Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Årsmelding 2013

Transkript

1 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Årsmelding 2013 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Vedtatt av kommunestyret i sak 031/14 Telefon: e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

2 Innhold 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR BEFOLKNINGSSAMMENSETNING OG BEHOV INNBYGGERNE I HATTFJELLDAL FREMSKRIVING AV FOLKETALL FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER LEVEKÅRSDATA ANSATTE HMS HELSE- MILJØ OG SIKKERHET SYKEFRAVÆRSSTATISTIKK LÆRLINGER SENIORPOLITISKE TILTAK OG PENSJONSALDER LIKESTILLINGSSITUASJONEN INTERNKONTROLL INTERKOMMUNALT SAMARBEID POLITISKE STYRINGSORGANER FOLKEVALGTE SENTRALADMINISTRASJONEN INTEGRERINGSAVDELINGEN AVDELING FOR PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG (PRO-AVD) HELSEAVDELINGEN SOSIALAVDELINGEN NAV-KONTORET AVD. HATTFJELLDAL, SUSENDAL OG VARNTRESK OPPVEKSTSENTER VOKSENOPPLÆRING NTK-AVDELINGEN (NÆRING, TEKNISK OG KULTUR) HATTFJELLDAL STATLIGE MOTTAK HOVEDOVERSIKTER OG NØKKELTALL DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEN NETTO DRIFTSRESULTAT LANGSIKTIG GJELD I FHT. DRIFTSINNTEKTER FOND , FORDELT PÅ TYPER FOND UTVALGTE NØKKELTALL KOSTRA ØKONOMISK RESULTATVURDERING DISPONERING AV REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD

3 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR Ansatte Hattfjelldal kommune er den største bedriften i kommunen og sysselsetter totalt ca. 240 ansatte. Det er viktig at kommunen som arbeidsgiver opptrer profesjonelt og ryddig overfor våre arbeidstakere. Likeverd, trygghet og trivsel er avgjørende for at hver især skulle kunne yte sitt beste. I 2012 vedtok kommunestyret en Arbeidsgiverpolitisk plattform i form av et beskrivende dokument for hvordan kommunen skal utøve sin arbeidsgiverrolle. Lønnspolitisk plan ble vedtatt i 2013 av kommunestyret i sak 45/13 og er verktøyet arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal benytte under lønnsforhandlingene hvert år. Kommunen har etter hvert fått på plass de fleste verktøy som skal bidra til forutsigbarhet og ryddighet for begge parter. Rekrutterings- og kompetanseplan ble vedtatt av kommunestyret i sak 070/13. Planen er laget med bakgrunn i den helhetlige arbeidsgiverpolitikken som er vedtatt og beskrevet i arbeidsgiverpolitisk plattform. Målet for kommunen er å fremstå som en god og attraktiv arbeidsplass, noe som er nødvendig for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Sykefravær Kommunen er som IA-bedrift svært opptatt av at alle ansatte skal ha vilkår og betingelser som sikrer lavest mulig sykefravær. Sykdom er og skal være akseptert som årsak til redusert arbeidsevne, men det skal av hensyn til arbeidstakeren selv, spesielt rettes fokus på den restarbeidsevnen som finnes. Aktivitet og deltagelse i jobb er ofte god medisin for å komme raskt tilbake i arbeid. Hvis det likevel er slik at restarbeidsevne ikke finnes i en periode, så er det helt i orden. Samtlige avdelinger jobber for å redusere sykefraværet. Ved siste måletidspunkt den viste sykefraværet en nedgang fra året før. Dette er gledelig, men det er fortsatt et stykke igjen før man kan si seg fornøyd. Det er viktig å være klar over når man leser sykefraværsstatistikk, at årsaken til sykefraværet er svært sammensatt. En del er arbeidsrelatert, men det er også sykefravær som skyldes forhold utenfor arbeidsplassen. F.eks. barns eller andre nære pårørendes sykdom, psykiske lidelser, kriser i samliv osv. Rådmannen er uansett opptatt av at kommunen som arbeidsgiver, så langt som mulig, skal legge til rette for at arbeidstaker kan komme raskt tilbake i jobb. Det er likevel på sin plass å minne om at arbeidstaker selv har en plikt til deltagelse i det å finne de beste løsninger for arbeidstaker og arbeidsgiver. Prosjekt et bedre læringsmiljø i skolen. De siste års elevundersøkelser har vist at det eksisterer mobbing i skolen i Hattfjelldal. Resultatene har ligget over landsgjennomsnittet og rådmannen har også mottatt enkelthenvendelser med bekymring for situasjonen. Også i Hattfjelldal er det nulltoleranse for mobbing og det jobbes aktivt for å hindre at mobbing skjer. Med bakgrunn i resultater og henvendelser igangsatte rådmannen høsten 2013 et arbeid for et bedre læringsmiljø, som underforstått også omfatter anti-mobbetiltak. Gjennom høsten er det arbeidet med kartlegging av de tiltak skolen rår over og det er arbeidet aktivt på alle nivå for å sikre at alle har en god hverdag i skolen. Fylkesmannen har støttet dette arbeidet økonomisk med kr ,-. Dette er midler som skal benyttes til tiltak for å bedre læringsmiljøet. Videre arbeid i 2014 omfatter en oppsummering og klarlegging av hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes. Bemanning NTK-avdelingen Som det fremgår av NTK-avdelingens årsmelding har man i 2013 hatt en del ekstraordinære bemanningsproblemer. Dette skyldes dels vakante stillinger og en del langtidssykemeldinger. Mangel på bemanning har da nødvendigvis gjort at en del oppgaver har måttet vente på å bli utført. Dette er selvsagt ikke noe rådmannen er fornøyd med, men det vil i perioder måtte bli slik at når tilgangen på personellressurser blir redusert, så har det en reell konsekvens for brukerne. Det arbeides imidlertid hardt for å gjøre disse konsekvensene så små som mulig. 3

4 Kjøp av brannsjeftjenester Kommunen har en tid hatt pålegg fra direktoratet om å sørge for utdanning til brannsjefen. Dette har kommunen forsøkt fått til og man har stående søknad til Norges brannskole. Imidlertid er det svært vanskelig å få plass ved Brannskolen, så foreløpig har en ikke lykkes. Oppgavene tilknyttet denne stillingsfunksjonen har en del av 2013 ligget brakk pga fravær i stillingen. Rådmannen har derfor, som en foreløpig ordning ut 2014, inngått en avtale med Hemnes kommune om kjøp av brannsjefoppgavene. Planarbeid og samarbeid med Vefsn- og Grane kommune. Planoppgavene har tidligere ligget spredt på flere stillinger og avdelinger. Gjennom omarbeiding av stillingshjemmelen for assisterende rådmann, har rådmannen i 2013 ansatt egen plan- og prosjektkonsulent. Denne stillingen er tillagt arbeidet med overordnede planer. I tillegg inngår prosjektledelse i større sektorovergripende prosjekter. Tilførsel av ressurser til planarbeid har allerede gitt som resultat at flere overordnede planer er under revisjon og oppdatering. Kommunens planstrategi for , ble for øvrig sluttbehandlet av kommunestyret i januar Næringsutviklingsarbeid. Administrasjonens næringsarbeid har i 2013 bestått av kun forvaltningsarbeid innenfor jordog skogbruk. Kommunen har i tillegg hatt ansatt en person i 50% stilling for å kunne håndtere søknader om økonomisk støtte. Det betyr at det ikke har vært kapasitet til å drive noe nærings-utviklingsarbeid. Det er for øvrig rådmannens vurdering at en kommunal stilling som næringsrådgiver ikke er riktig verktøy, når man skal forsøke å aktivt delta i etablering av nye arbeidsplasser og videreutvikle eksisterende. Erfaringer fra kommunalt tiltaks og næringsarbeid viser også dette. Kommunestruktur Regjeringen igangsatte høsten 2013 innledende arbeid med endringer i kommunestrukturen. Dette arbeidet har bestått i å klargjøre lovverket for endringer, samt initiere og legge til rette for utredning av kommunesammenslåinger. Så langt har ikke Hattfjelldal kommune deltatt hverken i utredninger eller direkte i samtaler om endringer. Kommunen har blitt kontaktet gjennom pågående utredningsarbeid på ytre Helgeland, hvor deler av denne regionen utreder mulige løsninger for kommunesammenslåing. Rådmannen har foreløpig inntatt en avventende holdning til dette utredningsarbeidet, men en antar at Hattfjelldal vil bli utfordret til å delta i løpet av kort tid. Økonomi, regnskapsresultat, avdelingers driftsnivå, mv. Rådmannen viser til Årsmeldingens kap.16 med tall og analyser. Som det fremgår av regnskap 2013 har kommunen et regnskapsmessig overskudd på ca. 5,4 mill.kr. Dette overskuddet er relatert til forhold som kommunen bare delvis kan påvirke. Utgiftene til pensjon påvirkes i stor grad av KLPs egen aktivitet, spesielt på finansmarkedet. Når KLP derfor mot slutten av regnskapsåret har gode resultater og premieinnbetalingene blir lavere enn budsjettert, så er dette vanskelig å forutse. Man må bare se på det som en hyggelig overraskelse som har direkte resultateffekt for kommunen, riktig vei. Avkastningen på kommunens finansplasseringer er tradisjonelt budsjettert forsiktig. Her har kommunestyret i budsjettregulering nr. 2 justert opp inntekten en gang. Totalavkastningen ble likevel ca. 1 mill.kr. høyere enn budsjettert. Også inntektene av kraftsalget ble høyere enn budsjettert. Dette skyldes dels feil i Statkraft beregning. Ser man på forbruket på den enkelte ramme er det økonomiske resultatet for to av avdelingene, NTK-avdelingen og Avd.Hattfjelldal Oppvekstsenter, slik at de har et overforbruk. Resten av avdelingene har et mindreforbruk. Det er rådmannens oppfatning at økonomistyringen i kommunen totalt sett er god. Se ellers egne kommentarer for hver avdeling, samt økonomisk vurdering i eget kapittel. Kommunens fibersatsing Kommunens prosjekter med bygging av fiber er tilnærmet sluttført for stamnettforbindelsen til Sverige og med fiberutbyggingen i sentrum. Noe reklamasjonsarbeid gjenstår. Prosjektene er gjennomført i hht budsjett og målsettinger er nådd. Når det gjelder antall kunder som foreløpig er koblet opp i aksessnettet, er det lavere enn det en hadde håpet på. Erfaringene fra Storuman kommune viser at det tar noen år 4

5 før alle har valgt å koble over til fiber. Så langt har stabiliteten og kapasiteten i fiberoppkoblingen vært som forventet, dvs. kvalitativt høy. De fleste av kommunens lokasjoner er koblet over fra kobberforbindelsen til Telenor, til fiber. Det er verdt å merke seg at Telenor har varslet at kobbernettet som forsyner de fleste med internett i dag, vil bli koblet ned innen Hva slags alternativ som da vil være til fiber er usikkert, men trolig vil dette være mobil- og radiobasert internett. Asylmottak. Kommunestyret vedtok i juni 2013 at det skulle inngås kontrakt med UDI om drift av asylmottak. Kontrakten omfatter drift av mottak med inntil 150 plasser. I tillegg har UDI opsjon på ytterligere 30 plasser som kan utløses med 1 mnd varsel og en opsjon nr 2 med 30 plasser, som skal anskaffes på 2 mnd varsel. UDI utløste i september 2013 opsjon nr 1. Denne er senere avlyst av UDI, så pr er det tilgjengelig 150 plasser. Belegget i mottaket varier en del og har ligget mellom 100 og 140 den senere tid. Det har for kommunen vært en bratt læringskurve hvor et relativt stort apparat skulle etableres på kort tid. Fra det tidspunktet en skulle levere anbud ( ) og frem til definert driftsoppstart, var det kun 2,5 mnd. På denne perioden skulle det fremforhandles leieavtaler, rekrutteres personell, og anlegget skulle settes i operativ stand. En stor innsats fra en del ansatte gjorde det mulig for kommunen å holde disse fristene. Det er totalt 7 årsverk knyttet til driften av mottaket. Bemanningen har av flere årsaker ikke vært stabil, men det har likevel lykkes å yte de nødvendige tjenester beboerne har krav på. Tjenestene som ytes via voksenopplæring, helsetjenester, grunnskole og barnehage, har også fungert veldig bra siden oppstart. Totalt sett er det ca. 12 årsverk som har sitt virke knyttet til drift av asylmottak. Det betyr at driften er viktig for sysselsetting og bosetting, bare av den grunn. I tillegg ligger det flere økonomiske intensiver i drift av asylmottak. Alle utgifter dekkes i sin helhet av staten, dvs. at kommunen bruker ikke en eneste av sine egne kroner på denne driften. Hver asylsøker får i tillegg penger til livsopphold fra staten. Disse pengene benyttes i hovedsak til å kjøpe mat i kommunens matbutikker. Dette skaper igjen ringvirkninger. Pr. i dag er de største utfordringene med mottaksdriften knyttet til kvaliteten i bygg som leies. Spesielt det gamle HV-huset har svært dårlig standard og påfører driften mange problemer og ekstra kostnader. Det vil i 2014 bli fremlagt revidert plan for bygg og anlegg til asylmottaksdrift. Målet er å heve kvalitet og bli mindre avhengig av å leie mottaksbygg. Hattfjelldal den Stian Skjærvik rådmann 5

6 2 Befolkningssammensetning og behov. 2.1 Innbyggerne i Hattfjelldal. I løpet av 2013 gikk folketallet opp med 29 personer i Hattfjelldal kommune. Utviklingen i folketallet Folkemengde Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Tabellen viser folketilveksten hvert av årene. Hovedårsaken til nedgangen i folketallet de første årene ligger i nettoutflytting. Når i tillegg antall fødte ikke er stort nok til å veie opp for de som dør blir totaliteten negativ. Som det fremgår av tabellen, ser det ut til at trenden har snudd, og at det er økning i folketallet de siste årene. 2.2 Fremskriving av folketall fordelt på aldersgrupper. Befolkningsfremskriving. SSB lager prognoser for befolkningsutviklingen i landet og for hver kommune. Prognosene viser den forventede befolkningsutviklingen fram til Prognosene viser at folketallet etter valgt fremskrivingsnivå ( middels nasjonal vekst ), vil synke ned mot ca innbyggere i 2020 og ytterligere ned mot 1380 i Denne statistikken publiseres på juni hvert annet år. Statistikken baserer seg på historiske folketall. Pr har Hattfjelldal kommune 50 flere innbyggere enn fremskrivingen viser. 6

7 Fremskriving folkemengde i Hattfjelldal fordelt på aldersgrupper år år år år år år år år Fremskrivingen av folketallet vil alltid være heftet med stor usikkerhet. Jo lenger tidshorisont, jo mer usikkert. Fremskrivingen kan likevel være en indikasjon på hvordan utviklingen under visse forhold vil bli. 2.3 Levekårsdata. Hattfjelldal Bindal Grane Gj.snitt Kommune -gruppe 06 Gj.snitt Nordland Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 48,3 48,1 47,4 48,8 46,8 48,6 49,5 Andel menn 51,7 51,9 52,6 51,2 53,2 51,4 50,5 Andel 0 åringer 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 0,8 1,0 Andel 1-5 år 5,5 5,2 5,2 4,6 4,4 4,8 5,6 Andel 6-15 år 12,2 12,4 11,1 10,4 12,8 11,2 11,9 Andel år 3,4 3,7 4,6 4,1 3,1 4,0 4,2 Andel år 8,0 7,1 7,0 7,0 7,2 7,3 8,1 Andel år 50,8 51,1 50,4 51,4 50,7 52,3 53,2 Andel år 12,8 13,3 14,7 14,6 14,9 13,2 10,9 Andel 80 år og over 6,4 6,4 6,1 7,3 5,9 6,4 5,0 Levekårsdata Levendefødte per 1000 innbyggere 7,6 7,5 7,3 10,6 10,9 8,3 10,3 Døde per 1000 innbyggere 15,1 11,6 11,3 10,0 15,7 12,6 10,1 Innflytting per 1000 innbyggere 39,1 48,9 66,7 36,6 43,0 72,5 47,5 Utflytting per 1000 innbyggere 36,4 34,7 48,0 52,6 38,9 66,7 42,5 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 43,7 41,7 Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 3,0 1,3 Andel arbeidsledige år 1,1 1,1 7

8 Folkemengde, etter grunnkretser Varntresk Krutå Åkervik Vestre krets Hattfjelldal vest Hattfjelldal aust Elsvatn Skarmodal Mikkeljord Trallerud Valli Uoppgitt SUM

9 3 Ansatte 3.1 HMS helse- miljø og sikkerhet. HMS-arbeidet er lovpålagt og skal være et kontinuerlig systematisk arbeid. Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet blir systematisk kartlagt gjennom: Årlige medarbeidersamtaler Årlige vernerunder Kvartalsvis sykefraværsstatistikk Kontinuerlig avviksbehandling + noen medarbeiderundersøkelser. HMS-arbeidet har i 2013 kommet veldig langt for Hattfjelldal kommune sin del. Det er laget overordnet IK dokument som er ferdig og nå holder man på med nye oppdateringer av de lokale enhetsplanene. Medarbeidersamtaler gjennomføres i hovedsak etter intensjonene. Vernerunder skal gjennomføres årlig og referat skal skrives. 3.2 Sykefraværsstatistikk Fraværsstatistikken gjelder for perioden til Fraværsprosenten er beregnet i kommunens dataprogram for fraværsregistrering Totalt sykefravær 7,6 % 9,3 % Sykefravær pr. avdeling: Avdeling SAD/IT/HTV 6,3 % 7,82 % PRO-avdelingen 9,28 % 11,45 % Helseavdelingen 1,2 % 5,9 % Sosialavdelingen 10,7 % 0,4 % Hattfjelldal oppv.senter.skole 5,4 % 9,9 % Susendal skole/barnehage 3,3 % 5,7 % Varntresk Oppv.senter 0,8 % 3,9 % Hattfjelldal oppv.senter, 12,4 % 13,4 % barnehage NTK-avdelingen 8,8 % 8,24 % Asylmottak 9,25 % Ikke i drift NAV/Integrering 11,5 % 3,75 % Kommunen har som IA kommune (inkluderende arbeidsliv) forpliktet seg til å arbeide mot å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Herav følger tre delmål: Reduksjon i sykefraværet Økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år. Av tiltak er det i 2013 bl.a. gjennomført følgende tiltak: Rabatt på treningskort i styrketreningsrommet Helseundersøkelser for arbeidstakere innmeldt gjennom bedriftshelsetjenesten. Dette er et tilbud som gjelder for alle ansatte. 9

10 3.3 Lærlinger. Kommunen har vedtatt å ha to lærlingeplasser. I 2013 var det en lærling ansatt på IT. 3.4 Seniorpolitiske tiltak og pensjonsalder. Det jobbes fortsatt med å få ansatte til å jobbe lengre. Arbeidsgiverpolitisk plan for Hattfjelldal kommune ble vedtatt i k-sak 077/12. Denne inneholder livsfaseorientert arbeidsgiverpolitikk. Hattfjelldal kommune tilbyr alle som er over 55 år å delta på Arena 55+ kurs som arrangeres av RKK Vefsn. I 2013 gikk 6 personer av med hel eller delvis pensjon. Av disse er det 2 stk, 1 årsverk med AFP, 1 stk, 0,4 årsverk med alderspensjon og 3 stk, 1,25 årsverk med uførepensjon. Lang og tro tjeneste! I 2013 var det ingen personer som mottok medalje for lang og tro tjeneste. 6 personer hadde vært ansatt i 25 år, og fikk tildelt gullklokke. 3.5 Likestillingssituasjonen Med virkning fra fikk kommuneloven 48 nr. 5 om krav til årsberetningens innhold denne tilføyelse: "Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene." På gitt telletidspunkt pr viser oversikten 221 faste medarbeidere i Hattfjelldal kommune (inkludert 18 brannmenn i 1% stilling), hvorav: 54 menn og 167 kvinner. Noen av disse har flere småstillinger. Kvinneandelen er altså ca 76%. Nedenfor gis en oversikt over situasjonen for antall personer når det gjelder kjønnsfordeling i lederstillinger og i rådmannens sentrale drøftings- og samarbeidsteam: Oversikt kjønnsfordeling ledere for driftsenhetene: Hattfjelldal kommune er organisert med 11 driftsenheter/avdelinger der det 2013 er 4 mannlige ledere inkl. rådmannen og 7 kvinnelige ledere. Oversikt over kjønnsfordeling innen en samlet sentraladministrasjon: Innen servicekontoret, kommunekassen, it og konsulenter/saksbehandlere er det følgende kjønnsfordeling: 8 menn og 10 kvinner i Tiltak for likestilling. Hattfjelldal kommune har utarbeidet Plan/retningslinjer for det personalpolitiske arbeidet, med eget punkt 3.8 om likestillingsarbeidet: I Hattfjelldal kommune skal det ikke forkomme diskriminering eller forskjellsbehandling med bakgrunn i kjønn, alder, handikap, religion eller etnisk bakgrunn. Den best kvalifiserte søker skal ansettes i ledige stillinger uten noen form for diskriminering. Begge kjønn skal belønnes ut fra de samme prinsipper og det skal ikke tolereres lønnsforskjeller, som alene kan forklares ut fra kjønnsforskjeller. Kommunen legger vekt på at begge kjønn er representert i beslutningsprosessene og dermed setter preg på kommunens utvikling. Alle tjenestesteder bør ha både mannlige og kvinnelige arbeidstakere. Det skal være en mest mulig lik fordeling av kjønn i lederstillingene. Tiltak framover blir å etterleve de personalpolitiske retningslinjene, samt å evaluere/rullere disse. Det er ikke oppnevnt eget likestillingsombud, men vi mener at dette blir ivaretatt igjennom AMU der også bedriftshelsetjenesten er deltaker. 3.6 Internkontroll Med virkning fra fikk kommuneloven 48 nr 5 om krav til årsberetningens innhold denne tilføyelse: Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. 10

11 De fleste ansatte kommer opp i situasjoner på jobb der det er viktig å vurdere hva som er rett og galt. Her er det viktig at kommunen har en høy etisk standard. Kommunestyret har i 2012 vedtatt et reglement for etiske retningslinjer i Hattfjelldal kommune. Dette gjelder både for folkevalgte og ansatte. Retningslinjene skal være et godt hjelpemiddel som viser hvilken praksis organisasjonen har. Kommunen har startet en jobb for å øke de ansattes bevissthet for å forebygge og avdekke korrupsjon. Hattfjelldal kommune legger ut sin postliste fortløpende på kommunens hjemmeside. All post som ikke er unntatt offentlighet, står på denne listen. Dette er med på å sikre god informasjon, åpenhet og innsyn i den kommunale forvaltningen. 11

12 4 Interkommunalt samarbeid. For å vise at Hattfjelldal kommune har utstrakt samarbeid med mange instanser listes de viktigste i årsmeldingen. Indre Helgeland regionråd. Kommunene Rana, Lurøy, Hemnes, Grane, Nesna og Hattfjelldal samarbeider i regionrådet. Regionrådet har som oppgave å fremheve regionens felles interesser på alle områder hvor det er naturlig at kommunen uttaler seg samlet og står samlet. Sekretæren har kontorplassering sammen med Rana utviklingsselskap. Indre Helgeland kommunerevisjon. Kommunene Rana, Vefsn, Hemnes, Grane, Nesna og Hattfjelldal samarbeider om revisjonen. Revisjonen gjennomfører forvaltningsrevisjon, regnskapsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalgssekretariat. Kommunene Rana, Vefsn, Hemnes, Grane, Nesna og Hattfjelldal samarbeider også om sekretariatet til kontrollutvalgene. Dette omfatter saksforberedelse av enkeltsaker til kontrollutvalgene. Datasamarbeid. Hattfjelldal kommunen samarbeider med Grane, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy drift av programv are for pleiesosial og barnevern. Servere er lokalisert i Korgen og Hemnes kommune ivaretar daglig drift. Hattfjelldal samarbeider med Grane kommunen om programvare for økonomi. Denne er plassert på servere i Hattfjelldal og driftes herfra. For e- post samarbeider kommunen med Grane og Nesna. Denne serveren er også plassert i Hattfjelldal og driftes herfra. For programvare på skolesiden samarbeider kommunen med Grane kommune. Pleie/omsorg: 1. Nettverk Omsorg (via RKK og kommunene H.dal, Vefsn og Grane) Her er flere grupper for ansatte i PRO. 2. Demensplan, H.dal og Grane 3. Prosjekt samhandlingsreformen, H. Dal, Grane og Vefsn 4. CosDoc team, H. Dal, Grane, Hemnes, Lurøy, Nesna. Vefsn deltar innimellom. 5. Samarbeidsmøte mellom Helgelandsykehuset Mosjøen og kommunene H. dal og Grane Helse. Kommuneoverlegeforum er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommuneoverlegene (inkl. kommunelege 1) på Helgeland. Hattfjelldal har legevaktssamarbeid med Grane. Det er også smågruppevirksomhet mellom legene i Hattfjelldal og Grane. Nå arbeides det med felles palliativ plan. Helsesøster og jordmor har nettverkssamarbeid med Grane og Vefsn. Sosial: 2 prosjekt gjennom Styrk-midler i samarbeid med Vefsn, Grane, Mosjøen videregående skole, politiet og konfliktrådet 1) hybelprosjekt og 2) Oppfølgingsteam PSB-prosjekt for sosial- og barnevern (nedsatt ei gruppe for acos-oppfølging, men sporadisk aktivitet) Prosjekt: Modell for helhetlig rusarbeid (3-årig) i samarbeid med Vefsn, Grane og Helgelandssykehuset (AMS i arbeidsgruppa + psykiatri/nav/lege). Ny interkommunal samarbeidsavtale for drift av Mosjøen krisesenter (flere kommuner med, ny driftsform, lovpålagt tjeneste mm) 12

13 Plan for interkommunalt samarbeid mellom barneverntjenesten i Grane og Hattfjelldal. Karrieresenter gir informasjon og veiledning om yrke og utdanning, samt kartlegging av kompetanse samarbeid med Grane og Vefsn kommune. Karrieresenteret er plassert i sentraladministrasjonen. Polarsirkelen Friluftsråd Kommunen har inngått samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd. Rådet skal være medhjelpere i f.m. spillemiddelsøknader, planlegging (folkehelseplan) mv. Studieverksted. Omfatter tilrettelegging og informasjon for nettbasert studie. Hattfjelldal samarbeider med Grane og Vefsn kommune. Studiesenteret er plassert i sentraladministrasjonen. GIS-samarbeid (Geografisk InformasjonsSystem) Vefsn, Grane, H-dal. Felles kartportal linkes til hjemmesidene. Helgeland IUA Kommunen er tilsluttet innsatsstyrke som skal gjøre innsats ved olje-, gassog kjemikalerulykker på land og til havs. 110-sentralen Brannvaktsamarbeid hvor Hattfjelldal er tilknyttet 110-sentralen i Rana kommune. Destination Helgeland Reiselivssamarbeid med 8 andre kommuner på Helgeland. Vefsn Bygdebokkontor Bygdeboksamarbeid sammen med Grane og Vefsn. Helgeland Museum Helgeland Museum er en overordnet organisasjon som drifter museum i 16 kommuner på Helgeland, herunder også Hattfjelldal. MidtSkandia samarbeid. Formålet er å utvikle MidtSkandiaregionen som en funksjonell, konkurransekraftig og integrert grenseregion. Rana Utviklingsselskap er norsk sekretær for organisasjonen. Medlemmer er Regionforbundet i Västerbotten, Nordland fylkeskommune og kommuner, organisasjoner og bedrifter i regionen. Sagavägenföreningen Sagavegen er en veiforbindelse mellom Norge og Sverige hvor til sammen 9 kommuner er medlemmer gjennom Sagavegforeningen. Vegen strekker seg fra Örnsköldsvik i øst, ved Höga Kusten og Bottenhavet, til Helgelandskysten ved Atlanterhavet i vest. Sagavegen er et samlebegrep og varemerke for flere veger med egne vegnummer og ulik standard. HEVA (Helgeland Vann og Avløp) Nettverkssamarbeid for dem som arbeider med vann og avløp. Rovvilt Hattfjelldal og Grane kommune samarbeider om organiseringen av tiltak mot rovdyrskader, herunder samarbeid om bjørnejakt og skuddpremie på gaupe hvor Rana, Hemnes, Vefsn, Grane og H-dal hver betaler kr 500 pr felte gaupe. Veterinærvakt Hattfjelldal og Grane kommune samarbeider om veterinærvakt. Plansamarbeid Hattfjelldal, Grane og Vefsn kommune samarbeider om planarbeid. Brannvesen Hattfjelldal og Hemnes kommuner samarbeider på brannsiden. Arbeidsgiverkontroll Hattfjelldal leier Vefsn kommune til å ta våre arbeidsgiverkontroller. 13

14 5 Politiske styringsorganer folkevalgte. 1. Oversikt over driftsutgifter - og inntekter, avvik fra budsjettall. Politiske styringsorganer består i tillegg til politisk ledelse (ordfører) av samtlige nemnder og råd, samt et ansvarsområde for tilskudd. Rammeområdet disponerer også midler til rådgivning i Terra-saken. Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik(per.) % forbruk Utgifter Inntekter SUM FORDELING AV RESSURSER (BRUTTO) PÅ FUNKSJONER (TJENESTETYPE) I Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Kommentar Politisk styring Politisk ledelse og utvalg 110 Kontroll og revisjon Ktr.utvalg og revisjon 180 Diverse fellesutgifter Grunnskole Tilskudd PPT Aktivisering og støttetjenester 234 overfor eldre og f.h Tilskudd friv.sentralen 273 Kommunale sysselsettingstiltak VTA-plasser 320 Kommunal næringsvirksomhet Medl.skap LVK (inkl.mva) Tilrettelegging og bistand for 325 næringslivet Medl.sk.USS (inkl.mva) 360 Naturforvaltning og friluftsliv I hvd.sak tilskudd Vefsnlaks 390 Den norske kirke Andre religiøse formål Tilskudd andre trossamf. Kirkegårder, gravlunder og 393 krematorier Interne ressurser til Kostra nøkkeltall. Hattfjelldal Bindal Grane Gj.snitt Kommune -gruppe 06 Gj.snitt Nordland Brutto driftsutgifter til politisk styring, kr pr innb Politiske styringsorganer fordelt på funksjon viser at tilnærmet alt går til funksjon 100 Politisk styrings og kontrollorganer. I 2013 ble det brukt kr ,- på Terrasaken. Overforbruket på rammen skyldes bl.a. for lite 14

15 budsjettert til reiseaktivitet og til kjøp av konsulenttjenester. Kostratallene viser at Hattfjelldal bruker noe mer ressurser til politisk virksomhet enn kommunegruppen vi sammenligner oss med. Mer enn Bindal og mindre enn Grane. Forskjellen kan skyldes flere ting, bla. forskjellige politisk oppbygging/struktur. Kommunen er gjennom medlemskap i organisasjoner tilknyttet spesielle interessesammenslutninger og prosjekter. Utover overnevnte spesifiserte engasjementer har kommunen blant annet betalt følgende kontingenter i 2013 over budsjettrammen for politisk virksomhet: Mottaker Art: Kontingenter Medlemskap KS Medlemmskap KS OU-midler Medlemsskap LVK Medl.skap USS (eks.mva) Art: Til Andre Komm./Komm.Inst. Indre Helgeland regionråd, Vefsn Laks Art: Til Andre (Private) Andre trossamfunn H.dal Frivillighetssentral Hattfjelldal Arbeiderparti Hattfjelldal Senterparti Sosialistisk Venstreparti Det gjøres oppmerksom på at kommunen også betaler kontingenter over andre budsjettrammer (Blå Vegen, Sagavegforeningen, Midt Skandia o.a.). Næringsrelaterte kontingenter føres på NTKavdelingen. 3. Aktiviteter og vedtak Utvalg Møte Saker Møte Saker Møte Saker Møte Saker Kommunestyre Formannskapet Hovedutv. Plansaker Partsammensatt utvalg Hovedutv. Næring, natur og miljø Hovedutv. Oppvekst og kultur Råd for eldre og funksjonshemmede Forhandlingsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Delegerte vedtak Tabellen viser hvor mange møter hvert utvalg har hatt og hvor mange saker som er behandlet. 15

16 Temamøter: Budsjettkonferanse Mini budsjettkonferanse Kommunestyret har blant annet behandlet følgende saker i 2013: Saksnr. Sakstittel 003/13 Midlertidig tiltak for økt virkeslager for Arbor Hattfjelldal AS 005/13 Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune /13 Skatteregnskap /13 Tilsetting Rådmann 009/13 Vefsnafondet Hattfjelldal 014/13 Nasjonalparkstyre for Børgefjell NP og Austre Tiplingan LVO- oppnevning av kommunale 016/13 representanter Krav om lovlighetskontroll av vedtak i k.sak 003/ /13 Sluttrapport for finansforvaltningen pr /13 Fastsetting av valgdag /13 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring 023/13 Opprettelse av brukerråd ved Hattfjelldal sykehjem 024/13 Valg av samevalgstyre med leder og nestleder for Storting- og Sametingvalg /13 Prosjekt - Bygging av flyktningeboliger. 031/13 Økonomiplan /13 Regnskap og årsmelding /13 Finansrapport nr /13 Budsjettregulering/regnskapsrapport /13 Søknad om konsesjon for Hattfjelldal Flyplass 046/13 Forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. 047/13 Etablering av asylmottak godkjenning driftsavtale. 050/13 Nye vedtekter for næringsfond i Hattfjelldal 054/13 Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde 056/13 Budsjettregulering opphør av integreringsavdelingen 057/13 Drifts- og investeringsbudsjett for Hattfjelldal mottak 059/13 Plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak. 063/13 Revidert reglement for Hattfjelldal kommunestyret 065/13 Finansrapport nr /13 Budsjettregulering/regnskapsrapport /13 Innføring av festeavgift på kirkegårdene i Hattfjelldal 074/13 Vedr. interpellasjon av Vurdering av sletting av dokument. 075/13 Videre engasjement med vennskapskommune i Serbia 076/13 Budsjett 2014 Totalt behandlet kommunestyret 83 saker i

17 4. FREMTIDIGE UTFORDRINGER. Kommunestyrets vedtak om endring av den politiske strukturen til flere utvalg er innført i 2012/2013. Dette innbærer endringer i myndighetsområder og delegasjoner. Evt. tilpassing av administrasjonen følger igjen av dette. Det er ingen spesielle administrative utfordringer knyttet til driften av rammeområdet. Politisk organisering etter valget Kommunestyret Kontrollutvalget Formannskapet (partssammensatt utvalg, valgstyre) Hvd.utvalg for Næring og miljø Hvd.utvalg for oppvekst og kultur Planutvalg Rådet for eldre og funksjonshemmede Andre nemnder og råd: Heimevernsnemnd Beredskapsråd Jordskifteutvalg Innkvarteringsnemnd Overligningsnemnd Ligningsnemnd AMU Valgstyret Skatteutvalg Takstnemnda for eiendomsskattetakster Klagenemnda for eiendomsskattetakster Takstutvalget for ligningstakster Samarbeidsorganer innen skoler og barnehager Opptaksnemnd til barnehagene Overformynderiet Dyrevernsnemnda 17

18 6 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen består av rådmann, konsulent for skole/barnehage, personalrådgiver og plan og prosjektkonsulent. Videre IKT, servicekontoret og kommunekassen. Overordnede mål Yte innbyggerne gode tjenester og være et effektivt forvaltningsorgan. Gi de folkevalgte et tilstrekklig grunnlag for å fatte vedtak. Følge opp politiske vedtak og de mål og arbeidsoppgaver som ligger i budsjett, økonomiplan, kommuneplan og andre planer. Skape en organisasjonsstruktur og -kultur som gir rom for både omstilling og personlig og faglig utvikling for medarbeiderne. Videreutvikle og styrke samarbeidet mellom ulike fagområder. Legge til rette for at tjenesteenheter får nødvendig støtte, rettledning, kvalitetssikring, styring og koordinering. Initiere og legge til rette for kontinuerlig organisasjonsutvikling 1. Oversikt over driftsutgifter - og inntekter. avvik fra budsjettall. Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik(per.) % forbruk Utgifter Inntekter SUM Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr ,-. 2. Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik(per.) % forbruk 120 Administrasjon Diverse fellesutgifter Førskole Grunnskole Voksenopplæring Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjon og skolehelsetj Aktivisering og serv.tjenest eldre og funk Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sos forebygg. arbeid Barneverntjeneste Helse og ormosgstjenester i institusjon Bistand, pleie og omsorg til hjemmebo Tjenester utenf ord komm. Ansv.omr Byggesaksbehandling og eierseksjonering Kart og oppmåling Tilrettel og bistand for næringslivet

19 Som det fremgår av tabellen går ca. 85 % av resursene til administrativt relaterte oppgaver på funksjon 120. Øvrige utgifter er knyttet til andre forhold som for eksempel programvarelisenser som tilhører spesielle fagfunksjoner. På grunn av at sentraladministrasjonen gjør felles innkjøp for alle funksjoner på rådhuset, fremkommer funksjonsfordelingen som vist i tabellen ovenfor. På funksjon 180 er det utgiftsført kr ,-. Dette er personalforsikringer. Kostra nøkkeltall. Hattfjelldal Bindal Grane Gj.snitt Kommune -gruppe 06 Gj.snitt Nordland Brutto driftsutgifter til administrasjon, kr pr innb Posthåndtering. Sentraladministrasjonen håndterer det aller meste av posten til kommunen. I 2013 (tall i parentes er for 2012) er det håndtert 2814 (2533) utgående brev, 4268 (4292) inngående brev og 695 (742) notater.. I tillegg kommer henvendelser pr. e-post og telefon og besøk. 3. RESULTATVURDERING KONKLUSJONER. Sentraladministrasjonen hadde følgende mål for 2013: Sykefraværet skal ikke overstige 5 %. Måloppnåelse: 6,3 %. Fraværet har ned fra 7,82 % i forrige periode. Målet er ikke oppnådd, men utviklingen har gått i riktig retning. I en så liten avdeling får en langtidssykmelding store utslag. Brukerundersøkelsen skal videreutvikles slik at antall svar økes til mer enn 100. Måloppnåelse: Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i Dette fordi det ikke har latt seg prioritere. Kostratall: Kostratallene viser at kommunen ligger på litt lavere nivå i ressursbruk som kommunene vi sammenligner oss med. (se ovenfor). Tall på årsverk Sentraladministrasjonen 14,55 15,55 15,40 4. FREMTIDIGE UTFORDRINGER. Endringene i den politiske styringsstrukturen vil antakelig kreve en god del mer administrativt arbeid i form av mer saksbehandling, tilrettelegging for møter og etterarbeid. Utfordringene vil derfor være å fordele disse oppgavene på den staben som en disponerer og få dette inn i en allerede fullbooket administrasjon. 19

20 7 Integreringsavdelingen. 1. Organisering, Tjenester og oppgaver Avdelingen er avviklet i løpet av Voksenopplæringen er overført til egen avdeling. Arbeidet med å integrere de bosatte flyktningene er overført til NAVavdelingen. Se nevnte avdelinger for kommentarer for arbeidet som er gjort i Økonomisk resultat. Dette for første del av året når avdelingen fortsatt eksisterte. Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik(per.) % forbruk Utgifter Inntekter SUM Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr ,-. Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik(per.) % forbruk 213 Voksenopplæring Råd, veiledning og sosialt foreb. arb Introduksjonsordningen

21 8 Avdeling for Pleie, Rehabilitering og Omsorg (PRO-avd) Avdelingsleder: Christian S. Rokkestad. 1. Organisering og personell Enhetsleder for sykehjemmet Turi Thorsteinsen har vært stedfortreder for avdelingsleder. Avdelingen er organisert i tre enheter med hver sin enhetsleder; enhet for sykehjem (Turi Thorsteinsen), enhet for hjemmetjenester (Sigrid Steinslett), enhet for miljøterapitjenesten (Mona Krutnes). PRO utgjorde ca 90 ansatte fordelt på 53,63 vedtatte årsverk. Sykefraværet i % (KSF = korttidssykefravær) tabell KSF KSF KSF KSF ,01 1,91 10,30 2,90 11,45 2,85 9,28 2, Tjenester og oppgaver Avdelingen leverte følgende tjenester; Langtids-, korttids-, avlastnings-, rehabiliterings-, utrednings- og akuttopphold i institusjon. Støttefunksjoner: vaskeridrift og kjøkken Praktisk bistand, hjemmesykepleie, trygghetsalarm, matombringing, støttekontakt, BPA (brukerstyrt personlig assistent), omsorgslønn, avlastning utenfor institusjon og disponerte trygde- og omsorgsboliger Miljøarbeidertjeneste, psykisk helsearbeide, Nyborgveien bofelleskap Man har stort sett hatt de nødvendige fagfolk tilgjenglige, og det har som i 2012, ikke vært nødvendig med innleie fra vikarbyrå. Arbeidsmiljøkartlegging med svært gode resultater ble foretatt ved Nyborgveien bofellesskap. Medarbeidersamtaler er foretatt i enhetene. Resultater 2.1 Økonomi tabell 2 Regnskap Regnskap Reg budsj Budsjett Avvik(reg.) % forbruk Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr ,-. Fordeling av netto ressursene på de viktigste funksjonene (tjenestetyper) tabell 3 Regnskap Reg budsj Budsjett Avvik(reg ) % forbruk 234 Aktivisering og serv.tj. til eldre og uføre Diagnose, behandling, re-/habilitering Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester til hjemmeb Inst.lokaler (stort sett strøm til sykehj) Kommunalt disponerte boliger Funksjon 253 (helse- og omsorgstjenester i institusjon) omfatter også avlastningstiltak. Funksjon 261 (institusjonslokaler) tall i PRO omfatter stort sett strøm til sykehjemmet. 21

22 Det har gjennomgående vært drevet med minimumsbemanning innen enhetene og grunnet lavt pasientbelegg på sykehjemmet kunne man spare inn en del på personalsiden og andre driftsutgifter, men til gjengjeld var det stort tap på betalingen for plassene. Ved behov for vikarog ekstrahjelp har man langt lykkes med en reduksjon idet arbeidsbelastningen ikke har vært så høy at man har leid inn til alle fraværs- /vakansvakter. Det som virkelig gav et overskudd var et premiavvik der kommunen fikk tilbake for mye innbetalte pensjonsinnskudd. Uten dette hadde det ikke vært overskudd på kr , men et mindre underskudd. Man har ytt de tjenester som er lovpålagte innenfor akseptable marginer. Ingen klager på tjenesteytingen er sendt fylkesmannen. På investeringssiden hadde man fått bevilget kr til en brukt bil til miljøterapitjenesten. Det ble således kjøpt en brukt Ford Transit diesel 9 seter på slutten av Tjenesteytingene Hjemmetjenestenes og miljøtjenestenes tall inkl psykiatri og rus, lå på samme nivå som i Sykehjemmet hadde medio 2012 en reduksjon av pasienttallet. Ved budsjettvedtaket 2013, ble pasientantallet offisielt redusert til 15 senger. Belegget har stort sett holdt seg godt under dette gjennom året 2013 med et unntak der man var oppe i 17 plasser. Resultatene oppleves som gode, og man har prøvd å levere mest kostnadseffektive tjenester innenfor forvarlig virksomhet i hele PRO. Brukerundersøkelse har man ikke hatt i 2013 idet man hadde det i Neste brukerundersøkelse planlegges til året I 2013 ble det satt i verk et avlastningsvedtak som fordret en ressursøkning. Man har da to avlastningsordninger der man trenger en ny avlastningsbolig som kan huse begge tiltakene idet de nåværende avlastningsstedene regnes som tilstrekkelige, men ikke tilfredsstillende på lang sikt. Man påbegynte også et prosjektarbeide om felles legetjenester Grane/Hattfjelldal. Sluttrapport stipuleres ferdig Man har aktivt vært med i diverse møtevirksomhet med Grane og Vefsn kommuner ift mulige samarbeidstiltak ift Samhandlingsreformen. 2.3 KOSTRA - sammenligninger med andre tabell 4 Hattfjelldal Bindal Grane Gj.snitt gr. 06 Gj.snitt Nordland Nto dr utg plo i prosent av komm totale nto dr utgifter 38,9 38,6 39,7 41,3 27,6 35,8 31,9 Korrigerte bto dr utg pr. mottaker av plotjenester Korrigerte bto dr utg, institusjon, pr. plass Korrigerte bto driftsutg pr. mottaker av hjemmetj Mottakere av hjemmetj pr innb år Mottakere av hjemmetj pr innb år Mottakere av hjemmetj pr innb 80 år + over Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov i % 35,7 35,9 36,6 36,7 16,0 22,6 23,9 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,44 0,58 0,54 0,29 0,30 0,39 0,48 Fysioterapi pr uke pr beboer i sykehjem 0,44 0,58 0,27 0,23 0,30 0,37 0,28 22

23 Viktigste avvik som Hattfjelldal har ift andre kommuner (og kommunegrupper) i tabell 4, er at bto dr utg pr sykehjemsplass og bto dr utg pr mottaker av hjemmetjenester, var høye. En forklaring til at sykehjemsplassene var dyre hos oss i 2013, kan være at driftsinntektene (pasientbetalingen) har vært mye lavere i 2013 grunnet lavt belegg og mye korttidsplasser. Nedbemanning ift antall pasienter, har ikke vært mulig å justere i samme takt som reduksjon i pasienttallet. Ressurskrevende avlastningstiltak har tidligere vært feilaktig ført på funksjon 254 (hjemmetjenester), men fra 2013 ble disse regnskapsført på 253 (institusjonstjenester) som er rett jf forskriften. Høy kostnad pr hjemmetjenestemottaker kan gjenspeiles bl a i prosentandelen av alle brukere som har behov for omfattende bistand også nest høyest enn i hele tabellen (med èn tiende lift Bindal). Eneste som overstiger er Bindal som også overstiger på bto dr utg pr hjemmetjenester. Hattfjelldal kommune har ett-titals flere stillinger i hjemmetjenestene (funksjon 254 som omfatter hjemmehjelp, hjemmesykepleie og miljøterapitjenester inkl Nyborgveien bofellesskap idet dette er hjelp i hjemmet) enn f eks Grane som også ligger lavest i prosentandelen av alle brukere som har behov for omfattende bistand og i bto dr utg pr hjemmetjenester. 3. Utfordringer/mål i 2014 fremover Gjennomføre tiltak jf de vedtatte planene (demensplan, psyk plan, palliativ plan) Ferdigstillelse av annen avlastningsbolig for barn der eksisterende tiltak kan fortsette som omsorgsboligtiltak senere hen. Målsetting: ferdig Avklare lokale løsninger på øyeblikkelig hjelpplasser i sykehjem ev sammen med Grane kommune. Ev løsning med tilknytning til LMS Mosjøen eller Helseforetaket. Utvikle pålagte oppgaver jf Samhandlingsreformen (ØHjelpplasser med mer) Forberede/bygge opp lovpålagt dagtilbud til hjemmeboende fra Starte opp og forberede oppstart av felles helsetjenester (legetjeneste med mer) med Grane kommune (men kontor i begge kommuner som i dag) fra høsten 2014 og halve Drift fra og med Ferdigstille ny Pleie- og omsorgsplan ; styre tjenestene mot forsvarlig hjemmeomsorg ved kartlegging av brukers egenomsorgsevne, planlagt adekvat rehabilitering og bruke omsorgstrappen og tilby de billigste forsvarlige tjenester. Utvikle rehabilitering som viktig verktøy for at folk skal kunne bo lenger hjemme. 23

24 9 HELSEAVDELINGEN Leder: Britt Blaunfeldt Petersen 1. Økonomiske nøkkeltall. Gj.snitt Kostra nøkkeltall Helse. Hattfjelldal Bindal Grane kommunegruppe 06 Gj.snitt Nordland Prioritering Netto driftsutg pr innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering (Funksjon 241) Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten (Funksjon 241, 232, 233)) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Nto. dr.utg. til forebyggende arbeid, helse pr. innb Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Virksomhetsregnskap Helseavdelingen Regnskap Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik(per.) % forbruk Utgifter Inntekter SUM Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr ,-. Fordeling av ressurser på funksjoner (tjenestetype) i Regnskap Per.b(end) Budsjett Avvik(per.) % forbruk 232 Forebygging, helsestasjons og skolehel.tj Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling re/habilitering Helse og omsorgstjenester i institusjon Medfinansiering somatiske tjenester Kommunalt disponerte boliger Privat fysioterapi Årsverk: Antall kontakter på legekontoret 2011: 8,8 2011: : 8,5 2012: : 8,5 2013: