvorvidt det blir fulgt opp med andre stimulerende tiltak men det synes som om dette også til en viss grad har skjedd med reguleringsplaner, byggetillatelser gitt under bopliktregimet, opprettholdelse av en vel fungerende skole, vann og kloakk etc. Selvølgelig kunne det vært ønskelig med enda flere tilflyttere som også kunne bidratt til et bedre marked også på helårsboliger men så vidt jeg kan forstå så er det grunn til å glede seg over det man har fått til og å holde momentum på videre utvikling etter samme mønster. Argumentet om at boplikt ikke virker er til en viss grad spekulativt. Man må spørre seg hvordan det hadde vært uten boplikt i årene som har gått og det er selvfølgelig umulig å vite. Det blir litt som å hevde at medisinen ikke virker på pasienten - neivel, kanskje pasienten ikke er fullstendig frisk og symptomfri men hun er i alle fall høyst levende, oppegående og ved sine fulle fem. Det forteller oss at medisinen sannsynligvis har hatt ønsket effekt og vi vil helst ikke tenke på hva resultatet kunne ha vært uten medisinering. Motstanderene av boplikt, organisert i Bolystgruppen, har anført at uten boplikt så vil øya få økt tilflytning og bli tilført investeringer som vil ha en lang større effekt enn boplikten. Jeg har ønsket å se inn i disse visjonene for å se hva det kan være å finne her som kan bidra til og støtte opp under interessen om å opprettholde helårsbosetning på Veierland. Såvidt jeg kan se har det ikke blitt forklart nærmere hvordan og hvorfor dette skal skje når boplikten forsvinner og i mangel av slike nærmere forklaringer så blir det vanskelig å forstå argumentasjonen og hva som er av substans i denne visjonen. Bolystgruppen hevder jo at de jobber for det samme målet som de som er for boplikt, nemlig helårsbosetning på Veierland. Det er i utgangspunktet prisverdig men det blir vanskelig å forstå hvordan dette målet tenkes oppnådd uten at det gis kunnskap om hvordan det er tenkt at dette skal skje. Det blir ytterligere vanskelig å forstå logikken når det kan forståes som om Bolystgruppens arbeid for å få nedlagt skolen er ment å være en ledd i deres arbeid til beste for Veierland. Konsekvensen av dette blir dessverre at man lett kan bli ledet til å tvile på hva som egentlig er motivet bak ønsket om å avvikle boplikten på Veierland. I rettferdighetens navn så skal ikke alle som er mot boplikt mistenkes for å ha vikarierende motiver skepsis og motstand mot boplikt skal respekteres og diskuteres saklig og redelig. Det

150 er imidlertid elementer i denne debatten som til en viss grad gjør det betimelig å spørre om enkelte seiler under falskt flagg og at det er andre motiver enn helårsbosetning på Veierland som er den drivende kraft. Det er for så vidt greit nok men det hadde vært ønskelig og kanskje mest redelig da at man tonet flagg tilsvarende. Dette er muligens også en medvirkende årsak til at debatten til tider desverre har antatt en noe uverdig form, hvilket er veldig trist for miljøet på Veierland. Vi har nå hatt boplikt på Veierland i endel år. Effekten kan sikkert diskuteres men det synes hevet over tvil at boplikten til en viss grad har virket slik den var ment. Det synes i alle fall vanskelig å argumentere med noe styrke for at boplikten har virket mot sin hensikt, eller at det hadde vært større helårsbosetning på Veierland hvis vi ikke hadde hatt boplikt gjennom disse årene. Det kunne muligens vært ønskelig at Nøtterøy kommune hadde tatt en overordnet standpunkt om boplikt på Veierland og fulgt opp dette men ved de to folkeavstemningene på Veierland har man i alle fall fått bekreftet bopliktens legitimitet. Det som i alle fall er ønskelig og faktisk kritisk er at et vedtak om boplikt ikke blir gjenstand for behandling alt for ofte. Dette gir en uforutsigbarhet og kan i verste fall gi urettferdige utslag som ikke gavner et mål om helårsbosetning på Veierland. Det har dessuten temmelig åpenbare negative effekter på lokalmiljøet. Med bakgrunn i dette er det ganske oppsiktsvekkende og til og med temmelig dårlig gjort mot Veierland at Nøtterøy kommune nå igjen har åpnet for en vurdering av boplikten. Igjen, hvis målsetningen om helårsbosetning på Veierland ligger fast, så er det vanskelig å se hvordan enda en runde om boplikten skal tjene til noe positivt for øya, spesielt sett i lys av den siste tids debatt om temaet. Til slutt, hvis utfallet av denne prosessen skulle bli en avskaffelse av boplikten så kan ikke jeg forstå annet enn at det ville være intet mindre enn en liten skandale, sett i lys av den prosessen som har ført til ny behandling. Såvidt jeg kan forstå så har den mye omtalte konfidensielle underskriftslisten til Bolystgruppen vært sentral i gruppens arbeid for å få boplikten avskaffet. Listen kom i stand etter beskjed fra Nøtterøy Kommune til bopliktmotstanderene om at boplikten ikke ville bli behandlet på nytt før det kom klare tegn på et markant stemningsskifte på Veierland.Tatt i betraktning den usikkerhet og tvil som etter hvert heftet ved denne listen, blant annet på grunn av konfidensialitet, usikkerhet ved kriterier for å stå på listen og ikke minst det faktum at flere siden ettherhvert utrykte betydelige reservasjoner i forhold til at de har signert og sogar ba om å bli fjernet fra listen, så er det naturlig å forvente at også de aktuelle beslutningstagere måtte vurdere listen med de nødvendige betydelige forbehold. I den grad listen har vært ført som bevis på at stemningen har snudd til et flertall mot boplikt på Veierland så er den et falsum i så måte. Det ville defor være svært oppsiktsvekkende hvis listen skulle tjene til å velte et vedtak som er fattet etter to demokratiske folkeavstemninger. Det er selvfølgelig veldig trist at denne debatten har rokket ved den ellers gode stemningen mellom Veierlendinger. Dette er noe nytt på Veierland da det ellers har vært god tradisjon blant Veierlendinger for å være uenig i sak men allikevel gode venner og ikke minst stå samlet om å arbeide for øyas beste. De foregående debatter ved tidligere avstemninger om boplikt har ikke vært i nærheten av det konfliktnivå vi har sett denne gangen. Når det gjelder hvem som har ansvar for den uheldige vendingen som debatten tidvis har tatt så må det politiske flertallet i Nøtterøy kommune ta en vesentlig del av det ansvaret. Dette fordi de har tillatt at saken kom opp på ny etter et høyst tvilsomt saksgrunnlag og fordi den videre

151 behandling har vært særdeles vinglete og klønete og sist men ikke minst fori det nå synes som om man har gått bort fra prinsippet om å respektere øyas flertall. Det er ikke til å undres over at folk blir oppbragte når en ser at det som er forsøkt bygget opp på Veierland gjennom mange års iherdig arbeid blir forsøkt revet ned over natten. Det eneste riktige Nøtterøy Kommune nå kan gjøre er å enten legge saken død og beholde boplikten, eller sekundært å holde seg til prinsippet om å lytte til Veierlands befolkning og gjennomføre en ny rådgivende folkeavstemning på Veierland. Ivar Brynildsen Skauveien 2 Veierland

152 Fra: Tore Iversen Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Svar til høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland Til administrasjonen i Nøtterøy kommune Svar til høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland Vi er en familie på fire som flyttet til denne idylliske øya i januar 21. August 21 flyttet vi inn i vårt nybygde hus. Vi flyttet da til ett sted som vi var fult klar over hadde boplikt. Vi mener at boplikten er ett virkemiddel som må til for at vi skal kunne bo på ei øy med lys i nabohuset. Vi bor fortsatt på Veierland og ser at boplikten er et nødvendig virkemiddel for å opprettholde bosettingen. Vi ønsker at det fortsatt skal være boplikt på øya. Med vennlig hilsen Tore og Monica Iversen Veierland 3 mai 212

153 Fra: GEIR BRUNSVIK Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Hørinsgsuttalelse ang. boplikt på Veierland Jeg støtter uttalelsen fra Veierland velforening. Jeg er hytteeier med spesiell tilknytning til øya, da min mor er født og oppvokst der. Jeg forundres over at man ikke ser konsekvensene av oppheving av eksisterende boplikt og at man ikke respekterer beboeravstemmingen. Det kan fort bli en dominoeffekt, der grunnlaget for skole og ferje svinner. Da har man lagt det enestående "bærekraftige" bosamfunnet øde. En skam som jeg er forundret at spesielt et parti som Kristelig folkeparti kan ha sittende på seg. Vi lever i underlige tider. Det kan av og til synes som man er kommet på eil klode. Geir Brunsvik Nordstrandveien OSLO

154 Fra: Marius Stendebakken Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Boplikt på Veierland. Hei! Jeg ønsker å komme med et innspill i den pågående prosessen om boplikt på Veierland. Jeg er selv medarving av et bolighus på Veierland som min bestefar bygget. Min mor vokste opp i huset og jeg selv benytter det i dag som feriehus. Jeg har selv et ønske om å flytte til Veierland så snart min sønn er ferdig med skolegang, slik Veierland er idag. Veierlendingen er en harmonisk person som innehar en ro man ikke så lett finner på land lenger. Dette er et samfunn jeg ønsker å leve og virke i resten av mitt liv. Økonomisk kan jeg ha en interesse i å få opphevet boplikten, fordi da kan min arv selges som en hytte, og dermed oppnå en høyere pris. Det er likevel ikke mitt ønske å få denne opphevet. Jeg tror at ved en opphevelse av boplikten vil Veierland som samfunn kunne dø hen. Jeg har en sterk opplevelse av at de som har initiert prosessen for å få boplikten opphevet i stor grad har et ønske om å flytte fra øya og en forventning om å oppnå en høyere pris dersom det ikke er boplikt. Dette er antagelig ikke mennesker som har et genuint ønske om å bevare det unike miljøet som man har hatt, har idag og kan bevare videre. Flertallet av de som ivrer for opphevelse av boplikten har kort botid på øya og har trolig ikke den tilhørighet som de øvrige over 9 % av øyas beboere har. Man kan mistenke noen for å ha kjøpt bolig på Veierland for å spekulere i opphevelse av boplikten. Er det flertallet som skal bestemme, eller er det faktisk mulig å lure administrasjonen? Vi har sett en rotete politisk prosess som overraskende nok ikke har skapt overskrifter i nasjonal presse enda. Jeg opplever det som et skittent spill, initiert av mindre enn 5 personer. Ved en opphevelse av boplikten vil vel skolen sin situasjon kunne endres. Dette legger press på beboere som ønsker å bo på Veierland, men som får en praktisk utfordring med de minste barna. I verste konsekvens kan det bli et dominospill hvor livsgrunnlaget for fergedriftens livsgrunnlag faller bort og det vil igjen kunne forsterke fraflyttingen og åpne for at det kun er pengesterke badegjester fra Oslo vest som bebor øya 4-5 uker om sommeren. Da blir Veierlandet et dødt samfunn resten av året. Er det et slikt Nøtterøy vi ønsker å ha? Jeg håper kommuneadministrasjonen gjør en grundig og etterrettelig jobb og hører på hva flertallet (over 9%) av fastboende på Veierland faktisk ønsker, å opprettholde boplikten. Med vennlig hilsen Marius Stendebakken

155 Fra: Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland Høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland. Jeg har bodd på Veierland siden 28 først som leietager så som huseier fra 211. Jeg ser at boplikten er et nødvendig virkemiddel for å opprettholde bosettingen. Hvordan kan et samfunn som det på Veierland fortsette å vokse hvis det eneste virkemiddelet som fungerer blir borte? Jeg ønsker at det fortsatt skal være boplikt på øya. Hilsen Anette Hansen

156 Ellen Verde, Tangenvn.11, 3144 Veierland Nøtterøy kommune 314 Borgheim Veierland, 28. april 211 Re: høringsuttalelse til boplikt på Veierland Jeg bygget hus og flyttet til Veierland fordi det er boplikt på øya. Folkeavstemmningen i 26 anså jeg som et løfte om politisk stabilitet og en trygghet i lang tid fremover. At Nøtterøy kommune har en visjon om 3 fastboende på øya og har lagt til rette med regulering av boligtomter forsto jeg som en plan jeg kunne være trygg på. Jeg er over 6 år og har brukt alle mine ressurser bygget opp i et langt arbeidsliv i utlandet for å bosette meg på Veierland, som alltid har vært hjemme. Mine slektsrøtter går langt tilbake i tid på denne øya.. Når nå mennesker som har kjøpt bolig eller tomt på Veierland, vel vitende om boplikten, kjemper med alle midler for å bli kvitt den, føler jeg meg lurt. Og når da Nøtterøy kommunestyret følger opp og støtter denne kampen forråder den sine egne planer og visjoner. Å bruke den hemmelige underskriftslisten som et dokument som utgangspunkt for at befolkningen på Veierland har forandret mening, er som å støtte seg på rykter. En tredobling av befolkningen på øya er jo ikke noe som kan oppnås i løpet av 1 år, selv om tilveksten har vært rundt 25 % siden bopliktenble innført. Samtidig mener jeg kommunen også må gjøre en større innsats enn hittil, dvs. i forbindelse med markedsføring, veibelysning, grøfting, reparasjon av veier, brøyting, støtte til skole og ferjedrift. Hvis boplikten faller kan jeg ikke se for meg at engasjementet fra kommunens side blir forsterket sånn som bolyst-gruppa prøver å inbilde oss. Det jeg har opplevd av positiv utvikling på Veierland som forhenværende hytteeier og nå som fastboende kan kun takkes de menneskene som støtter boplikten, være seg Veierland-Festival, VelBasar, Kirkekonserter, ny sanitetsbil, nytt lekestativ på skolen, badeplattform på Hvervodden, alltid

157 åpent Velhus for barn og ungdom, biblioteket, skiløyper, gapahuk, postkontor, restaurant-drift på Dagros og ny bosetting av barnefamilier. Landhandelen og tilhørende restaurant ble boikottet av medlemmer fra bolyst-gruppa der denne hadde trengt støtte fra alle fastboende. Siden det er stans for all hyttebygging i skjærgården er jeg redd at oppheving av boplikten vil føre til at hyttebyggestoppen vil bli undergravet ved at helårsboliger vil bli kjøpt eller bygget, men benyttet som sommersted.. Dette ville være helt forkastelig. Jeg krever at boplikten består videre. Skulle det oppstå noe tvil om dette så krever jeg at det holdes en ny folkeavstemmning på Veierland. Med hilsen Ellen Verde

158 Ellen Verde, Tangenvn.11, 3144 Veierland Nøtterøy Kommune Deres referanse 11/3371 Arkiv FE-483 Veierland, 3/5-212 Høringsuttalelse om eventuell opphevelse av forskriften om boplikt på Veierland 1) Jeg viser til min uttalelse til høring om boplikt for vel ett år siden. Se vedlegg 2) Sånn som prosessen har utviklet seg føler jeg med lurt trillrundt av både Høyre, Kristlig Folkeparti og Fremskrittspartiet, som avtalte en egen kommunedelplan for Veierland, før valget, våren 211 bare for å dysse ned konflikten på Veierland. En konflikt som er skapt av et mindretall ved hjelp av kommunestyret, her Jonstang, Sevik og SkauNilsen`s partier. Om lederne her blir misbrukt eller lar seg manipulere er det opp til dem å vurdere. 3) Realiteten er en folkeavstemning i 26 på Veierland som helt klart gikk i favør for boplikten. 4) En annen realitet vi kan se nå på Nøtterøy er at hus som er lagt ut for salg og som ligger ved kysten blir spesiellt annonsert med setningen : ingen boplikt!. Jeg kan bare se en hensikt med det: å åpne markedet for helårsboliger for fritidsboligbruk. Det er akkurat det vi frykter for Veierland. Da blir kyststripen mørk vinterstid med alt det innebærer av forandringer for infrastrukturen. 5) Konklusjonen her kan bare bli: Ingen forandring i spørsmålet om boplikt uten ny folkeavstemning. Ellen Verde Tangenvn Veierland

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173 Fra: Kristina Mørk Jacobsen Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Underskriftsliste for boplikt - høring om -konsesjonsforskrift/boplikt boplikt på Veierland Hei, på vegne at aksjonsgruppen Bosted Veierland (for boplikt og for skole) oversender jeg vedlagte underskriftslister. Tilsammen har 298 personer signert for opprettholdelse av boplikt på Veierland. Det er både digitale signaturer fra <http://www.underskrift.no/> og signaturer på papir. På internett har folk signert på eget initiativ, se link <http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3364>. Ikke alle har tilgang eller kunnskap nok til å signere digitalt, derfor finnes det også en underskriftliste på papir. Alle signaturene er samlet inn i tidsrommet til Underskriftslistene ligger vedlagt med original og sortert utgave. I den sorterte utgaven har vi fjernet dobbelsignaturer og sortert personene etter tilknytning (fastboende, hytteeiere osv.). Bosted Veierland har også en facebook-gruppe med 13 medlemmer per Med vennlig hilsen Kristina Mørk Jacobsen på vegne av Bosted Veierland 3144 Veierland

174

175

176 Fra: Ellen Solberg Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Høring om eventuell boplikt på Veierland Høring om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland Jeg bor på Veierland og ser at boplikten er et nødvendig virkemiddel for å opprettholde bosettingen. Jeg ønsker at det fortsatt skal være boplikt på øya. Jeg synes også det er viktig å ta hensyn til flertallets ønsker om hva som er viktig for samfunnet her ute. Vi er så heldige som bor i et demokratisk land. Det blir helt feil dersom et mindretal av Veierlandsbefolkning skal true igjennom en beslutning som ikke er til det beste for samfunnet. Det er viktig for politikerne å tenke på og ta hensyn til at de skal drive lokalpolitik. Politikken dere skal fremme skal være til det beste for lokalsamfunnet. Alle fakta som har kommet frem under denne prosessen har vist at det har vært og er positivt for bosettingen på Veierland å ha boplikt. Vær så snill å ta hensyn til dette. Mvh Ellen Solberg Sendt fra min ipad

177 Fra: Berit Brynildsen Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Evnt opphevelse av boplikten Hei Jeg har bodd på Veierland i 6 år og har vært med på både oppturer og nedturer her ute, men denne gangen mener jeg bestemt at kommunen tar feil dersom de opphever boplikten. Et godt eksempel er området rundt Tangen brygge. Her har alle husene gått til sommergjester og alt er mørklagt hele vinteren. Jeg vet at mange er interessert i å kjøpe hus midt inne på øya også som sommersted. Er det dette dere vil at øya skal bli mørklangt store deler av året? Håper dere tenker dere godt om. Mange er glade i øya og ønsker å bo her. Har mine barn da noen fremtid her ute? Hilsen Berit Brynildsen 3144 Veierland

178 Veierland 31.mai 212 Høringsuttalelse i forbindelse med eventuell opphøring av boplikt på Veierland, Vi er en familie på fem som flyttet til Veierland for 14 år siden. Vi flyttet fra Oslo, til landlige Veierland som var veldig attraktivt for oss som barnefamilie. Vi hadde ikke flyttet hit dersom vi ikke var sikre på at det var god fergedrift og at barna hadde skoletilbud på øya. Vi visste at kommunen satset på Veierland, noe som for oss var en avgjørende trygghet. I årene som fulgte og fram til ca 27 kunne vi ønske flere innflyttere velkommen til øya og antallet skolebarn og fastboende bare økte. At politikerne på Nøtterøy nå ønsker å fjerne boplikten er for oss helt uforståelig og vi ser på det som en ansvarsfraskrivelse fra kommunens side. Uten boplikt vil det fastboende livet på øya etter hvert dø ut. Og uten fastboende blir det tungvint og lite attraktivt med hyttedrift også. Med færre fastboende er det garantert en grense for når kommunens bevilgninger til fergedrift faller bort. Vi frykter få fergeavganger og dyrere ferge. Dette ville være kroken på døra for oss. Blir boplikten borte ser vi oss derfor tvunget til å flytte. Vi tør rett og slett ikke å bli boende og se på at øya dør ut. Da flytter vi heller tilbake til Oslo. Vern om dette unike kystsamfunnet ved å beholde boplikten. Den fungerer! Med vennlig hilsen Ellen Rishovd Karlowicz Jacek Karlowicz

179 3. mai 212 Høringsuttalelse til Nøtterøy kommunes notat om en eventuell opphevelse av boplikten på Veierland Viser til vår uttalelse i forbindelse med forrige høringsrunde: Uttalelse til Høring om en eventuell opphevelse av forskriften om boplikt på Veierland Vi ønsker at Veierland skal fremstå som et aktivt og levende lokalsamfunn gjennom hele året og mener at boplikten bidrar til å styrke dette. Vi gir med dette gi vår fulle støtte til de opplysninger og argumenter som fremkommer igjennom høringsuttalelsene fra Veierland Velforening og Bosted Veierland. Boplikten ble innført, basert på en lokal folkeavsemning. En eventuell opphevelse må derfor skje gjennom samme prinsipp. I tillegg til ovennevnte ønsker vi å referere til to av Rådmannens uttalelser som ansees bekymringsfullt i forhold til videre opprettholdelse av helårsbosetning og et levende Veierland. 1) Ref. Rådmannens konsekvensuttalelse fra forrige høringsnotat: Det vurderes som sannsynlig at befolkningsutviklingen vil stagnere og trolig bli negativ og at grunnen til at en slik utviklingsretning er sannsynlig, er at enhver eiendom som kommer for salg, også vil være en potensiell fritidseiendom og dermed vil appellere til langt bredere kjøpergrupper enn de som i dag er potensielle kjøpergrupper på Veierland. Det bygges ikke nye fritidseiendommer i regionen og det er en kjensgjerning at prisnivået på attraktive eiendommer som kan nyttes som fritidsbolig, er svært høy i vårt distrikt. 2) Ref. Rådmannens konsekvensuttalelser i nåværende høringsnotat:. vil det bli slik at enhver kan kjøpe en boligeiendom på Veierland og eie den uten å bosette seg der eller på annen måte sørge for at noen er folkeregistrert der. Det vil si at boligeiendommer kan gå over fra å tjene som bolig for fastboende til å tjene som bolig nr. to. I hvilken grad dette vil skje, er uvisst. Men det er grunn til å peke på at Veierland er et attraktivt sted å feriere og at det ikke blir lagt ut flere tomter til hytter. Dersom befolkningen på Veierland synker drastisk, vil dette kunne medføre at det blir utfordrende å oppettholde nåværende infrastruktur og servicenivå Med vennlig hilsen Signe-Margrethe og Terje Tvinnereim

180 Spørsmål og svar fra Marianne Barstad, Statens Landbruksforvaltning Spørsmål om formålsparagrafen og 1 (søke konsesjon for kjøper, når eier har forsøkt å selge) Jeg hører stadig i media at boplikten har til hensikt å redusere boligprisene slik at det blir rimeligere å etablere seg i områder med boplikt. Kan jeg få en forklaring på formålet med loven og det å regulere ot kontrollere omsetning av fast eiendom og om dette menes å redusere boligpriser på vanlige bolighus? Når jeg ser opp imot 1, kan jeg ikke forstå at en betydelig prisreduksjon er ønskelig. 1 slutten: Konsesjon skal også gis dersom departementet finner det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området. 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: framtidige generasjoners behov. landbruksnæringen. behovet for utbyggingsgrunn. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. hensynet til bosettingen. Svar fra SLF, Hei, Konsesjonsloven har ikke noe hovedformål om å redusere boligprisene. Hovedformålet bak boplikten er hensynet til bosetting både i distriktene og i områder der det er press for å kjøpe boliger og bruke dem som fritidsboliger. Det er mange som mener bopliktsregler påvirker boligprisene, men det er altså ikke det som er formålet direkte. Indirekte kan det selvsagt ha en konsekvens. En student ved UMB skriver for tiden oppgave om regler om nedsatt konsesjonsgrense påvirker boligprisene. Konsesjonsloven 1 er en spesialregel for konsesjonssøknader der kjøperen ønsker å bruke en eiendom som har boplikt til helårsbolig, og søker om det. Tanken bak denne regelen er at eieren har tatt den økonomiske risikoen ved å kjøpe en helårsbolig uten å vite om han får lov til å bruke den til fritidsbolig. Når kommunen avslår konsesjonssøknaden, må eieren selge boligen. Regelen du viser til er for de tilfellene der eieren etter å få avslag på konsesjon, forgjeves har forsøkt å selge eiendommen som helårsbolig og bare har fått svært lave bud. Ingen er da interessert i eiendommen som helårsbolig. Da kan han søke konsesjon på nytt som fritidsbolig, vise til forsøket på å selge og i de fleste tilfeller få konsesjon på eiendommen som fritidsbolig. Dette er en regel som blir svært sjelden brukt. Med hilsen, Marianne S. Barstad, seniorrådgiver 1

181 Spørsmål og svar fra Marianne Barstad, Statens Landbruksforvaltning Spørsmål om 7, 1. ledd punkt 2 (mulighet 2) har boplikt på nyoppførte boliger på regulert område til boligformål og eksempler. 14. mai 212 svarer SLF Hei, Satte inn svarene med rødt i e-posten din. Se under. Med hilsen Med hilsen, Marianne S. Barstad, seniorrådgiver Til SLF Vil dette være en dekkende forklaring av konsesjonsloven 7, 1. ledd punkt 2? Spørsmål om forklaringen er rett. 2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål, (Loven kunne søkes SLF fra 24.) Forklaring: 2. Mulighet 2 gjelder kun i regulert boligområde eller (etter) PBL, samt at loven gjelder kun for de med eierskifte etter forskrift 2 er innført. Boligtomt med eksisterende påbegynt eller ferdig bolighus som ikke er tatt i bruk som helårsbolig. En kan kjøpe en tomt, bygge på den og ikke ha boplikt, men om en kjøper tomt med bolig fra en utbygger eller tomt med et påbegynt boligprosjekt, er det boplikt etter eierskifte. Ja, dette er dekkende. Tilleggsspørsmål: Om to ulike familier kjøper seg hver sin tomt i regulerte områder (til boligformål) og de kjøper i hver sin kommune hvor fam. A blir underlagt konsesjonsloven med mulighet 1 og 2 og fam. B blir underlagt konsesjonsloven i sin kommune med mulighet 1-3. Begge må bebygge tomten i løpet av 5 år. Vil begge familiene ha boplikt fra dag en? (Det er ingen bebyggelse på disse tomtene fra før.) Familien B får boplikt fra dag 1, med 1 år til å tilflytte eiendommen. Fam A har ingen boplikt, men kan bli pålagt å søke konsesjon hvis tomta ikke er bebygd etter 5 år. Vil det være forskjell på å kjøpe et ferdig nybygd hus/halvferdig bygd og eie tomten og bygge et hus selv i en kommune med mulighet 2 etter konsesjonsloven? Ja hvis du bygger huset selv har du normalt kjøpt en tomt uten bebyggelse og da rammes du ikke av mulighet 2. Hvis du kjøper nybygg/halvbygg, så rammes du av alternativ 2. Om en ikke har boplikt på tomta, men starter å bygge bolig etter 4 år, vil da boligen få boplikt om tomten er regulert og mulighet 2 er innført? Vil det være forskjell på om tomta er kjøpt før eller etter mulighet 2 er innført? Nei, det er ingen forskjell, regelen er den samme: Den som kjøper tomta før 2

182 Spørsmål og svar fra Marianne Barstad, Statens Landbruksforvaltning eller etter mulighet 2 er innført, får IKKE boplikt når boligen er oppført etter 4 år. Boplikten oppstår fra neste eierskifte. Spørsmål om 7, 1. ledd punkt 3 (mulighet 3) og mulighet 4 ( 5.1). Svaret fra SLF: Hei, Kommunene kan sette konsesjonsfriheten ut av kraft for tre typer eiendom og for slekt - til sammen fire muligheter. Det er nok det du kaller strenghetsgrad, selv om jeg ikke ville brukt det uttrykket. Som du ser på listen, så har jeg satt opp hvilke muligheter kommunene har valgt - 1,2,3 og 4. Kommunene kan også velge om de vil ha forskrift for hele eller deler av kommunen (H og D). Vi ajourfører bare listen vår for de forskriftene vi har fastsatt selv. De som ble fastsatt før 28 ble vedtatt av Landbruks- og matdepartementet. Men du kan gå inn på den enkelte forskriften på oversiktssiden jeg sendte deg lenke til og se for de andre kommunene. Mulighet 3 og 4 er det bare kommuner på vår liste som har, for kommunene fikk ikke mulighet til å bruke dem før i 29. Så ingen forskrifter fra før 29 har disse. Det spiller ingen rolle hvilken lov det er vist til - det sier bare noe om når forskriften ble fastsatt. Alle forskrifter må vise til loven de blir fastsatt etter, og da viser man til loven med dato. Hjemmelsrekkefølgen - som jeg ser du har hentet forskriftshenvisningene til - skal bare vise rekken fra lov til forskrift og at den er fastsatt av riktig organ. Alle forskriftene har den: Vise til konsesjonsloven som gjaldt da og paragrafen for nedsatt konsesjonsgrense - vise til delegasjonsforskriftene som gir myndighet til å fastsette forskrift til Landbruks- og matdepartementet og fra 28 vise delegasjon videre fra departementet til SLF. Med hilsen Marianne S. Barstad seniorrådgiver Statens Landbruksforvaltning (SLF) Spørsmål om endring for Nøtterøy etter nye lover og hva som gjelder for Nøtterøy. Svar fra Marianne Barstad, Så lenge Nøtterøy kommune ikke har søkt om å innføre forskrift med hjemmel om at også de som er omfattet av slektskapsunntaket må søke konsesjon (nåværende konsesjonslov 7, 2. ledd), vil personer etter det såkalte slektskapsunntaket jf. ksl. 5, 1. ledd nr 1 fremdeles kunne overta konsesjonsfritt under forutsetning av at overdrager har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 år. Det samme gjelder for ubebygde tomter som er regulert til boligformål (nåværende lov 7, 1. ledd nr 3) disse kan fremdeles overtas konsesjonsfritt, så lenge Nøtterøy kommune ikke har søkt om å få innføre konsesjonsplikt for slike tomter. Det som imidlertid er nytt etter lovendringen, er at muligheten til å få oppfylle boplikten gjennom den såkalte 5 %-regelen er falt bort Det er altså hovedregelen om bosetting i form av å 3

183 Spørsmål og svar fra Marianne Barstad, Statens Landbruksforvaltning ha registert bostedsadresse etter folkeregisterloven som gjelder. Dersom noen eiere imidlertid har påbegynt oppfyllelse av boplikten etter 5 %-regelen og fått dette godkjent av kommunen før lovendringen trådte i kraft, vil oppfyllelse på denne måten kunne gjennomføres. Jeg er imidlertid usikker på om denne nå avskaffede regelen har vært ment brukt i nullgrenseforskriftssaker, og uansett er denne muligheten for alternativ oppfyllelse av boplikten falt bort. Tillegg: Hvilken betydning har endringene for Nøtterøy kommunes nullgrenseforskrift? Så vidt jeg kan se, har endringene altså ikke betydning for Nøtterøy kommunes eksisterende nullgrenseforskrift. Presist formulert. 4

184 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Nøtterøy kommune Postboks 25 Borgheim 3163 Nøtterøy Veierland, 25. mai 212 Høringsuttalelse om eventuell opphevelse av boplikt på Veierland fra Bolyst Godt samfunn 1

185 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Innholdsfortegnelse 1 bud for et bedre samfunn side 3 Kommentarer til selve høringsnotatet til kommunen side 4 Forklaring av konsesjonslovens muligheter side 6 Forvaltningsfeil side 8 Kommunen har ansvaret side 14 Rådgivende folkeavstemmingen side 14 Vi ønsker oss kvalitet for individ og samfunn side 15 Faktabokser side 16 Et maktovergrep når en ikke når fram! side 2 Henstilling til Nøtterøy kommune og politikere side 21 Konklusjon side 22 2

186 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst De 1 bud for et bedre samfunn 1. Imaget, særtrekk ved samfunnet som vi kan være stolte av. 2. Omsettere, de som setter ideer ut i praksis. 3. La ulike ressurser møtes, brukes og ekspandere. 4. Elske fram koblere, videreformidlings villige sjeler. 5. Vinne motvillige og lunkne. 6. Holde dørene åpne. 7. La økonomi og samfunnsmål gå som hånd i handske. 8. Ha noe å vise til. 9. Vise oss fram for andre. 1. Få andre til å bære promoteringen videre. Kilde: Bygdeforskning Image er øyas særtrekk og identitet innbyggerne målrettet har valgt ut til å satse på. Om det er naturen, historikken eller kunstneriske innbyggere som har skapt identiteten/imaget over år, er ulikt fra sted til sted. For å få satt målrettet samfunnsarbeid ut i livet, er det viktig å ha ildsjeler og ressurser vi kaller omsettere, til å få ideer og mål satt ut i praksis. Uten at samfunnet blir glad i hva som kan kalles koblere, blir det vanskelig å få handling ut av ideer. Koblere er de som får omsettere og gryndere i møte med de som sitter på kunnskapen og kompetansen. Har en person en ide om å starte opp en gammel håndverker bedrift, er koblere de som bør settes pris på og som kan sette gryndere i kontakt med rette ressurser være seg økonomisk bistand, råvarer, motivasjon og kompetanse. Virkemidler som tas i bruk i et samfunn er av stor betydning. Velger vi et virkemiddel som splitter radikalt på ideologi og økonomi, får vi dype konflikter. Det handler om image knyttet til stedets identitet og oppnåelige mål. For å få til dette må praten forandres fra de og dem til vi. Sirkelen på forsiden: Lysten til å bo er målet. Samhold og vi -prat skaper investeringslyst som igjen forløser ressurser, økonomisk og i form av arbeid. Dette bygger mål og identitet, særtrekk ved samfunnet som blir vårt Image, som igjen skaper bolyst. 3

187 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Kommentarer til selve høringsnotatet til kommunen HØRINGSNOTAT OM EN EVENTUELL OPPHEVELSE AV BOPLIKTEN PÅ VEIERLAND. Dato: Punkt 2: Rettslig bakgrunn for boplikten. Sitat: Kommunen vedtok en forenklet reguleringsplan for deler av øya, bl.a. for å kunne søke Statens landbruksforvaltning om utvidelse av forskriften til også å gjelde eiendom med bebyggelse som ikke har vært brukt som helårsbolig. Av ukjente årsaker ble arbeidet med utvidelse av forskriften ikke gjennomført, slik at det fortsatt er forskriften av 1998 som gjelder. Kommentar: Kommunen måtte fatte et vedtak i KS før søknad om utvidelse av forskrift kunne sendes SLF. Denne muligheten gir ikke boplikt på regulerte eller uregulerte tomter som beskrevet i skriv til innbyggere eller i saksframlegget og evalueringen i folkeavstemmingen 26. Selv der tomter er regulerte til boligformål etter PBL, vil vi kunne kjøpe tomt og føre opp hus uten boplikt. Kilde: Se mail fra Marianne Barstad, SLF og vår godkjente forklaring av mulighet 2 på side 6 og 7. Punkt 3: Omfang. Sitat: Etter administrasjonens opptelling er det 11 hus som det i dag knytter seg boplikt til, Kommentar: Vi som bor her finner 8 hus. Kommunen har akseptert tinglysning av 1 hus i denne gruppen uten egenerklæringsskjema, dvs. denne eiendommen har ikke boplikt (derfor 7 hus). I tillegg kan 6 hus i denne gruppen overdras i arv når som helst. Kun 1 hus er enda ikke bebodd i 5 år, noe som er kriteriet for å overdra bolig i arv. Punkt 4. Kort om bakgrunnen for innføring av boplikten i Sitat: På 197-tallet ble det tatt initiativ for å styrke bosettingen på øya og det ble bygget om lag 15 nye boliger på Vestgården og Tangen. Etter dette gikk innbyggertallet noe opp og holdt seg på noe i underkant av 16 fram til 1996 da det sank til 127. Kommentar: På 7-tallet ble det bygget 15 boliger som igjen beviser at boligbygging har vært hovedårsaken til økt bosetning før og etter at boplikten ble innført. Det var på 9-tallet ikke lov å bygge boliger pga. manglende kloakkløsninger Folketall 122 Husstander tatt i bruk 42 Folketall 153 Husstander tatt i bruk 55 Økt med 15 nye boliger Folketall 158 Innføring av boplikt Folketall 138 Folketall 136 Folketall 134 Husstander tatt i bruk 56 4

188 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst 211 Folketall 154 Økt med 2 boliger Punkt 5. Virkningen av boplikt. Sitat: Ser vi på den totale befolkningsutviklingen fra 1998 til 29, framgår det at innbyggertallet er gått opp fra 138 til 163, en økning på 25 personer eller 18,1 %. Innbyggertallene er oppgitt pr. årsskiftet og er lagt til grunn. Legges 1.1. til grunn, blir tallene henholdsvis 129 og 163, dvs. en økning på 34 personer eller 26,3 %. Hvorvidt dette skyldes boplikten eller andre forhold, har en ikke noe grunnlag for å si noe sikkert om. Det foreligger ingen undersøkelse av dette. Kommentar: Prosentregning på så små tallmaterialer fra år til år er uheldig og slår feil ut. Uten å nevne 2 nybygde boliger ser det ut som om det er boplikten og ikke boligbyggingen som gir denne økningen. I følge Fylkeskommunen vil det fortsatt være mulig å bygge hus på Veierland om konsesjonsloven fjernes uten at utbyggingspotensialet forandres. Beregning fra viser det tallet som vil være korrekt å bruke, og gjengir første telling etter innføring av boplikt. Videre vil det være riktig å bruke tellingen i 211 da vi ikke er ferdig med 212 enda og mange kan flytte til øya eller motsatt, flytte til øya. Legg merke til den prosentvise økningen fra 211 til 212, i realiteten er det kun snakk om 4 personer: Folkemengde pr.1.1.hvert år Personer på Veierland Økning Prosent Første år etter innføring av boplikt 16 pers. fra -99, 2 nybygde hus 2 pers. fra -99, 21 nybygde hus 11,6 % 17,4 % Kilde: Tallene (ikke nybygde bolighus og prosenter) er hentet fra: Anders Grøndahl Seniorrådgiver Seksjon for befolkningsstatistikk Avdeling for personstatistikk Statistisk sentralbyrå, Postboks 8131, Dep 33 Oslo Punkt 6. Konsekvenser ved opphevning av forskriften. Sitat: Dersom forskriften og derigjennom boplikten oppheves, vil det bli slik at enhver kan kjøpe en boligeiendom på Veierland og eie den uten å bosette seg der eller på annen måte sørge for at noen er folkeregistrert der. Det vil si at boligeiendommer kan gå over fra å tjene som bolig for fastboende til å tjene som bolig nr. 2. Kommentar: Dette formidles som en endring fra tidligere. Når det gjelder nye boliger vil det ikke bli endring fra i dag om boplikten oppheves. Hvor vidt noen i framtiden ønsker å bo på Veierland avhenger av de samme faktorer som alle andre steder i landet. Et godt miljø og en god infrastruktur er avgjørende faktorer. Viser til faktabokser s. 16 basert på utviklingen i andre kommuner. Flere av husene i dag tjener som bolig nr. 2. I dag er infrastruktur, tilgjengelighet og miljø de største utfordringene ved salg og utleie. Arv er i dag den største utfordringen mot mørke vinduer. Vi vet av forskning og undersøkelser at de som kjøper bolig nr. 2 bruker bolig nr. 2 i langt større utstrekning enn de som arver boliger. Dette utelates helt i høringsnotatet. Kilde: Se faktaboks om økt innbyggertall i bopliktskommuner der boplikten er fjernet. 5

189 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Forklaring av konsesjonslovens muligheter. Gjeldene lov og forskrift for Veierland det er søkt Statens Landbruksforvaltning (SLF) om å bruke. 7. (nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom) 1. bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig, Forklaring av mulighet 1: Nøtterøy kommune har bare denne forskriften. Den gjelder kun bolig som har vært bebodd i minst ett år i løpet av sin eksistens. Forskriften gjelder kun for de som kjøper brukte boliger etter at forskriften er innført. Boligeiere må bebo boligen sin eller leie den ut. Det skal også tas hensyn til bebyggelsens art og standard og hvor lenge siden eiendommen er brukt som helårsbolig, og hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig. Ikke alt som er bebodd i ett år kvalifiserer til bolig. Eiendommen anses som ubebygd hvis bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder eller forfall. Om boliger får vesentlig lavere verdi enn i området for øvrig som følge av boplikt, skal konsesjons gis (fjerne -konsesjon eller fjerne boplikt). Egenerklæringen som følger disse overdratte husene er røde og kommunen skal være behjelpelig med utfylling av skjemaene. Denne muligheten gir kun boplikt på brukte hus, ikke nye boliger. Forskriftene under samme det ikke er søkt om eller vært mulig å søke om før i 24 og 29: 2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål, Forskriften kunne søkes SLF fra jan. 24. Forklaring av mulighet 2: Nøtterøy har ikke denne forskriften. Mulighet 2 gjelder kun i regulert boligområde etter PBL, samt at loven gjelder kun for de med eierskifte etter at forskrift 2 er innført. Boligtomt med eksisterende påbegynt eller ferdig bolighus som ikke er tatt i bruk som helårsbolig. Folk kan kjøpe en tomt, bygge på den selv og ikke ha boplikt, men om en kjøper tomt med bolig fra en utbygger eller tomt med et påbegynt boligprosjekt, er det boplikt ved eierskifte. (Godkjent forklaring av SLF) Mulighet 2 gir ikke boplikt på nye boliger uavhengig av om tomten er regulert til boligformål eller ikke. 3. ubebygd tomt som er regulert til boligformål. Forskriften kunne søkes SLF fra nov. 29. Forklaring av mulighet 3: Nøtterøy har ikke denne forskriften. Mulighet 3 gjelder kun i regulert boligområde etter PBL. Kommunen må ha Mulighet 1 og 2 i tillegg for å søke SLF om å innføre 3. Boligtomten har boplikt. Bolighus bygd på tomten vil få boplikt. Forskriften gjelder kun for eierskifte etter at forskriften er innført ved søknad til SLF. Fristen for bosetting etter tredje ledd er ett år. 6

190 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst 4. Slektskapsunntak opphevet arv tilsvarer 5.1 Forskrift kunne søkes fra 29. Ingen godkjenninger av mulighet 4 kom før febr. 21. Oversikt mottatt fra SLF eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Forklaring av mulighet 4: Nøtterøy har ikke denne forskriften. Nøtterøy kommune har ikke mulighet 4 og slektninger vil kunne overdra bolig i arv uten boplikt. Du må ha bodd i boligen eller leid ut boligen i 5 år for å overdra boligen i arv. Unntak gjøres ved for tidlig bortgang. I dag har 6 av disse 7 hus m/boplikt på Veierland, oppfylt sine 5 år og kan fritt overdra husene i arv. Utdrag fra loven om hvem som fritt kan arve: Eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. 1. (særlige forhold ved avgjørelser av saker etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense) Departementet skal gi konsesjon når det ikke er nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål. Ved denne avgjørelsen kan det blant annet legges vekt på eiendommens beliggenhet, herunder om det området der eiendommen ligger i har karakter av å være et utpreget fritidsområde, bebyggelsens art og standard, hvor lang tid det er gått siden eiendommen er brukt som helårsbolig, hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig, og om det er påregnelig at andre vil kjøpe eiendommen for å bruke den til helårsbolig. Konsesjon skal også gis dersom departementet finner det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området. Eksempler vi har stilt SLF og svarene vi har fått: Spørsmål: Om to ulike familier kjøper seg hver sin tomt i regulerte områder (til boligformål) og de kjøper i hver sin kommune hvor fam. A blir underlagt konsesjonsloven med mulighet 1 og 2 og fam. B blir underlagt konsesjonsloven i sin kommune med mulighet 1-3. Begge må bebygge tomten i løpet av 5 år. Vil begge familiene ha boplikt fra dag en? (Det er ingen bebyggelse på disse tomtene fra før.) Svar: Familie A har ingen boplikt, men kan bli pålagt å søke konsesjon hvis tomta ikke er bebygd etter 5 år. Familien B får boplikt fra dag 1, med 1 år til å tilflytte eiendommen. SLF. Spørsmål: Vil det være forskjell på å kjøpe et ferdig nybygd hus/halvferdig bygd og eie tomten å bygge et hus selv i en kommune med mulighet 2 etter konsesjonsloven? Svar: Ja hvis du bygger huset selv har du normalt kjøpt en tomt uten bebyggelse og da rammes du ikke av mulighet 2. Hvis du kjøper nybygg/halvbygg, så rammes du av alternativ 2. SLF. 7

191 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Forvaltningsfeil Sitat fra kommunens skriftlige informasjon til innbyggere på Veierland fra Utvalg, skriv saksnr: Kommuneplanuvalget Overskrift og sitater fra innholdet: Møtedato: Høringsutkast, kommuneplan for Veierland 1996 Informasjon til innbyggere S 1.: Sitat: konsesjonslovens formål 1 konsesjonsloven Tre tilleggspunkter nevnes unntatt i loven: Erverv innen familien Ubebygde bolig- eller hyttetomt inntil 2 daa Bebygd eiendom inntil 5 daa S 22: Virkemiddel for å oppnå målet: Sitat: 1. Innføre forskrift om konsesjonsbestemmelser for alle nye og eksisterende helårsboliger på Veierland. Bestemmelsen formuleres slik at helårsboliger tidligere solgt som fritidshus, blir omfattet av konsesjonsbestemmelsene. Kommentar: Konsesjonslovens 4 (1974) blir aldri nevnt i høringsnotatet, kun formålet. Innbyggere får ikke innsyn i lovens setning. I formålet skrives det som et punkt at tomter ikke har boplikt, som de selvsagt ikke kan ha, da loven om boplikt på tomter kom i 29. Mens det senere i skrivet står at alle nye og eksisterende helårsboliger inngår i forskriften. E-post fra SLF, : Mulighet 3 og 4 er d et bare kommuner på vår liste som har, for kommunene fikk ikke mulighet til å bruke dem før i 29. Så ingen forskrifter fra før 29 har disse punktene. 13/6 FS Marianne S. Barstad, Seniorrådgiver. Statens Landbruksforvaltning (SLF) Norwegian Agricultural Authority Seksjon arealbruksutvikling. Folkeavstemning om boplikt på Veierland. Sitat: Vedtak: Punkt 3.: JA: Velgeren ønsker at bopliktsordningen videreføres inklusive at ubebygde tomter heretter skal reguleres for å sikre framtidig boplikt på eiendommen. Det står i saksfremlegget under bakgrunn om endringene i konsesjonsloven i 23, Sitat: Endringen medførte at ubebygde tomter kun vil være sikret for boplikt dersom tomten er regulert til boligformål. Kommentar: Det framgår av teksten i vedtatte punkt 3 at det kun trengs å regulere for å sikre boplikt på ubebygde tomter. Det skrives som om det alt er en realitet at det er boplikt på regulerte tomter. Dette er ukorrekt. Forskriften om boplikt på tomte, mulighet 3, ble tatt i bruk i Norge i

192 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst 4/6 KS 29 i følge SLF. Nøtterøy kommune hadde ingen mulighet til å innføre en slik forskrift på dette tidspunktet. Vi stiller kritiske spørsmål til rundskrivene, og hva kommunen visste på dette tidspunktet. Folkeavstemning om boplikt på Veierland. Sitat: Vedtak: Punkt 3: JA: Velgeren ønsker at bopliktsordningen videreføres. (Unni Hanson på vegne av H og Frp fremmet forslag om å forkorte teksten) Kommentar: Punktet er forkortet, men i saksdokumentene til politikerne står det igjen boplikt på regulerte tomter. Loven kom i 29. Evaluering Boplikt for helårsboliger på Veierland. Rapport. Sitat: Boplikt vil det kun være på de tomter som ligger i regulert boområde. s Sitat: Det er i perioden blitt gjennomført 8 kontroller ved direkte besøk på eiendommene. s. 1 Kommentar: Det står skrevet i evalueringen KS bestiller før folkeavstemmingen, at det er boplikt på regulerte tomter. Dette tilsvarer mulighet 2 og3. Mulighet 3 ble tatt i bruk i Norge i 29. Vi ønsker innsyn i hvilke hus som ble kontrollert og om disse husene hadde boplikt når de ble kontrollert. Kommunen agerte på brev fra Veierland Vel som om noen brøt boplikten de muligens ikke hadde. 6/25 131/6 Personlig brev til huseier på Veierland fra kommunen. I teksten formidles det hvilke lov som gjelder på Veierland. Sitat: Til deres orientering henvises det til konsesjonsloven 7 (nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom: Kongen kan etter forskrift sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr 4 ut av kraft for: 1. bebygd eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. 2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Kommentar: 7, 2.ledd (mulighet 2) er innført i brevet. Mulighet 2 kom , men Nøtterøy kommune søkte ikke om å få ta den i bruk. Før søknad sendes må utvidelse høres og deretter besluttes vedtatt i KS. Kommuneplan - boligbygging på Veierland I sakspapirene under Vurdering med økonomiske og juridiske konsekvenser står det: Sitat: 2. avsnitt: Gjennom senere endring i konsesjonsloven har dette fått til følge at ubebygde tomter under 2 daa kan selges til utenbygdsboende, bebygges med helårsbolig, men dersom den ikke tas i bruk som helårsbolig vil boplikt ikke gjelde. Dette blir et utilsiktet

193 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst hull i loven som får store konsekvenser for boligbyggingen. Hadde derimot tomtene vært regulert som helårsbolig ville boplikten fungert som forutsatt. Sitat, 6. avsnitt: PBL 24: Med andre ord vil dette kunne gi sikkerhet for at godkjente tomter virkelig benyttes til helårsbolig samtidig som det fortsatt kan gjennomføres en enklere planleggingsprosess enn hva som i hovedsak gjelder for øvrige deler av kommunen. Kommentar: Her skriver Nøtterøy kommune at 7, 3. ledd (mulighet 3) gjelder om boligtomtene er regulert til boligområde, selv om loven ikke en gang var tatt i bruk i Norge. Utilsiktet hull i loven defineres til boligtomter som ikke er regulert til boligområde. Dette uttrykket hull i loven brukes i flere dokumenter. Det er ingen endringer av lovverket som tilsier hull i loven. Loven åpnet for å stramme inn ytterligere i 24 for eiendom med bebyggelse. Ligger det en misforståelse tidligere om at det er boplikt over alt? Tekstene både sier det og ikke sier det fra /673 Brev til privat innbygger på Veierland om varsel om oppstart av planarbeid Reguleringsplan nr 359, forenklet reguleringsplan for Veierland. Sitat: Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for boligbygging innenfor regelverket for boplikt i henhold til konsesjonsloven. Planen skal gjelde for alle områder som er avsatt til bolig i kommuneplanens arealdel, vedtatt Sitat: Senere endring i konsesjonsloven har medført at ubebygde tomter under 2 daa kan selges til utenbygdsboende, bebygges med helårsbolig, men dersom den ikke taes i bruk som helårsbolig så vil ikke boplikt gjelde. Dette er et utilsiktet hull i loven som får store konsekvenser for boligbyggingen. Kommentar: Dette er ukorrekt. Det reguleres for å tette hull i konsesjonsloven som ikke kan tettes. Det står at senere endringer i konsesjonsloven har medført dette. Dette medfører ikke riktighet. SLF ga kun åpning for å innføre mulighet 2 og kun etter søknad fra KS. Informasjonen til oss innbyggere har vært gal og ikke juridisk hjemlet. Mulighet 2 gir ikke boplikt på nyoppførte hus, selv på regulerte tomter. 8/16257 OFFENTLIG ETTERSYN Reguleringsplan nr. 359 Forenklet reguleringsplan Veierland Brev til hver enkelt innbygger og næringsdrivende på Veierland. Sitat: Etter vedtak i sak 74/8, den 4.6.8, legges overnevnte reguleringsplan ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven Hensikten med planen er å legge til rette for boligbygging og tette de utilsiktede hull i konsesjonsloven

194 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Kommentar: Veierland får byggestans og beskjed om at hullene i loven tettes. Vi på Veierland trodde på kommunen da de sa at de gjorde dette for å få boplikt på boligtomter. Det ble også sagt at dette var lov ved bruk av plan- og bygningsloven å pålegge folk å ha folkeregistrert adresse i de nye boligene. Dette er dobbelt ukorrekt. Høyesterett konkluderer med at PBL ikke kan benyttes som grunnlag for folkeregistrert adresse i dom mars 211. Dette, samt at mulighetene som oppgis ikke kan benyttes på daværende tidspunkt. 72/8 KS Reguleringsplan nr. 359 Forenklet reguleringsplan Veierland Sluttbehandles. Vedtak i Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknisk 113/8 den Vedtak i FS 15/8 den Under bakgrunn 1. punkt. Administrasjonens kommentar: Sitat. Denne reguleringsplanen har som hovedmål å tette hull i konsesjonsloven i forhold til boplikt Kommentar: Plan- og bygningsloven brukes for å tette et ledd i en konsesjonslov kommunen verken har vedtatt selv eller søkt SLF om å få benytte. For øvrig noe som kommunen ikke hadde anledning til å gjøre før i 29. 1/1272 Personlig brev til huseier på Veierland fra Nøtterøy kommune Sitat: «Nybygde hus Her er situasjonen at for ubebygde tomter som er regulert til boligformål, er konsesjonsfriheten etter 4, 1. ledd nr. 2 og 4 satt ut av kraft, jfr. 7, 1. ledd nr. 3 i medhold av forskriften for Veierland. Dette innebærer at der det bygges på tomter som er regulert til boligformål, gjelder boplikten fra første dag huset er ferdigbygd. Dersom den som bygger huset ikke skal ha boplikt, må huset være bygd på areal som ikke er regulert til boligformål, for eksempel LNFområde. For Veierland er det i kommuneplanens utfyllende bestemmelser (se pkt. 6, s. 34 i den trykte utgaven) bestemt at det før ny boligbygging, skal kommunen gjennomføre en forenklet regulering av tidligere og nye boligområder i henhold til pbl. 24. Denne forenklede reguleringsplanen ble vedtatt 2. gang slik at alle arealer det nå er aktuelt å bygge på på Veierland, er regulert. Dette innebærer da at alle eiendommer som bygges på øya, er underlagt boplikt.» Tor Hafli Kommuneadvokat Kopi ble sendt Bo Solhaug ogtore Nordvik Kommentar: 27. mai 21 står det at Nøtterøy kommune har mulighet 3, tilsvarende 7, 1. ledd nr 3. Marianne Barstad i SLF, : Det samme gjelder for ubebygde tomter som er regulert til boligformål (nåværende lov 7, 1. ledd nr 3) disse kan fremdeles overtas konsesjonsfritt, så lenge Nøtterøy kommune ikke har søkt om å få

195 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst innføre konsesjonsplikt for slike tomter. Feilen Nøtterøy kommune sier er liten, er i sannhet meget alvorlig. De innrømmer å ha gjort en liten feil fra 28 og at de glemte å søke SLF om å utvide forskriftene. Dette er feil. Kommunen hadde måttet fatte et eget vedtak i KS om å utvide forskrift med mulighet 2, som ikke gir boplikt på tomter eller nybygde hus. Alle skrivene som gir inntrykk av å ha boplikt på tomter, mulighet 3, måtte også vedtas i KS og søkes. SLF hadde ikke gitt tillatelse til dette før i 29. Det er i alt fire prosesser som er utelatt. Dette brevet viser at informasjonen fra Nøtterøy kommune var feil, og kan dokumentere brudd på forvaltningsloven kom INNRØMMELSEN til politikere fra Nøtterøy kommunes administrasjon: Nøtterøy kommune har i tiden etter at den forenklede reguleringsplanen for Veierland fra 1998 ble sluttbehandlet, oppfattet at boplikten nå også gjelder for eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig samt for ubebygde boligtomter. Kommentar: Her innrømmer Nøtterøy Kommune å ha oppfattet boplikten til også å gjelde mulighet 2 og 3 fra Det var ingen forenklet reg. plan 1998, de må ha ment fra 28. Mulighet 3 var ikke tilgjengelig, og mulighet 2 gir ikke boplikt på nye boliger. Vi ble feilinformert. Husbyggere på Veierland: Innbyggere på Veierland har gjentatte ganger fått informasjon om at det er boplikt på nybygde hus når huset har vært bebodd i ett år, noe som ikke er riktig. Nøtterøy kommune har forklart at boplikt inntraff for de som tok nybygde hus i bruk, ett år etter innflytting. Dette ble sagt fra 1. hus ble bygd. Det vil si at nybygde hus, som ikke har boplikt uansett adresse i boligen eller ikke, ble fortalt at de hadde boplikt med de konsekvenser det innebar. Fra 28 sa Nøtterøy kommune at boplikten inntraff fra første dag (se siste brev over) og at vi måtte ha adresse i boligen. Dette medfører ikke riktighet. Slike feil opplysninger er for de det gjelder en innskrenket frihet. Det å ha adresse i annen kommune, samt mulighet til å flytte midlertidig fra boligen sin uten å leie den ut, er fratatt dem i mange år. Vellet med sitt mandat fra 25, om å kontrollere bolighus, og kommunens lovpålagte kontroller av bolighus, medfører ufine naboforhold og angiveri. Kommunen har også sagt at der konsesjonsloven ikke gjelder, gjelder Plan- og bygningsloven. Dette er ikke riktig. PBL kan ikke brukes som en forlengelse av konsesjonsloven. Se kilde. Denne feilen har Nøtterøy kommune latt pågå fra de første husene ble ferdigstilt 21 og fram til vi sa ifra i juni 211. Vi har måttet avslå jobb og reiser i inn og utland basert på hvor vidt vi har ønsket å leie ut hus. Noen har leid ut husene sine og det har oppstått dokumenterte skader på nybygde hus som en konsekvens av leieforhold. Innbyggere på Veierland har sett seg nødt til å flytte tilbake til 12

196 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst boligen pga kommunens boplikthåndtering. Vi har planlagt våre liv ut i fra en boplikt som ikke en gang var hjemlet i konsesjonsloven. Det er et hån å kalle dette for en liten feil. Kilde: Å ta adresse i bolig, KRD, 2. nov 211, 11/ REB. De som bodde i sine hus når boplikten inntraff: Innbyggere på Veierland ble fortalt at også de som hadde kjøpt hus før boplikten inntraff fikk boplikt. Dette er ikke riktig. Dette ble fastholdt fram til juni 211. Dette er igjen en frihetsberøvelse som ikke er hjemlet i lov. Ingen lov har tilbakevirkende kraft, heller ikke konsesjonsloven. Her har noen trodd at de har måttet selge huset når de forlot øya. Eiere som kjøpte før boplikten inntraff kjøpte hus til markedspris og var ikke klar over innføring av boplikt noen år senere. Det å få beskjed om at vi har boplikt når vi ikke har det, er en frihetsberøvelse med feil forvalting og forståelse av konsesjonsloven. Boligeiere som kjøpte etter boplikten inntraff ( i dag 7 hus): Tidligere bebodde hus, omsatt i bopliktsperioden, har boplikt. Det er kun 8 hus som har kunnet være gjenstand for kontroller i disse årene. Et av husene er tinglyst uten egenerklæring, og derfor teller vi 7 hus. Når informasjonen til innbyggerne er feil, så oppstår det også en heksejakt og kontroller av feil bolighus. Et eks.: Et hus var lovlig midlertidig ubebodd, da huseier jobbet i utlandet. Også disse ble utsatt for angiveri og mediahets. Konsesjonslovens feil forvalting og mangel på riktig informasjon lager uten tvil vanskeligheter og ubehageligheter for huseiere. Heksejakt, omtale i aviser og angiveri til Nøtterøy kommune var resultatet. Her hadde administrasjonen i kommunen et overordnet ansvar for å utlevere riktig informasjon etter at saken ble gjort kjent for dem. Tomteeiere og salg av tomter: Innbyggerne har fått ulik og uklar beskjed fra 1996 om boplikt på tomter nyoppførte hus. Vi har lest at regulering skulle tette hullene i loven slik at det var boplikt også på tomter. Det ble lovet boplkt på tomter til den rådgivende folkeavstemmingen. Grunneiere på Veierland deltok i god tro på en felles dugnad om å selge tomter til lav pris da tomtekjøperne ble pålagt boplikt. Rundt 3 tomter er solgt på feil premisser og uten at kommunen hadde den forskriften de hevdet å ha. I høringsnotat fra kommunen i 211 innrømmer kommunen å ha gjort feil fra 28 etter at Bolyst har gjort kommunen oppmerksom på dette i juni 211. Vi har bedt kommunen gå ut med informasjon til alle husstander på Veierland, noe de ikke har gjort. Grunneiere har kunnet selge tomter til markedspris, men har forholdt seg til Nøtterøy kommune`s utsagn og skriv om boplikt på tomter. For de som forstår konsekvensene av dette, forstår at dette er alvorlig. En gruppe huseiere som også lider: De som har kjøpt bolig nr 2 før boplikten ble innført, fikk en kraftig prisreduksjon av sine boliger. Noen ulykkelige mennesker kjøpte til markedspris og sliter med å innfri lån i dag og selge disse. Kartet viser hvor de fleste bolighus og boligtomter ligger plassert på øya. Det er solgt solrike tomter m/noe utsikt i sør, vest og nord til helt feil pris. Kilde: Kart, SSB 13

197 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Kommunen har ansvaret Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) sikrer enkeltindividet retten til å velge bosted. Det blir fremhevet av flere juridiske eksperter på området at reglene om boplikt er i strid med EMK s regler om individets rett til å velge bosted. Høyesterettsdommen av 211 slår fast at det ikke er lovstridig da det ikke er personlig boplikt i Norge. Det forutsettes da at forskriftene er hjemlet i lov. Men å påberope seg å ha en omstridt konsesjonsforskrift uten ha den hjemlet i lov, er et brudd på menneskerettighetene ovenfor enkeltindivider på Veierland. Når en kommune blir gjort oppmerksom på dette og ikke ønsker å innrømme forholdene annet enn i små ordelag, kan det sees på som et forsøk på å slippe erstatningssøksmål fra innbyggere og at kommunen i sannhet ser at bruddet er alvorlig. De kan ha gitt ensidig informasjon med vilje, og de kan ha latt være å sette seg inn i konsesjonsloven. Nøtterøy kommune må pålegges konsekvenser av feil forvaltning. EU Traktatens art 56 sikrer fri kapitalflyt i EU/EØS. Salg av bolig: Innbyggere på Veierland har slitt med å få solgt boliger. To huseiere har henvendt seg til kommunen for å kunne bruke 1 i konsesjonsloven, i det husene har stått til salgs uten innkomne bud i 2 og 4 år. Nøtterøy kommunen har svart at de ikke vet hvordan 1 skal praktiseres. Vi har henvendt oss til Fylkeskommunen som sier at 1 skal benyttes. Konsesjonsloven 1, ledd 2 Konsesjon skal også gis dersom departementet finner det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området. Forklaring: Om konsesjonsloven bidrar til et stort økonomisk tap eller ikke salg av bolig, skal boplikt fjernes fra boligen. Dette gjøres i bopliktskommuner rundt om i landet etter at et hus ikke har fått inn bud på ett halvt år til ett år. Da åpnes det for at boligen selges på det frie markedet. Nøtterøy kommune har ikke klart å oppfylle 1 der det har vært nødvendig. Dette er et brudd på EU traktatens art. 56. Innbyggere har krav på riktig informasjon om framgangsmåten de kan benytte. Rådgivende folkeavstemming 26: Nøtterøy kommune ledet Veierlendingene til folkeavstemming om videre boplikt med feil informasjon om gjeldene regler, og feil løfter om innstramninger. Innbyggere trodde selv de var omfattet av boplikten allerede, og ønsket at nybygde hus også måtte omfattes av loven. I evalueringen politikerne bestilte i forkant, stod det: Boplikt vil det kun være på de tomter som ligger i regulerte boområder. Her har Nøtterøy som nevnt innført en forskrift i teksten som ikke ble tatt i bruk før november 29. Dette tilsvarer boplikt på boligtomter i mulighet 3 ( 7, 1. ledd, punkt 3). Nøtterøy kommune hadde ikke fått medhold av SLF til å hjemle boplikt på regulerte boligtomter om de hadde søkt i 26. Loven kom i 29. Det er lite trolig at den rådgivende folkeavstemmingen hadde blitt avholdt om politikerne hadde visst at det ikke var boplikt på nye hus og at kun 6 hus hadde boplikt i 26. Det er lite trolig avstemmingen hadde gitt flertall. Folkeavstemmingen 26 har ingen verdi og kan ikke benyttes som faktadokumentasjon i noen sammenheng. 14

198 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Vi ønsker oss kvalitet for individ og samfunn Utviklingen i Norge går i retning av å ivareta enkeltindividets rettigheter. Lovene innhenter ulikheter innenfor samme kommune og i landet for øvrig. Om en kommune ikke kan innfri et likeverdig og forsvarlig tilbud ovenfor innbyggere, skal kommunen ikke pålegge andre lover som øker byrden vesentlig. Om kommunen ikke har mulighet til å innfri sine krav, kan det heller ikke kreves boplikt. Et godt eksempel på individets rettigheter er de nye lovene som trådte i kraft fra En må forsøke å få likhet for loven innefor samme kommune. Det betyr døgnkontinuerlig ferge eller bru. Lov 24. juni 211 nr. 29 om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Denne er mer samfunnsrettet og kobles dirkete til plan- og bygningsloven. Lov 24. juni 211 nr. 3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ble vedtatt av Stortinget 17. juni 211. En individuelt rettet lov. Loven har nå fått en presisering av: 1. Likeverdig tjenestetilbud innenfor samme kommune 2. Forsvarlighet For oss på Veierland er selve formålsparagrafen interessant og 1.1, 1.2 og 1.4 og 4.1. Lovene er inntatt i samhandlingsreformen. En tredje lov som også er interessant å følge med på er; Lov om helsemessig og sosial beredskap, samt en stortingsproposisjon 91 L, kap. 13. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet v/ Liv Pelle Nøtterøy kommune tilbyr for innbyggerne på Nøtterøy: Hjemmesykepleien Innsatsteam i hjemmet Trygghetsalarm Voldsalarmer Om mulig, dø i eget hjem Hjemmehjelp Tilgang på antall utrykningskjøretøy og kort utrykningstid Veierland: 15 Hjemmehjelp Hjemmesykepleie, en gang daglig, ikke helg.

199 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Faktabokser Eiendomsmarkedet og personlig boplikt? Eiendomsmegler hos Z-Eiendom, DnB og Krogsveen mener det kan dreie seg om en prisøkning på omtrent 5 % om boplikten faller. Boligene blir lettere å selge også til fastboende Kilde: TB Det vil i så fall si at boplikten har innvirkning på priser. Det har vist seg i de senere år at meglere ikke ønsker å selge boliger på Veierland og henviser i stedet til private løsninger. 1 i konsesjonsloven skal beskytte innbyggere mot stor prisreduksjon. Nøtterøy kommune har ikke hatt kunnskap om å benytte seg av 1 i konsesjonsloven og har derfor avslått ønsker om å fjerne boplikt på usolgte salgsobjekter. Den skadelidende part er innbyggere som ikke får flyttet. At boplikten juridisk ikke er personlig er en modifisert sannhet. Når familier ikke får solgt sine boliger er det få som har råd til å opprettholde to boliger eller ork til å drive utleievirksomhet på et sted du ønsker å selge. Boplikten blir således meget personlig. Brev fra leder i Veierland Vel til FS Sitat: Kommunen ville aldri gått med på å legge ut tomter til hyttebruk. Jo, det ble bestemt i 1996 at nettopp dette skulle gjøres og slik har fungert fram til i dag. Det var ikke mulig å få endret dette før i 29. Kilde: SLF. Det er derimot gitt ut feil informasjon rundt boplikt og tomtesalg fra Nøtterøy kommune. Plan- og bygningsloven Loven er ikke en del av konsesjonsloven og skal ikke benyttes for å hjemle boplikt slik ansatte i Nøtterøy kommune har sagt fram til juni 211. Folk må ikke ha adresse i boligen etter PBL, slik innbyggere har fått beskjed om å gjøre fra 28 på Veierland, av Nøtterøy kommune. Kilde: Svar fra Kommunal- og Regional Departementet, 11/ REB, 2. nov Tomteareal - boligbygging Å fjerne konsesjonsloven vil ikke gi endringer for videre boligutvikling. Skriv fra Fylkesmannen viser dette. Kilde. Pål Otto Hansen 211/

200 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Ønsker vi å fjerne boplikten for å bli rike og ødelegge samfunnet som noen sier? Hva innbyggere har fått til i privat regi. Avløpssystem bygd i privat regi. Ferjekai, kostnad 5,6 mil. 1.,- bevilget fra kommunen Ventebod, verdi/kostnad kr 58.,-. Kr 3.,- fra kommunen Båtplasser for fastboende Sanitetsbil Hjertestarter Løypemaskin til skiløyper - finansiert av fastboende Utvendig vedlikehold av kirken - finansiert av fastboende og hytteeiere Golfbane Ridebane Tennisbane Kommuner der boplikten har opphørt og deres innbyggertall. 3 kommuner har opphevet boplikten siden innføringen i Vi har funnet innbyggertallene til 27 kommuner. Tre kommuner er slått sammen med andre kommuner u/boplikt etter opphevingen og tallene eksisterer derfor ikke. Det kommer ikke fram av tallene om hele eller deler av kommunen hadde boplikt. 13 kommuner har øket innbyggertallet med 1 4 innbyggere etter opphevningen. I 6 kommuner er innbyggertallet stabilt. 6 kommuner har redusert innbyggertallet fra alt mellom 5-13 Årsak jobb 1 kommune har redusert med 45 innbyggere pga hjørnesteinsbedrift som ble nedlagt. Boplikten ble da opphevet som en konsekvens av denne nedleggelsen. 17

201 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Nøtterøy kommune straffer innbyggere som bryter loven. Nøtterøy kommune skal forvalte at lovverket vedrørende bygging, natur og annet overholdes. Det hender Nøtterøy kommune bruker rettsvesenet ovenfor innbyggere. Det blir derfor interessant å følge med på hvilke konsekvenser feil forvaltning av boplikten får for Nøtterøy kommune. Veierlandssamfunnet er for lite til at statistikker påviser alvorlige forhold. Vi får ikke bevist lang utrykningstid til øya, da den totale utrykningstiden ikke er ført. DSB Vi får ikke bevist et økende antall sykemeldinger siste året, da antall mennesker er for få.nav Vi får ikke rettslig 5 m avstand til truende personer, da noen må dømmes til ikke å ta ferge. Politi Statistikk generelt kan ikke leveres for et så lite samfunn. SSB Men dispensasjoner for det meste kan gis, og det uten kontrollmuligheter fra omverden. Er egenerklæringsskjemaene rett utfylt? Egenerklæringsskjemaene er i de fleste tilfeller feil fylt ut og har 3-4 kryss. Det skal informeres om hva folk ikke trenger å krysse av. Dette blir gjort i svært liten grad. Hvordan vet vi at Nøtterøy kommune, har bidratt med rett informasjon vedr. egenerklæringsskjemaene når så mye annen informasjon ble feil eller ikke gitt? Vil fergen slutte å gå? I følge andre øysamfunn med fastboende og hytter, vil fergen øke sin trafikk. Flere boliger og hytter i omsetting vil øke trafikken. Bolig nr. to-brukere er i dag mye i sine boliger sammenlignet med arvede boliger. Vi må se på flere faktorer som p-plasser, båtplasser, turistmål og bedrifter for å øke trafikken. Det er regulert til boligområder på Veierland, noe som forplikter etter den nye PBL. Viser for øvrig til nåværende høringsnotat. 18

202 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner. Sikrer det helårsbosetting? Sitat: Vi må dermed konkludere med at lokal forskning om konsesjonsplikt på boligeiendom ikke gir seg utslag på kommunenivå når det gjelder andel bebodde eneboliger. Sitat: På kommunenivå er det ikke mulig å finne ut at boplikten utgjør en forskjell m.h.t. helårsbosetting. Sitat: Selv om forskning viste dette (sitat over), var det overraskende mange rådmenn i undersøkelsen som mente at det hadde gitt store og gode utslag for deres kommune. Kilde: Bygdeforskning v/ Magne Forbord og Oddveig Storstad Boplikt som sovepute framfor målrettet arbeid Et godt samfunn innføres ikke ved lov. Det måtte i så fall bli Kardemommeloven. For å få til et godt samfunn er det målrettet og langsiktig arbeid i form av felles innsats som gjelder. Det er individuelt samspill satt i system. Alle er viktige og alle kan yte fra sitt ståsted. Dugnadsånd og miljø er bærebjelker en må verne om. Hvorfor utsette,7 % av en kommune for et virkemiddel som splitter et samfunn? Og hva gjør egentlig boplikt for et samfunn? Hviler noen på loven som en sovepute og tror at alle vil bo der det er boplikt? Virkemidler som splitter er ingen ting å beskytte. Åkerøya Veierland I dag er det 3 fastboendehus og 85 hytter på Åkerøya. For 2 år siden var forholdet omvendt. Åkerøya har hatt boplikt i 27 år og har med boplikt tapt flere bebodde helårshus. Mangelfull infrastruktur og arv er hovedårsaken. Kilde NrK På Veierland er det 12 fastboendehus mot 45 hytter. Litt i overkant av 6 hus er bebodd i dag, og tallet er synkende. I 1998 var forholdet 1 hus og 45 hytter. I 1998 var antallet bebodde helårshus 69. Med en økning på 2 nyoppførte boliger på 14 år med boplikt beviser vi at boliger overdras i arv framfor tap ved salg. Forskning viser det samme resultatet. 19

203 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Et maktovergrep når en ikke når fram! Landbruks- og mat departementet Statens Landbruksforvaltning Vestfolds Fylkeskommune Nøtterøy Kommune Notat fra Nøtterøy kommune kom i retur fra samtlige instanser. Hvem ivaretar individet når loven ikke overholdes? Bolyst klager på feil forvaltning Sivilombudsmannen Det Norske rettsvesenet Europeiske domstoler 2

204 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Bolyst henvendte seg til kommunen gjentatte ganger som først benektet forvaltningsfeil. Det ble sagt fra ansatte at vi hadde boplikt via konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Spørsmål fra politikere presser fram en liten innrømmelse. Det blir skrevet et notat som innrømmet svakt: Nøtterøy kommune kan ha kommet i skade for å gi noen få boplikt de ikke hadde, og at nybygde hus ikke hadde boplikt. Kommunen kaller det 16 nybygde hus, men har gitt rammetillatelse til i alt 24 hus. Det ble ikke nevnt flere feil. Vi klaget til Fylkeskommunen som overraskende henviser til Nøtterøy kommune sitt svar. Vi klager til Statens Landbruksforvaltning som henviser til hva Nøtterøy kommune svarer. I tillegg svarer SLF at om Nøtterøy kommune forvalter noe utover det de har fått tillatelse til (boplikt på bebodde hus og en overtagelse av huset etter loven ble i kraftsatt i kommunen), så har ikke SLF ansvaret for det. Da sier de at Nøtterøy kommune må bruke lover de ikke kjenner til. Vi klager til Landbruks- og mat departementet. Statsråd Lars Brekk svarte med å vise til svaret fra Nøtterøy kommune. Dette viser seg å være en sak for Sivilombudsmannen og det norske rettsvesenet da alle instanser svikter i å undersøke saken. Det er også mulig og reise saken i flere europeiske instanser. Boplikt uten hjemmel i lov kan bli en stor byrde for kommunen. Kommune, politikere og Tønsberg Blad har blitt gjort kjent med de lovbrudd og forvaltningsfeil som er utøvd ovenfor oss på Veierland over en periode på 14 år. Nøtterøy kommune har forvaltet konsesjonsloven for de fleste innbyggerne uten hjemmel i forskrift siden Det er ulike forvaltningsfeil ovenfor de ulike nevnte gruppene under kap. om Forvaltningsfeil Henstilling til Nøtterøy kommune og politikere. Vi ber Nøtterøy kommune og politikere: Oppheve boplikten på Veierland så raskt som mulig. Ikke la prinsipper og ideologi veie tyngre enn lovbrudd og feil forvaltning. Innrømme de faktiske forhold ovenfor innbyggere på Veierland om at de har kommunisert og derfor håndhevet en strengere forskrift enn Veierland har hatt. Selve forvaltningsfeilen er et brudd på menneskerettighetskonvensjonene og har som beskrevet gitt flere konsekvenser for innbyggerne på Veierland. Annullere folkeavstemningen, da denne ble avholdt på feil grunnlag og med feilaktig informasjon til politikere og innbyggere. Be offentlig om unnskyld ovenfor Veierland innbyggere for de påkjenner vi har hatt i forhold til forvaltningen og tiden det har tatt å innrømme feil. Det har medført en øket konflikt for innbyggerne. "Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes," Frostatingloven 21

205 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst Boplikt Reduserte Splittelse ressurser Dårlig Image Konklusjon Vi vil ha et bærekraftig samfunn og en kommune vi kan være stolte av. En kommune som gir oss riktige svar og som vi kan stole på. Dette betinger at politikere og innbyggere får riktig informasjon til rett tid. Enkelte politiske fora ønsker å opprettholde boplikt, men samtlige politiske organer er forpliktet til å følge norsk lov og ikke utsette innbyggere for dårligere livskvalitet på bakgrunn av en lov kommunen ikke forstår. Kommuner i landet praktiserer boplikt forskjellig og definitivt ikke slik loven er utformet. Selv om forskriftene utvides med flere ledd til, vil ikke vi som eier hus på Veierland i dag noen gang få boplikt. Men vi blir ikke flere innbyggere heller. Enten overdrar vi husene i arv, eller vi lar huset forfalle slik tendensen i landbruket er. Administrasjonen må om forskrifter utvides behandle huseiere med mange forskjellige ledd i konsesjonsloven, avhengig av når og hvordan de bygget. Om områder ligger i regulerte eller uregulert områder spiller ingen rolle for boplikt selv om forskriftene utvides til 2. ledd. De totale resultatene vil vi kunne se om 12 år fra nå. Men det finnes det andre lovhjemler for å hindre. Ett eksempel er planarbeider som lages med en ramme på inntil maks 4 år av gangen. Dette fordi det er utopi å tro at forholdene ikke har endret seg om man setter lengre tidsfrister. En plan gjelder kun til neste plan vedtas. Det samme gjelder også for boplikt, og er en av årsakene til at 22

206 Høring om Boplikt 25. mai 212, fra Bolyst kommunene selv håndterer innføring eller opphevelse av konsesjonsloven. Men at boplikt som virkemiddel for lengst har passert revy hersker det lite tvil om. Vi takker alle de personene som har hjulpet oss med å innhente dokumentasjon til denne høringen. I tillegg takker vi alle våre 74 medlemmer og eiendomsbesittere på Veierland for deres bidrag og støtte i denne prosessen Mvh Tone Margrethe Torgersen Bolyst Veierland 23

207 Fra: Caroline Brynildsen Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Ja til boplik på Veierland. Vi er en småbarnsfamilie på Veierland som sterkt ønsker at boplikten består. Boplikten vil gi en trygg og forutsigbar fremtid for Veierland. Vi har sett nok mørke vinduer om vinteren og ønsker ikke kun en sommerøy noen uker i året. Hilsen Caroline Brynildsen Sendt fra min HTC

208 Til Nøtterøy kommune v/postmottak Vestskogen 31/5 Fra Nøtterøy Arbeiderparti Felleslista SV/Rødt Nøtterøy Venstre Nøtterøylista mot bom Høringssvar om eventuell opphevelse av boplikten på Veierland En samlet opposisjon vil først bemerke den uryddighet posisjonen har fremvisning i denne saken. Først blir innbyggerne på Veierland forespeilet en kommunedelplan hvor alle sider ved det lille lokalsamfunnet skal sees under ett. Så, få uker etter valget, endrer flertallet standpunkt og ønsker at rådmannen fremmer en sak om opphevelse av boplikten. Dette er å føre folk bak lyset. Vi vil understreke at vårt primære standpunkt er at flertallspartiene må holde de løftene de ga før valget og gjennomføre en kommunedelplan. Dernest er vi av den mening at en folkeavstemning er den eneste rettmessige måten av avgjøre dette spørsmålet på. Veierlandsfolket ble i 26 spurt om de ønsket å videreføre ordningen med boplikt som kommunestyret hadde innført i Vi finner det uforståelig at ikke dette direkte demokratiet også skal benyttes når ordningen nå vurderes opphevet. Vi mener innbyggerne skal spørres om de ønsker en videreføring og en forsterkning av boplikten. Vi garanterer at vi vil respektere dette svaret uavhengig av om vi er enige i det eller ikke. Vår største frykt ved en eventuell opphevelse av boplikten er at helårsboliger vil kjøpes opp av folk som ønsker å benytte dem til feriehus. Dette vil utarme Veierland slik vi kjenner det i dag og i løpet av kort tid frykter vi at folketallet vil synke drastisk. Det burde være nok å peke på de siste tiders oppslag i TB om strandeiendommer som går over til å bli feriehus ved salg. Eiendomsmeglerne sier at dette er en utvikling som bare vil fortsette og Veierland er selvsagt ikke unntatt en slik utvikling. Ved en opphevelse av boplikten så vil folketallet synke med de konsekvenser det har å si for Veierland som lokalmiljø og de tilhørende institusjonene. Et synkende folketall vil føre med seg færre barn og en allerede liten skole vil ha få muligheter til å kunne drive videre. Dersom boplikten oppheves er vår spådom at Veierland skole i løpet av kort tid vil legges ned. Driften av fergen finansieres delvis av Vestfold fylkeskommune. Ved et synkende folketall så frykter vi at viljen fra fylkeskommunens side til å fortsatt være medfinansier vil svekkes. Dette kan føre til flere ting. Enten må Nøtterøy kommune øke sine tilskudd med de utfordringer det vil gi for en presset kommuneøkonomi. Et annet scenariescenario er at billettprisene økes dramatisk eller at fergedriften slik vi kjenner den i dag opphører. Alle disse alternativene vil være negative for Veierlandsfolket.

209 Et synkende folketall vil også medføre lavere skatteinntekter til kommunen og lavere tilskudd fra staten. Med de økonomiske utfordringene Nøtterøy kommune står ovenfor i de kommende årene, vil synkende skatteinntekter være en ekstra belastning på allerede stramme kommunale budsjetter. I den saken administrasjonen skal utarbeide krever vi som et minimum om at det blir grundig undersøkt hva slags virkning opphevelse av boplikten har hatt på andre steder som kan sammenlignes med Veierland. Vi understreker viktigheten av relevante sammenligninger. Veierland er en øy og en eventuell opphevelse av boplikten der kan ikke sammenlignes med opphevelse i en hel kommune. Vi ber derfor om at befolkningsutviklingen i sjønære strøk i kommuner som har opphevet boplikten undersøkes.

210 Høring om Boplikt 3. mai 212, Arne Torgersen Folketelling Prisutvikling Forvaltning Framtid 1. Folketelling med prosentregning! Å benytte prosentregning for å dokumentere vekst i innbyggertallet på Veierland, ut fra et folketall som utgjør,7 % av kommunens totale innbyggertall blir misvisende. Et eksempel: Om 1 fastboende på Veierland flytter eller dør, utgjør det 15% av befolkningen. Om 15 % av Nøtterøys befolkning flytter eller dør, utgjør det 3 personer! Når det gjelder tilflyttingen er prosentregning like feil. 2,3% i vekst = 1 ¾ personer. I % virker tallet mye, mens det i realiteten er svært lite for et så lite samfunn tatt i betraktning av at det er gitt 24 rammetillatelser til nye hus i de 14 årene som er gått. Om Nøtterøy har en tilvekst på 2,3 % vil dette bety nærmere 3 mennesker. Det blir litt av en jobb for de 2,3% på Veierland å bo i 24 boliger om man kalkulerer med et økning i folketallet basert på prosent uten å ta hensyn til utbyggingen. Sannheten er at folketallet har gått tilbake sett i relasjon til antall nye bolighus. 2. Prisutvikling med unntak av Veierland I 1998 kunne du kjøpe et brukbart hus på Veierland for 7 tusen kroner. Men du kunne også kjøpe et brukbart hus på land til samme pris. Forskjellen er at med boplikt synker verdien din uansett hvilken påkostning du har gjort. Reell problemstilling : En huseier bygger hus her ute. Prislappen, verdien/lånetakst er på 2.5 mil kroner. Etter å ha ferdigstilt 2.etg, lagt opp og planert hage, bygget anneks og terrasser, ønsker huseier å få en ny takst. Den nye taksten er nødvendig for å få en bedre rente i banken og dermed få øket kapital til å kjøpe seg båtplass. Etter utførte arbeider viser den nye taksten at verdien har sunket med 4. kr. Taksten er nå 2,1 mill i 211, mot 2,5 mil 5 år tidligere. Nye lån avslås på slike grunnlag. Huseieren er dermed låst, og nye investeringer i huset hindres. Om huset hadde ligget på land, i Re eller Kodal ville likevel verdien på investeringene dine gått opp og fulgt gjengs markedspris. Men det hadde vært langt billigere å bygge huset i Re eller i Kodal. 3 Forvaltning til det bedre for innbyggere? Alle politikere er avhengig av korrekt saksframlegg før saker skal besluttes. Men her har noe gått alvorlig feil. I 14 år har boplikt blitt tredd ned i hodet på oss, med feil saksframlegg, feil forvaltning og feil forskrift. I realiteten har kommunen aldri kunnet hevde at det er boplikt på nyoppførte hus eller tomter slik de har gjort. Til og med en folkeavstemming på en forskrift som ikke kom før i 29 ble avholdt i 26! Boplikten på Veierland gjelder kun de husene som har vær brukt tidligere forutsatt at de har vært solgt videre i boplikts perioden. Og de salgene er det skremmende lite av. Det selges langt flere tomter for oppføring av ny bolig, kontra brukte hus. Ingen i kommunen har forstått hva boplikt er før feilen ble fremlagt dem i juni 211, og nå i 212. Men de har praktisert loven til økonomisk skade for innbyggere i årevis. Politikere forstår ikke konsesjonsloven, og det forventes heller ikke. Men at politikere som fatter beslutningene om boplikt i KS, fremdeles mener at kommunen kan fortsette sin feilslåtte boplikts håndtering, og helst utvikle den til å omfatte tomter og nyoppførte hus også er meget betenkelig. Det vil likevel ikke bli boplikt på nyoppførte hus uansett hvor mye kommunen regulerer eller utvider forskriften som for eksempelvis Tjøme så lenge det er private tiltakshavere som kjøper tomten for å bygge. Politikere kan ikke være klar over hvor stor administrasjonsjobb dette medfører om boplikt innføres i hele kommunen. Ingen kommuner i landet

211 har systemer som ivaretar de forskjellige grupperingene, og må av kostnadsmessige hensyn praktisere boplikt for alt. Dette går bra inntil noe ikke går bra lenger. Administrasjonen skal om alle forskrifter inntas i eks 212, således håndtere : 1 De eiere som kjøpte hus før boplikten inntraff -har ikke boplikt 2 De eiere som har bygget nye hus før boplikten ble utvidet i eks har ikke boplikt 3 De eiere som kjøpte tomter før eks har ikke boplikt 4 De eiere som kjøpte tomt og bygget hus etter eks 212 har boplikt i regulerte områder hvis huset er ferdig bygget av andre før det selges til deg. Forutsatt at alternativ i konsesjonsloven har vært løftet som sak og søkt SLF 5 De som kjøpte tomter og bygget hus i uregulerte områder - har ikke boplikt 6 De som kjøper brukte hus i boplikts perioden - har boplikt 7 De som har boliger som ikke omfattes av lovverket fram til eks 212 -kan overføre husene i arv 8 De som har boliger, som kjøper brukte boliger, og de som bygger i regulerte områder - kan overføre i arv fram til ny forskrift er innført 9 De som bygger hus, kjøper tomter i reg. og uregulerte områder etter eks 212 kan ikke overdra eiendommen i arv uten at boplikt inntreffer forutsatt at alternativ i konsesjonsloven er løftet som sak og søkt SLF 1 De som ikke får solgt til gjengs pris over en gitt periode skal innvilges konsesjon etter 1 i loven. Søknaden skal sendes departementet ( SLF) helst med godkjennelse av kommunen, men det er ingen nødvendighet Og enkelte politiske fora ønsker å innføre boplikt i hele Nøtterøy! Loven kan aldri reverseres, så i praksis medfører dette at for Veierlands del vil vi ikke se resultater av plikten til å bo her før våre oldebarn har blitt 8 år, forutsatt at det er arealer nok til ny boligbygging på Veierland og at eksisterende boliger vedlikeholdes. Men 8 år er lang tid for en bygning. Framtid? for Veierland blir dette et fremmedord med boplikt. Verden går videre, lovene utvides og arbeid med håndtering av alle lovpålegg blir mer og mer omfattende. For Veierland er næringslivet i ferd med å kveles av alle forskrifter og lover som skal etterfølges. Hele øya er mer eller mindre en eneste stor dispensasjonssøknad. Beredskapslovene ligger i veien for plan og bygningsloven og vise versa. Prisene på kommunikasjon stiger i takt med fraktkostnader. Driftsbudsjettene for butikkvirksomhet eller helårlig cafevirksomhet er er nedslående. Utover månedene mai august er øya død, og har vært det i årrekker. Parkeringsforholdene er stadige tilbakevirkende problemstillinger, og båtplassene er det alltid for lite av, om man ikke har råd til å kjøpe seg en plass til 4.+. Beredskapsproblematikken finnes det ikke en egen analyse for enda, og om man virkelig skal tenke på Veierland som en populær og framtidsrettet øy for permanent bosetting må det legges til rette for døgnkontinuerlig fastlandsforbindelse Veierland og husene her har vært leiet ut til ferierende sommergjester siden midten av 18 tallet. Utleievirksomheten har vært nødvendige kroner i de fleste lommebøker i generasjoner uten boplikt. Å bo her ute er for mange en drøm helt til de flytter ut hit og bor her i flere år. For mange blir det etterhvert for tungt og usikkert i vintermånedene. Lang avstand til jobb, barn som vokser opp og vil til land, manglende infrastruktur osv. Jeg har vokst opp med 46 barn i alle aldre hvis foreldre bor her ute enda. Hvorfor har ingen av de barna flyttet tilbake noen gang? Det undrer meg at foreldrene deres mener at boplikt skaper vekst, mens de selv skal la barna ha ferieboliger her ute når den tid kommer. Folketallet har alltid vært varierende på øya og vil alltid være slik. Med boplikt vil de fleste boliger overdras i arv og vinduene bli mørke. Den utviklingen vil vi se enda mer til på Veierland i framtiden, og spesielt om eiendomsverdien holdes nede av boplikt. Brukte hus selges ikke på flere år, mens tomter selges for ny oppføring temmelig raskt. Det er et tankekors. Med denne utviklingen vil dette samfunnet bli mer og mer stigmatisert. Variasjoner og utskiftninger i samfunnet medfører ny tankegang og innsatsvilje. Størrelsen på samfunnet er av mindre betydning.

212 Vi skal bo på Veierland av egen fri vilje, og ikke med tvang, økonomi eller plikt. Jeg vil være en del av statistikkene som dagsavisene stadig bruker førstesidene sin på : Stor verdiøkning på boliger din sikkerhet for din alderdom. Jeg vil ikke at arv skal være eneste løsning for å sikre livsverdiene mine, men jeg mener at folk må få velge dette selv. En god kommune og et kreativt og godt samfunn trenger ikke boplikt for å tvinge folk til å bo. Vi trenger ikke parkometerpoliti som løfter dyner, eller legger seg opp i folks privatliv og privatøkonomi. Vi vil bo her i fred, i frihet og med de samme mulighetene som alle andre i kommunen har. Arne Torgersen 3.generasjon Veierlending

213 Nøtterøy kommune Arkiv: FE-483 Høringsuttalelse til boplikt på Veierland Misbruk av demokrati I over 3 år har min familie og jeg tilbrakt feriene på Veierland. I 25 bestemte vi oss for å bli fastboende på øya og i 26 bygde vi hus. For meg har Veierland alltid vært den fineste øya i skjærgården. I Tyskland hadde jeg et aktivt liv fylt med jobb, frivillig arbeid og politisk engasjement. Veierland har vært det stedet der jeg ladet opp batteriene. Det var alltid en god stemning blant de fastboende og en harmonisk interaksjon mellom fastboende og hyttegjestene. Etter en hver vinter ble det liv igjen. På dugnad ble hele øya og skolen pynta opp, det ble feiret sammen og konserter arrangert. Det har alltid vært meg en stor glede å ta del på alle disse aktivitetene. Det var mitt bidrag til det harmoniske samlivet på øya. To folkeavstemninger om boplikt, hvilke begge ga et klart resultat for boplikt på Veierland støttet opp under denne strukturen. Men i litt over to år har det nå vært en politisk skyttergravskrig om denne boplikten. Dette har ført til en stemning som gjør det før så harmoniske livet så vanskelig. Bolyst Veierland, som hovedsakelig består av innflyttere fra de siste år prøver å trenere det klare resultatet for boplikt. Denne gruppen skyr ikke å bruke heller tvilsomme midler for å formidle sine standpunkter. Personlig synes jeg faktisk det innebærer hensynsløse og nesten skandaløse fremgangsmåter. Langt ifra det jeg hittil har opplevd av gode og demokratiske prosesser til konfliktløsning i Norge. For meg er det ingen problem at andre har en annen mening om ting, eller forandrer sin mening på grunn av omstendighetene. At frafall av boplikten kan føre til en høyere verdi av eiendommen og at man ønsker å benytte seg av dette kan jeg forstå og finner det til og med menneskelig. Til og med hvis bygningen i utgangspunktet bare fikk byggetillatelse eller har vært billigere å erverve på grunn av boplikten. Det er også helt i orden å ha planer om å forvandle øya til en ren ferieøy. Men det er nødvendig å respektere politiske avgjørelser, som resultatet av gjennomført folkeavstemning, og meningen til andre involverte parter. Situasjonen slik den har oppstått på Veierland er, etter min mening, kun mulig å forklare ting på en måte: En gruppe som var i undertall i 26 ved sist folkeavsteming driver lobbyvirksomhet for å kunne snu bopliktspørsmålet for å berike seg økonomisk. Skandalen består i at politikere, som har kommet til makten gjennom gode, demokratiske valg, støtter denne gruppen og ser bort ifra resultatet av boplikt-avstemninger og tidligere politiske vedtak. Etter min oppfattning av hva som er rett og riktig kan et resultat av en demokratisk folkeavstemning bare endres gjennom en ny folkeavstemning. Veierland, Hans Georg Ehrlinger Tangenveien 11 N-3144 Veierland og Wolfratshauser Strasse 284 D München

214 Nøtterøy kommune Kommuneadvokaten Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Tor Hafli /14333 FE-483 Dato: Bolyst Veierland ved Tone M. Torgersen Postboks NØTTERØY Høring om eventuell opphevelse av boplikten på Veierland. Det vises til Deres brev av Velagt oversendes brev av i dag til Veierland Vel som svar på vellets brev av til kommunen. Med hilsen Tor Hafli kommuneadvokat Postadresse: Besøksadresse: E-post: Postboks 25 Borgheim, 3163 Nøtterøy Telefon: Telefaks: Internet: Bank: Org.nr.:

215 Nøtterøy kommune Rådmannen Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Tor Hafli /1396 FE-483 Dato: Veierland velforening v/ Lise B Sandereid Albyveien VEIERLAND Høring om eventuell opphevelse av forskriften om boplikt på Veierland - klage på vedtak. Det vises til brev av der Veierland velforening klager på Nøtterøy formannskaps vedtak av om å sende sak om eventuell opphevelse av forskrift om boplikt på Veierland på høring. Brevet ble sammen med brev av fra Bolyst Veierland delt ut til formannskapet i møtet Administrasjonen fikk da i oppdrag å besvare Deres brev. Kommunen har følgende kommetnarer: Når det gjelder kommunedelplanen vedtatt er det slik at den generelle kommuneplanen fra og med 23 også omfatter Veirland. Det blir derfor ikke lenger laget en særskilt plan for Veierland. P.t. er det kommuneplanen vedtatt som er gjeldende. Kommunedelplanen av inneholder ikke noe vedtak om søknad om forskrift om boplikt, men forutsatte at det ble utarbeidet en søknad som en egen sak til kommunestyret etter at kommunedelplanen ble vedtatt. Dette var naturlig siden dette er en egen prosess etter konsesjonsloven og kan gå uavhengig av kommuneplanprosessen og omvendt. Forskriften om boplikt var derfor ikke en del av kommunedelplanen av 97 og heller ikke noen del av nåværende kommuneplan. Den er altså ikke vedtatt som en del av kommuneplanprosessen og reglene i plan- og bygningsloven om vedtakelse, endring og opphevlse av kommuneplaner kommer derfor ikke til anvendelse. Eventuell opphevelse av boplikten betyr at forskrift av nr. 831 om konsesjonsplikt for bebygd eiendom i Nøtterøy vedtas opphevet av Statens landbruksforvaltning slik det er beskrevet i høringsnotatet etter reglene i forvaltningslovens kap VII. Et slikt vedtak vil ikke være et enkeltvedtak, jfr. forvl. 2 b, og reglene i lovens kap. IV til VI får ikke anvendelse. Dette betyr at reglene om klage i kap VI heller ikke kan anvendes på det vetaket formannskapet fattet Dette er et prosessledende vedtak som en del av prosessen med en eventuell oppheving av forskriften. I kap VII om forskrifter er det ikke regler om klage. Det betyr at det ikke er klagerett på de vedtak som fattes i den prosess kommunen er inne i med hensyn til en eventuell oppheving av boplikten. Det er i tillegg slik at det vedtaket formannskapet fattet, kun er et prosessledende vedtak. Det endelige og avgjørende vedtak vil først bli fattet etter at høringen er ferdig. Klagen blir med dette å avvise. Kommunen antar at det er klagerett til fylkesmannen på avvisningsvedtaket, jfr. forvl. 28, 3. ledd, 2. pkt. og kommunen skal da opplyse følgende: klagefristen er tre uker fra mottakelsen av vedtaket. Klagen stiles til Fylkesmannen i Vestfold, men sendes Nøtterøy kommune. Det er anledning til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Postadresse: Besøksadresse: E-post: Postboks 25 Borgheim, 3163 Nøtterøy Tinghaugveien 18 Telefon: Telefaks: Internet: Bank: Org.nr.:

216 Det vises videre til Veierland Vels brev av der det blir begjært utsatt iverksettelse av vedtaket til klagen er avgjort. Dette er i tråd med ordlyden i forvl. 42. I og med at klagen nå er avvist fra kommunens side, er også klagen avgjort i den forstand at vedtaket er endelig dersom det ikke blir påklaget. Kommunen finner derfor ikke grunn til å behandle begjæringen om utsatt iverksettelse. Dette kan eventuelt bli tatt opp igjen dersom vedtaket blir påklaget. For ordens skyld skal opplyses at administrasjonen ikke har fullmakt til å ta stilling til en slik begjæring som da må behandles av formannskapet. Med hilsen Toril Eeg Rådmann Tor Hafli kommuneadvokat Kopi til: Bolyst Veierland ved Tone M: Torgersen Per Ole Bing-Jacobsen Postboks NØTTERØY Side 2

217 Nøtterøy kommune Rådmannen Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Tor Hafli /32988 FE-483 Dato: HØRINGSNOTAT OM EN EVENTUELL OPPHEVELSE AV BOPLIKTEN PÅ VEIERLAND. 1. Innledning ble det vedtatt at det skulle utarbeides en kommunedelplan for Veierland i stedet for den høringsrunde om opphevelse av boplikten som da var satt i gang. I forbindelse med høringen ble det avholdt et møte på Veierland med orientering om prosessen. I høst ble rådmannen bedt om å gi en ytterligere orientering om konsesjonssituasjonen og om beredskapssituasjonen på øya. Dette ble gitt i F-sak 174/ Formannskapet fattet da på grunnlag av orienteringen følgende vedtak: 1. Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering. 2. Med bakgrunn i orienteringen gjennomføres det ikke en egen kommunedelplan for Veierland som tidligere forutsatt i F.sak 6/11 3. Vurdering av boplikt behandles som egen sak. Rådmannen bes å fremme sak for formannskapet med forslag til høringsutkast for eventuell oppheving av boplikt på Veierland. Saken ble brakt inn for kommunestyret i medhold av reglement for formannskapet 18 og ble behandlet der i sak 74/ Vedtaket i kommunestyret er identisk med det som ble vedtatt i formannskapet. Vedtaket i kommunestyret ble ved brev av brakt inn for fylkesmannen av tre kommunestyremedlemmer for lovlighetskontroll med utgangspunkt i habiliteten til de tre medlemmene av kommunestyret som er bosatt på Veierland, jfr. kommunel. 59. Denne begjæringen ble behandlet i kommunestyret der vedtaket av ble opprettholdt og saken oversendt til fylkesmannen. P.g.a. av Fylkesmannen i Vestfold hadde uttalt seg i saken på forhånd, ble den sendt til Fornyings- og administrasjonsdepartementet for oppnevnelse av settefylkesmann. Departementet oppnevnte Fylkesmannen i Østfold ved brev av til å behandle saken. Fylkesmannen i Østfold fattet vedtak om at de vedtakene som ble fattet i kommunestyret er gyldige. En eventuell opphevelse av boplikten vil innebære at Forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Nøtterøy kommune, Vestfold av nr. 831 blir opphevet. Saken må behandles i medhold av forvaltningsl. Kap VII. Om forskrifter. Etter 37, 2. ledd er det slik at før en forskrift kan oppheves, skal offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de interessegrupper som forskriften gjelder for eller hvis interesser den særlig berører, gis anledning til å utale seg. På bakgrunn av formannskapets vedtak og i tråd med det ovenstående, har rådmannen utarbeidet et høringsnotat som sendes de ulike interesser til uttalelse. Høringsnotatet og høringsbrevet er behandlet i formannskapet i møte Rettslig bakgrunn for boplikten. Nedsatt konsesjonsgrense og boplikt er hjemlet i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) av nr. 98. Formålet med loven er å

218 regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest ganglige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: hensynet til bosetningen, jfr. 1. Fast eiendom kan i utgangspunktet ikke erverves uten konsesjonsmyndighetenes tillatelse. Lov og forskrifter gjør imidlertid omfattende unntak. Det er bl.a. gjort unntak for bebygd eiendom som er under 1 dekar og der dyrka jord ikke utgjør mer enn 25 dekar, jfr. konsl. 4, 1. ledd nr. 4. Konsesjonsfriheten vil da i utgangspunktet gjelde størsteparten av de bebygde eiendommene på Veierland. Lovens 7 har bestemmelser om at konsesjonsfriheten etter bl.a. 4, 1. ledd nr. 4 ved forskrift kan settes ut av kraft og det er gjort i Veierlands tilfelle. Konsesjonsplikten som måtte være fastsatt i forskrift, gjelder ikke når erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes som helårsbolig enten av erververen selv eller andre. Dette betyr at eieren ikke trenger å bo der selv for å oppfylle boplikten. Det er nok at eieren sørger for at noen er registrert bosatt der. Bopliktens innhold følger av konsesjonslovens 6. Her heter det at man skal ta eiendommen som sin reelle bolig og den betingelsen er oppfylt dersom man er registrert bosatt på eiendommen i medhold av Lov om folkeregistrering av nr. 1 med forskrifter. I forskriftene er det fastsatt at man skal være folkeregistrert der man regelmessig tar sin døgnhvile. Har man flere boliger, er det der man overveiende tar sin døgnhvile dvs. overnatter flest ganger. Det er folkeregistermyndighetene (likningskontorene) som har ansvaret for å kontrollere at man er folkeregistrert der man tar sin døgnhvile. Kommunestyret vedtok å søke Landbruksdepartementet om innføring av forskrift om at konsesjonsfriheten for eiendommer under 2 dekar (slik reglene var den gangen) skulle settes ut av kraft. Dette medførte at departementet vedtok følgende forskrift: Konsesjonsfriheten for bebygd eiendom inntil 2 dekar på Veierland i Nøtterøy kommune som er eller har vært i bruk som helårsbolig settes ut av kraft. Forskriften gjelder også etter ikrafttredelsen av den nye konsesjonsloven av nr. 98. Dette vil si at dersom en eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig, blir solgt til noen som ikke er nær slektning, oppstår boplikt for erververne. Plikten er ikke personlig, men kan oppfylles ved å leie ut til andre. Kommunen vedtok en forenklet reguleringsplan for deler av øya, bl.a. for å kunne søke Statens landbruksforvaltning om utvidelse av forskriften til også å gjelde eiendom med bebyggelse som ikke har vært brukt som helårsbolig. Av ukjente årsaker ble arbeidet med utvidelse av forskriften ikke gjennomført, slik at det fortsatt er forskriften av 1998 som gjelder. 3. Omfang. Forskrift om null-konsesjon, og dermed boplikt, slik den gjelder på Veierland, knytter seg til hus som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Med gjeldende forskrift knytter det seg ikke boplikt til hus som ikke har vært brukt som helsårsbolig og ikke til ubebygde tomter. Det oppstår heller ikke boplikt dersom et hus, uansett om det er eller har vært i bruk som helårsbolig, overdras til noen som er i nær slekt med selger (slektskapsunntaket). Innføringen av forskrift om nullkonsesjon har ikke tilbakevirkende kraft for personer som bodde der på det tidspunktet. Dette betyr f.eks. at de som bodde på Veierland da forskriften ble vedtatt, ikke har boplikt. Dersom slikt hus blir solgt ut av slekta, vil ny eier ha boplikt. I praksis er det altså slik at boplikt inntrer først og kun når et hus som er eller har vært i bruk som helårsbolig blir solgt på det åpne markedet. Side 2 av 4

219 På Veierland er det anslagsvis 12 eneboliger og våningshus. Disse kan deles i tre grupper: a) hus som ikke har vært brukt som helårsbolig/ registret fast bosetting, b) hus som har vært brukt som helårsbolig, men der eier i dag ikke har boplikt c) hus som har vært brukt som helårsbolig og der eier i dag har boplikt. Det er ikke gjort opptelling av hvor mange hus som faller inn i gruppe a), men det antas med sikkerhet å være et fåtall. Etter administrasjonens opptelling er det 11 hus som det i dag knytter seg boplikt til, og som tilhører forannevnte gruppe c). De fleste husene på Veierland er altså i gruppe b). 4. Kort om bakgrunnen for innføring av boplikten i Som følge av strukturendringene i sjøfarten og hvalfangstens opphør, ble det store endringer i Veierlandssamfunnet på 196-tallet. Mange måtte finne arbeid på fastlandet, og helårshus og eiendommer ble solgt til fritidsbruk. Samtidig skjedde det en vesentlig utbygging av fritidshus i kystnære områder. På 197-tallet ble det tatt initiativ til å styrke bosettingen på øya og det ble bygget om lag 15 nye boliger på Vestgården og Tangen. Etter dette gikk innbyggertallet noe opp og holdt seg på noe i underkant av 16 fram til 1996 da det sank til 127. I 1998 ble det innført boplikt, jfr. ovenfor. Bakgrunnen var at kommunestyret godkjente forslag ny til Kommunedelplan for Veierland. Planen hadde som målsetting å bidra til at Veierland skal framstå som et bærekraftig lokalsamfunn. Et delmål var å få til en økt boligbygging og tilrettelegge for at tidligere helårsboliger solgt eller benyttet som fritidshus, kan tilbakeføres som helårsboliger. Resultat av dette har vært at det er lagt ut ca. 7 nye boligtomter, men kun 15-2 boliger er bygget. Kun i et par tilfeller har det skjedd en tilbakeføring av eiendommer brukt til fritidsbolig til helårsbolig. I saksframlegget for vedtaket om boplikt, vises det til at flere kystkommuner har innført boplikt med den begrunnelse at man opplevde at stor etterspørsel etter fritidseiendommer fører til at boligsøkende blir fortrengt fra eiendomsmarkedet av et meget høyt prisnivå. Det ble også pekt på at deler av kommunen utarmes for fastboende med de negative konsekvenser det har for skatteinngang, skoleelevantall, handel m.m., samt det sosiale miljøet. Dette medførte at Landbruksdepartementet , etter henvendelse fra kommunen, vedtok forskrift om innføring av boplikt på Veierland, jfr. ovenfor. I 26 ble det gjennomført en folkeavstemning på Veierland som gav flertall for videreføring av boplikten. Dette ble lagt til grunn av kommunestyret. 5. Virkningen av boplikt. I Utredning om Veierlands utvikling påpekes det at Ut i fra det som kan leses i tilgjengelig statistikk, var den mest umiddelbare virkningen av boplikten at flyttemønsteret til og fra Veierland ble markert mindre intensivt. De senere årene har flytteaktiviteten, både inn og ut av øya, igjen gått noe opp. Boplikten synes således å ha hatt en beskjeden positiv effekt på øyas nettotilflytting, men en mer positiv effekt på stabiliteten i befolkningen. Samtidig har det skjedd en økning i den del av befolkningen som er i yrkesaktiv alder. Ser en på den totale befolkningsutviklingen fra 1998 til 29, framgår det at innbyggertallet er gått opp fra 138 til 163, en økning på 25 personer eller 18,1 %. Innbyggertallene er oppgitt pr. årsskiftet og er lagt til grunn. Legges 1.1. til grunn, blir tallene henholdsvis 129 og 163, dvs. en økning på 34 personer eller 26,3 %. Hvorvidt dette skyldes boplikten eller andre forhold, har en ikke noe grunnlag for å si noe sikkert om. Det foreligger ingen undersøkelse av dette. Side 3 av 4

220 6. Konsekvenser ved opphevning av forskriften. Dersom forskriften og derigjennom boplikten oppheves, vil det bli slik at enhver kan kjøpe en boligeiendom på Veierland og eie den uten å bosette seg der eller på annen måte sørge for at noen er folkeregistrert der. Det vil si at boligeiendommer kan gå over fra å tjene som bolig for fastboende til å tjene som bolig nr. to. I hvilken grad dette vil skje, er uvisst. Men det er grunn til å peke på at Veierland er et attraktivt sted å feriere og at det ikke blir lagt ut flere tomter til hytter. Dersom befolkningen på Veierland synker drastisk, vil dette kunne medføre at det blir utfordrende å oppettholde nåværende infrastruktur og servicenivå. På den annen side kan virkningen av opphevelse av boplikten også gi økt fleksibilitet ved at flere kjøper hus på Veierland for bosetting fordi en vet at den eiendom man kjøper, er lett omsettelig dersom man skulle ønske å flytte. I løpet av prosessen rundt en eventuell avskaffelse av boplikten, er det kommet flere henvendelser til kommunen vedrørende andre sider av forholdene på Veierland som infrastruktur og beredskap. Forhold som har vært tatt opp, er fremtiden for ferga, gatebelysning, brannberedskap, omsorgstjenester m.v. Til dette vil kommunen i denne sammenheng bemerke at enkelte av disse berørte områder er lovregulert slik at kommunen har en lovbestemt plikt til å yte tjenestene uavhengig av boplikt eller ikke. For eksempel er det i lov og forskrifter satt krav til brannberedskap og det er en lovbestemt plikt å yte tilstrekkelige omsorgstjenester. For andre forhold vil det være økonomi og geografisk prioritering som er avgjørende. 7. Prosedyre for oppheving av boplikten. Forskriften ble i 1998 gitt av Landbruksdepartementet. Myndigheten til å gi forskrifter er i dag delegert til Statens landbruksforvaltning (SLF). Dersom det blir vedtatt at boplikten på Veierland skal oppheves, er det derfor SLF som formelt skal oppheve forskriften. For at SLF skal kunne gjøre dette, må det komme en henvendelse fra kommunen, i praksis gjennom et vedtak i kommunestyret. Ved henvendelse til SLF, har kommunen fått opplyst at i praksis vil de etterkomme det forslag kommunen framsetter, så lenge prosedyren for opphevelse av forskrifter er fulgt, jfr. ovenfor. Det er altså kommunen som i realiteten bestemmer dette selv. Saksbehandlingen i landbruksforvaltningen forventes ikke å ta lang tid. Dersom det blir fattet vedtak i kommunen om opphevelse av forskriften om boplikt, vil boplikten være opphevet i løpet av sommeren. Side 4 av 4

221 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/13961 Arkiv: FA-H8 Saksbehandler: Halvor Lindqvist, Telefon: Helse- og sosialsektor Sentralvaskeriet - konkurranseutsetting Utvalg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 27/12 9/12 73/12 47/12 Rådmannens innstilling Vaskeritjenesten på Gipø konkurranseutsettes Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Jørn Magdahl Felleslista Rødt /SV fremmet samme forslag som i hovedutvalgets møte : Vaskeritjenesten på Gipø konkuranseutsettes Det gjennomføres anbudskonkurranse begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser, såkalt reservert kontrakt ( FOA ) Vaskeritjenesten skal dekke hele kommunens behov. o Dersom ikke anbudsrunde med reserverte kontrakter fører frem, gjennomføres ordinær konkurranseutsetting. o o Magdahls forslag falt med 7 mot 4 stemmer ( A, R/SV) Rådmannes forslag vedtatt med 7 stemmer mot 4 avgitt for Magdahls forslag. HS-27/12 Vedtak: Vaskeritjenesten på Gipø konkurranseutsettes.

222 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Uttalelse til vurdering av konkurranseutsetting vaskeritjenesten i Nøtterøy kommune.docx 2. Uttalelse fra eldrerådet - sak om konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø. Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Sentralvaskeriet er lokalisert i og organisert under Gipø bo- og behandlingssenter. Vaskeriet har 2 årsverk og vasker ca 65. kg tøy per år. Det er ikke prosjektert lokaler til fellesvaskeri i kommunens nye sykehjem på Smidsrød og Bjønnes. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Rådmannen mener derfor at det kan være hensiktsmessig å utrede eventuell konkurranseutsetting av denne tjenesten. Det er i denne saken vurdert ulike løsninger. For det første ordinær konkurranseutsetting av driften. For det andre drift av vaskeriet i regi av en arbeidsmarkedsbedrift. For det tredje et interkommunalt samarbeid med Horten kommune. Rådmannen konkluderer med at vaskeritjenesten bør konkurranseutsettes og det gjennomføres en ordinær anbudskonkurranse i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser. Rådmannen har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at ved å konkurranseutsette tjenesten vil kommunen med stor sannsynlighet redusere sine kostnader samtidig som kvaliteten opprettholdes eller bedres. 1. Innledning I forbindelse med planleggingen av to nye sykehjem ble det vurdert hvordan kommunen skal håndtere vaskeritjenesten. Det ble nedsatt en prosjektgruppe1 som leverte rapporten Prosjekt nytt sentralkjøkken og vaskeri i Nøtterøy kommune i 213? Prosjektgruppen konkluderte slik i forhold til vaskeritjenesten: Vaskeritjenester kan leveres til sykehjemmene til omtrent samme pris av private som om kommunen selv har eget vaskeri. Det blir dermed et spørsmål om kommunen vil konsentrere seg om å drive tjenester som er mer direkte brukerrettede og heller kjøpe tjenester som kan leveres av god kvalitet av andre. Det ble på bakgrunn av denne konklusjonen ikke prosjektert arealer til sentralvaskeri i de nye sykehjemmene på Smidsrød og Bjønnes. I HU sak 36/11 konkurranseutsetting av sykehjem fremmet rådmannen forslag om konkurranseutsetting av vaskeriet basert på konklusjonen fra prosjektgruppa. Hovedutvalget fattet vedtak om utsettelse av saken og ba om en mer omfattende vurdering av konkurranseutsetting av den kommunale vaskeritjenesten. Nøtterøy Arbeiderparti ved representanten Janet Gullvåg fremmet følgende forslag angående vaskeritjenesten på Gipø. Vi ber om at Rådmannen utreder grunnlaget for at "Vaskeritjenesten på Gipø organiseres og drives som en kommunal arbeidsmarkedsbedrift. Bedriften skal spesielt gi arbeidsplasser til 1 Prosjektgruppen bestod av Janicke Gurijordet, ansatte i Gipø sentralkjøkken, Jan Holm Hansen, Kristian Lægreid, Ragnar Strømmen, Anita Archer, Bård Aslesen, Vibeke K. Bru, Renate Solstad og ledergruppen Gipø bbs.

223 personer med nedsatt arbeidsevne med støtte fra NAV. Vaskeritjenesten skal dekke hele kommunens behov". I Formannskapets møte ble saken (56/12) vedtatt utsatt med ønske om ytterligere opplysninger i saken. Det er innhentet nye opplysninger som foreligger i denne saksutredningen. Rådmannen har endret sin innstilling på bakgrunn av dette. 2. Faktagrunnlag 2.1 Prinsipper for vurderinger av konkurranse som virkemiddel: I sak 36/11 om konkurranseutsetting av Bjønnes sykehjem ble det fremsatt noen prinsipper for vurdering av konkurranse som virkemiddel. 1. Bruk av konkurranse vurderes på områder der det vil være til brukernes fordel, herunder: Brukertilfredshet (kvalitet) Ønske om større mangfold i tjenestetilbudet Kostnader (sammenligning med andre kommuner/virksomheter). 2. All myndighetsutøvelse forblir en kommunal oppgave. 3. Det må etableres en bestiller utførermodell i forkant av konkurranseprosessen. 4. Forretningsvirksomhet bør som hovedregel organiseres som et KS (kommunalt selskap). Vurderingskriterier for konkurranseutsetting av vaskeritjenesten Kvalitet. Vaskeritjenestene skal ha god kvalitet og sørge for at retningslinjer for tekstilhåndtering i helseinstitusjonene oppfyller de faglige krav for smittevern. Økonomiske hensyn. Vaskeritjenesten skal drives på en mest mulig kostnadseffektiv måte for å sørge for en best mulig ressursutnyttelse av kommunale midler. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Det er derfor fra rådmannens side viktig å vurdere om de ressurser som brukes på dette i dag kan brukes på en alternativ måte. Rådmannens vurdering er at ved en eventuell konkurranseutsetting av den kommunale vaskeritjenesten må det kunne påvises en minst like god eller bedret tjenestekvalitet til en lavere kostnad enn ved drift i kommunal regi. 2.2 Om vaskeritjenesten. Sentralvaskeriet tilhører organisatorisk og Gipø bo- og behandlingssenter. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Det er sentrale retningslinjer med krav til tekstilhåndtering i helseinstitusjoner som omhandler faglige krav for smittevern. Det er knyttet to faste årsverk til tjenesten. Årsverkene er fordelt på fire stillinger på henholdsvis 6, 4, 5 og 5 prosent. Produksjon. Sentralvaskeriet vasker tekstiler for Gipø, Bjønnesåsen, renholdstjenesten og hjemmetjenesten. For Gipø inkl. intermediæravdelingen vaskes alle tekstiler unntatt dynetrekk, store duker og fibermadrasser. Det vil si ansattes arbeidstøy, beboeres private tøy, dyner, puter, håndklær med mer. For Bjønnesåsen vaskes nå alle dyner og fra mars også kokevask og ansattes arbeidstøy. For renholdstjenesten vaskes alle mopper. I tillegg vaskes det for en bruker i hjemmetjenesten med spesielle behov. Sentralvaskeriet dekker ikke kommunens totale behov for vaskeritjenester. Tekstilene fra Gipø som ikke vaskes i sentralvaskeriet blir sendt til Vestfold tekstilservice. Østegaard benytter seg ikke av sentralvaskeriet, institusjonen vasker selv og bruker Vestfold tekstilservice til de tekstilene de ikke vasker selv. På Bjønnesåsen vaskes beboernes private tøy, resten sendes til sentralvaskeriet og Vestfold tekstilservice.

224 Sentralvaskeriet består av selve vaskeriet, rom til lagring og tøysortering og eget rom for doseringspumper til vaskemaskinene. Vaskeriet har fem vaskemaskiner og tre tørketromler. Maskinparken fungerer tilfredsstillende nå, men begynner å bli gammel. To av maskinene er fra henholdsvis 1991 og Det vil derfor i løpet av noe tid bli aktuelt med fornying av utstyret. Nye maskiner koster fra kr 1 per stk. Årlige kostnader til reparasjon og service utgjør ca 7.,-. Tabell 1: Produksjonskapasitet Sentralvaskeriet Antall maskiner Kapasitet Kjøringer kg/maskin per uke gjennomsnitt 5 15,7 kg 17 Sum Totalt kg/uke Maksimal kapasitet med dagens maskinpark og arbeidstid /resurser er 1335 kg per uke. Normalkapasiteten er noe lavere på grunn av driftsstans, ferieavvikling med mer. Tabellen under viser maksimal- og normalproduksjon per år og per uke gitt dagens maskinpark, stillingsressurser og arbeidstid. Tabell 2: Maksimal- og normalproduksjonskapasitet Kapasitet Maksimal kapasitet Normal kapasitet Antall kg vasket per år Antall kg vasket per uke Kostnader og behov Det er gjort forsøk på å estimere kommunens totale behov for vaskeritjenester og totale kostnader. Det har vært vanskelig å fremskaffe kvalitativt2 gode tall på produksjon og kostnader fra sykehjemmene Bjønnesåsen og Østegaard. For Gipø finnes det regnskapstall som kan legges til grunn. For å estimere kommunens totale behov for vask av institusjonstekstiler er det tatt utgangspunkt i tall for normalvekt tøy per seng per døgn. Det er innhentet opplysninger som tilsier at normalforbruk per seng i institusjon, inkludert alle tekstiler, ligger mellom 1,3 kg og 1,5 kg3. Tabell 3 viser disse estimatene med utgangspunkt i 1,5 kg per seng per døgn. Tabell 3: Estimert totalt behov per år fordelt på kommunens sykehjem. Avdeling / institusjon Total kg/år (Estimert) Gipø 118 senger 646 Østegaard 19 senger 14 Bjønnesåsen 22 senger 12 2 Dette henger sammen med at det ikke har vært gjennomført veiing av tøy over tid ved Østegaard og Bjønnesåsen, Disse institusjonene vasker mye av tøyet selv på avdelingene og sender noe til Vestfold tekstilservice. Ved Gipø er det utført veiing av ferdigvasket vått tøy. De andre aktørene opererer med vekt på vasket og tørket tøy. Videre er vaskeritjenestene som er kjøpt fra private betalt med stykkpris. Dette gjør det vanskelig å få frem gode estimater både på behov, kostnader samt gjør det vanskelig å sammenligne. 3 Opplysningene er innhentet i samtale med Jan Westli ved sentralvaskeriet Østlandet som er en stor aktør innen vaskeribransjen. Firmaet levere og vasker alt tøy for over 7 sykehjem. De har gjennomført nøyaktige kontrollveiinger over tid.

225 Sum 87 På grunn av vanskelighetene med å estimere kommunens totale kostnader til vaskeritjenester tas det her utgangspunkt i tall fra Gipø. De totale kostnadene gir grunnlag for å beregne kostnad per seng per år. Vi forutsetter at tallene vi finner for Gipø også er representative for Bjønnesåsen og Østegaard. 2.4 Kostnader Gipø Tabell 3: Totale kostnader drift av sentralvaskeri 211 Gipø inkl kjøp fra eksterne (reelle regnskapstall). Samt pris per kg egenproduksjon og per seng Per seng Kostnad Beløp (118) Lønnskostnader Vaskemidler 5 Reparasjoner, service 7 Vestfold tekstil 317 Andel av Strøm Andel av byggkostn , Sum total Tabellen viser kostnadene til drift av sentralvaskeriet i 211. Totale utgifter beløper seg til omtrent 1 356,-. Pris per seng er beregnet ut i fra samlede kostnader til vaskeritjenester, både egenproduksjon og kjøp av tjenester fra Vestfold Tekstilservice. Det er 118 sengeplasser ved Gipø, detter gir en kostnad per seng per år på kr 11 5,-. Hvis det forutsettes det samme kostnadsbildet på Bjønnesåsen og Østegaard gir dette en samlet kostnad til vaskeritjenester på kr 1 84,- per år. 2.5 Sammenligning med andre aktører Det er innhentet opplysninger om pris fra aktører som leverer vaskeritjenester. Disse fremgår av tabellen under. Prisene gjelder vask av institusjonstekstiler, arbeidstøy og beboeres private tøy. Prisene de private leverandørene har oppgitt er hentet fra deres prislister og hva de selger for til andre kommuner/institusjoner. Tabell 4: Sammenligning ulike leverandører, pris/kostnad per seng per år og totalt for kommunens sykehjem. Leverandør Pris per seng Totalt Kommentarer Nøtterøy kommune 11 5, 1 84, Innkjøp av tekstiler kommer i tillegg. I 211 utgjorde dette ca kr 1,- Vaskeri 1 8 5,4 1 36, Inkludert leie av alle tekstiler. 4 Vaskeri 1 oppgir pris i mellom kr 7 og kr 1. Pris avhenger av type sykehjemsplass. Her legges gjennomsnittet på kr 85,- til grunn.

226 Vaskeri 2 1 9, , Inkludert leie av alle tekstiler Vurdering Sentralvaskeriets kapasitet er mindre enn behovet. Maksimal kapasitet med dagens maskinpark og arbeidstidsordning er beregnet til ca 7 kg per år. Beregnet totalt behov er 87 kg. Ved bygging av Smidsrød helsehus og Bjønnes sykehjem med flere sykehjemsplasser og nye tilbud vil også behovet for vask av tekstiler øke ytterligere. For å kunne øke kapasiteten ytterligere er det innen 214 nødvendig å fornye og utvide maskinparken, anskaffe nye lokaliteter og øke antall årsverk. Det er ikke planlagt lokaler til sentralvaskeri i de nye sykehjemmene på Smidsrød og Bjønnes. Nye lokaliteter avhenger av hva som skjer med Gipø. Dette vil medføre store kostnader for kommunen. Markedspriser innhentet fra private aktører tyder på at det er mulig å redusere kostnader i størrelsesorden kr 1,- til kr 5,-. Rådmannen mener på bakgrunn av faktorene nevnt over at sentralvaskeriet bør konkurranseutsettes. Det er også vektlagt at vaskeritjenenester ikke er lovpålagte oppgaver for kommunen. Under fremmes alternative måter å konkurranseutsette driften av sentralvaskeriet på. 4. Alternative løsninger 4.1 Ordinær konkurranseutsetting En ordinær konkurranseutsetting av vaskeritjenesten er et alternativ. Det må i så tilfelle arrangeres en tilbudskonkurranse. Konkurransen gjennomføres på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Det finnes store aktører som er interessert i å legge inn tilbud ved en slik konkurranse. De store vaskeriene eier ofte tekstilene selv, dette gir en besparing også i innkjøp. To store vaskerier som er kontaktet oppgir priser som varierer mellom kr 7 og kr 12 8 per seng per år. Dette vil innebære en besparing i forhold til dagens drift. 4.2 Konkurranseutsetting begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter Forslaget til Arbeiderpartiet er at vaskeritjenesten på Gipø organiseres og drives som en arbeidsmarkedsbedrift. Bedriften skal spesielt gi arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne med støtte fra NAV. Også i dette tilfellet vil kontraktens gjenstand og verdi avgjøre utlysningsområde og konkurranseform. Det finnes en mulighet i regelverket om offentlige anskaffelse til å begrense konkurransen til arbeidsmarkedsbedrifter, såkalt reservert kontrakt. Det ble sak 41/11 for Formannskapet av vedtatt at Nøtterøy kommune aktivt skal ta i bruk Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), 3-12 om reserverte kontrakter. Innen anskaffelsesområder som fremgår av saken, skal FOA, 3-12 alltid vurderes. Unntak fra bruk av reserverte kontrakter på slike områder, skal begrunnes. Ordningen iverksettes med virkning fom , for løpende avtaler ved fornyelse. Vaskeritjenester er ikke et av anskaffelseområdene som fremgår i saken, men det oppfordres til å benytte 3-12 også innenfor andre anskaffelsesområder der dette er hensiktsmessig og formålstjenlig. Reserverte kontrakter er et nytt grep som kom inn i den nye forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) som trådte i kraft Om 3-12 reserverte kontrakter heter det: Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmet, og arten eller omfanget av deres nedsatte funksjonsevne innebærer at de 5 Det samme gjelder for vaskeri 2. Priser oppgis å ligge mellom kr 9 og 128. Gjennomsnittet på kr 19 legges til grunn.

227 ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om det i kunngjøringen. Bruk av FOA 3-12 vil si at det gis anledning til å begrense konkurranse til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. For øvrig gjennomføres konkurransen på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Dette betyr igjen at arbeidsmarkedsbedrifter som eies av Nøtterøy kommune, må påregne konkurranse om kontrakter med tilsvarende arbeidsmarkedsbedrifter lokal, nasjonalt eller innen hele EØS-området. Nav Nøtterøy er forespurt om en vurdering av behovet for tiltaksplasser i et vaskeri. Tilbakemeldingen er at slike plasser er det et stort behov for. Mange ulike behov og grupper kan være aktuelle til slike tiltak, både de som trenger varige plasser, og de som trenger kortere tid, for eksempel til arbeidsavklaring, arbeidstrening o.l. Nav Nøtterøy er også forespurt om deres mulighet til å drifte et slikt arbeidsmarkedstiltak. Dere vurdering er at det vil være for ressurskrevende å få til og vil kreve for mye av organisasjonen. En arbeidsmarkedsbedrift i Vestfold er bedt om en foreløpig vurdering av sine muligheter til å etablere en slik tjeneneste. Aktøren er positiv til å etablere et slikt tiltak i samarbeid med en industripartner. 4.3 Interkommunalt samarbeid om vaskeri med Horten kommune. Horten kommune her etablert et nytt sentralvaskeri og har kontaktet Nøtterøy kommune med forespørsel om et interkommunalt samarbeid om vaskeritjenester. 5. Konsekvenser og vurderinger 5.1 Økonomiske konsekvenser Et overordnet mål med konkurranseutsetting er å redusere kostnadene uten at det går utover kvaliteten på tjenesten. Ved vurderingen av de økonomiske konsekvensene vurderes kostnadsnivået i Nøtterøy kommune sammenlignet med private aktører, og kostnader knyttet til det å konkurranseutsette driften av vaskeriet, såkalte transaksjonskostnader. Når det gjelder spørsmålet om transaksjonskostnader til utredning, gjennomføring og oppfølging av konkurranseutsettingen så vurderes disse i dette tilfellet til å være relativt lave. Det dreier seg om en mindre, relativt lite kompleks tjeneste. Det antas at kommunen klarer å gjennomføre konkurranseutsettingen innenfor eksisterende rammer. Ut ifra prisliste til noen av de store vaskeriene på Østlandet vil en konkurranseutsetting gi en lavere pris enn dagens kostnader. 5.2 Konsekvenser for ansatte Konsekvensene for ansatte er ulike avhenging av hvilke organisatoriske endringer som gjennomføres og utfallet av en eventuell konkurranse. I arbeidsmiljøloven kapittel 16 er det gitt regler om overføring av virksomhet, om de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse og hvordan arbeidsgiver skal gå fram i forhold til de ansatte. I dette tilfellet vil det dreie seg om en virksomhetsoverdragelse. De ansatte ved vaskeriet har krav på jobb hos ny arbeidsgiver og beholder rettigheter etter individuell arbeidsavtale. Ansatte har også mulighet til å reservere seg mot å bli med over til ny arbeidsgiver. Når det gjelder pensjonsforhold kan ny arbeidsgiver velge å innlemme sine nye ansatte i virksomhetens pensjonsordning. Ny arbeidsgiver kan si opp Tariffavtalen innen tre uker fra overtakelsestidspunktet. Hvis den ikke sies opp gjelder den ut avtaleperioden. 5.3 Konsekvenser for fag og kvalitet

228 Fag og kvalitet innenfor vaskeriområdet dreier seg om god fagkunnskap om tekstilhåndtering og faglige krav til smittevern. Dette er regulert av sentrale retningslinjer for tekstilhåndtering i helseinstitusjoner. Dette er krav aktuelle leverandører må dokumentere at de kan oppfylle. 5.4 Kommunens samfunnsansvar Nøtterøy kommune har som stor aktør i lokalsamfunnet et samfunnsansvar. Et viktig område er å tilrettelegge arbeidsplasser og tiltaksplasser for personer som ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår, og som har behov for bistand for å komme inn i det ordinære arbeidslivet. Ved en åpen konkurranseutsetting vil denne type bedrifter også kunne gi anbud. 5.5 Konsekvenser for miljø Eksterne leveranser vil medføre økt omfang av transport av tekstilene. Transporten vil skje med lastebil. Tungtransport har negative konsekvenser for miljøet. Hvor stort omfanget av transporten blir vil avhenge av avstanden mellom vaskeriet og Nøtterøy kommune. 5.6 Kommunalt internbud Ved konkurranseutsetting av vaskeritjenesten kan kommunen velge å la det kommunale vaskeriet delta i konkurransen med et såkalt internbud. Rådmannen mener det ikke er hensiktsmessig i denne saken. Det er stor usikkerhet rundt hva som skjer med Gipø og det er ikke prosjektert lokaler til vaskeri i kommunens nye sykehjem. Vaskeriets maskinpark er gammel og kapasiteten dekker ikke kommunens behov. En deltakelse i en eventuell konkurranse med et internbud vil kreve betydelige investeringer i lokaler og maskinpark. 6. Konklusjon Rådmannen vil etter en vurdering av sakens fakta anbefale at sentralvaskeriet konkurranseutsettes. Det anbefales en ordinær konkurranseutsetting i henhold til regelverk i Forskrift om offentlige anskaffelser da dette med stor sannsynlighet vil gi den største økonomiske gevinsten. De store vaskeriene har stordriftsfordeler og maskinpark som gjør vaskingen på en svært effektiv og økonomisk gunstig. Det er ved vurderingen lagt avgjørende vekt på kommunens mulighet til å redusere kostnader. Rådmannen anbefaler følgende vedtak: Vaskeritjenesten på Gipø konkurranseutsettes.

229 UTTALELSE TIL SAK OM KONKURRANSEUTSETTING AV SENTRALVASKERIET PÅ GIPØ I saken om vaskeritjenesten legger Rådmannen fram en innstilling i 3 punkter som samlet sett legger opp til en konkurranseutsetting av vaskeritjenesten. Organisasjonene opplever at denne tjenesten som er en viktig del av det totale tilbudet i spesielt helseinstitusjonene, men også øvrige virksomheter i kommunen gjennom år har vært nedprioritert, faktisk helt siden begynnelsen av -9 tallet da en begynte å se på alternative mulige områder for konkurranseutsetting. Det har gjennom år vært behov for oppgraderinger i forhold til arealer og modernisering av utstyr. Det er gjort en del oppgraderinger, men hele tiden med begrensninger der argumentet har vært i i påvente av om kommunen skal vurdere egen drift men slik at driften er forsvarlig i henhold til forskrifter. Dette har gjennom alle disse årene selvfølgelig vært en stor påkjenning for ansatte, da en faktisk aldri har riktig konkludert, men hele tiden gitt klart utrykk for at jobben de har er mest sannsynlig på lånt tid. Det er tydeliggjort i planleggingen av Helsehusene at administrasjonen ikke legger vekt på planlegging av egen vaskeridrift, noe som også kommer fram av saken. Vi har etterlyst alternativ plasseringer dersom valget blir å drifte kommunalt, uten at det er lagt noe særlig mer arbeid ned i det. Dette er for organisasjonene betenkelig, og oppleves som en forskuttering mot et ønsket vedtak. Organisasjonene anser det som en ufullstendig vurdering når alternativet egen drift er i så liten grad lagt vekt på. Det har vært gjennomført mange organisasjonsendringer underveis, og tidligere hadde man en funksjon som Husøkonom som var faglig ansvarlig for ikke bare driften av vaskeriet, men også alt som hadde med tekstilinteriør og brukstekstiler særlig på institusjonen, men også servet det meste av kommunen. Utenom var arbeidsstøy på Teknisk utedrift, og tidligere Nøtterøy brannvesen som det fremdeles blir praktisert. Denne stillingen er borte for flere år siden.det var tidligere totalt 3,5 fulle operative årsverk i vaskeriet. I dag har vi 2 operative årsverk. Institusjonsledelsen har lederansvaret for vaskeriet, UTEN å ha denne faglige bakgrunn. Vaskeriet fungerte ikke bare som vaskeri, men også som vedlikehold og produksjon i form av søm og reparasjoner av både institusjonstekstilene og beboernes privattøy. Duker og gardiner ble produsert/reparert bl.annet for å holde kostnader nede, og for å sikre kvalitet for langvarig bruk. Det er ingen tvil om, når en snakker med både ansatte og ledere som ble servet på denne måten at kvaliteten og kontrollen var merkbart på et høyere nivå. Med de ressursene en har i dag er det ikke mulig å avgi samme innsats, verken i omfang eller utnytte alle muligheter som ligger i utstyr de har pr.idag. Allikevel er det klart at dersom en skal utvikle driften til et fullverdig sentralvaskeri så trengs det areal, og utstyr. Er det vurdert godt nok mulighetene for en utvidelse av eksisterende areal? Det har vært gjort flere utredninger gjennom årene, der vaskeriets drift har vært målt opp mot eksternt vaskeri som i hovedsak er Vestfold tekstilservice(tidligere Nøtterøy

230 vaskeri)der en har konkludert med at den kostnadsmessige delen har vært noe lavere i kommunen, og fordelene ved kontrollen,nærheten og fordelen ved fleksibiliteten i eget vaskeri har gitt en bedre kvalitet for institusjonen. Det er et faktum at vaskeritjenesten har seilt litt sin egen sjø gjennom mange år, og heller ikke vært fulgt opp i forhold til rammeavtaler. Rammeavtaler med eksterne vaskeri har ikke vært gjennomført, og reforhandlet, men har automatisk gått videre i mange år. Noe som bidrar til å gjennomføre en kvalitetssikret vurdering er de mangelfulle tallene i forhold til kostnader. Det er forelagt utgifter på det tøyet som blir sendt fra institusjonene til VTS, men vi kan ikke se det fremkommer kostnader på det totale Nøtterøy kommune ved alle sine virksomheter bruker av eksterne vaskeritjenester. Bl.a.Arbeidsstøy på Teknisk utedrift blir vasket eksternt, i tillegg er det nok flere områder en velger å sende vask/rens til eksternt firma utenom rammeavtaler osv.. Når det planlegges vask av tøy i de nye Helsehusene, er dette planlagt ved at det skal være en vaskemaskin på hver avdeling der pasienttøy skal vaskes av personalet. ALLT øvrig tekstiler skal vaskes eksternt enten på eget sentralvaskeri, eller ekstern leverandør. Organisasjonene stiller seg sterkt kritisk til om dette er riktig bruk av sårt tiltrengt faglig pleieressurser? Vi stiller også stort spørsmål ved om det er forsvarlig i henhold til Forskrift for behandling av tekstiler i helseinstitusjoner, Smittevern m.m.der det kommer klart fram hvordan det skal behandles, også privat pasienttøy. Vi anser det må være misbruk av pleieressurs, når disse må bruke av tiden til ikke bare håndtere vask, men også settes inn i de faglige restriksjonene. Det står nevnt i saken at ALLT tøy i hovedsak nå bli fraktet til vaskeriet på Gipø/VTS fra Bjønnesåsen, så nært som privat tøy. Dette er ikke korrekt, spesielle tekstiler som bl.a.gummierte lakner, glasshåndklær, kluter osv. Tekstiler en har litt snaut med eller spesielt kostbare en er redd for å ikke ha nok av eller ikke skal få tilbake, blir fremdeles vasket på avdelingene. Arbeidstøy som skal vaskes på vaskeri, blir av mange tatt med hjem og vasket hjemme, dette skjer også i hjemmetjenesten. Vi vet fra Larvik kommune som nylig hadde denne problemstillingen at Arbeidstilsynet konkluderte med at dette er ikke lovlig i henhold til forskriftene. Vi ser klart at dette vil det ikke bli mindre av, dersom alt skal sendes ut av kommunen. Vi mener det er klart behov for en bedre strukturering og organisering av tjenesten. Men mener bestemt at et internt fellesvaskeri for HELE kommunen bør være et verdig alternativ. Fagkompetansen på området er viktig, og at det er et behov for fagstillinger på dette området. Det må være en riktig prioritering dersom en ser kommunens behov og muligheter i en sammenheng. Arbeiderpartiet har kommet med et forslag med drift i egen regi men som en arbeidsmarkedsbedrift. Organisasjonene anser dette som et godt samfunnsmessig og helhetlig forslag. Det er et stadig større press på kommunen i forhold til ansvaret en har for de som faller utenom, eller ikke har så lett for å komme inn i ordinært arbeid. Det viser seg at det er veldig mange av disse som ikke heller finner sin plass på arbeidstreningsplasser som ASVO,VELLE eller lignende. Arbeiderpartiet nevner spesielt innvandrerkvinner. Vi vet vi har grupper som faller ut av utdanningsløpet av ulike grunner, og noen kommer aldri i gang på egenhånd i arbeid. Det kan være relativt helsemessig friske ressurser, som både har arbeidsressurs og trenger arbeid, men som havner på NAV s budsjett i sosialstønad. Dette ser vi tydelig på

231 sosialbudsjettet. Vi kan jo også nevne våre egne ansatte, vi ser stadig behov for alternative arbeidstreningsplasser. NAV har også gitt signal om at slike arbeidsplasser er det sterkt behov for. Vaskeribedrift kan også gi et godt praksisgrunnlag for en videre utdanning innen renhold/vedlikehold, og videre Husøkonom eller.lign. Fagorgansiasjonene vil at det videreføres og utvikles eget kommunalt fellesvaskeri for kommunen, med faglig ledelse og 1 årsverk ordinær kommunal stilling, i tillegg stillinger med støtte fra NAV til bl.annet arbeidstrening. Vi mener dette er fornuftig både i forhold til helthetstenkning, frigjøring av ressurser til å mer pleie, bedre sikring av kvalitet og forskriftsmessig tjeneste for både ansatte og brukere, og mener vi (tross de svake tallberegningene)en investering for framtida og samfunnet. Nøtterøy 27.3, for DELTA(Åse Hejdenberg) og Fagforbundet(Gunn Elisabeth L.Hübner) Gunn Elisabeth L.Hübner HTV.Fagforbundet LO-K

232 Nøtterøy kommune Helse- og sosialsektor Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Halvor Lindqvist /9514 FE- Dato: Postmottak Uttalelse fra eldrerådet - sak om konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø. Nøtterøy eldreråd synes utredningen om konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø gir en bred og god analyse av prinsipper og vurderingskriterier (kvalitet og økonomi) for eventuell konkurranseutsetting av tjenesten. Eldrerådet merker seg også omtalen av kommunens store samfunnsansvar med å tilrettelegge arbeids- og tiltaksplasser for personer som har behov for det. Mot denne bakgrunn støtter eldrerådet forslaget om å konkurranseutsette vaskeritjenesten på Gipø, og at det gjennomføres ved anbudskonkurranse begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser, såkalt reservert kontrakt. Med hilsen Halvor Lindqvist sekretær Kopi til: Karen Kaasa Kjersti Hauan Toril Eeg Postadresse: Besøksadresse: E-post: Postboks 25 Borgheim, 3163 Nøtterøy Tinghaugveien 18 Telefon: Telefaks: Internet: Bank: Org.nr.:

233 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/14992 Arkiv: FE-1 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: ? Økonomiseksjonen Budsjett 213 driftsforbedringer Utvalg Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 1/12 74/12 48/12 Rådmannens innstilling Det gjennomføres driftsforbedringer / driftsreduksjoner på de enkelte tjenesteområder slik det fremkommer av saksutredningen.

234 Vedlegg 1. Driftsforbedringer 213.pdf Kortversjon I økonomiplanen for Nøtterøy kommune fremkommer det i 213 et behov for driftsforbedrende tiltak tilsvarende ca 2 mill.kr. Signalene kommunen har fått i forbindelse med revidert statsbudsjett viser at veksten i de frie inntektene blir beregnet til 1,8 % for perioden fra 212 til 213. I økonomiplanen for 213 er det lagt opp til 1% vekst og en økning i frie inntekter på ca 9 mill.kr. Med 1,8 % vekst vil frie inntekter øke med ca 16,1 mill, noe som innebærer en økning på ca 7 mill. kr i forhold til økonomiplanen. Rådmannen har fått oppdrag fra Formannskapet å foreslå driftsforbedringer tilsvarende 2 mill.kr for 213 hvorav 1,5 mill. kr forutsettes fordelt på sektorenes driftsrammer. Det resterende behov for finansiering er vedtatt dekket ved bruk av premieavviksfondet. Innledning I gjeldende økonomiplan er det vedtatt driftsforbedringer tilsvarende ca. 2 mill. kr for 213. I økonomiplanen er det lagt inn en forutsetning om 1 % vekst i inntektene, som tilsier en økning på ca 27,2 mill. kr i perioden Investeringer (unntatt gebyrfinansierte investeringer) beløper seg til 265 mill.kr i 212 og 286 mill.kr i 213. De største investeringer er innenfor helse-og sosialsektoren og skolesektoren. Renter og avdrag til eksisterende og nye lån er i økonomiplanen beregnet til ca 51,1 mill. kr i 212 og ca 63 mill.kr i 213. Netto finansutgifter øker i årene med ca 22,3 mill.kr. I tillegg til overnevnte har kommunen en risiko med hensyn til endring i statlige reformer, rentenivå, skatteinngang, lønns og pensjonsutgifter og uforutsatte hendelser som må finansieres. Foreslåtte driftsforbedrende tiltak forutsettes innarbeidet i budsjett 213 og økonomiplanen Der det lar seg gjennomføre forutsettes det at tiltakene iverksettes allerede i 212 med helårseffekt fra 213. Forslaget til tiltak ligger over behov i økonomiplanen, men enkelte tiltak vil ikke kunne videreføres årlig. Faktagrunnlag Det er nødvendig å tilpasse kommunens driftsutgifter til kommunens driftsinntekter. Kommende finansutgifter til renter og avdrag dekkes over driftsbudsjettet. Det kan ikke forventes at økte inntekter kan finansiere kapitalutgiftene for de vedtatte investeringer i økonomiplanen. For regnskapsåret 211 hadde Nøtterøy kommune et netto driftsresultat på 3,7 %. Dette skyltes i hovedsak tilbakebetalt merverdiavgift, gjennomførte driftsforbedringer og inntektsføring av premieavvik. De enkelte tjenesteområder har gjennomgått helårseffekten av tidligere vedtak, regnskapsresultat for 211 og levert forslag til nye tiltak. Rådmannen har sammen med lederne gjennomgått budsjett og økonomiplanen for å søke varige driftsforbedringer tilsvarende ca 1 mill.kr. for 213. Det foreslås ingen endringer i innbetaling av renter og avdrag. På grunn av streik har rådmannen ikke hatt anledning til å gjennomgå de foreslåtte tiltak med tillitsvalgte. Det har vært arbeidet med tiltak i perioden april mai. Dette innebærer at det legges frem forslag til driftsforbedringer/ driftsreduksjoner av ulikt omfang og med ulike konsekvenser. Rådmannen mener det er viktig at konsekvenser av de forslag som legges frem så langt som mulig er kjent. Det er ikke foreslått endring i vedtatte investeringer.

235 Forslagene som legges frem vil være reduksjon i tjenesteområder, økte inntekter og brukerbetalinger. Muligheten for å påvirke driften er varierende innenfor de ulike tjenesteområdene. Noen har overvekt av lovpålagte oppgaver med forskrifter og lover som legges til grunn, andre har mindre andel lovpålagte oppgaver, men lokale politiske prioriteringer som tilsier at oppgaver bør gjennomføres. Muligheten for økte inntekter er varierende og likeledes muligheten for å redusere i lønnsutgifter. Av denne grunn legges ikke en lik prosentvis andel til grunn for tjenesteområdene. Etter en gjennomgang av alle driftsbudsjetter mener rådmannen det på alle tjenesteområder er meget god budsjettdisiplin og god kvalitet på rapportering. Vurderinger Det er tatt utgangspunkt i gjeldene økonomiplan. I løpet av økonomiplanperioden er det beregnet salg av eiendommer og dette vil påvirke både behov for låneopptak og bruk av fond, noe som vil gjenspeile seg i kapitalutgiftene og påvirke driftssituasjonen. Investeringer innenfor helse og skole sektor er beregnet med en nedbetalingstid på 4 år. Dette er gjort med bakgrunn i en forventning om at denne type investeringer varer i minst 4 år og at kapitalutgiftene derfor bør fordeles på flere generasjoner, som vil ha nytte av investeringen. Andre investeringer er beregnet med en nedbetalingstid på 2 år. Investeringsbudsjettene justeres i forhold til hva som er bevilget, opp mot realismen i fremdriften på investeringene. Det legges opp til at fremtidig låneopptak justeres slik at man først benytter de låneopptak som er gjort og som det allerede betales renter og avdrag på uten at forutsatte investering er gjennomført. Alle forslag som legges frem forutsettes å være gjennomførbare, og de vurderes å være innenfor gjeldende lover og forskrifter. Det er en utfordring for organisasjonen å gjennomføre de driftsforbedringer / reduksjoner som er vedtatt i økonomiplanperioden. Etter rådmannens vurdering er det viktig å også ha et fokus på nivå på de tjenester som skal ytes, ansattes arbeidssituasjon, kommunens omdømme, mulighet for rekruttering og innbyggernes behov, og forventninger til tjenesteyting. De tiltak som vedtas å gjennomføre forutsettes at legges til grunn for budsjett 213 og økonomiplan Rådmannen mener det er nødvendig å justere driftsutgiftene slik at organisasjonen opplever størst mulig stabilitet/ forutsigbarhet og mulighet til å møte uforutsatte utgifter. (risiko) Økonomiske konsekvenser Det foreslås driftsforbedrende / reduserende tiltak for til sammen 1,9 mill på sektorenes driftsrammer. Fellestjenester IT-avdelingen: Reduksjon i telefonutgifter kr 3. Konsekvens: Nytt ringemønster pga mer bruk av mobiltelefoner. Ingen konsekvens. Reduksjon inventar og utstyr kr 35. Konsekvens: Innkjøp av færre servere. Økte inntekter fra eksterne (ASVO, VIB) kr 25. Konsekvens: IT-ressurser benyttes mer til ekstern bistand.

236 Personalseksjonen: Oppsigelse av Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) kr 1. Konsekvenser: Bortfall av kulturtilbud til ansatte. Midlene ble tidligere benyttet til lederforum og lederforumaktiviteter vil forbli på samme lave nivå som i 211 og 212. Det søkes OU midler til lederutvikling. Økonomiseksjonen: Reduksjon av midler til Bedriftsidrettslaget kr 4. Konsekvenser: Ingen mulighet for kjøp av nytt utstyr når aktivitetsnivået opprettholdes. Behovet for utstyr er lavt siden utstyret i trimrommet er i god stand. Reduksjon av inventar kr 26. Konsekvenser: Redusert mulighet for fornyelse av inventar i seksjonen. Eiendomsforvaltningen: Oppsigelse av paviljonger på Teiehøyden barnehage kr 49. Konsekvenser: Ingen behov for paviljonger når barnehagen flytter til midlertidige lokaler i gamle Teie skole. Reduksjon av brensel på Borgheim skole kr 118. Konsekvenser: Ingen Oppvekst- og kultursektoren Barnehager: Det er tidligere vedtatt at barnehagestrukturen i kommunen endres fra , ved at Teiehøyden og Grindløkken barnehage slås sammen, Skallestad barnehage legges ned og midlertidige plasser i Føynland barnehage opphører. Disse endringene utgjør i 212 3,1 mill. kr og i 213 ytterligere 4 mill. kr. Konsekvens: Unngår overkapasitet og gir en effektiviseringsgevinst Endret barnehagestruktur og lavere utgifter til de kommunale barnehagene medfører også at det kommunale tilskuddet til de ordinære private barnehagene kan gå ned, ved at tilskuddet pr. plass kan bli redusert. Dette er foreløpig veldig usikre beregninger, men en besparelse kan utgjøre,5 mill. kr i forhold til årets budsjett på 71,2 mill. kr. Konsekvens: Kan medføre strammere rammer for de ordinære private barnehagene, men beregning av tilskudd foretas uansett i henhold til minimumskravet i forskriften. Skoler: Leirskole har fram til nå vært gjennomført for alle klasser på 7. trinn i Nøtterøy kommune. Kommunen yter tilskudd til opphold med kr 15 pr. elev. I tillegg dekker skolene innenfor egen ramme det overskytende. Dette inkluderer vikar for ansatte som følger med til leirskolen, utbetaling i henhold til leirskoleavtalen for ansattes merarbeid og eventuelle skyssutgifter. Skyssutgiftene er for noen skoler helt eller delvis finansiert via støtte fra FAU. Innsparingsbeløpet er kr 575. Konsekvens: Det vil ikke lenger bli gitt tilbud om leirskoleopphold for elevene på 7. klassetrinn. I k.sak 37/12 ble det vedtatt å legge ledelsen av Veierland skole til Brattås skole fra 1/8. Dette medfører en driftsreduksjon på kr 15. Konsekvens: Den samlede administrasjonsressursen reduseres i forhold til tidligere. Fra og med skoleåret 213/14 anbefaler rådmannen at Husøyelever får plass ved Føynland skole.

237 Konsekvens: Dette gjør at utgiften pr. elev reduseres noe for kommunens egne elever på Føynland. Innsparingsbeløpet er anslått til kr 125. Helse- og sosialsektoren Felles for sektoren: Reduksjon i midler til kurs kr 87 Konsekvens: Reduserte midler til kompetanseheving og vedlikehold av anskaffet kompetanse. Kommunaldirektøren: Reduksjon i utgifter til IT utstyr kr 15. Konsekvenser: Redusert driftsbudsjett og reduserte midler til å løse IT utfordringer mellom leger, kommunen og sykehuset LIFT avdelingen: Økte salgsinntekter og reduksjon av kvalitetsfondmidler kr 24. Konsekvenser: Tiltak medfører en reduksjon i midler til kvalitetsfondprosjekter fra kr 1 til kr 6 per år. NAV: Reduserte driftutgifter kr 15. Konsekvenser: Redusert aktivitet som følge av reduksjon i poster til øvrige driftsutgifter. Rus og psykiatritjenesten: Reduserte driftsutgifter kr 325. Konsekvenser: Nedjustering av budsjett som følge av endrede prognoser Hjemmetjenesten: Reduksjon av midler til kjøp av inventar og utstyr samt økte brukerbetalinger på trygghetsalarmer kr 195. Konsekvens: Mindre midler til erstatning av inventar og utstyr, samt høyere pris på trygghetsalarmer. Brukerbetaling for trygghetsalarmer ble ikke justert fra 211 til 212 og bør derfor reguleres for 213. Gipø og Bjønnesåsen bo og behandlingssenter: Reduserte midler til kjøp av inventar og utstyr, økt budsjett for brukerbetaling og konkurranseutsetting av vaskeritjenesten 2,25 mill. kr. Kosekvens: Mindre midler til erstatning av inventar og utstyr. Budsjett for brukerbetaling økes for 213 basert på en forventning om merinntekt i 212. Reduksjon i stillinger tilknyttet vaskriet på Gipø. Miljøarbeidertjenesten: Reduksjon av midler til kjøp av plasser kr 28. Konsekvens: Reduksjon av budsjett som følge av endring i pris fra ASVO og en som slutter i et annet tiltak. Tjenestekontoret: Reduksjon av midler til kjøp av plasser kr 3. Konsekvens: Kommunen må ta i mot samtlige utskrivningsklare pasienter. Hab/ Rehab: Reduksjon av midler til inventar og utstyr, samt økt brukerbetaling på Sjølyst kr 14. Konsekvens: Tjenesten får reduserte midler til kjøp av inventar og utstyr. Tjenesten overføres til nytt sykehjem og det forutsettes at det ikke er behov for kjøp av nytt inventar og utstyr som skal belastes driftsbudsjettet det første driftsåret. Økte brukerbetalinger på Sjølyst kan medføre færre brukere av senteret.

238 Teknisk sektor Utedrift Drift og Anlegg: Bortfall av ikke lovpålagt brøyting private veier fra vintersesongen 213/ 214. Besparelsen i 213 på kr 4. Konsekvenser: Private oppsittere må ta ansvaret for brøyting og vedlikehold av private veier slik det er fastsatt i veiloven. Kommunen brøyter i dag ca 46 km av ca 15 km private veier i kommunen. Øke satsen for garasjeleie i Tenvik fra 12 kr/år til 25 kr/år, dvs fra 1 kr/mnd til 28 kr/mnd. For 65 garasjer kr 84. Konsekvenser: Grunnleien til garasjene og fastplassene vurderes som rimelige til tross for økninger de senere år. Renhold: Økt renholdsoppdrag kr 125. Konsekvenser: Økte inntekter uten økt bemanning gir effektiviseringsgevinst. Sektorene samlet: Totalt er det lagt frem forslag for driftsreduksjoner/ driftsforbedringer for ca 1,9 mill. kr i 213 for sektorene. Ikke alle tiltakene er varige tiltak og det må forventes et justert behov for innsparinger i resterende økonomiplanperiode etter 213. I tillegg kan det forventes det en inntektsøkning på ca 7 mill. kr ut over det som er lagt inn i økonomiplanen for 213. Øvrig innparing dekkes ved bruk av permieavviksfond. Der foreslås bruk av premieavviksfond for en periode for å foredele behovet for driftsreduksjoner i sektorene over flere år slik at kommunen ikke får for store svingninger i sektorenes driftsbudsjetter fra år til år. Rådmannen registrerer at det vil påløpe utgifter i 213 som ikke er inne i gjeldende økonomiplan. Innføring av samhandlingsreformen og økonomiske konsekvenser, finansiering av reformen, vil til tross for midler til dette formålet også kunne påvirke den ordinære driften. Flyttekostnader til nytt helsehus og drift av Gipø i perioden frem til ny Bjønnes sykehjem står ferdig vil medføre ekstra kostnader som må innarbeides i budsjettet for 213. Konklusjon: Samlet leverer tjenesteområdene forslag til driftsforbedringer / reduksjoner tilsvarende ca 1,9 mill. kr. Av dette er ca 2,2 mill. kr økte inntekter, mens ca 8,7 mill. kr er reduksjon/ effektivisering eller bortfall av tiltak. Rådmannens bekymring er at driftsreduksjonene gjennomføres med reduksjoner litt over alt og at det ikke velges ut enkelte ikke lovpålagte tjenesteområder der kommunen ikke lenger skal gi tjenester. Forslagene innenfor de enkelte tjenesteområder er fremmet av ledere for områdene. Rådmannen legger til grunn at det nettopp er disse som kjenner tjenestene best, og vet på hvilke områder det er mulig å gjennomføre driftsforbedringer / driftsreduksjoner, og hvor konsekvensen er minst for brukere, ansatte og innbyggere. Det anbefales at de foreslåtte tiltak fra tjenesteområdene innarbeides i budsjett 213 og økonomiplan Ved å gjennomføre driftsforbedringer/ driftsreduksjoner nå, og videreføre disse i planperioden, vil organisasjonen kunne stabilisere seg ut fra dette. Det forutsettes da at det ikke iverksettes nye investeringsmessige eller kostnadskrevende tilbud i økonomiplanperioden. Etter rådmannens vurdering er det viktig, og nødvendig å skape forutsigbarhet i driften slik at ansatte kan konsentrere seg om sine oppgaver og brukere og innbyggere vet hva de kan forvente av kommunale tjeneste.

239

240 Budsjett forslag mht krav om resultatforbedringer (pr ) (tall i 1) Endring ift 212 Fellestjenester: Reduksjon telefonutgifter - nytt ringemønster pga mer bruk av mobiltelefoner Reduksjon innkjøp av servere og inventar IT-avdelingen Økte inntekter IT-avdelingen fra eksterne Oppsigelse av Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Reduksjon av midler til bedriftsidrettslaget Reduksjon inventar økonomiseksjonen Oppsigelse av paviljonger Føynland barnehage Reduksjon av brensel Borgheim skole delsum Oppvekst- og kultursektor: Teiehøyden barnehage - effekt i 213 av utvidelse til 7 avdelinger fra Skallestad barnehage - effekt i 213 av nedleggelse fra Grindløkken barnehage - effekt i 213 av nedleggelse fra Føynland barnehage - effekt i 213 av reduksjon midlertidige plasser fra Tilskudd til private barnehager - redusert anslag Avvikling leirskoletilbud egne elever Føynland skole - effekt av Husøyelever fra Veierland skole - innsparing pga. felles rektor med Brattås skole delsum Helse- og sosialsektor: Reduksjon kursbudsjett i sektoren Kommunaldirektør Besparelser IT utstyr leger ifm samhandlingsreformen LIFT Salginntekter kurs andre kommuner Reduksjon av midler til kvalitetsfondprosjekter NAV Besparelser øvrige driftsutgifter Rus og psykiatritjenesten Reduksjon budsjett mat Reduksjon budsjet øvrige driftsutgifter Reduksjon lønnskostnader (Erstatter en leder med ny ansatt uten lederfunksjon) Reduksjon budsjett for inventar Hjemmetjenesten Et hvile år for innkjøp av inventar og utstyr 15 Økt brukerbetaling på trygghetsalarmer Gipø og Bjønnesåsen bo og behandlingssenter Et hvile år for innkjøp av inventar og utstyr (Samt effekt av nytt sykehjem i 213) Vaskerifunksjon legges ut på anbud Økte brukerbetalinger (Basert på forventet merinntekt i 212) Miljøarbeidertjenesten Reduksjon budsjett til kjøp av plasser Tjenestekontoret Red. bud. kjøp av plasser (forutsatt at vi kan ta imot alle utskrivningsklare pasienter) Hab/Rehab Et hvile år for innkjøp av inventar og utstyr (Samt effekt av nytt sykehjem i 213) Økt brukerbetaling Sjølyst (Brukerbetaling økes fra 35 til 5 per år) delsum Teknisk sektor: Bortfall av brøyting private veier fra sesongen 213/214 Økt sats garasjeutleie Tenvik Økte inntekter renhold delsum til sammen 1 89

241 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/14818 Arkiv: FE-212 Saksbehandler: Alf Andreassen, Telefon: Økonomiseksjonen Regnskapsrapportering tertial Utvalg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Møtedato Rådmannens innstilling 1. Regnskapsrapport pr. 1. tertial tas til orientering. 2. Budsjettjusteringene gjennomføres i henhold til vedlegg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Rådmannens innstilling tatt til orientering. HS-3/12 Vedtak: 1. Regnskapsrapport pr. 1. tertial tas til orientering. 2. Budsjettjusteringene gjennomføres i henhold til vedlegg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. OK-22/12 Vedtak: 1. Regnskapsrapport pr. 1. tertial tas til orientering. 2. Budsjettjusteringene gjennomføres i henhold til vedlegg 2. Saksnummer 3/12 94/12 22/12 75/12 49/12

242 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. MK-94/12 Vedtak: 1. Regnskapsrapport pr. 1. tertial tas til orientering. 2. Budsjettjusteringene gjennomføres i henhold til vedlegg 2.

243 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Prosjektavslutninger teknisk.xls 2. Budsjettjusteringer 1. tertial.pdf 3. Driftsrammer 1. tertial.pdf Kortversjon Rådmannen utarbeider to ganger i året en samlet regnskapsrapport for alle virksomhetene basert på innspill fra virksomhetslederne og oppdatert informasjon om den økonomiske situasjonen. Innledning Forskrift om årsbudsjett 1 pålegger rådmannen å rapportere til kommunestyret om den faktiske utviklingen i kommunens inntekter og utgifter sett i forhold til årsbudsjettet. I henhold til økonomireglementet skal det rapporteres til politisk nivå pr. 1. og 2. tertial i tillegg til framlegging av årsregnskapet. Dersom avvik av betydning oppstår i løpet av regnskapsåret, skal nødvendige tiltak foreslås for å gjenopprette balansen mellom inntekter og utgifter i regnskapet. Der inndekning ikke er kommentert dekkes dette av forventet økning i frie inntekter og finansinntekter. Faktagrunnlag Fellestjenester Lønnsbudsjettet ligger innenfor periodiserte rammer for 1. tertial, mens driftsbudsjettet ellers ligger noe over periodisert ramme. Årsaken er at en del avgifter, lisenser, abonnement og forsikringer for hele året faktureres kommunen og belastes regnskapet i sin helhet i begynnelsen av året. Budsjettendringer fremgår av vedlagte tabell. Beredskap Beredskapsarbeidet er planlagt styrket. Tidligere faste bevilgning ble tatt ut av budsjettet 212 på grunn av lav aktivitet og ubrukte midler i 21 og 211. Midlene foreslås gjeninnført med kr 2 for 212. IT-avdelingen IT-avdelingen har foretatt innkjøp på vegne av VIB og viderefakturerer slik at VIB belastes for utgiften. For å synliggjøre dette i årets budsjett, foreslås det å øke IT-avdelingens inntekter og utgifter med kr 3. Servicesenteret Utgifter til oppgradering av Acos søknadssenter, annonsering av ny leder og tilrettelegging av lokaler er ikke i budsjettet. Servicesenterets budsjett foreslås økt med kr 4 for å dekke disse utgiftene. Kompetanseøking gjennom ny konsulent i Servicesenteret krever inndekning frem til årsskiftet på kr 35. Kr 6 dekkes ved sykelønnsrefusjon i virksomheten og kr 93 dekkes ved fratredelse i virksomheten. Fratredelsen sikrer budsjettmidler videre i 213. Eiendomsforvaltningen Kommunens boligmasse er økt for blant annet å dekke behovet for bosetting av nye flyktinger. Boligene genererer til sammen en netto inntekt på kr 28.

244 På grunn av sykemelding ved boligkontoret har det vært behov for innleie av vikar. Vikarbehovet går utover sykemeldingsperioden, og utgiften foreslås dekket av ledige lønnsmidler i sommer når stillingen som eiendomssjef står ledig i tillegg til sykelønnsrefusjon. Nye midlertidige boliger for vanskeligstilte forventes å bli ferdigstilt og klar til bruk i løpet av sommeren. Driften av boligene vil øke eiendomsforvaltningens utgifter med kr 155 i inneværende år. Kommunens utgifter til strøm er lavere per 1. tertial 212 enn for tilsvarende periode tidligere år. Forutsatt at strømforbruket og prisene resten av året er på nivå med 211, vil strømutgiftene bli lavere enn budsjettert. Det foreslås å redusere strømbudsjettet for 212 med til sammen 1 mill. kr. Midlertidig vakant stilling som byggeleder for de større prosjektene reduserer internoverføringer mellom drift og investering, og posten foreslås redusert med kr 3. Reduksjonen foreslås dekket ved frigjorte midler pga bortfall av leie av brakker på gamle Teigar skole. Det er meldt inn behov for ytterligere,5 årsverk vaktmestertjenester i forbindelse med drift og vedlikehold av kommunens boliger, men dette vil ikke bli fremlagt i sak før den fremtidige organiseringen av eiendomsforvaltningen er endelig avgjort. Oppvekst- og kultursektor Oppvekst- og kultursektor er pr. 1. tertial innenfor de budsjetterte rammene. Basert på prognoser for året er det en risiko for at sektoren kan ende opp med et merforbruk som følge av enkelte uforutsette økninger i noen av sektorens utgiftsposter. Dette er kommentert nærmere i teksten nedenfor. Barnehagene Ny Teiehøyden barnehage i lokalene til Teie skole utvides fra 5 til 7 avdelinger fra I vedtatt budsjett er det lagt til grunn 4 % adm.ressurs fra det tidspunktet, mens med en utvidelse til 7 avdelinger planlegges en økning i denne ressursen til 6 %. Dette anslås å beløpe seg til kr 5. Beløpet dekkes av frie inntekter. I k.sak 73/11 ble det fattet vedtak om nedleggelse av de midlertidige plassene i Føynland barnehage. Imidlertid ble det forutsatt at barna som begynner på skolen i august 213 fortsatt skulle sikres plass i barnehagen. Dette medfører en utvidelse av en av avdelingene for å kunne ta imot 25 barn. For barnehageåret 212/213 betyr det ansettelse av en 1 % pedagog til, slik lovkravet er når antallet i en storbarnsavdeling overstiger 18 barn. For 212 er dette beregnet til kr 215. Beløpet dekkes av frie inntekter. Ved en feil har 17 pedagogiske ledere i barnehagene hatt for lav avlønning. Disse hadde ikke fått lønnstillegget på kr 7 fra De er med ett unntak budsjettert med riktig lønn i 212, men for å rette opp i dette, er det i april blitt foretatt en etterbetaling som det ikke er dekning for i budsjettet. For en av disse lederne er differansen mellom budsjettert lønn og korrekt lønn kr 38 i 212. I tillegg kommer etterbetaling fra Til sammen med sosiale utgifter koster dette kr 175 som dekkes av frie inntekter. Nøtterøy kommune yter søskenmoderasjon i henhold til Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Dette innebærer 3 % moderasjon for barn nr. 2 og 5 % moderasjon for barn nr. 3. Moderasjonen gjelder søsken både i kommunale og private barnehager, og de private barnhagene får dekket av kommunen den søskenmoderasjonen de yter. I budsjettet er det lagt til grunn at de private barnehagene skal refunderes,7 mill. kr for 88 barn. Imidlertid er barnehagene nå for første halvår blitt kompensert for 12 barn, tilsvarende,5 mill. kr. Dersom samme antall barn legges til grunn for høsthalvåret, er det behov for en

245 tilleggsbevilgning, og det foreslås derfor å øke budsjettet med kr 2. Beløpet dekkes av frie inntekter. Skolene Fra gjelder ny arbeidstidsavtale for lærere. I avtalen er blant annet tidsressursen som gis til undervisningspersonale med en byrdefull arbeidssituasjon utvidet med,5 time (fra 1,5 til 2 klokketimer pr. elev pr. uke). For Nøtterøy kommune medfører dette et økt behov for 1,6 lærerårsverk som for 212 vil utgjøre kr 41. Beløpet dekkes av redusert anslag for behov til spesielle undervisningstiltak (nedenfor). Det er i avtalen understreket at ressurser til dette formålet ikke skal tas fra eksisterende ressursbruk i skolen, og siden avtalen er forhandlet fram av KS og deres motparter, vil det ikke være noen kompensasjon fra statens side gjennom rammetilskuddet. KS opplyser at denne avtaleendringen medfører økte utgifter på om lag 25 mill. kr for kommunene på årsbasis. Refusjon til andre kommuner for spesielle undervisningstiltak er budsjettert med 6,5 mill. kr i 212, og av denne gjelder 1,8 mill. refusjon for undervisning ved Bakkeåsen skole i Horten og ved hørselsklassen i Tønsberg, hvor prognosen indikerer lavere utgifter enn forutsatt for 212. Det foreslås å redusere denne bevilgningen med,5 mill. kr. Det må samtidig understrekes at usikkerheten er stor omkring utgiftsbehovet til de samlede undervisningstiltakene, og at status må vurderes på nytt i 2. tertial. Forsterket avdeling ved Teigar ungdomsskole Teigar sør melder at budsjettmidler kr 6 til inventar og utstyr er for lite i forhold til antall elever. Beløpet er det samme som da skolen hadde 3 elever, mens det nå er økt til 9 elever. Også avdelingen ved Borgheim ungdomsskole Borgheim nord har behov for en økning av budsjettet for innkjøp av utstyr i forbindelse med nye lokaler samt at det er blitt flere elever. Det foreslås en økning med hhv. kr 6 og kr 5. Mottaksklassene ved Borgheim og Vestskogen har lavere driftsbudsjett enn hva som var forutsatt. Skolene skulle hatt til sammen kr 145 for vårhalvåret, mens det i budsjettet er lagt inn kr 7, slik at det mangler kr 75. Det vil trolig også være ytterligere behov for midler for høsthalvåret, men dette vil bli vurdert i 2. tertial. Midler til Teigar sør, Borgheim nord og mottaksklassene foreslås dekket av frie inntekter. Tre av elevene ved Teigar sør har inneværende skoleår rett på et SFO-tilbud. Dette gis i dag ved Teigar sør. Fra og med neste skoleår, når elevene blir 8. klassinger, faller retten til SFO bort. Behovet for avlastning er likevel til stede. Tilbudet vil kunne gis med god kvalitet dersom det fortsetter ved Teigar sør. Det vil være behov for en bemanningsøkning på 36,74 % fagarbeider for høsthalvåret, tilsvarende kr 8. Midler til tiltaket overføres fra tjenestekontoret. I forbindelse med budsjett 213 vil eventuell videreføring bli vurdert. Utgifter til skyss av barn i skole og barnehage er budsjettert med 4,3 mill. kr, men det er behov for en tilleggsbevilgning på 1,4 mill. kr. Beløpet foreslås dekket av frie inntekter og økte renteinntekter. Skyssutgiftene består av følgende elementer: Grunnskoleskyss med buss dette beløper seg til kr 28 pr. elev pr. dag. Det er 54 elever som får skyss. Dersom en legger dette antallet til grunn for hele året, vil denne utgiften utgjøre 2,7 mill. kr. Dette anslaget er som forventet. Grunnskoleskyss med drosje dette er skyss ved sykdom og skyss til kommunens spesialenheter. Gjennomsnittlig månedsfaktura mottatt til og med mars utgjør kr 31, og på årsbasis vil dette kunne beløpe seg til 3,1 mill. kr med samme utbetalingstakt. Dette anslaget er større enn vanlig og skyldes to forhold: Vestviken kollektivtrafikk beregner skyss til andre skoler enn nærskolen på en ny måte, som i praksis betyr at det fylkeskommunen tidligere dekket, nå må betales av

246 kommunene. Dette slår ut i forhold til spesialavdelingene Gruppe 1 ved Brattås skole, Teigar sør og Borgheim nord. Volumet på denne type skyss er også økt. Det er flere elever på Gruppe 1 og Teigar sør enn tidligere, samt at det er startet mottaksklasse på Vestskogen skole. Dette har medført nye skyssutgifter. Det foreslås å stramme inn på denne type skyssutgifter fra og med august, slik at utgiftene blir anslagsvis kr 3 lavere på årsbasis enn hva prognosen tilsier. Spesialskyss barnehage dette er skyss til spesialavdelingen ved Oserød barnehage, kr 14 pr. måned og kr 14 på årsbasis. RMU For budsjettåret 212 ble inntekter tilknyttet salg av plasser nedjustert da RMU skulle gi avlastning til flere barn fra egen kommune. I løpet av 1. tertial 212 har RMU sin kapasitet i sin helhet blitt brukt til å dekke behovet som har vært i egen kommune. Dette har redusert muligheten for inntekter ved salg av plasser. Slik situasjonen er i per 1. tertial vil RMU bruke all sin kapasitet til å dekke avlastningsbehovet i kommunen. Budsjett for salg av plasser må derfor nedjusteres med 1,25 mill. kr. Netto inntekt tilknyttet enslige mindreårige flyktninger er for høyt budsjettert. Særskilte tilskudd og integreringstilskudd trappes ned etter antall år barnet har vært i kommunen. Inntekt bør derfor nedjusteres med kr 28 i 1. tertial. Utviklingen i mottatte tilskudd følges opp mot 2. tertial. Barnevernstjenesten Det varsles en risiko for at budsjettet må justeres ved 2. tertial som følge av nevnte forhold nedenfor. Det foretas ingen justeringer per 1. tertial da det er for tidlig å fastslå et forventet utfall for regnskapsåret. Tiltak i familien: Barneverntjenesten har et høyt aktivitetsnivå i 212 og får blant annet inn mange meldinger som angår små barn. Barneverntjenesten etterstreber tidlig intervensjon, og vi ser at dette gjør utslag på budsjettet. Barneverntjenesten har i større grad enn tidligere brukt multisystemisk terapi som tiltak gitt av Bufetat i hjemmene. Erfaringene er at foreldre blir bedre i stand til å ivareta sine ungdommer, slik at plasseringer av disse ungdommene unngås. Som følge av nevnte forhold ligger barnevernstjenesten an til en budsjettoverskridelse tilknyttet tiltak i familien. Tiltak utenfor familien: Barneverntjenesten kommer til å føre sak om omsorgsovertakelse av 5 barn. 3 av disse ligger inne i budsjettet da de inntil nylig har vært plassert i statlige beredskapshjem. Utviklingen i antall barn som tjenesten vil ha omsorg for vil avgjøre hvorvidt budsjettet er tilstrekkelig for 212. Helsestasjonen Det varsles en risiko for at budsjettet må justeres ved 2. tertial som følge forbruk tilknyttet tolketjenester. Helsestasjonen styrer ikke denne kostnaden, da det er fastlegene som bestiller tolk på vegne av kommunen. Det foretas ingen justeringer per 1. tertial da det er for tidlig å fastslå et forventet utfall for regnskapsåret. Helse- og sosialsektor Helse- og sosialsektoren ligger innenfor budsjetterte rammer pr. 1.tertial. Basert på prognoser for året er det en risiko for at sektoren kan ende opp med et merforbruk som følge av enkelte

247 uforutsette økninger i noen av sektorens utgiftsposter. Dette er kommentert nærmere under den enkelte virksomhet. Kommunaldirektøren I følge motatt akontoregninger er budsjettpost tilknyttet medfinansieringsordningen ikke tilstrekkelig. Foreløpige estimater tilsier at kommunen skal betale om lag 24,3 mill. kr til sykehuset i Vestfold. I budsjettet for 212 er det satt av 19,1 mill.kr til denne posten. Budsjettet foreslås økt med 5,2 mill. kr. Midlene finansieres i hovedsak fra økte inntekter ressurskrevende tjenester 211. Budsjettmidler til SLT prosjektet ligger i budsjettet under kommunaldirektøren. Disse midlene overflyttes til Helsestasjonen. Øvrige poster ligger innenfor budsjett og det er ikke behov for ytterligere justeringer. Det arbeides aktivt for å redusere medfinansieringskostnadene bl.a. med opprettelse av øyeblikkelig hjelp plasser. LIFT avdelingen En ansatt ved LIFT avdelingen har vært lånt ut til Sandefjord kommune og det er budsjettert med en inntekt til kommunen på kr 12. Vedkommende har nå sluttet i sin stilling i Nøtterøy kommune, og budsjettert inntekt må nedjusteres med kr 1. Budsjettjusteringen kan dekkes av gjenværende prosjektmidler fra avsluttet prosjekt Elin-K/Meldingsløftet. NAV Kommunen hadde i 211 en økning i kostnader til midlertidige boliger. Samlet kostnad for 211 beløp seg til 1,7 mill. kr. Budsjett for 212 ble satt til,5 mill. kr, da det ble vedtatt å etablere alternative boløsninger for å redusere bruken av hotell. Etableringen av nye boligbrakker har tatt lengre tid enn først planlagt og boligbrakkene forventes ferdige før sommeren 212. Dette har medført at kommunen har hatt flere hotellregninger i første halvår 212 enn forventet og samlet forbruk til midlertidige boliger per 1. tertial beløper seg til,5 mill. kr. Kostnadene forventes å være lavere for 2. og 3. tertial, da nye boløsninger skal være på plass. Det er satt opp et budsjettforslag for drift av nye boligbrakker. Sum driftsutgifter siste halvår 212 er foreløpig estimert til kr 27. I tillegg til dette må det forventes at det fortsatt vil være behov for andre plasseringssteder. Samlet behov for budsjettjustering til midlertidige boliger summerer seg til kr 555 (kr 4 på helse og sosialsektoren og kr 155 på eiendomsforvaltningen). Øvrige poster ligger innenfor budsjett og det er ikke behov for ytterligere justeringer. Rus og psykiatritjenesten Samlet sett ligger tjenesten innenfor de budsjetterte rammer og det er ingen behov for budsjettjusteringer per 1. tertial. Det kan bli økte utgifter til etterbetaling lønn etter krav fra Delta. Hjemmetjenesten Samlet sett ligger tjenesten innenfor de budsjetterte rammer per 1. tertial. Tjenesten ligger lavt på sykepengeinntekter og dersom mye av fraværet er korttidsfravær kan dette medføre at budsjettert inntekt ikke oppnås. Forholdet følges opp til 2. tertialrapportering. Innføringen av rehabiliterende innsatsteam har medført at tjenesten trenger flere biler. Dette har tjenesten dekket av eget budsjett. Tjenesten trenger imidlertid en justering på budsjett for drivstoff og drift av biler. Samlet behov for justering i 1. tertial utgjør kr 16 til drift av biler som dekkes fra forventning om økning i frie inntekter og finans. Gipø og Bjønnesåsen bo og behandlingssenter Forbruk på lønn er høyere per 1. tertial enn på tilsvarende tid i fjor og det kan gi et merforbruk etter at ferieavvikling i sommeren er gjennomført. Institusjonen har på grunn av

248 omorganiseringer hatt flere årsverk enn hva som er lagt opp til i budsjettet. For å kunne rette opp i dette må virksomheten drive med en lavere bemanning enn budsjettert resten av året. Virksomheten kan få en merinntekt på brukerbetalinger som følge av at man har hatt flere langtidsplasser enn forventet. Dette kan veie opp for et eventuelt merforbruk på lønn. Forbruk på lønn følges opp frem til 2. tertial. Brukerbetalingen på aktivitetsavdelingen er for høyt budsjettert og justeres internt mot øvrige brukerbetalinger. Miljøarbeidertjenesten Miljøarbeidertjenesten har et merforbruk på lønn som er tilknyttet nye ressurskrevende tjenester. Det er utarbeidet en egen sak som omhandler dette forholdet. Økte lønnskostnader beløper seg til kr som foreslås dekkes av økt budsjettert inntekt ressurskrevende tjenester 212. Tjenestekontoret Tjenestekontoret ligger an til å få et merforbruk på betalinger til Uloba. Samtidig har tjenesten et mindreforbruk på kjøp av plasser som kan veie opp for det nevnte merforbruket. Tjenestekontoret overfører kr 8 av sitt budsjett til nytt avlastningstilbud opprettet på Teigar Sør. For ytterligere kommentarer se avsnitt for oppvekst og kultur. Hab/ Rehab tjenesten Samlet sett ligger tjenesten innenfor budsjetterte rammer og det er ingen behov for budsjettjusteringer per 1. tertial. Teknisk sektor Lønnsbudsjettet ligger innenfor periodiserte rammer for 1. tertial og det samme gjør driftsbudsjettet. Når det gjelder inntekter og gebyrer ligger sektoren noe over budsjett. Hvordan dette utvikler seg, vurderes til 2. tertial. Kommunaldirektør Økte lønnskostnader, midlertidig i 212, utgjør ca kr 19. Byggesak og oppmåling Vakanse i stillinger gir ledige lønnsmidler, kr 18. Stilling besettes i august. Utedrift DA Det er mindreutgifter i brøytebudsjettet på grunn av den snøfattige vinteren. Det forhandles om nye brøytekontrakter som sannsynligvis blir dyrere enn de nåværende. Merkostnader på materiell og mannskap. Det gjelder bl.a. strøing av veier. Nye fendere på Tenvik må kjøpes inn. Parkeringsplassen på Fjærholmen trenger vedlikehold og her forventes et merforbruk på grus og gjerder mot vei. Lysløyper er blitt skadet på grunn av uvær i vinter og dette har ført til ekstra vedlikehold. Det forventes merforbruk på strøm på veilys. Disse mer- og mindreutgiftene ses i sammenheng og justering av budsjett foreslås ikke. Refusjon fra 211 vedr. Norgesbuss på kr 229 gir en økt inntekt i 212 og inntekt budsjettjusteres. Renhold Tannlegekontor i Kirkeveien 213 og NAV er nye oppdrag som gir inntekter som ikke er budsjettert. Det samme er intermediæravdelingen på Gipø. Utvidelse av Vestskogen barnehage er iverksatt uten renholdsbudsjett og i tillegg kommer maskiner og utstyr til nye Teie skole. Det foretas dessuten en rokkering av personell innenfor skoler og barnehager. Det forventes at renhold samlet holder seg innen vedtatt budsjettramme.

249 Felles poster Frie inntekter skatt og rammetilskudd På grunn av svikt i skatteinntektene i januar på ca. 1 mill. kr ser det i 1. tertial ut til at samlede frie inntekter kan bli ca 4 mill. kr lavere enn budsjettert. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) varsles det imidlertid at skattevekstanslaget for 212 (for primærkommunene) er økt med 1,87 mrd. kr. Erfaringsmessig vil Nøtterøys andel av en slik økning utgjøre ca. 7 mill. kr. Resultatet blir en merinntekt på 3 mill. kr som rådmannen foreslår delvis brukt til å saldere budsjettet pr 1. tertial med 2 mill. kr. Lønnsoppgjør Årets lønnsoppgjør er budsjettert med 3 % fra 1. mai - tilsvarende 13 mill. kr. I RNB har staten nedjustert sitt anslag på lønnsveksten fra 4 % til 3,75 %. Det sentrale lønnsoppgjøret har gått til mekling. Dersom avsetningen på 13 mill. kr ikke er tilstrekkelig, vil rådmannen vurdere om overskridelsene skal dekkes ved driftsforbedringer eller om man skal ta opp saken ved 2. tertial og se saken i sammenheng med utviklingen av de frie inntektene. For å dempe en utgiftsvekst, vil det innføres restriksjoner for innkjøp og ansettelser. Renteinntekter Kommunens midler er plassert på konti i Sparebank1 Nøtterøy Tønsberg på vilkår i henhold til bankavtalen. Rentene godskrives konto ved årets slutt. Opptjente renter pr. 3. april utgjør 1,9 mill. kr mot budsjett på 4,5 mill. kr på årsbasis. Det foreslås derfor at budsjettet for renteinntekter økes med 1 mill. kr. Renter og avdragsutgifter Kommunen har i 212 en større andel av lån på fastrente enn tidligere år. Kommunen er som følge av dette mindre eksponert for endringer i rentenivået. For budsjettåret 212 er det lagt inn en forutsetning om et rentenivå tilsvarende 3,5 % for nye lån. Videre er det forutsatt at låneopptak skal foretas mot slutten av året. Kommunen avsluttet investeringsregnskapet med et mindreforbruk tilsvarende 34,6 mill.kr. Dersom låneopptak må gjøres tidligere enn det som er lagt til grunn i budsjett og økonomiplan, kan dette medføre en ekstra rentebelastning for kommunen. Ytterligere forutsettes det at fremdriften i prosjektene ikke overstiger forutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet. Et eventuelt merforbruk på rentekostnader kan dekkes av kommunens rentebufferfond som per 1. tertial har en bokført beholdning på 6 mill.kr. Avdragsutgifter følger budsjett og økonomiplan. Kommunen har tatt opp enkelte lån med avdragsfrihet de første årene. Sum avdragsutgifter vurderes løpende mot kravet for minste avdrag.

250 Rapportering iht kommunens finansreglement Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler til driftsformål. 1 % av kommunens ledige likviditet er plassert i bank. Det foreligger ingen tidsbinding på plasseringene. Totalt hadde kommunen 213,6 mill. kr innestående i bank per Dette inkluderer midler innestående på egen skattetrekkskonto. Eksklusiv skattetrekksmidler hadde kommunen 182 mill. kr innestående på bank for å dekke utgifter til løpende drift. Med høy byggeaktivitet i perioder og store utbetalinger til ulike entreprenører, trenger kommunen omlag 15 mill. kr for å dekke den løpende driften i den neste tre måneders perioden. Kommunen har som oftest mest penger i banken ved årsskifte, da kommunen foretar låneopptak på slutten av året for å dekke planlagte investeringsutgifter. Denne ledige likviditeten benyttes til utbetalinger tilknyttet inngangsatte prosjekter. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter 1 % av kommunes likviditet er plassert på konto i Nøtterøy Sparebank, som er Nøtterøy kommune sin hovedbankforbindelse. Bankforbindelsen har vært ute på anbud i 1. tertial 212 og samarbeidet med Nøtterøy Sparebank fortsetter. En ny hovedbankavtale gir kommunen bedre rentevilkår enn de vilkårene kommunen har hatt i 1. tertial 212. Kommunen har i denne perioden hatt en rente lik 3 måneders NIBOR på sine innskudd. Per 3.4 var denne 2,32 %. Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Kommunen har en relativt lav risikoeksponering da 1 % av kommunens likvider er plassert på kommunens bankkonto. Risikoen kunne vært ytterligere redusert dersom pengene hadde vært fordelt på flere banker. Nøtterøy Sparebank er en solid sparebank med en kapitaldekning utover kravet til kapitaldekning. Kommunen kan vurdere andre kortsiktige pengeplasseringer for den ledige likviditeten kommunen har etter nye låneopptak. Dette vil kunne gi kommunen noe ekstra avkastning utover rentevilkårene i bank. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet Kommunen har håndtert sine likvide midler innenfor retningslinjene satt i kommunens finansreglement. Investeringer Kommunens investeringsprosjekter administreres i det vesentlige fra teknisk sektor inkludert eiendomsforvaltingen. Avslutning av investeringsprosjekter Investeringsprosjekter under 5 mill. kr kan ifølge investeringsreglement formelt avsluttes som del av rådmannens tertialrapportering til kommunestyret. Vedlagt denne rapporten er prosjektregnskap for femten investeringsprosjekter som er avsluttet. Oversikten under viser investeringsprosjekter som er avsluttet ved behandling i Fast Bygge- og Vedlikeholdskomité per 1. tertial 212.

251 Objekt Prosjektbeskrivelse Vestskogen bhg - tilpasning HMS krav bygg Labakken barnehage - tilpasning personalrom/kjøkken Kjøp og rehabilitering av Kirkeveien 27 Dueveien 24 - kjøp og tilpasning flyktningebolig Wilhelmsenhallen - bytte av vinduer Taksikring skoler og barnehager Solhaugveien 2 - utskifting av vinduer og kledning Bjønnestoppen - rømningsvei akuttrom SUM større investeringsprosjekter Totalt regnskap Totalt budsjett Regnskap 212 Budsjett Mer/mindre Avvik Ferdigstilt 212 +/- forbruk % % -46 % 4% 2% -16 % -2 % 18 % -4 % jan jan jan jan jan feb feb apr Byggeprosjektene Kommunens eiendomsforvaltning er i 212 ansvarlig for seks større byggeprosjekter. Prosjektene er i forskjellige stadier og krever prosjektledelsesressurser i noe ulik grad og omfang. Virksomheten har vakant byggelederstilling og en prosjektleder i barselpermisjon og leier i dag inn ekstern kompetanse for å sikre fremdriften i prosjektene. Nedenfor følger en kort redegjørelse for byggeprosjektene. Teigar ny skole og idrettshall Den rettslige tvistebehandlingen mellom byggherren og entreprenøren er utsatt. Entreprenøren har fremmet krav mot Nøtterøy kommune som byggherre på til sammen 45 mill. kr. Kommunen har på sin side fremmet krav mot entreprenøren på til sammen 23 mill. kr. Ny barneskole Teie Byggingen av ny barneskole på Teie er i avslutningsfasen. Overtagelsesdato er satt til Innflytting i bygget er planlagt til begynnelsen av august. Det har vært konflikt rundt oppvarmingen av bygget, og de økonomiske konsekvensene av dette vil bli avklart i forbindelse med sluttoppgjøret. Prosjektets prognose er innenfor budsjettert ramme. Helsehus på Smidsrød Byggingen av nytt helsehus på Smidsrød ble igangsatt januar 212. Overleveringen av bygget er satt til Totalentreprisen er avtalt til 175 mill. kr, og det er forventet at prosjektet vil avsluttes innenfor den totale budsjettrammen på 25 mill. kr. Det ble i 211 vedtatt at byggingen av helsehus skulle belaste kommunens disposisjonsfond med 48 mill. kr. Kommunens fondsmidler viser at dette beløpet er for høyt, og det ble i budsjettet for 212 (k-sak 76/11) vedtatt at helsehuset kun skulle bruke 25 mill. kr fra fond. De vedtatte beløpene er tatt inn i budsjettet. Helsehusets budsjett viser dermed bruk av fond med 73 mill. kr. For at budsjettet skal vise faktiske tilgjengelige fondsmidler, foreslås det at 48 mill. kr tilbakeføres slik at kun 25 mill. kr belastes disposisjonsfond. Totalbudsjettet forblir uendret og omdisponeringen vil øke behovet for lånemidler. Kjøp av nye boliger i Smidsrødveien er så langt finansiert over Helsehusets budsjett. Boligene leies ut til flyktninger, og helse- og sosialsektoren vil søke Husbanken om finansiering. Brattås skole Totalentreprenør for prosjektering og bygging av Brattås skole er valgt. Byggestart er satt til , men denne kan bli noe forskjøvet. Overlevering av bygget er satt til november 213. I k-sak 17/12 ble det vedtatt å øke budsjettrammen for Brattås skole med 14 mill kroner, fra 68 mill kroner til 82 mill kroner. Midlene skal innarbeides i økonomiplanen og planlegges inn i budsjettet for 213. Sykehjem på Bjønnes Prekvalifisering av totalentreprenør for bygging av nytt sykehjem på Bjønnes er gjennomført, og anbudskonkurranse planlegges utlyst i begynnelsen av august 212. Hele prosessen er

252 forskjøvet med fem måneder, så byggestart forventes i løpet av sommeren 213 og overlevering av bygget i begynnelsen av 215. Teiehøyden nye barnehage Prekvalifisering av totalentreprise for ny barnehage på Teiehøyden var planlagt utlyst , men er utsatt. Ferdigstillelse av barnehagen kan tidligst ventes i begynnelsen av 215. Konklusjon Gjennomgangen av regnskapet viser at det er god kontroll i virksomhetene. Foreslåtte budsjettjusteringer beløper seg til 14,1 mill. kr. 3,3 mill. kr dekkes ved omfordeling av budsjettmidler innenfor sektorene, mens resterende 1,8 mill. kr dekkes ved økning i anslaget for frie inntekter, ressurskrevende brukere og finansinntekter. Justeringene skal bidra til å gjøre budsjettet bedre som styringsverktøy for virksomhetene. Resultatet av årets lønnsoppgjør vil i stor grad påvikre rådmannens vurdering av de økonomiske tiltak for 2. halvår. Dersom skatteinntektene i mai og juni synliggjør statens anslåtte økninger for de frie inntektene, kan en mindre overskridelse mht lønnsoppgjøret vurderes dekket i forbindelse med 2. tertial. Rådmannen vil i alle tilfelle innføre restriksjoner for innkjøp og ansettelser fra for at kommunen skal kunne ha tilstrekkelige midler til å finansiere lønnsoppgjøret.

253 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Budsjett Regnskap Budsjett Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8517 Skilt i skjærgården Byggetjenester og nybygg Merverdiavgift utenfor mva-loven Naturforvaltning Inventar, utstyr og maskiner Materialer til vedlikehold, nybygg Merverdiavgift utenfor mva-loven Friluftsliv Sum utgifter Bruk av lån Overføring fra drift Sum finansiering 8 2 1,,, ,,, , , 2 574, , 1 296, , 2 574, , , , , , , , , , -3 Prosjektbeskrivelse: Utredning om ny forskrift for fartsgrenser i sjø ble I den forbindelse kostnader til fornyelse av fartskilt. Bevilgninger/budsjett: K-sak 18/8 - Årsbudsjett 29 K-sak 88/9 og 89/9 - Årsbudsjett 21 Samlet budsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Mindre forbruk skyldes i hovedsak at Skjærgårdstjenesten påtok seg oppsetting av skiltene. Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk) Mindreforbruk på kr overføres til konto friluftsliv med mer teknisk - ubrukte lånemidler ,

254 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8426 Opprustning Røsselgata Fast lønn Arbeidsgivers andel KLP Kollektiv ulykkes-/gruppelivsforsikring Arbeidsgiveravgift Avgifter, gebyrer, lisenser mv. Inventar, utstyr og maskiner Byggetjenester og nybygg Kjøpte tjenester - ikke kontraktsarbeid Konsulenttjenester Grunnerverv Internkjøp Merverdiavgift utenfor mva-loven Til andre (private) Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 5 22, 25, 2, 746, 2 96,, ,,, 24 5, , 2 273, , 1,,,,,,,,,, 3 69,,,, 5 22, 25, 2, 746, 2 96, 5 34, ,95 3 3, , , , 6 865,2 1, ,8 45, , , , ,75 45, 3 531,2 5, 1 7,8,,, 3 531,2 5, 1 7,8 5 39,, 5 39, 2 75,, 2 75,, 2 75,, 2 75, , , , , , , , , , ,2-1 8, -3 69,,, , , , , , , ,35-45 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Konsulenttjenester Merverdiavgift utenfor mva-loven Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak, Internkjøp Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann Sum utgifter Bruk av lån Bruk av ubundne kapitalfond Overføring fra drift Sum finansiering ,,,,,, 5 34,8 3 3, ,4 27, , 2 791,4,,,,,, ,75 7 2, Prosjektbeskrivelse: Opprustning av veien til kommunal standard B - 7m i forbindelse med utbygging av Herstadåsen. Veien var ikke med i reguleringen og utbyggers forpliktelse var begrenset til nødvendig oppgradering og tilrettelegging i forbindelse med anleggstrafikk. Bevilgninger/budsjett: HMK-sak 7/3 - Oppgradering Røsselgata (grunnerverv) F-sak 148/3 - Oppgradering Røsselgata Samlet budsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Opprinnelig utbygger solgte prosjektet til ny utbygger.forhandlinger med ny utbygger ble noe gunstigere for kommunen enn beregnet samt at det ble mindre kostnader til grunnerverv enn forutsatt Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8426 godkjennes. Mindreforbruk på 11 69,25 overføres til konto til disp veiprosjekter ,25

255 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8419 og 8429 Parkeringsplasser Nøtterøy kirke og Torød kirke Annonse, reklame, informasjon Avgifter, gebyrer, lisenser Byggetjenester og nybygg Kontrakt 1 Tillegg kontrakt 1 Kjøp av eksterne tjenester Konsulentkontrakt 1 Internkjøp Merverdiavgift utenfor mva-loven,,,,,,,,, Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold ,2 3 2,,, 66 22, , , , ,96, , ,, 18 85, , ,4 2 11,2 3 2,, , , , , , , , , , , Internkjøp , Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak 9 136,8, , , 9 136,8, ,8 Sum utgifter Fra Statens Vegvesen , , , , Overføringer Bruk av lån Bruk av ubundne kapitalfond Overføring fra drift,, ,, , ,21, , , ,6, , , , , , , , , , Sum finansiering, Prosjektbeskrivelse: Etablering av parkeringsplass på kommunal eiendom gnr. 127 bnr. 2 ved Nøtterøy kirke med tilhørende VA anlegg under p-plass. Etablering av 8 stk. nye parkeringsplasser i tilknytning til eksisterende p-plass ved Torød kirke på kommunal eiendom gnr. 6 bnr. 74. Bevilgninger/budsjett: K-sak 18/8 - Årsbudsjett 29 Fra Statens Vegvesen (fortau/busslomme) Samlet budsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk på kr 494,63. Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8419 / 8429 godkjennes. Mindreforbruk på 494,63 overføres til konto til disp veiprosjekter ,63

256 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8732 Ny pumpestasjon Herstad Avgifter, gebyrer, lisenser mv. Byggetjenester og nybygg Kontrakt 1 Kontrakt 2 Kontrakt 3 Tillegg kontrakt 3 Tilegg kontrakt 4 Materialer - ikke kontrakt Konsulenttjenester Kjøp av eksterne tjenester Konsulentkontrakt 1 Internkjøp Til andre (private),, 365,,,,,, ,2, 15, ,4, ,,, , 272 7, , , ,8 7 48, 2 95, , ,6 3, 7,,,,, 17 36,,,,,, 648, , ,, 365, , 272 7, , , , ,2 2 95, , 85 86, , 2 4 Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann , , , , , , , , , , , , , , , ,2-2 4 Sum utgifter Bruk av lån Sum finansiering Prosjektbeskrivelse: Prosjektet omhandlet bygging av ny avløpspumpestasjon på Herstad samt noe avløpsarbeider i tilknytning til stasjonen. Prosjektet var gunstig i forhold til at det nå er mindre utslipp av kloakk til bekk i området samt bidro til at nye boliger kunne bygges. Bevilgninger/budsjett: F-sak 51/9 - Tiltaksplan for vann og avløp 29 HMK-sak 11/1 - Tiltaksplan for vann og avløp 21 F-sak 15/11 - Tiltaksplan for vann og avløp 211 Samlet budsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Prosjektet er totalt sett finansiert bortsett ifra et lte beløp som søkes inndekket. Innstilling til vedtak: Prosjektregnskap for objekt 8732 godkjennes. Merforbruk inndekkes ved bruk av konto til disp avløpsprosjekter ,2

257 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8689 Tilknytning av overløp driftskontrollen Byggetjenester og nybygg Kjøpte tjenester - ikke kontraktsarbeid Kontrakt 1 Kontrakt 3 Tillegg kontrakt 3 Materialer - ikke kontrakt Grunnerverv Internkjøp 3 67,2 1 5,, 3 38,,,,, 66 79, , , Sum utgifter 66 79, ,99 1 5, 3 38, Bruk av lån Bruk av bundne fond ,21, ,21-1 5, -3 38, , , , , , , , , 3 59, , ,72 1 1, ,1 Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann , 482 9, , 3 59, ,11 1 1, , ,21 1 2, ,21 1 2, , , , Sum finansiering 3 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet omhandlet tilknytning av overløpsgivere til driftskontrollanlegget vårt. Dersom det ble registrert overløp blir dette nå autoamtisk overført til vårt driftskontrollsystem og i noen tilfeller også til alarmtelefon. Bevilgninger/budsjett: F-sak 51/9 - Tiltaksplan for investeringsprosjekter vann og avløp 29 HMK-sak 25/12 - Tiltaksplan vann og avløp 212 Samlet budsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Lite uforutsette kostnader gjorde at vi holdt oss innenfor budsjett. Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8689 godkjennes. Prosjektet avsluttes. Mindreforbruk overføres til konto til disp avløpsprosjekter ,79

258 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Budsjett Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 869 Sanering overløp Kaldnes Byggetjenester og nybygg 1 5, , 1 5 Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann 1 5, 1 4, 1 1 5, , 1 4, 1 1 5, 1 5, -1 5, , , , -1 4 Sum utgifter Bruk av lån Sum finansiering Prosjektbeskrivelse: Prosjektet var et felles prosjekt mellom Tønsberg og Nøtterøy kommuner og omhandlet utbytting av et dårlig overløp til et moderne og velfungerende ett. Arbeidet pågikk i Tønsberg kommune og Tønsberg hadde byggeledelsen. Bevilgninger/budsjett: K-sak 92/6 - Årsbudsjett 27 F-sak 15/11 - Tiltaksplan vann og avløp 211 Samlet budsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Opprinnelig budsjett ble oppgitt til oss på 1.4 mill kroner. Det ble imidlertid større uforusette kostnader pga graving i løse masser enn forutsatt. De uforutsette kostnadene er blitt finansiert gjennom Tiltaksplan for vann og avløp 211. Innstilling til vedtak: Prosjektregnskap for objekt 869 godkjennes.,

259 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8694 Brannvann Tinghaug Byggetjenester og nybygg Kontrakt 1 Internkjøp Distribusjon av vann Sum utgifter Bruk av lån Sum finansiering, , ,6 4, 1 296, 1 296, ,4, , , ,6 4, , , ,4 4, 4, , , ,4-4, , , ,4-4, -4, Prosjektbeskrivelse: Prosjektet var et samarbeid mellom Nøttery kommune v/da-seksjonen og Nøtterøy kommune v/as Sentrumsbygg vedrørende etablering av brannvann. I tiltaksplan for vann 27 ble det påvist at Tinghaug området hadde utilfredsstillende brannvannsdekning. Når NAV-bygget skulle graves ble det derfor et samarbeid for å etablere brannvann til NAV-bygget og til Tinghaug for øvrig. Bevilgninger/budsjett: F-sak 51/9 - Tiltaksplan for investeringsprosjekter vann og avløp 29 Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Prosjektets kostnader er i henhold til planlagt og bevilget. Innstilling til vedtak: Prosjektregnskap for objekt 8694 godkjennes. 4

260 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Budsjett Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8698 Vannledning v/herstad skole Byggetjenester og nybygg Kjøpte tjenester - ikke kontraktsarbeid e Internkjøp, 9 184, , , ,8 6 6,, , , 85 77,12 Konsulenttjenester Konsulentkontrakt 1 Internkjøp 3 99, ,6 Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann 7 834,2 Distribusjon av vann Sum utgifter 3, -4,, 9 184, , , , , -4, ,61 13, ,21 13, , , , , ,75 3, -4, , , ,75-3, 4, , , ,75-3, 4, ,75-5 Bruk av lån Sum finansiering Prosjektbeskrivelse: Prosjektet omhandlet utskifting av vannledning v/herstad skole. Tilbud fra entreprenør viste imidlertid at vi ikke hadde tilstrekkelige midler til å gjennomføre prosjektet. Vi velger derfor å utsette prosjektet noe og overføre ubenyttede midler til fond. Bevilgninger/budsjett: K-sak 11/7 - Årsbudsjett 28 F-sak 51/9 - Tiltaksplan for vann og avløp 29 HMK-sak 25/12 - Tiltaksplan vann og avløp 212 Samlet budsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Fordi prosjektet ikke ble fysisk gjennomført er det kun prosjekteringskostnader som er belastet. Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8698 godkjennes. Ubenyttede midler overføres til konto til disp vannprosjekter ,25

261 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8731 og 8733 Ventilhus Breidablikk - utbedring av lekkasje, varmekabel og stasjon Energi Byggetjenester og nybygg Kontrakt 2 Materialer til vedlikehold, nybygg Materialer fra eget lager Konsulenttjenester Kjøp av eksterne tjenester Konsulentkontrakt 1 Merverdiavgift utenfor mva-loven Avsetninger til ubundne kapitalfond Friluftsliv Sum utgifter Bruk av lån Andre salgsinntekter - Vestfold fylkeskommune Sum finansiering, 57 98, , 2, , , , ,48,, , ,, 5, 29 25,,, ,28,, 96, 361, , 91, 3 86, , 2, 1, 29 25, , , ,8 3, , ,28 96, 287 7,8 3, -11, , ,28-96,, -17, -18 7, , ,28-96, ,8, 91,,, 5, 3 Prosjektbeskrivelse: Ventilhuset på Breidablikk var grunnet alder svært nedslitt og hadde en rekke mangler. Arbeidene besto i å skifte ut alt el og rørarmatur i ventilhuset på Breidablikk. I tillegg ble bygget pusset opp samt at det ble lagt ny varmekabel i fra ventilhus og ned til sjøen. Bevilgninger/budsjett: F-sak 51/9 Tiltaksplan vann og avløp 29 Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk på kr ,92. Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8731 og 8733 godkjennes. Mindreforbruket på kr ,92,- overføres til konto til disp vannprosjekter ,92

262 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Samlet Samlet regnskap budsjett 8129 Samlokalisering utedriftsavdelingen Annonse, reklame, informasjon Avgifter, gebyrer, lisenser mv. Inventar, utstyr og maskiner Byggetjenester og nybygg Kontrakt 1 Tillegg kontrakt 1 Kjøp av eksterne tjenester Tillegg konsulenttjenester - ikke kontrakt Tillegg konsulent 1 Konsulentkontrakt 2 Konsulentkontrakt 3 Internkjøp Merverdiavgift utenfor mva-loven Administrasjon Avgifter, gebyrer, lisenser mv. Inventar, utstyr og maskiner Byggetjenester og nybygg Installasjonsutgifter Kontrakt 1 Materialer til vedlikehold, nybygg Konsulenttjenester Kjøp av eksterne tjenester Tillegg konsulenttjenester - ikke kontrakt Konsulentkontrakt 1 Tillegg konsulent 1 Konsulentkontrakt 2 Konsulentkontrakt 3 Internkjøp Distribusjon av vann Avgifter, gebyrer, lisenser mv. Inventar, utstyr og maskiner Byggetjenester og nybygg Installasjonsutgifter Kontrakt 1 Tillegg kontrakt 1 Materialer til vedlikehold, nybygg Konsulenttjenester 1 967,2,,,,,, 8,,,,,,,,,,,,,,,,, 48,,,,, 5 4, 1 623,6, , , 11 83,,, ,4, , ,2, 1 967,2 5 4, 48 48,, , , , 1 28,,,,, 491, , 2 1,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 12, 6, 1 912, , 1 913,34 4, 1 944, , ,43, 3 28,, ,, , , , , 1 913, , 1 944, , , ,, ,6,,, , ,31 75,, 27 85, 99,8,,,,, 5,,,,,,,, 3,,,,,,,,,,, 1 14,56,,, 4 595,8,, ,1,,, 5 6, 4 595, ,6 99, ,1 1 14, , ,31 1 5,, 1 591,2,,, ,25 75,,,,, 18 6, ,8,,,,,, 5,,,,,,, 3, 1 913, , , 1 913,34 4, 1 944, 97 81,1,,,,,, , , , , 3 54,54 4, 2 544, ,5 1 5, 5 6, 75,,, 5,,,,,,,, 3,,,,,,,,,,,, 1 84,,, 11 95,2,, ,1,,, 5 6, 11 95, ,8 99, , , 1 84, , , , ,2 99, ,,, Mindreforbruk (+)

263 Kjøp av eksterne tjenester Tillegg konsulenttjenester - ikke kontrakt Konsulentkontrakt 1 Tillegg konsulent 1 Konsulentkontrakt 2 Konsulentkontrakt 3 Internkjøp Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann Sum utgifter Bruk av lån Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne kapitalfond Overføring fra drift Sum finansiering 2 179,48,,,,, 2 179,48,,,,, 6 2,,,,,,,,,,,,, 1 913, , , 1 913, , 1 944,,,,,,, 1 913, , , 3 622, , 8 144, , 5, 3, , , ,51 1 5, ,93 2 5, ,8 1, 1 2, , , , ,7-1,,,, -1 8,,, -12, ,27, , ,49-6,, , , , , , , , ,71 3 7, ,29-2 8, -5, , , ,8-1, -1 2, , , , Prosjektbeskrivelse: Samle virksomheten til drifts- og anleggsseksjonen utedrift til Semsveien 15, for å få til mer rasjonell drift og en tettere oppfølging og ledelse, av mannskaper og utstyr, jf. Hovedutvalgsak 185/5. Arbeidene besto i korthet av å bygge om deler av eksisterende kaldtlager på Semsveien 15 til kontorer, flytte kommunens driftskontrollsystem i fra Semsveien 7 til nye lokaler, samt etablere et nytt lagringstelt for maskiner og utstyr i samme område. Bevilgninger/budsjett: K-sak 87/5 - Årsbudsjett 26 2 F-sak 6/6 - Anskaffelse av midlertidig lagerhall - Semsveien 15 5 K-sak 18/8 - Årsbudsjett Samlet budsjett 3 7 Kommentarer til mindre- eller merforbruk: I møte i kommunestyret, K-sak 87/5, ble det vedtatt at det skulle bevilges 2 mill kr i økonomiplan for til tiltaket. I F- sak 6/6 ble det vedtatt at det skulle bevilges 5,- kroner til nytt lagertelt i området etter at nye kontorer var etablert. Ved innhenting av tilbud viste det seg at kostnadene for både etablering av nytt lagertelt, samt ombygging av deler av kommunens lager til kontorer, ble dyrere enn tidligere forutsatt. Prosjektet ble gjennomgått opp i mot besparende tiltak. Nødvendig tilleggsfinansiering ble vedtatt i K-sak 18/8, hvor det ble tilleggsbevilget 1,2 mill til prosjektet. Prosjektet ble startet opp i år 26 og ferdigstilt i år 21. Prosjektet har et mindreforbruk på kr ,-. Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8129 godkjennes. Underforbruket på kr foreslås overført til respektive kontoer: konto kr konto kr konto kr til disp vannprosjekter til disp avløpsprosjekter til disp veiprosjekter

264

265 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8422 Gang- og sykkelvei Brattåsveien Konsulentkontrakt 1 Konsulentkontrakt 2 Konsulentkontrakt 3 Merverdiavgift utenfor mva-loven,,,, 19 2, 5,,, 94,, 9 91, ,6,,,, 2 14, 5, 9 91, ,6 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold, 24 2, ,, ,,, 79 59, ,4, 6,,,, 59 5, , ,,,,,,,,, 3 2,4, 35,, ,25, 3 882, , 19 12, ,6 25, , ,44,,,,,,,, 6 133,,, 35,, , , ,4 52 8, 19 12, , , , , , , , , , Byggetjenester og nybygg, 9 61,4,, 9 61,4 Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann, 9 61,4,, 9 61, , , , , , , , ,8, , , ,, , , , , , , , Avgifter, gebyrer, lisenser mv. Byggetjenester og nybygg Kontrakt 1 Tillegg kontrakt 1 Kontrakt 2 Konsulentkontrakt 1 Konsulentkontrakt 2 Konsulentkontrakt 3 Grunnerverv Internkjøp Merverdiavgift utenfor mva-loven Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Sum utgifter Bruk av lån Overføring fra drift Sum finansiering ,61 Prosjektbeskrivelse: Etablering av 5m med ny gang og sykkelvei/ fortau langs med Brattåsveien (FV 49) i fra Snippetorp i retning Bratås skole. Dette i henhold til gjeldende reguleringsplan (R 265) gjeldende formål. Bevilgninger/budsjett: K-sak 11/7 - Årsbudsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk på kr ,61,-. Dette skyldes i hovedsak at gs/ fortauet ble noe redusert i omfang, grunnet manglende mulighet til å kjøpe nødvendig privat grunn, da grunneier motsatte seg et salg til Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk/finansiering merforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8422 godkjennes. Mindreforbruk på ,61 overføres til konto til disp veiprosjekter.

266 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8683 Utslippsledning Torød (29-21) Avgifter, gebyrer, lisenser mv. Byggetjenester og nybygg Kontrakt 1 Tillegg kontrakt 1 Materialer til vedlikehold, nybygg Kjøp av eksterne tjenester Konsulentkontrakt 2 4 8, , , ,8-179,2 5 6, 1 8, 1 3, ,,,,, 8 25, 4 8, , , ,8-179,2 5 6, 19 5, 1 3 Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann ,8 1 3, 194 2, , ,8 1 3, 194 2, ,8 1 3, , , , , , , , ,8 1 3 Sum utgifter Overføringer Bruk av lån Sum finansiering Prosjektbeskrivelse: Erstatte eksisterende Ø 6, som hadde havarert, med ny Ø 71 AF utløpsledning med en lengde på 14m. Bevilgninger/budsjett: F-sak 51/9 - Tiltaksplan for investeringsprosjekter for vann og avløp 29 Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Mindreforbruk på kr ,-. Innstilling til vedtak:(avsetningmindreforbruk/finansiering merforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8683 godkjennes. Mindreforbruk på 26 43,2,- overføres til konto til disp avløpsprosjekter ,2

267

268 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8676 Nesbrygga - Rehab. eks. pumpestasjon avløp Byggetjenester og nybygg Kontrakt 1 Tillegg kontrakt 1 Kontrakt 2 Tillegg kontrakt 2 Avsetninger til ubundne kapitalfond , ,4 3 3, 22 6, 25,, 6,,,, -25, 25, , ,4 3 3, 22 6,, 25, 72 Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann ,33 6,, ,33 72, ,33 6,, ,33 72, ,33-6, , ,33-6, ,33-72 Sum utgifter Bruk av lån Sum finansiering ,33 Prosjektbeskrivelse: Nesbrygga pumpestasjon er plassert inne i et boligkompleks, og måtte rehabiliteres innvendig grunnet mangler og klager tilknyttet gjeldende anlegget. Bevilgninger/budsjett: F-sak 51/9 - Tiltaksplan for investeringsprosjekter vann og avløp 29 F-sak 15/11 - Tiltaksplan vann og avløp 211 Samlet budsjett Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Prosjektet har et overforbruk på kr ,33,- som skyldes i hovedsak kostnader tilknyttet skader på eksisterende leka overbygg, som ikke var synlig ved tilbudsrunden, men som ble oppdaget under gjennomføringen av arbeidene og måtte utbedres. Innstilling til vedtak: (finansiering merforbruk) Prosjektregnskap for objekt 8676 godkjennes. Merforbruk på kr ,33, dekkes av konto til disp avløpsprosjekter.

269 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 873 Rehab. vann Vestre - Østre Bolærne Byggetjenester og nybygg Distribusjon av vann Byggetjenester og nybygg Kontrakt 2 Kontrakt 3 Tillegg kontrakt 3 Materialer fra eget lager Konsulentkontrakt 1 Internkjøp Merverdiavgift utenfor mva-loven Friluftsliv Sum utgifter Tilbakeføring lån Nøtterøy kommune Tilbakeført Vestfold fylkeskommune 34 59, 34 59,,, 34 59, 34 59,, , , 92 6, 3 973,6 1, , , , ,,,,,, 1 1, 2 525, , ,, , , 92 6, 3 973,6 2 1, , , , , , , , , , , , , 2 659,55 Andre salgsinntekter Bruk av lån Overføring fra drift Sum finansiering , , , , , , , , , , 294 5, , , , , Prosjektbeskrivelse: Nøtterøy kommune, i samarbeid med Vestfold Fylkeskommune, erstattet eksist. vannledning mellom Vestre til Østre Bolærne med en ny Ø 9 PE 1 vannledning. Dette grunnet mangler og skade på eksisterende anlegg. Ledningen hadde en lengde på ca 21m. Bevilgninger/budsjett: Inngått avtale med Vestfold fylkeskommune om at Nøtterøy kommune påtar seg ansvaret for kontrakt og oppfølging av arbeidene med utskifting av vannledning mellom Vestre og Østre Bolærne. Nøtterøy kommune fakturerer akonto og blir senere belastet 1% av kostnadene ut fra eierandelen. Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Prosjektet gikk i null og ble fullfinansiert av Vestfold fylkeskommune. Innstilling til vedtak: (Avsetning mindreforbruk Prosjektregnskap for objekt 873 godkjennes.

270

271 Merforbruk (-) Prosjektregnskap Regnskap Budsjett Samlet Samlet regnskap budsjett Mindreforbruk (+) 8716/8767 Rehab. avløpsledning Tenvikveien Byggetjenester og nybygg Kontrakt 1 Tillegg kontrakt 1 Internkjøp , , , , , , 6 Avløpsnett/ innsamling av avløpsvann 6, 6 6, 6 6, 6 6, 6-6, -6-6, -6-6, -6-6, -6 Sum utgifter Bruk av lån Sum finansiering Prosjektbeskrivelse: Utskifting av AF-ledning nedstrøms Tenvikveien 84. Bevilgninger/budsjett: HMK-sak 11/1 - Tiltaksplan vann og avløp 21 6 Kommentarer til mindre- eller merforbruk: Dårlige ledninger førte til at man måtte skiftet ut ett lenger strekk en opprinnelig planlagt. Dette ble delvis dekket av driftsbudsjettet slik at det ikke ble noe mer forbruk i prosjektet. Innstilling til vedtak: Prosjektregnskap for objekt 8716 / 8767 godkjennes.,

272 Budsjettjusteringer - 1. tertial 212 Driftsbudsjettet Økt utgift/ red. inntekt Red. utgift/ økt inntekt Fellestjenester Beredskap Acos søknadssenter, annonser og inventar Servicesenteret Midlertidig årsverk Servicesenteret dekkes delvis ved sykelønnsrefusjon Økte IT-utgifter som viderefaktureres Vestfold Interkomm. Brannvesen Inntekter nye utleieboliger i Smidsrødveien og Furumoveien Nye midlertidige boliger Oserødvn Vikar boligkontoret dekkes av EFs ledige lønnsmidler og sykelønnsref. Reduksjon interne overføring byggeprosjekter Bortfall av leieutgifter for brakker på gml Teigar Reduksjon strømutgifter Sum Oppvekst- og kultursektor Teiehøyden barnehage - utvidelse 2 % adm.ressurs Føynland barnehage - økning 1 årsverk fra 1/8 Barnehagene - korrigering avlønning pedagogiske ledere Private barnehager - økt anslag søskenmoderasjon Skolene - ny arbeidstidsavtale Skolene - redusert anslag utgifter spesielle undervisningstiltak Teigar sør og Borgheim nord - økning driftsbudsjett Mottaksklasser Borgheim og Vestskogen skole - økning driftsbudsjett Teigar sør - behov for avlastning 3 elever Skyss av barn i skole og barnehage - merutgifter Nedjustering inntekter ved salg av plasser RMU Nedjustering netto inntekt enslige mindreårige flyktninger SLT midler overført fra Helse og sosial til helsestasjonen Sum Helse- og sosialsektor Økte kostnader til medfinansieringsordningen (samhandlingsref.) Midler til drift av biler i Hjemmetjenesten SLT midler overføres Helsestasjonen Merforbruk midlertidige boliger Reduserte brukerbetalinger aktivitetsavdelingen på Gipø Økte brukerbetalinger/oppholdsbetaling på Gipø Utvidelse av årsverksramme Miljøarbeidertjenesten Manglende refusjonsinntekt tilknyttet ansatt på LIFT avdelingen Bruk av ledige fondsmidler Prosjekt Elin K Oveføring midler til avlastningstiltak Teigar sør Sum Teknisk sektor Utedrift DA - Refusjon Norgesbuss Sum Felles Økte inntekter ressurskrevende tjenester 212 Økte inntekter ressurskrevende tjenester 211 Økte renteinntekter Økte frie inntekter Sum Sum driftsbudsjettet

273 Driftsrammer 212 Tall i tusen Regnskap 1. tertial Budsjett 212 Forslag justeringer Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd som omfatter: Investeringskompensasjon Rentekompensasjon Integreringstilskudd flyktninger Tilskudd ressurskrevende tjenester Kompensasjon mva. investeringer SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Kommunaldirektør oppvekst- og kultursektor Skole- og barnehagekontoret Skoler Kommunale barnehager Kulturenheten Nøtterøy kulturhus Skjærgården kulturskole PP-tjenesten RMU Barnevernstjenesten Avdeling for forebyggende helsetjenester Sum oppvekst- og kultursektor Kommunaldirektør helse- og sosialsektor Avdeling for innovasjon og kunnskapsutvikling Sosialtjenesten Tjenester for psykisk helse og rus Hjemmetjenesten Gipø bo- og behandlingssenter Miljøarbeidertjenesten Tjenestekontoret Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter Habilitering/rehabilitering og dagsenter Sum helse- og sosialsektor Renteinntekter Renteinntekter formidlingslån Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter formidlingslån Mottatte avdrag på utlån Avdrag eksisterende lån NETTO FINANSUTGIFTER TIL FORDELING Bruk av tidligere avsetninger Avsetninger Disponering av tidligere års overskudd Bruk av pensjonspremiefond Overført til investeringsformål Avtalefestet pensjon Årets premieavvik pensjon Amortisering tidligere års premieavvik pensjon Til lønnsoppgjør Til formannskapets disposisjon Sum andre utgifter og inntekter Rådmann Politisk styring, kontroll, råd og utvalg IT-avdelingen Servicesenteret Sekretariatseksjonen Personalseksjonen Økonomiseksjonen Eiendomsforvaltningen Spesielle eiendomsprosjekter Sum fellestjenester Kommunaldirektør teknisk sektor Plan- og utviklingsseksjonen Byggesak- og oppmålingseksjonen Småbåthavner Feiing Renhold Brannvesen DA utedrift DA plan og prosjekt Sum teknisk sektor Sum kirkelig fellesråd RESULTAT (Negativt tall er overskudd.)

274 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/15419 Arkiv: FE-7 Saksbehandler: Helen Wedberg, Telefon: Servicesenter Nytt slagord for Nøtterøy Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Rådmannens innstilling 1. Juryens valg av slagord: Nøtterøy- med vind i seilene, vedtas. 2. Det utarbeides prosedyrer for anvendelse av slagordet. Saksnummer 8/12 5/12

275 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Forslag til slagord.xls 2. Slagord Notteroy annonseside.pdf Kortversjon Nøtterøy kommune har gjennomført en konkurranse blant innbyggerne, for å finne et nytt slagord til kommunen. En jury, oppnevnt av formannskapet, har bedømt forslagene som har kommet inn, og enstemmig valgt slagordet: Nøtterøy med vind i seilene. Innledning Nøtterøy kommunes slagord "Kvalitet for individ og samfunn" fikk bunnotering i Tønsbergs Blads uformelle bedømming av Vestfold-kommunenes slagord i mars i år. I formannskapet den 2.mars foreslo derfor ordfører en slagordkonkurranse for innbyggerne på Nøtterøy. Formannskapet satte sammen en jury bestående av ordfører Roar Jonstang, varaordfører Bjørn Kåre Sevik og Astrid Gundersen fra Felleslista. Helen Wedberg, leder av servicesenteret, har vært sekretær for juryen på vegne av rådmannen. Om kommuneslagord En kommunes slagord må si noe om identiteten til kommunen. Det bør være noe man kan samles om, strekke seg etter og lage innhold i. Utfordringen er å finne et slagord som sier noe unikt om kommunen. Det finnes mange kommuner som har slagord som kan brukes om ethvert sted. Man skiller gjerne mellom ulike grupper av kommuneslagord. De geografisk orienterte (Andebu i hjertet av Vestfold), de kryptiske (Høylandet fly så høyt du vil med begge beina på jorda), de mulige og lange (Ås- mulighetenes kommune der livskvalitet i hverdagen står i sentrum), de trivelige (Rakkestad den trivelige kommunen), de kule (Våler ett gir ekstra) og de intetsigende (Froland enkelt og greit). Kriterier for juryens valg av slagord Juryen har satt følgende kriterier for et nytt slagord: Det bør si noe om Nøtterøys særegenhet og være fremtidsrettet og entusiastisk. Slagordet vil prege ekstern og intern informasjon og skal falle naturlig inn sammen med Nøtterøy kommune`s logo. Hovedmålgruppen for slagordet er innbyggerne på Nøtterøy, men slagordet skal også være rettet mot potensielle turister og nye innbyggere. Juryen ønsket et slagord som kommunens innbyggere kan kjenne stolthet over. Konkurranse Nøtterøy kommunes innbyggere ble invitert til å gi forslag til et nytt slagord for Nøtterøy. Konkurransen ble markedsført gjennom annonsering, informasjon på kommunens nettside samt redaksjonell omtale. Frist for å gi forslag ble satt til 15.mai og premie for vinnerforslaget er en Ipad. 161 forslag til slagord kom inn. De fleste kom fra innbyggerne på Nøtterøy, men noen kom også fra innbyggere i nabokommunene. Juryens arbeide Juryen har hatt to møter. Det første møtet var i forkant av konkurransen - for å bli enig om kriterier for et nytt slagord, frist for å sende inn forslag på slagord samt premieringen i konkurransen. Juryen fikk i dette første møtet også en kommunikasjonsfaglig presentasjon om slagordets betydning når det gjelder en kommunes identitet og omdømmebygging. Etter at fristen for konkurransen hadde gått ut, ble listen over slagord sendt til jurymedlemmene. Deretter ble jurymedlemmene bedt om å velge ut de fem beste forslagene. I det andre møtet

276 gikk jurymedlemmene gjennom sine fem forslag. Alle hadde det valgte slagordet blant sine topp fem slagord. Juryen drøftet også flere av de andre forslagene, men det rådde stor enighet om det valgte slagordet. Juryens valg Juryen har enstemmig valgt følgende slagord: Nøtterøy- med vind i seilene Slagordet er sendt in av Mona Antonsen, Nøtterøy, med følgende motivasjon: Jeg synes boligutbygging, nye skoler m.m. og en rivende utvikling av øya de siste 3-4 årene er nok til å forsvare påstanden om at Nøtterøy har vind i seilene. Dessuten er vi jo en kommune som er kjent for sjø, svaberg og båtliv - ikke minst seilbåter. Juryens begrunnelse Juryen mener at de definerte kriteriene er oppfylt med dette slagordet. Slagordet henviser til at vi bor på en øy, der det maritime står sterkt for innbyggerne. De aller fleste som bor på Nøtterøy bruker skjærgården i større eller mindre grad, og livet på og ved sjøen er en viktig del av livskvaliteten når man bor på Nøtterøy. I tillegg spiller slagordet på Nøtterøy som en kommune i full fart fremover på flere områder. Vi er en innovativ kommune, med flere spydspissprosjekter, både når det gjelder kommunens tjenester til innbyggerne, frivillige organisasjoner og aktører i næringslivet. Det maritime i slagordet står også naturlig sammen med kommunens logo ankeret. Målgruppene Juryen mener at mange innbyggere på Nøtterøy kan identifisere seg med dette slagordet. For potensielle turister og nye innbyggere til Nøtterøy er det et positivt ladet slagord, som gir gode assosiasjoner til et sted man vil være en del av. Konklusjon Rådmannen anbefaler juryens valg av slagord.

277 Forslag Motivasjon Nøtterøy - med vind i seilene Jeg synes boligutbygging, nye skoler m.m. og en rivende utvikling av øya de siste 3-4 årene er nok til å forsvare påstanden om at Nøtterøy har vind i seilene. Dessuten er vi jo en kommune som er kjent for sjø, svaberg og båtliv - ikke minst seilbåter Mona Antonsen Et liv på solsiden På bølgelengde med innbyggerne Avsender Betyr jo både godt miljø og solrike dager Mona Antonsen Synes dere er utrolig gode til å lytte til innbyggerne på øya, og det er ingen "autoritetsavstand" mellom deg som ordfører og meg som velger. Og det er det samme hvilke saker som taes opp - enten det nå er skolepolitikk, eldrepolitikk eller andre små og store saker. Og i ordet "bølgelengde" er det jo nok en gang sjø og bølger tankene går til Mona Antonsen Borte bra, hjemme best Frank og Mia Beck Slipp ankeret på fremtidens øy - Nøtterøy Ankeret i kommuneskjoldet er tema Kristian Grytnes Trygghet inn i fremtiden - vennligst fortøy på Nøtterøy Ankeret i kommuneskjoldet er tema Kristian Grytnes Mulighetenes øy - slipp ankeret på Nøtterøy Ankeret i kommuneskjoldet er tema Kristian Grytnes Nyt nydelige Nøtterøy Ellen Bonde Ormestad, Tønsberg Med holmer og skjær, og med hjerte for enhver Ellen Bonde Ormestad, Tønsberg Ja, vi kan - nyte både sjø og land Kari Joukoff Evig nytelse Jeg foreslår et slagord som henspeiler navnet Nøtterøy. Njót er avledet av det gammalnorske ordet njóta, som betyr «nyte / bruke / ha fordel av». Dette er en gammel sannhet som fortsett gjelder. Andre Bjøringsøy Tidløs nytelse Jeg foreslår et slagord som henspeiler navnet Nøtterøy. Njót er avledet av det gammalnorske ordet njóta, som betyr «nyte / bruke / ha fordel av». Dette er en gammel sannhet som fortsett gjelder. Andre Bjøringsøy Nøtterøy -ei øy for deg Jan Carlstedt, Tjøme Nøtterøy har alt. Kast anker her da vel Jorunn Ness Rørvik, Tønsberg Kast anker på Nøtterøy. Øya som har alt Jorunn Ness Rørvik, Tønsberg Alt du trenger av fortid, nåtid og framtid - finner du på Nøtterøy Jorunn Ness Rørvik, Tønsberg De som kaster anker på Nøtterøy angrer det aldri Jorunn Ness Rørvik, Tønsberg Der solen alltid skinner Nøtterøy - en fremtidsrettet øy å ankre opp på Victoria Schøyen Sakshaug, Oslo Til Nøtterøy kommer du aldri - eller alltid tilbake Bjarne Kristian Kongsrud Sammen - for Nøtterøy Runa R. Tonheim Langt ute men nær ved Ola Espegard, Torpo

278 Øya for deg og øya for meg Anne Sundin Her kan du nyte og her bør du bo Anne Sundin Store muligheter for store og små Anne Sundin Øya som har alt, skjærgård, sentrum, skog og dyrket mark Anne Sundin Øya du alltid lengter tilbake til Anne Sundin Øya du alltid kommer tilbake til Anne Sundin Øya med ankeret i ditt hjerte Anne Sundin For utpå Nøtterøy fins For utpå Nøtterøy fins For utpå Nøtterøy fins - det meste Thor H Malvåg Det er et innarbeidet og positivt ladet begrep som gir assosiasjoner til det som er unikt med Nøtterøy - en unik sommerøy. For å gi slagordet innhold, så benyttes dette som en innledning for å gi informasjon (på nettside, brosjyrer og presentasjoner fra kommunens ansatte ) som beskriver hva som virkelig finnes på Nøtterøy.Slagordet blir lansert sammen med følgende beviser som gir slagordet innhold og mening: - For utpå Nøtterøy fins - vakker natur - For utpå Nøtterøy fins - gode oppvekstforhold - For utpå Nøtterøy fins - et godt miljø - For utpå Nøtterøy fins -mulighetene for et aktivt liv (sport og fritid) - For utpå Nøtterøy fins - gode rammer for å bli eldre - For utpå Nøtterøy fins - kulturelle opplevelser - For utpå Nøtterøy fins - muligheten for å bygge et godt hjem (boligbygging) - For utpå Nøtterøy fins - muligheter for å drive og utvikle lønnsom næringsdrift Mange slagord blir veldig høytidlige og svulstige, dette slagordet vil vise at kommunen og dens innbyggere har et glimt i øye, og den har stoppeffekt. Dag Østby, Tjøme Med dette får vi en assosiasjon til den kjente og kjære visa fra gamle dager, samtidig som det ligger litt "overdådighet og spenning" på tampen av slagordet. For å få full effekt av slagordet bør det altså være noen tankestreker FØR de siste to ordene. Et slikt slagord vil etter min mening også "pirre" folk som ikke har vært på øya, men som kun har hørt den omtalt. Tom Wollert-Nielsen

279 På Nøtterøy fins Slagordet "På Nøtterøy fins" åpner for å spille på mange varianter av at Nøtterøy har mye å by på. Det står godt på egne bein. Samtidig er det bredt anvendelig ved omtale av eksempelvis Nøtterøys menneskelige ressurser, natur, skoler, fritidsaktiviteter osv. Som man forstår er slagordet ærlig stjålet fra Nøtterøyvalsen. De assosiasjonene mange vil få av det, forsterker effekten.dette er et kort og enkelt slagord, som i form av få ord kan fortelle mye og brukes i mange sammenhenger. Det er lett å huske. Lange og floskelpregede slagord er det ingen nytte i og ingen som husker. Det er viktig å være formelt korrekt ved å ha med y`en i Nøtterøy i offisielt og skriftlig slagord. I muntlige sammenhenger bør man vel noen ganger være fri til å utelate y`en. Vidar Ullenrød For utpå Nøtterøy finns - muligheter Rine Rivers Vakre Nøtterøy - nå og for alltid Eva Flenning Garner Beste sted i dette land - Nøtterøy med sjø og strand Eva Flenning Garner Sommerøya,Nøtterøy, på vei mot nye høyder Liv Greta Jacobsen, Tønsberg Nøtterøy - godt klima for vekst Kaare Vennerød Nøtterøy, en perle i Oslofjorden Thorleif Müller Nøtterøy - en perle i et hav av muligheter Jon Sigurd Onshuus, Tjøme God vekst for alle Gro Seth Nøtterøy - en øy i utvikling, et hav av muligheter Rannveig Velken Historisk forankring med vind i seilene Liten er i betydningen barna, mindre bedrifter/næringsvirksomheter, øya er liten i verdenmålestokk. Det er plass til små skoler med alternativ pedagogikk som Steinerskolen m.m Stor er i betydningen voksne som får gode kulturtilbud, bra jobbmuligheter og eldre som får god oppfølging fra kommunen. Større virksomheter som Winghøg med internasjonal aktivitet, Store i idrett Nøtterøy håndball og mye mer. Inger-Anne Gether Rise Forankringen er ankeret i kommunevåpenet og vind i seilet er formen på kommunevåpenet + vinden som nesten alltid blåser på øya. Det er jo nesten alltid vind når man bor på en øy. Og vinden skaper fremdrift Thale Poppe-Holmdahl Nøtterøy - et sted å leve, et sted å bo Frank-Rune Gustavsen Grønn og urban - med skjærgård og sjarm Unni Ritchie Nøtterøy for liten og stor

280 Bilbyen Trivsel og gøy på Nøtterøy Himmel og hav slagordet Bilbyen. Trafikken er enorm, folk kjører bil uansett hvor og hva de skal. Kollektivtrafikken er elendig, særlig i helgene og på kveldstid. Kan nevne at bussen her fra Skallestad kjører omveier om Knarberg, og f.eks. på lørdager når den går hver halvtime har de klart å lage 31 minutters overgangstid til toget mot Oslo! Imponerende! Kollektivsatsingen i Tønsberg består av 5 meter kollektivfelt ved Kilen! I stedet for å kjøre gjennom sentrum (Brygga, Møllegata, Farmandstorget, stasjonen) som hadde vært naturlig, så ender bussen i kjelleren på et stengt shoppingsenter på kveld og helg. Morten Nordhagen Ramzi Bouchahin Med dette slagordet innfanger man umiddelbart elementene som omgir Nøtterøy, og favner samtidig gjennom uttrykkets hevdvundne betydning i dagligtalen alt det fantastiske som ligger i kommunens fortid, nåtid og fremtid. "Himmel og hav - hvilke muligheter". Niels Chr. Geelmuyden, Tjøme Nøtterøy - mye mer enn en sommerøy Sofia Annabel Wold-Hansen (14 år) Nøtterøy, vår kjære, øyperle Leila Wold-Hansen Nøtterøy, et lykkens land med hav og strand Leila Wold-Hansen Nøtterøy - det gode liv Siri Tronhuus Nøtterøy - der godtfolk bor kommer godtfolk til Turid Myhre, Tolvsrød Nøtterøy - der godtfolk er kommer godtfolk til Turid Myhre, Tolvsrød Vi kan, vi vil, vi får det til Kristin Dalaker Hall Vi sprer gode ringer Kristin Dalaker Hall Vi jobber for det gode Kristin Dalaker Hall Godt miljø for små og store Kristin Dalaker Hall Med mennesket i sentrum Se framtia i ØYA Øya med miljø for omsorg, vekst og utvikling Anker for menneskers trygghet, vekst og livskvalitet Nøtterøy - øya midt i sentrum Brobyggeren og ankerplassen mellom Norges eldste by TØNSBERG og Verdens Ende - TJØME Kristin Dalaker Hall Lisbeth Ovesen Thorstein Amundsen Thorstein Amundsen Marit Solheim, Tolvsrød Nøtterøy som forener folk, muligheter og god plass å leve Anne Sofie Sørhaug Bianca Vestvik Nøtterøy - plassen hvor liten og stor kan vokse og bo Bianca Vestvik Trygt, godt og utviklende Bianca Vestvik Kommunen som forener, fortid, nåtid og framtid Bianca Vestvik Øya som strekker seg så langt du vil Bianca Vestvik Frisk som havbrisen Synnøve Sulutvedt

281 Husk først å si takk I møte mellom kommunens administrasjon og innbyggerne eller omvendt foreslår jeg slagordet: Først og sist, si takk Hans Peter Gevelt Husk først og sist å si takk Nøtterøy; hvor åser, skog og jorder speiler seg i sjø Hans Peter Gevelt Hans Peter Gevelt Har tenkt litt på den nydelige Nøtterøysangen vår og hentet inspirasjon derfra. Hilde-Marie Sørensen Nærmiljø setter vi høyt på denne Ø Helle Tangen I fred og ro skal vi sammen bo Helle Tangen Harmoni på sjø og land, vi har alle en strand Helle Tangen Nøtterøy. Hvor alt finns Odd Kolkinn, Andebu Nesten verdens ende Odd Kolkinn, Andebu Øya med hjerte for natur, næring, kultur og nytelse Hanne Arefjord Sol og sjø Haakon Mathiesen, Tønsberg Borte bra - Nøtterøy best Mia Beck Til nøttelendigers beste Mia Beck Nøtterøy - midt i hjertet Mia Beck Sol og hav og lette skyer. Barnelatter - fremtidsvyer Mia Beck Nøtterøy - et ankerfeste Mia Beck Kjærlighet til folket - får ØYA til å blomstre Gunn Valmestadrød ØYA med det store hjertet Gunn Valmestadrød Trygghet for alle er en selvfølge Gunn Valmestadrød Det gode liv gir trygg fremtid Gunn Valmestadrød Dagens kvalitet er avgjørende for din fremtid Gunn Valmestadrød Det er alles rett å være trygg Gunn Valmestadrød Du får det du fortjener Gunn Valmestadrød Vi strekker ut hånden til deg Gunn Valmestadrød Vi ser alltid fremover Gunn Valmestadrød Vi seiler på bølgen i medvind Gunn Valmestadrød Trygghet for alle uansett Gunn Valmestadrød Vi kan, vil og får det til Gunn Valmestadrød Frisk og frodig - sterk og modig Staale Sondresen Best når det gjelder Staale Sondresen Der drømmer blir virkelighet Staale Sondresen I tradisjon og utvikling! For kultur, næring, natur og nytelse! Hanne Arefjord Øya med det store hjertet! For omsorg, kultur, næring og nytelse Hanne Arefjord Det gode liv Helga Grinde Backe Vann og livskvalitet på alle kanter - øyparadiset Nøtterøy Lars Backe Det det gode livet leves - øyparadiset Nøtterøy Lars Backe Unn deg en himmelsk opplevelse - opplev øyparadiset Nøtterøy Lars Backe

282 Motortøff og gode opplevelser i øyparadiset Lars Backe Det kan ikke bli bedre - opplev øyparadiset Lars Backe Øyparadiset som tar deg til nye høyder Lars Backe Øyparadiset som løfter deg opp Lars Backe Hvor bra kan det bli - opplev øyparadiset Lars Backe Se og nyt øyparadiset Lars Backe Nyt livet i øyparadiset Lars Backe Øyparadis i Vestfold Lars Backe Øyparadiset Lars Backe Opplev øyparadiset på jorden Lars Backe Et sant øyeventyr i Vestfold Lars Backe Et sant øyeventyr Lars Backe Lett å bli forelsket i øyparadiset Lars Backe Lett å bli forelsket i et eldorado av øyer Lars Backe Et øyparadis du blir glad i Lars Backe Over 1 øyer du blir forelsket i Lars Backe Over 1 øyer du blir glad i Lars Backe For utpå Nøtterøy fins all verdens herligste øyer og det du vet Lars Backe Vann og livskvalitet på alle kanter - øyeldoradoet Nøtterøy Lars Backe Kjenn på det gode livet - øyeldoradoet Nøtterøy Lars Backe Der det gode livet leves - øyeldoradoet Nøtterøy Lars Backe Øyeldorado der livet er godt å leve Lars Backe Se og nyt øyeldoradoet Lars Backe Motortøff og gode opplevelser i øyeldoradoet Lars Backe Øyeldorado - bedre blir det ikke Lars Backe Øyeldorado i Vestfold - bedre blir det ikke Lars Backe Øyeldorado i Vestfold som gir deg godfølelsen Lars Backe Øyeldorado som gir deg godfølelsen Lars Backe Hvor bra kan det bli - opplev øyeldoradoet Lars Backe Øyeldorado i Vestfold - når det beste er god nok Lars Backe Øyeldorado- når det beste er god nok Lars Backe Øyeldorado i Vestfold - hvorfor nøye seg med mindre Lars Backe Øyeldorado - hvorfor nøye seg med mindre Lars Backe Øyeldorado i Vestfold - til å bli glad av Lars Backe Øyeldorado - til å bli glad av Lars Backe Øyeldorado - du blir glad og takknemlig Lars Backe Vann og livskvalitet på alle kanter - øyperlen Nøtterøy Lars Backe Kjenn på det gode livet - øyperlen Nøtterøy Lars Backe Det det gode livet leves - øyperlen Nøtterøy Lars Backe

283 Kystperle i Vestfold Lars Backe Kystperlen Lars Backe Se og nyt kystperlen Lars Backe Øyperlen som gir deg livskvalitet Lars Backe Øyperlen - et smykke å være stolt av Drøm deg til Nøtterøy Lars Backe Den er jo rett og slett genial - både enkel og lettfattelig, fremtidsrettet og ikke så lite entusiastisk! Med lyseblå, myke bokstaver vil den fange opp sol og sjø - og ø-en fra "drøm" hentes opp av ø-ene i "Nøtterøy", Drøm deg til Nøtteroy. Jeg har ikke riktig skrifttype her, men en pekepinn. Sammen med ankeret gir ø-ene assosiasjoner til sjø. Og drøm forbinder vi jo også gjerne med syden-reklame. Altså genial Karin Tørnquist Wallace Fra soloppgang til solnedgang. Nøtterøy gir livet det gode innhold gang på gang Erik Steenbuch Eng og åker, strand og sjø - se vår vakre Nøtterø Bjørg Nilsen, Tønsberg Utpå Nøtterø finns... kjent i hele Norge! Utpå Nøtterø finns... fine barnehager! Utpå Nøtterø finns... hyggelige arbeidsplasser! Utpå Nøtterø finns... Steinerskolen! Utpå Nøtterø finns... Nøtterøy Kulturhus med variert program for liten og stor!utpå Nøtterø finns... Den kulturelle Spaserstokken!Utpå Nøtterø finns... Den kulturelle Skolesekken! Utpå Nøtterø finns... Skjærgården kulturskole! Utpå Nøtterø finns... vakre strender! Utpå Nøtterø finns... og dere kan bare fylle ut hva dere vil - i det uendelige - til enhver anledning! DET er slagordet sitt det! Enten med "ø" eller "øy" på slutten av Nøtterøy.Bedre kan det ikke bli, heldiggriser! Herdis Maria Siegert, Tjøme Nøtterøy - tett på deg Fjordens øyesten Oslofjordens øyesten Jan-Erik Johansen Fjord/Oslofjord - nærhet til sjø - hvor i Norge Nøtterøy ligger.øyesten er et ord som henviser til noe kjært og opphøyet.øy- passende dobbelbetydning, en øykommune.-sten assosierer til svaberg som Nøtterøy har mange av. Truls E. Johansen Truls E. Johansen

284 Dette assosieres med trygg oppvekst for familier mht barnehage, skoler, videregående. Videre så er det aldershjem etc og man kan leve hele livet på Nøtterøy. Fremtid viser også til levevilkår mht til arbeidsplasser, sunt miljø med natur og vann og at Kommunen jobber med fremtiden vår. Alt dette skaper trygghet Oppvekst og fremtid Truls E. Johansen

285 Nøtterøy trenger et nytt slagord! Med ordføreren i spissen inviteres alle innbyggere på øya til en konkurranse om å finne et nytt slagord! Det bør si noe om Nøtterøys særegenhet og være fremtidsrettet og entusiastisk. Slagordet skal prege ekstern og intern informasjon og falle naturlig inn sammen med vår logo. En jury bestående av Roar Jonstang, Bjørn Kåre Sevik og Astrid Gundersen vil velge det slagordet de synes er best og fremme forslag om dette i formannskap og kommunestyre. Vinneren av det beste slagordet får en ipad 32 GB. Send ditt forslag på fremtidens slagord for Nøtterøy kommune innen 15.mai til

286 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/12881 Arkiv: FE-21 Saksbehandler: Toril Eeg, Telefon: Rådmannen Østre Bolæren sameie - årsmelding og regnskap 211 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Rådmannens innstilling Årsmelding og regnskap for Østre Bolæren for 211 tas til etterretning. Saksnummer 81/12 51/12

287 Dokumentoversikt: Vedlegg Årsmelding og årsregnskap 211 for Østre Bolærne Sameie _5_1.pdf Østre Bolærne sameie - revisjonsberetning _1_1.pdf Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Årsmelding, regnskap og revisjonsrapport for Østre Bolæren 211. Innledning Eieravtale for Østre Bolæren Sameie angir at årsregnskap og rapport for sameiet skal behandles i fylkestinget i Vestfold fylkeskommune og i kommunestyret i Nøtterøy kommune med felles innstilling. Faktagrunnlag Eieravtale for Østre Bolæren Sameie. Regnskap 211 Vurderinger Det vises til vedlegg i saken. Saksfremstilling for fylkestinget i Vestfold fylkeskommune, og revisjonsrapport Konklusjon Årsmelding og regnskap for Østre Bolæren for 211, tas til etterretning.

288 Arkivsak-dok. Arkivkode Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato Sak nr 34/12 2/12 Årsmelding og årsregnskap 211 for Østre Bolærne Sameie Fylkesrådmannens innstilling Årsmelding og regnskap for 211 for Østre Bolærne Sameie tas til orientering. Tønsberg, Egil Johansen Fylkesrådmann Vedlegg: Revisjonsberetning for 211 Vedlegg til saken ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 1

289 Innledning: Eieravtale for Østre Bolærne Sameie angir at årsregnskap og rapport for sameiet skal videresendes med felles innstilling, til henholdsvis fylkestinget i Vestfold og kommunestyret i Nøtterøy kommune. Revisor har avgitt revisjonsberetning til fylkestinget og kommunestyret i Nøtterøy kommune. Saksutredning: Årsregnskap og årsmelding for Østre Bolærne Sameie ble behandlet og godkjent av rådmennenes arbeidsgruppe 21. mars 212. Nedenfor følger årsmelding og regnskap for sameiet i sin helhet. Revisors beretning følger som vedlegg til saken. ØSTRE BOLÆRNE SAMEIE ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 211 ÅRSMELDING Samlet oversikt Sameiet har for 211 et regnskapsresultat på -1,9 mill. kroner, framkommet slik: Tall i hele kroner ØSTRE BOLÆREN 211 Driftsinntekter * Driftsutgifter * Resultat før ekstraordinære poster 87 Forvaltning Drift Rutebåt Totalsum Ekstraordinære utgifter/inntekter: Periodefremmede inntekter Periodefremmede utgifter Regnskapsresultat for sameiet Rutebåtdrift dekket av VFK Totalt resultat for Østre Bolæren Finansiering: Nøtterøy kommune Vestfold fylkeskommune *) Ekskl mva og mva-kompensasjon Sameiet har et totalt resultat på -2,3 mill. kroner, som er,8 mill kroner bedre enn budsjett. Organisasjon Østre Bolærne Sameie eies av Vestfold fylkeskommune med 9% og Nøtterøy kommune med 1%. Vestfold fylkeskommune kjøpte øya i 24, mens sameiet ble etablert i 25 da Nøtterøy kommune kom inn på eiersiden. Eieravtalen ble med virkning fra endret slik at sameiets styre ble avviklet. I stedet ble de to eiernes rådmenn i fellesskap tillagt de oppgaver som tidligere lå til sameiets styre. Fra har Kurt Orre vært daglig leder for sameiet. Etter vedtak i fylkesting/kommunestyret ble det høsten 21 etablert en samarbeidsordning for aktører med interesse for Østre Bolæren. Det er etablert en referansegruppe med 5 medlemmer: Kurt Orre (ØBS) Anne Sjømæling (Leirskolen og Oslofjorden Friluftsråd) Elisabeth Myhre (Taxibåten AS) Ole Johan Midttun (Stiftelsen Berntine) 2

290 Thorvald Haraldsen (Fulehuks venner) Referansegruppa har i 211 hatt 3 møter. Sameieaktiviteter Eierne har i 211 ikke behandlet saker vedr Østre Bolæren Sameie. I tråd med eiervedtak i 21 er det igangsatt arbeid med revisjon av reguleringsplanen for Østre Bolæren, med sikte på at reguleringsbestemmelsene skal tilrettelegge for salg. Sameiet har i 211 ikke inngått nye avtaler med samarbeidspartnere. For årene 21 og 211 ble det inngått avtale med Fulehuks venner om bruk av Signalstasjonen til arrangementer. Det har i 211 vært 12 arrangementer. Avtalen med Skjærgårdskvinnene om renovering og drift av Grøndahlhuset ble inngått i 21. Renoveringsarbeidene er startet opp, men ligger noe på etterskudd ift at Grøndahlhuset kan markedsføres for utleie sesongen 212. Forsvaret tok i 21 opp spørsmål om sameiet vil overta til musealt formål ett eller flere av øyas moderne kanonanlegg. Planen var å utrede dette nærmere med tanke på at eierne kunne gjøre vedtak høsten-21, men forsinkelser fra Forsvarets side har medført utsettelse av utredningsarbeidet. Kommersiell drift Etter konkursen til Torp Café & Catering AS i juli-29 har sameiet selv stått for den kommersielle driften på øya, med Per Fischaa som driftsleder. Den kommersielle driften omfatter basisaktivitetene Leirskole, Gjestehavn og Kiosk og tilleggsaktivitetene Overnatting og Restaurant. Nøkkeltall fra driften er som følger: Østre Bolæren - gjestedøgn Antall gjestedøgn - leirskolen Antall gjestedøgn - øvrige Antall gjestedøgn - totalt Antall båtdøgn Det har vært en positiv utvikling i antall gjestedøgn fra 21, men omsetningen har også i 211 vært lavere enn budsjettert. Vårsesongen var vesentlig bedre, men ugunstig vær i september medførte at flere bestillinger ble kansellert. Omfanget av markedsføringstiltak har også for 211 vært beskjedent. Ny brosjyre er produsert og distribuert til bedriftsmarkedet. I tillegg har det vært annonsert i de mest aktuelle turistrettede publikasjoner. Det gode samarbeidet med Skjærgårdstjenesten om transport av varer og avfall har blitt videreført i 211. Det har i 211 vært lavere omfang av tekniske problemer knyttet til bygningstekniske anlegg (ventilasjon, varme, kjøl/frys) og til transportmidler. 3

291 Bokført resultat for den kommersielle driften viser et underskudd på 36,-. Dette er 411,bedre enn budsjett. Inntektene ble 886 lavere enn budsjettert, men omsetningssvikten ble langt på vei motsvart av reduserte driftsutgifter til bemanning og vareinnsats. Det er bokført 7 625,- i tap og innfordringskostnader. Sammenliknet med tidligere år er dette meget beskjedent. Positivt er det også at det i 211 er innbetalt ,- på fordringer som ble avskrevet i 21-regnskapet. Beregninger viser at omsetningen knyttet til Overnatting og Restaurant isolert sett har gitt et overskudd i størrelsesorden 5,-. Dette er en betydelig framgang fra 21. Forvaltning Planlagt vedlikehold av bygninger og infrastruktur omfattet i 211 bl a utbedring/forbedring av bryggfasilitetene, fullføring av branntekniske utbedringer samt generelle vedlikeholdsarbeider. Det har dessuten vært uforutsette utgifter knyttet til utbedringer av varme-/ventilasjonsanlegg, vanntåkeanlegg og utglidning av brygge. Bokført resultat for forvaltningen av Østre Bolæren viser et underskudd på kr Underskuddet er kr 432 mindre enn budsjettert. Rutebåt Rutebåttrafikken mellom Tønsberg og Østre Bolæren for 21 ble lagt ut på anbud, med det resultat at Flybåten AS avløste Småviken AS som transportør. Avtalen med Flybåten AS ble forlenget ut 211. Det årlige driftstilskuddet er redusert fra 1,65 mill kroner i 29 til,85 mill kroner i 211. Billettprisene ble ved overgang til ny transportør økt betydelig og ble også økt i 211. Passasjertallene for 211 er som følger: Rutebåt passasjertall Flybåten AS Flybåten AS Småviken AS Småviken AS Antall passasjerer - leirskolen (t/r) Antall passasjerer - øvrige (en vei) Sum antall passasjerer (i rute) Flybåten AS rapporter en gunstig utvikling i passasjertallet også for 211. De økte billettprisene synes ikke å ha slått nevneverdig ut på trafikken. Sameiet og Vestfold fylkeskommune dekker henholdsvis kr 45 og kr 4 av samlet årlig godtgjørelse til Flybåten AS på kr 85. REGNSKAP Sameiets drifts- og investeringsregnskap føres som et avdelingsregnskap i Vestfold fylkeskommunes ordinære regnskap. Eiendomsanskaffelsen og påfølgende tilleggsinvesteringer er i sin helhet ført i fylkeskommunens balanse. Det framkommer således ikke et eget balanseregnskap for sameiet. Driftsregnskapet for Østre Bolærne Sameie viser et negativt netto driftsresultat på kr mot et budsjettert negativt resultat på kr 2 311, altså et bokført mindreforbruk på kr Det negative driftsresultatet fordeler seg på eierne med kr på Vestfold fylkeskommune og kr på Nøtterøy kommune. I tillegg kommer kr 85 i utgifter til rutebåt, fordelt med kr 85 på Vestfold fylkeskommune og kr 45 på Nøtterøy kommune. Rutebåtutgiftene er kr 5,- høyere enn budsjettert. 4

292 Investeringsregnskapet for Østre Bolærne Sameie viser en samlet utgift på kr finansiert med kr i mva-refusjon, kr finansiert av Vestfold fylkeskommune og kr finansiert av Nøtterøy kommune. Driftsregnskap 211 I tabellen nedenfor vises driftsregnskap for sameiet for perioden Hotell- og restaurantvirksomheten på Østre Bolæren var leid ut til Torp Café & Catering AS i perioden For øvrig har sameiet selv drevet virksomhet innenfor hotell og restaurant. Tallene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Tall i kroner R211 B211 R21 R Lønnsutgifter Kjøp av varer og tjenester ØSTRE BOLÆREN Salgsinntekter Leieinntekter mv Periodefremmede inntekter Sum driftsinntekter Råvareutgifter 1) Forsikring Periodefremmede utgifter/tap på konkurs Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans Netto driftsresultat R28 R27 R26 Driftsresultatet dekkes slik av eierne: Nøtterøy komm (1%) Vestfold fylkeskomm.(9%) 1) Estimert for perioden Netto driftsresultat Regnskapet for 211, ekskl utgifter til rutebåt, viser et negativt netto driftsresultat på kr mot et budsjettert negativt resultat på kr 2 311, altså et mindreforbruk på kr

293 Inntekter og utgifter fordeler seg som følger på de ulike områdene for 211: ØSTRE BOLÆREN Forvaltning Regnskap 875 Kommersiell drift Budsjett Salgsinntekter Regnskap Budsjett 872 Rutebåt SUM Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Leieinntekter Andre inntekter Periodefremmede inntekter Sum driftsinntekter Råvareutgifter Lønnsutgifter Kjøp av varer og tjenester Forsikring Periodefremmede utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Resultatet av driften dekkes slik av eierne: Nøtterøy komm (1%) Vestfold f.komm.(9%) Forvaltning Leieinntekter mv Regnskapet for 211 viser inntekter fra utleie av bygg på kr 87. Avvik mot budsjett på kr 1 er forårsaket av forsinket inntektsføring av andel leieinntekter signalstasjonen. Denne inntekten kommer i 212-regnskapet. Lønnsutgifter Netto lønnsutgifter (inkl refusjon) har i 211 påløpt med kr mot budsjettert kr 88. Arbeidskraften har i hovedsak vært benyttet til vedlikeholdsarbeid som har vært budsjettert med eksternt kjøp av tjenester. Kjøp av varer og tjenester Energiutgifter Forvaltningsdelen av sameiet belastes gjennom året med energiutgifter som viderefaktureres leietakere etterskuddsvis med påslag til dekning for sameiets utgifter til vedlikehold av eget høyspentnett med mer og beløper seg til kr for

294 Vedlikehold og drift av bygninger/utstyr Forvaltningsdelen av sameiet har i 211 anvendt kr til vedlikehold av bygninger og tilhørende utstyr. Budsjettert forbruk var kr 951. Det har i tillegg medgått om lag kr 9 til lønnsutgifter som erstatter kjøp av eksterne vedlikeholdstjenester. Hovedpostene i regnskap framkommer slik: Diverse bygningsvedlikehold Vedlikehold utstyr (ventilasjon, brannvarsling, brannvern mv) Utbedring infrastruktur (brygge, strøm, vann) Serviceavtaler 53 SUM Reguleringsplan innleid konsulent Asplan Viak har vært engasjert i arbeidet med ny reguleringsplan, utgiften til dette har vært kr Honorar daglig leder Honorar til innleid daglig leder beløper seg til kr Diverse utgifter Det er medgått kr til ulike administrative gjøremål. I hovedsak er dette andel av felles renovasjonsutgifter. For øvrig er det utgifter til transport, bevertning møter med eksterne samt behandlingsgebyr ifbm reguleringsplanarbeidet. Forsikringer All bygningsmasse og utstyr er forsikret i KLP forsikring for kr Kommersiell drift Inntekter Inntektene fordeler seg slik på de ulike aktiviteter: Kommersiell drift - Inntekter pr aktivitet Leirskole Havneavgift Kiosksalg Restaurant/overnatting Diverse salgsinntekter Sykepenger mv SUM INNTEKTER Det har vært økte inntekter for samtlige aktiviteter. Størst har økningen vært for Restaurant og overnatting. Råvareutgifter I posten på kr inngår direkte utgifter knyttet til kjøp av varer for videresalg, innkjøp av råvarer til bruk i serveringsvirksomheten samt direkte utgifter knyttet til romutleie (leie av sengetøy/håndkle-pakker). Lønnsutgifter Lønnsutgiftene beløper seg til kr

295 Kjøp av varer og tjenester Det kan gis slik oversikt: 211 Kjøp av varer og tjenester, ekskl råvareutgifter Bokført Transport Renovasjon 21 Periode- Periodens fremmede reelle utgifter utgifter Bokført Periode- Periodens fremmede reelle utgifter utgifter Energi Vann Bygninger - innvendig Driftsutstyr Markedsføring Diverse Tap SUM Kostnadene for transport, energi og vann gjelder hele kalenderåret og ikke bare driftssesongen. Dette er betydelige kostnader og den viktigste årsaken til at den kommersielle driften viser underskudd. Kostnadene for vann er betydelig redusert etter utbedring av vannlekkasje på ledningsnettet i 21. Forsikring Det ble tegnet næringsforsikring da sameiet startet opp sin kommersielle drift i juli Rutebåt Utgift til rutebåt belastes i henhold til avtale med Flybåten AS og føres på eget ansvarsområde, 872. Av totalutgiften på kr 85 dekker fylkeskommunen direkte kr 4, mens kr 45 henføres sameiet og belastes eierne iht eierbrøken. Totalutgiften til rutebåt fordeles da på eierne med kr 85 på fylkeskommunen og kr 45 på Nøtterøy kommune. Fordeling av netto utgifter 211 inklusive rutebåt Inklusive utgifter til rutebåt har driften av Østre Bolæren gitt et negativt netto driftsresultat i 211 på kr mot budsjettert kr Fylkeskommunens andel av netto utgifter er kr mot budsjettert kr 2 835, dvs en bokført mindreutgift på kr Nøtterøy kommunes andel av netto utgifter er kr mot budsjettert kr 276, dvs en bokført mindreutgift på kr

296 Investeringsregnskap 211 Det har i 211 medgått,296 mill kr til investeringsformål i sameiet. Regnskap for aktive investeringsprosjekter viser følgende status pr : Tall i hele kroner 1% sameiet hvis ikke annet er opplyst Diverse investeringer (351/36) Grøndahl-boligen (354) Sum Bevilget Mindreforbruk pr Akkumulert påløpt Påløpt Påløpt Påløpt Investeringene finansieres slik: Mva-kompensasjon Tilskudd Nøtterøy kommune (1 %) Tilskudd Vestfold fylkeskommune (9 %) Diverse investeringer (351) Det er i 211 brukt ,- til forlengelse av overløpsledningen for kloakk, slik at endepunktet ligger nå ligger lenger fra land. Brannsikringstiltak i Kommandantboligen er gjennomført til en kostnad på 9 24,-. Av rammen til diverse investeringer på 3,5 mill kr bevilget i 26, gjenstår pr kr Renovering av Grøndahlhuset (354) Til renovering av Grøndahlhuset er det bokført av en bevilgning på 17. Prosjektet er noe forsinket. Ferdigstillelse forventes å skje på forsommeren 212. Fylkesrådmannens bemerkninger: For Østre Bolærne Sameie har aktiviteten i 211 først og fremst vært knyttet til det pågående reguleringsplanarbeidet og til ivaretakelse av forvaltning og kommersiell drift av øya. Regnskapsresultatet viser at både forvaltningen og den kommersielle driften har gitt resultater som er bedre enn budsjettert. 9

297 \i.kornmunerevisljon Vårreferanse: 24/12ALgrnv Vårdato: Saksbehandler: GreteM. Varsi Deresreferanse: Deresdato: VESTFOLD FYLKESKOMMUN[L} Saksnrkl),<(1/ Doknr.: SbfrA/CT Seksj.: 1 1 APR212 Adenr. Fylkestingeti Vestfold fy1keskommune v/ fylkesordfører P: Ark.nr, S: Kassas:on: ØSTRE BOLÆRNE SAMEIE - REVISJONSBERETNING Vedlagt følger til videre behandlingrevisjonsberetningfor 211. Bot e d n 29. mats 212 M v nlig ti1s n Gou ArildLohne Revisjonssjef Gjenpart: Fylkesritchnanneni Vestfold fy1keskommune Postadresse: Gannestadveien 2 Herredshuset R1UE Telefon Telefax E-post: os vestf ldkammunerevis'on.no Org.nr MVA

298 Id \\Vestfo Kornrnunerevlsjon Til Fylkestinget i Vestfold fylkeskommune Kommunestyret i Nøtterøy kommune REVISORS BERETN1NG FOR 211 Uttalelseomårsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Østre Bolærne Sameie for regnskapsåret 211 som viser et regnskapsmessig underskudd i drift på kr ,-. I tillegg kommer utgifter til rutebåt samt investeringsutgifter. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, og pliktige budsjettopplysninger. Balanseregnskapet inngår i Vestfold fylkeskonununes regnskap. Kommuneloven med tilhørende regnskapsbestemmelseri forskrift og god kommunal regnskapsskildci Norge samt fremlagt eieravtale for Østre Bolærne Sameie, er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet er avgitt av rådmannens arbeidsgruppeog regnskapsfører.vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapetog øvrige forhold i henholdtil kommunelovenog forskriftomrevisjon i kommunerog fylkeskommunermv. Styret og daglig leders ansvarfor årsregnskapet Administrasjonener ansvarligfor å utarbeide årsregnskapetog for at det gir en dekkendefremstillingi samsvar med kommuneloven med tilhørende regnskapsbestemmelser i forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetningi henholdtil god kommunalregnskapsskikk,og for slik intern kontrollsom styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentligfeilinfonnasjon,verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapetpå bakgrunn av vår revisjon.vi har iennomført revisjonen i samsvarmed lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikki Norge,herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapetikke inneholdervesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon,enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurderingtar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for samarbeidetsutarbeidelseav et årsregnskapsom gir en dekkendefremstilling.formåleter å utforme revisjonshandlingersom er hensiktsmessigeetter omstendighetene,men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av samarbeidets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige,samt en vurdering av den samledepresentasjonenav årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessigsom grunnlag for vår konldusjon. Postadresse Gannestadveien2 Herredshuset 3184 BORRE Telefon Telefax E-post : ost vestfoldkommunerevis'on.no Org.nr MVA

299 Side 2 av 2 Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvarmed lov og forskrifter og gir i det alt vesentligeen dekkende fremstillingav den fmansielle stillingentil Østre Bolærne sameie per 31. desember211,og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar kommunelovenmed tilhørende regnskapsbestemmelseri forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning i samsvar med lov og god kommunalregnskapsskikki Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapetsom beskrevetovenfor,mener vi at de disposisjonersomligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmermed regulertbudsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og dekning av underskudd er konsistentemed årsregnskapetog er i samsvarmed lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlingervi har fimnet nødvendigmener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktligregistrering og dokumentasjon av samarbeidets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapsskikki Norge. Bo 9(I Lohne Revisjonssjef Postadresse Gannestadvelen2 Herredshuset 3184 BORRE Telefon Telefax E-post : Org.nr MVA

300 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/12225 Arkiv: FESaksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 211 Utvalg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Rådmannens innstilling Saken tas til orientering Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HS-2/12 Vedtak: Saken tas til orientering. Saksnummer 2/12 11/12 82/12 52/12

301 Kortversjon Nøtterøy kommune gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser. Dette er tredje gang vi har brukerundersøkelse i hjemmetjenesten. Kommunen bruker det standardiserte undersøkelsen utarbeidet av KS og der er resultatene er tilgjengelig på nettstedet På dette nettstedet kan man sammenligne resultatene med andre kommet i landet og med tidligere undersøkelser i kommunen. Innledning Brukermedvirkning er nødvendig og viktig for på sikre kvaliteten på tjenestene. Faktagrunnlag Det er foretatt intervjuer med spørreskjema. Det var 75 som fikk tilbudet, 62 svarte ja. Det gir en svarprosent på 82 som vi er svært fornøyd med. Intervjuene ble gjennomført som personlig intervju foretatt av sykepleiestudenter og en pensjonist. Tilbude t ble gitt ti l 75 br ukere 62 personli ge i ntervjuer, svarprosent 82 % 15 personer over 9 år 5 under 67 år 5 me llo m me llo m 8 98år Lovgrunnlag Ny helse- og omsorgslov som trådte i kraft har forsterket kravet til brukermedvirkning i kommunen. I henhold til lovens 3.1. pasientens og brukerens rett til medvirkning slår fast at brukerne har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Brukerundersøkelser er et av flere tiltak for å sikre brukernes medvirkningsrett og øke kvaliteten på tjenestene. Fakta om undersøkelsen: Det benyttes e n ska la fra -4, 4 er beste karakter, 1 dårli gst, vet ikke. 6 hove dte maer i brukerundersøke lsen: Resultat for br ukerne Bruker medvirkning Trygghet og respektfull be handli ng Tilgje nge li ghet Informasjo n Generelt Hvordan er spørsmå le ne ti l de seks o mrådene? Det er f lere spørsmå l, me n her er noen vesentlige spørsmå l: Spørsmå l Resultat for brukerne : I hvor stor grad opplever du at tjenesten:..har god nok kva lite t?

302 ..gir de g den hjelpe n du har be hov for?..har o msorg for deg? Spørsmå l Br uker medvirkning :..når du ska l motta hje lp?..hvi lken hje lp ska l du ha? Resultater Nedenfor viser gjennopmsnittscore for 28 og 211 og sammenlignet med gjennomsnittet i landet i 211. Det er svært gledelig at resultatene er bedre på alle de seks områdene fra 28 til 211 med unntak av trygghet og respekt som ligger på 3,5 ved begge målingene. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Det var samme trenden i 28 fra den første undersøkelsen i 26. Det har med andre ord vært en kontinuerlig forbedring. Sammenlignet med landet for øvrig ligger Nøtterøy høyere på alle områdene og på fire områder er,2 poeng høyere. Res. for bruker: Bruker medvirkning Trygghet og respekt Informasjo n Generelt Totalt Land Litt mer om svarene: Spørsmå l o m Trygghet o g respektfull beha ndling : 91.7 % gir karakteren 4 på spørs måle t..be handler de g me d høflighet og respekt? Spørsmå l Ti lgje nge li ghet :..antall ti mer du får hje lp, 65.6 gir karakter 4, 19.7 gir karakter 3...muli ghet for å få kontakt med tje n. pr. tlf Spørsmå l Informasjo n :..i nformasjon om hva personalet skal gjøre?..hvor klart o g tyde li g personalet s nakker Spørsmå l Genere lt : Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd me d tjenesten? 72.6 % gir 4, 21 % gir karakteren 3 Kommentarer i kommentarfeltet:..jeg er mest bekve m me d kvi nnelige pleiere...ha dde vært godt o m de i kke be høvde å løpe så fort..

303 ..ve ldi g fornøyd me d a lle som ko mmer, bare koseli ge da mer....kunne ønske rengjøri ng personalet ko m ti l fast klokkes lett..takknemlig for tje nesten, omsorge n og ve lvi ljen.. Tiltaksplan Det er positivt å se en at brukerne er enda mer fornøyd i 211 enn i 28 og at kommunen ligger over landsgjennomsnittet. Fortsatt er det mulig å bedre og det skjer avvik som må rettes opp. Hjemmetjenesten vil øke kvaliteten ytterligere ved følgende tiltak: Innsatsteam, mer intensiv og re habi li terende innsats i hje mmet Skje ma for avklaring av hje lp, tyde li gere br ukerfokus på de n e nke ltes ti ltakspla n vektle gges Matvenn, et prosjekt for å øke matlyste n hos eneboere og bi dra ti l sosialt fellesskap Bruke PDA hjemme hos brukerne enda mer aktivt Eva luere ve dtak samme n me d tje nestekontoret Konklusjon Hjemmetjenesten har fått gode tilbakemeldinger på sitt arbeid gjennom brukerundersøkelsen. Det vil fremover jobbes videre med å ytterlige øke den enkeltes brukers medvirkning.

304 JournalpostID: 12/13735 Arkiv: FE-243, FA-G73 Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen Utvalg Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer /12 12/12 83/12 53/12 Rådmannens innstilling 1. Nøtterøy kommune søker om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i Kommunens tre øyeblikkelig hjelp plasser konverters til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med helse og omsorgslovens Det opprettes,5 legestilling og 3 sykepleiestillinger. 4. Kostnadene dekkes av tilskudd for oppstart øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 5. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Tjøme kommune og Stokke kommune om samarbeid om inntil en øyeblikkelig hjelp plass.

305 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Egil Mundal Martinsen Venstre, fremmet følgende forslag til et nytt punkt 6: Legedekningen vurderes fortløpende og drøftes med allmennlegeutvalget. Det fremmes ny sak dersom legestillinger bør økes ytterligere Rådmannens innstilling med nytt punkt 6 enstemmig vedtatt HS-26/12 Vedtak: 1. Nøtterøy kommune søker om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i Kommunens tre øyeblikkelig hjelp plasser konverters til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med helse og omsorgslovens Det opprettes,5 legestilling og 3 sykepleiestillinger. 4. Kostnadene dekkes av tilskudd for oppstart øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 5. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Tjøme kommune og Stokke kommune om samarbeid om inntil en øyeblikkelig hjelp plass. 6. Legedekningen vurderes fortløpende og drøftes med allmennlegeutvalget. Det fremmes ny sak dersom legestillinger bør økes ytterligere.

306 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. sak1129.pdf 2. Delavtale f) Øyeblikkelig hjelp doc Helsedirektoratet har utarbeidet en detaljert veileder for kommunenes øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Denne kan lastes ned her: Kortversjon Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er i helse og omsorgsloven som trådte i kraft er en ny lovpålagt oppgavefor kommunene. Lovkravet trer i kraft fra For å stimulere kommunene til å bygge opp øyeblikkelig hjelp tilbud er det avsatt midler til kommuner som starter opp før 216. Forutsetningen for å søke midler er at kommunen har inngått en avtale med Sykehuset om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune søker om tilskudd i 212 ved å styrke dagens tilbud til øyeblikkelig hjelp plasser med økte lege og sykepleieressurser. Tjøme og Stokke og har meldt at de kan være interessert i et samarbeid om en plass. Innledning Samhandlingsreformen ble lansert i St.meld. 47. Om øyeblikkelig hjelp står det følgende: Pasientene og brukerne skal sikres trygghet og kvalitet i overgangen mellom nivåene mellom helsetjenesten. For enkelte pasienter vil det være best å få et kvalitativt godt tilbud nær hjemmet i stedet for å bli lagt inn i sykehus ved akutt sykdom eller i den terminale fase. Samhandlingsreformen ble lovfestet I helse og omsorgsloven som trådte i kraft Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er blitt en lovpålagt oppgave i kommunene, men trer først i kraft For å stimulere kommunene til å starte oppbyggingen av øyeblikkelig hjelp tilbud har staten økonomiske insentiver til kommuner som kan starte opp før 216. Faktagrunnlag Lovgrunnlag Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene er lovfestet i Helse og omsorgstjenesteloven. 3-5 tredje ledd: kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Denne paragrafen trer i kraft Statlige føringer Helsedirektoratet anbefaler at kommuner og foretak starter planleggingen av tilbudet allerede nå. Det tar tid å bygge opp nye tilbud og tilpasse disse i det eksisterende tjenestetilbudet. Det

307 anbefales også at det planlegges for god informasjon til befolkningen om det nye tilbudet som skal etableres. Tilskuddsordning Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er beregnet til å utgjøre 24 liggedøgn på landsbasis og det er beregnet hva dette vil utgjøre i totale kostnader basert på en fastsatt døgnpris på 43 kroner. Det er den samme døgnprisen som for utskrivningsklare pasienter og innebærer at dette er et mer ressurskrevende tilbud enn ordinære sykehjemsplasser men samtidig et betydelige enklere tilbud enn det spesialisthelsetjenesten skal yte. Fra 216 overføres totalt 148 millioner fra helseforetakene til kommunenes rammer. Beløpet fases inn i løpet av de fire årene med en fjerdedel hvert år. Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at kommunene har inngått samarbeidsavtale med helseforetaket som inneholder forpliktende og konkrete planer om å etablere tilbudet i det året det søkes midler om. Den andre halvparten av midlene overføres fra helseforetaket fra det tidspunket som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Fra 216 skal midlene i sin helhet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. (veilederen side 18). Kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal bli til ved et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak skal regulere tilbudet, og er et overordnet virkemiddel for samarbeidet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Kompetansekrav og personellbehov I veiledningen er det satt opp en beregning av hva man anslår behovet vil være i den enkelte kommune og som danner grunnlaget for tilskuddet. Kravene til forsvarlig virksomhet innebærer at virksomheten må ha personell med den kompetansen og de ferdigheter som er nødvendig for å gi pasientene forsvarlig behandling. Det krever kompetanse til oppfølging og overvåkning. Kommunen må sørge for nødvendig opplæring. Pasienter som legges inn på øyeblikkelig hjelp opphold skal være tilsett av lege forut for innleggelse. Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et øyeblikkelig hjelp døgntilbud forutsetter blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Behovet for antall stillinger og kompetanse må sees i sammenheng med dimensjonering av tilbudet, antall senger og hvilke pasientkategorier som kan tas i mot. For øyeblikkelig hjelp tilbudet skal det utarbeides en plan som beskriver legens funksjons- og ansvarsområde og tilstedeværelse. Det bør også foretas en vurdering av nødvendig medisinsk faglig kompetanse sett opp mot aktuell pasientgruppe. En slik ordning kan dekkes på, legevakt sykehjemsleger, fastleger eller andre kommunalt ansatte leger. Det bør foretas en vurdering av nødvendig medisinsk faglig kompetanse sett opp mot aktuelle pasientgrupper.

308 Minimumskravet til kompetanse er at det er sykepleier tilgjengelig døgnet rundt og avklart hvordan lege tilkalles døgnet rundt. Legetjenesten kan dekkes med sykehjemslege på dagtid og med bruk av legevakt utenom arbeidstiden. Bemanningen og utstyr Sykepleierdekning De tre akuttplassene legges til avdeling 4 på Gipø. Bemanningen styrkes med 3 sykepleierstillinger. På avdelingen vil det være tre til fire sykepleier/spesialsykepleier på dagtid og to sykepleier på kveld og minst en sykepleier på natt. Hver pasient vil få sin pasientansvarlige sykepleier. Det er totalt 44 årsverk sykepleiere på Gipø pr i dag. Det er mange sykepleiere med spesialutdanninger i psykiatri, demens, nevrologi. Kreftsykepleie og geriatri inkludert. Ved oppstart av øyeblikkelig hjelp vil sykepleiedekning bli styrket. I tillegg er det god dekning av helsefagarbeidere og det er fysioterapeuter og ergoterapeut knyttet til institusjonen. Legedekning Gipø bo- og behandlingssenter har per i dag 124 plasser og 2,2 legeårsverk hvorav,4 legeårsverk har ansvar for avdeling Bjønnesåsen. Legetjenesten styrkes med,5 årsverk slik at sykehjemmet totalt får 2,7 legeårsverk. Pasientene får en pasientansvarlig lege. Legene har flere års erfaring som sykehjemsleger. Det vil være lege tilgjengelig/ til stede fra kl Dersom det er oppstår et akutt behov for legetilsyn eller konferering med lege utover denne tiden vil legevakten i Tønsberg benyttes. Dersom det oppstår en akutt forverring med behov for sykehusinnleggelse kan pasienten raskt fraktes til legevakt eller sykehus som er 6 km fra institusjonen. Behandlingen skal være godt avklart og trygget på dagtid slik at det blir minst mulig behov for legetilsyn på kveld og natt. Erfaringer så langt med øyeblikkelig hjelp plasser i kommunen tilsier at det har vært lite behov for legetilsyn på kveld og natt når situasjonen er avklart. Utstyr Gipø har laboratorieutstyr i tråd med kravene til nivå 1 og 2 i avtalen med sykehuset. Kommunen har avtale med Noklus om kvalitetssikring av prøvesvar. Medisinsk faglig ansvar Innleggende lege har ansvar for pasienten til den er innlagt og behandling er igangsatt/beskjed om hvilken behandling som skal gis. Tilsynslegen har det formelle ansvaret så lenge pasienten er innlagt og for å følge opp den igangsatte behandlingen, eventuelt endre behandlingen dersom tilstanden endrer seg. Hvilke pasientgrupper kan få øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen? I følge veiledningsmateriellet fra Helsedirektoratet vil det dreie seg om pasienter med en forverring av en avklart tilstand som pasienter med behov for medikamentjusteringer, smertebehandling, lindrende behandling eller behandling av infeksjoner. En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. (Veiledningshefte fra Helsedirektoratet 212)

309 Sykehuset i Vestfold (SIV) og kommunene i 12-k samarbeidet har utarbeidet et forslag til avtale som danner grunnlaget for avtalen mellom Nøtterøy kommune og Sykehuset i Vestfold. Avtalen med sykehuset tilpasset Nøtterøy kommune følger som vedlegg til saken. Innleggelser i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold skjer fra fastlege, legevakt, fra lege i heldøgnsinstitusjon, fengselsleger eller andre kommunale leger. Innleggelser vurderes opp mot kriterier for målgruppen. Hovedkategorier / diagnoser som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold er: 1. Kroniske lidelser 2. Behandling av ukompliserte akutte tilstander 3. Enklere diagnostiske avklaringer og observasjoner En detaljert oversikt over diagnoser innenfor hver gruppe er listet opp i vedlegg til avtalen Pasienter som ikke skal til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Følgende tilstander er eksempler på pasientsituasjoner som ikke skal til et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud, men behandles i spesialisthelsetjenesten: Akutt forverring av kjent sykdom der det er nødvendig med sykehusvurdering Pasientens situasjon antas å bli vesentlig forverret eller behandlingen forlenget ved et kommunalt tilbud Pasienten er respiratorisk og/ eller sirkulatorisk ustabil og trenger mer medisinsk overvåkning enn kommune kan tilby Pasienten har et uklart symptombilde som ikke kan avklares i kommunen Pasienter med åpen retur/ som har avtale med helseforetaket og der den medisinske tilstanden nødvendiggjør innleggelse i spesialisthelsetjenesten Pasienter som kommunen ikke kan gi et medisinskfaglig forsvarlig tilbud, herunder pasienter med diagnoser som er definert som aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Pasienter som ikke kan gis forsvarlig behandling i kommunen skal legges inn på sykehus. Erfaringer med øyeblikkelig hjelp plasser på Nøtterøy Kommunestyret i Nøtterøy vedtok i mai 29 og opprette tre øyeblikkelig hjelp plasser som prøveordning. Bemanningen ble styrket med totalt en sykepleiestilling. I november 211 ble prosjektet evaluert, 28 pasienter hadde vært innlagt på akuttplass og det ble konkludert med at tiltaket ble videreført. Saken fra 29 er vedlagt. Disse plassene har frem til februar blitt benyttet av hjemmetjenesten og tjenestekontoret i kommunen. Fra februar har fastlegene fått anledning til å legge pasienter inn på øyeblikkelig hjelp døgnplasser på Gipø. I løpet av et par måneder har fastlegene lagt inn 11 pasienter på øyeblikkelig hjelp plass på Gipø. De har ligget på avdelingen fra 1-5 døgn og har vært i alderen år. Årsaken til innleggelsene har vært infeksjoner, uttørring, fall, nedsatt allmenntilstand, forstoppelse, forvirring og pleie i livets sluttfase. Anbefaling Dagens tre akuttplasser konverteres til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med veilederen fra helsedirektoratet. På sikt kan det bli behov for mer avanserte døgnplasser for eksempel i tilknytning til legevakt/lokalmedisinsk senter med lege tilstede døgnet rundt. Dette er en mer kostbare løsninger som bare bør benyttes for de pasientene som har behov for lege tilstede døgnet rundt. Det arbeides med en utredning om dette i 9 kommuner, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy er med i dette arbeidet. På sikt kan noen eller alle de tre øyeblikkelig hjelp

310 døgnplassene knyttes til et slikt senter, en slik løsning ligger flere år frem i tiden og må utredes nærere. Å konvertere dagens tre øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med veilederen vil kreve en avtale med sykehuset og en styrket lege og sykepleiebemanning. Per i dag er det sykepleie er døgnet rundt og lege å tilstede på dagtid. For å håndtere mer komplekse pasientsituasjoner og medisinsk teknisk utstyr må bemanningen styrkes med,5 legestilling og 3 sykepleiestillinger. Det vil i tillegg legges opp en kompetansehevingsplan i samarbeid med sykehuset og de andre kommunene i Vestfold som søker om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i år. Det er Sandefjord, Horten og Larvik. Økonomiske rammer Oversikt over årlig tilskudd det kan søkes om ved å starte opp øyeblikkelig hjelp tilbud fra og med 212: Kommune Tilskudd per år Liggedøgn Antall døgnplasser Nøtterøy kr 195 liggedøgn 3, plasser Tjøme 1 94 kr 253 liggedøgn,7 plasser Halvparten av tilskuddet kommer fra Helsedirektoratet og utbetales i sin helhet dersom søknad innvilges. Den andre halvparten utbetales av Helseforetaket fra den datoen tiltaket starter opp. Døgnprisen er fra helsdirektoratet beregnet til 4.3 kr. På grunn av stordriftsfordeler og at man konverterer eksisterende plasser vil det tilskuddet i oppstartsårene 212 til og med 215 overstige kostnadene til å drifte plassene. Gipø bo og behandlingssenter kan ha 3 øyeblikkelig hjelp plasser i tilknytning til intermediæravdelingen senhøstes 212. Helårseffekten av styrket bemanning er 2,2 mill kroner. Det anbefales at pasientgrunnlaget bygges opp gradvis slik at man høster erfaringer underveis. Dersom søknaden innvilges vil Nøtterøy kommune få minimum utbetalt halve tilskuddet, det vil si kr i 212. Det må avtales med sykehuset til tiltaket trer i kraft, fra denne dato vil også den andre halvdelen av tilskuddet bli utbetalt helt eller delvis. Dette vil innebære mer en full finansiering av tiltaket i 212. Avtale med Sykehuset i Vestfold Vedlagt følger avtale mellom SIV og Nøtterøy kommune om øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen. Nivåer og krav til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen Det er utarbeidet et utkast til avtale om øyeblikkelig hjelp mellom Sykehuset i Vestfold (SIV) og kommunene i 12-k. Hver kommune må inngå avtale med SIV. I dette arbeidet er det anbefalt tre nivåer for øyeblikkelig hjelp: Alle kommuner skal søke om Helsedirektoratets tilskudd i det året tilbudet blir etablert, også de som konverterer et eksisterende tilbud. Kommuner som inngår et formelt samarbeid om etablering av tilbud, og som inngår en felles avtale med helseforetaket, kan sende en samlet søknad til Helsedirektoratet. Søknad

311 For 212 sendes søknad senest innen 1. juli 212. Søknader som er datert etter 1. juli 212 overføres automatisk til neste år. For perioden vil søknadsfrist være 1. mars i det aktuelle året. Dersom dokumentasjon som beskrevet ovenfor foreligger, utløses et på forhånd beregnet tilskuddsbeløp i sin helhet til kommunen. Stortinget har bevilget 131 mill kroner som dekker Helsedirektoratets andel av tilskuddet i 212. Helsedirektoratet vil prioritere hvilke søkere som får tilskudd dersom samlet søknadsbeløp overstiger årlig bevilgning. Søknader som er datert etter søknadsfrist overføres automatisk til neste år. Dersom søknader overstiger samlet, bevilget beløp vil søknader med dokumentert oppstart i første halvår i søknadsåret prioriteres. Videre vil også søknader fra kommuner tilhørende en helseregion som samlet sett har andelsmessig færre søknader enn andre helseregioner kunne prioriteres. Med en styrket lege og sykepleietjeneste vil døgnpris ved 1 % belegg på 3 senger være på 3.3. Årlig kostnad for drift av tre plasser i tilknytning til avdeling 4 vil være 3 74 kr. Dette dekkes i sin helhet av tilskuddet. Kommunen har allerede disse plassene og dagens kostnad for tre øyeblikkelig hjelp plasser er 2 5. I tillegg har akuttplassene en positiv effekt på medfinansieringsregningen. En innleggelse på akuttplass istedenfor på sykehuset sparer kommunen for utgifter til medfinansiering. Beløpet vil avhenge av hvilken diagnose pasienten har. Vurderinger Alternative løsninger Alternativet til å søke om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i 212 er å ikke søke. Det vil innebære at man ikke får tilskudd, men kan høste erfaringer fra andre kommuner som starter opp før kommunen bygger opp et eget tilbud. Ulempen er at man ikke får hentet egne erfaringer med dette og bygget opp kompetanse i samarbeid med de andre søkerkommunene. Det er også en ulempe med reduserte inntekter og økte kostnader til medfinansiering. I 216 må alle kommuner ha tilbudet på plass og tilskuddet er da innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Juridiske og faglige forhold og konsekvenser Det er viktig at tilbudet som ytes er faglig forsvarlig og i tråd med kravene i veilederen. Tilbudet på Gipø omfatter dagens krav og er godt utstyrt allerede med hjertestarter, laboratorieutstyr, blærescanner med mer. Det vil i samarbeid med SIV vurderes om det bør anskaffes ytterligere medisinsk overvåkningsutstyr og en kompetanseheving av personalet. Økonomiske konsekvenser Det er økonomisk gunstig å starte opp med øyeblikkelig hjelp tilbudet tidlig, kostnadene blir lave i 212 fordi man konverterer allerede opprettede øyeblikkelig hjelp plasser. Minimum halvparten av tilskuddet vil bli utbetalt i år dersom søknaden innvilges og tilbudet starter opp i år. Vurdering av anbefalt løsning Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune søker om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i 212 og konverterer dagens akuttplasser til øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Bemanningen styrkes med,5 legestiling og 3 sykepleirstillinger. Rådmannen mener erfaringene så langt med øyeblikkelig hjelp plasser i samarbeid med fastlegene er gode, det er en høy kompetanse på Gipø og kommunen har et tett og godt samarbeid med Sykehuset i Vestfold.

312 Rådmannen mener tilbudet er faglig godt for innbyggerne, og samfunnsmessig god økonomi. Særlig i 212 vil det innebære en netto inntekt for kommunen, men også i årene frem til 216 er det økonomisk gunstig for kommunen å ha startet opp tilbudet slik at man får høstet erfaringer og tilpasset tilbudet. Dersom Tjøme og Stokke ønsker å samarbeide om en plass får rådmannen fullmakt til å fremforhandle en avtale om dette. Dersom bare Tjøme blir med vil det kunne løses innenfor de tre akuttplassene. Stokke kommune vurderer om de vil kjøpe plass ved behov, rådmannen anbefaler at kommunen er positiv til en slik henvendelse under forutsetning av at det ikke slår negativt ut for kommunens innbyggere. Konklusjon Nøtterøy kommune søker om tilskudd til å konvertere dagens tre øyeblikkelig hjelp plasser til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med helse og omsorgsloven. Avtalen med sykehuset ligger til grunn for søknaden. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Tjøme og Stokke kommune.

313 Nøtterøy kommune JournalpostID: 9/26651 Arkiv: FESaksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Akuttplasser i samarbeid med Sykehuset i Vestfold Utvalg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 5/9 28/9 192/9 84/9 Rdmannens innstilling 1. Det opprettes permanent to akuttplasser på Østegård og en på Gipø. 2. Det opprettes to halve stillinger på henholdsvis Gipø og Østegård Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Uttalelse fra eldrerådet ble delt ut til medlemmene. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med 1 stemmer. HS-5/9 Vedtak: 1. Det opprettes permanent to akuttplasser på Østegård og en på Gipø. 2. Det opprettes to halve stillinger på henholdsvis Gipø og Østegård Formannskap - administrasjonsutvalget Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig tatt til orientering. FSA-28/9 Vedtak: Hovedutvalgets innstilling tatt til orientering Formannskapet Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig vedtatt.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 VURDERING AV BOPLIKT (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Bakgrunn Kommunestyret bad i sak 98/14 administrasjonen om å legge fram en sak med

Detaljer

Boplikt i Kvitsøy kommune konsesjonsgrense null

Boplikt i Kvitsøy kommune konsesjonsgrense null Boplikt i Kvitsøy kommune konsesjonsgrense null Veileder for Kvitsøy kommune A - Kommunens formål med konsesjonsloven kommunale vedtak 1. Innføring av konsesjonslovens nullgrense i 1981 formål 2. Kommunestyresak

Detaljer

Nøtterøy kommune. Tilleggsliste for Kommunestyret. Møtedato: 13.02.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl.

Nøtterøy kommune. Tilleggsliste for Kommunestyret. Møtedato: 13.02.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. Nøtterøy kommune Tilleggsliste for Kommunestyret Møtedato: 13.02.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter

Detaljer

Tilleggsliste for Formannskapet

Tilleggsliste for Formannskapet Nøtterøy kommune Tilleggsliste for Formannskapet Møtedato: 13.03.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse 29.10.2013 EIBE/2013/1017-6

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse 29.10.2013 EIBE/2013/1017-6 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift 1 av 5 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse 29.10.2013 EIBE/2013/1017-6 Lise og Vidar Solem Høeg Jarlheimsbakken 5 7041 TRONDHEIM Vår saksbehandler Direkte

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom FMHEs fagligsamling for kommunal landbruksforvaltning 3.10.2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven 1 formål: Loven

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret

Detaljer

på forvaltningen av 0-konsesjon for bolighus på Veierland i Nøtterøy kommune.

på forvaltningen av 0-konsesjon for bolighus på Veierland i Nøtterøy kommune. Bolyst Veierland v/ Tone M Torgersen Pb 143, Borgheim, 3144 Veierland 24.10.2011, Veierland Sivilom budsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Klage på forvaltningen av 0-konsesjon for bolighus på Veierland

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Landbruks og Matdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 Melding om vedtak - Høring:

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet. Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no

Møteinnkalling for Formannskapet. Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 30.10.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 17:30 Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Landbruks- og matdepartementet Melding om vedtak Vår ref: Deres ref: Arkiv: V60 Dato: 2014/1805 /LKE Løpenr.: 1951/2015 02.02.2015 Høring - forslag om å oppheve

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Morten Foss, tlf 37013141 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet 20.11.2014 Bystyret 27.11.2014 Referanse: 2014/8932 / 2 Ordningsverdi:

Detaljer

Fylkeslandbruksstyret i Vest. Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven

Fylkeslandbruksstyret i Vest. Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven MOTEBOK Fylkeslandbruksstyret i Vest Ko^i: Saksnr: 14/08 Møte dato: 21.04.08 Vår ref.: Saksbehandler : Kristen Gislefoss Arkivkode:422.3 % -.k..c vio= 2 er Høring - forslag til endringer i odelsloven,

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Nøtterøy kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 09.05.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: kl: 15:00 Faste medlemmer: A: Jon Sanness Andersen, Jorunn Anne Midthun, Espen Irving

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget

Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: 25.09.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 eller

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015 Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015 Vedtak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner Jeg viser til brev fra

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Sakliste - tilleggssak

Sakliste - tilleggssak Sakliste - tilleggssak STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 28.01.2014 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 14/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM "PRISKONTROLL"

Detaljer

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lars Gustavsen 2010/7542 07.05.2012 33 37 11 52 Arkivnr: 423.1 Klage gbnr 13/196 Dueveien

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Ordfører foreslo at sak 13/12 ble behandlet som tredje sak i møte, før sak 09/12. Formannskapet hadde ingen innvendinger til dette.

HOVEDUTSKRIFT. Ordfører foreslo at sak 13/12 ble behandlet som tredje sak i møte, før sak 09/12. Formannskapet hadde ingen innvendinger til dette. Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 7-16 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 06.02.2012 Tidspunkt: 13:00 16:30 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel Wetterhus

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SØKNAD OM OPPHEVELSE AV BOPLIKT I LYUBRÅTEN GNR. 71/12 OG 17 KNUT RUGLAND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: 09.02.2012 kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00631 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu.kommune.no. Varamedlemmer

Detaljer

Kommunestyret. Møteinnkalling

Kommunestyret. Møteinnkalling Kommunestyret Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 28.03.2007 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 15:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 15:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 22.09.2008 Tidspunkt: 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Versjon 2012.02. Veierland 2012. Boplikt. Demokrati må vær noe mer enn to ulver og en sau som stemmer over hva de skal ha til middag.

Versjon 2012.02. Veierland 2012. Boplikt. Demokrati må vær noe mer enn to ulver og en sau som stemmer over hva de skal ha til middag. Versjon 2012.02 Demokrati må vær noe mer enn to ulver og en sau som stemmer over hva de skal ha til middag. James Boward Veierland 2012 Boplikt Daglig oppdatert informasjon på www.veierlendingen.no Dette

Detaljer

KUNNGJØRING AV VEDTAK: HØRING VEDR. OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT

KUNNGJØRING AV VEDTAK: HØRING VEDR. OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT ate Harstadkommune 1111, Attraktiv hele livet Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Marius Nilsen Areal- og byggesakstjenesten Telefon: Vår dato: Vår ref.: 770 26755 02.12.2014 2014/5171 / V63 Det Kongelige

Detaljer

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter - klage på vedtak i sak PS 12/40

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter - klage på vedtak i sak PS 12/40 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.08.2012 50184/2012 2010/3173 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/124 Formannskapet 05.09.2012 Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 16.01.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til postmottak@notteroy.kommune.no

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 09.11.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 5/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder tirsdag møte den 14.06.2005 kl. 08.30 på Kokelv grendehus. Medlemmene innkalles til

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 7/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag den 05.09.2005 kl. 08.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møtet.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskap

MØTEPROTOKOLL. Formannskap Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 16.12.2009 Tid: 09.00 14.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl.

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:30 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent:

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole, Rødberg Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Anne

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 05.07.2013 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Nøtterøy kommune Drifts- og anleggsseksjonen

Nøtterøy kommune Drifts- og anleggsseksjonen Nøtterøy kommune Drifts- og anleggsseksjonen Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: 33 40 20 32 14/10041 FA-Q50, GBR- Dato: 15.04.2014 Veierland velforening 3144 VEIERLAND Tildeling

Detaljer

Svar - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten - anmodning om høringsuttalelse

Svar - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten - anmodning om høringsuttalelse Miljøenheten Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Anne Sissel Ness Vår ref. 14/51272/ V00 &00 oppgis ved alle henv. Deres ref. 14/1567 Dato 10.12.2014 Svar - Forslag

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/09 09/320 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.03.2009

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/09 09/320 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.03.2009 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 25.03.2009 Tid: Kl 12.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 09 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Kronlia 16.

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Kronlia 16. Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.09.2014 58664/2014 2014/4842 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/185 Formannskapet 15.10.2014 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 7/2005 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 07.12.2005 Tid: Fra kl.: 09.00 - til kl. 11.30 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Randi S. Pedersen AP, leder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Saksfremlegg Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 11 innvilges

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtested: Møtetid: 11.01.2012 Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til postmottak@notteroy.kommune.no eller tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985304/316 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 10.03.2015 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 10.03.2015 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 10.03.2015 Tidspunkt: 08:30 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Epost: randi.fosmo@malvik.kommune.no

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Nøtterøy kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 20.03.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18. Merk dag! Møtetid: kl: 15:00 Faste medlemmer: A: Jon Sanness Andersen, Jorunn Anne Midthun,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl.10.00 Møtet settes Orienteringer ved ordfører Anders Larmerud bl.a. vedrørende bruk av eldremilliarden.

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl.10.00 Møtet settes Orienteringer ved ordfører Anders Larmerud bl.a. vedrørende bruk av eldremilliarden. Til medlemmer av Eldrerådet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte i Kommunestyresalen Tirsdag 01.02.2011 kl. 10.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl.10.00 Møtet settes

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 80/13 17.09.2013 Overhalla formannskap 89/13 15.10.2013 Overhalla kommunestyre 80/13 21.10.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 80/13 17.09.2013 Overhalla formannskap 89/13 15.10.2013 Overhalla kommunestyre 80/13 21.10. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/4146-5 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Utvalg

Detaljer

ANMODNING TIL KOMMUNENE OM EKSTRA BOSETING

ANMODNING TIL KOMMUNENE OM EKSTRA BOSETING Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve, kommunehuset, Leland Møtedato: 05.05.2015 Tid: 09:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i formannskapet. Innkallingen sendes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.09.2014 Tid: 10:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste 2 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 28.01.2015 Møtested:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 02.11.2015. Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976. Utvalg: SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 02.11.2015. Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976. Utvalg: SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 02.11.2015 SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12. mars 2009 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 30.01.2014 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 30.01.2014 Tidspunkt: 16:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 30.01.2014 Tidspunkt: 16:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-483, TI-&13 14/1007 15/124 Ragnhild Haugen 07.01.2015 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Nøtterøy kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 17.10.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: kl: 15:00 Faste medlemmer: A: Jon Sanness Andersen, Jorunn Anne Midthun, Espen Irving

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Boligtomter Kjerringøy sentrum - Salg av boligtomter

Boligtomter Kjerringøy sentrum - Salg av boligtomter Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.04.2012 22724/2012 2012/2213 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/74 Formannskapet 02.05.2012 Boligtomter Kjerringøy sentrum - Salg av boligtomter

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/11 11/178 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BYGGING AV PRØVESTASJON FOR EL-FAG

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/11 11/178 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BYGGING AV PRØVESTASJON FOR EL-FAG Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom : 28.04.2011 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/13 Formannskapet 06.03.2013

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/13 Formannskapet 06.03.2013 Søgne kommune Arkiv: L81 Saksmappe: 2011/3023-5801/2013 Saksbehandler: Jahn A. Stray Dato: 13.02.2013 Saksframlegg Kjøp av del av felt C3 i Årosskogen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/13 Formannskapet 06.03.2013

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole Jan Skogstad

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole Jan Skogstad Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.10.2014 Tid: 18:30 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Til stede på møtet: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kåre Eriksen MEDL STAP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kåre Eriksen MEDL STAP Møteprotokoll Utvalg: Storfjord Plan- og driftsstyre Møtested: Møterom 2, Storfjord rådhus Dato: 07.10.2010 Tidspunkt: 09:00-14.45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Odd Geir Fagerli

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Formannskap. Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 27.05.2013 Tid: 12:00 13:10

MØTEPROTOKOLL GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Formannskap. Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 27.05.2013 Tid: 12:00 13:10 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 27.05.2013 Tid: 12:00 13:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre):

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.02.2012 11134/2012 2010/3173 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Formannskapet 07.03.2012 Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Nøtterøy kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 23.05.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: kl: 18:00 Faste medlemmer: A: Jon Sanness Andersen, Jorunn Anne Midthun, Tor Stokness,

Detaljer