Åpning «Arbeidslivsdagen» på UiA

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Åpning «Arbeidslivsdagen» på UiA"

Magnhild Marthinsen
8 år siden
Visninger:

1 Åpning «Arbeidslivsdagen» på UiA Da forfatteren og skolemannen Inge Eidsvåg skulle skrive en bok om «den gode læreren i liv og diktning» så han fram til oppgaven. Fra sin egen skolegang på Hitra hadde han minner om mange gode lærere. Men han oppdaget at i god, nordisk litteratur var det først og fremst den onde læreren som dominerte. (I parentes bemerket nevner forresten Eidsvåg at særlig tysklæreren kommer dårlig ut, og så kan jo alle dere med spesialkompetanse på an, auf, hinter, in tygge litt på den.) Faktum er imidlertid at med få unntak hadde de store forfatterne i norsk litteratur et anstrengt forhold til skolen og til skolens forlengede arm lærerne. Det kan skyldes at de slet både på og med skolen selv. Det var for eksempel bare en elev på Heltbergs Studentfabrik, det vi i dag ville kalt en videregående skole i Kristiania, som hadde dårligere karakter i gresk enn Aasmund Olavsson Vinje. Denne eleven hadde vært apotekerlærling i Grimstad, stakkar, og hette Henrik Ibsen. Han strøk. Samme mann, vår lysende verdensstjerne på den litterære stjernehimmelen, som skrev «Peer Gynt» på rim - og her snakker vi ikke bare om at «hjerte» skal rime på «smerte» - hadde riktignok ingen problemer med å få bestått i norsk. Men han måtte altså nøye seg med karakteren «Tilfredsstillende» - altså «Godt» eller 4/3 om man vil. Til og med i dag, drøyt 160 år senere, bør det kanskje mane skolefolk til litt ettertanke og ydmykhet når det gjelder å sette tall og bokstaver på barn og unge. Klassikeren innenfor deprimerende skoleskildring finner vi i romanen «Gift» av Alexander Kielland. I denne romanen dør den pliktoppfyllende, troskyldige lille skoletaperen Marius Gottwald av hjernefeber i en alder av 14 år. Han dør med et smil på leppene mens han hvisker fram ordene «mensa rotunda». Smilet skyldes at han endelig husker svaret på det spørsmålet adjunkt Aalbom hadde stilt om og om igjen før lille Marius falt om oppe ved tavla hva heter

(I parentes bemerket nevner forresten Eidsvåg at særlig tysklæreren kommer dårlig ut, og så kan jo alle dere med spesialkompetanse på an, auf, hinter, in tygge litt på den.

2 «det runde bord» på latin. For Kielland ble det en samvittighetssak å bekjempe det han kalte «skolens demoraliserende innflytelse». Lærerne var de som opprettholdt kombinasjonen av livsfjernt pensum og livsfjern undervisning, og de blir beskrevet på følgende måte av Kielland: «Lærerne gikk som om de gikk igjen. En vissen, grinet flokk som gjennom årene utviklet hver sin særhet til karikatur, fordi deres ensomme liv var å sitte på kateteret og strø støv på en ungdom de ikke forstod.» Og i dag, når det så iherdig legges vekt på at skolegang er en rettighet og et privilegium, kan det av og til være viktig å bli minnet på at noen opplever skolen annerledes. Som 18-årig lærervikar var Knut Hamsun etter sigende en svært inspirerende lærer, men i en av romanene hans kommer en romanfigur med den dystre betegnelsen «selvmorderen» med et nådeløst angrep på skole og skolekunnskap, helt tydelig med forfatterens støtte: «Skole var opprinnelig fritid, et tidsfordriv for voksne, den er blitt et helvede for børn. Når de slipper ut av dette helvede er de gamle, somme er skaldet, somme er halvblinde, men somme blir på stedet. Børn skulde ikke ha skole.» Grusomme salver fra gamle klassikere, med andre ord. Som lærere har vi det jo litt som det norske folk har det under et ski-vm eller vinterolympiade på hjemmebane. Vi vil at alle, særlig svenskene, skal anerkjenne både vår naturlige suverenitet, vår store kompetanse, glødende entusiasme og naturlige vennlighet. Det mest stilte spørsmålet som blir stilt til utenlandske deltakere og tilskuere er: «What do you think of us Norwegians?» - i en eller annen variant. Sånn har vi det også vi vil bli sett og (helst) elsket. ( I parentes bemerket: Den onde førskolelærer eksisterer ikke. Førskolelærere er nemlig mennesker, og da fortrinnsvis kvinner, med høy troverdighet i befolkningen og udiskutabel etisk integritet. Bare

En vissen, grinet flokk som gjennom årene utviklet hver sin særhet til karikatur, fordi deres ensomme liv var å sitte på kateteret og strø støv på en ungdom de ikke forstod.

3 det faktum at de har valgt yrket er nok. Ingen har noensinne angrepet førskolelærere som gruppe i skrift eller tale det skulle ha tatt seg ut. Ingen romanforfatter, ikke engang Knausgård, har noensinne fortalt om hvordan han ble påført sjelelig arr gjennom aggressiv pottetrening i barnehagen. Problemet er altså læreren førskolelæreren er uangripelig.) Så hvor vil vi da hen med disse depressive blikkene inn i en svunnen tid. Hvorfor ikke heller åpne med utvalgte sitater fra den udødelige klassikeren «Forelska i læreren», for eksempel? Hvorfor disse glimtene inn i «den onde skolen»? Jo, først og fremst vil jeg minne om det etiske ansvaret vi tar på oss. Jonas Gahr-Støre har satt ord på menneskets ønske om «å gjøre en forskjell». Det fins få yrker der det er så rike muligheter til å «gjøre en forskjell» i små og mellomstore menneskers liv som i lærergjerningen og førskolelærergjerningen. Det er ikke tilfeldig at «kallstanken» inntil ganske nylig var nært forbundet med våre yrker, og den er ikke borte ennå. Det er bare ikke politisk korrekt å nevne den lenger. Det er høy himmel over et lærerliv og et førskolelærerliv men det er samtidig stor fallhøyde der. Risikoen for å trå feil er til stede, med konsekvenser for det sårbare menneskematerialet vi er satt til å ivareta. Det er nemlig ikke bare luftige honnørord når det sies at vi «forvalter fremtiden». Det er faktisk helt sant. I den forbindelse vil jeg minne om lærerens første bud: Solidaritet med dem som utsettes for oss. Noen barn og unge svømmer lett og uanstrengt omkring i kunnskapens hav. De mottar daglig bekreftelse på mestring og tilhørighet, og finner greit sin identitet innenfor kunnskapssamfunnet. Andre lever sitt skoleliv motstrøms, i daglig kamp for ikke å havne utenfor fellesskapet faglig eller sosialt, ofte i

Problemet er altså læreren førskolelæreren er uangripelig.) Så hvor vil vi da hen med disse depressive blikkene inn i en svunnen tid.

4 kombinasjon. Den som ikke er i stand til å mønstre solidaritet med disse, bør ikke bli lærer. Inge Eidsvåg har også gitt oss en svært vakker skildring av det øyeblikket der han selv intenst opplevde å lykkes som lærer, i historien om Astrid. Astrid gikk i klasse 3A på en skole i Nordland, en fjern og stille elev på bakerste pult liten og blek med rødt, pistrete hår. Hun bodde sammen med besteforeldrene hennes enslige mor jobbet i byen. Det var mange flinke i klassen, Astrid var ikke særlig flink. Skriften var nesten uleselig, og hun rakte aldri opp hånda i timene. Helt til den dagen unge lærer Eidsvåg skulle ha om sommerfugler, og hadde tatt med noen plansjer fra materialrommet. Uten å forvente noe svar pekte han på den første sommerfuglen, og spurte om noen visste hva den hette? Ingen hender oppe - svært uvanlig i denne klassen. Han ventet en stund, som lærere skal, og skulle til å røpe navnet da han oppdaget en tynn og uvant hånd i været på bakerste pult. «Svalestjert», sa Astrid nesten uhørlig. Klassen satt musestille mens lærer Eidsvåg fortsatte å peke på sommerfugler, og Astrid fortsatte å svare. Hun kunne absolutt alle. Det viste seg at hun og bestefaren delte en felles lidenskap for sommerfugler, og bestefaren hadde lovet at hun skulle arve samlingen hans når han døde. Det som Astrid sa til unge lærer Eidsvåg etter timen, må vel være det beste ettermæle en lærer kan få: «Takk for at du så meg.» Avslutningsvis har jeg lyst til å sitere den danske forfatteren og presten Johannes Møllehave: «Når man spørger folk om, hvad deres bedste lærer betød for dem, så skal man legge merke til, at der kommer et smil på deres læber, som om de mindedes en gammel kæreste.»

Astrid gikk i klasse 3A på en skole i Nordland, en fjern og stille elev på bakerste pult liten og blek med rødt, pistrete hår. Hun bodde sammen med besteforeldrene hennes enslige mor jobbet i byen.

5 En stor takk til Utdanningsforbundets samarbeidspartnere i planleggingen og gjennomføringen av denne dagen; Karrieresenteret og lærerutdanningene ved UiA. Vi håper at dette nå er etablert som et fast og livskraftig årlig arrangement. Bruk dagen godt, og lykke til med livet som lærer og førskolelærer. Takk for oppmerksomheten. Svein Ove Olsen Nestleder Utdanningsforbundet Vest-Agder

Vi håper at dette nå er etablert som et fast og livskraftig årlig arrangement.

Like dokumenter

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus