Regional forskningskonferanse medisin og helse mars 2009 Tromsø. Abstrakter. for foredrag og postere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional forskningskonferanse medisin og helse. 25.-26. mars 2009 Tromsø. Abstrakter. for foredrag og postere"

Transkript

1 Regional forskningskonferanse medisin og helse mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredrag og postere Arrangører: Helse Nord og Universitetet i Tromsø

2 Innhold Oversikt over konferansens foredrag s. 3 Oversikt over konferansens posterpresentasjoner s. 8 Abstrakter foredrag etter tema Forskningspolitikk og forskningsstrategi Befolkningsundersøkelser s. 14 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin s. 16 Forskningsledelse, forskerskoler og forskerutdanning s. 21 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre s. 22 Innovasjon og forskning s. 29 Tematisk satsning s. 31 Helsefaglig forskning og helsetjenesteforskning s. 36 Del I Helsefaglig forskning s. 36 Del II Helsetjenesteforskning s. 40 Mental helse forskning i helseregion nord s. 45 Somatisk forskning: epidemiologi og basal kreftforskning s. 53 Somatisk forskning, mikrobiologi immunologi inflammasjon s. 61 Somatisk forskning, kirurgi nevrologi hjerte/kar s. 69 Abstrakter posterpresentasjoner etter dag og tema s. 78 Mental helse forskning i helseregion nord s. 78 Somatisk forskning epidemiologi og basal kreftforskning s. 91 Somatisk forskning, mikrobiologi immunologi inflammasjon s. 112 Helsefaglig forskning og helsetjenesteforskning s. 125 Del I Helsefaglig forskning s. 125 Del II Helsetjenesteforskning s. 132 Somatisk forskning, kirurgi nevrologi hjerte/kar s. 140

3 Oversikt over muntlige foredrag under konferansen: Forskningspolitikk og forskningsstrategi Helse Nords forskningsstrategi USAM arena for strategisk forskningssamarbeid mellom universitet og helseforetak Det nye helsevitenskapelige fakultet nye muligheter for samhandling i forskning og utdanning Et helsevitenskapelig fakultet tverrfaglighet og samhandlingskompetanse Helseforskningsloven Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin www til helseformål suksesskriterier Selvhjelp på nett for ungdom med psykisk syke foreldre Mobile pasientverktøy type 2 diabetes Innovative løsninger for samhandling og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell gjennom elektronisk pasientjournal (EPJ) Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved bruk av telemedisinske løsninger, et RCT studie. Forskningsledelse, forskerskoler og forskerutdanning The Tribal Scientist: Leading from Below Utfordringer og visjoner for den medisinske forskerutdanningen Erfaringer med EPINOR forskerskole Studenterfaringer fra EPINOR Infrastruktur for klinisk forskning institusjonsansvaret

4 Klinisk forskning brukerperspektivet SKDE norske kvalitetsregistre Brukermedvirkning i akuttpsykiatrisk sengepost. Narrative intervju med pasienter og pårørende Å leva med stemmer og lydar Hvordan få brukerperspektivet inn i forskning? Hva er fremtiden for kvalitetsregistrene? Kvalitetsregistre et paradigmeskifte innen medisinsk forskning? Konkrete resultater og erfaringer fra registre Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi ulikheter i klinisk utkomme etter prolapsoperasjon kan i stor grad tillegges type kirurgisk behandling Innovasjon og forskning Innovasjon i helsevesenet sett fra myndighetenes side. Hvorfor satses det på innovasjon og hva forventes av oss? Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI): o Centre on Marine Bioactives and Drug Discovery (MabCent) o Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) Innovasjon i Helse Nord Finnes det en arena for samarbeid mellom Norut og det medisinske forsknings- og innovasjonsmiljøet i Nord-Norge? Kreativitet, innovasjon og translasjonsforskning. Erfaringer fra EUs IDEAS-program. Tematisk satsning Forskning om samhandling i helsevesenet (Forsah) Endotelet en kilde til sykdom og til potensiell behandling

5 Oralt/orofaryngealt karsinom, kliniske og biologiske aspekter Computersimulering av hemodynamikk i cerebral vaskulatur og intrakraniale aneurysmer Helsefaglig forskning og helsetjenesteforskning Del I - Helsefaglig forskning En fenomenologisk beskrivelse av åtte apraktiske handlingsmønstre Sjukdomstid og kontinuerleg sjukepleie Blended learning bidrar til refleksiv praksis for helsepersonell i distriktskommuner MS-pasienters erfaringer med nevrologisk fysioterapi i poliklinikk Del II - helsetjenesteforskning Politisk styring, effektivitet og demokrati i helsepolitikken en studie av innsatsstyrt finansiering og sykehusreform Non-doctors as trauma surgeons? A controlled study of trauma training for non-graduate surgeons in rural Cambodia Sykehusforbruket varierer med alder, kjønn og kommunenes innbyggertall Brukerperspektiver på komplementær og alternativ medisin (KAM). Mental helse forskning i helseregion nord IQ som prediktor for funksjonssvikt og psykisk helsetilstand hos barn og ungdom henvist til BUP Effekt av tidlig intervensjon på kognitiv utvikling hos premature barn ved 3 og 5 år. En randomisert intervensjonsstudie. Modelldistrikt Nord-Troms. Evaluering av samhandling og faglig innhold i tjenester for barn og unges psykiske helse.

6 Psykiatrien som flyttet ut i bygda Decentralization of psychiatric beds clinical practice in an era of restructuring the Norwegian mental health services. The VELO-project. Desentralisering virker. Ulik organisering av psykiatriske helsetjenester påvirker avdelingspersonalets kompetanse og behandlingstenkning. VELO prosjektet. Medierer maladaptive skjemaer sammenhengen mellom foreldrenes oppdragelsesstil og symptomer på personlighetsforstyrrelser? Mortality in psychiatric patients in Northern Norway Somatisk forskning: epidemiologi og basal kreftforskning Lifestyle impact on lifetime bone loss in women and men in the Tromsø Study Akupunktur reduserer hetetokter hos postmenopausale kvinner. ACUFLASH, en randomisert kontrollert studie (RCT) Barneleddgikt i Norden en prospektiv populasjonsbasert oppfølgingsstudie. The prognostic impact of hypoxic markers in NSCLC COX-2, TGF-β and Ki67 predict metastases in primary prostate carcinoma The effect of tumor-stroma interaction on cancer cell growth and MMP expression MYCN as a regulator of microrna expression in neuroblastoma How useful is upper gastro-intestinal endoscopy to young dyspeptic patients, graded by the patients themselves: a one year follow-up study. Somatisk forskning, mikrobiologi immunologi inflammasjon Escherichia coli og Neisseria meningitidis bindes initialt til komplement-reseptor 1 (CR1) på erythrocytter i humant fullblod Pure anti-dsdna mabs promote glomerular mesangial deposits of chromatin-containing immune complexes in BALB/c mice

7 Molecular identification and characterisation of Acinetobacter baumannii in Norwegian strain collections reveal major discrepancies to phenotypic identification and the presence of carbapenemase producing clonal lineages Genetic complement deficiencies dissociate the roles of human complement in the inflammatory responses: Lessons from nature Antiviral behandling av sykdommer forårsaket av polyomavirus BK (BKV) Spredning av multiresistente KPC-produserende Klebsiella pneumoniae i Norge Identifisering av DRB3*0101-assosierte HLA-DR-DQ haplotyper hos HPA-1a immuniserte kvinner HPA-1a-spesifikke CD4 + T celle kloner viser Th1 profil Somatisk forskning, kirurgi nevrologi hjerte/kar Blodvolumgjennomstrømning i det utero-placentære kretsløp. Placental Gene Expression Profile in Intrauterine Growth Restriction due to Placental Insufficiency Risikofaktorer for kognitiv funksjon etter 7 års oppfølging i en populasjonsbasert studie. Tromsøundersøkelsen. Nukleærmedisinsk utredning av hjertesviktpasienter til resynkroniseringsterapi Heart rate variability as a predictor of fluid responsiveness in patients after off-pump coronary artery bypass grafting Dobutamine-stress echocardiography; high resolution speckle tracking reveals heterogeneous responses in different myocardial layers. Implication for standardization. Recombinant human activated protein C (rhapc) reduces endotoxin-induced rise in lung fluid filtration by decreasing microvascular downstream resistance and permeability L-Ornithine phenylacetate attenuates increased arterial and extracellular brain ammonia and prevents intracranial hypertension in pigs with acute liver failure

8 Oversikt over posterpresentasjoner: Mental helse forskning i helseregion nord Electroencephalografi og event-related potentials i studiet av smerte Coronary Artery Disease patients return to work following CABG and PCI treatment Classification of recurrent depression with seasonal pattern En studie av behandling for mennesker med samtidige rus- og psykiske problemer CBT ved sosialangst, integrert i et datakurs: Hvordan fungerer kjent behandling i nye rammer? Effekt av tidlig intervensjon på stress hos foreldre til premature barn ved 3 år. En randomisert intervensjonsstudie. Evaluering av forholdet mellom gange og kognitive funksjoner: En modell for å studere fall Can mental health literacy in adolescents be improved by a school intervention? Continuity of care and deinstitutionalisation: patients versus system? The VELO-project Behandlingsmotivasjon og erkjennelse av sykdom hos førstegangsinnlagte pasienter ved psykiatriske sykehus. Psykiske plager i en befolkning over tid Døgnrytmer og helse i en nordnorsk befolkning Kostnadssammenligning i VELO prosjektet: Kostnad per behandlingstype i en lokalsengmodell og en sentralseng-modell Somatisk forskning epidemiologi og basal kreftforskning The Prognostic Impact of NF-kB p105, Vimentin, E-cadherin and Par6 Expression in Epithelial and Stromal Compartment in Non-Small-Cell Lung Cancer The prognostic value of intraepithelial and stromal innate immune system cells in nonsmall cell lung carcinoma

9 Contribution of fructose malabsorption in irritable bowel syndrome and effect of fructosereduced diet. Palliativ enhet - Oppbygging av et prospektivt klinisk forskningsprosjekt MYCN expression is regulated by several mirnas in neuroblastoma Prognostic impact of fibroblast growth factor 2 in NSCLC: Co-Expression with VEGFR-3 and PDGF-B predicts poor survival. Regional differences in hip bone mineral density levels in Norway. The NOREPOS study. Sigarettrøyking og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm blant norske kvinner Akupunktur øker helserelatert livskvalitet hos postmenopausale kvinner. ACUFLASH, en randomisert kontrollert studie (RCT) Sammenhengen mellom variasjoner i genet CYP1B1 og brysttetthet Stabilt og induserbart uttrykk av RNAi for å påvirke onkogenet MYCN hos neuroblastom Assosiasjon mellom diabetes mellitus, metabolsk syndrom og aterosklerose i arteria carotis. Tromsøundersøkelsen Anaemia in early rheumatoid arthritis is associated with IL-6 mediated bone marrow suppression, but has no impact on disease course or mortality. Correlation of M-CSF, CSF-1R and CD68 with malignant potential in soft tissue sarcoma Bentetthet, motorisk funksjon og vitamin D status hos gangføre pasienter med multippel sklerose populasjonsbasert tverrsnittsundersøkelse Identification and quantification of the rare BCR-ABL transcripts e13a3 and e1a3. Medication assessment tool for evaluation of secondary prevention of coronary heart disease Leisure time physical activity in young adulthood is associated with bone mineral density 22 years later Forbruk av hormontilskudd (HT) i Kvinner og kreft-studien 1996/ /06 Spondylartropati og genetikk, forekomst av spondylartropati i Rana-området

10 Somatisk forskning, mikrobiologi immunologi inflammasjon The dependence of C5 on artificial surface-induced inflammatory reactions: Evidence from a C5-deficient individual Det molekylære og cellulære grunnlag for hudsykdom ved systemisk lupus erythematosus Fravær av ACME-arcA i S. epidermidis er assosiert med invasiv fenotype, økt biofilmproduksjon og økt resistens mot antibiotika Progression of lupus nephritis and dermatitis is linked to profound down-regulation of renal Dnase1 and up-regulation of renal and dermal matrix metalloproteases Når skal man ta kontrollprøve etter positiv molekylær gonoré diagnostikk Low prevalence of plasmid-mediated quinolone resistance in Norwegian and Swedish clinical isolates of Escherichia coli and Klebsiella spp. Biofilm produksjon hos Staphylococcus epidermidis aktiverer komplementsystemet Salmon trypsin stimulates the expression of interleukin-8 via protease-activated receptor- 2. Diagnostikk av Schistosoma japonicum infeksjoner i Kina med real-time PCR. Resistens mot klinisk viktige beta-laktam antibiotika (AmpC-fenotype) i norske kliniske isolater av Escherichia coli er mediert av importerte beta-laktamase-insersjonselementer eller overuttrykk av det kromosomale ampc genet. Prevalence and predictors of Staphylococcus aureus nasal and throat carriage in a general population of North Norway. The Tromsø Staph and Skin Study. Tnf-alpha expression in colon mucosa as a predictor of remission after induction therapy with infliximab in ulcerative colitis Progression of murine lupus nephritis is linked to acquired renal Dnase1 deficiency and not to up-regulated apoptosis

11 Helsefaglig forskning og helsetjenesteforskning Del I Helsefaglig forskning Erfarne sykepleiere om sin rolle og funksjon hos nydiagnostiserte kreftpasienter med dårlig prognose A standardized maipa technique is a useful tool for prediction of severe neonatal alloimmune thrombocytopenia. Betydning av sensitivitet og individuell tilpasning i fysioterapiutøvelse til premature barn Physiotherapy, based on the Bobath Concept, may influence the gait pattern in persons with limb girdle muscle dystrophy. A multiple case series study Å hør på ka folk sei - Koordinatorens praksis og erfaring på sykehusets Lærings- og mestringssenter ( LMS ) Foreldreopplevelser ved å få et prematurt barn The relationship between fear of movement/re injury and increased pain during exercise and activities of daily living (ADL). Del II Helsetjenesteforskning Utfall etter planlagte hjemmefødsler en systematisk oversikt over litteraturen Better dispatcher-assisted cardiopulmonary resuscitation with video-calls? A qualitative study based on simulated trials Can video mobile phones improve CPR quality when used for dispatcher assistance during simulated cardiac arrest? Traumeorganiseringen ved norske sykehus: 8 års oppfølgning Når og hvor skjer dødsfall etter skader i Finnmark? Hva er effekten av bruk av videokonferanse i pasientbehandling? Primærlegers begrunnelse for henvisningsbehov til spesialisthelsetjenesten, en tverrsnittsstudie av enkeltbeslutninger i primærhelsetjenesten. Erfaringer med en nettbasert veiledningstjeneste for pasienter med atopisk eksem

12 Somatisk forskning, kirurgi nevrologi hjerte/kar Alders- og kjønnsfordeling av creatin kinase (CK) i en normalbefolkning Molecular Characterization of FKRP related Limb-Girdle type 2I Muscular Dystrophy Female and male rat hearts are equally affected by chronic exogenous angiotensin II Demographical characteristics according to recruiting methods and gender distribution in The Dementia Study in Rural Northern Norway. Vektøkning i svangerskapet. Elevated glucose and insulin improve cardiac efficiency and post-ischemic functional recovery in perfused hearts from type 2 diabetic mice Rosiglitazone Treatment Improves Cardiac Efficiency in Hearts from Diabetic Mice Vasopressin, but not norepinephrine, causes ventriculoarterial mismatch in experimental post ischemic cardiogenic shock Ung mann med alvorlig hodeskade, hjerneødem, komplisert med septisk sjokk og femorgansvikt, et håpløst tilfelle? Increased gene expression diversity between female and male mice hearts after transverse aortic constriction (TAC) Atlet studien kan personer med inkomplett ryggmargsskade lære å gå? Low-dose adrenomedullin-epinephrine cotreatment: A new inodilator treatment approach that increases cardiac output without inducing hypotension Can psychomotor decline on speech production in mild Alzheimer s disease be due to reduced cerebellar gray matter? Visual acuity in VLBW adolescents correlates to FA-values in corpus callosum Neuropathological changes in pigs with acute liver failure: Evidence of blood brain barrier breakdown Intensiv gangtrening av barn med CP. En caseserie. Aqueous tissue volume as assessed by computed tomography correlates with extravascular lung water

13 Sheep model of postpneumonectomy VILI A rapid method for the simultaneous detection of the m.8344a>g and m.8356t>c mutations using real-time PCR Adrenomedullin enhance proliferation and angiogenetic potential of late outgrowth endothelial progenitor cells. Dobutamine and levosimendan are both energetically neutral in therapeutic doses in vivo Signifikante forskjeller i inflammasjon og komplement-faktorer mellom ulike filtre ved LDL-aferese.

14 Abstrakter fra foredragene under konferansen Abstrakter for foredragene under plenumssesjon dag 1, Forskningspolitikk og forskningsstrategi 25. mars kl i Store auditorium, Teorifagbygget, Hus 1, UiT: Helse Nords forskningsstrategi Foredragsholder: Lars Vorland Administrerende direktør i Helse Nord Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt av dette foredraget. 25. mars kl i Store auditorium, Teorifagbygget, Hus 1, UiT: USAM arena for strategisk forskningssamarbeid mellom universitet og helseforetak Foredragsholder: Olav Helge Førde Dekan ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt av dette foredraget. 25. mars kl i Store auditorium, Teorifagbygget, Hus 1, UiT: Det nye helsevitenskapelige fakultet nye muligheter for samhandling i forskning og utdanning Foredragsholder: Ellen Birgitte Pedersen Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt av dette foredraget. 25. mars kl i Store auditorium, Teorifagbygget, Hus 1, UiT: Et helsevitenskapelig fakultet tverrfaglighet og samhandlingskompetanse Foredragsholder: Åsa Elvik Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt av dette foredraget.

15 25. mars kl i Store auditorium, Teorifagbygget, Hus 1, UiT: Helseforskningsloven Foredragsholder: Magne Nylenna Direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt av dette foredraget.

16 Regional forskningskonferanse i medisin og helse mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Befolkningsundersøkelser 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: Befolkningsundersøkelsene i Norge: Status og fremtidsmuligheter Foredragsholder: Grethe S. Tell Professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen og leder for Somatisk forskningsutvalg, Helse Nord. Det vil bli gitt en oversikt over de store, regionale befolkningsundersøkelsene i Norge, spesielt de som inngår i forskningssamarbeidet CONOR (COhort of NORway), med eksempler på viktige bidrag til internasjonal forskning. CONORs rolle i NFRs FUGE-plattform Biobanks for Health vil også diskuteres. CONOR data representerer unike muligheter for storskala epidemiologisk forskning i Norge, spesielt ved koblinger til andre datasett og registre. Eksempler på eksisterende og planlagte koblinger og prosjekter vil bli presentert, inkludert genetiske prosjekter. Her er det muligheter for nye forskere å knytte seg til. Befolkningsundersøkelsene har gitt uvurderlig informasjon om helsestatus i store segmenter av den norske befolkning, inkludert trendanalyser av risikofaktorer og årsaksforskning. Den nasjonale infrastrukturen for gjennomføring av befolkningsundersøkelsene er falt bort. Er dette problematisk? Bør de regionale helseforetakene prioritere forskningsmidler til store, epidemiologiske studier, eventuelt i nærmere tilknytning til klinisk forskning i helseforetakene? NFR lyser nå ut midler til infrastruktur, inkludert til vitenskapelige databaser og samlinger. Kan de norske befolkningsundersøkelsene komme på banen her?

17 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: EUTRO trygg, sikker og rask lagring og utlevering av forskningsdata Foredragsholder: Hans-Henry Jacobsen Senioringeniør og dataadministrator for EUTRO ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Nye lover stiller krav til sikkerhet og dokumentasjon ved lagring og forvaltning av datasett av personsensitiv karakter. Forskere krever rask og sikker tilgang til data. For å ivareta dette, er EUTRO (IKT-løsning for sikker oppbevaring og god forvaltning/administrasjon av datasett) utviklet ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Først og fremst med tanke på Tromsøundersøkelsen, men EUTRO er også brukt til andre datasett ved ISM og av Folkehelseinstituttet. Forelesningen gir en introduksjon til EUTRO. Det blir presentert og vektlagt ulike former for sikkerhet i løsningen. I tillegg vil andre moduler i EUTRO bli gjennomgått. Prosjektmodulen inneholder gode oppfølgingsmuligheter i forhold til datofrister, integrasjon mot publiseringsverktøy og økonomisystem. Metadata (informasjon om data) er sentral i hele løsningen, og integrasjon med presentasjonsmodulen bygger på grundig bearbeidede og tilrettelagte metadata. Logging av endringer er vesentlig i EUTRO. Alle endringer av betydning for metadata, data eller utleveringer, blir automatisk logget. Dette vil gi en komplett oversikt over all aktivitet mot et datasett. Mulighetene for rask og sikker utlevering blir eksemplifisert. Løsningen er bygget opp med tanke på LIS (LedelsesInformasjonsSystem) for en større organisasjon enten for toppledelsen, eller på et lavere nivå eller begge deler. Blant annet ved at flere registre/studier kan forvaltes i samme database der sikkerheten styres ved logisk adgangskontroll. Hvert register kan etableres som en enhet med komplett Biobank-Informasjons-System der spørringer i alle datakilder innenfor et register tillates for autoriserte brukere.

18 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: Den sjette Tromsøundersøkelsen : Gjennomføringen og de første resultater. Foredragsholder: Anne Elise Eggen Forsker og prosjektleder for den 6. Tromsøundersøkelsen, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Bakgrunn Tromsøundersøkelsen, en forskerinitiert, epidemiologisk kohortstudie basert på befolkningen i Tromsø kommune, startet i I seks runder og med 6-7 års mellomrom er det samlet biologisk materiale og data over befolkningens psykiske og fysiske helse, legemiddelbruk, forbruk av helsetjenester og trygdeytelser, sosiale forhold og livsstil, noe som gir muligheter for langsgående studier av livsløp og utvikling av helseforhold over tid. Metode Den sjette Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) startet 1. oktober 2007 og ble avsluttet i desember Det er samlet informasjon fra spørreskjemaer, blod/urinprøver, målinger og kliniske undersøkelser (som lungefunksjon, beintetthet, øyebunnsfotografering og ultralyd av hjerte og halspulsåre). Undersøkelsen var planlagt for deltakere. Utvalg fase 1: Alle år og år, 10 % tilfeldig utvalg år og 40 % utvalg år. Utvalg fase 2: Aldersgruppen år og år, 20 % tilfeldig utvalg år. Forskningsgrupper lokalt og nasjonalt ble invitert til å delta med prosjekter. Resultat I alt ble personer invitert, hvorav deltakere (66 %) møtte til fase 1 (screening). Deler av utvalget ble invitert til fase 2 (spesialundersøkelser), og deltakere (92 % ) møtte. Om lag 50 delprosjekter inngår i Tromsø 6, hvorav over halvparten er samarbeidsprosjekter mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitetet i Tromsø. Tromsø 6 viser vitenskapelig samarbeid i skjæringspunktet mellom epidemiologi og klinisk forskning. Prosjektene omfatter forskning på for eksempel hjerte-/karsykdom, diabetes, osteoporose og sykdomsovergripende tema som miljøgifter og sammenhengen mellom livskvalitet og helse. Tromsøundersøkelsen gir mulighet for å studere befolkningens helsetilstand. Det vil bli gitt eksempler på utvikling av tidstrender for kjente risikofaktorer.

19 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: Overvekt blant samer og nordmenn (Prevalence of general and central obesity among Sami and Norwegians: The SAMINOR study) Foredragsholder: Tove Nystad Stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Objectives: To estimate the prevalence of general and central obesity in Sami and Norwegian population and to investigate the ethnic differences in obesity. Design: Cross-sectional population-based study carried out in in an area with mixed Sami and Norwegian populations, called the SAMINOR study. The attendance rate was 60.6 %. Subjects: A total of 7301 men and 7841 women, aged years. Measurements: Height, weight, waist and hip circumference were measured and body mass index (BMI) calculated. Lifestyle information was collected by questionnaire. Results: The prevalence of general obesity (BMI 30 kg/m 2 ) in Sami and Norwegian women was 38 % and 25 % and 27 % and 24 % in men, respectively. More than 40 % of women in all ethnic groups have excess abdominal fat, whereas for men the highest prevalence was for the Norwegian population (25 %). If we use BMI 30 kg/m 2 as an indicator of obesity Sami I women had an almost double risk compared with Norwegian, while both waist circumference and waist/hip ratio showed only an increased risk of less than 30 %. For men, we found that Sami men had lower risk for central obesity compared with Norwegian men. The ethnic differences persisted despite of adjustment for lifestyle factors. Conclusion: The ethnic differences in obesity varied according to which anthropometric measurements that were used. To determine if the disease risk with different categories of obesity are comparable between the Sami and Norwegian population a long-term follow up studies are needed.

20 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: D-vitamin fra sol og mat i en nordnorsk kontekst Foredragsholder: Margitt Brustad Postdoktor ved Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Magritt Brustad 1, Torkjel Sandanger 1,2, Kåre Edvardsen 2, Ola Engelsen 2 og Eiliv Lund 1. 1 Centre for Sami Health Research, Institute of Community Medicine, University of Tromsø, Norway 2 Norwegian Institute for Air Research, The Polar Environment Centre, Tromsø, Norway. D-vitamins funksjon er først og fremst relatert til beinhelse og kalsium- og fosfatmetabolismen, men er også foreslått å kunne ha forebyggende effekt i forhold til noen sykdommer som for eksempel kreft. D-vitamin tilføres kroppen enten gjennom huden ved soleksponering eller fra kosten via kildene feit fisk, fiskelever og tran. Fordi få matvarer inneholder vitaminet er sola den viktigste kilden for de fleste befolkninger. Hudens evne til å produsere D-vitamin er avhengig av solstrålenes både kvantitative og kvalitative egenskaper. Nord for 50 0 N (Alpene) er det ikke tilstrekkelig sollys deler av året for at huden skal kunne produsere D-vitamin. Lengden på denne såkalte D-vitaminvinteren øker med økende breddegrad. Befolkningen i Nord-Norge ( N ) er derfor store deler av året avhengige av å få dekket sitt behov for D-vitamin gjennom kosten. Tradisjonskost fra kysten i Nord-Norge er rik på D-vitamin. For personer med høyt inntak av tradisjonell sjømat om vinteren, vil nivåene av D-vitamin være stabile gjennom året tross variasjon i sollyset. Tradisjonell sjømat rik på D-vitamin slik som fiskelever, inneholder også fettløselige, tungt nedbrytbare miljøgifter (POPs). Nivåer av POPs i blod har imidlertid ikke vist seg å være forklart av inntak av fiskelever i Nord-Norge. Inntak av tradisjonell sjømat, spesielt fiskelever, forhindrer fall i D-vitaminnivåer i løpet av vinteren og bidrar til å opprettholde god D-vitaminstatus i befolkningen i Nord-Norge.

21 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: Blood gene expression profiling in breast cancer epidemiology The Norwegian Women and Cancer (NOWAC) study Foredragsholder: Vanessa Dumeaux Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø Postdoktor Vanessa Dumeaux og professor Eiliv Lund, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. The ability to investigate the biological mechanisms underlying breast cancer and obtain diagnostic and prognostic information, by using easily accessible surrogate tissues and fluids (i.e, blood), has far-reaching implications for basic and clinical research. The overall goal is to develop sensitive methodology to identify RNA biomarker signatures in blood as surrogate tissue, study how these signatures inform us on hormonal breast carcinogenesis and breast cancer susceptibility in relation to hormone exposure, and how these signatures can be used to improve prediction, diagnosis and prognosis of breast cancer. Given a standardized procedure of blood collection and a microarray platform experimentally validated to conduct gene expression profiling from whole blood, we characterized intratechnical and interindividual variability of blood-derived gene expression profiles in a large representative sample of postmenopausal Norwegian women. This study extends the limited information base currently available that describes normal patterns of gene expression and variation at the level of mrna in blood. A host of new candidate genes for regulation by physiological (e.g. body mass index) and environmental factors (e.g. smoking) were identified. This suggests that the scope for future studies using blood gene expression profiling is considerable, provided care is taken in the study design to account for interindividual differences and in sample preparation to avoid, or at least minimize, the introduction of intra-technical variability.

22 Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin 25. mars kl i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: www til helseformål suksesskriterier Foredragsholder: Silje Wangberg PhD-kandidat Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Formål Internett kan brukes til å levere selvhjelpsintervensjoner for å støtte endringer i helseatferd. Hvilke spesielle fordeler kan Internett by på i forhold til slike intervensjoner, og hvordan kan vi måle disse prosessene? Metode Vi vil oppsummere status innenfor henholdsvis Internett-basert støtte til røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthold for å si noe om effekter, og peke på virksomme faktorer som er spesielle for mediet. I tillegg vil vi vise eksempler fra egen forskning på hvordan vi kan operasjonalisere helsepsykologisk teori for å utnytte og måle mediespesifikke fordeler. Resultat Vi fant en rekke studier som har tatt i bruk Internett for å levere intervensjoner for å støtte endringer i helseatferd. Disse er sett under ett lovende, men det er stor spredning når det gjelder innholdet i intervensjonene. Det virker som om god operasjonalisering av anerkjente helsepsykologiske modeller for atferdsendring er et hovedsuksesskriterium. Konklusjon Internett gir muligheter for å levere intervensjoner for å støtte helseatferd med høy effektivitet, som kan nå mange, og til lav kostnad. Disse er i varierende grad tatt i bruk, og det ser ut til at bruk av eksisterende kunnskap fra psykologi i kombinasjon med brukervennlig webutvikling er en nøkkel til suksess. Wangberg, S.C., Antypas, K., Johnsen, J-A. K. & Nilsen, O. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Tromsø, Norge

23 25. mars kl i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: Selvhjelp på nett for ungdom med psykisk syke foreldre Foredragsholder: Marianne Trondsen PhD-kandidat Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Formål Internettbaserte selvhjelpsgrupper øker mulighetene til å utveksle informasjon og støtte mellom mennesker med felles erfaringer som pårørende eller pasienter. Forskning har antydet at en anonym kommunikasjonsform kan fremme samtaler om tabubelagte og sensitive tema. Gjennom etablering av en internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med psykisk syke foreldre er formålet med denne doktorgradsstudien å få økt kunnskap om potensialet i slike tilbud i forebyggende helsearbeid. Barn og unge som har psykisk syke foreldre er en sårbar gruppe for å utvikle psykiske problemer. Det er behov for hjelp, oppfølging og forebyggende tiltak rettet mot denne målgruppen. Den nettbaserte selvhjelpsgruppen som studeres her, ble etablert i Studien er et samarbeid mellom Sørlandet sykehus og Nasjonalt senter for telemedisin. Metode Studien er en aksjonsforskningsstudie hvor det benyttes kvalitative metoder. 16 ungdommer (15-18 år) med psykisk syke foreldre deltok i studien. Data er samlet inn gjennom deltakende observasjon av aktiviteten i selvhjelpsgruppen gjennom 2 år og dybdeintervjuer med 13 av deltakerne. Resultat Deltakelsen i gruppen ble omtalt som betydningsfull av de aktive brukerne i forhold til håndtering av pårørende-rollen. Kommunikasjonen i gruppen var preget av gjenkjennelse, empati og støtte. Erfaringene fra driften av gruppen indikerte behov for mer aktiv ledelse av slike tilbud enn det var lagt opp til i denne studien. Konklusjon Analysearbeidet er ikke ferdigstilt, men funnene tyder på at nettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha et potensial i forebyggende helsearbeid rettet mot ungdom med psykisk syke foreldre. Det er imidlertid behov for mer forskning knyttet til organisering av internettbaserte selvhjelpstilbud. Trondsen, M Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge 2 Institutt for sosiologi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø

24 25. mars kl i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: Mobile pasientverktøy type 2 diabetes Foredragsholder: Eirik Årsand PhD-kandidat, Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Formål Spørsmålsstillingen i doktorgradsarbeidet Mobile Self-Help Tool for People with Type 2 Diabetes har vært hvordan man kan lage et mobilt system som hjelper pasienter med Type 2 diabetes til å endre levevaner, og til å få bedre kontroll over sykdommen. Kravet til systemet er at det er basert på en enhet man alltid har tilgjengelig mobiltelefonen, og at det er enkelt å bruke. Metode Det er lagt vekt på stor grad av brukermedvirkning gjennom alle fasene av prosjektet. Det er benyttet fokusgrupper, intervju, spørreskjemaer, papirprototyping, prototyping, hardware og software utvikling. Systemet er utviklet i samarbeid med 14 pasienter med Type 2 diabetes, og testet på 12 av disse i en sammenhengende periode på seks måneder. Resultat Gjennom samarbeid med pasienter er det laget en diabetesdagbok basert på en mobiltelefon, som kommuniserer trådløst og automatisk med en blodsukkermåler og en stegteller. I tillegg er det laget en modul for matvaneregistrering på telefonen, og en modul for generelle tips og råd i forbindelse med sykdommen. Det utviklede systemet hjelper brukerne med å holde oversikt over blodsukker, matvaner og fysisk aktivitet. De 12 som har prøvd ut systemet setter spesielt stor pris på at systemet er enkelt å bruke, og gir økt motivasjon til å endre levevaner. Blodsukkerdelen blir fremhevet som den mest nyttige funksjonen. Konklusjon Gjennom å kombinere informatikkfaget med sykdomseksemplet Type 2 diabetes, er det oppnådd flere originale konsepter innen ehelse/telemedisin, sensor-design, trådløs kommunikasjon og bruk av mobiltelefon til selvhjelp. Doktorgradsprosjektet har resultert i sju hovedartikler samt en rekke andre publikasjoner, mastergradsoppgaver og prosjekter. Årsand, E. Nasjonalt senter for telemedisin, UNN, Tromsø, Norge

25 25. mars kl i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: Innovative løsninger for samhandling og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell gjennom elektronisk pasientjournal (EPJ) Foredragsholder: Cornelia Ruland Professor, Rikshospitalet/Universitetet i Oslo Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt for dette foredraget.

26 25. mars kl i Auditorium 6, MH-bygget, UiT: Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved bruk av telemedisinske løsninger, et RCT studie. Foredragsholder: Astrid Buvik PhD-kandidat Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Formål Prosjektet har til hensikt å undersøke om desentralisering av ortopedisk virksomhet kan gi et bedre eller likeverdig helsetilbud til befolkningen i de fire kommunene bedømt ved de tre endepunktene faglig kvalitet, pasienttilfredshet og kostnader. Det er viktig å dokumentere effektene før en gjør en endring i utredning/kontroll-opplegg av pasienter og for å unngå feilaktige investeringer i utstyr og infrastruktur. Metode Primært endepunkt er faglig kvalitet i pasientbehandling vurdert av spesialist ved hjelp av en samlescore. Sekundære endepunkt er pasienttilfredshet bedømt ved samlescore ut fra spørreskjema, og kostnadseffektivitet. Pasientpopulasjon er pasienter henvist til undersøkelse ved ortopedisk poliklinikk fra kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord som er vurdert aktuell for inklusjon. De som samtykker til inklusjon, randomiseres til konsultasjon ved UNN eller til telemedisinsk konsultasjon ved Sonjatun. Data innsamles ved spørreskjema til legen rett etter konsultasjonen, til pasienten rett etter konsultasjon, samt tilsendte spørreskjema 3 og 12 måneder etter avsluttende konsultasjon. I tillegg innhentes relatert informasjon om sykdommen/forløp evt. komplikasjoner ved gjennomgang av journal. Resultat Pilotprosjektet med 11 pasienter ble avsluttet i juni Første pasient til hovedstudiet ble inkludert i oktober Pr er 180 av 400 pasienter inkludert. 85 % av aktuelle pasienter samtykker i å delta i studiet. 75 % av de utsendte 3-månedskjemaene er besvart, og 70 % av 12-månedskjemaene. Resultat foreligger ennå ikke. Konklusjon Konklusjon så langt er at teleortopedistudiet pågår og inklusjonen vil sannsynligvis pågå ut En må avvente til alle er inkludert før data gjøres opp. Buvik, A.S. 1, Bugge, E. 2, Knutsen, G. 1, Olsen, J.A. 3, Småbrekke, A. 1,Wilsgaard, T. 3 1 Ortopedisk og plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø, Norge, 2 Hjerte- og lungeklinikken, UNN, Tromsø, Norge, 3 Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Norge

27 Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 3 Forskningsledelse, forskerskoler og forskerutdanning 25. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: The Tribal Scientist: Leading from Below Foredragsholder: Curt Rice Prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt for dette foredraget. 25. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: Utfordringer og visjoner for den medisinske forskerutdanningen Foredragsholder: Jarle Breivik Leder for Forskerutdanningsutvalget ved Universitetet i Oslo Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt for dette foredraget. 25. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: Erfaringer med EPINOR forskerskole Foredragsholder: Inger Njølstad Professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt for dette foredraget. 25. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: Studenterfaringer fra EPINOR Foredragsholder: Anita Iversen PhD-kandidat, Universitetet i Tromsø Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt for dette foredraget. 25. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: Infrastruktur for klinisk forskning institusjonsansvaret Foredragsholder: Sameline Grimsgaard Leder for Klinisk forskningssenter, Universitetssykehuset Nord-Norge Vi kan dessverre ikke tilby abstrakt for dette foredraget.

28 Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet SKDE norske kvalitetsregistre 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Brukermedvirkning i akuttpsykiatrisk sengepost. Narrative intervju med pasienter og pårørende Foredragsholder: Karina Sebergsen Psykiatrisk sykepleier og PhD-kandidat Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Formål Brukermedvirkning er et satsings- og kvalitetsmål for den psykiske helsetjenesten i Norge. Formålet med dette forskningsprosjektet er å beskrive, utvikle økt forståelse for, og øke kunnskapen om det å være bruker av akuttpsykiatrisk sengepost. Prosjektet kan bidra til å videreutvikle brukermedvirkning i det akuttpsykiatriske fagfeltet. Empirisk forskning som etterspør brukernes erfaring fra akuttpsykiatrisk behandling rapporterer: Signifikant sammenheng mellom lav pasienttilfredshet og bruk av tvangsinnleggelse, tvangsmidler, restriksjoner vedrørende kontakt med andre, og bevegelsesfrihet i og utenfor avdelingen, samt høy personalkontroll i behandlingsmiljø. Pasienter og pårørende etterlyser mer informasjon om sykdom og behandling, mer respekt av helsepersonell, at helsepersonell bryr seg, og mer medvirkning i pleie- og behandlingstilbudet. Brukermedvirkning synes lite innarbeidet i psykiatriske sengeposter i sykehus, og pårørendes rolle er uavklart. Ved litteratursøk fant vi ikke studier som spurte om hvordan det er å være pasient og pårørende, hvordan brukermedvirkning erfares og hvilken mening det gir for brukerne. Disse spørsmål søkes besvart i dette prosjektet. Metode Prosjektet har et kvalitativt design, og tilnærmingen til empirisk materiale er fenomenologisk hermeneutisk. Narrative intervju med 15 innlagte pasienter ved akuttpsykiatriske sengeposter i Nord-Norge, og av deres pårørende. Fokus i intervjuene er pasientenes og pårørendes erfaringer med innleggelsen, behandlingen, møtet med helsepersonell og egen medvirkning i pleie og behandling. Intervjuene blir analysert og fortolket i lys av kunnskapsgrunnlaget, empirisk forskning, klinisk praksis og teoretisk perspektiv. Resultat Prosjektperioden er Intervju gjennomføres nå og avsluttes vår Resultater publiseres i tre artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Foreløpige funn presenteres i framlegget. Sebergsen K, Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø, Norge. Norberg A, Universitetet i Tromsø, Norge. Talseth A G, Universitetet i Tromsø, Norge.

29 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Å leva med stemmer og lydar Foredragshaldar: Anne Martha Kalhovde PhD-kandidat Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Bakgrunn Stemmer/lydar (S/L) som einskilde er åleine om å erfare over tid har tradisjonelt blitt omtala som høyrselshallusinasjonar i lærebøker og i diagnosemanualar og sett som symptom på schizofreni. Merksemda har difor i hovudsak vore retta mot det som har blitt sett som den underliggande lidinga. Nyare forsking viser at erfaring med S/L truleg ligg på eit kontinuum frå normalitet til sjukdom, og at det er behov for meir kunnskap om korleis den einskilde sjølv forstår og forhold seg til høyrselsfenomena. Formål Auka innsikt i kva det kan innebera å leva med stemmer/lydar (S/L) som nokon er åleine om å høyre over tid for den som har ei psykoseliding (gruppe A) og deira næraste (gruppe B). Metode Tolv personar i gruppe A i alderen år (gjennomsnitt 43 år) med i snitt 11 års erfaring med å høyra S/L vart rekruttert gjennom psykiske helsetenester. Alle hadde gjentekne erfaringar med behandling av psykose; åtte hadde ein schizofrenidiagnose, resten hadde ulike andre diagnosar. Eit til to narrative intervju vart gjennomført med kvar. Intervjua vert analysert fenomenologiskhermeneutisk ved hjelp av ein metode inspirert av filosofien til den franske filosofen P. Ricœur. Førebels resultat og refleksjonar: Førebels resultat og faglege og etiske refleksjonar knytt til gjennomføringa av dei narrative intervjua vil bli presentert. Kalhovde, A.M. 1, Norberg, A. 2, Talseth, A.-G. 3 1 Psyk.spl., Cand. san., PhD stud. Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Avdeling for sykepleie og helse, Instituttet for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Tromsø. 2 Professor. Avdeling for sykepleie og helse, Instituttet for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Tromsø. 3 Førsteamanuensis. Avdeling for sykepleie og helse, Instituttet for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Tromsø.

30 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Hvordan få brukerperspektivet inn i forskning? Foredragsholder: Reidun Olstad Forskningsleder, Universitetssykehuset Nord-Norge og professor II ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø Formål Innlegget er ment å utfordre deltakerne til en diskusjon om brukerperspektivet i forskning. Ulike grader av brukermedvirkning i forskning trekkes fram (konsultasjon med brukere, brukermedvirkning, brukerstyring) og beskrives. Bakgrunnen for tenkningen om brukermedvirkning i forskning gås igjennom. Det gis en oversikt over hva man har tenkt teoretisk at brukermedvirkning skal kunne tilføre forskningen. I tillegg ses det på hvilke erfaringer som er rapportert i litteraturen om slik medvirkning, og hvilke hindringer og utfordringer som man kan møte på når man trekker brukere mer med i forskningsprosessen. Innlegget legger opp til en drøfting av de erfaringer vi har med hensyn til dette i våre prosjekter. I tillegg bør vi diskutere om vi skal forsøke å få brukerne mer med i vår forskning og hvordan vi eventuelt skal gjøre det i praksis.

31 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Hva er fremtiden for kvalitetsregistrene? Foredragsholder: Anne Høye Leder, Registerenheten, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Universitetssykehuset Nord-Norge Systematisk bruk av gode kvalitetsregistre innebærer en mulighet til langsgående evaluering av prosess og resultat i pasientbehandling, noe som legger grunnlaget for kunnskaps- og pasientfokusert styring av behandling og helsetjenesteutvikling. Forskning basert på kunnskap om konkrete, langsgående pasientforløp får økende betydning, spesielt innen fagområder der det er vanskelig eller umulig å gjennomføre randomiserte studier. Eksisterende, norske helseregistre er ulikt utformet både når det gjelder hjemmelsgrunnlag, tekniske løsninger, datakvalitet og omfang. I motsetning til Sverige og Danmark er Norge i startfasen når det gjelder kompetanse, organisering og systematisk bruk av kvalitetsregistre. I Nasjonal helseplan (Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp. nr kapittel 6) understrekes at det er et mål å etablere gode nasjonale kvalitetsregistre for viktige fagområder. Departementet ønsker å vektlegge dette arbeidet, og påpeker at det er viktig å forankre arbeidet med medisinske kvalitetsregistre i fagmiljøene. Dette er hovedbegrunnelsen for å legge hovedansvaret for databehandling, drift og finansiering til de regionale helseforetakene. I statsbudsjettet 2009 framkommer en betydelig satsing på dette feltet, der Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord har blitt tildelt funksjon som nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre. Høsten 2008 ble også Forprosjekt for nasjonale helseregistre igangsatt fra Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet inkluderer både sentrale registre og kvalitetsregisterfeltet. HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet er svært positiv, men det gjenstår en rekke fundamentale utfordringer for at kvalitetsregistre kan benyttes på en systematisk og hensiktsmessig måte også i Norge.

32 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Kvalitetsregistre et paradigmeskifte innen medisinsk forskning? Foredragsholder: Gro Berntsen Forskningssjef, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Universitetssykehuset Nord-Norge Det siste store paradigmeskiftet i medisinen kom med innføringen av randomiserte kontrollerte studier (RCT) som gullstandarden for dokumentasjon av ny kunnskap. Innføringen av disse medførte et løft fra anekdotisk og erfaringsbasert kunnskap til å basere seg på mer systematiske sammenlikninger av to behandlinger. Imidlertid kommer RCT-ene til kort i en rekke situasjoner: Gir en åpen randomisert sammenlikning av kirurgisk vs medisinsk intervensjon gyldige svar? RCT-er er så kostbare å gjennomføre at det bare er et fåtall av alle de intervensjoner vi benytter som noen gang vil bli dokumentert vha denne metoden. RCT-ene designes for å gi svar på rendyrkede medisinske problemstillinger. Derfor ekskluderes pasienter som kan tenkes å ha forstyrrende tilstander fra studiene. Resultatet er studier som kanskje ikke er generaliserbare til de pasientgruppene som resultatene faktisk vil bli brukt på. I økende grad erkjennes det at RCT-enes begrensninger bør føre til at vi utvider vårt metodiske arsenal i jakten på systematisert kunnskap. Kvalitetsregistre inkluderer data fra alle pasienter i en gitt gruppe. Innen kvalitetsregistrene kan man gjennomføre randomiserte forsøk hvor behandlingsarmene sammenliknes ikke bare mot kontrollgruppene, men også mot de pasientene som ble ekskludert fra studien. Kvalitetsregistre gir videre mulighet til å etterprøve resultater fra RCT-er i pasientpopulasjoner som inkluderer alle subgrupper av pasienter, og som dermed kan gi oss mulighet til å identifisere grupper av pasienter hvor behandlingen har avvikende (bedre eller dårligere) effekt enn forventet.

33 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Konkrete resultater og erfaringer fra registre Foredragsholder: Barthold Vonen Avdelingsleder ved Universitetssykehuset Nord-Norge Rektumcancerregisteret ble etablert i Starten var preget av møysommelig tillitsbygging og etter hvert etablering av en formell faglig arena for styring av registeret. Systematisk datainnsamling og kvalitetskontroll har vært avgjørende for at registeret har vært nyttig til forskning og klinisk forbedringsarbeid. Det er rimelig grunn til å hevde at registerets faglige virksomhet har hatt stor betydning for forbedringen fra 55 % til 69 % i 5 års overlevelse i den perioden registeret har vært operativt. I samme periode er det også dokumentert en reduksjon i lokale recidiv fra ca. 30 % til 9 %!

34 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi ulikheter i klinisk utkomme etter prolapsoperasjon kan i stor grad tillegges type kirurgisk behandling Foredragsholdere: Tore Solberg og Andreas Sørlie Henholdsvis overlege og assisterende lege, Universitetssykehuset Nord-Norge Bakgrunn Helse Nord og Senter for klinisk evaluering og dokumentasjon (SKDE) har etablert Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR). Målsetningen er å få frem klinisk relevante data som kan brukes til kvalitetssikring lokalt og nasjonalt. Registeret inneholder prospektive, så vel som postoperative data og tar utgangspunkt i syv ulike effektmål som i stor grad kan beskrive utkomme etter kirurgisk behandling. Materiale og metode Med utgangspunkt i rundt 3000 registrerte ryggoperasjoner, ønsker vi å belyse resultater etter kirurgi for skiveprolaps og rotkanalstenose. Registerets design muliggjør kohorteanalyser som kan belyse hvilke variabler som best kan predikere et ønsket resultat etter kirurgi. Resultater Vi vil fremlegge data som viser forskjell i utkomme etter kirurgisk behandling for lumbalt skiveprolaps og rotkanalstenose mellom pasienter som ble operert med mikrokirurgisk teknikk og pasienter som ble operert uten bruk av mikroskop. Sørlie A 1-3, Solberg T 1-3, Skau PA 1,2, Nygaard ØP 2,4, Brox JI 2,5, Hellum C 2,6, Ingebrigtsen Tor 2,3 1 Helse Nord RHF, SKDE, 2 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi, Tromsø, 3 Nevrokirurgisk avd. UNN-HF, Tromsø, 4 Nasjonalt Senter for Spinale Lidelser, St. Olavs Hospital, Trondheim, 5 Ortopedisk avd., Rikshospitalet, Oslo, 6 Ortopedisk avd., Ullevål Universitetssykehus, Oslo

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre 25. mars

Detaljer

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin 25. mars kl. 1420-1440 i Auditorium

Detaljer

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Befolkningsundersøkelser

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Befolkningsundersøkelser Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Befolkningsundersøkelser 25. mars kl. 1420-1450 i Tabletten, Farmasibygget,

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Sesjon 2: Klinisk forskning Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Kort innledning ved dekanene Innlegg ved professor/overlege Ole Solheim, NTNU/St. Olavs hospital Innlegg ved

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy 2017 Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy Ragnhild Barclay Håkstad (Postdoktor) 3 748 000 Risk factors for persistent back pain in

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Ansvarlig for parallellsesjonen:

Ansvarlig for parallellsesjonen: Program for parallellsesjon 1 NORDOMRÅDESATSINGEN STORE AUD. MH-BYGGET Ansvarlig for parallellsesjonen: Anne C. Silviken, psykolog/ stipendiat, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter psykisk helsevern, Helse-Finnmark

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Hva er helsetjenesteforskning?

Hva er helsetjenesteforskning? Hva er helsetjenesteforskning? Jan Frich jancf@medisin.uio.no Institutt for helse og samfunn CHARM fagseminar, 15.4. 2013 Helsetjenesteforskning én definisjon Helsetjenesteforskning er et flerfaglig vitenskapelig

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

BIOBANKER & FJORDOMICS. Tarja Rajalahti Kvalheim Prosjektleder «Fjordomics»

BIOBANKER & FJORDOMICS. Tarja Rajalahti Kvalheim Prosjektleder «Fjordomics» BIOBANKER & FJORDOMICS Tarja Rajalahti Kvalheim 12.5.2017 Prosjektleder «Fjordomics» Biobanker? En biobank er en samling av biologiske materiale fra levende og døde personer, samt aborterte fostre. Materialet

Detaljer

Kliniske effektmål som kvalitetsmål. Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF

Kliniske effektmål som kvalitetsmål. Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF Kliniske effektmål som kvalitetsmål Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF Høringsuttalelse fra Lægeforeningen 2001 Legeforeningen kan være enig i at registrering av epikrisetider, ventetider og

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Hvordan bygge opp forskning fra skratch? Etablering og utvikling av

Detaljer

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Mestringsgrupper i legesenter Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Helseutfordringer - Muskel/skjelett - Angst og depresjon - Hjerte-/karsykdom

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011 Møtereferat Vår ref. 2010/945 /506 13 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 14 Sted/Dato: Bodø, 05.12.2011 Møtetype: Tildelingsutvalget for tildeling av forskningsmidler i Helse Nord Møtedato:

Detaljer

Bruker med eller uten virkning!

Bruker med eller uten virkning! NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes

A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes Eirik Årsand, Gunnar Hartvigsen Norwegian Centre for Telemedicine / University hospital of North Norway Department of Computer Science, University

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger Astrid Buvik, overlege Avdeling for ortopedi og plastisk kirurgi, nevro-og ortopediklinikken Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018 Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia

Detaljer

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Hvor trenger vi dem? Erik Zakariassen, Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 1.amanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin St.melding 43, Om akuttmedisinsk

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av?

Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Kliniske studier - krav til søknader.  Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Kliniske studier - krav til søknader http://helseforskning.etikkom.no Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Agenda Forskningsetikkloven Helseforskningsloven Sammensetning av REK 9 medlemmer

Detaljer

Forskning i Helgelandssykehuset Jens C. Thimm, psykologspesialist, phd forskningsleder/helgelandssykehuset førsteamanuensis/uit

Forskning i Helgelandssykehuset Jens C. Thimm, psykologspesialist, phd forskningsleder/helgelandssykehuset førsteamanuensis/uit Forskning i Helgelandssykehuset Jens C. Thimm, psykologspesialist, phd forskningsleder/helgelandssykehuset førsteamanuensis/uit Forskersamling Helgelandssykehuset, 22.10.2014 Side 2 Forskning en lovpålagt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN STATUSRAPPORT 2016 Reykjavik 24-26 Mars 2016 Prehospitale tjenester The black box Responstid et av få kvalitetsmål Liten dokumentert relasjon

Detaljer

Korleis auke kvalitet og relevans i allmennmedisinsk forsking? Professor Steinar Hunskår Universitetet i Bergen

Korleis auke kvalitet og relevans i allmennmedisinsk forsking? Professor Steinar Hunskår Universitetet i Bergen Korleis auke kvalitet og relevans i allmennmedisinsk forsking? Professor Steinar Hunskår Universitetet i Bergen Ein slags disposisjon Alt heng saman med alt Eksempel Rammefaktorar Hjernekraft Infrastruktur

Detaljer

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT 2003 2005 2007 2009 Formål; Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

SENTER FOR ELDREMEDISIN

SENTER FOR ELDREMEDISIN SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Betraktninger med bakgrunn fra flere forsknings- og utviklingsprosjekter ved NST Astrid Grøttland Innhold 1. Utvikling av selvhjelpsverktøy

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord HELSE NORD RHF

Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord HELSE NORD RHF Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord Rygglidelser Trange og nedslitte rygger, prolaps Ca 52 pasienter opereres årlig ved 47 sykehus Smerter og funksjonssvik Viktig årsak til arbeidsuførhet,

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Janus kreftbiobank og mirna forskning

Janus kreftbiobank og mirna forskning Janus kreftbiobank og mirna forskning Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7. mai 2015 Hilde Langseth, Forsker PhD, leder Janus Serumbank Kreftregisteret Institutt

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer