Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Befolkningsundersøkelser

Transkript

1 Regional forskningskonferanse i medisin og helse mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Befolkningsundersøkelser 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: Befolkningsundersøkelsene i Norge: Status og fremtidsmuligheter Foredragsholder: Grethe S. Tell Professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen og leder for Somatisk forskningsutvalg, Helse Nord. Det vil bli gitt en oversikt over de store, regionale befolkningsundersøkelsene i Norge, spesielt de som inngår i forskningssamarbeidet CONOR (COhort of NORway), med eksempler på viktige bidrag til internasjonal forskning. CONORs rolle i NFRs FUGEplattform Biobanks for Health vil også diskuteres. CONOR data representerer unike muligheter for storskala epidemiologisk forskning i Norge, spesielt ved koblinger til andre datasett og registre. Eksempler på eksisterende og planlagte koblinger og prosjekter vil bli presentert, inkludert genetiske prosjekter. Her er det muligheter for nye forskere å knytte seg til. Befolkningsundersøkelsene har gitt uvurderlig informasjon om helsestatus i store segmenter av den norske befolkning, inkludert trendanalyser av risikofaktorer og årsaksforskning. Den nasjonale infrastrukturen for gjennomføring av befolkningsundersøkelsene er falt bort. Er dette problematisk? Bør de regionale helseforetakene prioritere forskningsmidler til store, epidemiologiske studier, eventuelt i nærmere tilknytning til klinisk forskning i helseforetakene? NFR lyser nå ut midler til infrastruktur, inkludert til vitenskapelige databaser og samlinger. Kan de norske befolkningsundersøkelsene komme på banen her?

2 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: EUTRO trygg, sikker og rask lagring og utlevering av forskningsdata Foredragsholder: Hans-Henry Jacobsen Senioringeniør og dataadministrator for EUTRO ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Nye lover stiller krav til sikkerhet og dokumentasjon ved lagring og forvaltning av datasett av personsensitiv karakter. Forskere krever rask og sikker tilgang til data. For å ivareta dette, er EUTRO (IKT-løsning for sikker oppbevaring og god forvaltning/administrasjon av datasett) utviklet ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Først og fremst med tanke på Tromsøundersøkelsen, men EUTRO er også brukt til andre datasett ved ISM og av Folkehelseinstituttet. Forelesningen gir en introduksjon til EUTRO. Det blir presentert og vektlagt ulike former for sikkerhet i løsningen. I tillegg vil andre moduler i EUTRO bli gjennomgått. Prosjektmodulen inneholder gode oppfølgingsmuligheter i forhold til datofrister, integrasjon mot publiseringsverktøy og økonomisystem. Metadata (informasjon om data) er sentral i hele løsningen, og integrasjon med presentasjonsmodulen bygger på grundig bearbeidede og tilrettelagte metadata. Logging av endringer er vesentlig i EUTRO. Alle endringer av betydning for metadata, data eller utleveringer, blir automatisk logget. Dette vil gi en komplett oversikt over all aktivitet mot et datasett. Mulighetene for rask og sikker utlevering blir eksemplifisert. Løsningen er bygget opp med tanke på LIS (LedelsesInformasjonsSystem) for en større organisasjon enten for toppledelsen, eller på et lavere nivå eller begge deler. Blant annet ved at flere registre/studier kan forvaltes i samme database der sikkerheten styres ved logisk adgangskontroll. Hvert register kan etableres som en enhet med komplett Biobank-Informasjons-System der spørringer i alle datakilder innenfor et register tillates for autoriserte brukere.

3 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: Den sjette Tromsøundersøkelsen : Gjennomføringen og de første resultater. Foredragsholder: Anne Elise Eggen Forsker og prosjektleder for den 6. Tromsøundersøkelsen, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Bakgrunn Tromsøundersøkelsen, en forskerinitiert, epidemiologisk kohortstudie basert på befolkningen i Tromsø kommune, startet i I seks runder og med 6-7 års mellomrom er det samlet biologisk materiale og data over befolkningens psykiske og fysiske helse, legemiddelbruk, forbruk av helsetjenester og trygdeytelser, sosiale forhold og livsstil, noe som gir muligheter for langsgående studier av livsløp og utvikling av helseforhold over tid. Metode Den sjette Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) startet 1. oktober 2007 og ble avsluttet i desember Det er samlet informasjon fra spørreskjemaer, blod/urinprøver, målinger og kliniske undersøkelser (som lungefunksjon, beintetthet, øyebunnsfotografering og ultralyd av hjerte og halspulsåre). Undersøkelsen var planlagt for deltakere. Utvalg fase 1: Alle år og år, 10 % tilfeldig utvalg år og 40 % utvalg år. Utvalg fase 2: Aldersgruppen år og år, 20 % tilfeldig utvalg år. Forskningsgrupper lokalt og nasjonalt ble invitert til å delta med prosjekter. Resultat I alt ble personer invitert, hvorav deltakere (66 %) møtte til fase 1 (screening). Deler av utvalget ble invitert til fase 2 (spesialundersøkelser), og deltakere (92 % ) møtte. Om lag 50 delprosjekter inngår i Tromsø 6, hvorav over halvparten er samarbeidsprosjekter mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitetet i Tromsø. Tromsø 6 viser vitenskapelig samarbeid i skjæringspunktet mellom epidemiologi og klinisk forskning. Prosjektene omfatter forskning på for eksempel hjerte-/karsykdom, diabetes, osteoporose og sykdomsovergripende tema som miljøgifter og sammenhengen mellom livskvalitet og helse. Tromsøundersøkelsen gir mulighet for å studere befolkningens helsetilstand. Det vil bli gitt eksempler på utvikling av tidstrender for kjente risikofaktorer.

4 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: Overvekt blant samer og nordmenn (Prevalence of general and central obesity among Sami and Norwegians: The SAMINOR study) Foredragsholder: Tove Nystad Stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Objectives: To estimate the prevalence of general and central obesity in Sami and Norwegian population and to investigate the ethnic differences in obesity. Design: Cross-sectional population-based study carried out in in an area with mixed Sami and Norwegian populations, called the SAMINOR study. The attendance rate was 60.6 %. Subjects: A total of 7301 men and 7841 women, aged years. Measurements: Height, weight, waist and hip circumference were measured and body mass index (BMI) calculated. Lifestyle information was collected by questionnaire. Results: The prevalence of general obesity (BMI 30 kg/m 2 ) in Sami and Norwegian women was 38 % and 25 % and 27 % and 24 % in men, respectively. More than 40 % of women in all ethnic groups have excess abdominal fat, whereas for men the highest prevalence was for the Norwegian population (25 %). If we use BMI 30 kg/m 2 as an indicator of obesity Sami I women had an almost double risk compared with Norwegian, while both waist circumference and waist/hip ratio showed only an increased risk of less than 30 %. For men, we found that Sami men had lower risk for central obesity compared with Norwegian men. The ethnic differences persisted despite of adjustment for lifestyle factors. Conclusion: The ethnic differences in obesity varied according to which anthropometric measurements that were used. To determine if the disease risk with different categories of obesity are comparable between the Sami and Norwegian population a long-term follow up studies are needed.

5 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: D-vitamin fra sol og mat i en nordnorsk kontekst Foredragsholder: Margitt Brustad Postdoktor ved Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Magritt Brustad 1, Torkjel Sandanger 1,2, Kåre Edvardsen 2, Ola Engelsen 2 og Eiliv Lund 1. 1 Centre for Sami Health Research, Institute of Community Medicine, University of Tromsø, Norway 2 Norwegian Institute for Air Research, The Polar Environment Centre, Tromsø, Norway. D-vitamins funksjon er først og fremst relatert til beinhelse og kalsium- og fosfatmetabolismen, men er også foreslått å kunne ha forebyggende effekt i forhold til noen sykdommer som for eksempel kreft. D-vitamin tilføres kroppen enten gjennom huden ved soleksponering eller fra kosten via kildene feit fisk, fiskelever og tran. Fordi få matvarer inneholder vitaminet er sola den viktigste kilden for de fleste befolkninger. Hudens evne til å produsere D-vitamin er avhengig av solstrålenes både kvantitative og kvalitative egenskaper. Nord for 50 0 N (Alpene) er det ikke tilstrekkelig sollys deler av året for at huden skal kunne produsere D-vitamin. Lengden på denne såkalte D-vitaminvinteren øker med økende breddegrad. Befolkningen i Nord-Norge ( N ) er derfor store deler av året avhengige av å få dekket sitt behov for D-vitamin gjennom kosten. Tradisjonskost fra kysten i Nord-Norge er rik på D-vitamin. For personer med høyt inntak av tradisjonell sjømat om vinteren, vil nivåene av D-vitamin være stabile gjennom året tross variasjon i sollyset. Tradisjonell sjømat rik på D-vitamin slik som fiskelever, inneholder også fettløselige, tungt nedbrytbare miljøgifter (POPs). Nivåer av POPs i blod har imidlertid ikke vist seg å være forklart av inntak av fiskelever i Nord-Norge. Inntak av tradisjonell sjømat, spesielt fiskelever, forhindrer fall i D-vitaminnivåer i løpet av vinteren og bidrar til å opprettholde god D-vitaminstatus i befolkningen i Nord-Norge.

6 25. mars kl i Tabletten, Farmasibygget, UiT: Blood gene expression profiling in breast cancer epidemiology The Norwegian Women and Cancer (NOWAC) study Foredragsholder: Vanessa Dumeaux Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø Postdoktor Vanessa Dumeaux og professor Eiliv Lund, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. The ability to investigate the biological mechanisms underlying breast cancer and obtain diagnostic and prognostic information, by using easily accessible surrogate tissues and fluids (i.e, blood), has far-reaching implications for basic and clinical research. The overall goal is to develop sensitive methodology to identify RNA biomarker signatures in blood as surrogate tissue, study how these signatures inform us on hormonal breast carcinogenesis and breast cancer susceptibility in relation to hormone exposure, and how these signatures can be used to improve prediction, diagnosis and prognosis of breast cancer. Given a standardized procedure of blood collection and a microarray platform experimentally validated to conduct gene expression profiling from whole blood, we characterized intratechnical and interindividual variability of blood-derived gene expression profiles in a large representative sample of postmenopausal Norwegian women. This study extends the limited information base currently available that describes normal patterns of gene expression and variation at the level of mrna in blood. A host of new candidate genes for regulation by physiological (e.g. body mass index) and environmental factors (e.g. smoking) were identified. This suggests that the scope for future studies using blood gene expression profiling is considerable, provided care is taken in the study design to account for interindividual differences and in sample preparation to avoid, or at least minimize, the introduction of intratechnical variability.