Yrke, utdanning og 0konomi m~ sies ~ va:re uleselig

Transkript

1 KAPlnEL x Den ugifte mors sosiale bakgrunn YRKE Yrke, utdanning og 0konomi m~ sies ~ va:re uleselig knyttet sammen. Dess bedre utdanning, dess bedre betajt vii ens yrke va:re. Og ikke bare det, - en person sam har relativt bra utdannelse, kommer ofte fra en familie med en relativt bra 0konomi.' Vi skal i det f0lgende ta for ass disse tre begreper og vurdere dem pi!. bakgrunn av vart intervjumateriale og en del and re kijder. Under analysen av fedsler utenfor ekteskap i Oslo viste det seg at mer enn 'halvdelen av de kvinner sam f0dte barn utenfor ekteskap hadde et Javt kvali fisc:rt yrke.' Omkring en sjettedel av kvinnene hadde det vi kalte et middels kvalifisert yrke, og bare en tjuendedel hadde et h0yt kvalifisert yrke. En fjerdedel av kvinnene var hjemmeva:rende. Det yrke som ble lagt til grunn for yrkesgruppe-till10righeten, var dct yrke sam kvinnen hadde omkring den tid fedselen fant steel. For de ugifte madre sam vi intervjuet var yrkesgruppe-til'llerigheten for 'h0yt og middels kvalifiserte yrkcr omtrent den samme sam for kvinner som fedte barn utenfor ekteskap (Tabell 1). Med hensyn tillavt kvalifisertc yrkcr (yrkesgruppe 3) og kvinner uten 118

2 Tabell1. De ugifte modres yrkesgruppetilhdrighet. Yrkesgruppe 1 (hoyt kvallflsert) 2 (middels kvalifisert) 3 (lav! kvaliflsertj Hjemmevrerende eller uten yrke Relative tall B prosent N=77 yrke var det store forskjeller. Blant de ugifte modre VJ.[ det omkring en fjerdedel som hadde et lavt kvalifisert yrke (dvs. omkring halvparten sa nunge som blant kvinner sam fedte barn utenfor ekteskap) mens opp mot halvparten av m0drene var hjemmev;-erende (eller nesten dobbelt sa mange hjemmev:erende i vart intervjumateriale). En farklaring pa dette kan v;-ere at forskjellige selektive faktarer kan ha gjart seg gjeldende, enten med hensyn til vart utvalg, eller mcd hensyn til hvilke ugifte medre som forst gifter seg. En rimeligere farklaring ligger vel i den selektive virkning av den kommunale morstrygd. 3 Denne trygd er sllpass liten at de k.-vinner sam hittil har hatt et middels eller heyt halifisert yrke med tilsvarendc inntekter, heller vii fart tilbake til yrkeslivet enn seke morstrygd. Det er de yngste. de som ikke fer har hatt arbeid utenfor hjemmet, og de sam har hatt et Iavt kvalifisert yrke med forholdsvis liten inntekt, sam seker og far morstrygd. Ganske visst er morstrygden ogsa tenkt som en pllskjetning av arbeidsinntekt, ag for samtlige, bartsett fra ta, av disse ugifte medre bestllr arbeidet i 1l. fme hus far foreldrene, dersam 119

3 kvinnen bor hjemme, og ellers for seg selv og barnet. Bare to av de ugifte m0dre mottar morstrygd for a kunne ga pa skoje:' Barnas alcler har Jiten innvirkning pa hvorvidt de ugifte m0c1re er yrkesutr~vere. Dette stemmer overefls mecl det vi tidligere fant, nemlig at mens gifte medres arbeid utenfor hjemrnet er sterkt avhengig av det yng ste barns alder, sa c1eltar de ugifte m0dre i yrkeslivet nesten uten hensyn til barnets alders Det var 52 prosent av meclrene som var yrkeskvin ncr, og aile hadde heldagspost. Arbeidstiden varierte fra 35 timer til 72 timer i uken, med en gjennom snittlig arbeidsticl pa 44 timer i uken for hele gruppen. Den ene som oppga at hun hadde en arbeidsuke pa 72 timer var ansatt som hushjelp, og hun var den eneste av clem vi mette som ble virkelig grovt utnyttet. for uten sin arbeidsinnsats matte hun betale en del av bidraget fra faren som «husleie». Bare en enkelt av kvinnene oppga at hun hadde et biyrke ved siden av hovedyrket. Idette tilfelle var det som barnevakt om kvelclen. UTDANNING For a forsta hvorfor sa mange av de ugifte m0dre bare kan U et lavt kvalifisert yrke, er det n0dvendig a se pa deres utdanning. Det viste seg at det var 35 prosent av m0drene hvis h0yeste fullf0rte skoleutdanning besto av folkeskolen. Det var 42 prosent som hadde fullf0rt framluldsskole, 7 prosent var blitt Ferdig mcd folkeheyskole eller ungdomsskole, mens 10 prosent 120

4 hadde fatt eksamen fra middel- eller realskole og 6 prosent hadde artium. Andelen av de ugifte modre som tok en hoyere almenutdannelse avviker noe f ra det vi ellers finner i befolkningen. I folketellingen 1%0 blir det opplyst at 15 prosent av aile "',inner som ble fodt badde real- eller middelsskoleeksamen som hoyestc fullforte skole, og S prosent av de k"inner som ble fodt hadde eksamen artiumo De f1este av de ugifte modre som ble intervjuet ble fodt etter , og tallene er derfor ikke dirckte sammenlignbare. Dessuten fant intervjuingen sted fire ar etter folketellingen. Da en stadig stoere del a" den hinnelige befolkning far en hoyere almenutdannelse, betyr dette at de ugifte modre har fatt mindre del i denne utdannelse enn den ovrige befolkning. Det voir bare en liten gruppe i vart utvalg sam var bett avbrutt i skolegangen pa grunn av svangerskapet. En a" disse ffi0dre tok eksamen (realskole) etter at ba.rnet ble fodt. Ser vi pa de ugifte modres yrkesutdanning, var det.59 prosent av modrene sam oppga at de ikke hadde noen spesiell utdanning, 'lwerken av kortvarige kurser, b:replasser eller annet. Det var S prosent som haclde hatt et kortvarig kurs eller tatt brevskole, mens 14 prosent badde en halv-arig yrkesutdanning og 10 prosent badde en yrkesutdanning som hadde vart ett eller to ar. Det var.5 prosent av modrene som hadde fullfort en to-arig skole, og det var 3 prosent som hadde hoyskole eller universitetsutdanning. Ogsa her ville det v<ere rimelig a tro at svangerskapet hadde avbrutt kvinnen under utdannelse, men 121

5 dette er bare tilfelle for noen fa av kvinnene. Det virker som om de fleste av disse kvinner egentlig ikke hadde noe behov for videreutdanning. Men for mange av dem har deres nye situasjon skapt nye behov i den retning. Pa sp0rsmalet om de kunne tenke seg en videre utdanning, var det 30 prosent som svarte at de gjerne ville ha en videre utdanning. Det var ytter Iigere 16 prosent som kunne 0nske seg en videre utdanning dersom forholdene la bedre til rette, dvs. dersom 0konomien var bedre og dersom mulighetene for a fa barnet passet var bedre. Men det var bare de frerreste som turde 0nske seg en langvarig utdanning, og 29 prosent av m0drene uttrykte bare 0nske om et kortvarig kurs. Det var 4 prosent som gjerne ville 'ha en elt-arig utdanning, andre 4 prosent ville gjerne ha en to-hig utdanning, og 9 prosent mente a kunne kjare en tre- eher fire-arig utdanning dersom de fikk moralsk og okonomisk stotte og hjelp til pass av barnet. Av dem som ikke onsket noen ekstra utdanning, var det omkring en tredjedel som enten syntes at den utdanning de badde var tilfredsstillende eher ogsa likte den navrerende jobb sa godt at de ikke onsket a for/ate den. De andre som ikke onsket a benytte et eventuelt tilbud om utdanning, oppga enten at de ikke hadde tid, lkke hadde dd, ikke var flinke nok, var for gamie, eller simpeltben ikke orket mer. Det var flest i den siste kategori. For a finne fram til bvilke nye kunnskaper de ugifte modre eventuelt ville va:re interessert i a tilegne seg, ble det laget en liste over tjuefem forskjellige kunnskapsomrilder som intervjupersonene ble forelagt.' De 122

6 ble da spurt am h, ilke tre a, disse htnnsbper de hadde S2, net mest. Det viste seg at sam, vedlikehold av kla:r og tekstiler ble nevnt av nesten halvdelen av ffi0drene. Omkring en tredjedel uv mod rene ville gjeme vite mer om barns beho\- og utvikling. En sjettedel av modrene ville gjerne vite mer om innredning og vedlikehold av hjemmet, en sjettedel nevnte forvaltning uv lltstyr og inntek:ter som vesentlig og en sjettedel ville gjerne ha en god yrkesllldrllljling. annen Enn for husmorarbeidet. Ellers var det ingen kunnskaper sam stakk seg fram som vesentlige for storre grupper av ugifte medre. I en undersekelse som samtidig ble foretatt i Norge blant gifte husmedre med barn, ble det samme spors mat anvendt 8 Den dominerende interesse for nye l-amnskaper blant husmedrene Hi pa omddene spedbamstell og barns behov og utvikling. Ved en oppdeling av interessene i hjemmet - versus ute-orienterte interesser var det 38 prosent av husmedrene som hadde ute-orienterte interesser, mens det var 87 present av de ugifte medre som hudde slike interesser. Storparten av de ugifte medre oppfatter seg seiv som en ufullstendig familie som trenger komplettering med en mann og far for a bli en familie, og storparten av de ugifte medre er llten den selvstendige boligenhet sam skaper et fysisk definert hjem_ Deres interesser avspeiler dette forhold, dels fordi de er nedt for 11. orientere seg utover dersom de med tiden skal k:unne f1l. sitt eget hjem og ektefelle, og dels fordi de fa:rreste av clem har et hjem i den egentlige forstand av ordet 11. v~re orientert mot. 123

7 0KONOMI Hver gang de ugifte m0dres problemer har va:rt diskutert offentlig, har deres 0konomiske situasjon va:rt et vesentlig moment i diskusjonen. Siste gang dette var oppe var i forbindelse med den nye loven om eokeog morstrygd, ogsplilfsm,uet ble da stiltom det virkelig var sa at ugifte m0dre var daeligere 0konomisk stilt enn andre ensjige m0dre. Fea vaet materiale badde vi ikke mulighet for a gi svar pa et slikt sparsmiu. I stedet benvendte vi 055 til Oslo Ligningsvesen 9 Her fikk vi den gjennomsnittlige skattbare inntekt for aile enslige madre som badde ett barn og betalte skatt i Oslo En tilsvarende tabel! ble laget for ugifte madre. Resultatene ser vi i TabeJJ 2, og tallene forteller oss tydelig at i gjennomsnitt har de ugifte madre en betydelig Javere inntekt enn andre enslige m0dre. At dette ikke bare skyldes at de ugifte madre cr cn god del yngre enn andre ens lige madre, fremgae ogsa av tabellen. Innenfor samtlige fem-aes intervaller bar de ugifte m0dre lavere inntekter enn de andre enslige madre. Forskjellen blir enda mer markert nar vi busker pa at i kolonnen med aile enslige madre er ogsa inkluclert de ugifte m0dre. EJJers ser vi at for samtlige enslige m0dre gjelder det at deres inntekter stort sett stiger med stigende alder. I kolonnen lengst til h0yre i samme tabell finner vi den gjennomsnittlige inntekt til de ugifte ill0dre som var med i intervju-undersakelsen. Denne inntekt er korrigert pa en slik mate at den, dersom forboldene ikke forandrer seg vesentlig, skul!e svare til den skau- 124

8 De skattbare, gjennomsnittlige inntektene til aile enslige madr'e med ett barn i Oslo 1962 ifolge Oslo Ugningsvesen, 09 inntektene til de ugifte madre som ble intervjuet varen Tab e II 2. Morens alder ~r ~r ~r ar ~r Over 50 ~r Giennomsnittlig skattbar Korrigert, gjennomsnittinntekt for ifolgp lig skatlbar Oslo lignlngsvesen inntekt for de Aile enslige Aile ugifte ugi fte madre madre med madre med som ble ell barn ett barn Intervjuet...nren g 482 g Gjennomsnitt 119 inntekt N = 732" N = 135" N=77 Deue represcntcrcr CD fjcrdcde1 3\' col31u[\,:llscc. bare inntekt som medrene kommer til :l. ha i 1964.' (Det var ikke mulig a broke den skattbarc inntekt for 1963 fordi en stor del av vare intervjllpersoner ferst ble ugifte ffiedre delte llr.) Delte belyr at ved en sammenligning mellom inntektene for ajle llgifte medre og inntektene for de intervjllede ugifte Illedre Ill1\. man ta hensyn til en tidsforskjell pa to llr. Vi sklllle altsa forvente at de intervjuede ligifte medre hadde stmre innlekter enn de andre ugifte medre (fordi kronens verdi er fait). Dette er bare delvis tilfellc. Hvilket selvfelgelig ikke betyr at ugifte medre i dag har relativt mindre inntekter enn ugifte Illedre badde for to ar siden. Det betyr ferst og fremst at de litt e1dre 125

9 ugifte m0dre som er best stilt 0konomisk, ikke er kommet med i vart materiale. Dette er et inntrykk vi tidligere har hatt, men vi har ikke hatt materiale til a vise det:. Men de skattbare inntekter er ikke nedvendigvis et uttrykk for den virkelige ekonomi, og vi 0nsket derfor ogsa a finne fram til de faktiske midler som sto til radighet for den ugifte mor. Vi har tidligere sett at for eksempel familien trer hjelpende til. Det var imjdlertid sva:rt vanskelig a fa en oversiki over de ugifte ffi0dres 0konomi fordi jnntektene varierte fra maned til maned og fordi de delvis besto av naturalier. Ett av resultatene vi kom fram til ble bmlloinntekl pr. maned (Tabell 3). Idette be10p ble inkjudert inntekter fra hoved- og biyrke, enhver form for De uglfte madres gjennomsnittllge brutto- og nettoinntekter pro mamd. Tab e II 3. Morena alder Gjennomsnittllg bruttainntekt for aile uglfte madre pro maned I kroner GJennamsnfttllg inntekt bare ved hovedyrke, for de uglfte medre som hadde eget yrke, pro maned, i kroner Under 16 Or ar ar 945 B56 2&-29 Or ar &-39 Or ar GJennomsnilt pro maned N = 77 N =

10 offentlig hj' elp sasom barne-. mors- 0" forsor<>ertr)'''d. b b b ' bidrag f ra barnets far, renter av formue. inntekt ved fremleie, direkte tilskudd i form av penger fra Ltmilie og andre, og tilskudd i form av kost og losji." Tidspunktet for inntekten ble tatt i den maned intervjuct ble foretart (mars, april, mai) under hensyntagen til spesiclt store utsving. Som vi ser er det ogsa de yngste modre som h:u den laveste bruttoinntekt. i\-ied stigende alder kommer en stigende inntekt, inntil hinnen runder de 40 ar, for da ser det ut som om inntektenc igjen blir mindre. Detre skyldcs dels den tidligere omtalte skjevhet i materialet. Men det sky Ides ogsa at de eldre binner ikke far hjelp hjemmefra, enten fordi foreldreoe er for gamle eller fordi de er dede. Som det ogsll fremgar av Tabell 3, har de ugifte m0dre som er ute i yrkeslivet, en betydelig bedre ekonomisk situasjoo enn de hjemmevoerende ugifte m0dre. Til gjengjeld hac de ogsa betydelig sterre utgifter enn de hjemmcvoerende medre, sa den forskjell i 0konomi som kommer fram, er ikke fullt sa stor som det ser ut for. BOLIGFORHOLD Det var 24 prosent av de ugifte medre som ved tidspunktet for undersekelsen hadde en selvsteodig boligenhet.'2 Halvdelen av disse eide selv den leilighet (det hus) de badde i. Det var 13 prosent av m0dreoe som bodde pa et leid voerelse, og de 6 prosent av kvinnenc som bodde hos arbcidsgiveren, kommcr for sa. vidt ion 127

11 under samme kategori. Nesten halvdelen av modrene bodde hjemme hos foreldrene, og som vi tidjigere bar sett, innebar dette fordder utover de rent 0konomiske og praktiske foranstaltninger, med felles husholdning og felles pass av barnet. Ulempene besto av de daglige gnisninger som oppsto nar leiligheten var trang og det var flere som skulle oppdra og ta ansvaret for barnc1:. At de ugifte m0dres boligforhold er trange, kommer f ram nar vi ser pa Iwor mange rom moren og barnet hadde ti I radighet (eventuelt kj0kken og bad er ikke regnet med)." I hele 82 prosent av tilfellene var det minst to mennesker i ett rom. I 30 prosent av disse tilfellene bodde det en annen enn moren og hennes barn pa ett rom. Der det var flere enn moren og barnet pa ett rom, var det bare i ett tilfelle barnets far, ellers var det mormoren, s0stre, venninner, og i et enkelt tilfelle morfaren. Ser vi pa romstandarden i Oslo i 1960 var det av aile to-persons familiene 7 prosent som bodde pa ett rom uten kj0kken, 30 prosent som bodde i ett-roms leilighet og 12 prosent som bodde ito-roms leilighet. 14 Dette betyr at den ugifte mors boligstandard er lavere enn den 0vrige Oslobefolknings, men siden tallene ikke er direkte sammenlignbare, sier de intet om Iwor rneget lavere de ugifte m0dres boligstandard er. Til ytterligere belysning av boligforholdene ble m0drene spurt om hvor mange kvadratmeter golvflate de og barnet disponerte for seg selv (igjen uten kj0kken og bad). H vor flere personer delte rom eller lei lighet, ble golvflaten delt pa antall personer. Nester 128

12 en femtedel av modrene hadde mindre enn 10m' golvflate til radighet for seg og barnet, og i alt -i 1 prosent hadde 20 m' eher mindre til disposisjon. Det er 33 prosent av mod rene som ludde eget kjokken og 64 prosent som hadde adg:log til kjokken. for Doen av dem som oppga at de hadde eget kjokken, besto «kjokkenet» :lv en kokeplate og en "ask i et hjorne av rommet. Tjuetre prosent av modrene hadde eget bad og 39 prosent hadde adgang til bad.!vier enn en fjerdedel av mod rene betalte ikke hus Jeie, fordi de bodde gratis hjemme hos foreldrene." Aile de modre som betalte husleie, betalte gjennomsnittlig 126 kroner i maneden (uten varme). Siden det er sa fa som eier egen leilighet, var det ikke rart at 88 prosent oppga at de ikke hadde betalt innskudd for boligen. Andre 9 prosent hadde betait innskudd som varierte f ra kroner til kroner, og alle bortsett fra en person forventet a fa pengene tilbake dersom de flyttet. Etter a ha sett at de ugifte modres boligforhold ikke er srerlig bra, var det overraskende a fa vite at 29 prosent av m0drene var «meget tilfreds» med boligforholdene, mens 39 prosent var «middels tilf reds» og 31 prosent «utilfreds» med boligforholdene. For a forstii dette er det nok nodvendig a bringe tidsperspektivet inn. Det er ingen tvil om at de fleste av disse kvinner er tilfreds med sin navrerende situasjon fordi de ser den i Iys av de omstendigheter de befinner seg i. De bar lave inntekter som betinger en tilsvarende lav husleie, og de har bruk for den praktiske hjelp som mormoren i mange tilfeher gir dem

13 Sp0r vi nemlig videre om modrene har noen k1ager angaende boligforholdene, var det bare 21 prosent som opprettholdt at de ingen k1ager hadde. Alle de andre 0nsket innenfor en overskuelig fremtid en annen og bedre bolig. For de fleste gjaldt det at de enten onsket en st0rre bolig eller egen bolig. Dette 0nsket om en annen og bedre bolig kommer ogsa til uttrykk nar det i en helt annen sammenlleng ble spurt om hva slags 0nsker den ugifte mor hadde for fremtiden. Det som oetest ble nevnt, var onsket om et annet sted abo. Nar dette i hoyere grad ble 0PPfattet som et tremtidig og ikke et natidig onske, skyldes det sikkert de ugifte mod res realistiske vurdering av sjansene til a fa en selvstendig bolig. Da vi innforte en forbedret 0konomi som variabel og spurte hva et pengebelop pa kr ville bli brukt til, fikk en ny og bedre bolig omgaende f0rste prioritet igjen. M0drehjelpen i Danmark har en stor leiegard hvor bare ugifte m0dre kan fa boo Alle m0drene har sin egen leilighet og det finnes felles kantine, vaskeri og daghjem for barna. De ugifte m0dre vi intervjuet, ble fortalt om dette og spurt om de kunne tenke seg a bo et s1\.nt sted dersom noe lignende ble bygd i Oslo. Dct var 47 prosent av moorene som svarte ja og 43 prosent som svarte nei, mens 10 prosent ikke visste hva de skulle svare. Svarene fordette seg pa samme mate for de modre som 'hadde helt sm1\. barn og for m0dre med litt st0rre barn. Noen av mod rene begrunnet sin positive holdning til en slik leiegard med at de da kunne bo Sanlmen med kvinner som hadde samme bakgrunn som de selv. Akkurat det motsatte syn ble 130

14 he\ det av halvdeien av de b inner sam i.he! ville inn i et slil---t felles-prosjekt. De fant det ikke riktig at ugifte modre sh:ulle ski lies ut som en egen khsse i samfunnet. Noen mente til og med at et sant milja ville v~re skadelig for ba.rna, bade fordi de ;111tid ville v~re omgitt av bare b'inner, og fordi de ville bli stemplet i forhold til andre barn. En del av kvinnene mente at som en midlertidig ordning i en overgangsperiode matte et opphold i en slik leiegard v;-ere av verdi. Av dem som var stemt for a fa reist et slikt hus, ble aile de okonomiske og praktiske fordder f remhevet_ Spesielt bie det llnderstreket at loa et slikt sted ville barnet llnnga pakjenningen av den daglige tr;msport til og fra daghjemmet og at moren med kantine og vaskeri i na=rheten ville fa frigjort en storre del ;IV sin dag til ava=re sammen med barnet. Prosjcktct rorer 1I.penbart ved noe vesentlig i den ugifte mors situasjon, for argumentene b1l.de for og imot er sterkt folelsesmessig betonet. PROBLEMER OG 0NSKER Det var en utbredt mening blant flertallet av de ugifte madre at man fra offentlig hold burde skape bedre betingelser for ugifte madre. Det mest fremtredende enske var igjen bedre bolig, deretter fulgte I'lOsket om mer okonomisk stolte. Fra en god del av modrme kom det fram at den okonomiske stolte ikke nodvendigvis skulle komme fra det offentlige, men at det var det offentliges plikt 11. serge for at farens bidrag til barnet ble et rcalistisk i stedet for et symbolsk bid rag. 131

15 Det ble ogsa nevot at en ugift mor som til daglig klarer seg selv, burde fa 0konomisk hjelp nar barnet ble sykt, enten slik at hun selv kunne bli hjemme eller slik at hun omgaende kunne sikre seg h.-valifisert hjejp. Dette problem ble nevnt ofte, og del: virket som om husmorvikarorclningen ikke var effektiv. Det tredjt st0rste 0nske fra de ugiftc: m0dres side gjaldt utbyggingc:n av fjere og mc:r desentraliserte daghjemsplasser. SeJv am ugifte moore har f0rste rett til daghjemsplasser, var del: noen fa som ikke hadde Btt barnet inn,h, de 0nsket del:, og andre matte reise lange veier for a fa barnet anbrakt innen de begynte pa arbeidsplassen. Utover disse fa 0nsker var det fa av m0drene sam hadde gjort seg opp en mening am hva det kunne gj0res for dem dersom det fra det offentliges side skulk sc:ttes i verk tiltak. De fleste av m0drene had de ikke tenkt igjennom disse ting, utover praktiske forslag til 10sninger pa mer akutte situasjoner de hadde st1!tt overfor. Dette var sikkert en funks jon av at de ikke regnet med a forbe ugifte m0dre srerlig lenge, og derfor ikke identifiserte seg med andre ugifte 1l10dre som en fehes gruppe med felles problemer som kanskje kunne 10ses kollektivt. Del: var imidlerl:id en liten gruppe av ugifte m0dre, karakterisert ved en noe h0yere utdannelse og en noe hlijyere alder enn gjennomsnittet og et noe mer betinget 0nske om ekteskap, som 'haclde tenkt igjennoll1 sin egen stilling og som var mer spesifikke i 'sine l'ji1sker og krav til det offentlige. Naen av de ting sam ble nevnt, var en sentral instans for tiltak sam gjejder ugifte m0dre, opplysning om 132

16 de rettigheter som modrene har, hjelp til soknader, sosialkurator-virksomhet, hjelp til en re:ll utd~nnelse og ikke bare tillatelse til a ga pa kortere kurser, sidestilling med andre enslige moore, anerkjennelse ;w mor og barn som en to-personer-hmilie og de dermed folgende rettigheter pa boligmarkedet, skattelettelser p.g.a. de store ekstra utgifter som en enslig forsorger har, slippe a betale skatt av bidraget, dfektiv hjelp til i\. fa det krevd inn slik at det kommer til tiden, slippe moralprekener fra offentlige instanser, m.m. Pa spersmalet om hva slags onsker de ugifte modre hadde for fremtiden, var det igjen onsket om bolig som dominerte, tett etterfulgt av onsket om sn~rlig ekteskap. Andre og mindre fremtredende onsker sa som god heise, god fremtid for barnet, arbeid en trives med 0.1. var den slags generelle onsker som ikke er spesifikke for ugifte modre. Pi\. sporsmalet om hva slags rad de ugifte modre ville gi til andre piker i samme situasjon, sa var det 59 prosent av kvinnene som mente at forst og fremst skal den ugifte mor gjore alt for 1\ fa beholde barnet, siden skal nok alt det andre ordne seg. Andre rad var slike som «man rna gjore det beste ut av en vanskelig situasjom>, «ikke rniste humoreb> 0.1. Av spesifikke rad var det mange som sa at ugifte modre m1\. legge beskjedenhet til side og ga til aile de offentlige kontorer som trengs for a fa hjelp. Delle rad kunne sikkert komme vel med til de kvinner som skal bli ugifte modre, for bare fa av de ugifte m0dre vi intervjuet visste ook om de rettig heter de hadde og de muligheter som fantes til a fa 133

17 hjclp. En tredjedel av madrene hadde aldri vrert innom et offentlig kontor qua ugifte moore, bortsett fra Bidragsfogdc-ns kontor. Hah delen av moorene hadde va::rt der mer enn en gang, og nrermereto tredjedeler av moorene var tilfredse med hje/pen de fikk der. Pi\. Mr~drehygienekontoret var det 39 prosc-nt av madrene som hadde va::rt, og nesten samtjige felte takknemlighet over hjclpen de fikk der. Bortsett fra de madre-ne som hadde vrert der, var det ingen av de andre- ugifte madre som visste- om Medrehygienekontoret. Blant dem som hadde vrert i Trygdekassen, Hc:lseradet, pit sosialkontoret og pit barnevernskontord, var det en del klager over behandlingen, lest fra barnevernskantoret og frerrest fra Helseritdet. Det var ikke visse grupper av ugifte medre som sto fram som spesielt pessimistiske{optimi-stiske med hensyn til fremtiden, eller visse grupper som felte seg mer urettferdig behandlet enn andre og som k1aget konsistent over aile affentlige kontarer. SAMMENDRAG I Danmark ble det pi\. initiativ av de danske kvinnefareninger i 1948 nedsatt en kommisjon til it unders0ke den enslige mars Hr. Myndighetene var interessert i it fremme en slik unders0kelse, og gjennom et nrert samarbeid med folkeregisteret, skattevesenet, madrehjelpen, overpresidiet, politiet m.f!. Iyktes det it bringe til veie et rikt materiale til bejysning av sitllasjonen.' Man tok for seg aile de enslige madre j Kebenhavns kommune som hadde ett eller Iere 134

18 hjemmev:erende barn under IS :1r, og undersokelsen omfattet bade ugifte modre, enker og skilte. Resultateoe viste blant annet at enslige modre haddc betydelig lavere inntel,:ter enn andre forsorgere. ~t deres boligforhold var betydelig d:1rligere og ~t dercs barn hadde dilrligere utdanneisesmllligheter enn :tndre barn. Dette var vilkilrene eifel' ~t de \'~r bett enslige modre. For yare formjll er det viktig :1 se pit fordelingcne for Ifgifte modre, som i Kobenhavn lltgjorde 17 prosent av aile enslige modre. Det viste scg ~t de ugifte modre sammenlignet med andre enslige modre gjennomsnittlig hadde en litt b"ere inntekt ved eget yrke og at de gjennomsnittlig fikk en betydelig mindre oko nomisk hjelp fra samfunnet. Deres boligforhold v~r noe dilrligere og deres gjennomsnitts~lder v~r en god del lavere enn hos de 0vrige enslige modre. En svensk unders0kelse som i opplegg stort sett ligner den danske unders0kelse, b0r ogsa nevnes. 1 ; Den var begrenset til hovedstaden, og omfattet et lltv~lg av enslige m0dre. Ogsa denne undersekelsen "iste at nar de ugifte m0dre sammenlignes med enslige medre i det hele tatt, er det de ugifte medre som far minst del i samfunnets goder. Noe av denne forskjel1cn skl'ldes nok aldersfaktoren, men hverken deane unders0kelse eller den danske viser hvor mye de ugifte m0dres betydelig lavere gjennomsnittsalder bidrar til forskjellen i 0konomiske kar. Det ser ikke ut til a v<ere noen tvil om at ugifte m0dre, sa vel i Norge som i de to andre skandinaviske land, tilherer den 0konomiske llnderklasse. Under- 135

19 s0kelsen fra de andre land tyder pa at enslige forsorgere, for a ta det mer generelt, i stor utstrekning er it finne i den r~konomiske underklasse, og at de ugifte m0dre stort sett er de darligst stilte blant de enslige fors0rgere. I Skandinavia har ugifte l1illdre gjennomsnittjig darjigere utdannelse, yrke, 0konomi og boligforhold enn andre kvinner, og en videre undersokelse ville nok vise at dette ogsa er tilfelle andre steder. r den norske unders0kelsen er det vist at disse forhold ikke bare er en funksjon av at ugifte modre er sa mye yngre enn andre grupper av kvinner som det ville v<ere rimelig a sammenligne dem med. Av den norske undersokelsen gar det fram at ugifte modre (og fedre) i h0yere grad enn sannsynligheten skulle tilsi, rekrutteres fra de lavere sosiale lag. Ugifte modre fremstar ikke som en massiv og klagende gruppe, som protesterer mot den situasjon de befinner seg i. Dettekan skyldes flere grunner. 1) Som tidjigere nevnt mener de fleste ugifte modre at deres situasjon er midlertidig, idet de regner med snart a gifte seg, og vanskene er derfor definert som overgangsproblemer. 2) Svrert mange av m0drene tilh0rte fra for den okonomiske underklasse, og avstanclen mellom deres tidjigere og navrerende situasjon er derfor ikke stor nok til at de foler seg sterkt urettferdig behandlet av samfllnnet. 3) I de lavere sosiale lag har man en mer passiv holdning, forventningene til samfunnet er mindre og evnen til 11. verbalisere og generalisere sine krav, spesielt innerrfor den kvinnelige kj.mnsrolle, er mindre. 4) De av modrene som ville ha vanskeligst for 1, klare situasjonen har forutsett 136

20 dette, og adoptert barnet bort pa et tidlig tidspunkt_ 5) Utvalget av intervjuede moore er skje\-t, for s1 "icit som de okonomisk best stilte og de okonomisk darligst stilte ikke er kommet med i un-ouget. Dettc betyr at vmskene til de ugifte modre som har det darligst, ikke er kommet fram her. og det betyr at de ugifte m0dre som nok vil v:ere f1inkest til aanalrsere sine vansker, og som dessuten vii ha vansker av en spesiell art. heller ikke er kommet til orde her.