INNSPILL TIL REGJERINGENS LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING

Transkript

1 INNSPILL TIL REGJERINGENS LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING Regjeringen har varslet at den skal legge frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Planen skal legges frem i 2014, og skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv. Prioriteringene skal legge føringer for investeringer i blant annet kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, rekrutteringsstillinger og studieplasser. Regjeringen har selv utformet et spørsmålssett som de ønsker svar på fra høringsinstansene. I framstillingen under svarer Høgskolen i Telemark (HiT) på spørsmålene i den rekkefølgen de er stilt. 1) Nevn, i prioritert rekkefølge, hvilke 3 temaområder din institusjon vil prioritere å være spesielt gode på om 10 år Høgskolen i Telemark (HiT) hovedstrategi er å videreutvikle universitetsfunksjonene og oppnå universitetsstatus. HiT vil derfor ha fokus på å utvikle universitetsfunksjonene videre i planperioden. Høgskolen har fått på plass 3 doktorgradsstudium og 11 mastergradsstudium. HiT arbeider aktivt med å få et tilstrekkelig antall stipendiater inn i de tre doktorgradsstudiene; «prosess, energi og automatisering», «økologi» og «kulturstudier». Høgskolen har i 2013 bevilget cirka 15 millioner kroner til de tre doktorgradsprogrammene. Disse midlene skal dels gå til undervisning og veiledning, og dels til forsking innenfor doktorgradsområdene. Videre har høgskolen finansiert 11 stipendiater av egne midler (i tillegg til de 22 fra departementet). Disse er i hovedsak gått til å styrke rekrutteringen til doktorgradsprogrammene. Dette betyr at høgskolen årlig bruker om lag 40 millioner kroner til sin doktorgradssatsing. Dette er i seg selv en betydelig prioritering og profilering. HiT ønsker å kople de store profesjonsutdanningene innenfor helsefag og lærerutdanningsfag tettere til de eksisterende doktorgradsprogrammene våre. Dette vil blant annet gjøres ved å utvikle Ph.d. kurs som svarer til profesjonsutdanningenes særskilte forskningsinteresser. Videre innebærer det å tildele flere stipendiatstillinger til disse utdanningene. De tre satsingsområdene er sammenfallende med de tre doktorgradsområdene: a) Prosess, energi og automatisering b) Økologi c) Kulturstudiar 1

2 2) Hvilke aktører i samfunnet vil det være særlig viktig å samarbeide med for å følge opp prioriteringene? De tre satsingsområdene krever omfattende samarbeid med omgivelsene for å lykkes; dels handler det om å sikre relevant forskning, og dels handler det om å få til et økonomisk spleiselag med aktuelle bedrifter og institusjoner. For doktorgraden innenfor teknologi ser vi at mange faglige problemstillinger springer ut fra næringslivets utfordringer, og dermed også i beste fall kan gi svar som gir mer effektive, sikrere og mer miljøvennlige løsninger for industrien. For doktorgraden i økologi vil problemstillingene dels springe ut av utfordringer innenfor natur- og miljøforvaltning, dels koples til genetiske og biologiske spørsmål. For doktorgraden i kultur ser vi at både spørsmål om forvaltning og kulturbruk står sentralt. Per dato får HiT for få midler fra Forskningsrådet. Med tre tydelige forskningsmiljø knyttet til HiTs doktorgradsområder og med tre interne forskningssentre, burde høgskolen være godt rustet til å søke flere prosjekter fra de ulike programmene i Forskningsrådet. Innenfor disse kompetanseområdene bør vi ha tilstrekkelig faglig tyngde og handlingsrom til å få gjennomslag i konkurransen om forskningsmidler. HiT har et omfattende og mangslungent samarbeid både med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Det er samarbeid blant annet om praksisutplassering, studentoppgaver, entreprenørskapsutdanning, personalutveksling, utdanningstilbud, konferanser og karriere- og forskingsdager. Gjennom disse samarbeidsarenaene medvirker høgskolen til samfunns- og næringsutviklingen. Dette viser at HiT sin kompetanse oppfattes som svært relevant for en rekke ulike aktører. Utfordringen består i å få til flere forskningsoppdrag i samarbeid med eksterne aktører. Videre er den en stor utfordring å få bedrifter til å benytte seg av Forskningsrådets ordning med nærings-phd. Sentrale aktører for HiT: a) Norges forskningsråd b) De regionale næringslivsaktørene. c) Offentlig sektor. 3) Hvordan kan disse prioriteringene bidra til å nå de overordnede målene for forskningspolitikken og høyere utdanningspolitikk, opprettholde konkurransekraft og bidra til omstilling i næringslivet og offentlig sektor? Høgskolen er opptatt av at våre studier skal være relevante for det nasjonale, regionale og lokale arbeidslivet. Videre skal HiT motivere og kvalifisere studentene for innovasjonsarbeid og entreprenørskap, m.a. gjennom arbeidet med gründercamp og studentbedrift. For å fremme kontakten med arbeids- og samfunnsliv har HiT sammen med UiA opprettet et felles råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) for Agder og Telemark. RSA skal medvirke til å utvikle et godt og systematisk samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og samfunns- og arbeidslivet i Agderfylka og Telemark. Som del av samarbeidsprosjektet mellom UiA og HiT, er det gjennomført en felles kartlegging av eksterne relasjoner. Denne oversikten skal benyttes som et grunnlag for å 2

3 utforme en «samfunnskontrakt» sammen med arbeids- og samfunnsliv hvor målsetningen er å styrke institusjonenes rolle som utviklingsaktører i regionen. HiT ønsker å medvirke til økt kommersialisering av forskingsresultat. Det er inngått en avtale mellom HiT, kommersialiseringsselskapet Coventure og UiA om å samarbeide om kommersialisering av forskingsresultat. HiT har også gått inn på eiersiden i et nytt inkubatorselskap på Herøya som skal identifisere, legge til rette, utvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter i hele Telemark. Høgskolen vil gjennom denne satsinga vise relevans og verdiskaping, der blant annet forskningsresultat og ideer fra egne tilsatte og studentbedrifter kan videreutvikles i inkubatoren. Samtidig blir det satset videre på entreprenørskapsutdanninga ved HiT, og våren 2012 tok 19 studentbedrifter eksamen. Studentbedriften Uteliva SB frå TF vant FERD-prisen under NM i Studentbedrift, en pris HiT har vunnet 7 ganger på rad, og fikk pris for størst internasjonalt potensial i EM i studentbedrift. Satsingen på doktorgradsutdanning i kultur, økologi og teknologi skal bidra til å øke kompetansen i privat og offentlig sektor regionalt og nasjonalt. Alle doktorgradsprogrammene tilstreber samarbeid med eksterne aktører blant annet ved å ta utgangspunkt i problemstillinger som aktørene selv spiller inn. Doktorgradene gir både muligheter for å fylle forskningsbehov i regionen og viktige bidrag til utdanning av høykvalifisert arbeidskraft til ulike sektorer. 4) Hvilke innsatsfaktorer (f.eks. studieplasser, rekruttering og kompetanse, infrastruktur, bygg, midler gjennom Forskningsrådet, internasjonalt samarbeid, innovasjonsvirkemidler osv.) vil være viktigst og særlig kritiske investeringer for å følge opp prioriteringene? Kort fortalt mener HiT at antall studieplasser, flere stipendiater og nybygg her er de kritiske faktorene i satsingen mot universitetsstatus. Se for øvrig en mer detaljert framstilling i punkt 5. 5) Dersom din institusjon fikk en realøkning i de offentlige bevilgningene på 20 pst. fordelt over de neste 10 årene, hvordan ville dere benytte disse midlene for å følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning? a) 25 flere stipendiater: Forskningsvirksomheten ved HiT er styrket de seinere årene, blant annet ved sterkere vekt på forskningsledelse og ved at det er satt av større midler internt til forskningsformål. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom en vesentlig økning i tallet på publikasjonspoeng de siste årene. Det er også en god faglig utvikling i de tre doktorgradsprogramma; for eksempel er tallet på stipendiater økende. Det er en stor økonomisk utfordring å ha minst 15 stipendiater i hvert doktorgradsprogram til enhver tid, det vil si totalt 45 stipendiater, som er NOKUTs krav. Høgskolen har bare fått tilført 22 KDfinansierte stipendiatstillinger, noe som er en stor utfordring. Høgskolen arbeider likevel hardt for å finansiere flere stipendiater. HiTs mål er å ha 60 stipendiater totalt knyttet til de 3

4 tre programmene i nær framtid. Høgskolen vil trenge midler til å finansiere om lag 25 flere stipendiater, noe som vil bety en årlig kostnad på om lag 25 millioner kroner. b) Økt husleie: Høgskolen har hatt en vesentlig økning i både antall ansatte og studenter de senere år. På bakgrunn av dette er det satt i gang flere nybyggings- og ombyggingsprosjekter, men likevel ikke mer enn det høgskolen har sett som økonomisk forsvarlig innenfor dagens budsjettrammer. Det er således flere nybyggings- og ombyggingsprosjekter som høgskolen svært gjerne skulle satt i gang dersom de økonomiske tildelingene ble øket. Dette gjelder f.eks. utvidelse av dagens Kliniske ferdighetssenter ved Fakultet for helse- og sosialfag, utvidelse av laboratoriekapasitet ved Fakultet for teknologiske fag, samt behov for flere grupperom og kontorer. De sterkest ønskede byggeprosjektene vil gi en økt årlig husleie i størrelsesorden 10 millioner kroner c) Flere studieplasser: Høgskolen i Telemark trenger flere studieplasser (jamfør innspill til satsingsforslag utenfor rammen). Dette handler om studieplasser innenfor ingeniørutdanning, utdanningsvitenskap, økonomisk-administrative fag og helse- og sosialfag. Flere studieplasser, som anslått i innspill til satsingsforslag utenom rammen, har en estimert kostnad på cirka 30 millioner kroner per år. d)oppgradering av laboratorier og utstyr: HiT bruker store ressurser på å vedlikeholde og drifte sine ulike laboratorier, det vil si cirka 10 millioner kroner per år. Mye av denne driften er et helt nødvendig element i flere av våre studietilbud, og er derfor primært ikke motivert ut fra forskningsmessige ambisjoner. Når det er sagt, så er det allikevel opplagt at laboratoriene skaper gode muligheter for at våre faglige ansatte kan igangsette egne forskningsprosjekter. Det er til dels omfattende investeringsbehov i flere av de laboratoriene som er relevante for doktorgradsutdanningene innenfor økologi og teknologi. Høgskolen trenger en oppjustering av laboratoriene og utstyr knyttet til de tre doktorgradene, noe som har en estimert kostnad på cirka 10 millioner mnk per år. e)fou-stipend: HiT har få midler avsatt til forskning, og har derfor de siste par årene etablert et såkalt FoU-stipend. Formålet med stipendet er å frikjøpe forskere slik at de skal få tid til å forske og publisere. Stipendet er tett knyttet til mulighetene for publisering, og er et rent forskningsstipend. Rapporteringen av stipendet viser at det gir god uttelling i form av publiseringer. Vi mener derfor at denne ordningen bør trappes opp allerede fra Dersom flere av de ansatte kan kjøpes fri slik at de får sammenhengende tid forskning, vil HiTs forskningsinnsats med tilhørende publiseringer øke betydelig. HiT trenger midler til å frikjøpe sine medarbeidere til økt forsknings- og publiseringsvirksomhet, noe som vil ha en estimert kostnad på cirka 15 millioner kroner per år. f) Flere doktorgradskurs: Videreutvikling av de tre doktorgradene med fordypningkurs rettet mot helsefag og lærerutdanningsfag. Årlig kostnad på cirka 5 mnk. g)forskningskoordinatorer: Dersom HiT skal styrke sin forskningskraft tror vi at det er nødvendig med et krafttak når det gjelder monitorering, søknadsskriving og nettverksbygging. Vi foreslår i første omgang at det etableres fire forskningskoordinatorer ved HiT, en på hvert fakultet. Forskningskoordinatorene skal: Ha oversikt over utlysninger, finne strategiske samarbeidspartnere, videreformidle relevante utlysninger ved hjelp av 4

5 nyhetsbrev og direktehenvendelser til aktuelle fagmiljøer og enkeltforskere, nyhetsbrev: Månedlige eller kvartalsvise nyhetsbrev ( Founder Finder ), lage retningslinjer for søknader (blant annet lage Søker til Intranett) osv. Estimert kostnad for fire forskningskoordinatorer er fire millioner kroner. h) Fjerde doktorgrad: HiT har utarbeidet et forslag for en fjerde doktorgrad i Helsefremmende arbeid. Doktorgraden binder sammen fem av HiTs tolv institutter, og vil være et viktig bidrag for å sette fokus på de faktorer som virker helsefremmende på individ og samfunn. En igangsetting av en slik doktorgrad med kurs, veiledning og stipendiater vil årlig koste cirka 15 millioner kroner. Bruk av nye penger: 25 stipendiater = 25 millioner kroner Økt husleie = 10 millioner kroner Flere studieplasser = 30 millioner kroner Oppjustering av laboratorier og utstyr =10 millioner kroner FoU-stipend til egne ansatte = 15 millioner kroner Dr.grads kurs rettet mot helsefag og lærerutdanning = 5 millioner kroner 4 forskningskoordinatorer = 4 millioner kroner Doktorgrad i helsefremmende arbeid = 15 millioner kroner Dette utgjør i sum 114 millioner kroner og tilsvarer en realøkning i budsjettet på cirka 20 prosent. 6) Dersom din institusjon fikk en realnedgang i de offentlige bevilgningene på 20 pst. Fordelt over de neste 10 årene, hva ville dere kutte for å kunne følge opp prioriteringene deres? En realnedgang på 20 prosent ville vært svært dramatisk for HiT, og mest sannsynlige vil et slikt kutt medføre at høgskolen måtte ta bort flere utdanningsprogrammer og si opp mange av sine ansatte. * HiT vil ha en stram budsjettsituasjon i åra framover. Strategiske satsingsområder som for eksempel utvikling av universitetsfunksjoner og ut- og ombygginger for å skaffe bedre lokaler til studenter og tilsatte, binder i stor grad opp den totale økonomiske ramma høgskolen har disponibel. En av de største utfordringene blir å sikre finansiering av et tilstrekkelig antall stipendiater til høgskolens tre doktorgradsprogram. Når departementet nå ber oss komme med klare prioriteringer som både kommer til uttrykk i «gode» og «dårlige dager», så blir pivoteringspunktet det samme som det har vært de siste årene: teknologi, kultur og økologi. En bedre økonomi vil først og fremst ha styrket forskningskapasiteten, mens en tilsvarende inndragning av midler primært ville svekket høgskolen kapasitet til forskningsbasert undervisning og utdanning av doktorgradsstudenter innenfor våre tre satsingsområder. 5