qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd I fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Krokheia hestesportsenter wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Innstilling til Sannidal Travselskap opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmrtyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

2 2 Innhold 1. SAMMENDRAG Oppnevning og mandat Analyse av mandatet Travkjøringskultur Hvorfor treningssenter Rettbane... 6 a. Grunneiere... 6 b. Trasè... 7 c. Teknisk løsning, masseberegning og kostnadsoverslag Erfaringsmodellen Tilbudsmodellen Skrinn modell... 8 d. Valg av løsning... 8 e. Finansiering Sosiale fasiliteter Ridehus Organisering Konklusjon og anbefaling... 13

3 3 1. SAMMENDRAG Krokheia travbane benyttes i dag til fire årlige travløp, arrangering av hestens dag samt sporadisk trening av travhest. Travbanen har ganske krappe svinger og er ikke veldig godt egnet til trening. Dagens rettbane er smal og medfører problematisk kryssing av riksvei. Det mangler et klubbhus i hesteringområdet for å gjøre det attraktivt å komme sammen på krokheia i forbindelse med travtrening under alle værforhold. Å sette hesten på trenerstall er dyrt sammenlignet med å drive hjemmetrening. Hester på stall må kjøre inn over dobbelt så mye som hjemmetrente hester for å gå i økonomisk balanse. Hjemmetrening gir den beste næring til travmiljøet i regionen. Hjemmetrening foregår ofte alene. Kompetansen hos hjemmetreneren er ofte varierende. Hvis hjemmetrenerne samarbeider om å gjøre hverandre gode i stedet for å drive hver for seg vil de ha en meget større sannsynlighet for å lykkes. Krokheia treningssenter må være navet i et slikt samarbeide der hjemmetrenerne er eikene i hjulet. Utvikling av Krokheia treningssenter må fokusere på 3 delprosjekter: 1. Organisering av et treningssenter med fellestrening, kompetanseoppbygging og tilgang på støttefunksjoner som veterinær, terapeut, hovslager etc. 2. Bygging av ny rettbane 3. Etablering av et klubbhus i hesteringområdet.

4 4 2. Oppnevning og mandat Generalforsamlingen i Sannidal Travselskap vedtok enstemmig følgende: Styret pålegges å nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede hvordan vi kan etablere et livskraftig treningssenter på Krokheia. Utvalget skal levere sin utredning innen 15 mai hvoretter et medlemsmøte skal drøfte innstillingen. Styret har nedsatt følgende utvalg med ovenstående mandat: Ragnar Haugholt (leder), Per Farsjø, Kristine Kivle, Ragnar Haugen, Sigbjørn Baann 3. Analyse av mandatet Utvalget skal foreta en utredning som må behandles i relevante styrer før det kommer til praktisk beslutning og utførelse. En slik utredning må inneholde ulike tiltak i prioritert rekkefølge. Tiltakene bør i best mulig grad beskrives med: Detaljert løsning med drøfting av alternativer. Gjennomføringsplan Økonomisk ramme og finansieringsmuligheter Prioritet Tiltakene kan være åpne i den forstand at videre prosjektutredning og -planlegging kan være nødvendig. Dette gjelder spesielt hvordan de skal finansieres. Et livskraftig treningssenter er målet for utredningen. Dette må ligge i fokus, men uten å komme i konflikt med de tradisjonelle travkjøringene da disse må antas å fortsette som før. Arrangering av medlemsmøte etter levering av innstillingen antas å ligge utenfor utvalgets mandat. Arrangering av et slikt møte antas å være styrets oppgave. Diskusjonene rundt dette utvalget og mandatet kan lett føre til at enkle lavthengende frukter høstes umiddelbart. Utvalget vil for helhetens skyld ta slike tiltak med i innstillingen. Med et livskraftig treningssenter forstås derfor et vesentlig forbedret funksjonalitet i forhold til dagens fasiliteter.. Krokheia Travbane fungerer i dag til en viss grad som et treningssenter ved at et varierende antall hesteeiere benytter seg av fasilitetene til å trene sine hester.

5 5 4. Travkjøringskultur Den gang Sannidal Travselskap ble stiftet var det hester på alle gårdene og en gang om året kom bøndene sammen og arrangerte travløp på Tyvannsisen for finne ut hvem som hadde de beste hestene. Hver bonde satt med sine hester på sin tue og delte ikke sine hemmeligheter med naboene. Dette utviklet seg etter hvert til et samarbeid mellom Drangedal, Bamble, Gjerstad og Sannidal som resulterte i Krokheia Travbane eid av de fire travselskapene. Den årlige travkjøringen på Tyvann er utvidet til fire travløp i året på Krokheia. Fortsatt er det litt slik at hjemmetrenerne sitter på hver sin tue. Samarbeidet mellom hjemmetrenerne er ganske sparsommelig. Konkurrering med travhester foregår ikke lenger primært på Krokheia, men på de større banene med totalisatorspill og pengepremier. Det er tegn som tyder på at travsporten i området går tilbake og nyrekruttering synes vanskelig. For å snu denne tendensen tror vi samarbeid mellom hjemmetrenerne rundt et treningssenter på Krokheia er veien å gå. 5. Hvorfor treningssenter. Trening av travhester foregår i dag på to prinsipielt forskjellige måter. 1. På Stall settes hestene bort mesteparten av tiden til profesjonelle trenere. 2. Hjemmetrening foregår mesteparten av tiden hjemme hos og i regi av hesteeieren. Det er kostbart å ha hesten på stall og behovet for inntjening for å gå i balanse er mer enn dobbelt så stort som ved hjemmetrening. Det eneste som kreves for å ha hest på stall er tilstrekkelig med penger. Hjemmetrening krever kompetanse, arbeidsinnsats, utstyr og infrastruktur(stall, luftegård, treningsløyper etc.). Hjemmetrening bidrar direkte til travsportmiljøet i bygda (lokalregionen) både for den enkelte og travselskapet. En analyse av innkjørte penger i Sannidal i 2012 viser at majoriteten ble innkjørt av hester på stall. Hesteeiere som ikke helt lykkes med hjemmetrening har en tendens til å sette hesten på stall. Utfordringen blir å snu tendensen slik at flere hesteeiere lykkes med hjemmetrening. Dette vil redusere den økonomiske risikoen for den enkelte og øke den prestasjonsmessige tilfredsstillelsen. Vi tror at for å heve prestasjonsnivået hos hjemmetrente hester slik at de kan ta opp konkurransen med hester på stall er det særlig tre områder vi må fokusere på. 1. Gode banemuligheter for samtrening etter moderne treningsprinsipper.

6 6 2. Tilgang på kompetanse som gjør at all trening foregår etter de mest moderne prinsipper. 3. Et godt travsosialt miljø som gjør hjemmetreningen morsomt for eieren. Vi tror at Krokheia travbane kan utvikles til et treningssenter som fungerer som navet i et hjul der hjemmetrenerne er eikene. 6. Rettbane Moderne travtrening har intervalltrening som en hovedingrediens. Intervallene er ofte m lange. Intervalltrening på en rundbane kan lett lære hesten å stoppe opp etter at den har løpt en runde, og det er jo ikke særlig ønskelig. Rundbanen har dessuten ganske krappe svinger, noe som forhindrer enkelte varmblodshester i å bruke banen. Den eksisterende rettbanen er smal (maks 2 hester i bredden). Den krever dessuten kryssing av hovedvei. Det er stor usikkerhet forbundet med å trene unghester ved siden av trafikkert hovedvei. De færreste hjemmetrenere har tilgang til rettbane. Derfor er rettbane en viktig forutsetning for et vellykket treningssenter på Krokheia. Moderne treningsprinsipper fremhever også verdien av samtrening av flere hester. Dette er ekstra viktig når det gjelder trening av unghester. En rettbane bør ha en bredde som tillater 3-4 hester å trave ved siden av hverandre. Konklusjonen er at bygging av ny rettbane er en fundamental forutsetning for å utvikle et vellykket treningsenter. Bygging av ny rettbane bør organiseres som et selvstendig prosjekt rett under styret i Krokheia travbane. Følgende delprosjekter i Prosjekt Rettbane bør gjennomføres før beslutning tas i travbanestyret.. Initial avklaring med grunneiere Synfaring og utarbeiding av forslag til trase Utarbeide forslag til teknisk løsning, Masseberegning og kostnadsanslag Lokalisering av fyllmasse og avklaring med eier Utarbeide finansieringsplan Ovenstående underprosjekter er ikke endelige, men vil fungere som et beslutningsgrunnlag for Travbanestyret. a. Grunneiere Utvalget har kontaktet alle aktuelle grunneiere og de har alle svart at de ikke ser problemer med å legge en 7-800m rettbane sydvestover fra den sydvestre svingen. Se kart nedenfor.

7 7 Rettbanen vil ikke bli linjalrett som på kartet, men vil gå i samme retning og lengde for å bli 700 meter. b. Trasè Utvalget foreslår en 700m lang og 10 m bred rettbane som slutter i en snusirkel i hver ende og med utkjøring fra sydvestre sving på rundbanen. Banen bør anlegges langs fjellbrinken i sydvestlig retning. Den bør gå på søndre side av Valmyra og slutte på høyde med Bumyrtjenna. Endelig synfaring og stikking av rettbanen må skje i det etterfølgende prosjektet. Rettbanen er tegnet med linjal. For å få den til å ligge best mulig i terrenget kan det bli lange svinger på den. c. Teknisk løsning, masseberegning og kostnadsoverslag. Sen vår har gjort at utvalget ikke har besiktiget traseen før helt mot slutten av utvalgsarbeidet. Detaljeringsgraden i våre forslag er derfor redusert i forhold til det vi selv ønsket. Det har framkommet tre forskjellige kalkyler for kostnader. Utvalget ser seg ikke i stand til å velge mellom dem så alle tre blir lagt fram.

8 8 1.Erfaringsmodellen Basert på erfaringer og med en gjennomsnittlig oppfylling på 70 cm vil banen koste kr pr løpemeter. Dette betyr en totalkostnad på ,- kr. 2.Tilbudsmodellen Kompetente veibyggere og masseleverandører har besiktiget det aktuelle området og kommet fram til at det kun trengs oppfylling med i gjennomsnitt 50 cm kvabb og et toppdekke på 10 cm 0-5mm grus. Legging av duk har vært drøftet, men den aktuelle kvabben gjør dette unødvendig. Prisen for tilkjørt kvabb er 67 kr/m³. For toppgrus er prisen 195 kr/m³. For 700 m x 10 meter tilsier dette en massepris på ,- kr. Medregnet MVA blir massekostnadene ca kr. I tillegg kommer hugging og fjerning av trær, gravekostnader (jord, røtter og drenering) og dreneringsrør. En stor del av dette kan og må gjøres på dugnad, men budsjettmessig bør det avsettes kr til dette. Totalt ser det ut til at vi kan få en 700X10m rettbane for størrelsesorden kr. 3.Skrinn modell Den kvabben (blanding av sand og leire) som vi har tilbud på er av en slik kvalitet at den kan kjøres på uten å ha topplag av knust finmasse. Man trenger da en gjennomsnittlig oppfylling på 0,60 m. I tillegg kan man redusere bredden av banen til 6 m med mulighet til å utvide senere hvis behovet tilsier det. Dette gir: 0,60m x 6m x 700m x 67kr/m³ x1,25 = kr I tillegg kommer utgifter til graving, drenering og duk. d. Valg av løsning Det må arbeides videre med et eget prosjekt for å beregne kostnadene med å bygge rettbane. Følgende spørsmål bør avklares før man kan foreta en pålitelig kostnadsberegning: 1.Stikking av trasè for kartlegging av massebehov. 2.Trenger man fyllmasse (topplag) i tillegg til kvabb til 67 kr/m³? 3.Hvor stor bredde er nødvendig? 4.Hvor mye duk og stikkrenner trengs? 5.Hvor mye av forarbeidet før påfylling av masse kan utføres på dugnad? 6.Hva koster resten?

9 9 e. Finansiering Utvalget har ikke undersøkt ulike finansieringsmuligheter som tilskudd fra DNT, travselskapene, div banker og kommunene. Nedenstående beregning er en slags worst case basert på 100% banklån av tilbudsmodellen (ii).. Lån av ,- kr med 4% rente og lånetid 30 år gir en månedlig kostnad på ca 2400,- kr. eller ,- kr pr år. To regneeksempler: Hvis dette finansieres av 10 aktive hjemmetrenere betyr det en månedlig utgift for dem på 240,- kr. Dette kan synes betydelig, men er vesentlig mindre enn å sette hesten på trenerstall. Samtidig vil de treningsmessige og kompetansemessige fordelene medføre en vesentlig høyning av sannsynligheten for bedre inntjening. Hvis dette finansieres av medlems-kontigenten til 200 medlemmer vil det bety en økning av kontingenten på 144,- kr. (utvalget kjenner ikke medlemstallene fra travselskapene). Alle tilskudd fra ulike instanser vil selvfølgelig komme i fratrekk. Man kan også tenke seg ulike former for kombinering av betaling fra aktive hjemmetrenere og generelle medlemmer i travselskapene. 7. Sosiale fasiliteter Et vellykket treningssenter krever et vellykket sosialt miljø. For å få et godt sosialt miljø må medlemmene (både aktive og passive) oppleve trivsel ved å oppholde seg på/ved travbanen i periodene før, etter og under selve treningen. Krokheia travbane må kunne være et naturlig samlingspunkt for travinteresserte også når de selv ikke trener hest. Et vellykket treningssenter er betinget av et godt sosialt miljø rundt treningsvirksomheten. Når været er varmt og deilig er det hyggelig å sitte utendørs. Men, travtrening må også kunne foregå på dager med kjøligere og fuktigere vær. Ikke minst ved kulde og regn er det viktig med et innested med varme, kaffe og bord og stoler. Det behovet som tydeligst kommer fram i forhold til det sosiale miljøet er et sted å være der en kan koke seg kaffe, sitte ned i varmen og prate med de andre. Et slikt sted må også kunne fungere som møterom for styrer, utvalg og grupper. For et treningssenter er området i tilknytning til hesteringen det mest aktuelle for et sted å være.

10 10 Klubbhuset på den andre siden av banen er ikke lokalisert hensiktsmessig for å være et sted å være for dem som driver aktiviteter knyttet til treningssenteret. Lokaliseringen av Klubbhuset synes å være styrt av behov knyttet til de fire årlige travløpene. Hvis start og mål flyttes til området rundt inn/utkjøring fra hesteringen kan man bygge en egen starter/tidtakerkiosk i tilknytning til dette. Dette vil frigjøre klubbhuset for flytting til en lokasjon i tilknytning til hesteringen der det best mulig kan dekke det sosiale behovet.. En foreløpig antagelse er at hele klubbhuset kan flyttes ved bruk av mobilkran. Dette må utredes videre av fagfolk på slik flytting. Funksjonene VEKTA og KIOSK kan ivaretas av et relokalisert klubbhus. En alternativ løsning til flytting av eksisterende klubbhus er kjøp av en dobbel moelvenbrakke Begge løsningene vil kreve bygging av fundamenter som kan gjøres på dugnad. Det bør vurderes om en boks bør ombygges til et fellesrom som kan benyttes av veterinær, terapeut og hovslager. Ved å ha faste avtaler med disse vil alle hjemmetrenerne kunne motta deres tjenester i forbindelse med trening på Krokheia. Utvalget mener at den mest egnete plassering av et sted å være er i svingen rett før man kommer til hesteringen. Et alternativ kan være sydvest for hesteringen, men en slik lokalisering vil generere mye uønsket trafikk på tvers av hesteringen og utkjøring til bane. a 8. Ridehus Moderne trening involverer ridning både som styrketrening og til løsgjøring og rehabilitering. Ikke alle behersker dette fullt ut. I nærområdet finnes det et ridemiljø som det bør søkes å gå i samarbeid med.

11 11 Spørsmålet om en ridebane/ridehus bør utredes av dette miljøet som bør organisere seg på den måten de selv ønsker.

12 12 9. Organisering Treningssenteret (i drift) bør organiseres direkte under styret i Krokheia Travbane som vist nedenfor. Ledelsen bør ansettes av styret. Alle medlemmer i de fire travselskapene bør kunne være medlemmer av treningssenteret. Krokheia travbane styre Krokheia treningssenter 4Xstyrer i travselskap Travtreningskompetanse Banedrift Ledelsen av treningssenteret bør være delt i to: Travtreningskompetanse må bygges og videreformidles som en samlende og forsterkende faktor Banen må vedlikeholdes. Siden treningsaktiviteten antas å bli den vesentlig største aktiviteten bør vedlikeholdet være et ansvar for treningssenteret. Etter hvert som treningsaktiviteten øker bør det vurderes hvordan man kan få til inntekter slik at treningsveiledning og banevedlikehold kan kompenseres økonomisk. Målet med et treningssenter er å stimulere til best mulig samarbeid mellom dem som driver med hjemmetrening av travhester i Sannidal, Bamble, Drangedal og Gjerstad slik at hjemmetrenernes resultater kan sammenlignes med profftrenerne uten at fordelene og gleden ved hjemmetrening reduseres. Utvalget anbefaler følgende: Medlemskap i treningssenteret er frivillig (krever innmelding) og betinger Medlemskap i et av de fire travselskapene At man driver aktiv hjemmetrening av travhest

13 13 Treningssenteret drives som en selvstendig organisasjon som formelt er underordnet Krokheia travbane. Treningssenteret (ved medlemmene) står selvstendig for: Valg av ledelse Valg av regler (innen rammene av det som er fastsatt for Krokheia travbane) Økonomi Forholdet til Krokheia travbane avgjøres i direkte drøftinger og fastlegges i skriftlige avtaler. Disse kan omhandle: Endring og utbygging av infrastruktur (bygninger, baneanlegg etc) Disponering av infrastruktur Økonomi Ansvar for vedlikehold etc. Krokheia travbane og de fire travselskapene bør betrakte en styrking av et livskraftig travtreningsmiljø på Krokheia som et fundamentalt tiltak for å sikre egen fremtid, inkludert nyrekruttering. Konklusjon: Satsing på et selvstendig treningssenter drevet av og for de aktive hjemmetrenerne bør være det viktigste strategiske fokus for alle traventusiaster i området. 10. Konklusjon og anbefaling Travkulturen i regionen må snus fra bønder på hver sin tue til samarbeidende hjemmetrenere som gjør hverandre gode. Et aktivt og vellykket treningssenter på Krokheia vil ikke komme i konflikt med de tradisjonelle travløpene. Et godt treningssenter vil bidra til at hjemmetrenerne har større mulighet til å lykkes i travløp på de store banene og derved redusere den økonomiske risikoen de løper ved å satse på travsport. Et velfungerende travsenter vil bidra til rekruttering av nye travsportere. Vi tror at Krokheia travbane kan utvikles til et treningssenter som fungerer som navet i et hjul der hjemmetrenerne er eikene. Satsing på et selvstendig treningssenter drevet av de aktive hjemmetrenerne bør være det viktigste strategiske fokus for alle traventusiaster i området.

14 14 For å komme videre med etablering av Krokheia hestetreningssenter bør man etablere tre ulike prosjekt: Bygging av en ny rettbane. En egen prosjektgruppe bør oppnevnes for å utrede videre hvordan dette kan realiseres. En annen prosjektgruppe bør etableres for å undersøke hvordan rettbanen kan finansieres. Etablering av et sosialt bygg utenfor den nordøstre svingen. Det eksisterer ulike løsninger for dette. Organisering av et treningssenter av og for de aktive hjemmetrenerne kan iverksettes straks. Anbefaling til styret i Sannidal travselskap: Det avholdes snarest et medlemsmøte i Sannidal travselskap i klubbhuset til Krokheia travbane der utvalget presenterer innstillingen og medlemmene diskuterer anbefalinger og løsninger. Basert på medlemsmøtets respons vurderer styret hvorvidt og hvordan man skal bringe saken videre til de andre travselskapene og til styret i krokheia travselskap. Utvalget stiller seg til disposisjon for eventuelle presentasjoner og diskusjoner. Sannidal 14 mai 2013 Ragnar Haugholt Per Farsjø Kristine Kivle Ragnar Haugen Sigbjørn Baann