Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Årsmelding 2014

Transkript

1 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Årsmelding 2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: e-post:

2 Innhold 1. RÅDMANNENS KOMMENTAR BEFOLKNINGSSAMMENSETNING OG BEHOV INNBYGGERNE I HATTFJELLDAL FREMSKRIVING AV FOLKETALL FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER LEVEKÅRSDATA ANSATTE INTERKOMMUNALT SAMARBEID POLITISKE STYRINGSORGANER FOLKEVALGTE SENTRALADMINISTRASJONEN AVDELING FOR PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG (PRO-AVD) HELSEAVDELINGEN SOSIALAVDELINGEN NAV-KONTORET OPPVEKST OG KULTUR NTK-AVDELINGEN (NÆRING, TEKNISK OG KULTUR) HATTFJELLDAL STATLIGE MOTTAK HOVEDOVERSIKTER OG NØKKELTALL DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP BALANSE NETTO DRIFTSRESULTAT LANGSIKTIG GJELD I FHT. DRIFTSINNTEKTER FOND , FORDELT PÅ TYPER FOND UTVALGTE NØKKELTALL KOSTRA KRAFTRELATERTE INNTEKTER ØKONOMISK RESULTATVURDERING DISPONERING AV REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD

3 1. RÅDMANNENS KOMMENTAR Ansatte Som kommunens største bedrift med ca 171 årsverk fordelt på ca. 230 ansatte er kommunens betydning for lokalsamfunnet betydelig på mange måter. De ansattes innsats for å gjøre hverdagen god for innbyggerne er svært viktig. Det gjøres en stor innsats på alle områder, og for den enkelte mottaker av tjenestene så har det betydning i hverdagen. Noen ganger kan man høre tjenestene som tilbys ikke er hva de forventes å være, at arbeidet de ansatte i kommunen gjør, ikke strekker til i fht hva en ønsker seg. Og det er også tilfelle. Forventningene til hva kommunen skal levere av kvantitet og kvalitet på tjenestene står som regel ikke i fht hva som regnes som faglig tilstrekkelig og heller ikke i fht. de ressursene som er til rådighet. Ansatte gjør, tross knapphet på ressurser, en fantastisk innsats tatt i betraktning disse forholdene. Det betyr ikke at det er forbedringspotensialer. Vi kan alle bli bedre, både på organisering og utførelse av tjenestene. Resultatene på noen områder skal bli bedre og det arbeides derfor iherdig i alle sektorer med resultatforbedring. Sykefravær. Sykefraværet i Hattfjelldal kommune er generelt på nivå med sammenlignbare kommuner og litt lavere enn i KS-området. Kommunen er som IA-bedrift svært opptatt av at alle ansatte skal ha vilkår og betingelser som sikrer lavest mulig sykefravær. Sykdom er og skal være akseptert som årsak til redusert arbeidsevne, men det skal av hensyn til arbeidstakeren selv, spesielt rettes fokus på den restarbeidsevnen som finnes. For noen enheter er fraværsprosenten urovekkende høy. Her arbeides det spesielt med oppfølging med hjelp fra bedriftshelsetjenesten og NAV. Årsaken til sykefravær er ofte sammensatt. Noe er arbeidsrelatert, men noe sykefravær skyldes også forhold utenfor arbeidsplassen. Fravær som er arbeidsrelatert kan i tillegg være av en art som ikke engang tilrettelegging hjelper mot. Alvorlig sykdom eller store slitasjeskader, kan være eksempler på dette. Medarbeiderundersøkelsen. Som del av HMS-arbeidet gjennomførte rådmannen sommeren 2014 en medarbeiderundersøkelse for hele kommuneorganisasjonen. Undersøkelsen har vært planlagt en tid, men har av flere grunner ikke blitt gjennomført før. Resultatene og oppfølgingsplanene av undersøkelsen ble behandlet av arbeidsmiljøutvalget og kommunestyret. Undersøkelsen viste at det i hovedsak står bra til i kommuneorganisasjonen. Noen enheter har utfordringer som krever ekstra innsats. F.eks. har NT-avdelingen iverksatt arbeid med internt utviklingsarbeid på vaktmester- og renholdskorpset. Dette håper man skal gi bevissthet om egen og andres arbeidssituasjon og i tillegg bedre trivselen. Det er viktig at det gjennomføres slike medarbeiderundersøkelser med jevne mellomrom, slik at en får frem hvordan HMS arbeidet fungerer, samt kan innrette arbeidet slik at det har mest nytte for den enkelte ansatte. Ledelse. Etter omorganiseringen i 2004 ble det innført en to-nivå modell hvor rådmannen skulle ha direkte styring med 9 avdelinger. Tidligere etatsjefer ble fjernet og rollene ble overtatt av nye avdelingsledere. Rådmannen har siden 2012 hatt stort fokus på lederutvikling. Målet har vært å få en ledelse som drar i samme retning med felles målsetting. Rådmannen gjennomførte i 2014 endringer i strukturen for Oppvekst, Kultur og Næring. Hensikten er å få etablert en ledelse som i mindre grad «spises opp» av faglige utfordringer. Organiseringen tilpasses nå en tre-nivåmodell hvor overordnet ledelse i større grad kan prioritere en strategisk overordnet og helhetlig ledelse. Dette har vært svært vanskelig å få til i to-nivåmodellen hvor altså lederne har måttet prioritere faglige aktiviteter på bekostning av det overordnede. I 2015 vil arbeidet med å slå sammen Pro-avdelingen, Helseavdelingen og Sosialavdelingen til en enhet, bli gjennomført. 3

4 ØHD-plasser. Det ble i 2014 gjennomført et arbeid med lokalisering av kommunalt tilbud på øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD), som er en del av samhandlingsreformens mål. ØHD-tilbudet er lokalisert på sykehjemmet. Målet er at pasienter skal få en del tjenester lokalt, som de tidligere måtte reise på sykehuset for å få. Hattfjelldal kommune deltok tidligere i et samarbeid med Grane og Vefsn om etablering av et slikt tilbud. Et av kriteriene ved lokalisering av dette tilbudet har vært å ha dette så nært befolkningen som mulig. Rådmannen iverksatte derfor en utredning for å få vurdert om tilbudet kunne etableres lokalt, som alternativ til lokalisering i Mosjøen sammen med Vefsn og Grane kommunes tilbud. Utredningen viste at dette var mulig. Det ble vinteren 2015 skrevet avtale med Helgelandssykehuset og formell oppstart er planlagt til Etableringen av et slikt lokalt tilbud viser at kommunen har dyktige medarbeidere med god kompetanse. Økonomi, regnskapsresultat, avdelingers driftsnivå, mv. Kommunens økonomiske resultat i 2014 er svært godt. Sammenlignet med opprinnelig budsjett som ble vedtatt i desember 2013, så har man en resultatforbedring på ca. 16 mill.kr. Underveis i 2014 ble budsjettet regulert jevnlig og det ekstraordinære skjønnstilskuddet man hadde budsjettert med på inntektssiden (8 mill.kr.), kunne fjernes i desember Det skyldes bl.a. økte inntekter innenfor voksenopplæring til asylsøkere og bosetting, mer skatt og rammetilskudd, lavere pensjonskostnader enn budsjettert, og finansinntektene ble høyere enn budsjettert. Også flere andre inntektsposter har hatt et bedre resultat enn budsjettert. I tillegg har avdelingene hatt god økonomistyring også i Stor honnør til avdelingslederne som gjør en god jobb. Det regnskapsmessige overskuddet er anbefalt benyttet til inndekning av tidligere års underskudd. konsekvens av dette behandlet kommunestyret sak om gjennomføring av lokalutredning for å få et vurderingsgrunnlag for å kunne avgjøre om Hattfjelldal skal slå seg sammen med en eller flere av nabokommunene. Utredning nr.1 er en faktautredning som skal fremlegges for kommunestyret i juni Denne utredningen danner grunnlag for å avgjøre om en skal gå videre i utredningsarbeidet og hvilke kommuner en da skal utrede sammenslåing med. Utredningsarbeidet på faktagrunnlaget har startet primo Hattfjelldal service og næringsbygg. Arbeidet med realisering av et service- og næringsbygg i Hattfjelldal har pågått siden I juni 2014 valgte formannskapet å avslutte samarbeidet med Tverrå/Edvardsen/Svendsen om realisering av bygget i privat regi, fordi grunnlaget for privat eierskap ikke lenger var til stede. Kommunestyret vedtok derfor høsten 2014 å etablere et heleid kommunalt aksjeselskap som skal realisere bygget. Det er gjennomført anbud på prosjektering og anbud, og inngått kontrakt med Arcon Prosjekter på prosjekteringsoppdraget. I juni 2015 vil det bli fremmet sak for kommunestyret med godkjenning av byggeprosjektet. Bygget skal etter planen stå ferdig sommeren Fiberprosjekt. Utbyggingen av fiber i Hattfjelldal har pågått også i Spesielt har fiberprosjektet Hattfjelldal Hemnes tatt mye tid å planlegge. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 29 mill.kr. Prosjektet er nå fullfinansiert gjennom tilskudd på kr.13 mill. fra Post og Teletilsynet og kr. 5 mill. fra Nordland fylkeskommune. Resterende er egenandeler fra kommunene. Prosjektet skal gjennomføres sommeren Etter at denne traseen er ferdig vil kommunen ha redundans i stamnettet og aktører på strekningen Oslia Korgen vil kunne knytte seg til fiberen. Også norske innholdsleverandører vil kunne tilby sine tjenester til kommunens innbyggere. Kommunereform. I mars 2014 la Ekspertutvalget frem utredningen om kriterier for god kommunestruktur. Regjeringen fulgte opp denne utredningen med en proposisjon for gjennomføring av en kommunereform. Som 4

5 Kvalitetssystem og internkontroll. Rådmannen arbeider kontinuerlig med å sikre kvaliteten på tjenestene. Dette gjøres bl.a gjennom å lage gode beskrivelser av de tjenestene som skal leveres. Kommunen skal også ha gode verktøy for å håndtere avvik som oppstår i produksjonen. Avvik kan være brudd på rutiner, feil i leveransen av tjenester, klager, bekymringsmeldinger om tjenestekvalitet mv. Arbeidet med anskaffelse av verktøy ble gjort i Implementeringen gjennomføres 1. halvår av Beredskap. Kommunen har en plan for Krisehåndtering som skal oppdateres. Det er svært viktig at kommunens kriseledelse har et godt verktøy for håndtering av kriser. Gode risiko og sårbarhetsanalyser som kan lede til at riktige tiltak kan iverksettes når krisen er et faktum er viktig. Rådmannen jobber derfor tett sammen med kriseledelsen for at dette verktøyet til enhver tid skal være best mulig oppdatert. Erfaringene fra andre deler av landet hvor kriser i form av brann og flom har gjort store ødeleggelser, viser at kommunen må være forberedt på at slike hendelser vil oppstå. Asylmottak og bosetting. Driften av asylmottaket har nå pågått i vel ett år. De driftsmessige løsningene tar tid å få innarbeidet. Utfordringene har stått i kø med bemanningsutfordringer, veggdyrproblematikk, dårlige bygg-lokaliteter osv. Ansatte har tross disse utfordringene gjort en fantastisk innsats for at beboerne skal ha en best mulig hverdag. Det er rådmannens håp og forventning at man snarlig har fått etablert en fast og permanent styring og drift i egne lokaliteter, uten at man må leie bygg av andre. Økonomisk dekker tilskuddet fra UDI alle kostnader ved asyldriften. Dette gjelder lønn til alle ansatte i mottaket, utgifter til drift av lokalene, lønn til annet personell innen helse, oppvekst, mv. I tillegg betaler mottaket for at asylsøkere skal bruke flerbrukshallen til trening noen kvelder i helgene. Det ble i 2014 bosatt 12 nye flyktninger i kommunen. Kommunen fikk ferdigstilt to flyktningeboliger med totalt 6 leiligheter. Kostnadene ved byggingen av leilighetene dekkes over de tilskuddene kommunen mottar fra staten til bosetting av flyktninger. Kommunen har mao ingen netto utgifter på bosettingen. Rent økonomisk er det slik at kommunen har økonomisk overskudd på disse tjenestene. Det er også skapt mange arbeidsplasser i direkte tjenesteyting overfor asylmottak og bosetting. Også transportnæring og service-/handel har store fordeler av asylmottaket og bosettingen. Hattfjelldal den Stian Skjærvik rådmann 5

6 2. Befolkningssammensetning og behov 2.1. Innbyggerne i Hattfjelldal I løpet av 2014 gikk folketallet opp med 33 personer i Hattfjelldal kommune. Utviklingen i folketallet Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Tabellen viser folketilveksten hvert av årene. Hovedårsaken til nedgangen i folketallet de første årene ligger i nettoutflytting. Når i tillegg antall fødte ikke er stort nok til å veie opp for de som dør blir totaliteten negativ. Som det fremgår av tabellen, ser det ut til at trenden har snudd, og at det er økning i folketallet de siste årene. De siste tre årene har det vært nettoinnflytting på til sammen 78 personer Fremskriving av folketall fordelt på aldersgrupper Befolkningsfremskriving SSB lager prognoser for befolkningsutviklingen i landet og for hver kommune. Prognosene viser den forventede befolkningsutviklingen fram til Prognosene viser at folketallet etter valgt fremskrivingsnivå ( middels nasjonal vekst ), vil øke mot ca innbyggere i Denne statistikken publiseres på juni hvert annet år. Statistikken baserer seg på historiske folketall. Forrige fremskriving hadde et folketall pr 2030 på 1380 innbyggere. Det er økningen vi har hatt de siste årene som gjør at prognosen blir mye høyere. Økningen vi har hatt de siste årene kommer først og fremst på grunn av at det er en del beboere på asylmottaket som har fått oppholdstillatelse, og venter på å få bosettingskommune. Denne økningen har vi allerede fått, og innbyggertallet vil neppe øke mer fremover av denne grunn. Derfor vil jeg tro at SSBs fremskriving av folketallet er litt optimistisk. 6

7 Fremskriving folkemengde i Hattfjelldal fordelt på aldersgrupper år år år år år år år år Fremskrivingen av folketallet vil alltid være heftet med stor usikkerhet. Jo lenger tidshorisont, jo mer usikkert. Fremskrivingen kan likevel være en indikasjon på hvordan utviklingen under visse forhold vil bli Levekårsdata Hattfjelldal Bindal Grane Gj.snitt Kommune -gruppe 06 Gj.snitt Nordland Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 48,1 47,4 45,7 48,8 46,6 48,3 49,4 Andel menn 51,9 52,6 54,3 51,2 53,4 51,7 50,6 Andel 0 åringer 0,8 0,9 0,8 0,7 0,6 0,8 1,0 Andel 1-5 år 5,2 5,2 4,6 5,1 4,6 4,6 5,5 Andel 6-15 år 12,4 11,1 11,4 10,3 12,7 11,2 11,8 Andel år 3,7 4,6 4,3 4,4 3,4 4,0 4,1 Andel år 7,1 7,0 7,1 5,9 6,4 7,5 8,1 Andel år 51,1 50,4 50,6 51,1 50,5 51,9 53,2 Andel år 13,3 14,7 14,8 15,3 15,3 13,7 11,4 Andel 80 år og over 6,4 6,1 6,3 7,2 6,5 6,4 5,0 Levekårsdata Levendefødte per 1000 innbyggere 7,5 8,0 9,1 7,4 6,9 7,9 9,9 Døde per 1000 innbyggere 11,6 7,3 6,5 10,8 6,2 12,7 9,1 Innflytting per 1000 innbyggere 48,9 66,7 82,8 33,7 24,7 54,7 46,2 Utflytting per 1000 innbyggere 34,7 48,0 63,9 44,5 30,2 56,6 43,6 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 41,7 39,6 38,7 36,7 52,5 33,8 68,9 Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 0,4 4,0 1,7 2,7 0,9 2,1 2,6 Andel arbeidsledige år 0,4 0,9 1,2 1,4 1,0 1,5 1,5 7

8 Folkemengde, etter grunnkretser Varntresk Krutå Åkervik Vestre krets Hattfjelldal vest Hattfjelldal aust Elsvatn Skarmodal Mikkeljord Trallerud Valli Uoppgitt SUM

9 3. Ansatte Nøkkeltall med kommentarer pr Antall årsverk: 171 Antall fast ansatte: Herav kvinner: Herav menn: 60 Gjennomsnittsalder: ca. 45 år Gjennomsnittsalderen i Hattfjelldal kommune ligger like over snittet for Nordland fylke. Antall faste medarbeidere som sluttet: 10 personer Oversikt over administrativ organisering pr Rådmann Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur NA V Helse Pleie-, rehabilitering Sosial Hattfjellda og omsorg l mottak Næring og tekniske tjenester Hattfjelldal sykehjem Hjemmetjenesten Miljøterapitjenesten Vedlikeholdstjenester Hattfjelldal Oppvekstsenter Susendal Oppvekstsenter Varntresk Oppvekstsenter Voksenopplæringen Kulturskolen Bibliotek Ungdomsarbeider I 2014 foretok man en administrativ organisasjonsendring ved av man opprettet en ny avdeling for Oppvekst og kultur, og de tidligere avdelingene Hattfjelldal Oppvekstsenter inkl. voksenopplæringen, Susendal Oppvekstsenter og Varntresk Oppvekstsenter ble en del av den nye avdelingen. Likeledes ble kulturskolen, biblioteket og ungdomsarbeideren flyttet fra avdeling fra Næring-, teknisk og kultur (NTK) til den nye avdelingen. NTK-avdelingen skiftet navn til Næring og tekniske tjenester. Kommunestyret besluttet på sitt møte i desember 2014 å overta driften av Hattfjelldal Frivilligsentral med virkning fom Frivilligsentralen vil bli underlagt Oppvekst og kulturavdelingen. 9

10 Helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) Hattfjelldal kommune plikter i henhold til arbeidsmiljøloven å arbeide systematisk og kontinuerlig med HMS. Virksomheten har prosedyrer som sikrer at det fysiske- og psykiske arbeidsmiljøet kartlegges gjennom: Årlige medarbeidersamtaler Årlige vernerunder med tilhørende handlingsplaner Behandling av avvik Forebygging og oppfølging av sykefravær Overvåkning av sykefraværet gjennom statistikker Virksomheten er organisert i verneområder med hvert sitt verneombud, har avtale om bedriftshelsetjeneste for alle ansatte, i tillegg til Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Som et ledd i å sikre forsvarlig behandling av avvik ble det i 2014 besluttet å anskaffe et eget programverktøy til arbeidet, Kvalitetslosen. Verktøyet skal implementeres i hele virksomheten i løpet av første halvår Medarbeiderundersøkelse I 2014 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte i Hattfjelldal kommune. 57% av virksomhetens medarbeidere (fast ansatte, vikarer og engasjerte i et gitt tidsrom og personer som benyttes ofte som tilkallingsvikarer) deltok i undersøkelsen. Resultatet fra undersøkelsen viser at Hattfjelldal kommune totalt sett ligger 0,2 under snittet for landet for øvrig. Dette illustrerer at våre medarbeidere har det relativt godt på jobb i virksomheten, men at det er rom for forbedringer. I etterkant av undersøkelsen har avdelingene/enhetene utarbeidet sine utviklingsplaner med tiltak for å bedre ulike forhold som påvirker arbeidsmiljøet i positiv retning. Hattfjelldal kommune er en IA-bedrift Arbeidsmiljøutvalget besluttet i juni 2014 at Hattfjelldal kommune skulle inngå en ny samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden tom Og som en konsekvens av AMUs beslutning utarbeidet arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap et forslag til mål- og handlingsplan for perioden tom Målsettingene er: Hattfjelldal kommunes samlende sykefravær skal innen utgangen av 2018 være maksimalt på 6,8%. Hattfjelldal kommune skal forebygge at medarbeidere med redusert arbeidsevne går over på arbeidsavklaringspenger eller uføreytelser. Stimulere eldre arbeidstakere til å stå lengre i arbeid. Sykefraværsstatistikk Hattfjelldal kommune hadde i 2014 et samlet sykefravær på 7,69%. Til sammenligning lå det gjennomsnittlige sykefraværet i KS-området i 2013 på 9,8%. 10

11 Sykefravær pr. avdeling Avdeling Sentraladministrasjon 2,97% 6,32% 7,82% Oppvekst og kultur 5,64% - Hattfjelldal skole/sfo 3,07% 5,40% 9,90% - Hattfjelldal barnehage 12,04% 12,40% 13,40% - Susendal Oppvekstsenter 8,79% 3,30% 5,70% - Varntresk Oppvekstsenter 4,46% 0,80% 3,90% - Voksenopplæringen 2,70% Inngår i tall for Hattfjelldal skole/sfo - Stab inkl. kultur 1,89% Helseavdelingen 3,31% 1,20% 5,90% Pleie-, rehabilitering og omsorg 11,55% 9,28% 11,45% - Stab 2,00% - Hattfjelldal sykehjem 9,43% - Hjemmetjeneste 22,46% - Miljøterapitjenesten 6,16% NAV 5,39% Sosialavdelingen 19,23% 10,70% 0,40% Næring og tekniske tjenester 7,92% 8,80% 8,24% Hattfjelldal mottak 7,67% 9,25% Ikke i drift Integreringsavdeling m.m. Ikke i drift 2,10% Hattfjelldal kommune 7,69% 7,60% 9,30% Internkontroll Rådmannen plikter i medhold av kommuneloven 23 nr. 2 andre punktum å sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Videre følger av 48 nr. 5 andre punktum at det i årsberetningen skal redegjøres for tiltak som er og planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Hattfjelldal kommunes delegasjonsreglement ble revidert i 2014, og reglement er nå i samsvar med politisk struktur i virksomheten. Videre har virksomheten rutiner som sikrer at det ved endringer i bemanningen og eller ansvarsområder blir fattet nye vedtak om delegering av myndighet fra rådmannen til administrativt nivå i tråd med kommunestyrets beslutninger og kommunelovens bestemmelser. I 2014 besluttet rådmannen å gå til anskaffelse av kvalitets- og HMS system. Dette er et verktøy som vil bidra til å sikre at organisasjonen utøver sin virksomhet i samsvar med lover- og forskrifter m.m., samtidig som rådmannens kontroll øker. Videre skal verktøyet også benyttes i forhold til risiko- og sårbarhetsanalyser i virksomheten, jf. f.eks. krav til beredskap. Verktøyet skal implementeres i løpet av første halvdel Kommunestyret reviderte i 2014 kommunens etiske retningslinjer. Ved revideringen har man satt fokus på å få inn tiltak for å forebygge og avdekke korrupsjon i virksomheten, det være seg blant ansatte eller folkevalgte. Rådmannen og hans ledergruppe utarbeidet i 2014 sitt ledelsesdokument. Her definerte de mål, verdier, ledelsesprinsipper og lojalitetserklæringer som skal legges til grunn for utøvelse av lederskap i Hattfjelldal kommune. Likestilling og diskriminering Av kommuneloven 48 nr. 5 fremgår det at det i kommunens årsberetning skal gjøres rede for den faktiske tilstanden for likestilling i kommunen, hvilke tiltak som er- og planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt å fremme formålet i 11

12 diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskriminering om seksuell orientering. Hattfjelldal kommune har en kjønnsnøytral arbeidsgiver- og lønnspolitikk. I virksomheten har man en betydelig overvekt av kvinner i sin arbeidsstokk ca. 73%, og det er også flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Rådmannens ledergruppe bestod pr av åtte kvinner og fire menn inkl. rådmannen selv, i tillegg hadde organisasjonen fire mellomledere til med direkte personalansvar, hvorav tre kvinner og en mann. Det arbeides systematisk i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene for å redusere andelen som arbeider ufrivillig deltid, og fremme bedre balanse mellom kjønnene gjennom nytilsettinger. På samme måte er virksomheten bevisst sitt ansvar ved rekruttering, og ved innkalling til intervju er det den enkeltes kvalifikasjoner som er avgjørende når man beslutter hvem som skal innkalles til intervju på de ulike stillinger - ikke alder, etnisk opprinnelse eller funksjonsevne. En gjør videre oppmerksom på at alle kvalifiserte søkere som oppgir at de har en funksjonshemming blir innkalt til intervju. Som arbeidsgiver har vi lagt til rette for varsling av uønskede forhold, og vi har rutiner som skal forebygge trakassering av medarbeidere og brukere. Det vises her bl.a. til kommunens etiske retningslinjer, HMS-system og arbeidsreglement. Virksomheten har organisert sitt tjenestetilbud på en slik måte at vi oppfyller vilkårene i kapittel 3 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det vises her bl.a. til at universell utforming av bygninger står sentralt ved betydelig oppgradering/renovering av eksisterende bygg og ved oppføring nybygg. At barn i barnehage, skole o.l. gis et tilrettelagt tilbud slik at de sikres et likeverdig aktivitets-, utviklings-, opplærings- og utdanningstilbud. At kommunale tjenester er tilgjengelig gjort for personer med funksjonshemming/nedsatt funksjonsevne osv. Seniorpolitiske tiltak og pensjonsalder Hattfjelldal kommune har vedtatt en livsfaseorientert arbeidsgiverpolitikk som omfatter alle arbeidstakeres behov for tilrettelegging uavhengig av alder. Men som ledd i vårt IA-arbeid arbeider også vi med å få ansatte til å jobbe lengre, og det viktigste tiltaket her er å sørge for at eldre arbeidstakere får arbeidsoppgaver som er tilpasset deres arbeidsevne. I tillegg søker vi å legge til rette for å kombinere arbeid med delvis uttak av pensjon. I kommunalsektor er den generelle aldersgrensen på 70 år med noen unntak, samtidig som vår pensjonsavtale gir mulighet for å gå av pensjon helt eller delvis fra 62 år. I 2014 var fire personer som gikk av med pensjon i virksomheten. Påskjønnelse for lang og tro tjeneste I 2014 var det to medarbeidere som mottok Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, dvs. at de har vært sammenhengende ansatt i 30 år i virksomheten. Videre var det sju medarbeidere som mottok gullklokken etter 25 års arbeid i Hattfjelldal kommunes tjeneste. 12

13 4. Interkommunalt samarbeid For å vise at Hattfjelldal kommune har utstrakt samarbeid med mange instanser listes de viktigste i årsmeldingen. Indre Helgeland regionråd Kommunene Rana, Lurøy, Hemnes, Grane, Nesna og Hattfjelldal samarbeider i regionrådet. Regionrådet har som oppgave å fremheve regionens felles interesser på alle områder hvor det er naturlig at kommunen uttaler seg samlet og står samlet. Sekretæren har kontorplassering sammen med Rana utviklingsselskap. KomRev Trøndelag IKS Kommunene Rana, Vefsn, Hemnes, Grane, Nesna og Hattfjelldal samarbeidet tidligere om Indre Helgeland kommunerevisjon. Indre Helgeland kommunerevisjon er avviklet pr Fra og med 2015 har Hattfjelldal, Grane og Vefsn kommuner inngått avtale med KomRev Trøndelag IKS. Revisjonen gjennomfører forvaltningsrevisjon, regnskapsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalgssekretariat Kommunene Rana, Vefsn, Hemnes, Grane, Nesna og Hattfjelldal samarbeider også om sekretariatet til kontrollutvalgene. Dette omfatter saksforberedelse av enkeltsaker til kontrollutvalgene. Datasamarbeid Hattfjelldal kommune samarbeider med Grane, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy drift av programvare for pleiesosial og barnevern. Servere er lokalisert i Korgen, og Hemnes kommune ivaretar daglig drift. Hattfjelldal samarbeider med Grane kommune om IKT-drift i form av en felles IKT-avdeling. Kommunene samarbeider også om programvare for økonomi og e- post. Disse er plassert på servere i Hattfjelldal og driftes herfra. Øvrig programvare er også harmonisert så langt som mulig, for å oppnå enklere drift og muligheter for samarbeid på superbrukersiden. Pleie/omsorg Nettverk Omsorg (via RKK og kommunene H.dal, Vefsn og Grane) Her er flere grupper for ansatte i PRO. Demensplan, H.dal og Grane CosDoc team, H. Dal, Grane, Hemnes, Lurøy, Nesna. Vefsn deltar innimellom. Samarbeidsmøte mellom Helgelandsykehuset Mosjøen og kommunene H. dal og Grane Helse Kommuneoverlegeforum er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommuneoverlegene (inkl. kommunelege 1) på Helgeland. Hattfjelldal har legevaktssamarbeid med Grane. Det er også smågruppevirksomhet mellom legene i Hattfjelldal og Grane. Nå arbeides det med kompetanseheving og akuttmedisin. Helsesøster og jordmor har nettverkssamarbeid med Grane og Vefsn. Sosial Kommunal samarbeidsavtale med Konfliktrådet på Helgeland ang. ungdomsoppfølging og ungdomsstraff for ungdom mellom år som har begått alvorlig og/eller gjentatt kriminalitet. Barnevernstjenesten representerer Hattfjelldal kommune i interkommunal koordineringsgruppe for alle oppfølgingsteam i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Interkommunal samarbeidsavtale for drift av Mosjøen krisesenter mellom 7 kommuner på Helgeland. Utredning av interkommunalt barnevernsamarbeid mellom Rana, Vefsn, Hemnes, Nesna, Grane, Lurøy og Hattfjelldal. 13

14 Karrieresenter gir informasjon og veiledning om yrke og utdanning, samt kartlegging av kompetanse samarbeid med Grane og Vefsn kommune. Karrieresenteret er plassert i sentraladministrasjonen. Polarsirkelen Friluftsråd Kommunen har inngått samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd. Rådet skal være medhjelpere i f.m. spillemiddelsøknader, planlegging (folkehelseplan) mv. Studieverksted Omfatter tilrettelegging og informasjon for nettbasert studie. Hattfjelldal samarbeider med Grane og Vefsn kommune. Studiesenteret er plassert i sentraladministrasjonen. GIS-samarbeid (Geografisk InformasjonsSystem) Vefsn, Grane, H-dal. Felles kartportal linkes til hjemmesidene. Helgeland IUA Kommunen er tilsluttet innsatsstyrke som skal gjøre innsats ved olje-, gass- og kjemikalieulykker på land og til havs. 110-sentralen Brannvaktsamarbeid hvor Hattfjelldal er tilknyttet 110-sentralen i Bodø kommune. Destination Helgeland Reiselivssamarbeid med 8 andre kommuner på Helgeland. Vefsn Bygdebokkontor Bygdeboksamarbeid sammen med Grane og Vefsn. Helgeland Museum Helgeland Museum er en overordnet organisasjon som drifter museum i 16 kommuner på Helgeland, herunder også Hattfjelldal. MidtSkandia samarbeid Formålet er å utvikle MidtSkandiaregionen som en funksjonell, konkurransekraftig og integrert grenseregion. Rana Utviklingsselskap er norsk sekretær for organisasjonen. Medlemmer er Regionforbundet i Västerbotten, Nordland fylkeskommune og kommuner, organisasjoner og bedrifter i regionen. Sagavägenföreningen Sagavegen er en veiforbindelse mellom Norge og Sverige hvor til sammen 9 kommuner er medlemmer gjennom Sagavegforeningen. Vegen strekker seg fra Örnsköldsvik i øst, ved Höga Kusten og Bottenhavet, til Helgelandskysten ved Atlanterhavet i vest. Sagavegen er et samlebegrep og varemerke for flere veger med egne vegnummer og ulik standard. HEVA (Helgeland Vann og Avløp) Nettverkssamarbeid for dem som arbeider med vann og avløp. Rovvilt Hattfjelldal og Grane kommune samarbeider om organiseringen av tiltak mot rovdyrskader, herunder samarbeid om bjørnejakt og skuddpremie på gaupe hvor Rana, Hemnes, Vefsn, Grane og H-dal hver betaler kr 500 pr felte gaupe. Veterinærvakt Hattfjelldal og Grane kommune samarbeider om veterinærvakt. Plansamarbeid Hattfjelldal, Grane og Vefsn kommune samarbeider om planarbeid. Brannvesen Hattfjelldal og Hemnes kommuner samarbeider på brannsiden. Kartsamarbeid FKB-avtale (FellesKartdataBase). Ortofoto og laserskanning av areal i regi av Kartverket. Samarbeid mellom Brønnøy, Herøy, Alstahaug, Vefsn, Hattfjelldal, Dønna, Hemnes, Rana, Lurøy, Telenor, Fylkesmannens landbruksavdeling, Statens vegvesen, HelgelandsKraft og Rødøy- Lurøy Kraftverk. Felles fiskeforvalter Samarbeid om stilling mellom Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Vefsnlaks AS 14

15 Vefsna nasjonalpark «Nytt» samarbeidsforum Vefsn, Grane, Hattfjelldal Regionalplan Vefsna Oppfølgingsarbeid ift verneplanen. Samarbeid Nordland fylkeskommune, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Forum for reiseliv knyttet til Børgefjell nasjonalpark Samarbeid mellom Børgefjellkommunene; Røyrvik, Namsskogan, Grane og Hattfjelldal, samt Børgefjell nasjonalparkstyre, fylkesmannen i Nord- Trøndelag og næringsaktørene i disse kommunene. Matrikkelføring Kjøper tjenester hos Vefsn, inntil vi får bygd opp kompetansen selv. Arbeidsgiverkontroll Hattfjelldal leier Vefsn kommune til å ta våre arbeidsgiverkontroller. 15

16 5. Politiske styringsorganer folkevalgte Oversikt over driftsutgifter- og inntekter, avvik fra budsjettall Politiske styringsorganer består i tillegg til politisk ledelse (ordfører) av samtlige nemnder og råd, samt et ansvarsområde for tilskudd. Rammeområdet disponerer også midler til rådgivning i Terra-saken. Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk Utgifter Inntekter SUM Fordeling av ressurser (brutto) på funksjoner (tjenestetype) i Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Kommentar Politisk ledelse 100 Politisk styring og utvalg 110 Kontroll og revisjon Ktr.utvalg og revisjon 180 Diverse fellesutgifter Grunnskole Tilskudd PPT Aktivisering og støttetjenester 234 overfor eldre og f.h Tilskudd friv.sentralen 273 Kommunale sysselsettingstiltak VTA-plasser Konsesjonskraft, kraftrettigheter 321 og annen kraft for videresalg Medl.skap LVK (inkl.mva) Tilrettelegging og bistand for 325 næringslivet Medl.sk.USS (inkl.mva) 360 Naturforvaltning og friluftsliv I hvd.sak tilskudd Vefsnlaks 385 Andre kulturaktiviteter 390 Den norske kirke Andre religiøse formål Tilskudd andre trossamf. Kirkegårder, gravlunder og 393 krematorier Interne ressurser til 393 Kostra nøkkeltall Hattfjelldal Bindal Grane Gj.snitt Kommune -gruppe 06 Gj.snitt Nordland Brutto driftsutgifter til politisk styring, kr pr innb

17 Politiske styringsorganer fordelt på funksjon viser at en stor del går til funksjon 100 Politisk styrings og kontrollorganer. I 2014 ble det brukt kr ,- på Terrasaken. Overforbruket på rammen skyldes bl.a. at regningen fra Indre Helgeland regionråd for vår andel av kostnadene i 2013, ikke ble mottatt i Den ble utgiftsført i Kostratallene viser at Hattfjelldal bruker noe mer ressurser til politisk virksomhet enn kommunegruppen vi sammenligner oss med. Forskjellen kan skyldes flere ting, bla. forskjellige politisk oppbygging/struktur. Kommunen er gjennom medlemskap i organisasjoner tilknyttet spesielle interessesammenslutninger og prosjekter. Utover overnevnte spesifiserte engasjementer har kommunen blant annet betalt følgende kontingenter i 2014 over budsjettrammen for politisk virksomhet: Mottaker Art: Kontingenter Medlemskap KS Medlemmskap KS OU-midler Medlemsskap LVK Medl.skap USS (eks.mva) Art: Til Andre Komm./Komm.Inst. Indre Helgeland regionråd, Vefsn Laks Art: Til Andre (Private) Andre trossamfunn H.dal Frivillighetssentral Hattfjelldal Arbeiderparti Hattfjelldal Senterparti Sosialistisk Venstreparti Det gjøres oppmerksom på at kommunen også betaler kontingenter over andre budsjettrammer (Blå Vegen, Sagavegforeningen, Midt Skandia o.a.). Næringsrelaterte kontingenter føres på NTKavdelingen. Aktiviteter og vedtak Utvalg Møte Saker Møte Saker Møte Saker Møte Saker Kommunestyre Formannskapet Hovedutv. Plansaker Partsammensatt utvalg Hovedutv. Næring, natur og miljø Hovedutv. Oppvekst og kultur Råd for eldre og funksjonshemmede Forhandlingsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Delegerte vedtak Tabellen viser hvor mange møter hvert utvalg har hatt og hvor mange saker som er behandlet. 17

18 Temamøter Budsjettkonferanse Mini budsjettkonferanse Kommunestyret har blant annet behandlet følgende saker i 2014 Saksnr. Sakstittel 002/14 Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper vedtak forskrift 003/14 Kommunal planstrategi /14 Skatteregnskap /14 Sluttrapport Bygging av bredbåndsforbindelse Joesjø Hattfjelldal, Krutfjällslänkan 007/14 Endring i finansreglement /14 Sluttrapport for prosjekt Utbygging av aksessnett fiber i Hattfjelldal representanter 009/14 Regionalplan for Vefsna, høringsuttale 010/14 Konsesjon for leie av tilleggsjord - parsell av gnr. 28 bnr. 1 i Hattfjelldal 012/14 Fremdriftsplan - revisjonsordning for Hattfjelldal kommune 016/14 Retningslinjer for bruk av kommunevåpen, flagg og Ordfører kjedet. 018/14 Sluttrapport for finansforvaltningen pr /14 Tiltaksfondets fremtid - retningslinjer for næringsfond 024/14 Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst 028/14 Utvikling av Helgeland Museum Hattfjelldal i forbindelse med nytt bygg 030/14 Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde 031/14 Regnskap og årsmelding /14 Finansrapport nr /14 Økonomiplan /14 Evaluering av Terra-saken - sluttrapport til kommunestyret. 050/14 Handlingsplan for folkehelsearbeid 052/14 Revidering av plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak 054/14 Høring av forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 055/14 Bedriftsutvikling fiskeoppdrett 062/14 Finansrapport nr /14 Boligpolitisk plan - tiltaksplan /14 Strategisk næringsplan for Hattfjelldal kommune /14 Service-/næringsbygg - avklaring eierskapsløsning 073/14 Hattfjelldal Frivilligsentral som kommunal enhet 076/14 Budsjett /14 Revidert samarbeidsavtale PPT 078/14 Resultater fra Hattfjelldal kommunes medarbeiderundersøkelse 079/14 Handlingsplan for kompetansehevende tiltak i perioden Totalt behandlet kommunestyret 82 saker i

19 Terrasaken Dommen fra tingretten i rettssaken mot ACE European Group Limited (Terras forsikringsselskap) den ble anket av begge parter. Saken forventes å komme opp i lagmannsretten i Det er berammet rettssak mellom DnB og «Terrakommunene» høsten Denne saken gjelder avklaring på tilbakebetaling av lån. Se note 4.2 til regnskapet. Fremtidige utfordringer Kommunestyrets vedtak om endring av den politiske strukturen til flere utvalg er innført i 2012/2013. Politisk organisering etter valget i 2011 Kommunestyret Kontrollutvalget Formannskapet (partssammensatt utvalg, valgstyre) Hvd.utvalg for Næring og miljø Hvd.utvalg for oppvekst og kultur Planutvalg Rådet for eldre og funksjonshemmede Andre nemnder og råd: Heimevernsnemnd Beredskapsråd Jordskifteutvalg Innkvarteringsnemnd Overligningsnemnd Ligningsnemnd AMU Valgstyret Skatteutvalg Takstnemnda for eiendomsskattetakster Klagenemnda for eiendomsskattetakster Takstutvalget for ligningstakster Samarbeidsorganer innen skoler og barnehager Opptaksnemnd til barnehagene Overformynderiet Dyrevernsnemnda 19

20 6. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen består pr av rådmannen, personalrådgiver, plan og prosjektkonsulent, IKT, servicekontoret og kommunekassen. Dette utgjør tilsammen 14,5 årsverk. I løpet av 2014 har sentraladministrasjonen nedbemannet med til sammen 1,2 årsverk fordelt på IKT, skatt og generell rådgivning og veiledning i forhold til utdanning. Videre ble det gjennomført en endring av den administrative organisasjonsstrukturen i 2014 som resulterte i at stillingen som konsulent for skole/barnehage ble overført til den nye avdelingen for Oppvekst og kultur. Hattfjelldal kommune inngikk i 2014 en avtale med Sameskolen om drift av deres servere m.m. Avtalen omfatter salg av tjenester tilsvarende 0,5 årsverk. Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk Utgifter Inntekter SUM Regnskapsresultatet viser et lavere forbruk enn budsjettert. Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i 2014 Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk 120 Administrasjon Diverse fellesutgifter Førskole Grunnskole Voksenopplæring Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjon og skolehelsetj Aktivisering og serv.tjenest eldre og funk Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sos forebygg. arbeid Barneverntjeneste Helse og ormosgstjenester i institusjon Bistand, pleie og omsorg til hjemmebo Tjenester utenf ord komm. Ansv.omr Plansaksbehandling Byggesaksbehandling og eierseksjonering Kart og oppmåling Tilrettelegg og bistand for næringslivet Som det fremgår av tabellen går ca. 84 % av resursene til administrativt relaterte oppgaver på funksjon 120. Øvrige utgifter er knyttet til andre forhold som for eksempel programvarelisenser som tilhører spesielle fagfunksjoner. På grunn av at sentraladministrasjonen gjør felles innkjøp for alle funksjoner på rådhuset, fremkommer 20

21 funksjonsfordelingen som vist i tabellen ovenfor. På funksjon 180 er det utgiftsført kr ,-. Dette er personalforsikringer. Kostra nøkkeltall Hattfjelldal Bindal Grane Gj.snitt Kommune -gruppe 06 Gj.snitt Nordland Brutto driftsutgifter til administrasjon, kr pr innb Kostratall Kostratallene viser at kommunen ligger på litt lavere nivå i ressursbruk enn kommunene vi sammenligner oss med. (se ovenfor). Posthåndtering Sentraladministrasjonen håndterer det aller meste av posten til kommunen. I 2014 (tall i parentes er for 2013) er det håndtert 2650 (2814) utgående brev, 4242 (4268) inngående brev og 748 (695) interneog eksterne notater. I tillegg kommer henvendelser pr. e-post og telefon og besøk. På kommunens hjemmesider finner man kommunens postliste. All post som ikke er unntatt offentlighet står på denne listen. Dette sikrer åpenhet og innsyn i forvaltningen, og er et bidrag til god informasjon til innbyggerne. Tall på årsverk Sentraladministrasjonen 15,55 15,40 14,50 Resultatvurdering - konklusjoner Sentraladministrasjonen hadde følgende mål for 2014: Sykefraværet skal ikke overstige 5%. Måloppnåelse: 2,97%. Vi er med andre ord godt innenfor målsettingen. En har likevel valgt å videreføre målsettingen om maksimalt 5% sykefravær også for 2015 fordi i en relativt liten avdeling vil et langtidsfravær gi store utslag på tallene. Brukerundersøkelsen skal videreutvikles slik at antall svar økes til mer enn 100. Måloppnåelse: Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i Dette fordi det ikke har latt seg prioritere. Hjemmesiden skal kvalitetsmessig heves slik at kommunen oppnår minimum middels score på kvalitetsundersøkelser. Difi har i 2014 ikke gjennomført undersøkelser knyttet til kvalitet på hjemmesider, kun i forhold til digitale tjenester. IKT IKT-avdelingen har formalisert et samarbeid med Grane kommune gjennom inngått SLA, og består drift av begge kommuners IKTsystemer og øvrige oppgaver tillagt avdelingen. I 2014 har avdelingen hatt et fokus på å konsolidere infrastrukturen og å ta i bruk løsninger for å effektivisere driften. Dette fokuset fortsetter i Det er besluttet å bygge fiberlinje fra Hattfjelldal til Hemnes (vis Varntresk/Bleikvassli), og avdelingen startet arbeidet med prosjektering i slutten av Arbeidet innbefatter både stamfiber og potensielt aksessnett til ca. 700 abonnenter (herunder inkludert hytter). Fremtidige utfordringer Kommunens store utfordring fremover er kommereformen, og også sentraladministrasjonen vil bli berørt av dette arbeidet. Virksomheten arbeider kontinuerlig med organisasjonsutvikling med hensyn på, og å tilpasse seg endringer i samfunnet og forbedre sine tjenester til innbyggere og andre. 21

22 7. Avdeling for Pleie, Rehabilitering og Omsorg (PRO-avd) Leder Christian S. Rokkestad til juli Fra juli 2014 Turi Thorsteinsen Organisering og personell Avdelingen er organisert i tre enheter med hver sin enhetsleder; enhet for sykehjem (Turi Thorsteinsen), enhet for hjemmetjenester (Sigrid Steinslett), og enhet for miljøterapitjenesten (Mette Hagen). PRO utgjorde ca 90 ansatte fordelt på 53,63 vedtatte årsverk. Avdelingsleder Christian S. Rokkestad sluttet i stillingen i juli Enhetsleder for sykehjemmet Turi Thorsteinsen har siden juli 2014 vært beordret inn i stillingen som avdelingsleder samtidig som hun har skjøttet sin enhetsleder stilling på sykehjemmet. Enhetsleder for miljøterapi tjenesten Mona Krutnes sluttet i stillingen Stillingen ble holdt vakant og PROleder overtok oppgavene. Mette Hagen ble beordret inn i stillingen som enhetsleder samtidig som hun har skjøttet stillingen som fagkoordinator fra juli Rådmannen har igangsatt et prosjekt for å se på fremtidig organisering av helse-, PRO- og sosialavdelingen. Sykefraværet i % (KSF = korttidssykefravær) tabell KSF KSF KSF KSF ,30 2,90 11,45 2,85 9,28 2,93 11,55 2,43 Tjenester og oppgaver Avdelingen leverte følgende tjenester; Langtids-, korttids-, avlastnings-, rehabiliterings-, utrednings- og akuttopphold i institusjon. Støttefunksjoner: vaskeridrift og kjøkken Praktisk bistand, hjemmesykepleie, trygghetsalarm, matombringing, støttekontakt, BPA (brukerstyrt personlig assistent), omsorgslønn, avlastning utenfor institusjon og disponerte trygde- og omsorgsboliger Miljøarbeidertjeneste, psykisk helsearbeide, Nyborgveien bofelleskap Man har stort sett hatt de nødvendige fagfolk tilgjenglige, men mye sykdom blant personalet fra høsten 2014 har gjort at det er mye innleide vikarer som igjen har ført til mye overtid på enkelte arbeidstakere. Dette gjelder spesielt for hjemmetjenesten. Mye langtidsfravær. Tilgangen på vikarer har vært en utfordring. Arbeidsmiljøundersøkelse ble utført sommer 2014, pga. ferieavvikling ble ikke svarprosenten den høyeste, resultatet var likevel godt. Det er utarbeidet tiltaksplaner som enhetene arbeider med. Medarbeidersamtaler er foretatt i enhetene men ikke gjennomført til alle ansatte. Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Reg budsj Budsjett Avvik % forbruk Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr ,-. 22

23 Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i 2014 Regnskap Reg budsj Budsjett Avvik % forbruk 234 Aktivisering og serv.tj. til eldre og uføre Diagnose, behandling, re-/habilitering Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester til hjemmeb Inst.lokaler (stort sett strøm til sykehj) Funksjon 253 (helse- og omsorgstjenester i institusjon) omfatter også avlastningstiltak. Funksjon 261 (institusjonslokaler) tall i PRO omfatter stort sett strøm til sykehjemmet. Det har gjennomgående vært drevet med minimumsbemanning innen enhetene selv om belegget på sykehjemmet har økt fra sommeren Flere av arbeidstakerne har jobbet på tvers av enhetene for å kunne ivareta fagkompetanse og gi kvalitative tjenester. Man har ytt de tjenester som er lovpålagte innenfor akseptable marginer. Ingen klager på tjenesteytingen er sendt fylkesmannen. Tjenester Sykehjemmet har i 2014 bestått av 15 sengeplasser. Belegget har fra sommeren 2014 økt og ligget jevnt på 14 til 17 plasser. Miljøterapitjenesten har hatt et økt behov for avlastning, det er opprettet et nytt tiltak i avlastningsbolig og økning i eksisterende bolig. Man har da tre avlastningsordninger. Det pågår nå et prosjekt for å finne løsning hvor alle tre tiltakene kan samlokaliseres i egnet bolig. Driften innenfor psykisk helsearbeid og NBF har ligget på samme nivå som Hjemmetjenester: Det er flere innbyggere i kommunen med hjelpebehov. Tjenester som praktisk bistand og hjemmesykepleie har økt i Budsjettresultatene viser som forventet noe merforbruk sett ut ifra belegg og lovpålagte tjenester. Man har prøvd å levere mest mulig kostnadseffektive tjenester innenfor forsvarlig virksomhet i hele PRO. Prosjektarbeide om felles legetjenester Grane/Hattfjelldal er etter Granes ønske foreløpig lagt på vent. Andre prosjekter det har vært jobbet med i 2014 er: Prosjekt: Trivselshage på sykehjemmet, ferdigstilles Prosjekt: Riktig legemiddel bruk i sykehjem er gjennomført og nå implementert i driften Prosjekt: Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen oppstart mai

24 Kostra nøkkeltall Gj.snit t Hattfjelldal Bindal Grane Gj.snitt gr. 06 Nordla nd Nto dr utg plo i prosent av komm totale nto dr utgifter 38,6 39,7 45,9 40,2 30,8 37,1 32,8 Korrigerte bto dr utg pr. mottaker av plo-tjenester Korrigerte bto dr utg, institusjon, pr. plass Korrigerte bto driftsutg pr. mottaker av hjemmetj Mottakere av hjemmetj pr innb år Mottakere av hjemmetj pr innb år Mottakere av hjemmetj pr innb 80 år + over Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov i % 35,9 36,6 33,9 34,9 17,1 23,0 25,1 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,58 0,54 0,58 0,44 0,24 0,40 0,48 Fysioterapi pr uke pr beboer i sykehjem 0,58 0,27 0,29 0,24 0,24 0,33 0,33 Viktig informasjon i henhold til KOSTRA tallføring på: Korrigerte bto dr utg pr. mottaker av plo-tjenester Her er ikke de tre plassene for ressurskrevende avlastingstiltak kommet med, slik at summen skal reduseres til Avvik som Hattfjelldal har ift andre kommuner (og kommunegrupper) i tabell 4, er at bto dr utg pr sykehjemsplass var relativt høy. Noe av forklaringen ligger i økt antall personer på avlastingsplass og korttidsplass. Flere bor hjemme men kommer regelmessig på opphold på sykehjemmet. Har også flere på kortidsrehabiliteringsplass som resultat av økt fysioterapi tjeneste i kommunen. Ressurskrevende avlastingstiltak har høy kostnad hvor det er en person til hver bruker hele døgnet og deler av døgnet to. Sykehjemmets mål for 2015 vil være å følge opp vedtakene ennå tettere slik at dekningsgraden for kostnaden blir så optimal som mulig. Bto dr utgifter pr mottaker av hjemmetjenester er redusert ifra En forklaring er reduksjon i bemanningen og omlegging av turnus. Kostnaden ligger likevel høyere enn gjennomsnitt i gr. 06. pr hjemmetjenestemottaker. Noe av forklaringen kan være overtid pga høyt sykefravær og økte driftsutgifter på biler. Sammenlignbare kommuner: Hattfjelldal kommune har større andel av brukere som har omfattende bistandsbehov og har ett-titals flere stillinger i hjemmetjenestene (funksjon 254 som omfatter hjemmehjelp, hjemmesykepleie og miljøterapitjenester inkl Nyborgveien bofellesskap idet dette er hjelp i hjemmet) enn f eks Grane som ligger lavest i prosentandelen av alle brukere som har behov for omfattende bistand og i bto dr utg pr hjemmetjenester. Av andre sammenlignbare kommuner er Bindal som også overstiger på bto dr utg pr hjemmetjenester og andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov. Hjemmetjenestens mål for 2015 vil være å se videre på den praktiske driften bl.a. knyttet opp mot sykefraværet. Bilparken vil også bli gjennomgått for å se etter muligheter for reduserte driftsutgifter. 24

25 Utfordringer/mål i 2015 fremover Gjennomføre tiltak jf de vedtatte planene (demensplan, plan for psykisk helsearbeid, palliativ plan, tiltaksplan etter arbeidsmiljøus.) Ferdigstillelse av annen avlastningsbolig for barn der eksisterende tiltak kan fortsette som omsorgsboligtiltak senere. Forberede/bygge opp lovpålagt dagtilbud til hjemmeboende demente fra Pleie- og omsorgsplan ; styre tjenestene mot forsvarlig hjemmeomsorg ved kartlegging av brukers egenomsorgsevne, planlagt adekvat rehabilitering og bruke omsorgstrappen og tilby de billigste forsvarlige tjenester. Ferdigstille prosjekt Ernæring i sykehjem. Rekruttere fagkompetanse og sørge for kompetanseheving. Drift av ØHD med evalueringer underveis. Øke kunnskap om velferdsteknologi som fremtidens hjelpemiddel. Øke kunnskapen om rehabilitering/habilitering som viktig verktøy for at folk skal kunne bo lenger hjemme. 25

26 8. HELSEAVDELINGEN Leder: Britt Blaunfeldt Petersen Kostra nøkkeltall Gj.snitt Kostra nøkkeltall Helse. Hattfjelldal Bindal Grane kommunegruppe 06 Gj.snitt Nordland Prioritering Netto driftsutg pr innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering (Funksjon 241) Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten (Funksjon 241, 232, 233)) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Nto. dr.utg. til forebyggende arbeid, helse pr. innb Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk Utgifter Inntekter SUM Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i 2014 Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk 232 Forebygging, helsestasjons og skolehel.tj Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling re/habilitering Helse og omsorgstjenester i institusjon Medfinansiering somatiske tjenester Kommunalt disponerte boliger Privat fysioterapi Årsverk og antall konsultasjoner Årsverk: Antall kontakter på legekontoret 2012: 8,5 2012: : 8,5 2013: : 9,4 2014:

27 Resultatvurdering Begge kommunelegene er spesialister i allmennmedisin. Kommunelege II holder i tillegg på med spesialisering innen samfunnsmedisin. Det er god stabilitet med kvalifisert helsepersonell i alle stillingene på Helseavdelingen. Det økonomiske resultatet ble meget bra. Avvik på betydelige økte bruttoinntekter er tilskudd samt stor aktivitet på legekontoret. Det er underforbruk på helsestasjon pga. permisjon i 20 % helsesøsterstilling. Netto resultatet for 2014 ble positivt med et underforbruk på NOK Korttidssykefravær er 1,30 %, og langtids sykefravær er 2,01 % samt totalt sykefravær er 3,31 %. Ordningen med turnuslege og legestudenter fungerer godt, vi får god evaluering. Ventetiden for bestillingstime til legen har vært en uke. Øyeblikkelig hjelp time fås samme dag. Antallet konsultasjoner på legekontoret er økende og var 6.383, i tillegg kommer enkelt konsultasjoner 2.031, telefon konsultasjoner og bestilling av e-resept samt kontakt med samarbeidspartnere 1126 st. I tillegg er det mange andre kontakter som vi ikke får registrert, dvs. ikke får refusjon fra HELFO for. Kommuneoverlegen har vært aktiv i flere ulike prosjekter, bla kommunal øyeblikkelig døgntilbud, kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KAD) samt Helgelandssykehuset Høsten 2014 har vi slitt med arbeidsmiljøet, det har pågått en prosess og vi har kommet frem til en løsning. Vi har ellers et dokumentert meget godt arbeidsmiljø og har en høy arbeidsmoral innen avdelingen. Arbeidsplassen er kvinnedominert, vi er inkluderende og bevisst på likestilling. Vi er opptatt av å ivareta miljøet. Det er utført influensa vaksinasjon av befolkningen, men som tidligere år er det fortsatt ikke alle i risikogruppene som vaksinerte seg som anbefalt. Ordningen med helsesøster på asylmottaket er et godt tiltak og det sparer resurser på helseavdelingen. Helseavdelingen arbeider aktivt og tverrfaglig for å fremme folkehelsen. Helseavdelingen driver systematisk og etter gjeldende retningslinjer og gir en kvalitativ og kvantitativ god tjeneste. Dominerende diagnosegrupper er fortsatt: muskel- og skjelett-, hjerte-kar-, lungesykdommer, diabetes samt psykiatri. Antallet døde i Hattfjelldal i 2014 er 10 personer. Brukerundersøkelse Det er i 2014 ikke gjennomført brukerundersøkelse. Slik undersøkelse skal gjennomføres annet hvert år, neste gang blir i Medfinansiering Medfinansieringen av 2. linje tjenester viser et overforbruk på NOK Medfinnansieringen avvikles fra Legevakt Hattfjelldal og Grane kommune har vaktsamarbeide, det er 3,14 formidlede henvendelser per vaktdøgn. Evalueringen av vaktsamarbeidet er meget god og avtalen fra 2015 er løpende. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Helsesøster driver et lavterskeltilbud og forebyggende arbeid på helsestasjon og i skolehelsetjenesten. I 2014 var det 94 registrerte barn 0-5 år på helsestasjonen. Helsestasjonen følger de anbefalinger som er gitt av Statens helsetilsyn når det gjelder oppfølging av barn og unge 0-20 år. Dette dreier seg bla om hjemmebesøk til nyfødt, spedbarnskontroller, 2 og 4 års kontroller, skolekontroller, vaksinering, undervisning iht. fysisk og psykisk helse i skolen og på foreldre møter. Helsesøster har også koordinatoransvar for mange barn med særlige behov. Skolehelsetjenesten har økt fokus på det psykososiale. Helsesøster har et bredt tverrfaglig samarbeid innen kommunen inkl. miljørettet helsevern og har også faste samarbeidsmøter med 2. linje tjenesten. Reisevaksiner gis også ved helsestasjon. Jordmor tjenesten Jordmor driver tjenesten etter gjeldene rettingslinjer. Fra høsten 2014 selger vi 10 % jordmor tjenester til Grane kommune. I 2014 var det 24 ny innskrevne gravide med gjennomsnittlig 8 kontroller per svangerskap samt heimebesøk etter fødsel. Antall fødsler 16 st. Det er tett samarbeid med helsesøster, og det gis forelderforberedendeskurs. Det arbeides forebyggende mot barn og ungdom i temaene seksualitet og prevensjon. Jordmor driver i tillegg aktiv virksomhet rettet mot asylsøkere i 27

28 temaene forebygging av kjønnslemlestelse, undervisning mot seksualitet og den normale kroppen. Helsetjenester for flyktninger og asylsøkere Helsesøster for flyktninger og asylsøkere er økt til 90 % stilling, og disse har ansvar for helseundersøkelser av flyktninger og asylsøker. I dette inngår i kartlegging av fysisk og psykisk helse samt smittevern og oppfølging i forhold til dette. Denne tjenesten er kommunen pålagt å ha. I løpet av året har vi hatt et økende antall av flyktninger og asylsøkere som har kommet til mottaket i kommunen. Kommunefysioterapeut Kommunefysioterapeuten har en 50 % stilling rettet mot aldersgruppen 0-18 år. En stor del av stillingen går til behandling av funksjonshemmede barn. Det jobbes også ut fra henvisning fra lege og/ eller sykehus. I tillegg til dette ved forespørsel fra helsesøster angående ulike problemstillinger som dukker opp ved kontroller. Fysioterapeuten utfører motoriske vurderinger i samarbeid med helsesøster på alle 4- og 8-månederskontrollene. Helsesøster og fysioterapeut har fast opplegg i skole og barnehage hvor de informerer om temaene kosthold, røykeslutt og fysisk aktivitet. I tillegg er det kommunefysioterapeut for diagnostikk, habilitering og rehabilitering av pasienter på sykeheimen. Privat fysioterapi Det er 200 % privatpraktiserende fysioterapeuter. Gjellesvik har behandlet 142 ulike pasienter hvor 82 av disse er i yrkesaktiv alder (19-67 år) og 60 av disse er mellom år gamle. 94 % av pasientene har heimadresse i Hattfjelldal. 2 % av mennene og 2 % av kvinnene var sykemeldte. Gjellesvik har gitt 2500 behandlinger. Gjellesvik har ikke tatt noen kurs. Solvoll har behandlet 157 ulike pasienter hvor 90 av disse var i yrkesaktiv alder (19-67 år) og 40 av disse er mellom år gamle. 96,2 % av pasientene har heimeadresse i Hattfjelldal. 15,5 % av mennene og 12,5 % av kvinnene var sykemeldte. Solvoll har gitt 2009 behandlinger. Solvoll har tatt kurs i elektiv ortopedi samt har i tillegg hospitert på FRISK 3 i Mosjøen. Ventetiden har variert mellom 0 uker til 3 måneder. Per var det 55 pasienter som ventet på behandling. Nyopererte pasienter får time innen 1 uke. Folkehelse Hattfjelldal kommune har inngått en forpliktende partnerskapsavtale med Nordland Fylkeskommunen om lokalt forebyggende folkehelsearbeide. Som stimulering for dette forebyggende arbeidet mottar vi kr/ år. Det utarbeides årlig en handlingsplan for det lokale folkehelse- arbeidet. Vår kommunale fysioterapeut innehar stillingen som folkehelsekoordinator i 40 %. Folkehelsekoordinatoren skal koordinere folkehelsearbeidet i kommunen og har i 2014 fokusert på videreførelsen av helsefremmende skoler og barnehage, samt søke tilskudd og revidere folkehelseplanen. Frisklivssentralen Frisklivssentralen har en ansatt i midlertidig 40 % stilling for å ivareta dette arbeidet. I tillegg har vi to frivillige som hjelper til som instruktører på treningene på kveldstid og de er i tillegg vikarer på treningene på dagtid når ordinært personell er borte. Tilbudet fra Frisklivssentralen i Hattfjelldal omfatter et tre måneders opplegg med helsesamtale I og II, gåtest, organisert fysisk aktivitet to ganger i uka og veiledning i forhold til ernæring og røykeslutt. I løpet av 2014 ble det også skrevet ut totalt 58 resepter til Frisklivssentralen i Hattfjelldal. De som fullførte opplegget fikk tilbud om ytterligere tre måneder med trening. Frisklivskoordinator har i tillegg vært behjelpelig med tilpasning av treningsprogram på trimrommet. Frisklivssentralen har i samarbeid med jordmor om trening, en gang i uken for gravide og kvinner i svangerskapspermisjon. Frisklivssentralen driver også med flere gruppeprosjekt: «Glad og aktiv» i lag med helsesøster, dette retter seg mot barn og unge. «Fallforebygging» som er rettet mot eldre. Turgruppe rettet mot alle. Fremtidige utfordringer Å rekruttere og beholde fagpersonell samt å ha kontinuerlig kompetanseheving vil være helt avgjørende for at tjenestene innen helseavdelingen skal være faglig gode. Vi har et dokumentert meget godt arbeidsmiljø og kommer fortsatt til å arbeide for å opprettholde dette. Vi har i mange år hatt en velfungerende legevaktordning med Grane kommune. Denne avtalen er fra 2015 løpende. Alene er vi veldig 28

29 sårbare! Samhandlingsreformen og den nye fastlegefor-skriften krever en betydelig arbeidsinnsats, både innad i kommunen men også i samarbeide interkommunalt samt med spesialisthelsetjenesten. Det forebyggende helsearbeide er sentralt i dette. Antallet barn og unge som sliter med psykiske problem er økende. Det er også en økning av overvekt hos barn og unge som igjen vil føre til mer sykdom i voksen alder. Det vil være behov for økt fokus på forebygging når det gjelder overvekt, fysisk aktivitet og kosthold. Det er også behov for økt forebyggende innsats når det gjelder psykisk og fysisk helse til flyktninger og asylsøkerfamilier. Foreldreveiledning vil bli et viktig tiltak i det forebyggende arbeidet. Det vil bli stort fokus på å forebygge de livsstilsrelaterte sykdommene dvs. hjerte-kar, KOLS, diabetes samt psykiatri og rus. Arbeidet med Frisklivssentralen og partnerskapsavtale med Fylkeskommunen om forebyggende folke-helsearbeid skal videreutvikles. Etablering av asylmottak i kommunen innebærer fortsatt en relativt stor belastning for smittevern, lege- og jordmor-, helsestasjonstjenestene. Frisklivssentralen starter i 2015 opp prosjekt for forebygging av diabetes hos innvandrere, dette har vi fått eksterne øremerkete midler til. Jordmor starter i løpet av våren 2015 opp med barselgruppe for bosatte flyktninger og asylsøkere. Målet er å skape et fellesskap, der det blir gitt veiledning innen aktuelle tema. Gruppen skal etter hvert også integreres med den norske barselgruppen. Det er for 2015 søkt om prosjektmidler for å forebygge uønsket abort hos innvandrer-kvinner. Kommunen har fått tilskudd til å starte opp lokal utstyrssentral fra BUFDI. Utstyrssentralen åpner i begynnelsen av 2015 og er et samarbeid mellom Frisklivssentralen og frivilligsentralen. Det vil fra startes opp med kommunal øyeblikkelig døgntilbud, KAD. Dette blir et samarbeide mellom Helse- og PRO avdelingen. Prosjektet med felles legekontor Grane og Hattfjelldal, ble satt i bero pga. personalmangel i nøkkelstillingene i Grane kommune. Vi håper at dette arbeidet igjen kan opptas i Vi har mottatt NOK i eksterne øremerkede midler til dette. Kommuneoverlegen sitter i fagrådet til Lokalt medisinsk senter (LMS) Grane, Hattfjelldal og Vefsn. Vi arbeider med å se om det finnes noen tjenester vi kan samarbeide om. Eks. så mangler Hattfjelldal kommune logopedtjenester. Dette kunne det være aktuelt å samarbeide om interkommunalt. Likeså innen mestrings- og læringssenter, miljørettet helsevern og smittevern. Til slutt håper vi inderlig at ombyggingen på Helsehuset kan sluttføres i

30 9. Sosialavdelingen Leder: Anne-Margrethe Simonsen Organisering, tjenester og oppgaver Sosialavdelingen har disponert 2 årsverk: avdelingsleder og miljøterapeut for barn og unge. Sosialavdelingen har ansvar for kommunens barneverntjeneste. I tillegg til barnevernfaglige oppgaver er det gitt generell råd og veiledning innenfor bl.a. ulike familierelaterte spørsmål, boligsosiale henvendelser og salgs-/skjenkebevillinger. Avdelingen har formelt sett hatt ansvaret for å koordinere hjelp innen rusomsorgen, men i praksis gis disse tjenestene innen PRO. Målet er et åpent og tilgjengelig barnevern med fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid. Dette fordrer utadrettet virksomhet og aktiv deltakelse i det tverrfaglige samarbeidet internt i kommunen og mot eksterne instanser, som for eksempel BUP. Sosialavdelingen har i 2014 vært koordinator for: Lokalt nettverk vedr. tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse Plangruppe rusmiddelpolitisk handlingsplan Nyetablert styringsgruppe i satsingen Vårres unga, vårres framtid Prosjektarbeid Sosialavdelingen fikk innvilget tilskudd på kr ,- fra Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom for tiltaket Ferieklubb. Det er gjennomført bl.a. dagstur til Trones, busstur til teaterforestilling i Mosjøen, transport til Barnas idrettsdag i Mosjøen og dansekurs/hallaktivitet i samarbeid med Barneidrettsgruppa. Deltakelsen har vært meget god på alle arrangement. Til Trones var det totalt 81 deltakere med store og små! Hovedmålgruppen har vært barn i alderen 6-12 år. Det er overført restmidler på kr ,- som vil gå til aktiviteter i Tilskuddsmidlene gav mulighet til å iverksette aktiviteter som det ellers ikke ville være økonomi til. Egeninnsatsen har vært arbeidsinnsats i form av planlegging, organisering og deltakelse på arrangementene. Oversikt mengde saksbehandling (utenom barnevern): Antall søknader i 2014 Boligtilskudd (husbankmidler) 2 Startlån 6 Kommunalt boligtilskudd 3 Alminnelig skjenkebevilling (ny bevilling) 1 Skjenkebevillinger til enkeltanledninger 6 Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk Utgifter Inntekter SUM

31 Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i 2014 Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk 231 Aktivitetstilbud barn og unge Råd, veiledning og sosialt forebyggende arb Barneverntjeneste Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert Barn under omsorg Bistand til etablering og opprettholdelse av 283 egen bolig Merknader til funksjonene 231. Avsatt midler til 3-årig Hybelprosjekt. Ikke mottatt krav for Utgifter til drift av krisesenteret var høyere enn budsjettert. Utgifter til skjenkekontroll var også litt høyere enn budsjettert Avdelingsleder har gått i redusert stilling (80%) hele året. Det er også mottatt sykelønnsrefusjon i forbindelse med langtidsfravær Kommunen har ingen barn under omsorg, dvs. plassert i fosterhjem Kommunalt boligtilskudd ble tidligere dekket av næringsfondet. Kostra nøkkeltall Gj.snitt Barnevern - nøkkeltall Hattfjelldal Bindal Grane komm.- gruppe 06 Gj.snitt Nordland Prioritering Netto driftsutgifter til sammen per innbygger (kr) Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år, prosent 3,9 1,6 2,9 3,6 5,5 Produktivitet Brutto driftsutg pr barn (funksjon 244) Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak (funksjon 251, 252) Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Resultatvurdering konklusjoner Arbeidsmiljø, fravær m.m Likestilling: 50/50, 1 kvinne og 1 mann ansatt Miljøvern: Papirinnsamling/kildesortering, unngå unødige utskrifter (elektronisk lagring av dokumenter) og begrense bilbruk når mulig. Etikk/moral: Profesjonsbestemte yrkesetiske retningslinjer og kommunale etiske retningslinjer. Når det gjelder sykefraværet var korttidsfraværet 0% i 2014, mens langtidsfraværet var på 19,23%. Kvalitetsvurdering Det er dessverre ikke gjennomført brukerundersøkelser. Dette pga manglende kapasitet. Det er ikke mottatt skriftlige klager. 31

32 Aktivitetsnivået i barneverntjenesten Noen fakta Antall barnevernfaglige vedtak som er fattet Antall barn med hjelpetiltak i løpet av året som er gått Antall gutter med hjelpetiltak Antall jenter med hjelpetiltak Over 18 år (tiltak kan forlenges til fylte 23 år) Barn under omsorg (i fosterhjem) Antall tilsynsbarn (bor i fosterhjem i kommunen) Nye bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker Meldinger Henlagte meldinger Undersøkelser Barnevern rettet mot asylsøkere/flyktninger Kun 1 av de nye meldingene i 2014 omhandlet flyktninger/asylsøkere (ingen i 2013). Av barn med hjelpetiltak i løpet av året har 5 hatt status som bosatt flyktning/asylsøker (8 i 2013). Hvem meldte bekymring i 2014 Foresatte (1), politi (2), skole (5), lege/sykehus (1) og andre private (1). Hva er gjennomført i 2014 Iverksetting, oppfølging og evaluering av ulike hjelpetiltak i barnevernet. Foreldreveiledning (lavterskeltilbud) og miljøterapeutisk oppfølging i familier/på fritidsarenaer Aktiv tilstedeværelse ved Hattfjelldal oppvekstsenter (forebyggende ressurs), men tilbudet kraftig redusert 1.halvår-14 pga sykefravær. Tilsyn i fosterhjem (private tilsynsførere). Det er gjennomført følgende skjenkekontroller: 4 på salgsbevillinger, 6 på skjenkebevillinger og 2 på enkeltanledninger. Ingen merknader til noen av bevillingshaverne fra ekstern kontrollør. Det er arbeidet videre med rusmiddelpolitisk handlingsplan. Oppstart planarbeid Vårres unga, vårres framtid. Sosialavdelingen koordinerer. Deltatt i prosjekt gjennom IHR ang. utredning av interkommunalt barnevernsamarbeid. Prosjekt Ferieklubb (Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom). Diverse kompetanseheving, bl.a. kurs om hvordan samtale med barn om seksuelle overgrep og oppstart av videreutdanning i personalledelse og kompetanesutvikling (deltid over 2 år). Fremtidige utfordringer Målsettinger for 2015: Opprettholde tjenestenivået barneverntjenesten og utvikle hjelpetiltakene til å bli enda mer spisset/målrettet. Måle kvalitet i barneverntjenesten ved å gjennomføre brukerundersøkelse. Utarbeide evaluerbare tiltaksplaner til alle barn med tiltak i barneverntjenesten. Utføre skjenkekontroll på alle salgs- og skjenkestedene i kommunen i tråd med alkohollovens krav. Etablere interkommunalt barnevernsamarbeid i IHR. Ferdigstille rusmiddelpolitisk handlingsplan og legge denne fram for politisk behandling. Videreføre kompetansehevingstiltak i tråd med kompetanseplanen. Revidere retningslinjer startlån i tråd med ny forskrift fra Husbanken.

33 10. NAV-KONTORET Leder av avdelingen: Janne-Britt Nilsskog Organisering, tjenester og oppgaver NAV-kontoret er et resultat av statlig og kommunalt samarbeid og kontoret skal ivareta tjenester som tidligere lå inn under NAV Trygd, NAV Arbeid og deler av kommunens sosialtjeneste. I tillegg ble deler av integreringsavdeling overført til NAV sommeren Det kommunale tjenesteinnholdet i NAV-kontoret er økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning (både utenomrettslige avtaler og oppfølging av gjeldsordninger etter loven), offentlig forvaltning av privatøkonomi, boligsosialt arbeid, reiserett med transporttjenesten for funksjonshemmede og parkeringstillatelser for forflytningshemmede. Fra integreringsavdelingen ble oppgaver knyttet til bosetting av flyktninger, integrering av disse og deres introduksjonsprogram, samt arbeidet med informasjonsformidling til innvandrere lagt til NAV. Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk Utgifter Inntekter SUM Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i 2014 Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk 242 Råd, veiledn. og sosl forebyg Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Vurdering av regnskapstall 2014 Det er et betydelig overforbruk på økonomisk sosialhjelp i Det er ingen endringer i lovverket eller i praktiseringen av dette, men økningen skyldes et større behov i brukergruppen. Noe av dette har sin årsak i begrenset tilgang på tiltaksplasser, med tilhørende stønad, i den statlig delen av NAV. Det er også et større behov enn budsjettert innenfor gruppen med bosatte flyktninger. Det økte behovet for økonomisk sosialhjelp gjenspeiles i antall vedtak som er gjort innenfor området. Totalt viser regnskapet for 2014 et positivt resultat på kr ,-. Årsaken til dette er et mindre-forbruk innenfor flere områder. 33

34 Kostra nøkkeltall Gj.snitt SOSIAL nøkkeltall Hattfjelldal Bindal Grane komm.- gruppe 06 Gj.snitt Nordland Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,4 2,4 2,7 1,6 1,7 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Årsverk i sosialtjenesten inkludert stillinger til sysselsettingstiltak 1,00 1,00 1,00 1,65 1,66 4,90 Resultatvurdering - konklusjoner Aktivitet i 2014 Oppsummering av aktiviteter det er fattet 164 sosialfaglige administrative vedtak i 2014 (107 vedtak i 2013, 122 i 2012og 107 i 2011). Antall vedtak gir et bilde på omfanget av søknader som kommer inn i løpet av året, altså henvendelser som skal besvares med enkeltvedtak. NAV-kontoret har hatt 42 mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2014 (43 i 2013, 36 i 2012 og 31 i 2011). Dette omfatter vedtak på sosialt tilskudd og sosialt lån. Det er periodevis enkelte brukere som har økonomisk sosialhjelp som eneste inntektskilde. De fleste brukerne har supplering fordi inntekten deres er lav, og det er behov for stønad for å sikre et forsvarlig livsopphold. Dette kan være i kortere eller lengre perioder. gjeldsrådgivning, oppfølging og økonomistyring for enkeltbrukere basert på frivillige avtaler. Dette er ressurskrevende oppgaver. NAV-kontoret har hatt frivillig økonomi-forvaltning for mellom familier/ personer i løpet av året. det er gitt generelle råd og veiledning til brukere i ulike livssituasjoner. NAV-kontoret har administrert ordningene med reiserett med transporttjenesten for funksjonshemmede (46 kvoter) og parkerings-tillatelser for forflytningshemmede. det er bosatt 8 flyktninger i 2014, 5 voksne og 3 barn. Kommunen har ved utgangen av året 28 bosatte flyktninger, hvorav 18 er voksne og 10 er barn. koordinering av samarbeidet i forbindelse med kommunale tjenester til de bosatte flyktningene. I tillegg til daglig kontakt avdelingene imellom er det faste møter i Integreringsteamet som har deltakere fra alle aktuelle avdelinger. NAV-kontoret har deltatt i tverrfaglig samarbeid ved oppfølging av personer med ulike sosiale problemer, psykiske lidelser og rusproblematikk. Herunder nevnes spesielt et prosjekt som ble avsluttet i 2014 og som ble drevet av HaG Vekst as for Hattfjelldal og Grane kommune innenfor fagområdet rus og psykiatri. Personal/bemanning NAV-kontoret har 5 årsverk. 2,5 av disse er kommunal årsverk, mens 2,5 er statlige. Arbeidet i NAV-kontoret er organisert slik at alle veilederne i kontoret skal ha en minimums-kunnskap på alle fagområder, slik at de kan hjelpe brukerne med enkle oppgaver. Utover dette er det fordelt hovedansvarsområder hos den enkelte veileder, slik at vi sikrer en god dybdekompetanse i kontoret på alle fagområder. Disse fagområdene er fordelt etter veileders formal og realkompetanse, og kommunale oppgaver kan ivaretas av en statlig ansatt, og vice versa. Kontoret er knyttet opp imot NAV 34

35 Kontaktsenter, som har sentralbordfunksjon og som kan besvare mange av telefonhenvendelsene som kommer. Arbeidsmiljø/fravær De kommunalt ansatte i NAV-kontoret har et sykefravær på 5,39 % i Dette er et o.k. fravær. Ca halvparten er langtidsfravær og knyttet til et enkelttilfelle hvor fraværet ikke er arbeidsrelatert. For å kartlegge arbeidsmiljøet er det gjennomført medarbeiderundersøkelser både gjennom den statlig og gjennom den kommunale styringslinjen. På begge undersøkelsene svarte alle ansatte, enten de er statlig eller kommunalt ansatt og på begge undersøkelsene hadde NAV kontoret gode resultater. Etikk/moral Ved etableringa av NAV-kontoret ble det, som en del av prosessen, gjennomført en arbeidssamling hvor ett av temaene var etikk/moral både i forhold til arbeidsmiljø og møte med brukerne av kontoret. Emnet er av særdeles stor viktighet i NAV på grunn av arbeidets karakter og diskusjoner om etikk og moral er en viktig del av det daglige arbeidet og jevnlig tema ved kontormøter. Likestilling NAV-kontoret har ingen uttalt politikk i forhold til likestilling utover det som er nedfelt i NAV og kommunens øvrige planer og styringsdokumenter. Likestilling er en naturlig del av det daglige virke i kontoret, både i forholdet mellom de ansatte og i møte med brukerne. Kjønnsmessig er det en ubalanse i forhold til antall ansatte med 4 kvinner og 1 mann. Leder ved kontoret er en kvinne. Miljøvern Miljøvern er ikke et tema som har stor plass i NAV-kontorets drift. Et område hvor vi forsøker å være bevisst dette, er i forhold til bruk av papir ved utskrift og kopiering. Etter som NAV har fått elektronisk arkiv på de fleste områdene legger vi spesiell vekt på å vurdere behovet for å ha en utskrift eller kopi på papir. Vurdering av kvaliteten ved tjenesten: Det er utført brukerundersøkelse i 2014 gjennom den statlige styringslinjen. Her var det brukere av både de kommunale og statlige tjenestene som svarte. Fremtidige utfordringer Målsettinger for 2015 Bidra til at brukerne snarest mulig både får sikret sin inntektssituasjon, får vurdert sine rettigheter til andre ytelser og oppnår meningsfylt arbeid/aktivitet i sin hverdag. Stor fokus på arbeid og aktivitet. Arbeide for å gi tilbud om Kvalifiseringsprogrammet til de bruker som faller inn i målgruppen. Gi et tilbud til kommunes innbyggere i forhold til gjeldsrådgivning og frivillig økonomiforvaltning. Arbeide for et lavt sykefravær i avdelingen. Være tilgjengelig for brukerne slik at førstelinjetjenesten oppleves som et tilbud som lett kan nås. Organiserer bosetting av flyktninger, slik at vi overholder våre forpliktelser til IMDI. Utarbeide introduksjonsprogram til den enkelte flyktning som leder fram mot språklig og yrkesmessig kvalifisering, slik at de blir selvhjulpne. 35

36 11. OPPVEKST OG KULTUR Leder: Hogne Hjerpås Organisering, tjenester og oppgaver Til og med var det som i dag fremstår som «avdeling for oppvekst og kultur», organisert i flere avdelinger. Kulturfeltet var hjemmehørende i NTK-avdelingen, mens oppvekstsentrene og voksenopplæringen var organisert som egne avdelinger ble avdeling for oppvekst og kultur opprettet, og avdelingen omfattet fra oppstart av alle oppvekstsentrene, voksenopplæringen, kultur og ungdomsarbeidet i kommunen. Kulturfeltet har for hele budsjettåret 2014 vært budsjettert i NTK-avdelingen, og rent praktisk for årsmeldingen innebærer dette at de regnskapsmessige faktorene i form av økonomisk resultat og Kostra nøkkeltall for kultur og ungdomsarbeid, er lagt til NTKavdelingens årsmelding for Årsmelding avdeling for oppvekst og kultur 2014 inneholder derfor kun opplysninger om oppvekstsentrene og voksenopplæringen. Organisering Avdelingsleder har overordnet personal- og økonomiansvar. Videre har våre tre oppvekstsentre (Hattfjelldal, Susendal og Varntresk) egne rektorer med personalansvar for sine ansatte og økonomiansvar innenfor eget budsjett. Rektorene i Susendal og Varntresk er også ledere for barnehagene ved disse oppvekstsentrene, for Hattfjelldal oppvekstsenter er rektor leder for barnehagen, mens det i tillegg er en stedlig leder for barnehagen. Voksenopplæringen har teamleder som har personalansvar for sine ansatte, samt disposisjonsrett innenfor eget budsjett. Tjenester og oppgaver Oppvekstsentrene med skoler og barnehager skal løse lovpålagte oppgaver i forhold til Opplæringsloven og Lov om barnehager. Voksenopplæringen skal dekke lovpålagte krav i forhold til asylsøkere som venter på endelig avgjørelse av sin asylsøknad, og i forhold til asylsøkere som har fått varig bosetting i Norge. Avdelingens oppgaver er drift av skoler, barnehager og opplæringstilbudet ved voksenopplæring, samt tilhørende oppgaver beskrevet innenfor gjeldende lovverk. Satsningsområdene for skole og barnehage er definert i oppvekstsentrenes virksomhetsplaner, og er fastsatt til og med skoleåret 2015/16. Satsningsområde for skolene er skolemiljø og lesing mens helsefremmende barnehager er satsningsområde for barnehagene. Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk Utgifter Inntekter SUM Midler tilført gjennom budsjettreguleringer er i vesentlig grad benyttet til kjøp av tjenester i forbindelse med spesialpedagogiske behov, samt et større vedlikeholdsarbeid (drenering) ved Susendal oppvekstsenter. 36

37 Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i 2014 Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk 201 Førskole Grunnskole Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Det økonomiske resultatet er tilfredsstillende. Totalt sett et underforbruk i forhold til regulert budsjett. Kostra nøkkeltall Gj.snitt Hattfjelldal Bindal Grane komm.- gruppe 06 Gj.snitt Nordland Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger Enhet : Kroner Andel barn 1-5 år med barnehageplass Enhet : Prosent 88,2 83,3 85,9 85,3 95,5 88,6 91,7 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Enhet : Kroner Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6 15 år Enhet : Kroner Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Enhet : Prosent 7,0 10,8 8,6 17,8 12,9 10,4 10,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev Enhet : Kroner Vi ser at driftsutgiftene til grunnskole og barnehage er økende, men allikevel på et rimelig nivå i forhold til sammenlignbare kommuner for skolesektoren (basert på Kostra-tallene referert ovenfor) Resultatvurdering konklusjoner Økonomisk har 2014 vært et greit år for oppvekstsektoren. Det drives bra i forhold til økonomi på alle tre oppvekstsentre, og det kan se ut som om vi har bra sammenheng mellom forsvarlig drift og tjenesteytelse i form av å løse lovpålagte oppgaver. Utfordringene innen oppvekst de neste årene er på andre områder enn det rent økonomiske. Vi har hatt kvalifisert personell i de fleste pedagogiske stillinger, men mye vikarbruk med ufaglært personell antas å ha påvirket den daglige kvaliteten negativt. Resultatindikatorer for kvalitet innen oppvekst er i tillegg til økonomiske indikatorer eksamensresultater, standpunktkarakterer, nasjonale prøver, elevundersøkelser, trivselsundersøkelser, brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Disse undersøkelsene forventes hver for seg og sammen, å kunne si noe om kvaliteten på de gjennomførte oppgaver og tjenester. Eksamensresultatene og standpunktkarakterene viser at vi totalt sett ligger under landsgjennomsnittet. Dette er ikke tilfredsstillende, og noe det videre framover skal jobbes bevisst med for å bedre. De nasjonale prøvene for 2014 viser at vi ligger over landsgjennomsnittet for alle prøver (regning, lesing og engelsk) i 5. og 8. klasse, mens vi ligger under landsgjennomsnittet for alle prøver (lesing og regning) i 9. klasse. Det 37

38 er vanskelig å trekke noen konklusjoner for dette, utover at det er positivt at vi ligger over landsgjennomsnittet for to av klassene, og tilsvarende negativt at vi ligger under for en klasse. For at de nasjonale prøvene skal si noe om kvalitet i grunnskolen, må vi for vår del ha sammenlignbare resultater over år, da enkeltresultater fra år til år pga få elvever ikke gir statistisk sammenlignbare størrelser. Det er først fra og med 2014 at prøvene er laget slik at de vil gi sammenlignbare resultater de kommende årene. Elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsene for 2014 tegner et bilde av stort sett fornøyde elever som trives i skolehverdagen, men viser også at skolene har utfordringer i forhold til elevenes interesse for skolefag, medbestemmelse og opplevd engasjement hos lærerne. For 2014 er det ikke gjennomført noen brukerundersøkelser innen oppvekst (gjennomføres annet hvert år). Medarbeiderundersøkelsen viser at de aller fleste som har svart på undersøkelsen har en opplevelse av en god arbeidshverdag. Imidlertid var denne undersøkelsen preget av noe lav svarprosent, så det er vanskelig å vurdere i hvilken grad den gir et reelt bilde av tilstanden. For resultatvurdering utover dette vises til planlagt kvalitetsmelding for oppvekstsektoren høsten 2015 I forhold til likestilling er vi ikke underlagt noen lovpålagte krav. Vi har totalt sett stor overvekt av kvinnelige arbeidstakere i skole og barnehage, og jobber for å forsøke å rekruttere menn inn i stillinger innen denne sektoren. I forhold til miljøvern gjøres det ingen særskilte tiltak på avdelingen. Det har for 2014 vært et visst fokus på etikk/moral på ledelsesnivå i avdelingen, i forbindelse med utarbeidelse og politisk vedtak av etiske retningslinjer i kommunen. Fremtidige utfordringer Det er en uttalt målsetting at elevenes prestasjoner i form av resultater på eksamen, nasjonale prøver og standpunktkarakterer på skolen skal forbedres. Ansettelse av avdelingsleder og flytting av arbeidsoppgaver fra rektorene til avdelingsleder antas å bidra til dette. Rektorenes frigjorte tid skal benyttes til å være «tettere på», og kunne følge lærerne og andre ansatte opp på en slik måte at man oppnår en resultatforbedring. I tillegg forventes det en gevinst i form av at rektorene i enda større grad kan være pådrivere innen det pedagogiske utviklingsarbeidet. Et annet moment for å bedre standpunktkarakterer og eksamensresultater er etter- og videreutdanning av lærere. Det er laget en kompetansehevingsplan for oppvekst for de neste årene og her skisseres en storstilt etter- og videreutdanning. Dette er for øvrig i tråd med «lærerløftet» initiert fra statlig hold. Det vil de neste årene bli større fokus på fagkompetanse ved våre oppvekstsenter. Antall barnehagelærere i barnehagene skal økes på sikt, og det skal bli større sammenheng mellom formell utdanning og undervisningsoppgavene på skolene, slik at elevene i størst mulig grad skal møte de best kvalifiserte lærerne i hvert enkelt skolefag. 38

39 12. NTK-AVDELINGEN (Næring, Teknisk og Kultur) Leder: Bjarne Haugen Organisering av tjenester og oppgaver Avdelingsleder har overordnet personal- og økonomiansvar. Tjenesten for primærnæringene i kommunen ivaretas av en skogbrukssjef, en jord- og arealbrukssjef og en landbruksveileder i full stilling. Skogbrukssjefen har også oppgaver innen miljø- og naturforvaltning. Øvrige næringer og tilleggsnæring innen primærnæringene ble ivaretatt av næringsrådgiver i 50 % stilling, med hjemmekontor i Østfold. Stabsenheten på teknisk side består av tre hjemler for avdelingsingeniør i full stilling. Disse skal ha ansvar for vann og avløp, byggforvaltning, arealplanlegging, byggesak, brann, kart og oppmåling. Pga sykefravær har vi leid inn vikar til byggesaksbehandling, ca. 30 %, og inngått samarbeidsavtale med Hemnes for å ivareta brannsjefstillingen. Øvrige oppgaver er blitt ivaretatt av prosjektleder og avdelingsleder. Da jordbrukssjefen sa opp sin stilling medio 2014 omdefinerte rådmannen stillingen og tilla den kart og oppmåling. De praktiske oppgavene i forvaltningen av våre bygg og arealer forestås av et renholdskorps og et vedlikeholdsteknisk korps (vaktmesterne). Lovpålagte oppgaver innen kultur ble ivaretatt av biblioteksjef, kulturskolerektor og -lærere. I tillegg hadde vi en ungdomsleder i halv stilling. Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % Forbruk Utgifter Inntekter SUM

40 Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i 2014 Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk 130 Administrasjonslokaler Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Aktivitetstilbud barn og unge Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Plansaksbehandling Byggesaksbehandling og 302 eierseksjonering Kart og oppmåling Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Tilrettelegging og bistand for næringslivet Landbruksforvaltning og landbruksbasert 329 næringsutvikling Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier Rekreasjon i tettsted Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere, septiktanker 354 o.l Innsamling, gjenvinning og 355 sluttbehandling av husholdningsavfall Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Museer Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturaktiviteter og utgifter til 385 andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Kirkegårder, gravlunder og krematorier Dummyfunksjon NTK har i år holdt seg innen rammene i budsjettet. 40

41 Kostra nøkkeltall Årsmelding 2014 Gj.snitt Hattfjelldal Bindal Grane kommunegruppe 06 Gj.snitt Nordland Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Produktivitet Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Netto driftsutgifter til adm.lokaler per innb Netto driftsut til førskolelokaler per innb Netto driftsutgifter til skolelokaler per innb Netto driftsutg til institusjonslokaler per innb Netto driftsutg i kr pr innb, kom. Veier/gater Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avfallstjenesten Årsgebyr for feiing og tilsyn Resultatvurdering konklusjoner Noen prosjekter finansiert av Vefsnafondet: Tiltak (tall i hele tusen) Bevilget 6023 Kommunale veier Sæterstad gård Arbor Vefsna Regionalpark Susendal Bygdeservice AS Hatten Bilservice AS Næring generelt Aksjekjøp service & næringsbygg Utbygging fiber Hattfjelldal - Hemnes Asylmottak Aktiviteter Aktivitet Byggesaker Oppmålinger av tomter/fester Ferdigstilte kartforretninger

42 Brann- og feiervesen Årsmelding 2014 Antall/ Aktivitet Utrykninger brannvesenet Av disse falske/unødvendige Det ble inngått samarbeid mellom Hemnes og Hattfjelldal brannvesen for å innfri krav i lov og forskrift. Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og etablering av internkontrollsystem er startet opp. En tredjedel av brannmannskapene fikk grunnkurs deltid, fire uker + eksamen, iht. krav. Det er avholdt fem øvelser for brannmannskapet. Feiing: 466 av 603 røykpiper. Bygg Vi har pusset opp noen leiligheter/boliger. I tillegg til ferdigstillelse av ny brakkerigg til asylmottak. Trinn 2 oppgradering av Hattfjelldal samfunnshuset er utført. Her er lillesal og toalett oppgradert. Eksternt firma har oppført to nye hus, seks leiligheter, for vanskeligstilte, som vi har fått vedlikeholdsansvaret for. Antall/ Aktivitet Benevning Antall leiligheter enheter Antall trygdeboliger enheter Oppussing leiligheter og omsorgsboliger stk Idrettsanlegg Fotballbane: Trinn 3: Oppsetting av gjerder og lys delvis utført sommeren Sandvolleyballbane: Fylt opp med manglende sand. VAR-området Antall/ Aktivitet Benevning Vannlekkasjer stk Spyling hovedkloakkledning gang Vollen Tømming private septiktanker stk Gitte utslippstillatelser anlegg fritidsboliger Gitte utslippstillatelser helårsboliger anlegg Vei Ekstrabevilgningen til vei ble i år brukt på Ørjedalsveien. Et prosjekt som ferdigstilles i juni Antall/ Aktivitet Stikkrennetining stk Skifting stikkrenner stk Næring Primærnæringene er i all hovedsak godt fornøyd med de tjenestene de får i forhold til søknader om produksjonstilskudd, kommunale tilskudd, sykdomsavløsning osv. Jordbruksjefstillingen ble i løpet av året omdefinert til jord- og arealbruksjef og tillagt ansvaret for kart og oppmåling. Skogbrukssjefen er i gjerning mest naturforvalter, med div. høringsuttalelser og intensiv sesong med scooterløyver, samt viltforvaltning og verneproblematikk jevnt over hele året. Skogbruksdelen, med organisering av planting, veibygging og rapportering, utgjør nok bare ca en tredjedel av stillingen. 42

43 Aktivitet Benevning Omdisponering av jord vedtak Fradelinger vedtak Gitte konsesjoner stk Nydyrking 4/128 3/53 8/322 2/33 vedtak / daa Produksjonstilskudd/avløsertilskudd vedtak Sykdomsavløsning vedtak Miljøtilskudd vedtak Kommunale tilskudd vedtak SMIL vedtak Oppmåling jordbruksareal saker Spillemiddelsøknader stk Saker til stk Naturforvaltningsutvalget/HNNM Motorferdsel scooter helikopter Skuddpremier utbetalinger Fallvilt/ettersøk henvendelser Skogfondsystemet bevegelser vedtak Høringsuttalelser utredninger Kultur Ungdomsklubben har åpent to ganger i uka og har gjennomsnittlig ca 15 brukere. Hattfjelldalshallen er flittig i bruk med organisert aktivitet i selve hallen syv dager i uka fra kl.14:00 til 22:00. Trimrommet bærer preg av hard bruk og mye av utstyret er modent for utskifting. Aktivitet Benevning Kulturskolen ulike tilbud Kulturskoleelever barn Hallbruk grupper Fremtidige utfordringer Rekruttering av kompetanse, i første rekke vikar for sykemeldt ingeniør. Uforutsette problemer og høyere kostnader enn akseptabelt har forsinket hovedplan vannforsyning i Varntresk, og revidert plan må søkes godkjent på nytt både for Varntresk og Susendal. Midler til kommunale bygg og boligmasse. Eksempelvis Paviljongen, som ikke har vært vedlikeholdt etter rivingsvedtaket. Behov for nytt yttertak, vinduer, ventilasjon og oppussing for øvrig. Helse- og miljøbygget trenger oppgradering ventilasjonskanaler og oppussing. Trygdeboliger har behov for sprinkling, utskifting av vedovner til varmepumper og direkte brannalarmering. Midler til investeringer og opplæring innen brann- og feiervesenet. Krav til personlig verneutstyr, materiell og fasiliteter; utbedring brannstasjon 43

44 13. HATTFJELLDAL STATLIGE MOTTAK Leder: Mirjam Holta Organisering av tjenester og oppgaver Organisering Hattfjelldal Statlige Mottak for asylsøkere ledes av mottaksleder, og det er til sammen 6,7 årsverk knyttet til driften. Mottaket har et nært samarbeid med helseavdelingen, oppvekst og sosial for å ivareta beboerne på en best mulig måte. Hattfjelldal Statlige Mottak oppgave er å innkvartere og aktivisere personer som har søkt asyl i Norge, mens UDI behandler søknaden deres. Når søknaden er behandlet blir man enten boende på mottaket til man enten får tildelt bosettingskommune eller til man skal returnere til hjemlandet. Svært mange av de som har bodd på mottaket i 2014 har fått positivt svar på sin asylsøknad, og venter på å få bosettingskommune som de kan flytte til. Oppgaver Botilbud Informasjonsarbeid Veiledning Aktivisering Utbetaling av økonomiske ytelser fra UDI til beboere ut fra fastsatte satser. Økonomisk resultat Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk Utgifter Inntekter SUM Regnskapsresultatet viser driften gikk i balanse. Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i 2014 Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik % forbruk 285 Tjenester utenfor ord komm omr Kostra nøkkeltall Avdelingen har ikke kostratall. Resultatvurdering konklusjoner 2014 ble et år preget av store utfordringer knyttet til innkvartering av beboere. En ny boligrigg med 40 plasser ble ferdigstilt. Samtidig som det ble oppdaget veggdyr i en annen innkvarteringsenhet, og dermed måtte man finne annen innkvartering til disse beboerne mens et skadedyrfirma behandlet bygningen. Videre har vi hatt store utfordringer knyttet til det gamle HV-huset som vi leier. Bygningen var i stå dårlig brannteknisk stand at både 3. etasje og kjelleretasjen ble stengt av brannsjefen tidlig på året. I tillegg til at huset for øvrig bærer preg av manglende vedlikehold over tid, og hvilke utfordringer dette gir for beboere og ansatte. UDI gjennomfører årlig tilsyn/etterkontroll av mottak. Og etter tilsynet i mai 2014 ble det avdekket forhold som kreves rettet på. Mottaket har arbeidet med å få korrigert de påpekte forhold, samtidig som har forsøkt å få innarbeidet gode rutiner slik at UDIs krav og 44

45 retningslinjer i forhold til mottaksdrift etterleves på en god måte. Mottaket har hatt og har bemanningsmessige utfordringer pga. sykefravær og kompetanse. Dette har gitt seg utslag i at mange av oppgavene har blitt løst ad-hoc istedenfor systematisk og planmessig. Vi håper at dette skal bli bedre i 2015, på tross av vakanser og sykefravær. Resepsjonen har åpningstid 5 timer hver dag hvor beboerne kan hente ut post, få hjelp og veiledning til ulike utfordringer etc. I tillegg inngås det avtaler med den enkelte både i forhold til obligatorisk informasjon og ved behov. Vår resepsjon er åpen mer enn hva mange andre mottak operer med. Vi legger vekt på å være tilgjengelig for beboerne, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Etikk og moral Alle som arbeider på statlige mottak er underlagt strenge etiske retningslinjer som skal sikre beboernes trygghet og personvern. Årsmelding 2014 Fremtidige utfordringer Selv med oppføringen av den nye boligriggen har vi ikke nok kapasitet for innkvartering av beboere. Dette har sammenheng med at det i avtalen med UDI er to opsjoner som kan utløses på kort varsel. Og hvis dette skjer kan vi trenge inntil 60 plasser mer enn vi normalt har belegg til. Kommunestyret har besluttet at lokalene som i dag benyttes til kontorlokaler på det gamle hotellet skal bli beboerrom, samtidig som de har besluttet at det skal settes opp tre «småhus». Når disse arealene er klar til bruk vil vi ha tilstrekkelig kapasitet, selv ved opsjonsutløsning. Og vi vil også kunne avvikle leieforholdet på HV-huset og dermed spare ansatte og beboere for mye frustrasjon og arbeid. Videre må vi fortsette å ha fokus på kontinuerlig forbedring av prosedyrer slik at vi oppfyller alle UDIs krav til mottaksdrift, slik at forholdene legges til rette for videre drift av mottaket for ytterligere tre år etter juli

46 14. HOVEDOVERSIKTER OG NØKKELTALL Driftsregnskap 2014 Regnskap Regnskap Regnskap Noter Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Noter: 1. Brutto driftsresultat: Viser hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgiftene er dekket. Brutto driftsresultat skal minimum dekke netto rente- og avdragsutgifter. 2. Netto driftsresultat: Viser hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at også netto rente- og avdragsutgiftene er betalt. Netto driftsresultat skal dekke tidligere års merforbruk og/eller gå til investeringer og/eller avsetninger til fond. 3. Sum avsetninger/ sum bruk av avsetninger: Viser hvor mye fondsmidler som er brukt i driftsregnskapet og hvor mye som er avsatt til fond. 4. Regnskapsmessig mindreforbruk viser hvor mye midler som gjenstår etter at alle driftsutgifter og budsjetterte avsetninger er dekket. Justert for avvik på VAR-området er regnskapsmessig overskudd på kr ,-. 46

47 14.2. Investeringsregnskap 2014 Regnskap Regnskap Regnskap Noter Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Noter: 1. Tilskudd til bygging av fiber og refusjon fra andre kommuner. 2. Andre overføringer: Beregnede spillemidler på fotballbane, Klatrejungel Hattfjelldal og Varntresk aktivitetspark. 3. Kjøp av aksjer og andeler. Egenkapitalinnskudd til KLP på kr ,- og Samisk kultursenter kr , Overskudd på finansieringen eller mindreforbruk. 47

48 14.3. Balanse Årsmelding 2014 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Noter EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Noter: 1. Anleggsmidler er summen av alle aktiverte faste eiendommer og anlegg, maskiner og utstyr, utlån og aksjer. 2. Kasse, postgiro, bankinnskudd viser kommunens totale bankinnskudd. Disse er fordelt på rene bankinnskudd, samt ca. 23,3 mill.kr. i finansielle plasseringer (obligasjoner og aksjer) i Sparebanken Nord-Norge. 3. Regnskapsmessig mindreforbruk viser hvor mye av driftsinntektene som ikke er disponert til noe formål. Kommunestyret skal ta stilling til slik disponering i behandlingen av årsregnskapet. 4. Regnskapsmessig merforbruk viser rest merforbruk fra underskuddet i 2007 på kr ,-. 5. Andre lån viser sum langsiktig gjeld. 48

49 14.4. Netto driftsresultat Langsiktig gjeld i fht. driftsinntekter Fond , fordelt på typer fond 49