Til: Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep OSLO

Transkript

1 FOLKEAKADEMIET HÅLOGALAND og NABO I NORD, Skogsnellev. 22, 9516 ALTA Tlf / Mobil /e-post halogaland@folkeakademiet.no Til: Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep OSLO Innspill fra Folkeakademiet Hålogaland Det vises til utredning ved kulturutvalgets medlem Kjell Magne Mælen på medarbeiderkurset for utsendingene til Folkeakademiet Hålogalands årsmøte 23. mars Vi i folkeakademiet har med interesse lest mandatet til kulturkomiteen 2014, og har i vårt innspill tatt utgangspunkt i de områdene utvalget har ønsket å få uttalelser om. Først litt om folkeakademienes formål. Folkeakademiets formål Folkeakademiet er en kultur- og folkeopplysningsorganisasjon. Vårt mål er at folk i alle aldre skal ha mulighet til å delta på meningsfylte kulturaktiviteter der de bor Folkeakademiet er den eneste norske organisasjonen som har som hovedmål å bidra til varierte og meningsfulle kulturaktiviteter for alle deler av befolkningen, og som drives av frivillige i kommunene. De som driver arbeidet lokalt kjenner sitt lokalsamfunn, og har kunnskap om hvordan folkeakademiets programmer best kan utvikles slik at det blir et godt supplement til annen kulturvirksomhet. Hva menes med meningsfylte kulturaktiviteter? Dette er godt forklart i dokumentet for regional kulturstrategi for Nordland av 2005, s. 5: - Kultur er spor etter menneskelig aktivitet, hvor forskning, dokumentasjon og formidling blir viktig for vår egen forståelse av oss selv. - Kultur er et uttrykk for vårt verdisyn og våre holdninger til omgivelsene. - Kultur handler om de skapende prosesser som til slutt blir til kunst og som formidles til et publikum. Her er det fullt samsvar mellom de offentlige kulturetatenes og folkeakademienes definisjoner og forståelse av hva som ligger i ulike formuleringer om god og meningsfull kultur. Det er også samsvar mellom folkeakademienes og det offentliges mål om at det skal utvikles gode

2 kulturtilbud til hele befolkningen. Dermed skulle det ligge til rette for et nært og godt samarbeid mellom de offentlige kulturetatene og folkeakademiet på distrikts- og kommunenivå. Slik er det dessverre ikke i praksis. Vårt inntrykk er at noen av de andre målene som er formulert for offentlig kulturpolitikk gradvis er blitt mer vektlagt på bekostning av det demokratiske prinsipp om kulturaktiviteter av høg kvalitet til hele befolkningen. Dette ser vi blant annet i reglene for økonomiske tilskudd. Blant annet har det vært økt fokus på kultur og næring, kultur knyttet til bolyst, festivaler som setter kommunen og regionen på kartet, osv. Alt sammen positive tiltak, men dersom de jevne og varierte kulturaktivitetene gjennom året som folkeakademiene representerer kommer i skyggen av slike trender er det grunn til å ta en grundig diskusjon om hva som bør være det sentrale i norsk kulturpolitikk (se formuleringene ovenfor fra dokumentet for kulturstrategi i Nordland fylke) Aktuelle problemstillinger Frivillighet Det som er spesielt for det frivillige arbeidet i folkeakademiene, er at det retter seg mot hele befolkningen. Slik kan det frivillige arbeidet i et folkeakademi ha stor effekt i samfunnet selv om medlemstallet ikke er like stort som f. eks. i en mer lukket interesseorganisasjon. Vi har i liten grad sett at slike forhold er blitt problematisert, f. eks. i forbindelse med søknader om okonomisk støtte fra kommune eller fylke. Det frivillige arbeidet innenfor den kulturelle virksomheten i Norge er et uvurderlig tilskudd til det offentlige arbeidet, ikke bare økonomisk, men også i kraft av den realkompetansen som alle de personene som bruker av sin fritid representerer. I festtaler og i generelle vendinger blir dette ofte nevnt, men i forbindelse med konkret virksomhet har det de siste årene vært et økende krav om dokumentasjon av arbeidet som gjøres. Det dukker opp stadig nye satsingsområder, mens det overordnede målet om kvalitetsmessig gode kulturtilbud til alle kommer mer i bakgrunnen. I all offentlig virksomhet brukes stadig oftere ord som innovasjon, kvalitetsutvikling, kultur som samfunnsutvikling mv. Som virkemiddel til nytenkning inviteres det til stadig nye typer prosjekter som det kan søkes midler til. Alt dette oppleves av de fleste frivillige som et stadig jag etter noe nytt der sekundærmål for kulturpolitikken blir det viktigste. Slik kan den offisielle kulturpolitikken komme på kollisjonskurs med ønsket om å utnytte den kraften som ligger i alt det arbeidet de frivillige utfører. Prosjekt er det eneste løsningen for å skape utvikling? Spørsmålet er: Hva er et prosjekt og hva er utvikling? Ordet prosjekt har ulike begrepsfoklaringer, eks.: Begrepet prosjekt brukes om et tiltak med begrenset varighet hvor en helt eller delvis skal prøve noe nytt. Prosjekt er blitt så populært som begrep og arbeidsform at det brukes om alt fra en elevoppgave i grunnskolen til investeringer på flere titallsmillioner kroner

3 Blant annet fylkeskommunene setter av en del kulturmidler til prosjekter som det kan søkes om av organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner. I en slik sammenheng går det fram at søknaden skal inneholde beskrivelse av mål for prosjektet og innhold og plan for gjennomføring. Prosjektet skal gjennomføres innenfor en bestemt tidsperiode, det skal deretter evalueres og det skal skrives en erfaringsbeskrivelse som utgangspunkt for senere arbeid eller eventuelt et nytt prosjekt. Vi som arbeider i folkeakademiet er spørrende til at en forholdsvis stor del av de offentlige midlene går til slike prosjekter. Vi erkjenner at det kan være behov for støtte til spesielle utviklingsprosjekter, men mener dette har tatt overhånd, fordi. - det går uforholdsmessig mye tid til å følge opp alle de formelle kravene med skriving av søknader, dokumentasjon under vegs og evalueringsarbeidet, at dette går ut over det øvrige frivillige arbeidet. Mange av de som har meldt seg til frivillig arbeid til beste for medborgere i eget distrikt eller egen kommune er ikke villige til å påta seg alt dette arbeidet, og organisasjonen mister muligheten til å få offentlige midler fra fylkesleddet. - det kreves erfaring for å kunne skrive gode prosjektsøknader. Resultatet er at enkelte - spesialister har lært de riktige knepene, mens andre blir ekskludert. Dette fremmer ikke demokratiet. - saksbehandlerne som skal vurdere en mengde søknader og sørge for at betingelsene følges under vegs bruker mye tid og krefter. Dermed går en stor del av kulturbudsjettet til byråkratisk arbeid. - hele ordningen øker avstanden mellom grasrota i kommunene og det byråkratiske system. Når det snakkes om utvikling, må ikke dette være bare å forsøke noe nytt. Det ligger også mye god utvikling i å få tid til, og ha økonomiske ressurser til å tilby gode kulturtilbud til flere grupper i kommunene, eller å kunne få til flere landsdelsdekkende turneer med interessante kunstnere og programholdere. Dersom ikke den fortløpende virksomheten til hele befolkningen også støttes, kan vi få en politikk som honorerer det spekulative, og samtidig skyver ut de i distriktene som først og fremst ønsker å bruke av sitt overskudd direkte mot brukeren av kulturtilbudene. Festivaler Et annet trekk i tiden er de mange ulike festivaler, bygdedager mv. som initieres av grupper i lokalbefolkningen for å skape et avbrudd fra det daglige, og evt. tiltrekke seg turister eller nye innbyggere til kommunen. Temaene kan være forskjellige, men i mange sammenhenger nås primært den relativt unge og aktive del av befolkningen, spesielt den norsk-etniske. En del andre kan bli ekskludert. Festivalene har helt klart sin misjon, og det gis økonomiske tilskudd til slike tiltak både fra det offentlige og det private næringslivet. Dette er imidlertid intensive arrangement over bare noen få dager. Igjen kan den jevne og brede kulturelle virksomheten gjennom året komme i skyggen.

4 Offentlige tilskudd til kulturvirksomhet Før 2005 ble det årlig gitt et tilskudd fra de tre nordnorske fylkeskommunenes kulturetat til Folkeakademiet Hålogaland. Dette var et verdifullt tilskudd for å kunne gjennomføre turneer med gode programholdere som besøkte mange steder i landsdelen. Da som nå ble det vektlagt å benytte nordnorske programholdere som hadde budskap i tråd med folkeakademienes satsingstemaer. Denne ordningen opphørte med ny kulturavtale. Nå inviteres Folkeakademiet Hålogaland kun til eventuelt å søke om midler til prosjekter, med alt det arbeidet det medfører. Det heter blant annet fra kulturadministrasjonen i Nordland fylke at det ikke lenger gis midler til drift. Slik vi forstår ordet drift betyr dette i vårt tilfelle drift av organisasjonens sekretariat, men det har vi ikke søkt om midler til. Vi har tidligere søkt om støtte til turnevirksomhet som kan berike kulturtilbudene i kommunene men fått avslag. Nå viser det seg at en enkelt kunstner kan søke om midler til turnevirksomhet. Da kommer ordningen inn under kultur som næring. Her burde man i større grad se ting i sammenheng. Det var ikke så store summer som tidligere ble bevilget til Folkeakademiet Hålogaland, under kr pr. fylke pr. år. Men en slik sum ga likevel store ringvirkninger i og med at gjennomføringen av arrangementene i distriktet ble utført av ubetalt arbeidskraft, til beste for innbyggerne i både store og små kommuner. Vi i styret for Folkeakademiet Hålogaland håper de problemstillingene som er tatt opp her blir vurdert av utvalget som skal skrive kulturutredningen 2014, og vi ønsker lykke til med arbeidet videre. Anne Kristine Nordstrand Styreleder Anne Gerd Paulsen daglig leder Vedlegg: Fakta om Folkeakademiet Hålogalands virksomhet med vekt på årene

5 Folkeakademiet Hålogaland Folkeakademiet Hålogaland (FaHål) er ett av 12 distriktssammenslutninger innenfor Folkeakademienes Landsforbund (FAL), og omfatter de tre nordnorske fylkene. Sekretariatet for Folkeakademiet ledes av en daglig leder i delstilling. Daglig leders oppgave er å være bindeledd mellom de lokale akademiene og Folkeakademienes llandsforbund. I tillegg utfører daglig leder et stort arbeid med å organisere turnevirksomhet i samarbeid med aktuelle artister og andre programholdere. Programmene selges til lokale folkeakademier, bibliotek, museer, institusjoner og andre i hele landsdelen. De prioriterte temaene som er vedtatt som retningsgivende for organisasjonen legges til grunn for turnevirksomheten (se FALs hjemmeside De lokale folkeakademiene har ansvar for - lokal gjennomføring av turnearrangementene - lokalt initierte kulturarrangementer - studievirksomhet i samarbeid med Studieforbundet Samfunn og næring De siste 4 års programaktivitet Turneprogram Enkeltprogram Ant. Ant. Deltakere/ Ant. Ant. Deltakere/ arrangement publikummere arrangement publikummere SUM Valg av turneprogram: - Varierte målgrupper (unge, gamle og andre på institusjon, flerkulturelle grupper m.v.) - Program som har sammenheng med folkeakademienes satsingsområder - Vekt på programholdere bosatt i eller med tilknytning til Nord- Norge - Ulike kunstneriske uttrykksformer. Konserter, utstillinger, foredrag, mv.

6 Fra turnevirksomheten de siste årene kan nevnes: - Utstilling av trykk av Espolin Johnson - Fotoutstilling som viser levevilkår i Finnmark for 100 år siden - Fotoutstillingen Drømmen om Europa av Rune Eraker, som gir et bilde av hvordan ungdom fra mange land i verden drømmer om et bedre liv - Konsert med Jan Arvid Johansen: Nordnorske viser Konsert med Hans Christian Nitter: Allsang, dikt og gitar. (Spesielt for eldre) - Konsert med Werner Larsen, visekunstner fra Troms - Pantomimeteater Looking for a job. Om innvandreres strev med å få arbeid - Eventyrfortelling ved Stina Fagertun. Eventyr fra Nordlysland - Presentasjon av boka Bare kirka sto igjen ved forfatter Marion Palmer. Befolkningens opplevelse av brenningen av Finnmark under krigen. Valg av lokale enkeltprogram 1. Oppdrag til lokale musikere, billedkunstnere mv. 2. Diskusjoner, foredrag mv. med utgangspunkt i lokale, nasjonale eller globale problemstillinger 3. Program der ulike grupper, på tvers av alder, etnisitet mv. kommer sammen 4. Studiearbeid innenfor et stort spekter av temaer i samarbeid med sturdieforbundet Samfunn og næring Mange av programmene lokalt gjennomføres gjennom et samarbeid med andre organisasjoner eller institusjoner, både praktisk og økonomisk. Et samarbeid mellom flere parter muliggjør at det blir flere kulturtilbud lokalt. I mange kommuner samarbeider folkeakademiet også med det kommunale kulturkontoret, for eksempel i forbindelse med Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken, eller andre tiltak. Det kan leses mer om folkeakademiet mål, retningslinjer og virksomhet på

7