Det økonomiske fagområdet

Transkript

1 Det økonomiske fagområdet Studere hvordan hver enkelt av oss, bedriften og det offentlige bør tilpasse seg i en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser, slik at vi kan få mest mulig ut av dem i form av varer, tjenester og velferd. Vi deler de økonomiske fagområdet inn i 3 deler: Makroøkonomi (omhandler forholdene i nasjonens økonomi som helhet, arbeidsledighet, rentedannelse, inflasjon etc.) Mikroøkonomi (omhandler de små enhetene i økonomien dvs, de enkelte bedrifter og husholdninger) Bedriftsøkonomi

2 Bedriftsøkonomi (1) Bedriftsøkonomi har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien, men skiller seg fra den ved at den kombinerer ulike former for bedriftsledelse sammen med økonomien. Inkluderer mange ulike disipliner: Finansregnskap (årsregnskap): Resultatregnskap Balanseregnskap Regnskapsanalyse Bedriftsøkonomisk analyse: Kostnader og kalkulasjon Driftsregnskap Nullpunktsanalyser Beslutningsanalyser

3 Bedriftsøkonomi (2) Budsjettering Målfastsettelse Tiltaksplaner Finans Investeringer Finansering Strategi Markedsføring Operasjonsanalyse

4 To grunnleggende forutsetninger for økonomisk teori: 1. Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede og umettelige. 2. Det er knapphet på økonomiske ressurser Naturressurser Arbeidskraft Produserte produksjonsmidler Penger (bare en ressurs i mikroøkonomisk forstand)

5 De bedriftsøkonomiske hoveddisipliner Vi skiller mellom: Finansregnskapet / Eksternregnskapet på den ene siden og Budsjettering Driftsregnskap / Internregnskapet Investering og Finansiering på den andre siden.

6 Den ene siden: Finansregnskapet Finansregnskapet skal utarbeides i hensyn til en rekke prosedyrer, regler og lovpålagte krav (objektivt). Hovedformålet med finansregnskapet er på en så objektiv måte som mulig å vise bedriftens fortjeneste for perioden (resultatmåling), og å vise bedriftens finansielle stilling ved regnskapsårets slutt. Finansregnskapet gir input til mange ulike lønnsomhets- likviditets- og soliditetsanalyser som benyttes som beslutningsgrunnlag (ledelsen, banker).

7 Finansregnskapet = Årsregnskapet Når en avslutter finansregnskapet for året gjennom årsoppgjøret blir finansregnskapet en del av årsregnskapet, som er bedriftens offisielle regnskapsrapport. Årsregnskapet danner grunnlag for beregning av skatt til staten. Årsregnskapet blir gjenstand for regnskapsanalyse. Nøkkeltall som utarbeides gir grunnlag for å sammenligne utviklingen i forhold til tidligere år og i forhold til andre virksomheter.

8 Finans /Ekstern/Årsregnskapet Alle AS/ASA og andre som er pliktige til å registrere seg i Foretaksregisteret i Brønnøysund, plikter å sende inn årsregnskapet dit (dvs. regnskapene er offentlig tilgjengelige). Vi kaller også finans(års)regnskapet for eksternregnskapet. Finans / Ekstern / Årsregnskapet har et ved at det tegner det økonomiske bildet av driften i en tidligere periode.

9 Den andre siden: Budsjettering (1) Budsjettene er identiske med bedriftens målsettinger og planer for året. En har normalt 3 hovedbudsjetter: 1. Resultatbudsjettet som viser forventet inntekter, kostnader og resultatet for perioden. 2. Balansebudsjettet som viser forventet beholdning av eiendeler, gjeld og EK ved periodens slutt. 3. Likviditetsbudsjettet som viser forventet inn- og utbetalinger i perioden.

10 Den andre siden: Driftsregnskapet (2) Kanskje det mest sentrale verktøyet innen bedriftsøkonomisk analyse. Omhandler bedriftens interne kostnadsforhold og hvordan en kan påvirke kostnads- og inntektsforhold for å forbedre drift og lønnsomhet (fokus på de interne brukerne). Driftsregnskapet vektlegger fremtiden. Det er ingen eksterne krav til utformingen = ledelsen som setter krav til utforming og innhold (subjektivt).

11 Driftregnskapet = Internregnskapet Driftsregnskapet skal ideelt fremskaffe økonomisk informasjon for: 1. Å kunne kalkulere kostnadene for produkter, tjenester og aktiviteter 2. Planlegging og kontroll 3. Å understøtte bedriftens beslutningsprosesser med økonomisk informasjon og vise de økonomiske konsekvensene av alternative valg. Driftregnskapet utarbeides derfor hyppig; ofte hver måned og når det behøves og med stor detaljeringsgrad

12 Finans- og driftsregnskapet sett i et tidsperspektiv Finansregnskapet har et historisk perspektiv tegner et bilde av driften i en tidligere periode. Driftsregnskapet vektlegger fremtiden skal hjelpe oss til å ta best mulige beslutninger.

13 En sammenligning av finansregnskapet og driftsregnskapet Kjerneområder Finansregnskapet Drifts/internregnskapet Brukere Interessentene Virkosmhetems ledelse og øvrige medarbeidere. Bedriftens styre Regnskapssystem Det dobbelte bokholderi Ingen restriksjoner Krav/retningslinjer Regnskapsloven av 1998 Aksjelovene av 1997 Skatteloven av 1991 Norsk Standard NS 4101 Norsk Standard 4102 «God regnskapssikk» Objektivitet Alle kostnader, også ekstraord. Regskapsprinsipp Historisk kost-prinsippet Ingen. Formålet er å skaffe riktigst mulig informasjon for best mulige beslutninger Ofte subjektive for planleggingsformål Kun ordinære, driftsrelaterte I prinsippet ingen. Fokus for regnskapet Bedriften som helhet De enkelte avdelinger, produkter, produktgrupper, etc. Hyppighet Valigvis hvert halvår Ofte hver måned Detaljeringsgrad Liten Stor

14 Den andre siden: Investering og finansiering (3) Formålet med investeringskalkyler er å vurdere lønnsomheten til og risikoen og usikkerheten ved de ulike investeringsalternativene en kan velge blant. Finansiering er læren om de kapitalkilder virksomheten har tilgjengelig og deres kostnader og egnethet for de ulike investeringer eller tiltak som krev tilførsel av kapital. Ved lønnsomhetsberegninger av både investeringsog finansieringsprosjekter er det en viktig oppgave å fastsette den rente som skal benyttes i beregningene.

15 Tema 1: Årsregnskapet

16 Årsregnskapet består av: - Resultatregnskapet - Balansen - Noter til regnskapet - Strømningsanalyse - Styrets årsberetning - Revisors betraktning - Evt. en miljøberetning

17 Resultatregnskapet: viser virksomhetens inntekter og kostnader og det økonomiske resultatet for en gitt periode (eks. for et år). Eksempel

18 Balansen: viser hva og hvor mye som er investert i selskapet i form av produksjonsanlegg, varebeholdning og andre driftsmidler (eiendelene), og hvordan disse investeringene er finansert (lån og egenkapital). Eksempel

19 Balansens struktur: Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Eiendeler Egenkapital og gjeld

20 Eiendeler består av: Anleggsmidler: Langsiktige fordringer Maskiner, inventar, o.l. Bygninger og tomter Omløpsmidler Varelagre (råvarer, varer i arbeid, ferdigvarer) Mest likvide omløpsmidler (aksjer, obligasjoner, kundefordringer, andre kortsiktige fordringer, bank og kontanter)

21 Egenkapital og gjeld består av: Egenkapital: Innskudd egenkapital Opptjent egenkapital Fond Langsiktig gjeld: Pantegjeld Utsatt gjeld Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld Kassekreditt Offentlige trekk og avgifter Betalbare skatter Utbytte Div. kortsiktige forpliktelser Egenkapital = Totalkapital (balansesummen) - Gjeld

22 Noter: - Benyttes for å gi tekstforklaring og utdypende tallforklaring til regnskapstallene. - Eksempel: Note 1 Lønnskostnader (mill NOK) Lønninger 79 Arbeidsgiveravgift 11.1 Pensjonskostnader 2.4 Aksjebasert avlønning - Andre ytelser Sum 93

23 Strømningsanalyse: Med strømningsanalyser menes oppstillinger som viser kapitalanskaffelsen og kapitalanvendelsen i regnskapsperioden. Analysen skal fortelle hva pengene er brukt til og hvor de kommer fra. Den enkleste form for strømningsanalyse er kontantstrømanalyser, også kalt cash flow analyser. Kontantstrømanalysens formål er å vise hvilken kontantstrøm driften oppnådde i regnskapsperioden. Den kontantstrøm som bedriften selv genererer gjennom driften, er et uttrykk for bedriftens selvfinansieringsevne.

24 Tema 2: Bedriftens kostnader:

25 Kostnader: Fortjenesten - eller resultatet for en gitt periode finner vi ved å trekke periodens kostnader fra periodens salgsinntekter. Mye av det underlagsmateriale som ledere på alle nivåer benytter for å sette mål, planlegge og gjennomføre beslutninger fokuserer på kostnader og inntekter. Siden kostnadene er noe bedriftens medarbeidere i langt større grad kan påvirke enn inntektene, er det normalt sterk fokus på kostnader

26 Hva er kostnader? En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor eller tjeneste i en viss periode målt i kroner. Arbeidskraft (lønn, feriepenger, sosiale kostnader ) Naturlige ressurser (forbruk av råvarer og halvfabrikata) Produserte produksjonsmidler (renter og kapitalslit av bedriftens investeringer i anlegg, maskiner, bygninger etc.)

27 Kostnad, utgift og utbetaling: Utgift er en forpliktelse bedriften pådrar seg når det gjøres innkjøp; Den er relatert til et gitt tidspunkt. Den utløser en (ut)betaling som skjer enten samtidig med at utgiften pådras (kontant betaling) eller forskjøvet i tid (kredittkjøp) eller før v/t leveres (forskuddsbetaling). Kostnaden representerer derimot forbruket av en produksjonsfaktor i en tidsavgrenset periode; f.eks. en uke, en måned eller et år.

28 Beregning av kostnad: Når en skal finne kostnaden, ser en helt bort fra når betalingen skjer. Forbruket / kostnaden kalles også Solgt Varers Inntakskost (SVI). Kan løses ved enkel ligning. UB er IB ved neste periode. Inngående beholdning (IB) + Anskaffet beholdning - Utgående beholdning (UB) = Forbruk / Periodens konstnader

29 Eksempel 1 En handelsbedrift som selger mobiltelefoner skal finne ut varekostnaden for august. På lager i begynnelsen av august ligger det 500 stk mobiler til anskaffelseskost kr 1000,-. Den 10. august kjøper bedriften inn et nytt parti med mobiler; 700 stk til kr 1000,- pr. stk. Fakturaen har forfall 10. september. Den 31. august har de varetelling og finner ut av de har 400 mobiler på lager

30 Løsning eksempel 1: IB 500 stk * 1000 kr = kr + Anskaffelse 700 stk * 1000 kr = kr - UB 400 stk * 1000 kr = kr = Varekostnad (800 stk) kr Bedriften har altså forbrukt 800 stk mobiler i august. Disse er solgt. Varekostnaden kan dermed også kalles for Solgte Varers Inntakskost (SVI).

31 Beregning av kostnad UTGIFTER + forskuddsbetalte utgifter (= beholdninger) ved periodens begynnelse (IB) - forskuddsbetalte utgifter (= beholdninger) ved periodens slutt (UB) - ubetalte utgifter ved periodens begynnelse + ubetalte utgifter ved periodens slutt = KOSTNAD

32 Eksempel 2 Handelsbedriften har 3 ansatte og skal finne lønnskostnaden for august. Lønna blir utbetalt via banken og betales ut etterskuddsvis den siste dagen i måneden. Den 31. august skjer det en lønnsutbetaling på kr I juli ble det betalt ut et forskudd på august lønna til en av de ansatte på kr Samtidig var det en som jobbet mye overtid i juli. Denne overtidsbetalingen skal utbetales i august med kr Overtidsarbeid var også nødvendig i august. Betalingen skal skje samtidig med september lønna. Skyldig overtidsbetaling er kr Anta at virksomhetens lønnskostnader tilsvarer den ansattes lønn.

33 Løsning elsempel 2: Utgift kr + forskuddsbet.utg. ved periodens begynnelse (IB) kr - forskuddsbet.utg. ved periodens slutt (UB) - 0 kr - ubetalt utg. ved periodens begynnelse kr + ubetalt utg. ved perodens slutt kr = Lønnskostnad kr

34 Eksempel 3 En forretning anskaffet briller for kr den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr Hva er utgiften? Hva er kostnaden?

35 Løsning eksempel 3: Utgiften er kr Kostnaden er: Kostnad = IB + Kjøp - UB = kr kr 9 000kr = kr Utgift kr + forskuddsbet.utg. ved periodens begynnelse (IB) kr - forskuddsbet.utg. ved periodens slutt (UB) kr - ubetalt utg. ved periodens begynnelse - 0 kr + ubetalt utg. ved periodens slutt + 0 kr = Lønnskostnad kr

36 Eksempel 4 Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr En ansatt hadde jobbet overtid for kr i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr Hva er lønnskostnaden i januar?

37 Løsning eksempel 4: Utgift kr + forskuddsbet.utg. ved periodens begynnelse (IB) + 0 kr - forskuddsbet.utg. ved periodens slutt (UB) kr - ubetalt utg. ved periodens begynnelse - 0 kr + ubetalt utg. ved periodens slutt kr = Lønnskostnad kr

38 En bedrifts forsikringer: Det er vanlig at en bedrift betaler sine forsikringers en gang årlig. Utgiften eller premien faller gjerne til betaling i januar. Dersom denne er på kr, vil vi hver måned få en kostnadbelastning på kr.

39 Litt om kostnadsgruppering Materialkostnader: Lønnskostnader: Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer Driftsmateriell Tidlønn og/eller akkordlønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Sosiale kostnader og andre personalkostnader Salgs- og administrative Kostnader: Kontorrekvisita Telefon, telefax, post IT - kostnader Salgs-og reklamekostnader Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett, bil m.v. Andre kostnadsgodtgjørelser (honorar revisor, styre m.v.) Kontingenter Forsikringer Andre driftskostnader: Driftsmateriell Energikostnader (el.kraft) Reparasjon og vedlikehold Kostnader lokaler (leie m.v.) Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres Leie maskiner, inventar m.v. Avskrivninger: Finanskostnader: Lineære avskrivninger anbefales i bedriftens interne regnskaper. Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Rentekostnader Bankomkostninger Valutatap

40 Største kostnadsarter i: 1. Industri og handelsbedrifter: varekostnader, lønnskostnader og avskrivinger. 2. Handelsbedrifter (som inngår som mellomledd i varedistribusjon): markedsføringskostnader. 3. Tjenesteytende bedrifter: lønnskostnader, men mange kan også ha høye avskrivninger.

41 Materialenes inntakskost: Med inntakskost menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper. Inntakskost per enhet finner vi slik: Fakturaver di innkjøpskostnader Innkjøpt mengde

42 Lønnskostnader: Tre typer lønnskostnader: Tidlønn ( lønn basert på time, uke, måned, år) Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret Akkordlønn (lønn basert på produksjon) De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret Kombinasjonslønn (incentivordninger) Fast lønn pluss bonus

43 Tidlønn: - F.eks. timelønn, månedslønn, årslønn. - Det er arbeidstidens lengde som legges til grunn for lønnen, ofte uavhengig av kvaliteten på og mengden av det arbeid som utføres. - Bedriften bærer i prinsippet hovedansvaret for de ansattes produktivitet: en økning i produktiviteten gir en reduksjon i lønnskostnader pr. produksjonsenhet, mens et fall i produktiviteten gir en økning i lønnskostnadene.

44 Akkordlønn: - Jo mer arbeid den ansatte utfører, dess høyere lønn. - Stykkakkord = betalt et bestemt kronebeløp pr. enhet som bearbeides. - Ansatte bærer hovedansvaret for produktiviteten, og lønnskostnaden pr. enhet for bedriften blir derfor konstant. - Tidsakkord = avtalt hvor mange timer det skal medgå for å tilvirke en produktenhet. - Kostnaden pr tilvirket enhet for bedriften blir konstant, og den ansattes egen timefortjeneste bestemmes av hvor raskt arbeidet er utført.

45 Kombinasjonslønn: - Ofte litt lavere tidslønn (fastlønn) + bonus/provisjon (som er avhengig av arbeidsinnsatsen). - Disse kalles for incentivordninger = drivkraft, oppmuntring, motivasjon for en ekstra arbeidsinnsats.

46 Hva inngår i lønnskostnader: Utbetalt bruttolønn ( nettolønn + skattetrekk) + feriepenger + arbeidsgiveravgift + yrkesskadeforsikring + evt. tariffestet eller frivillig premie til pensjon + evt. andre tariffestede eller frivillige ytelser (forsikring, telefongodtgjørelse, bilgodtgjørelse) = Lønnskostnader

47 Feriepenger Alle ansatte har krav på feriepenger uansett arbeidets avlønningssystem, omfang og varighet!! De aller fleste forhold rundt ferien er regulert i egen lov; ferieloven. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret (kalenderåret året før de utbetales). Utbetalingsåret kalles ferieåret. Arbeidsgiver skal avsette løpende 12 % av feriepengegrunnlaget (ordinær opptjent lønn + overtid).

48 Tillegg for bevegelige høytids- og helligdager For ansatte med timelønn som omfattes av tariffavtale må bedriften også dekke full lønn for de høytids- og helligdager som ikke faller på samme dag eller dato hvert år. Bedriften avsetter løpende ca 4,5 % av brutto timelønn for disse lønnsutbetalingene. Det skal også beregnes feriepenger av disse avsetningene.

49 Arbeidsgiveravgift (AGA) AGA er bedriftens andel av folketrygda. AGA beregnes på grunnlag av de ansattes bruttolønn; ordinær lønn, feriepenger og evt. andre ytelser eller fordeler som betraktes som lønn, for eksempel pensjonspremie betalt av arbeidsgiver, verdien av firmabil, gratis aviser, fri telefon utover en minstesats med mer. Satsene som benyttes er avhengig av hvor kontoradressen til selskapet er. Satsene er å betrakte som en del av myndighetenes distrikts- og næringspolitikk.

50 Yrkesskadetrygd Alle arbeidsgivere er pålagt å forsikre sine ansatte for skader og sykdom som forårsakes av arbeidsulykke og for annen skade og sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Gjelder ikke belastningsskader. Forsikringspremiens størrelse for de enkelte ansatte vil variere sterkt, avhengig av om arbeidet er risikopreget eller ikke. For eksempel kr pr. år for kontoransatte og opptil kr pr. år for risikofylt industriarbeid.

51 Pensjonsordninger Alle nordmenn er garantert pensjonsytelser fra folketrygden, hvor mye er avhengig av hvor lenge den enkelte har vært i pensjonsgivende arbeid og hvor mye den enkelte arbeidsgiver har betalt inn (avhengig av lønnens størrelse). Alle offentlige ansatte og mange ansatte i privat sektor har avtaler om pensjonsordninger utover det folketrygden gir (tjenestepensjon). Pensjonspremier betalt av arb.giver på inntil kr (2005) er fradragsberettiget ved skatteligningen for den enkelte.

52 Frynsegoder Frynsegoder er goder i tillegg til ordinær lønn. Regel: alt som du mottar fra din arbeidsgiver fordi du er ansatt hos han = anses som lønn. Den rette betegnelsen for disse er naturalytelser. For eksempel verdien av å kunne disponere bil betalt av arbeidsgiver, fri bolig, fri telefon, rimelige lån og gratis aviser. Verdien av naturalytelsene inngår både i beregningsgrunnlaget for skattetrekk og AGA, men ikke i beregningsgrunnlaget for feriepenger.

53 Hva koster en ansatt med timelønn? Brutto timelønn + 4,5 % for bevegelige helligdager = feriepengegrunnlaget + 12 % feriepenger = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget + 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone = sum timekostnad for bedriften

54 Hva blir timelønnen når vi vet kostanden? Lønnskostnad / sum timekostnad - 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget (LK / 1,141) - 12% feriepenger = timelønnen inkl. bev. helligdgr (AGAG /1,12) - 4,5 % for bevegelige helligdager = timelønnen (TIBH / 1,045) Husk å regn motsatt vei!

55 Hva koster en timeansatt - eksempel Hva koster en timeansatt med kr 160 i timelønn? Svar: 160 * 1,045 * 1,12 * 1,141 = kr 213,66 Bevegelige helligdager, feriepenger, arbeidsgiveravgift Tillegget er (213,66 160)/160 = 33,5 % I tillegg kommer yrkesskadetrygd, forsikringsordninger, pensjonspremier, korttidsfravær,

56 Hva koster en ansatt med månedslønn på kr eksempel Hva blir den årlige lønnskostnaden for bedriften når den ansatte er bosatt i arbeidsgiveravgiftsone 1? Svar: * 10,82 * 1,12 * 1,141 = Arbeider 10,82 måneder når ferie er trukket fra Hva blir årskostnaden dersom bedriften i tillegg innkalkulerer ytterligere 11% for å fange opp kostnader til pensjons- og andre forsikringer? Svar: * 1,11 = I tillegg kommer andre forsikringer/pensjoner/naturalytelse