Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre

Transkript

1 Regional forskningskonferanse i medisin og helse mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Brukermedvirkning i akuttpsykiatrisk sengepost. Narrative intervju med pasienter og pårørende Foredragsholder: Karina Sebergsen Psykiatrisk sykepleier og PhD-kandidat Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Formål Brukermedvirkning er et satsings- og kvalitetsmål for den psykiske helsetjenesten i Norge. Formålet med dette forskningsprosjektet er å beskrive, utvikle økt forståelse for, og øke kunnskapen om det å være bruker av akuttpsykiatrisk sengepost. Prosjektet kan bidra til å videreutvikle brukermedvirkning i det akuttpsykiatriske fagfeltet. Empirisk forskning som etterspør brukernes erfaring fra akuttpsykiatrisk behandling rapporterer: Signifikant sammenheng mellom lav pasienttilfredshet og bruk av tvangsinnleggelse, tvangsmidler, restriksjoner vedrørende kontakt med andre, og bevegelsesfrihet i og utenfor avdelingen, samt høy personalkontroll i behandlingsmiljø. Pasienter og pårørende etterlyser mer informasjon om sykdom og behandling, mer respekt av helsepersonell, at helsepersonell bryr seg, og mer medvirkning i pleie- og behandlingstilbudet. Brukermedvirkning synes lite innarbeidet i psykiatriske sengeposter i sykehus, og pårørendes rolle er uavklart. Ved litteratursøk fant vi ikke studier som spurte om hvordan det er å være pasient og pårørende, hvordan brukermedvirkning erfares og hvilken mening det gir for brukerne. Disse spørsmål søkes besvart i dette prosjektet. Metode Prosjektet har et kvalitativt design, og tilnærmingen til empirisk materiale er fenomenologisk hermeneutisk. Narrative intervju med 15 innlagte pasienter ved akuttpsykiatriske sengeposter i Nord-Norge, og av deres pårørende. Fokus i intervjuene er pasientenes og pårørendes erfaringer med innleggelsen, behandlingen, møtet med helsepersonell og egen medvirkning i pleie og behandling. Intervjuene blir analysert og fortolket i lys av kunnskapsgrunnlaget, empirisk forskning, klinisk praksis og teoretisk perspektiv. Resultat Prosjektperioden er Intervju gjennomføres nå og avsluttes vår Resultater publiseres i tre artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Foreløpige funn presenteres i framlegget. Sebergsen K, Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø, Norge. Norberg A, Universitetet i Tromsø, Norge. Talseth A G, Universitetet i Tromsø, Norge.

2 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Å leva med stemmer og lydar Foredragshaldar: Anne Martha Kalhovde PhD-kandidat Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø Bakgrunn Stemmer/lydar (S/L) som einskilde er åleine om å erfare over tid har tradisjonelt blitt omtala som høyrselshallusinasjonar i lærebøker og i diagnosemanualar og sett som symptom på schizofreni. Merksemda har difor i hovudsak vore retta mot det som har blitt sett som den underliggande lidinga. Nyare forsking viser at erfaring med S/L truleg ligg på eit kontinuum frå normalitet til sjukdom, og at det er behov for meir kunnskap om korleis den einskilde sjølv forstår og forhold seg til høyrselsfenomena. Formål Auka innsikt i kva det kan innebera å leva med stemmer/lydar (S/L) som nokon er åleine om å høyre over tid for den som har ei psykoseliding (gruppe A) og deira næraste (gruppe B). Metode Tolv personar i gruppe A i alderen år (gjennomsnitt 43 år) med i snitt 11 års erfaring med å høyra S/L vart rekruttert gjennom psykiske helsetenester. Alle hadde gjentekne erfaringar med behandling av psykose; åtte hadde ein schizofrenidiagnose, resten hadde ulike andre diagnosar. Eit til to narrative intervju vart gjennomført med kvar. Intervjua vert analysert fenomenologisk-hermeneutisk ved hjelp av ein metode inspirert av filosofien til den franske filosofen P. Ricœur. Førebels resultat og refleksjonar: Førebels resultat og faglege og etiske refleksjonar knytt til gjennomføringa av dei narrative intervjua vil bli presentert. Kalhovde, A.M. 1, Norberg, A. 2, Talseth, A.-G. 3 1 Psyk.spl., Cand. san., PhD stud. Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Avdeling for sykepleie og helse, Instituttet for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Tromsø. 2 Professor. Avdeling for sykepleie og helse, Instituttet for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Tromsø. 3 Førsteamanuensis. Avdeling for sykepleie og helse, Instituttet for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Tromsø.

3 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Hvordan få brukerperspektivet inn i forskning? Foredragsholder: Reidun Olstad Forskningsleder, Universitetssykehuset Nord-Norge og professor II ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø Formål Innlegget er ment å utfordre deltakerne til en diskusjon om brukerperspektivet i forskning. Ulike grader av brukermedvirkning i forskning trekkes fram (konsultasjon med brukere, brukermedvirkning, brukerstyring) og beskrives. Bakgrunnen for tenkningen om brukermedvirkning i forskning gås igjennom. Det gis en oversikt over hva man har tenkt teoretisk at brukermedvirkning skal kunne tilføre forskningen. I tillegg ses det på hvilke erfaringer som er rapportert i litteraturen om slik medvirkning, og hvilke hindringer og utfordringer som man kan møte på når man trekker brukere mer med i forskningsprosessen. Innlegget legger opp til en drøfting av de erfaringer vi har med hensyn til dette i våre prosjekter. I tillegg bør vi diskutere om vi skal forsøke å få brukerne mer med i vår forskning og hvordan vi eventuelt skal gjøre det i praksis.

4 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Hva er fremtiden for kvalitetsregistrene? Foredragsholder: Anne Høye Leder, Registerenheten, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Universitetssykehuset Nord-Norge Systematisk bruk av gode kvalitetsregistre innebærer en mulighet til langsgående evaluering av prosess og resultat i pasientbehandling, noe som legger grunnlaget for kunnskaps- og pasientfokusert styring av behandling og helsetjenesteutvikling. Forskning basert på kunnskap om konkrete, langsgående pasientforløp får økende betydning, spesielt innen fagområder der det er vanskelig eller umulig å gjennomføre randomiserte studier. Eksisterende, norske helseregistre er ulikt utformet både når det gjelder hjemmelsgrunnlag, tekniske løsninger, datakvalitet og omfang. I motsetning til Sverige og Danmark er Norge i startfasen når det gjelder kompetanse, organisering og systematisk bruk av kvalitetsregistre. I Nasjonal helseplan (Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp. nr kapittel 6) understrekes at det er et mål å etablere gode nasjonale kvalitetsregistre for viktige fagområder. Departementet ønsker å vektlegge dette arbeidet, og påpeker at det er viktig å forankre arbeidet med medisinske kvalitetsregistre i fagmiljøene. Dette er hovedbegrunnelsen for å legge hovedansvaret for databehandling, drift og finansiering til de regionale helseforetakene. I statsbudsjettet 2009 framkommer en betydelig satsing på dette feltet, der Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord har blitt tildelt funksjon som nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre. Høsten 2008 ble også Forprosjekt for nasjonale helseregistre igangsatt fra Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet inkluderer både sentrale registre og kvalitetsregisterfeltet. HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet er svært positiv, men det gjenstår en rekke fundamentale utfordringer for at kvalitetsregistre kan benyttes på en systematisk og hensiktsmessig måte også i Norge.

5 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Kvalitetsregistre et paradigmeskifte innen medisinsk forskning? Foredragsholder: Gro Berntsen Forskningssjef, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Universitetssykehuset Nord-Norge Det siste store paradigmeskiftet i medisinen kom med innføringen av randomiserte kontrollerte studier (RCT) som gullstandarden for dokumentasjon av ny kunnskap. Innføringen av disse medførte et løft fra anekdotisk og erfaringsbasert kunnskap til å basere seg på mer systematiske sammenlikninger av to behandlinger. Imidlertid kommer RCT-ene til kort i en rekke situasjoner: Gir en åpen randomisert sammenlikning av kirurgisk vs medisinsk intervensjon gyldige svar? RCT-er er så kostbare å gjennomføre at det bare er et fåtall av alle de intervensjoner vi benytter som noen gang vil bli dokumentert vha denne metoden. RCT-ene designes for å gi svar på rendyrkede medisinske problemstillinger. Derfor ekskluderes pasienter som kan tenkes å ha forstyrrende tilstander fra studiene. Resultatet er studier som kanskje ikke er generaliserbare til de pasientgruppene som resultatene faktisk vil bli brukt på. I økende grad erkjennes det at RCT-enes begrensninger bør føre til at vi utvider vårt metodiske arsenal i jakten på systematisert kunnskap. Kvalitetsregistre inkluderer data fra alle pasienter i en gitt gruppe. Innen kvalitetsregistrene kan man gjennomføre randomiserte forsøk hvor behandlingsarmene sammenliknes ikke bare mot kontrollgruppene, men også mot de pasientene som ble ekskludert fra studien. Kvalitetsregistre gir videre mulighet til å etterprøve resultater fra RCT-er i pasientpopulasjoner som inkluderer alle subgrupper av pasienter, og som dermed kan gi oss mulighet til å identifisere grupper av pasienter hvor behandlingen har avvikende (bedre eller dårligere) effekt enn forventet.

6 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Konkrete resultater og erfaringer fra registre Foredragsholder: Barthold Vonen Avdelingsleder ved Universitetssykehuset Nord-Norge Rektumcancerregisteret ble etablert i Starten var preget av møysommelig tillitsbygging og etter hvert etablering av en formell faglig arena for styring av registeret. Systematisk datainnsamling og kvalitetskontroll har vært avgjørende for at registeret har vært nyttig til forskning og klinisk forbedringsarbeid. Det er rimelig grunn til å hevde at registerets faglige virksomhet har hatt stor betydning for forbedringen fra 55 % til 69 % i 5 års overlevelse i den perioden registeret har vært operativt. I samme periode er det også dokumentert en reduksjon i lokale recidiv fra ca. 30 % til 9 %!

7 25. mars kl i Auditorium 7, MH-bygget, UiT: Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi ulikheter i klinisk utkomme etter prolapsoperasjon kan i stor grad tillegges type kirurgisk behandling Foredragsholdere: Tore Solberg og Andreas Sørlie Henholdsvis overlege og assisterende lege, Universitetssykehuset Nord-Norge Bakgrunn Helse Nord og Senter for klinisk evaluering og dokumentasjon (SKDE) har etablert Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR). Målsetningen er å få frem klinisk relevante data som kan brukes til kvalitetssikring lokalt og nasjonalt. Registeret inneholder prospektive, så vel som postoperative data og tar utgangspunkt i syv ulike effektmål som i stor grad kan beskrive utkomme etter kirurgisk behandling. Materiale og metode Med utgangspunkt i rundt 3000 registrerte ryggoperasjoner, ønsker vi å belyse resultater etter kirurgi for skiveprolaps og rotkanalstenose. Registerets design muliggjør kohorteanalyser som kan belyse hvilke variabler som best kan predikere et ønsket resultat etter kirurgi. Resultater Vi vil fremlegge data som viser forskjell i utkomme etter kirurgisk behandling for lumbalt skiveprolaps og rotkanalstenose mellom pasienter som ble operert med mikrokirurgisk teknikk og pasienter som ble operert uten bruk av mikroskop. Sørlie A 1-3, Solberg T 1-3, Skau PA 1,2, Nygaard ØP 2,4, Brox JI 2,5, Hellum C 2,6, Ingebrigtsen Tor 2,3 1 Helse Nord RHF, SKDE, 2 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi, Tromsø, 3 Nevrokirurgisk avd. UNN- HF, Tromsø, 4 Nasjonalt Senter for Spinale Lidelser, St. Olavs Hospital, Trondheim, 5 Ortopedisk avd., Rikshospitalet, Oslo, 6 Ortopedisk avd., Ullevål Universitetssykehus, Oslo