Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Transkript

1 SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsfrist 20. august 2013 og 20. januar VEILEDNINGSHEFTE

2 Innhold 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd Gjør deg kjent med regelverket Elektronisk søknad: Enkelt og sikkert Søknadsfrister og viktige datoer Søknadsmateriell og annen relevant informasjon Nytt fra jordbruksoppgjøret Formålet med ordningene 7 2 Generelle vilkår for å motta tilskudd Krav til søker Krav til foretakets produksjon Begrenset rett på tilskudd for foretak som samarbeider Ta vare på miljøet og kulturlandskapet Kan du dokumentere opplysningene i søknaden din? Du kan søke om dispensasjon Vedtak og utbetaling Har du fått for mye tilskudd eller skylder du penger? Konsekvenser ved feilopplysninger og regelverksbrudd 11 3 Utfylling av søknad og vilkår for de enkelte tilskudd Ny søker ta kontakt med kommunen Foretak som ikke er ENK, ANS eller DA Hvordan søke? Elektronisk søknad Fyll ut søknaden Grunnopplysninger Arealopplysninger Areal fordelt på vekster Beiting og grovfôrsalg Dyretelling Økologisk landbruk (kode ) Bevaringsverdige storferaser (kode ) Grønt- og potetproduksjon (kode ) Avløsertilskudd Egenerklæring Ferdigstille søknaden 31 4 Utmåling av tilskudd Generelt Bunnfradrag og reduksjoner i tilskudd Areal- og kulturlandskapstilskudd Driftstilskudd Tilskudd til husdyr Tilskudd til lammeslakt Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til økologisk landbruk Distrikts- og kvalitetstilskudd, frukt, bær og veksthusgrønnsaker Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 39 5 Skjema og informasjon om andre ordninger Oversikt over ulike skjema Andre ordninger 41 Design: Millimeterpress AS Forsidefoto: Ola Røe 2 VEILEDNINGSHEFTE

3 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd Produksjonstilskudd er en samlebetegnelse for flere tilskuddsordninger. Søknad om tilskudd innenfor disse ordningene er samkjørt i ett felles søknadsskjema for augustomgangen, og ett for januaromgangen. Søknadsskjemaet for januaromgangen gjelder også tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Dette heftet gir en innføring i regelverket og skal veilede deg til riktig utfylling av søknadene om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i august og januar. 1.1 Gjør deg kjent med regelverket Du som søker om tilskudd, må i tillegg kjenne de juridiske bestemmelsene i jordbruksavtalen og relevante forskrifter. Du finner de aktuelle dokumentene på SLFs nettside Jordbruksavtalen , kapittel 6, 7 og 9: Her finner du informasjon om satser, tilskuddssoner, definisjoner og nærmere bestemmelser for hver tilskuddsordning. Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, forskrift om tilskot til avløysing og forskrift om miljøplan: Inneholder vilkår og administrative regler for produksjonstilskudd, tilskudd ved ferie og fritid og miljøplan. Relevante rundskriv: I rundskriv 28/13 finner du kommentarer og presiseringer til forskrift om produksjonstilskudd og forskrift om tilskot til avløysing. Rundskriv 13/1-2 inneholder saksbehandlingsregler for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ved søknadsomgangen 20. august 2013 og 20. januar I rundskriv 34/07 om miljøplan finner du retningslinjer om hva som kreves i en miljøplan, når den skal foreligge og hvordan den blir kontrollert. 3 VEILEDNINGSHEFTE

4 1.2 Elektronisk søknad: Enkelt og sikkert Slik søker du: Gå til 1. Klikk på Søk om produksjonstilskudd i jordbruket. 2. Lenken finner du til venstre på siden, under rubrikken «Elektroniske tjenester». 3. Logg inn via og du kommer inn i søknaden din. Du har fått en veiledning om hvordan du logger deg inn via Altinn sammen med informasjonsbrevet. Du finner også veiledningen på no, under Produksjon og marked - Produksjonstilskudd Hvordan søke. Her finner du også en brukerhjelp til elektronisk søknad. I den elektroniske søknaden finner du hjelpeknapper, som du kan klikke på for å få informasjon om hvordan du skal gå fram. Gå til SLFs nettsider Produksjon og marked - Produksjonstilskudd Hvordan søke, og se filmen hvor den engasjerte sauebonden Odin Jensenius forteller om fordelene med å levere tilskuddssøknaden elektronisk. Der finner du også en film som veileder deg steg-for-steg i hvordan du logger deg inn og leverer søknaden din på nett. Du leverer søknaden om produksjonstilskudd enkelt og sikkert fra Internett. Du som har søkt om tilskudd tidligere, får opp opplysninger fra tidligere søknader i den elektroniske forhåndsutfylte søknaden. Risikoen for feil i søknaden er mindre, fordi du kan kontrollere mange av søknadsopplysningene under utfyllingen, og rette eventuelle feil før du leverer søknaden. Når du har sendt søknaden får du en kvittering for levert søknad. En annen fordel ved å bruke Internett, er at du når som helst kan se på eller skrive ut søknader og tilskuddsbrev fra tidligere søknadsomganger. Du kan delegere retten til å levere søknad via Internett til andre personer. Dette må innehaver av foretaket (eventuelt daglig leder) gjøre i Altinn. Retten til å levere søknad via Internett kan delegeres til for eksempel ektefelle eller regnskapsfører, uavhengig av deres rolle i foretaket. For mer informasjon om hvordan delegere, se Toppmeny/Kontakt-og-hjelp/. Nå kan du også søke regionalt miljøtilskudd elektronisk. Fra og med høsten 2013 kan du levere RMP-søknaden din på nett. Gå til og klikk på lenken under elektroniske tjenester. 4 VEILEDNINGSHEFTE

5 1.3 Søknadsfrister og viktige datoer Det er to søknadsomganger for produksjonstilskudd, én i august og én i januar. Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoene 31. juli for augustomgangen og 1. januar for januaromgangen. PETTER MELKETANKEN Org.nr: PETTER MELKETANKEN ALLFARVEIEN Mjølkeruta petter@melketanken.no 31. juli/ 1. januar 20. august/ 20. januar Enkeltpersonforetak Registreringsdato. Før opp antall dekar og dyr du disponerer på denne datoen i søknaden. Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoen PETTER MELKETANKEN INNH 1 Søknadsfrist. Leverer du søknaden etter fristen blir tilskuddet redusert med kr 1000,- for hver virkedag etter fristens utløp. 20. september/ 20. februar Siste mulighet til å levere søknad. Søknader som blir levert etter denne datoen blir avvist. Februar/Juni Utbetaling av tilskudd. Leverer du søknaden etter fristen blir tilskuddet redusert med kroner for hver virkedag etter fristen, se kapittel 4.2. Leverer du søknaden senere enn en måned etter ordinær søknadsfrist (dvs. 20. september 2013, eller 20. februar 2014) blir den avvist. Det vil si at den ikke blir behandlet. Det er du som søker sitt ansvar at søknaden er levert i rett tid. Utbetaling av produksjonstilskudd etter søknadsomgangen i august skjer onsdag i uke 6. Utbetaling av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid etter søknadsomgangen i januar skjer onsdag i uke 23. Dette er under forutsetning av at søknaden er uten feil at kommunen har godkjent den, og utbetalingsrutinene fungerer som de skal. Dersom det er feil i søknaden må det påregnes at eventuell utbetaling skjer senere. Vær oppmerksom på at du kan søke på noen av tilskuddsordningene ved begge søknadsomgangene. Søknadsomgangen med frist 20. august : Januar 2014 Arealtilskudd Kulturlandskapstilskudd Tilskudd til dyr på beite 20 August (beitetilskudd) Tilskudd til dyr på utmarksbeite (utmarksbeitetilskudd) Omleggingstilskudd til økologisk landbruk Arealtilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til husdyr Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Søknadsomgangen med frist 20. januar: Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker 23. Januar 23. August Januar Distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge Tilskudd til husdyr Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 23. Januar Au 5 VEILEDNINGSHEFTE

6 1.4 Søknadsmateriell og annen relevant informasjon Du finner søknadsskjema, veiledning og regelverk på under Produksjon og marked, Produksjonstilskudd, Aktuell søknadsomgang. Har foretaket ditt søkt om tilskudd minst én av de to siste søknadsomgangene, får du et informasjonsbrev i posten med informasjon om søknadsomgangen, dersom du ikke har reservert deg mot dette. Har du ikke mulighet til å finne informasjonen på nettet, kan du be om å få søknadsmateriellet fra kommunen. 1.5 Nytt fra jordbruksoppgjøret Friskere geiter Landbruks- og matdepartementet fastsatte den en ny forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter. Se også omtale i Jordbruksavtale kapittel For nærmere informasjon om regelverket se SLF sitt rundskriv 13/1-3 om kommentarer til forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet Friskere geiter. Maksimalbeløp for tilskudd til husdyr Det er ingen endring i maksimalbeløpet, men tilskudd til lammeslakt og kjeslakt regnes ikke lenger med i tilskudd til husdyr. Ved årets jordbruksoppgjør er det innført et kvalitetstilskudd for storfeslakt. Kvalitetstilskuddet for storfeslakt blir utbetalt fra slakteriene, og regnes heller ikke med i tilskudd til husdyr. Husdyrtilskudd for hjort Det er innført tilskudd til hjort over 1 år med en sats på 210 kroner per år. 6 VEILEDNINGSHEFTE

7 Satser og intervaller Det er endringer i satsene for flere av tilskuddsordningene. Du finner de nye satsene i kapittel 4 i dette heftet. Legg spesielt merke til følgende endring: For lammeslakt som leveres til små slakterier uten godkjent klassifisør, gis det som tidligere tilskudd med en sats som tilsvarer gjennomsnittssatsen per lam for slakt som er levert til større slakterier, og klassifisert av godkjent klassifisør vedkommende år. Små slakterier er slakterier som slakter inntil sau/lam per år. Fra og med året 2014 må små slakterier som ønsker å gi grunnlag for tildeling av tilskudd med gjennomsnittssats, melde fra til SLF ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar). Det har tidligere vært et krav til minimum 25 bikuber for å motta tilskudd til husdyr for birøkt. Dette kravet gjelder ikke lenger for foretak som driver annen jordbruksproduksjon i så stort omfang, at det uavhengig av birøkt mottar produksjonstilskudd ved den aktuelle søknadsomgangen. Husdyrregisteret og produksjonstilskudd I mange kommuner har det vært et pilotprosjekt hvor søkerne om produksjonstilskudd har fått redusert produksjonstilskuddet, dersom det var avvik mellom antall storfe i søknaden og i husdyrregisteret. I årets jordbruksoppgjør ble partene enige om at pilotprosjektet ikke videreføres, men at en arbeidsgruppe skal utrede nærmere om Husdyrregisteret kan brukes til utmåling av produksjonstilskudd for storfe. Økologisk jordbruk Omleggingstilskuddet blir avviklet fra og med 2014: Arealer i 1. års karens i 2014 vil kun være berettiget samme tilskudd som konvensjonelle arealer. Arealer i 2. og 3. års karens får økologisk arealtilskudd fra Areal som starter omlegging til økologisk produksjon fra 2014, vil ikke ha krav om bindingstid. 3 års bindingstid etter omlegging vil fortsatt gjelde for areal foretaket har mottatt omleggingstilskudd for. For å legge til rette for økte priser på økologisk korn, er partene enige om å øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn fra 1. juli 2013 med 8 øre per kilo og med ytterligere 40 øre per kilo fra 1. juli Partene vil vurdere endringer i dyretilskudd til økologisk produksjon ved neste års jordbruksoppgjør. Tilskudd til avløsning Minimumsalderen for avløsere reduseres fra 16 til 15 år fra 1. januar Denne endringen gjelder altså fra og med avløseråret 2014 (som du søker om tilskudd for 1. januar 2015) 1.6 Formålet med ordningene Produksjonstilskuddet skal styrke og jevne ut inntektene i jordbruksforetakene, både når det gjelder bruksstørrelse og geografisk plassering. I tillegg skal enkelte tilskuddsordninger fremme bestemte formål, for eksempel å medvirke til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet, stimulere til økt beiting, støtte husdyrhold med bevaringsverdige storferaser, fremme økologisk landbruk, og stimulere til kvalitetsproduksjon ved grønt- og potetproduksjon. 1 Avløsertilskudd ved ferie og fritid er en refusjonsordning som skal gi jordbruksforetak mulighet til å ta ut ferie og fritid. 1 For mer om formålet med de ulike ordningene, se Prop. 1 S ( ) Det kongelige landbruks- og matdepartement, kapittel VEILEDNINGSHEFTE

8 2 Generelle vilkår for å motta tilskudd I dette kapittelet kan du lese om de generelle vilkårene for å motta tilskudd. Vilkår som kun gjelder de enkelte tilskuddsordningene er omtalt i kapittel 3. Reglene for produksjonstilskudd finner du i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, mens reglene for avløsertilskudd finner du i forskrift 8. november 2006 nr om tilskot til avløysing. Jordbruksavtalen gir de økonomiske rammene for utmåling av tilskuddene, se også kapittel Krav til søker Det er bare foretak som kan søke om og motta produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristene 20. august og 20. januar. Informasjon om å etablere foretak finner du på Foretaket må omsette for minimum kroner eller være MVA-registrert Det er krav til omsetningen i foretaket for å kunne motta tilskudd. Foretaket må enten være registrert som merverdiavgiftspliktig innen søknadsfristen, og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak, eller hatt en omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kroner i løpet av de siste tolv månedene før registreringsdato. Du må registrere deg i merverdiavgiftsregisteret når omsetningen og uttaket av merverdiavgiftspliktige varer overstiger kroner i løpet av en 12-måneders periode. Kontakt Skatteetaten eller se for mer informasjon Foretak med samme medeiere kan ikke søke om tilskudd til samme produksjon En person kan ikke være medeier i mer enn ett foretak som 1. søker tilskudd til husdyr, eller 2. søker tilskudd til samme vekstgruppe, jf. vekstgruppene i tabell 4.3. Foretak som eies av aksjeselskap eller samvirkeforetak kan ikke gis produksjonstilskudd og avløsertilskudd for ferie og fritid. Samdrifter i melkeproduksjon har unntak fra punkt 1. ovenfor. Se også nærmere omtale vedrørende samdrifter i kapittel 3.6.3, 3.8.2, 3.10 og VEILEDNINGSHEFTE

9 2.2 Krav til foretakets produksjon Vanlig jordbruksproduksjon Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon. Dette betyr at du må ha en aktiv jordbruksproduksjon og omsetningen av jordbruksprodukter må samsvare med antallet dyr og/ eller areal du søker tilskudd for. Hvis det tvert imot blir høstet lite eller ingen avling, og/ eller omsetningen av jordbruksprodukter ikke samsvarer med størrelsen på arealene eller dyretallet, kan det tyde på at hele eller deler av driften ikke er vanlig jordbruksproduksjon Produksjon på én eller flere landbrukseiendommer Produksjonen må foregå på én eller flere landbrukseiendommer som er egnet til landbruksproduksjon. I noen tilfeller kan en utskilt tomt også aksepteres som en landbrukseiendom, f.eks. samdrift i melkeproduksjon med felles samdriftsfjøs på utskilt tomt. Driften må likevel innebære vanlig jordbruksproduksjon. Foretak som bare søker produksjonstilskudd for birøkt, har unntak fra kravet om at produksjonen må foregå på en landbrukseiendom Må disponere arealene og dyrene Foretaket må disponere arealene og dyrene det søker tilskudd for-, på registreringsdato. Foretaket disponerer areal hvis det selv utfører og/eller administrerer og bekoster: jordarbeiding gjødsling plantevern gjerding høsting/beiting/skjøtsel av arealet og selger planteprodukter eller bruker planteprodukter som fôr til husdyr foretaket disponerer. Foretaket disponerer dyrene når det har det formelle og daglige ansvaret for dyrene og selger dyr eller husdyrprodukter Krav til jordbruksarealene Som hovedregel må arealet høstes eller avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen for å være berettiget tilskudd. Blant annet har nyplantet frukt- og bærfelt unntak fra dette kravet. Nærmere retningslinjer for tilskuddsberettiget areal finner du i kapittel 3.7 og Begrenset rett på tilskudd for foretak som samarbeider To eller flere foretak som samarbeider innen samme produksjon, kalles driftsfellesskap. For å søke om tilskudd må produksjonene som inngår i samarbeidet, organiseres i et fellesforetak, og det må søkes om tilskudd for disse produksjonene gjennom fellesforetaket. Dersom samarbeidet ikke er formalisert gjennom et fellesforetak, har i utgangspunktet ikke foretakene som samarbeider rett på separate tilskudd for samme produksjon. I denne sammenhengen regnes all husdyrproduksjon uavhengig av dyreslag som samme produksjon. I planteproduksjon regnes samme vekstgruppe slik de er inndelt i tabell 4.3, som samme produksjon. Om det er driftsfellesskap mellom to eller flere foretak er avhengig av graden av samarbeid, og i hvilken grad foretakene drives for felles regning og risiko. Herunder i hvilken grad: økonomien i produksjonen er felles driftsopplegget er felles arbeidsinnsatsen er felles Felles bruk av maskiner kan også være av betydning. Oppnår foretakene stordriftsfordeler som følge av samarbeidet og samtidig utnytter strukturen i tilskuddene, kan det regnes som driftsfellesskap. For nærmere informasjon: Se rundskriv 28/13 kapittel 4 på 9 VEILEDNINGSHEFTE

10 Eksempler på forhold som kan bli vurdert som driftsfellesskap er bruk av felles driftsbygninger og arealer i husdyrproduksjon flere foretak med samme type produksjon på samme eiendom oppsplitting av eksisterende produksjon i flere foretak felles grovfôrproduksjon med bruk av felles maskinpark Konsekvensen av driftsfellesskap kan være avslag på søknadene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Har foretak tidligere urettmessig mottatt separate tilskudd, kan tilskuddene kreves tilbakebetalt. 2.4 Ta vare på miljøet og kulturlandskapet Når du søker om produksjonstilskudd forplikter du deg til å ta vare på kulturlandskapet og ikke gjøre negative inngrep. Slike inngrep kan være: kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser planering av jordbruksarealer oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer sprøyting av kantsoner og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet Enkelte inngrep i kulturlandskapet krever særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturmangfoldsloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Videre er det krav om at du setter av minimum to meter vegetasjonssone som ikke jordarbeides, mot vassdrag og kanaler. Fylkesmannen kan i tillegg sette regionale krav til jordarbeidingsrutiner eller andre tiltak i områder med erosjonsfare eller områder som ligger innenfor nedbørsfelt til et sårbart vassdrag eller kystområde. Du finner mer informasjon om dette i fylkesvise miljøprogram hos Brudd på miljøkravene ovenfor kan føre til reduksjon og avkorting i produksjonstilskuddet. Du vurderer og dokumenterer miljøarbeidet gjennom miljøplan. For å få fullt tilskudd må du ha en komplett miljøplan trinn 1. Mer om miljøplan trinn 1 i kapittel Kan du dokumentere opplysningene i søknaden din? Du må kunne dokumentere alle opplysningene du gir i søknaden om tilskudd. Ved å søke om tilskudd forplikter du foretaket til å gi de opplysningene forvaltningen krever, og godta kontrolltiltakene som blir iverksatt. For noen ordninger skal du sende dokumentasjonen som vedlegg med søknaden. For andre ordninger må du legge fram dokumentasjonen i ettertid. Se omtale av disse ordningene i kapittel: Regnskapsbilag som viser salg av grovfôr eller innkjøp av dyr ved oppstart eller utvidelse av grovfôrsalg eller grovfôrbasert husdyrhold. Skriftlig avtale om hester i pensjon i vinterhalvåret Avtale om utleie av beiterett til sports- og hobbyhester 3.11 Kart over arealer i 1. års karens Regnskap som viser foredelingen av utgifter til avløsning ved ferie og fritid om du har brukt avløserring eller landbruksvikar Opplysningene i søknaden blir kontrollert mot ulike kilder. Hvis opplysningene ikke stemmer med kilden, kan du bli kontaktet av kommunen. Når kommunen behandler søknaden kan de kreve innsyn i for eksempel regnskap, bilag, dyreholdsjournaler, miljøplan. 10 VEILEDNINGSHEFTE

11 2.6 Du kan søke om dispensasjon Oppfyller ikke foretaket ditt vilkårene for å motta tilskudd, kan du søke om dispensasjon. Du bør sende søknaden om dispensasjon senest samtidig med søknaden om tilskudd. Husk underskrift. Du skal sende søknaden til kommunen, men det er Fylkesmannen som behandler og avgjør dispensasjonssøknader. Kommunen vurderer søknaden før de sender den til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan bare gi dispensasjon i spesielle situasjoner i en avgrenset periode. Du kan bare få dispensasjon fra kravene i forskriften og enkelte av reglene i jordbruksavtalen, der jordbruksavtalen åpner for det. Det er ikke mulig å få dispensasjon fra for eksempel definisjoner, fastsatte tilskuddssatser, soner eller registreringsdato. Hvis du får avslag på en søknad om dispensasjon, kan du klage til Statens landbruksforvaltning. Klagen sender du til Fylkesmannen. Fristen for å klage er innen tre uker etter at du mottok vedtaket. 2.7 Vedtak og utbetaling Kommunen fatter vedtak om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Vedtaket finner du i tilskuddsbrevet som sendes ut ved utbetaling av tilskudd. Du kan klage på vedtaket innen tre uker etter at du mottok tilskuddsbrevet. Tilskudd utbetales til søkeren. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid kan også utbetales til avløserlag eller til avløserring. 2.8 Har du fått for mye tilskudd eller skylder du penger? Om du får utbetalt for mye tilskudd må du kontakte kommunen. For mye utbetalt tilskudd blir krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Det samme gjelder ved avkorting i utbetalt tilskudd. Hvis du selv er skyld i at du har fått utbetalt for mye tilskudd, kan det i tillegg bli krevd forsinkelsesrente fra den datoen du mottok tilskuddet. Krav fra offentlige myndigheter eller kreditor kan motregnes i produksjonstilskuddet. Dette gjelder for eksempel tvangsmulkt for brudd på dyrevelferdsloven, husdyrkonsesjonsloven eller forurensningsloven skyldig skatt og merverdiavgift samt forfalte underholdsbidrag ubetalt parkeringsgebyr, vann- og avløpsgebyr, eiendomsskatt, feieavgift og avfallsgebyr utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven 2.9 Konsekvenser ved feilopplysninger og regelverksbrudd Gir du feil opplysninger i søknaden, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Gir du grove feilopplysninger, kan du i tillegg bli politianmeldt. Foretak som driver eller har drevet virksomheten i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, risikerer at hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er foretaket sterkt å bebreide for slike regelbrudd, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Foretak vil for eksempel kunne være sterkt å bebreide ved grove og/eller gjentatte overtredelser. 11 VEILEDNINGSHEFTE

12 3 Utfylling av søknad og vilkår for de enkelte tilskudd I dette kapittelet kan du lese om hvordan du fyller ut søknadene for søknadsomgangene 20. august og 20. januar. Du finner også informasjon om vilkårene som gjelder de enkelte tilskuddsordningene. Registreringsdatoene er 31. juli 2013 og 1. januar Søknaden kan ikke leveres eller dateres før disse datoene. Generelle vilkår for å motta tilskudd finner du i kapittel 2. Kontakt kommunen hvis du har spørsmål om utfylling av søknaden, eller lurer på noe som gjelder produksjonstilskudd eller avløsertilskudd. 3.1 Ny søker ta kontakt med kommunen Er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før søknadsfristen. Du bør blant annet sikre at foretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koblingen mellom et foretak og en landbrukseiendom. Søknaden om produksjonstilskudd kan ikke behandles uten en slik registrering. Foretaket må ha en aktiv bedrift i Enhetsregisteret for å kunne få tilknytning til eiendom i Landbruksregisteret. Les mer om dette på hjemmesidene til Brønnøysundregistrene: Landbruksregisteret henter opplysningene om foretaket og bedriften fra Enhetsregisteret. Enhetsregisteret retter, sletter og vedlikeholder informasjon om foretak. Dataene om foretaket i Landbruksregisteret avhenger derfor av hva som er registrert i Enhetsregisteret. Foretaket har selv ansvaret for å melde endringer til Enhetsregisteret. Kontakt Brønnøysundregisterene om du har spørsmål om foretaket og bedriften. 3.2 Foretak som ikke er ENK, ANS eller DA Alle foretak som ikke er enkeltpersonsforetak (ENK) og ansvarlige selskaper (ANS og DA), skal oppgi navn på deltakere/ aksjonærer på Skjema for deltakere med eierinteresser i selskaper (SLF-058). Skjemaet skal sendes kommunen som vedlegg til søknaden. Lever skjemaet første gang foretaket søker om produksjonstilskudd, og deretter ved endringer i deltakere siden forrige søknadsomgang. Skjemaet SLF-058 finner du på eller ved å kontakte kommunen. 12 VEILEDNINGSHEFTE

13 3.3 Hvordan søke? Du har to muligheter: Send søknaden sikkert og enkelt elektronisk, enten via våre nettsider eller Send søknaden på papirskjema. Du kan bare søke på skjema fastsatt av SLF. For søknadsomgangen i august brukes SLF-051, mens for søknadsomgangen i januar brukes SLF-052. Papirsøknaden må du sende til kommunen der foretaket har driftssenter. 3.4 Elektronisk søknad Etter du har logget inn via Altinn kommer du til foretaket sin forside. Hvis du har anledning til å registrere søknad for flere foretak, vises disse foretakene på forsiden. I eksemplet under kan søkeren levere søknad for to foretak. Du får frem utskriftsvennlig versjon av leverte søknader, tilskuddsbrev og lagret kladd (for søknader som ikke er levert), ved å klikke på lenken Vis historikk. Historikken viser alle søknader som er lagret som kladd, eller som tidligere er levert elektronisk. En søknad som har statusen Lagret kladd, kan du endre og sende inntil søknadsfristen går ut. En kladd er ikke gyldig søknad. Husk å fullføre utfyllingen av søknaden og sende den. Du kan slette en kladd du har opprettet, ved å klikke på lenken Slett til høyre for den aktuelle søknaden i historikken. Søknad får automatisk status Avlevert når du har sendt den. Etter at søknaden er avlevert kan du ikke endre den. Ta kontakt med kommunen hvis noe må endres etter at du har sendt søknaden. Du åpner en utskriftvennlig versjon av den avleverte søknaden ved å klikke på lenken under kolonnen: Historikken er tom hvis foretaket du representerer ikke tidligere har lagret eller levert søknader elektronisk. For å komme videre til søknaden klikker du på. 13 VEILEDNINGSHEFTE

14 Her velger du riktig driftssenter og klikker på. Du kan gå tilbake til forsiden ved å klikke på. 3.5 Fyll ut søknaden Fyll ut riktige opplysninger om foretaket. Det elektroniske skjemaet og papirskjemaet er strukturert på samme måte med syv kapitler/arkfaner. Det elektroniske skjemaet har en åttende arkfane Ferdigstille søknad. Innholdet i skjemaet er tilpasset hver søknadsomgang. Du navigerer i den elektroniske søknaden med knappene og, eller ved å klikke på aktuell arkfane. Du kan ikke bruke tilbakeknappen i nettleseren. Bruk hjelpeknappen for å lese veiledningen som gjelder den fanen du fyller ut. I den elektroniske søknaden er grunnopplysninger og arealopplysninger forhåndsutfylt med opplysningene dine fra forrige søknadsomgang. Husk å korrigere disse opplysningene hvis noe er endret. I de øvrige arkfanene kan du se hva du fylte ut ved forrige søknadsomgang. Dette er bare til informasjon. Du må passe på å fylle inn nye data i søknaden for den aktuelle søknadsomgangen. Du kan når som helst kontrollere søknadsdataene dine ved å klikke på knappen Kontroller. 3.6 Grunnopplysninger Den elektroniske søknaden er forhåndsutfylt med grunnopplysningene dine. Følgende opplysninger er hentet fra Enhetsregisteret: Foretakets navn Adresse, Innehaver av enkeltpersonforetak, Selskapsform, Merverdiavgiftsregistrering, Deltakende personer i selskapet og eventuelle deltakende foretak Meld fra til Enhetsregisteret: for å endre disse opplysningene. For foretak som ikke er ENK, ANS eller DA hentes opplysninger om deltakende personer i selskapet fra SLF 058, se kapittel 3.2. Driftssenteret er hentet fra Landbruksregisteret. Kontakt kommunen ved endringer. 14 VEILEDNINGSHEFTE

15 Opplysninger om kontonummer, telefonnummer, epostadresse og om foretaket er samdrift, er hentet fra tidligere søknader om produksjonstilskudd. Disse opplysningene kan du selv endre ved å klikke på knappen Endre grunnopplysninger. Vær oppmerksom på at endringene først kommer til syne når du lagrer eller sender søknaden. Har foretaket fått dispensasjon fra regelverket som fortsatt er gyldig, kan du se dette under Dispensasjoner. Du skal ikke fylle inn noe i feltet For kommunen. Hvis du klikker på knappen Endre grunnopplysninger, får du opp dette skjermbildet. Navn, adresse og deltakere i foretaket må du melde til Enhetsregisteret. Klikker du på knappen Endre opplysninger i Enhetregisteret, får du opp Brønnøysundregisterenes tjeneste for å endre opplysninger om foretaket. 15 VEILEDNINGSHEFTE

16 3.6.1 Husk organisasjonsnummer og kontonummer Du må oppgi organisasjonsnummer og kontonummer på søknaden. Søknader som mangler organisasjonsnummer blir avvist. Dersom kontonummer mangler vil ikke tilskuddet bli utbetalt Ny rutine for å registrere og endre kontonummer SLF innfører at hvert enkelt foretak må bruke samme kontonummer for alle SLFs ordninger. Hvis du for eksempel søker om både produksjonstilskudd og RMP, må du bruke samme kontonummer for begge ordningene. Ved søknadsomgangen i august 2013 kan du endre kontonummer på papirskjemaet og i den elektroniske søknaden om produksjonstilskudd som tidligere. Dersom du endrer kontonummer etter at du har levert søknaden, må du bruke skjema SLF-056 som du sender til kommunen. Fra 24. september kan du endre kontonummer i Altinn for søknad om produksjonstilskudd. Det er et eget skjema i Altinn der foretak kan registrere eller endre kontonummer i SLFs ordninger. Du kan fortsatt levere skjema SLF-056 på papir til kommunen. Ved søknadsomgangen i januar 2014 er det ikke mulig å registrere eller endre kontonummer i den elektroniske søknaden om produksjonstilskudd. Nye foretak må registrere kontonummer i Altinn eller sende inn skjema SLF-056, før det kan sende søknaden. Kommunen må ha mottatt skjema SLF-056 senest 10. januar for utbetaling etter søknadsomgangen i august, og senest 10. mai for utbetaling etter søknadsomgangen i januar. De samme datoene gjelder for endring av kontonummer i Altinn Samdrift i melkeproduksjon Foretak som er samdrift i melkeproduksjon må krysse av her. Dersom foretaket tidligere har søkt som samdrift i melkeproduksjon, vil skjemaet være forhåndsutfylt med dette krysset. Det er kun selve samdriftsforetaket som skal krysse av her, ikke eventuelle enkeltpersonsforetak hvor innehaveren også er deltaker i samdrift Foretakets driftssenter Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer og løpenummer. Hovednummeret viser foretakets geografiske plassering og inneholder kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Løpenummeret brukes i tilfeller der flere foretak har driftssenter på samme eiendom. Er du i tvil om hva som er løpenummeret, kan du la feltet stå åpent. Du kan lese mer om driftssenter i kapittel 4.1 og jordbruksavtalen kapittel Arealopplysninger Arealopplysninger gjelder bare for søknadsomgangen i august. I den elektroniske søknaden finner du arealopplysningene du oppga forrige augustomgang i skjemaet. For å legge til flere arealer klikker du på Legg til nytt areal Hovednummer Oppgi landbrukseiendommene du disponerer med hovednummer det vil si kommunenummer (fire siffer), gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Har ikke eiendommen festenummer, skriver du null i dette feltet. Bruk en linje for hver landbrukseiendom som foretaket disponerer. Er du i tvil om hva hovednummeret, er må du kontakte eieren av eiendommen, eventuelt kommunen Sone Landet er inndelt i tilskuddssoner. Du må oppgi sone for hvert areal fordi størrelsen på arealtilskuddet varierer etter den sonen arealet er lokalisert i. Tabellen viser soneinndelingen for produksjonstilskudd: 16 VEILEDNINGSHEFTE

17 Tabell 3.1 Soner Sone Område Kommuner 1 Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus/Oslo Hedmark Buskerud Vestfold Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Oslo Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Hedmark Oppland Buskerud Telemark Rogaland Resten av Akershus Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Kongsberg, Ringerike, Modum Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Strand, Bjerkreim, Gjesdal 4 Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag 5 Hedmark Resten av Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy unntatt tidligere Mosvik, Snåsa Resten av Oppland Resten av Buskerud Resten av Telemark Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Resten av Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag 6 Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 7 Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark Areal i dekar I disse feltene oppgir du alt jordbruksareal som foretaket disponerte 31. juli Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal, inklusiv eventuelt areal som er midlertidig ute av drift. Du skal ikke føre opp bortleid areal. Skriv størrelsen på arealene i hele dekar, uten desimaler. Areal som høstes eller beites minst en gang i løpet av vekstsesongen, skal deles opp i fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite. Areal som ikke høstes eller beites fører du som areal ute av drift. Grønngjødslingsarealer føres som fulldyrket areal. Summen av de fire kategoriene utgjør Sum disponert areal. Du skal ikke føre opp arealer som er omdisponert til produksjon av juletrær eller pyntegrønt, til skogplanteskoler, golfbaner eller campingplasser med videre. Du skal heller ikke føre opp veigrunn og veikanter, dvs. arealstriper langs veiene som tilhører for eksempel Statens vegvesen selv om du bruker slike arealer. Du kan likevel føre opp slikt areal på søknaden dersom du har inngått avtale med grunneier om leie/disponering av arealet, og du dyrker tilskuddsberettigede vekster der. 17 VEILEDNINGSHEFTE

18 Definisjoner og krav til arealkategoriene Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller eng. Arealet skal kunne fornyes ved pløying. Det er ikke noe krav om at jorda skal pløyes hvert år. Flerårig eng eller beite på fulldyrket jord føres som fulldyrket eng til slått og beite. Overflatedyrket jord: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. Innmarksbeitearealer skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Ved arealberegning av innmarksbeite skal etter gjeldende retningslinjer innslag av ikke-jordbruksareal som fjell, sumper, dammer og skog som per enhet er større enn ett dekar, trekkes fra. Arealene blir beregnet i horisontalplanet. Målinger og arealklassifikasjonen følger for øvrig prinsippene som ligger til grunn for vår nasjonale standard for kartdata. Nye gårdskart i din kommune? Søknadsskjemaene til søkere i enkelte kommuner 2 som er omfattet av gårdskartprosessen, vil ikke være forhåndsutfylt med arealtall. Skjemaet vil kun være preutfylt med hvilke landbrukseiendommer foretaket disponerte i fjor. I søknaden skal du oppgi riktige arealtall. I de fleste tilfeller er det arealtallene fra de nye kartene som skal føres opp. 3.8 Areal fordelt på vekster Utfylling av arealopplysninger gjelder for søknadsomgangen i august. Du skal oppgi alt jordbruksareal foretaket disponerte 31. juli Se kapittel om hva det innebærer å disponere. For hver vekstgruppe skal du oppgi størrelse på arealet per sone. Har du arealer i flere soner, skal du fordele arealet av de ulike vekstene til den sonen arealet ligger i. Alt areal som tilhører samme sone, føres i samme kolonne. For å finne aktuell sone, se tabell 3.1. Tilskudd gis for areal som faller inn under vekstgruppene som er beskrevet i kapittel (se også tabell 4.3), og til areal som nyttes til grønngjødsling i vekstskifte med økologisk korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær. I de tilfeller der det er to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, kan du velge hvilken kode du ønsker å føre på skjemaet. Kulturen du velger må være plantet/ sådd før 1. august Arealer det ikke gis tilskudd for Restarealer av fulldyrket og overflatedyrket jord som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene eller arealet innen vekstgruppen er under ett dekar, gis ikke produksjonstilskudd. Arealer som er under ett dekar, føres i kode 294 i søknadsskjema. 2 Gjelder kommunene: Spydeberg, Askim, Hobøl, Engerdal, Vestre Slidre, Gol, Hol, Grimstad, Suldal, Sauda, Tysvær, Sveio, Jondal, Kvam herad, Os, Sund, Osterøy, Aurland, Lærdal, Årdal, Bremanger, Vågsøy, Hornindal, Rauma, Fræna, Lierne, Værøy, Salangen, Tranøy, Lenvik, Kåfjord, Nordkapp, Båtsfjord. 18 VEILEDNINGSHEFTE

19 Det er heller ikke produksjonstilskudd for areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag og lignende. Slike arealer kan gis tilskudd over regionale miljøprogram (RMP). Mer informasjon om RMP finner du på vår nettside under Miljø og økologisk, Jordbruk og miljø, Regionalt miljøprogram, eller ved å ta kontakt med kommunen. Mattilsynet kan gi pålegg om sanering dersom de påviser farlige planteskadegjørere. Det gis vanligvis erstatning for saneringskostnadene. I erstatningsåret gis det ikke produksjonstilskudd for arealer som omfattes av pålegg om sanering Grovfôr (kode ) Tilskudd til grovfôrareal blir avgrenset på grunnlag av dyretall og salg av grovfôr. Har du startet opp eller utvidet produksjon av grovfôr for salg denne sesongen eller kjøpt inn grovfôretende husdyr etter 31. juli, må du så snart som mulig og senest 1. april 2014 sende kommunen kopi av regnskapsbilag som dokumenterer innkjøp av dyr eller salg av grovfôr. I slike tilfeller kan kommunen beregne tilskuddsberettiget areal på grunnlag av solgt fôr etter 30. juni og/eller innkjøpte dyr etter 31. juli, se også kapittel Dersom du leier ut beiterett for sports- og hobbyhester, må du sende den skriftlige avtalen om beiting som vedlegg til søknaden for at du skal motta tilskudd til innmarksbeite og beitetilskudd for dyrene. Tilsvarende gjelder foretak som har hester i pensjon i vinterhalvåret. For samdrifter 3 med melkeproduksjon og medlemmer 4 i slike samdrifter er det spesielle regler om grovfôrproduksjon: Når samdrifta driver grovfôrproduksjon Der grovfôrproduksjonen foregår i regi av samdrifta, skal samdrifta søke om tilskudd til alle grovfôrarealene, også arealer der det produseres grovfôr for salg. Samdriftsmedlemmene kan ikke motta tilskudd til grovfôrarealer. Det er likevel unntak for grovfôrarealer for separat grovfôrproduksjon til andre dyreslag enn dem samdrifta har og som samdriftsmedlemmet har i eget foretak. Dette forutsetter at samdrifta og enkeltpersonsforetaket ikke samarbeider om grovfôrproduksjonen (driftsfellesskap), se kapittel 2.3. Når medlemmene i samdrifta driver grovfôrproduksjon hver for seg Drives grovfôrproduksjonen av det enkelte medlems foretak, kan foretakene motta separate tilskudd til grovfôrarealene. Samdrifta kan da ikke søke om tilskudd til arealer for grovfôrproduksjon. Medlemmene i samdrifta kan ikke samarbeide om grovfôrproduksjonen (driftsfellesskap) se kapittel 2.3. Salg av grovfôr mellom samdriftsmedlem og samdrifta skal kunne dokumenteres som ved alt annet salg av grovfôr, se kapittel Samdriftsmedlemmene kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for areal som beites av samdriftas dyr. Beitearealer som tilhører medlemmene, men som disponeres av samdrifta, skal føres opp på søknadene til medlemmene. Beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal er nærmere omtalt i kapittel 4.3. Kode Forklaring Omfatter fulldyrket jord (kode 210) eller overflatedyrket jord (kode 211) med eng som slås eller beites. For definisjon av fulldyrket og overflatedyrket jord, se kapittel Innmarksbeite Omfatter areal som er godkjent som innmarksbeite av kommunen og som beites av egne grovfôrdyr. I tillegg kan foretak som leier ut beiterett til sports- og hobbyhester eller er i samdrift med melkeproduksjon, føre innmarksbeite i denne koden, se også kapittel Øvrige foretak skal føre innmarksbeitearealer i kode 293. For definisjon av innmarksbeite, se kapittel Andre grovfôrvekster (inkl. umodent korn, erter m.m.) til fôr Nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, samt umodent korn og erter som høstes til fôr. 3 Med samdrift i melkeproduksjon menes foretak som driver melkeproduksjon på felles kvote jf. forskrift 23.desember 2011 nr om kvoteordningen for melk 5. 4 Som medlem i samdrift menes person som disponerer melkekvote som inngår i samdrift i melkeproduksjon, godkjent av SLF, og som i Enhetsregisteret er registrert som deltaker i samdriftsforetaket. 19 VEILEDNINGSHEFTE

20 3.8.3 Korn og annet frø til modning (kode ) Kode Forklaring 235 Engfrø og annen såfrøproduksjon Engfrø og ev. annet frø som høstes modne, unntatt korn, belgvekster, poteter og oljevekster. 236 Erter, bønner og andre belgvekster til modning Erter, bønner og andre belgvekster som brukes til fôrproduksjon, i hovedsak høstet med skurtresker. 237 Oljevekster (raps, rybs og oljelin) Planter som dyrkes primært for sitt innhold av olje i frø og frukter. 239 Korn til krossing Alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent, krosses/valses og ensileres til fôr. 245 Erter og bønner til konservesindustri og lignende Erter og bønner som høstes på avtalt modningstidspunkt og i hovedsak med spesialmaskiner (dvs. som ikke inngår i kode 236) og ikke brukes til grovfôr (dvs. som ikke inngår i kode 213). Blandinger av vekster skal føres under den koden som utgjør den største delen av blandingen Frukt, bær, planteskoleareal og blomster (kode ) Mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres i arealoppgaven. Arealer med nyplanta frukt- eller bærfelt kan føres opp. Kode Forklaring 282 Andre bærarter Dette omfatter bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og ev. andre bærarter for kommersiell dyrking på innmarksareal. 283 Andre fruktarter Dette omfatter druer, nyper og ev. andre fruktarter for kommersiell dyrking på innmarksareal Grønnsaker og poteter (kode 230 og 264) Kode Forklaring 264 Grønnsaker på friland, inkludert matkålrot og urter Alle typer grønnsaker som dyrkes på friland, inklusive belgvekster som dyrkes som grønnsak, for eksempel sukkererter og bønner. Urter er krydderurter og medisinske urter til kommersiell bruk Annet areal i drift (kode 223, 290 og 294) Kode Forklaring 223 Grønngjødsling Alt plantemateriale skal tilbakeføres til jorda i fersk tilstand. Dersom grønngjødslingen ikke pløyes ned før vinteren, kan arealet høstbeites fra 1. september. Dersom arealet høstes eller beites før 1. september, skal det føres opp som grovfôr i kode Brakket areal Areal av åpen åker der det ikke tas avling i søknadsåret (brakket), for eksempel for å bekjempe ugras eller nydyrket areal som ennå ikke er tatt i bruk. 294 Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd Vekster som ikke gir rett til produksjonstilskudd skal føres her. Dette gjelder for eksempel dyrking av ferdigplen for salg. Vekster på mindre enn ett dekar, skal føres opp i kode 294 hvis summen av flere slike arealer blir større enn ett dekar. Eksempel: 0,6 dekar potet, 0,4 dekar gulrot og 0,3 dekar jordbær, føres som 1 dekar i kode Jordbruksareal ute av drift (kode ) Kode Forklaring Areal som midlertidig ikke benyttes, skal føres enten under fulldyrket/overflatedyrket i 292 eller innmarksbeite i kode 293. For eksempel skal foretak som har innmarksbeite, men ikke har egne grovfôrdyr/ deltar i samdrift eller ikke har skriftlig avtale om beite for hester, føre opp innmarksbeitet sitt i kode Veksthus og drivbenker (kode ) Kode Forklaring Areal av veksthus og drivbenker skal oppgis i kvadratmeter. 20 VEILEDNINGSHEFTE