Rapport for prosjektet Varme- og fukttransport i bygninger betydning for innemiljø

Transkript

1 Rapport Rapport for prosjektet Varme- og fukttransport i bygninger betydning for innemiljø NTNU Institutt for Bygg, anlegg og transport I samarbeid med SINTEF Byggforsk Delvis finansiert av Husbanken Trondheim, desember 2009 Byggforsk

2 Sluttrapport for prosjektet Varme- og fukttransport i bygninger betydning for innemiljø Arvid Dalehaug* og Jan Vincent Thue Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Arild Gustavsen Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Stig Geving og Berit Time SINTEF Byggforsk * Adresse: Høgskoleringen 7A, 7491 Trondheim (Tlf.: ) Prosjektsammendrag I dette prosjektet har Institutt for bygg, anlegg og transport, og Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved NTNU, sammen med SINTEF Byggforsk satt fokus på varme- og fukttransport i bygninger. Prosjektet hadde to hovedmål der det ene var å videreutvikle og spre kunnskap om varme, fukt og lufttransport i bygninger. Det andre hovedmålet var å introdusere og få tatt i bruk et norsk fuktberegningsprogram for BAE-næringen. Denne rapporten dekker fase 2 av prosjektet. I denne sluttrapporten oppsummeres prosjektet som en helhet. For å oppnå det første målet har en etablert en ordning med årlige seminar som skal være selvfinansierende etter prosjektperioden. Det har også været arrangert tre kurs. De årlige seminarene hadde hovedtittel Norsk bygningsfysikkdag 2006 osv. Temaene for seminarene har vært: 2006: Nye energikrav i Teknisk Forskrift konsekvenser for byggeteknikken, Eksempler fra bygningsfysisk rådgivning, Praktiske nyheter fra forskningsfronten. 2007: Nye energikrav nye løsninger, Bygningsfysikk i praksis, Praktiske nyheter fra forskningsfronten. 2008: Erfaringer med nye energikrav og hva skjer på lavenergihussiden? Fuktteknikk i praksis, Praktiske nyheter fra forskningsfronten 2009: Fremtidens byggetekniske løsninger. Erfaringer fra praksis. Hva forskes det på? I seminarene ble forskjellige aktuelle tema fra praksis og forskning behandlet. I 2006 var det 126 deltagere fra entreprenører, rådgivere, materialprodusenter, arkitektfirma, takstfirma, forskningsinstitutter og universitet. I 2007 var det 180, i 2008 var det 200 og i 2009 var det 130 deltakere. Norsk bygningsfysikkdag dekker åpenbart et behov i bransjen og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra deltagerne. Seminaret er fra og med i år selvfinansierende og det planlegges årlige seminarer i årene som kommer. De arrangerte kursene omhandlet bruk av fuktberegningsprogram generelt og WUFI spesielt. Anvendelse av WUFI på aktuelle konstruksjonsproblemstillinger ble vist og tolkning av resultatdata ble demonstrert. Deltakerne fikk også anledning til egen øvelse i bruk av programmet. Videre har den norske versjon av fuktberegningsprogrammet WUFI blitt oppdatert som en del av prosjektet. Dette inkluderer bl.a. revisjon av oversettelse av brukergrensesnittet i samsvar med endringer i den nye versjonen. I tillegg er viktige deler av den engelske hjelpfunksjonen i programmet oversatt til norsk. Den oppgraderte WUFI-versjonen vil gjøre det lettere for entreprenører og rådgivere å prosjektere mer fuktsikre konstruksjoner, slik at fuktproblemer og potensielle innemiljøproblemer som følge av dette kan unngåes. Deltagelse i IEA ECBCS Anneks 41 Whole building heat, air and moisture response har også inngått som en del av prosjektet. 1

3 Innhold Prosjektsammendrag... 1 Innhold... 2 Innledning... 3 Prosjektets mål... 3 Resultater fra prosjektet... 3 Utvikling av et norsk fuktberegningsprogram... 3 Hvorfor WUFI?... 4 Litt mer om WUFI... 4 Hva har dette prosjektet tilført WUFI... 5 Arrangement av seminar og kurs... 6 Norsk bygningsfysikkdag... 6 WUFI kurs... 6 Videre deltakelse i utvikling og bruk av WUFI... 7 Deltagelse i IEA Anneks Publikasjoner og nettsteder... 8 Konklusjon... 9 Hva skjer i framtida?

4 Innledning Nasjonalt er konsekvenser av fuktproblemer i bygninger et stadig økende problem. Undersøkelser gjennomført ved SINTEF Byggforsk har vist at kostnadene forbundet med utbedring av prosessforårsakede byggskader i Norge anslagsvis beløper seg til omkring 5 % av de årlige investeringskostnadene ved nybygging. Oppretting av feil og utbedring av skader på bygg før overlevering, anslås til å ligge på samme nivå som for ferdige, overleverte bygg. Med en årlig byggproduksjon på 100 mrd. NOK kan det således antas at utbedring av byggskader ligger på i størrelsesorden 10 mrd. NOK. Gjennom kartlegging av byggskader i snart 50 år, både etter oppdrag fra byggebransjen og i omfattende feltundersøkelser (ca skadesaker) vet vi at mer enn 3/4-deler av totalt antall undersøkte byggskader i perioden er fuktskader. Tradisjonelt har systematisk evaluering av sikkerhet mot fuktskader vært viet liten oppmerksomhet i byggebransjen. Fukttekniske spørsmål blir håndtert som kun et av mange problematiske elementer under byggeprosessen, og blir ofte undervurdert eller uteglemt. Stadig strengere krav til økonomi, fremdrift og kvalitet, kombinert med store mengder nedbør i byggeperioden, viser seg også å være vanskelig å forene. Behovet for pålitelige designverktøy for å håndtere fukttekniske spørsmål er derfor stort. I de senere år er også fuktige materialers negative innvirkning på inneluftkvaliteten og medfølgende helseproblemer kommet klarere frem. Et av hovedproblemene knyttet til slike saker er at kunnskapsnivået i dag ikke er godt nok til å si hva som må til for å utbedre de enkelte bygningene. Problemene er komplekse og sammensatte og spenner over flere fagfelt. Med dette som bakgrunn har derfor bygningsfysikkmiljøet ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU, og SINTEF Byggforsk følt et behov for økt fokus på bygningsfysikk i BAEnæringen. Bygningsfysikk er et viktig fagfelt siden det er i dette fagfeltet man søker å unngå fuktproblemer og inneklimaproblemer gjennom å prosjektere riktig. Prosjektets mål Prosjektet har to hovedmål: 1. Videreutvikle og spre kunnskap om varme, fukt og lufttransport i bygninger. Dette går ut på å delta i nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen dette temaet og deretter spre denne kunnskapen i BAE-næringen i Norge. Varme, fukt og lufttransport i bygninger er et viktig område innen fagområdet bygningsfysikk. 2. Introdusere et norsk fuktberegningsprogram for BAE-næringen. Et norsk fuktberegningsprogram vil gjøre det mulig å undersøke konstruksjoners fukttekniske egenskaper før de bygges. Resultater fra prosjektet Utvikling av et norsk fuktberegningsprogram Et av hovedmålene til prosjektet var å utvikle en norsk versjon av et fuktberegningsprogram og gjøre dette tilgjengelig for den norske BAE-næringen. Et norsk fuktberegningsprogram vil gjøre det lettere for rådgivere, entreprenører, arkitekter og andre og vurdere hvor fuktsikker en konstruksjon er, før konstruksjonen bygges. Flere av fuktskadene som forekommer vil derfor kunne unngåes. Årsaken til at det er behov for en norsk versjon av et slikt program er at fuktberegningsprogrammer ofte er tilpasset byggeskikken i det landet de er utviklet i. 3

5 Programmene har derfor hovedsakelig klimadata for de landene de kommer fra. Materialdata for materialer som er typiske for opphavslandet er også mest vanlig. Skal man gjøre nøyaktige fuktberegninger er det behov for et fuktberegningsprogram med klimadata fra de stedene som byggene skal settes opp (eller klimadata fra steder med tilsvarende klima). Man bør også ha nøyaktige materialdata for de konstruksjonene man benytter. Hvorfor WUFI? Siden det ikke fantes noe norsk fuktberegningsprogram med norske klimadata og materialdata bestemte NTNU og SINTEF Byggforsk at det var nødvendig å utvikle et norsk fuktberegningsprogram. Å utvikle et norsk versjon fra begynnelsen av ville koste for mye. Valget ble heller å oversette et av de utenlandske programmene, og å inkludere klimadata og materialdata i det. Valget falt på WUFI, som er utviklet av Fraunhofer-Institut für Bauphysik (IBP) i Tyskland. WUFI var allerede oversatt fra tysk til andre språk (eks. finsk, fransk og engelsk) og det fantes derfor rutiner for enkelt å oversette brukergrensenittet. Utenom WUFI så finnes det ellers bare et fåtall tilgjengelige fuktberegningsprogrammer på det globale markedet i dag. Litt mer om WUFI WUFI er et menystyrt og brukervennlig PC-program som gjør det mulig å utføre endimensjonale transiente beregninger (beregninger over tid) av hygrotermiske forhold i bygningskomponenter ved naturlige klimabetingelser. WUFI baserer seg på den nyeste kunnskapen om fukttransport ved vanndampdiffusjon og kapillærledning i bygningsmaterialer. Programmet benytter både faste og fuktavhengige materialparametere i beregningsgrunnlaget. Det inkluderer også slagregn og stråling for utvendige klimadata, og sørger for at klimabelastningen i større grad tilsvarer en realistisk situasjon. WUFI egner seg for vurdering av: Uttørkingstid for byggfukt Kondensfare i bygningskomponenter Virkning av slagregn mot utvendige overflater Innvirkning fra ombygging- eller sanering Hygrotermiske forhold Kunne vurdere fuktsikkerhet i bygningskonstruksjoner WUFI trenger ulike inngangsdata for at en beregning skal kunne gjennomføres. Inngangsdataene kan deles inn i sammenstilling av konstruksjon, materialparametere, klimadata, overgangskoeffisienter for ytre/indre overlate, og initialbetingelser. WUFI er bygget opp slik at alle nødvendige inn-data enkelt kan velges fra menyer i en logisk rekkefølge. Brukergrensesnitt til WUFI er utformet slik at det i størst mulig grad skal være selvforklarende. Mer informasjon om WUFI kan finnes på webstedet Det er nå to versjoner av beregningsprogrammet tilgjengelig på norsk, WUFI Light og WUFI Pro. I tillegg finnes det en todimensjonal versjon og en CFD versjon som er tilgjengelige på engelsk. WUFI Light er gratis for alle, mens WUFI Pro må kjøpes. Forskjellen på disse versjonene er hovedsakelig at man kan endre på flere parametere i Pro-versjonen enn i Lightversjonen. Programmet kan lastes ned fra ww w.wufi.no. 4

6 Når man har utført beregninger med WUFI kan man se på sammenhengen mellom temperatur og fuktinnhold og vurdere om det er fare for fuktakkumulering, muggvekst eller andre fuktproblemer i den enkelte bygningsdel. For å kunne vurdere virkningen av fuktegenskapene til hver bygningsdel og fuktpåkjenningene i en bygning, kan en bruke WUFI Plus. Programmet er nyutviklet (2007) og regner på fuktbalansen til hele bygningen ved å koble sammen intern fuktpåkjenning og fuktbalanse til hver enkel bygningsdel. En kan dermed se virkningen på bygningdelene av fuktilførsel og drift av det tekniske anlegget. Det er derfor nå mulig å vurdere faren for muggvekst og potensielle innemiljøproblemer før man bygger. WUFI-Plus foreligger ennå kun på engelsk. Informasjon om programmet finnes på under flyer. WUFI blir i dag benyttet som undervisningsprogram i grunnstudiet og av flere Ph.D.-kandidater ved NTNU. Hva har dette prosjektet tilført WUFI Gjennom dette prosjektet har WUFI fått et norsk brukergrensesnitt, dvs. at alle ord og utrykk i programmet har blitt oversatt fra tysk til norsk. Materialdata for noen typiske norske materialer har også blitt inkludert i programmet. Valg av materialdata ble hovedsakelig gjort ut fra hvilke materialer som NTNU og SINTEF Byggforsk savnet i programmet og som vi hadde nok målte egenskaper til. Klimadata for fuktteknisk prosjektering (MDRY) er blitt utviklet og tilpasset programmet og dermed tilgjengeliggjort for praktikere i vesentlig bedre grad enn tidligere. Klimadata for 12 steder i Norge (fra Kristiansand i sør til Karasjok i nord) har blitt lagt til programmet. Stedene er valgt for å reflektere det varierte klimaet som er i Norge. I tillegg har NTNU og SINTEF Byggforsk hatt innvirkning på hvilken funksjonalitet som har blitt inkludert i programmet. Bl.a. så har utvalget av muligheter for valg av grenseverdier økt som følge av samarbeidet mellom NTNU/SINTEF Byggforsk og IBP. I andre fase av prosjektet har vi gjennom bruk av programmet og ved kontakt med brukere i kurssammenheng fått innspill til nye funksjoner som nå er implementert i programmet. De viktigste er: Fuktkilde/sluk i materialsjiktene (dvs ikke bare på innvendig eller utvendig flate) Ventilasjonskilde, som simulerer en luftspalte ventilert med uteluft. Avansert strålingsbalanse for utsida ved at langbølget stråling også blir tatt hensyn til. - Fuktkilde i materialsjiktene gjør det mulig å simulere lekkasjer inn i konstruksjonen og dermed beregne hvor gode uttørkingsmuligheter konstruksjonen har (fuktsikkerhet, hvor robust konstruksjonen er med omsyn på utilsiktet fukttilførsel, dvs. små lekkasjer, byggfukt eller kondens). - Ventilasjonskilde gir mulighet for en mer korrekt simulering av konstruksjoner med ventilerte kledninger, for eksempel trepanel, som er vanlig i Norge. - Langbølget stråling på utvendig flate betyr at utståling mot omgivelsene og himmelen kan simuleres og en kan dermed få med dugg og rim på utvendig flate og dermed virkningen av det på fuktbalansen til konstruksjonen. Dette er av spesiell viktighet ved vurdering av risiko for biologisk påvekst (alger, lav, mose etc) på fasader. 5

7 Arrangement av seminar og kurs En viktig del av prosjektet var å spre kunnskap om bygningsfysikk og spesielt sammenhengen mellom varme- og fukttransport i bygninger og betydning for innemiljø til BAE-næringen. Det har derfor blitt arrangert fire seminarer, som oppfølger til den første Norsk Bygningsfysikkdag, og tre kurs i bruk av fuktberegningsprogrammet WUFI. Selv om kursene retter seg mot WUFI som program så kan også brukere av andre programmer ha nytte av et slikt kurs. Dette er fordi at grunnlagsteorien og vurderingene som gjøres er felles for de fleste fuktberegningsprogrammene. Seminaret og kursene er beskrevet nærmere nedenfor. I tillegg kan det nevnes at NTNU og SINTEF Byggforsk var medarrangør sammen med Tekna for kurset Feilfrie bygg gir lave levetidskostnader under kursdagene i januar 2007 og Norsk bygningsfysikkdag Norsk bygningsfysikkdag ble arrangert i Oslo for første gang 24. november 2005, med 80 deltagere entreprenører, rådgivere, takstfolk, materialprodusenter, arkitekter og forskere. Dette er et svært stort antall deltakere for denne typen arrangement, noe som igjen viser at det er interesse i bransjen. I løpet av hele prosjektperioden er bygningsfysikkdagen arrangert fire ganger. 30. november 2006, med 126 deltakere med temaene: Nye energikrav i Teknisk Forskrift konsekvenser for byggeteknikken Eksempler fra bygningsfysisk rådgivning Praktiske nyheter fra forskningsfronten 28. november 2007, med 180 deltakere med temaene: Nye energikrav nye løsninger Bygningsfysikk i praksis Praktiske nyheter fra forskningsfronten 25. november 2008 med 200 deltakere med temaene: Erfaringer med nye energikrav og hva skjer på lavenergihussiden? Fuktteknikk i praksis Praktiske nyheter fra forskningsfronten 24. november 2009 ned 130 deltakere med temaene Fremtidens byggetekniske løsninger Erfaringer fra praksis Hva forskes det på? På grunn av innføring av strengere krav til varmeisolering og de mulige konsekvenser dette har for fuktbalansen for bygningsdeler, ble dette valgt som hovedtema for tre av temadagene. Fra 2009 er det startet drøftinger om de framtidige normkravene for å oppnå passivhusstandard vil gi enda større utfordringer mhp fukt og varmeisolering. Se kapittelet Publikasjoner og nettsteder. Fullstendig program og alle foredragene er lagt ut på websiden WUFI kurs Det ble arrangert to WUFI kurs i Oslo, et nybegynnerkurs (4. mars 2008) og et avansert kurs (5. mars 2007). I løpet av dag 1 ble det avholdt foredrag om teori og grunnlag for beregningsprogrammer generelt og for WUFI spesielt. Anvendelse på aktuelle konstruksjoner ble vist og tolkning av resultatdata ble demonstrert. I tillegg fikk kursdeltagerne gjennomføre noen enkelte casestudier ved PC-ene. I løpet av dag 2 ble det avholdt foredrag som gikk inn på 6

8 de avanserte funksjonene i WUFI og deltagerne gjorde case studier som tok for seg mer komplekse problemstillinger og som berørte de avanserte funksjonene i programmet. På kursene var det 9 deltagere. Deltagerantallet var begrenset da det ble lagt vekt på at alle deltagerne skulle kunne praktisere på egen PC i løpet av kurset. En del av deltakerne hadde en del erfaring med programmet og anvendelsen av det. Dette førte til at det ble en toveiskommunikasjon der både arrangører og deltakere fikk utvidet kunnskap om modelleringsmetoder og tolking av resultater. Vårt inntrykk er at deltakerne var fornøyde med kurset. Jan Vincent Thue, Arvid Dalehaug og Arild Gustavsen fra NTNU foreleste november, 2008 ble det arrangert et nordisk kurs i Trondheim ved institutt for bygg, anlegg og transport. Tittel: WUFI hygrothermal modeling workshop med undertittel: hands-on training in modeling heat and moisture transport in building envelope. Deltakerne var fra Norge og Sverige. I tillegg til foreleserne nevnt ovenfor deltok Manfred Kehrer fra Fraunhofer Institut für Bauphysik i Holzkirchen og Jesper Arfvidsson, Professor, Lund University. Arrangementet bidro til at WUFI nå også er oversatt til svensk og brukes av rådgivere i fuktteknikk i Sverige. Bruken i Sverige gjør et større tilfang av materialdata tigjengelig for de norske brukerne. Videre deltakelse i utvikling og bruk av WUFI Instituttet har gitt innspill til nye geometrimuligheter i WUFI slik at det i neste versjon kan regnes på runde (rørformede) tverrsnitt. Vi har også oversatt nødvendig brukergrensesnitt som det arbeides med til versjon 5 (betaversjon foreløpig). Norsk grensesnitt på dagens versjon (4.2 pro) er ferdigstilt. Deltagelse i IEA Anneks 41 For at bygningsfysikkmiljøet ved NTNU og SINTEF Byggforsk skal være i stand til å formidle state-of-the-art kunnskap på området Varme- og fukttransport i bygninger betydning for innemiljø er det nødvendig å delta i internasjonale samarbeidsprosjekter. Et av de viktigste som pågår nå er IEA ECBCS Annekset 41, som har tittelen Whole building heat, air and moisture response (se også: ). Dette prosjektet er delt opp i fire deler: 1. Modellering av varme, fukt og lufttransport i bygninger. I denne delen av prosjektet fokuseres det på utvikling/verifisering av beregningsmodeller og programmer for beregning av varme, fukt og lufttransport i bygninger. Man går altså lenger enn kun å regne ut energibruken til bygningene. Skal man kunne forutsi noe om komfort, bygningskroppens bestandighet og mulig fare for fuktproblemer (og mulige innemiljøproblemer) må også fukt og lufttransport inkluderes i modellene. 2. Eksperimentelle undersøkelser. Hovedfokus her har så langt vært fuktbuffring i materialer og måling av dette i laboratorium. NTNU og SINTEF Byggforsk har deltatt forholdsvis mye her igjennom deltagelse i flere av måleprogrammene som er satt i gang. Senere vil man i denne delen av prosjektet bygge modeller av hele rom/bygninger for å verifisere beregningsmodellene som benyttes/utvikles i del Grensebetingelser. For å gjennomføre nøyaktige beregninger av varme, fukt og lufttransport i bygninger er det nødvendig med god kjennskap til grensebetingelsene. Ett eksempel er grensebetingelsene mellom konstruksjonene og utvendig klima. Et tema som studeres er fordeling av slagregn på bygningers fasader. Et annet tema som studeres i denne delen er vanndampovergangstall for overgang mellom forskjellige konstruksjoner og omliggende luft. NTNU og SINTEF Byggforsk har stipendiater som jobber med forskjellige tema innen denne delen av annekset. 7

9 4. Langtidsytelse og teknologioverføring. Fokus i denne delen av prosjektet er på effekten varme, fukt og lufttransport i bygninger på komfort, bestandigheten til bygningsmaterialer og konstruksjoner og på energibruken til bygninger. Det at Husbanken finansierer prosjektet Varme- og fukttransport i bygninger betydning for innemiljø gjør at NTNU og SINTEF Byggforsk kan delta aktivt i Annekset og derved overføre kunnskap til BAE-næringen i Norge. Deltagelse i slike nettverk med de mest fremtredende internasjonale forskningsmiljøene er av stor nytte for NTNU og SINTEF Byggforsk. Kunnskapen som erverves i prosjektet vil bli videreformidlet til den norske BAE-næringen og til studenter ved studiepeogrammet Bygg- og miljøteknikk ved NTNU. I 2006 og 2007 var det 4 møter: april 2006, Kyoto, deltatt fra Norge: James Rydock oktober, 2006, Lyon, deltatt fra Norge: Kristine Nore, Goce Talev, april 2007, Florianapolis, ingen deltatt fra Norge, oktober Porto, deltatt fra Norge: Berit Time, Jonas Holme. På møtet i Lyon presenterte vår PhD-student Goce Talev paperet: Goce Talev, Arild Gustavsen og Erling Næss: The influence of air velocity and transport properties on the surface mass transfer coefficient in a rectangular tunnel theoty and experiments. På møtet i Porto presenterte Jonas Holme paperet: Jonas Holme et al.: Mould growth on board-based wind-barrier products. Oversikt over alle møter og publikasjoner/presentasjoner i Anneks 41 finnes på nettstedet: Publikasjoner og nettsteder Den norske brukermanualen for WUFI-1D Pro 4.2 og to websteder er revidert. Alle disse er listet opp nedenfor. Thue, J.V., Oustad, M og Gustavsen, A. Brukermanual for WUFI-1D Pro 4.1, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU. Revidert Gustavsen, A. nettside for fuktberegningsprogrammet WUFI. Revidert Gustavsen, A. Nettside for å informere om bl.a. om fuktmekanikk og fuktskader. Revidert Goce Talev, (PhD-student), Experimental Confirmation on the Theoretical Model for the Velocity Profile in a Rectangular Wind Tunnel Paper til 8th Symposium on Building Physics in the Nordic Countries. Goce Talev, (PhD-student), Measurements of the Convective Mass Transfer Coefficient between the Water Surfaces and Still Air Paper til 8th Symposium on Building Physics in the Nordic Countries. Kristine Nore, (PhD-student). Evaluation of Moisture Pins in Wood Claddings Paper til 8th Symposium on Building Physics in the Nordic Countries. Stig Geving, Jonas Holme, Jon A. Jenssen. Indoor air humidity in Norwegian houses Paper til 8th Symposium on Building Physics in the Nordic Countries. 8

10 Stig Geving, Jonas Holme, Jon A. Jenssen. Moisture and Mould Damage in Norwegian Houses Paper til 8th Symposium on Building Physics in the Nordic Countries. Stig Geving, Jonas Holme, Jon A. Jenssen. Moisture and Mould Growth in Compact Roofs Results from a Three-Stage Field Survey Paper til 8th Symposium on Building Physics in the Nordic Countries. I tillegg har det blitt utarbeidet diverse kursmateriell til kursene. Konklusjon Gjennom dette prosjektet har det blitt satt søkelys på behovet for økt kunnskap om fukt i bygninger og innemiljø. Finansieringen av prosjektet har gjort det mulig for NTNU og SINTEF Byggforsk å etablere Norsk bygningsfysikkdag og innarbeide den i markedet slik at den er blitt selvfinansierende, og å utvikle en norsk versjon av fuktberegningsprogrammet WUFI, arrangere kurs i bruk av fuktberegningsprogrammer og å skrive artikler i faglig presse. NTNU og SINTEF Byggforsk har også fått videreutviklet det faglige samarbeidet med et tungt internasjonalt FoUmiljø innen fukt i bygninger og innemiljø. Dette har skjedd bl.a. gjennom deltagelse i det internasjonale samarbeidsprosjektet IEA ECBCS Anneks 41 Whole building heat, air and moisture response. Prosjektet Varme- og fukttransport i bygninger betydning for innemiljø har således ført til en intensivering av norsk (NTNU/SINTEF Byggforsk) virksomhet på feltet. Vi er kommet godt i gang og har fått mange særs nyttige kontakter. En videreføring og oppfølging er viktig slik at aktiviteten på området fortsatt skal ligge på et høyt nivå. Hva skjer i framtida? Arrangement av flere seminarer (Norsk bygningsfysikkdag) på sammenhengen mellom varme- og fukttransport i bygninger og betydning for innemiljø. Skriving og publisering av flere artikler i faglig presse om tema relatert til varme og fukttransport og betydning for innemiljø. Arrangement av nye WUFI kurs. Flere materialdata vil måles og inkluderes i WUFI. Pr. i dag er kun materialdata for 10 materialer som er spesielle for Norge, inkludert med tilstrekkelig antall egenkaper og nøyaktighet. Det er et omfattende arbeid å måle alle materialegenskapene som skal til for at et materiale skal kunne inkluderes i programmet. Valg av materialer som skal inkluderes i programmet må derfor baseres på en analyse av hvilke materialer som er mest benyttet i den norske byggebransjen. Fagmiljøene vil delta i videreutvikling av WUFI gjennom deltakelse i en årlig WUFI-dag (første møte var i Holzkirchen 10. desember 2009) der det internasjonale miljøet som etter hvert er begynt å bruke møtes for å diskutere nye metoder, muligheter og hvordan programpakkene skal markedsføres for å bli gode nok til å bli en bransjestandard på verdensbasis. Det er nå gode brukermiljøer i Norge, Sverige, Finland, Polen, Tyskland, Tsjekkia, Italia, og USA. 9

11 Byggforsk