Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Orienteringer. Utvalg: Møtested: Dato: Rådhuset, formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Komitè for levekår Rådhuset, formannskapssalen Tidspunkt: Oppmøte Bankgata skole kl Møtestart ca kl Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer Bankgata skole kl Orientering om byggeprosjektene Villa Vekst ca kl orientering. Møtestart i formannskapssalen kl Orientering om barnehageopptaket 2013 v/liv Bjørnstad - Orienteringer v/kommunaldirektørene fra HO og OK-avdelingene Side1

2 Saksnr PS 13/12 PS 13/13 PS 13/14 PS 13/15 PS 13/16 Innhold Endring av samarbeid mellom kommunene i Salten og Nordlandssykehuste HF fra RESO til OSO Fritt skolevalg Tildeling av kulturstipend Unntatt off. Bodø bys kulturpris Unntatt off. Referatsaker RS 13/11 Boligpolitisk arbeidsplan RS 13/12 RS 13/13 RS 13/14 Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø" Samisk kulturuke og Samefolkets Dag i Bodø rapport Enslige mindreårige flyktninger - avvikling av tjenestetilbud Side2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2119 G00 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/6 Eldrerådet /7 Råd for funksjonshemmede /2 Ruspolitisk råd /12 Komitè for levekår Bystyret Endring av samarbeid mellom kommunene i Salten og Nordlandssykehuste HF fra RESO til OSO Forslag til innstilling Bodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan OSO - for å ivareta samarbeid mellom kommunene og Nordlandssykehustet HF. Fremlagt forslag til mandat tilsluttes. Sammendrag Saken tar opp endring i organisering av samarbeidet mellom kommunene i Nordlandssykehusets nedslagsfelt og Nordlandssykehuset HF etter at samarbeidsavtalene om RESO Salten, RESO Vesterålen og RESO Lofoten var sagt opp fra Nordlandssykehusets side. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Nordlandssykehuset HF og de tre regionrådene har fremmet forslag til mandat for et overordnet samarbeidsorgan kalt OSO. Arbeidsgruppens forslag er behandlet i RESO Salten og i Salten regionråd med anbefaling overfor kommunene å tilslutte seg forslaget. Rådmannen mener Bodø kommunes interesser vil ivaretas gjennom foreslått organisering og foreslår at Bodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan OSO med fremlagt forslag til mandat. Side3

4 Saksopplysninger Bakgrunn Samhandlingsreformen trådte i kraft Ny Helse- og omsorgslov med blant annet krav om forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helseforetakene er en del av de juridiske virkemidlene som er iverksatt for å bidra til en mer helhetlig helsetjeneste til befolkningen. Helsedirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell for avtalearbeidet. I forkant av Samhandlingsreformen hadde Salten Regionråd tatt initiativ til samhandlingsprosjektet «Sunnhet i Salten» for å styrke og samordne kommunenes dialog overfor Nordlandssykehuset HF (NLSH). NLSH hadde på sin side i sitt oppdragsdokument fra Helse Nord krav om å etablere samarbeidsorgan med kommunene i sitt nedslagsfelt. Det ble utarbeidet en avtale om samarbeid og etablering av et regionalt samarbeidsorgan i Salten RESO Salten. NLSH gjorde avtaler om RESO-samarbeid i Vesterålen og Lofoten. Bystyret godkjente Avtale om samarbeid og etablering av et overordnet samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord og Værøy og Nordlandssykehuset HF i PS 11/40 i møte I brev datert meddelt NLSH oppsigelse av RESO som modell, samtidig som det ble informert om at det vil bli gjort evaluering av modellen. NLSH sa samtidig opp avtalene i Vesterålen og Lofoten. Sunnhet i Salten har gjennomført en evaluering av prosjektet Sunnhet i Salten og RESO Salten i samarbeid med KUN (Senter for kunnskap og likestilling). Parallelt med arbeidet i Salten er samarbeidet i hhv Lofoten og Vesterålen evaluert. RESO Salten behandlet videre arbeidsform i møte Dette arbeidet resulterte i beslutning om en felles arbeidsgruppe med følgende mandat: 1. Med henvisning til RESO Salten, RESO Lofoten og RESO Vesterålens vedtak i forbindelse med evalueringen av RESO som organisatorisk modell for det overordnede samarbeidet mellom kommunene og Nordlandssykehusets, skal en partssammensatt gruppe foreta en gjennomgang av erfaringene og foreslå den framtidige organiseringen. 2. Som grunnlagsmateriale vises det til: Vedtak i styret for Nordlandssykehuset HF sak 32/2010 Helse Nord sitt vedtak i sak 86/2010 Rapporten Evaluering Sunnhet i Salten/RESO Salten Rapport/sammendrag Overordnet regionalt samarbeidsorgan (RESO) Vedtak i Lofotrådet november 2012 Vedtak i Brukerutvalget desember sak 61/ Arbeidsgruppens forslag skal legges fram for RESO Salten, RESO Lofoten og RESO Vesterålen for behandling. Siktemålet er å få dette til i februar Dernest styrebehandling i Nordlandssykehuset etter forutgående drøftinger med arbeidstakersiden Side4

5 5. Tilsvarende oversendes RESOenes vedtak til den enkelte kommune for kommunestyre/bystyrebehandling. 6. Saken oversendes dernest Helse Nord I arbeidsgruppen representerte Finn-Obert Bentsen (ordfører Saltdal) og Rolf Kåre Jensen (rådmann Bodø) Salten. Arbeidsgruppen hadde møte 3.januar og fremla deretter forslag om ett felles OSO med mandat. Mandat for OSO følger saken som trykt vedlegg. RESO Salten har i møte 6 februar behandlet arbeidsgruppens forslag. De foreslår at videre samarbeid organiseres i et Overordnet samarbeidsorgan OSO. Salten Regionråd behandlet forslaget i møte 28 februar og tilråder kommunene å tilslutte seg forslag om overordnet samarbeidsorgan (SR-sak 02/13). Forhold til tidligere vedtak I forhold til inngåtte avtaler mellom Bodø kommune og Nordlandssykehuset vil endring i samarbeidsform fra RESO til OSO berøre kapittel 6 i Overordnet samarbeidsavtale. Det vil være et behov for å redigere tekst i Overordnet samarbeidsavtale og erstatte RESO med OSO. Nytt mandat vil erstatte vedtektene til RESO som vedlegg til avtalen. Jfr 6-1 (Helse- og omsorgsloven) er det bare Bystyret selv som kan inngå avtale om forpliktende samarbeid med Helseforetak. Revidering av Overordnet samarbeidsavtale vil være en naturlig oppfølging i samarbeidet med NLSH i etterkant av kommunenes behandling av ovennevnte OSO organisering. Vurderinger Samarbeid på overordnet nivå mellom kommunene i Salten og NLSH har siden 2011 vært organisert gjennom RESO Salten. NLSH har signalisert ønske om et felles OSO og viser blant annet til utfordringen å følge opp tre likestilte organer. NLSH er det eneste helseforetaket i Helse Nord som ikke har dialogen med kommunene organisert i tre RESOer. Et RESO Salten ivaretar interessene for Saltenkommunene men bidrar i mindre grad til å se hele NLSHs ansvarsområde i sammenheng. Et felles OSO hvor alle tre regioner (og 21 kommuner) er representert kan i større grad bidra til samordning og felles utvikling av helsetjenestene i regionen enn tre RESOer. Mandatet beskriver ulike samhandlingsarenaer på overordnet nivå og viser sammensetning av OSO med fordeling av representasjon mellom de tre regionene. Konklusjon og anbefaling Bodø kommunes interesser vil ivaretas gjennom foreslått organisering av samarbeid mellom kommunene og NLSH. Det foreslås at Bodø bystyre slutter seg til etablering av ett overordnet samarbeidsorgan OSO med fremlagt forslag til mandat. Side5

6 Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Mandat Overordnet samarbeidsorgan OSO Utrykte vedlegg: Referat fra RESO Salten Referat fra Salten regionråd SR-sak 02/13 Side6

7 MANDAT OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) Anbefalt vedtatt i RESO Salten Formål Overordnet samarbeidsorgan (heretter OSO) har som hovedformål å utvikle et velfungerende samarbeid mellom kommunene og Nordlandssykehuset HF (heretter helseforetaket), for dermed å legge til rette for gode og sammenhengende pasientprosesser/pasientforløp. I tillegg bidra til god gjennomføring av Samhandlingsreformen med særlig fokus på inngåtte tjenesteavtaler. 2 Oppgaver I tråd med formålet skal OSO ha følgende oppgaver: Følge opp Overordnet Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF og kommunene, herunder: Avklare saker av prinsipiell, administrativ, faglig og økonomisk karakter, samt gjensidig informasjonsutveksling. Oppnevne medlemmer og gi mandat/oppdrag til - eventuelle kliniske samarbeidsutvalg (KSU). KSU er et ad-hocutvalg på faglig nivå og har brukerrepresentanter. Godkjenne retningslinjer for samarbeid der det er nødvendig og formålstjenlig. Avgjøre uenighetssaker Evaluere overordnet samarbeidsavtale årlig Avvikle en årlig felles samhandlingskonferanse Avvikle en årlig dialogkonferanse med deltakelse fra kommunalt politisk nivå og styrenivå i helseforetaket. 3 Representasjon OSO har 14 medlemmer, hvor helseforetaket og kommunene har 7 representanter hver. Kommunenes representanter oppnevnes av kommunene via de etablerte regionrådene. Regionene har slik representasjon: Salten Lofoten Vesterålen 3 medlemmer 2 medlemmer 2 medlemmer Nordlandssykehusets HFs representanter oppnevnes av direktøren. Medlemmene oppnevnes for 4 år av gangen. Medlemmene er administrativt eller faglig personell. En brukerrepresentant, oppnevnt av Brukerutvalget v. helseforetaket, har møte- og talerett. 1 Side7

8 Fylkeslegen/representant for fylkeslegen i Nordland har møte- og talerett. Arbeidstakerne representeres med ett medlem fra hver av partene. Disse har møte- og talerett. Det oppnevnes personlig vara for alle faste representanter. Vararepresentantene får tilsendt alle saksdokumenter og kan møte på alle møtene, men har stemmerett bare når fast representant er fraværende. Forfall meldes sekretariatet så raskt som mulig. Vararepresentant innkalles av sekretariatet. 4 Myndighet Konkrete samarbeidstiltak som krever interkommunal enighet, skal forelegges OSO før iverksetting. OSO kan innenfor de delegasjonsfullmaktene medlemmene til vanlig har, ta beslutninger på vegne av kommunene/helseforetaket. Begrensninger som følger av lovverk og overordnet samarbeidsavtale gjelder. Øvrige saker og tiltak som har vesentlige økonomiske eller andre konsekvenser og som går ut over den fullmakt partene har, må behandles på ordinær måte i kommunene og helseforetaket før eventuell behandling i OSO. 5 Budsjett OSO har ikke eget budsjett. Partene i samarbeidet bærer selv sine kostnader, inkludert kostnader knyttet til de årlige samhandlingskonferansene. 6 Arbeidsform OSO konstituerer seg selv. Ledelse alternerer mellom kommunene og helseforetaket. Leder velges for 2 år av gangen. Sekretariatsfunksjon ivaretas av helseforetaket. Saker som ønskes tatt opp i OSO meldes sekretariatet. OSO kan opprette egne utvalg og arbeidsgrupper, og kan for øvrig innkalle andre representanter ved behov. Om møtevirksomheten: 1. OSO har møte ca 6 ganger pr. år 2. Møtene er åpne. 3. Møter kan avholdes som fysiske møter, videokonferanse eller telefonmøte 4. Det utarbeides og vedtas møteplan for hvert kalenderår før året starter 5. Leder/nestleder/sekretariat samarbeider om å sette opp saksliste. 6. Saker til OSO må meldes senest 4 uker før møtet Om det skal gjøres unntak må det ha leders godkjenning og saken må være så viktig at den ikke kan utsettes til neste møte. 7. Innkalling, dagsorden og sakspapirer sendes medlemmer og varamedlemmer senest 3 uker før møtet 8. Innkalling, dagsorden og sakspapirer sendes kun på mail 9. OSO kan ikke gjøre beslutninger i saker som ikke er meldt og utsendt på forhånd 2 Side8

9 10. Kun OSOs 14 medlemmer har stemmerett 11. OSO er beslutningsdyktig med det antall medlemmer som møter 12. Der ikke annet er bestemt tas avgjørelser ved simpelt flertall. 13. Ved avstemming hvor det ikke oppnås enstemmighet, skal det protokolleres hvordan den enkelte har stemt. 14. Referater anses godkjent dersom møtedeltakerne etter en frist på 4 døgn ikke har gitt tilbakemelding om ønskede endringer 15. Referat fra møter skal være tilgjengelig for alle interesserte senest en uke etter møtet 16. Referater legges ut på kommunenes og Nordlandssykehusets hjemmeside. Sekretariatet sender møtereferat til kommunenes postmottak. 17. Det kan i spesielle tilfeller innkalles til ekstraordinære møter med minimum en ukes varsel 18. Leder, nestleder og sekretariat danner et arbeidsutvalg, for prioritering av saker til OSO 7 Endringer i vedtektene OSO kan med 2/3 flertall av de fremmøtte deltakerne foreslå endringer i vedtektene. Vedtektsendringene drøftes på et møte, og endelig forslag drøftes i påfølgende møte. Forslag til vedtektsendringene må deretter behandles i kommunene og i helseforetaket før de er gyldige. 8 Nye lover og forskrifter Om endringer i OSOs vedtekter nødvendiggjøres av endringer i Lover og/eller forskrifter taes dette opp ved første anledning og endringer foretaes. 3 Side9

10 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9591 B12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/13 Komitè for levekår Bystyret Fritt skolevalg Forslag til innstilling Alternativ 1: Dagens praksis hvor foresatte, med rettigheter iht. opplæringslovens 8-1, kan søke til en annen skole enn nærskolen, videreføres. Alternativ 2: Det innføres en ordning med fritt skolevalg fra skoleåret , med følgende føringer: Innen utløp av 2013 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for søknad og for saksbehandling knyttet til fritt skolevalg. Retningslinjene skal blant annet inneholde søknadsfrister, rutiner for informasjon og gi anvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidlig til at den danner et godt grunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnytting på skolene. Innen utløp av 2013 har administrasjonen gjennomført en total gjennomgang av skolenes kapasitet og dagens inntaksområder, sett opp mot prognose for elevtallsutvikling. Det opprettes samtidig rutine for å utarbeide en årlig oversikt over størrelse på de ulike klassetrinn pr. skole. Administrasjonen utarbeider en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finne hvilken skole som hører til de ulike adressene i Bodø kommune. Det bør lages en plan for evaluering av ordningen med fritt skolevalg. Da spesielt i forhold til om enkelte skoler «tappes» for elever mens andre sprenger kapasiteten og om man kan se at skoler endrer «status» som følge av ordningen. Side10

11 Sammendrag I saksvedleggene er det gitt en oversikt over lovverket som regulerer mulighetene for en ordning med fritt skolevalg, eksempler fra andre kommuner som har innført fritt skolevalg, forskning på feltet, samt vurderinger rundt økonomi, praktiske forhold og rutiner som bør ligge til grunn dersom man skal innføre fritt skolevalg. Slik administrasjonen vurderer det, er det ingen lovmessige forhold som ligger til hinder for innføring av fritt skolevalg, men man bør være oppmerksomme på forhold som kan medføre utfordringer. Gjennom høringsuttalelsene er det bl.a. kommet innspill om at det må være klare kriterier for når en skole er full, at retten til å gå på sin nærskole blir ivaretatt, ordningen kan medføre økte kostnader, frykt for økt grad av byråkratisering og at dagens praksis i realiteten ivaretar foresattes mulighet for å søke om å bytte til annen skole enn nærskolen. Videre bør man også være oppmerksomme på om skoler vil «tappes» for elever, mens andre opplever å bli «overfylte» og om en ordning med fritt skolevalg kan bidra til endring i de ulike skolers status. I Oslo og Stockholm ser man en tendens til at foresatte søker barna bort fra skoler med høy andel av minoritetsspråklige elever. I Bodø er ikke de sosiale forskjellene så markante som i Oslo og Stockholm, men det er grunn til å være oppmerksomme på en slik effekt. Administrasjonen har gjennom saksutredningen vurdert det er mulig å innføre fritt skolevalg i Bodø kommune. Bodø kommune har pr. i dag en praksis hvor foresatte, med rettigheter iht. opplæringslovens 8-1, kan søke om bytte til annen skole enn nærskolen. Administrasjonen ser derfor at man kan velge videreføre dagens praksis eller innføre fritt skolevalg og fremmer derfor forslag til to ulike vedtak. Saksopplysninger Bystyret ga, gjennom sak PS 12/119, administrasjonen oppdrag med å utrede muligheten for fritt skolevalg i Bodø kommune. En arbeidsgruppe bestående av to representanter fra grunnskolekontoret, tre rektorer, leder for KFUB (Kommunalt foreldreutvalg) og representanter fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet, har utarbeidet saksframlegget og høringsnotat. Det har kommet inn fem høringsuttalelser til saken. I forhold til lovverk/planverk, er det opplæringslovens 8-1 og kommunens «Forskrift om plassering av elever i grunnskolen» som regulerer mulighetene for innføring av fritt skolevalg. Slik administrasjonen vurderer det, er det pr. i dag ikke noe i lovverket som legger hindringer for innføring av fritt skolevalg. Man må imidlertid være oppmerksomme på en del utfordringer som reises i forbindelse med saksutredelse og høringsuttalelser. Vurderinger Det vil være mulig å innføre fritt skolevalg i Bodø kommune. Når det gjelder økonomiske konsekvenser, vil en ordning med fritt skolevalg høyst trolig medføre økte kostnader til skoleskyss. Dersom man legger opp til at familier som får innvilget skolebytte selv må betale for skoleskyss, vil man bryte med rettslig prinsipp om gratis grunnskoletilbud i Norge. Administrasjonen har, med utgangspunkt i bl.a. fra tilsvarende sak i Tromsø kommune og egne erfaringstall med hvor mange som i pr. i dag søker om skolebytte, beregnet økte kostnader til skoleskyss på opp til kr Videre vil det være viktig at søknadsfrister, rutiner for informasjon til foresatte og klare kriterier for hvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidlig til at den danner godt Side11

12 grunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnytting på skolene. Her ser administrasjonen at man kan dra veksler på de rutiner som er utarbeidet i andre kommuner som har innført fritt skolevalg. En avgjørende vurdering som må gjøres ved behandling av søknad om skolebytte, er i hvilken grad den tilsøkte skole har kapasitet til å ta inn flere elever. Størrelse på elevkull på de ulike klassetrinn og samlet for skolen, samt skolelokalenes beskaffenhet, vil innvirke på den enkeltes skoles kapasitet. Konklusjon og anbefaling Dersom det vedtas fritt skolevalg: 1. Innskriving for skoleåret er alt godt i gang og det er flere forhold/ rutiner som må justeres før en ordning med fritt skolevalg kan innføres på en kvalitativ god måte. Ordningen innføres fra skoleåret Innen utløp av 2013 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for søknad og for saksbehandling knyttet til fritt skolevalg. Retningslinjene skal blant annet inneholde søknadsfrister, rutiner for informasjon og gi anvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. Søknadsfrist bør være tilstrekkelig tidlig til at den danner godt grunnlag for en forutsigbar ressursfordeling og kapasitetsutnytting på skolene. 3. Innen utløp av 2013 har administrasjonen gjennomført en total gjennomgang av skolenes kapasitet og dagens inntaksområder, sett opp mot prognose for elevtallsutvikling. Det opprettes samtidig rutine for å utarbeide en årlig oversikt over størrelse på de ulike klassetrinn pr. skole. 4. Administrasjonen utarbeider en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finne hvilken skole som hører til de ulike adressene i Bodø kommune. 5. Det bør lages en plan for evaluering av ordningen med fritt skolevalg. Da spesielt i forhold til om enkelte skoler «tappes» for elever mens andre sprenger kapasiteten og om man kan se at skoler endrer «status» som følge av ordningen. Saksbehandler: Gisle Berg Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Notat om fritt skolevalg i Bodø Kommune 2 Høringsuttalelser tilknyttet sak om fritt skolevalg Side12

13 3 Tids-og handlingsplan for Fritt skolevalg Side13

14 Notat om fritt skolevalg i Bodø kommune (Tilknyttet PS 12/119) Bodø, Gisle Berg 1 Side14

15 Innhold Høringsfrist: Feil! Bokmerke er ikke definert. Bakgrunn for saken:... 3 Lovgrunnlaget... 4 Nåværende bestemmelser for Bodø kommune... 4 Nærskoleprinsippet og fritt skolevalg... 6 Økonomi... 9 Hva er praksis i andre kommuner? Forskning Praktiske vurderinger Andre vurderinger Alternative organiseringer Side15

16 Bakgrunn for saken: Bystyret ba, gjennom sak PS 12/119, kommunaldirektøren oppdrag med å utrede muligheten for fritt skolevalg i Bodø kommune. Følgende kriterier skal gjennom utredingen belyses: Økonomiske konsekvenser Vil det få betydning i forhold til tildeling av ressurser til skolene? Vil det få betydning for skyss og evt. investeringer? Skolekretser Stiller fritt skolevalg krav til den eksisterende inndeling i skolekretser? Eventuelle begrensinger i fritt skolevalg Er det fysisk plass på skolene hvem vurderer dette? Klassedeling Forgangsrett til nye elever som flytter inn. Det skal være plass til disse elevene. Skyss Forskrifter og lover At det vurderes evt. i samarbeid med Fylkesmannen om de lokale rutiner lever opp til lover og forskrifter. Prosessen for søknaden fra foresatte Hvem innvilger søknaden? Klagerett? Informasjon til foreldre. Forskningsresultater på feltet skal også inngå 3 Side16

17 Lovgrunnlaget Opplæringslovens 8 Organisering av undervisninga, derunder 8-1 Skolen og 8-2 Organisering av elevane i klasser eller basisgrupper. 8-1 slår fast elevenes rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til, men at eleven etter søknad også kan tas opp på en annen skole. Paragrafen inneholder også bestemmelse om at kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike delene av kommunen sokner til. (Se nedenfor) Opplæringslovens 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen. 7-1 slår fast elevenes rett til gratis skoleskyss. Opplæringslovens 13-4 Ansvaret for skoleskyss m.m slår fast kommunens og fylkeskommunens ansvar for skyss av grunnskoleelever. Nåværende bestemmelser for Bodø kommune FORSKRIFTER FOR INNTAK AV ELEVER I GRUNNSKOLEN I BODØ. (vedtatt i 1999) 1.KRETSINNDELING - BARNETRINNET. Kommunen deles i følgende kretser: Krets: Grunnkretser: Skoler: Helligvær Bliksvær,Givær,Helligvær Helligvær 908,909,910 (Pr. idag 3 kretser.) Landego 9o7 Landego Kjerringøy Kjerringøy Nordstranda , Skaug,Løpsmark Tidl.Skaug og Løpsmark (pr. idag 2 kretser) Rønvik Bratten-Skjæringa R-80 vest for R , Saltvern,Rønvik Sentrum Hernesskagen-Skjæringa R-80 Aspåsen,Østbyen øst for R , , Innstranda Skjæringa R-80 - Vikan Alstad,Hunstad, , , Grønnåsen,Støver Mørkvedmarka Tverlandet Hopen - Godøystraumen Løding Saltstraumen Sør for Godøystraumen Saltstraumen KRETSINNDELING - UNGDOMSTRINNET. Hele kommunen utgjør en krets for ungdomstrinnet. Elever/klasser plasseres nærmest mulig bostedsadressen. 4 Side17

18 3.DEFINISJON AV NÆRMILJØET. Med nærmiljø menes det i denne sammenheng de skoleanlegg som ligger i den skolekretsen eleven bor. 4. INNTAKSOMRÅDER. Elevene skal til vanlig gå på den skolen som det er kortest veg til, men må også ta imot plass på andre skoler i kretsen dersom nærmeste skole ikke har plass. "Gråsonene" i kretser med flere skoler kan variere fra år til år. Dette kan medføre at barn fra samme boområde/familie får plass ved ulike skoler. 5.OMGRUPPERING MELLOM SKOLEÅR. Dersom elevtallet synker under grunnlaget for opprettet klassetall, kan dette justeres ved planlegging av neste skoleår. Ved overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn skal det vanlige være at alle gamle klasser oppløses og nye settes sammen. 6.UTJEVNING AV ELEVTALLET I KLASSER PÅ SAMME TRINN. For å unngå svært ulike klassestørrelser på samme trinn, kan prinsippet om "korteste veg" fravikes. 7.DELINGSTALL - OVERTALLIGHET. Maksimaltallene (28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet) gjelder. Kommer det nye elever til etter at skolen har startet, kan de tas inn i en klasse for resten av skoleåret selv om maksimaltallene overskrides. Kommentar til dagens inntaksområder: Utbygging av boligområder sett opp mot kapasiteten til de skolebygg vi har pr. i dag, vil medføre at vi i kommende år trolig må foreta justeringer av enkeltes skoler sine inntaksområder. Dette er forhold som vi mener må være på plass i forkant av evt. Innføring av ordning med fritt skolevalg. Ut over dette, kan vi ikke se at en ordning med fritt skolevalg vil gi konsekvenser for den eksisterende ordningen med inndeling av inntaksområder/skolekretser. Saksbehandling Søknader om skolebytte har til nå vært behandlet grunnskolekontoret. Søknad om skolested utenfor krets blir behandlet som enkeltvedtak, der fylkesmannen er klageinstans. I 2011 ble det fremmet 3 klagesaker på avslag om skolebytte. I skoleåret ble det totalt behandlet 55 saker om skolebytte. De aller fleste av søknadene ble innvilget. I de fleste andre kommuner som har innført fritt skolevalg, er det pr. i dag rektorene som behandler søknader om bytte til skolen. 5 Side18

19 Det er flere grunner til at foreldre søker om skolegang utenfor krets. Mange saker har med skifte av bosted å gjøre, og så ønsker man at barnet skal fortsette på samme skole selv om barnet flytter ut av kretsen. Det kan også være andre grunner, blant annet ble disse begrunnelsene oppgitt i søknadene: -Bostedsadresse i grenseområdet mellom to skolekretser -Misnøye med tilbudet på hjemmeskolen -Sosiale årsaker, mistrivsel, mobbing, venneforhold -Familiære årsaker, endringer i forhold til foresatte, søsken som ønsker å gå på samme skole -Andre årsaker Nærskoleprinsippet og fritt skolevalg. Hva er «fritt skolevalg»? I utgangspunktet er «fritt skolevalg» en ordning der foreldre kan søke sitt barn inn på en annen skole i kommunen enn den barnet etter reglene om skolekrets/opptaksområde skal tilhøre. Slik ordningen praktiseres i andre kommuner, vil begrensningen i ordningen ligge i hvorvidt mottakerskolen har plass/kapasitet til å ta opp elever fra andre kretser. Nærskoleprinsippet Opplæringsloven 8-1 regulerer hvilken skole har rett til å gå på. Utdrag 1. og 2. ledd; «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.» Det følger av 8-1 første ledd at eleven har rett til å gå på den skolen som ligger «nærast eller ved den skole i nærmiljøet som dei soknar til». Denne bestemmelsen gir uttrykk for det som kalles nærskoleprinsippet. I tilfelle kommunen gjør vedtak om «fritt skolevalg» vil likevel bestemmelsen i opplæringslovens 8-1, 2. punktum være retningsgivende. Det vil si at kommunens forskrifter om skolekretsgrenser gjelder og at det er de elever som ønsker skolegang på en annen skole enn nærskolen som må søke særskilt om dette. I følge loven skal det imidlertid treffes vedtak om skolested for hver enkelt elev. Slik ordningen praktiseres i for eksempel Oslo kommune, vil det være viktig å ha oversikt over den enkelte skoles kapasitet og at det er utarbeidet gode elevtallsprognoser for den enkelte krets. Her må det tilstrebes et tett samarbeid mellom OK-avdelingen og Teknisk avd. i forhold til oversikt over planer for bygging og utvikling av boligområder. Lovens bestemmelser om nærskoleprinsippet er så grunnleggende at skolene ikke kan avvise elever som har rettigheter i forhold til nærskoleprinsippet med den begrunnelse at skolen ikke har plass. I praksis betyr det at dersom en elev flytter inn i skolekretsen, har eleven også rett til å gå på skole der. Når en elev utenfor krets på bakgrunn av en 6 Side19

20 bestemmelse om fritt skolevalg søker seg til skolen, må rektor kunne avslå søknaden med en begrunnelse basert på vurdering av skolens eller trinnets kapasitet. Dersom en elev innvilges skoleplass utenfor krets, må et vedtak være gjeldende så lenge eleven går på den aktuelle skolen, dvs. ut 7. trinn for elever på barneskoler, ut 10. trinn for elever på ungdomsskoler og kombinerte skoler. Ut fra et prinsipp om at skoleplass skal vurderes ut fra skolens kapasitet, vil det være nødvendig at elever som ønsker skolegang utenfor krets må søke på nytt når de går fra barneskole til ungdomsskole. Dette behøver ikke gjelde for elever på kombinerte skoler. Klage på avslag om skolebytte behandles av Fylkesmannen. I behandlingen av en klagesak på skolebytte, hvor Bodø Kommune hadde lagt til grunn at det var fult på en skole og dermed ikke så mulighet for å innvilget skolebytte, har Fylkesmannen uttalt følgende: Kommunen begrunner skolekretsgrensene med at det er fullt på skolen. Utdanningsdirektoratet har i brev av 21. september 2009 uttalt følgende: "Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriftene eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full." På denne bakgrunn ber Fylkesmannen Bodø kommune om å dokumentere at skolen er full. Vi imøteser dokumentasjonen snarest mulig. For øvrig vil vi informere om følgende, også hentet fra Utdanningsdirektoratets brev av 21. september 2009: "I nærskolesaker, og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser, kan det i utgangspunktet ikke legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer, uansett hvor dokumentert disse skulle vise seg å være. Dette innebærer at kommunen må fylle opp skolene hvert år med de elevene som etter nærskoleprinsippet hører til den enkelte skole. Det at skolene skal fylles opp i forhold til sin kapasitet, innebærer imidlertid ikke at de skal være så fulle at èn elev fra eller til gjør at elevtallet på skolen blir ulovlig stort, jf opplæringsloven kap. 9a. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet har nådd en viss grense - skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig. Med et slikt maksimumstall som bakgrunn, må kommunen fordele de øvrige elevene på andre skoler på en forsvarlig og likeverdig måte, enten ved forskriftsregulering og/eller ved enkeltsaksbehandling. Selv om skolen blir ansett som full etter overstående kriterier, vurderer Utdanningsdirektoratet at det i realiteten som oftest vil være anledning til å ta inn tilflyttende elever som bosetter seg innenfor det området som i forskrift eller praksis blir Definert å sokne til en enkelt skole. Det vil for eksempel også gjerne være elever som flytter ut av skolekretsen, noe som frigjør plass for tilflyttende elever. 7 Side20

21 Utdanningsdirektoratet finner således at en skole kan vurderes som full ved fordelingen av kommunens elever ved skoleårets start, samtidig som det er kapasitet til å ta imot enkeltelever som kommer tilflyttende inn i skolekretsen gjennom skoleåret. Det at en elev som flytter inn i skolekretsen midt i skoleåret får skoleplass, samtidig som en som bor utenfor skolekretsen har fått avslag, vil ikke være usaklig forskjellsbehandling. Dersom kommunen ikke klarer å forvalte sin egen forskrift om kretsgrenser i forhold til nærskoleprinsippet, må den revurdere forskriftene om skolekretsgrenser, se på praksis knyttet til enkeltsaker eller til sist evt. gjøre noe med hele skolestrukturen i kommunen." Ivaretakelse av barnets rettigheter I saker som angår skolebytte vil det være viktig også å vurdere retningslinjer i forhold til barnets rettigheter og hvordan disse skal vektlegges i en saksbehandling knyttet til fritt skolevalg. Det kan i den forbindelse vises til Barneloven, der det blant annet står: 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar. 33. Barnet sin sjølvråderett. Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig. 8 Side21

22 Økonomi For å sikre skolene mest mulig forutsigbarhet i forhold til elevtall og samtidig bidra til best mulig grunnlag for å fordele ressurser til skolene, er det nødvendig at det settes faste søknadsfrister for skolebytte, for eksempel èn gang pr år. I Tromsø må man søke innen 1. februar og vil da få svar etter 1. april. De økonomiske rammene til skolene fordeles i utgangspunktet etter elevtall, slik at totalt sett vil det ikke være nødvendig å øke de økonomiske rammene ved å gjennomføre fritt skolevalg. I enkelte tilfelle kan en innvilget søknad kunne føre til klasse-/gruppedeling, men det kan også slå ut motsatt vei på den skolen elev flyttes fra. Inntak ut over den enkeltes skole kapasitet, vil gi økonomiske konsekvenser. Ordningen kan imidlertid medføre ekstra kostnader knyttet til skyss. Lovverket slår fast elevenes rettigheter til gratis skoleskyss. Loven inneholder i utgangspunktet ingen skranker for å pålegge foreldrene å dekke ekstrautgifter til skoleskyss på grunn av at eleven er innvilget skolested utenfor krets. I rundskriv fra Utdanningsdirektoratet U-dir pkt 7, sies det at det vil være urimelig at fylkeskommunen skal dekke ekstrakostnadene ved at eleven får innvilget skolebytte. Dersom kommunen mener at elever som får innvilget skolebytte ikke skal få innvilget gratis skoleskyss, må det i så fall gjøres en egen bestemmelse om dette. Det kan stilles spørsmål med om en slik bestemmelse kan være i strid med 2-15 som omhandler retten til gratis grunnskoleopplæring. Der slås det fast at kommunen ikke kan kreve at eleven eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæring. Dersom det åpnes for fritt skolevalg, må denne muligheten gjelde alle elever uavhengig av om foreldrene er villig til å dekke kostnadene eller ikke. Både Tromsø kommune og Oslo kommune dekker skyss til elever som får innvilget skolebytte. Skysskostnadene pr elev beløper seg til ca.8000 kr årlig. I utarbeidelse av den politiske behandling av fritt skolevalg i Tromsø, ble det stipulert med en økt kostnad til skoleskyss for ca. 100 elever. Vi legger til grunn at det her i Bodø kommune ikke vil dreie seg om mer en ca. 60 elever som vil kunne gi økt kostnad til skoleskyss på ca. kr Side22

23 Hva er praksis i andre kommuner? Fritt skolevalg er på ulike måter innført i flere norske kommuner. Det kan imidlertid synes som om praktiseringen av ordningene kan virke ganske lik enten man definerer det som fritt skolevalg eller ikke. Tromsø kommune: Søknad om skolebytte sendes den skolen det søkes til. Rektor ved den skolen det søkes til, fatter vedtak i søknader om skolebytte. (Brev om skolebytte fra høsten 2013 må sendes skolen man ønsker å bytte til innen 1. februar. Du vil få svar etter 1.april.) Ved prioritering mellom søkere skal følgende momenter telle med i vurderingen: -Bostedets nærhet til skolen -Søsken ved skolen -Trafikk-og sikkerhetsmessige forhold -Sosiale og/eller medisinske forhold -Ønske om miljøskifte -Praktiske årsaker; nærhet til foreldres arbeidssted, søskens barnehage med mer -Søker mener at ønsket skole er bedre tilpasset barnets behov enn nærskolen -Eventuelt andre tungtveiende årsaker Ved søknad om skolebytte der elevens skolevei vil overstige lovfestet skyssgrense, skal skolen eleven flyttet til, som regel dekke skysskostnadene. Kommunen kan vedta særskilt forskrift om skyss. Vedtak om skolebytte er et enkeltvedtak. Ved avslag på søknad skal skolen opplyse de foresatte om klageadgang og klagefristen på 3 uker, jfr. forvaltningslovens 28 og 29. En eventuell klage skal sendes skolen. Dersom skolen etter å ha vurdert saken på nytt ikke finner grunn til å endre vedtaket, sendes klagen til kommunens klageutvalg. Flytting ut av skolekretsen - Vilkår for behandling av søknad om skolebytte gjelder også for søknad om fortsatt skoleplass ved en skole etter flytting ut av skolekretsen. Byrådet gis myndighet til å foreta redaksjonelle og mindre endringer i skolebyttereglene. Byråd for utdanning gis fullmakt til å utarbeide felles saksbehandlingsprosedyrer og fastsette søknadsfrister. Oslo kommune ( ) Oslo bystyre vedtok i 2004 forskrift om skolebytteregler for kommunens grunnskoler. Forskriften var hjemlet i opplæringslovens 8-1. I forbindelse med fritt skolevalg utarbeidet Oslo kommune veiledende inntaksområder(skolegrenser) for alle ordinære grunnskoler. Dette innebærer blant annet: Foresatte vil, så langt råd er, få plass for sine barn ved den nærmeste skolen de etter de veiledende inntaksområdet tilhører, jf. opplæringsloven Side23

24 Retten til nærmeste skole etter opplæringsloven 8-1 er likevel ikke en absolutt rett til en bestemt skole. En begrensning kan være kapasitet; antall elevplasser på årstrinnet. Foresatte kan, i henhold til opplæringsloven 8-1 og forskrift om skolebytteregler, søke sine barn over til en annen skole. Søknader om skolebytte for skolestartere som mottas fra innskrivningen om høsten og frem til april, vil i første omgang få et foreløpig svar. Det samme gjelder skolebyttesøknader for elever som skal begynne på ungdomstrinnet (8. årstrinn). Endelige svar på skolebyttesøknader vil bli sendt de foresatte i april/mai. Da vil skolene ha bedre oversikt over antall elever som tilhører skolens veiledende inntaksområde, hvor mange elever som søker seg til/fra skolen, samt organiseringen av elevene i grupper kommende skoleår. Skolebyttesøknader som gjelder de øvrige årstrinnene (2.-7. og ), vil bli besvart umiddelbart. Det er i hovedsak antall ledige plasser på det aktuelle årstrinnet som vil avgjøre hvorvidt søknaden kan bli innvilget. Elever som bor innenfor en skoles veiledende inntaksområde, har første prioritet. Skolen vil deretter innvilge eventuelle søknader fra elever fra andre skolers inntaksområder, ut ifra hvor mange ledige plasser det er igjen. Søknadene vil bli prioritert i henhold til 4 nr. 2 i forskrift om skolebytteregler. Dersom elevens skolevei overstiger skyssgrensen på 2 km for 1. årstrinn og 4 km for årstrinn, vil eventuelle skyssutgifter bli dekket av den skolen eleven bytter til. Utdanningsetaten kan endre de veiledende inntaksområdene. Ved søknad om skolebytte der elevens skolevei vil overstige 2 km for 1.årstrinn og 4 km for 2. til 10.trinn, skal skolen som hovedregel dekke eventuelle skyssutgifter. Når en elev er innskrevet ved/tilhører en skoles veiledende inntaksområde, og foresatte ønsker at eleven skal gå på en annen skole, kan det søkes om skolebytte. I tillegg til forskriften om skolebytte er det utarbeidet felles skjema for: -søknad om skolebytte -søknad om skolebytte -foreløpig svar -svar på søknaden om skolebytte -innvilges -svar på søknaden om skolebytte innvilges ikke Disse skjemaene skal skolene benytte når de fatter enkeltvedtak om skolebytte. Stavanger kommune Stavanger har en ordning med fritt skolevalg der foreldre søker direkte til den skolen de ønsker barnet inn på. Søknader kan innvilges såfremt det er plass på skolen de søker til. For elever som skal starte i 1. og 8. trinn har kommunen en særskilt ordning. Medio oktober får foreldrene melding som angir hvilken skolen barnet foreløpig er registrert ved ut fra familiens bosted. Dersom de foresatte ikke ønsker denne skoleplasseringen, gis det mulighet til å oppgi et annet første skolevalg og eventuelt et alternativ nr 2 innen en fastsatt frist. Medio januar får foresatte skriftlig melding om hvilken skole barnet er tatt inn ved. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages. 11 Side24

25 Kristiansand kommune Nærskoleprinsippet gjelder på samme måte som i Tromsø. Dersom nærskolen ikke har kapasitet, kan en elev bli henvist til en annen skole med ledig plass. Skoleplassering avgjøres i mars/april av rektor ved den enkelte skole. I Kristiansand er det også anledning til å søke om å få gå på en annen skole enn den eleven «hører til». Innvilges dette, gis ikke skoleskyss selv om avstanden skulle tilsi det. Rektor ved ønsket skole gjør enkeltvedtak. Sandnes kommune Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen de hører til. Skolen/kommunen vil sende brev til foresatte når barnet kommer i opplæringspliktig alder. I brevet blir det opplyst om hvor man skal møte og til hvilket tidspunkt, og informert om hvilke rettigheter opplæringslova gir i den forbindelse. Elever kan etter søknad tas inn ved en annen skole i kommunen enn den de hører til, under forutsetning av at det er ledig kapasitet på denne skolen. Ved et slikt skolebytte frafaller en eventuell rett til gratis skoleskyss. Trondheim kommune Trondheim har ikke fritt skolevalg, men nærskoleprinsippet gjelder slik at eleven får skolested i henhold til kretsgrenser. Det er anledning til å søke seg til en annen skole. I praksis er det kapasiteten på den enkelte skole er bestemmende hvorvidt søknaden skal innvilges eller ikke. Kommunen tar forbehold om skyss i de tilfeller der eleven får plass på annen skole enn hjemmeskolen. Fredrikstad kommune Følger opplæringsloven i forhold til nærskoleprinsippet og rett til å søke annet skolested. I Fredrikstad gjøres det enkeltvedtak om skolested når barna skal starte i 1. og 8. klasse. Det er fagsjef for skole som gjør vedtak både om tildeling av skolested og skolebytte. Bærum kommune Det er fritt skolevalg i Bærum. På innmeldingsskjemaet til første trinn, er det avsatt plass dersom de ønsker at eleven skal gå på en annen skole enn den de har mottatt skjemaet fra. Foreldrene kan til enhver tid søke eleven over til en annen grunnskole. Det er ikke noe spesielt søknadsskjema for det. Skolens kapasitet vil avgjøre om det vil være mulig å oppfylle foreldrenes ønsker. Skulle det være flere søkere enn det er ledige plasser, vil skolen måtte prioritere. Søsken på skolen, nærhet til skolen, skoleveien og andre spesielle forhold vil ha betydning for prioriteringslisten. Skolene har ikke ventelister til fremtidige ledige plasser. Dersom det skulle bli en ledig plass, kan foreldrene be skolen om å ta kontakt. Bergen kommune Nærskoleprinsippet gjelder. Hvilken skole eleven hører til, avgjør kommunen etter en konkret vurdering. Vurderingen skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til om for eksempel søsken er plassert på den samme skolen, kapasiteten på skolen og om skoleveien er farlig. Som hovedregel skal elevene tildeles plass ved den skolen som ligger nærmest hjemmet, målt langs korteste gangbare vei som er åpen for allmenn ferdsel. 12 Side25

26 Elever kan ha rett til plass ved den skolen de har søsken selv om dette ikke er den nærmeste. Kommunen kan henvise elever til en annen skole enn den nærmeste når kapasitetshensyn gjør det nødvendig. Det skal tas utgangspunkt i kapasiteten på opptakstidspunktet. Elever som kommer inn i opptaksområdet på et senere tidspunkt, kan derfor bli tildelt annen skoleplass enn øvrige barn i nærområdet. Elever som søker om å få gå ved en annen skole enn den de hører til, skal til vanlig få søknaden sin innvilget dersom skolen har ledig kapasitet, og elevsammensetningen for øvrig gjør det forsvarlig Drammen kommune Har ikke fritt skolevalg, men følger opplæringslovens bestemmelser. Èn skole oppleves som mer attraktiv enn naboskolene og det har derfor vært nødvendig å lage særskilte skolegrenser i den delen av byen. I to andre bydeler er det etablert fleksible inntaksområder slik at elevinntaket kan reguleres etter størrelsen på kullet. Forskning I en artikkel i tidsskriftet Magma nr 1/2005 skriver forsker Kjell J. Sunnevåg ved Stiftelsen og Samfunns-og Næringslivsforskning (SNF) i Bergen blant annet: I debatten om fritt skolevalg har et sentralt argument mot ordningen vært at det vil føre til elevsortering og A-og B-skoler. Dette samsvarer med økonomisk teori, som sier at det vil være en tendens til elevsortering i en situasjon med økt konkurranse mellom skolene. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Dette er ikke bare teori -internasjonale erfaringer, blant annet fra Sverige, Storbritannia og USA, synes å underbygge dette. I grunnskolen vil riktig nok retten til å gå på nærskolen begrense en slik tendens. Videre vil det kunne legges opp retningslinjer for hvordan opptaket skal foregå ved den enkelte skole dersom etterspørselen er større enn kapasiteten. Slike retningslinjer vil imidlertid aldri kunne være fullgode eller fjerne spillerommet for subjektive vurderinger. Det er altså er grunn til å regne med at fritt skolevalg kan ha en uheldig fordelingseffekt. På den andre siden viser forskningsresultater at fritt skolevalg gir en positiv effektivitetsgevinst, både i form av elevprestasjoner og i form av stabens produktivitet. Denne effekten har vært sterkest for skoler i urbane områder. Men forskere på dette området finner også grunn til å rette en advarende pekefinger i tilknytning til denne effekten. For det første er det grunn til å spørre om fokuseringen på elevprestasjoner kan bli for sterk. Dersom foreldrene baserer sitt valg på karakternivået, kan resultatet fort bli opportunistisk atferd fra skolenes side gjennom inflasjon i karakternivå. Dette betyr at normerte prøver blir et viktig redskap for å sikre troverdig og sammenlignbar informasjon. For det andre kan undervisningen lett komme til å dreies i retning av en rendyrket eksamensorientering på bekostning av tilegnelsen av andre typer kunnskap. Til en viss grad kan også dette korrigeres ved å sette krav til undervisningsinnhold. I avveiningen om innføring av fritt skolevalg ser det altså ut til at man står overfor positive effektivitetsgevinster på den ene siden og uheldige fordelingseffekter på den andre siden. Å redusere de uheldige og maksimere de positive sidene i størst mulig grad representerer en betydelig utfordring i den praktiske utformingen av fritt skolevalg dersom det vedtas innført. 13 Side26

27 Sunnevåg viser også til et forskningsprosjekt SNF utførte i kommuner som hadde vedtatt eller var i ferd med å vedta å innføre fritt skolevalg. I prosjektet intervjuet man nøkkelaktører, og følgende synspunkter kom blant annet fram: Innføring av fritt skolevalg. -Er et virkemiddel for å få skolene til å levere en tjeneste med høy kvalitet. -Skal motivere den enkelte skole til å fremdyrke en gitt profil med hensyn til fag eller pedagogikk, for eksempel kultur eller friluftsliv. Samtidig så man grunn til påpeke at dette kunne føre til en uheldig spesialisering av skolene. -Skal gjøre de offentlige skolene vant til å forholde seg til konkurranse før private aktører kom på banen. -Kan føre til økte utgifter dersom det utløser nye klasser. -Kan føre til at godt fungerende samarbeid mellom skolene kan svekkes. -Bør skje etter en grundig vurdering der det er nødvendig å trekke på skolefaglig kompetanse. Dette gir en bedre forankring av ordningen, og man unngår fallgruver i forhold til implementeringen. Praktiske vurderinger Det må også gjøres en gjennomgang av skolenes totale elevtallskapasitet. Likevel må det være slik at selv om det settes et maksimaltall, vil aldri elevene fordele seg jevnt ut over trinnene. Det kan også være andre fysiske hindringer for å kunne utnytte elevkapasitet fullt ut, blant annet kan mangel på garderobeplasser og spesialrom være en begrensning. For administrasjonen både sentralt og på den enkelte skole er det nødvendig å kunne starte planleggingen av et nytt skoleår så tidlig som mulig. Skolenes budsjett tildeles i hovedsak på bakgrunn av elevtall. Det skal planlegges personalsammensetning og romfordeling på skolen, det skal settes opp skoleskyss og flere andre praktiske ting skal ordnes. Det må derfor lages et regelverk som angir søknadsfrister og hvordan saker som dukker opp utover i skoleåret skal behandles. Her har bl.a. Tromsø kommune rutiner som kan tilpasses vår organisasjon. Administrasjonen jobber med en teknisk løsning hvor man på Borgerportalen kan finne hvilken skole som hører til de ulike adressene i Bodø kommune. Dersom man f.eks. i en flytteprosess har spesifikke ønsker om hvilken skole de skal tilhøre, vil det da være lettere å skaffe seg denne informasjonen selv. Andre vurderinger Det har vært vanskelig å finne konklusjoner og erfaringer fra andre kommuner om effekten av en ordning med fritt skolevalg. En del av disse vurderinger gjøres da på bakgrunn av samtaler og meningsytringer i media, samt diskusjoner i arbeidsgruppa som har jobbet med utredningen. Arbeidsgruppen har bestått av tre rektorer, leder for Kommunalt foreldreutvalg og to rådgivere fra grunnskolekontoret. For øvrig vises det til notat fra Kjell O. Sunnevåg. Sunnevågs notat var imidlertid skrevet allerede i 2006 og baserer seg i stor grad på erfaring og forskning fra andre land. 14 Side27