PREPARATOMTALE (SPC)

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN PREPARATOMTALE (SPC) Glibenclamid ratiopharm 1,75 mg tabletter Glibenclamid ratiopharm 3,5 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glibenklamid, 1,75 mg og 3,5 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Tabletter Tabletter 1,75 mg: Hvit rund bikonveks tablett med delestrek, diameter på 7 mm. Tabletter 3,5 mg: Hvit rund bikonveks tablett med delestrek, diameter på 9 mm. 4. KLINISKE EGENSKAPER 4.1 Indikasjoner Diabetes mellitus type II (ikke-insulinkrevende) hvor blodsukkeret ikke lar seg normalisere med mosjon og kostregulering. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Individuell. Dosen bestemmes etter ønsket blodglukosenivå og skal være lavest effektive dose. 1) Nyinstilling: Gjennomføres som regel ambulant. Man begynner med 1,75 mg daglig til frokost. Blodsukker og urinsukker kontrolleres etter 3-5 dager. Ved utilfredsstillende virkning på blodsukkeret økes dosen trinnvis med 1-2 ukers mellomrom. De fleste pasienter kan reguleres med dagsdoser 1,75 10,5 mg. Dagsdoser over 10,5 mg gir sjelden ytterligere effekt. Ved doser over 7 mg, bør 7 mg gis om morgenen og resten om kvelden i forbindelse med et måltid. Også ved mindre dagsdoser kan det være fordelaktig å fordele dosen morgen og kveld for å oppnå jevnere virkning på blodsukkeret og derved gunstigere innstilling. Dette gjelder særlig for pasienter med uregelmessige spisevaner. Om følingsreaksjoner opptrer med initialdose på 1,75 mg, er dette tegn på at pasienten kan innstilles med diett alene. 2) Omstilling fra andre preparater til glibenklamid: Hvis pasienten har stått på klorpropamid, bør det legges inn en utvaskingspause på 1-2 dager før man starter ny medikasjon. Har pasienten vært innstilt på preparater med kort halveringstid, kan man skifte over til glibenklamid dagen etter. Man begynner da med 1,75 3,5 mg. Ved utilfredsstillende innstilling med det preparat som brukes, begynner man neste dag med 3,5 mg glibenklamid. Pasienter som er godt innstilt, gis neste dag 1,75 mg glibenklamid. Fremgangsmåte for øvrig som ved nysinnstilling. Forbedring av glukosetoleranse etter flere ukers glibenklamidbehandling kan føre til symptomer som hypoglykemi og nødvendiggjøre en reduksjon av dosen.

2 Hvordan man skal forholde seg dersom man glemmer å ta en dose, hopper over måltid, eller ved situasjoner hvor man ikke kan ta dosen som forskrevet, må avtales med pasienten på forhånd. Administrasjonsmåte Tablettene skal svelges hele med minst ½ glass vann/væske. Tablettene tas like før eller til måltid. 4.3 Kontraindikasjoner - Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Diabetes mellitus, type 1 (insulinavhengig) og ved følgetilsander som ketoacidose, særlig prekoma og coma diabeticum. - Graviditet og amming - Tydelig nedsatt nyrefunksjon. - Nedsatt leverfunksjon Advarsler og forsiktighetsregler Ved overømfintlighet mot sulfonamider er kryssallergi mulig. Blodsukker og glykert hemoglobin kontrolleres regelmessig. Tegn på hyperglykemi er økt vannlating, tørste, munntørrhet og tørr hud. Hypoglykemi og følinger kan opptre som følge av blant annet: interaksjon, overdosering, dårlig ernæringstilstand, nedsatt leverfunksjon, nyreinsuffisiens, økt fysisk aktivitet, thyreoidealidelser. Ved alkoholisme, dårlig ernæringstilstand eller ved spesielle belastninger (større traumer, operative inngrep, febrile tilstander) kan omstilling til insulin være indisert. Behandling av pasienter med G6PD-mangel med sulfonylurea kan føre til hemolytisk anemi. Siden glibenklamid er et antidiabetikum av sulfonylureatype, bør forsiktighet utvises hos pasienter med G6PD-mangel, og et antidiabetikum av ikke-sulfonylureatype bør vurderes. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Forandringer i blodsukkernivået kan skje ved samtidig inntak eller seponering av andre medisiner. Økning i blodsukkersenkende effekt, i noen tilfeller hypoglykemi, kan oppstå ved samtidig bruk av følgende medikamenter: Insulin og andre perorale antidiabetika, ACE-hemmere, anabole steroider og mannlige kjønnshormoner, kloramfenikol, kumarinderivater, cyklofosfamid, disopyramid, fluoxetin, ifosfamid, MAO-hemmere, mikonazol, pentoksifyllin, (høye doser parenteralt), probenecid, kinoloner, salicylater, sulfonamider, sympatolytika (betablokkere), tetracykliner. Nedsatt blodsukkersenkende effekt og derved økning av blodsukkernivået er sett ved samtidig inntak av følgende medikamenter: Acetazolamid, barbiturater, diuretika, adrenalin og andre sympatomimetika, glukagon, kortikosteroider, laksantia (ved langtidsbruk), nikotinsyre (høye doser), østrogener og progestogener, fenytoin, thyroidea-hormoner, rifampicin, fentiazinderivater. H2-antagonister og klonidin kan føre til forsterket eller forminsket blodsukkersenkende effekt. Tegn på adrenerg motregulering av hypoglykemi kan bli redusert eller bli borte ved samtidig inntak av sympatolytika (betablokkere og klonidin).

3 Alkoholinntak (akutt og kronisk) kan forsterke eller forminske den blodsukkersenkende effekt på en uforutsigbar måte. Glibenklamid kan enten forsterke eller forminske effekten av kumarinderivater. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Glibenklamid passerer placenta og kan gi opphav til neonatal hypoglykemi. Glibenclamid ratiopharm skal derfor ikke brukes under graviditet, men erstattes med insulin. Amming Det foreligger ingen opplysninger om overgang i morsmelk. Det er imidlertid kjent at noen sulfonylureaforbindelser går over i morsmelken, og Glibenclamid ratiopharm skal derfor ikke brukes under amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner 4.8 Bivirkninger Glibenclamid ratiopharm har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Men hypoglykemi kan føre til uoppmerksomhet og nedsatt reaksjonsevne, slik at forsiktighet må utvises ved bilkjøring og bruk av maskiner ved denne tilstanden. Bivirkninger forbundet med glibenklamid, er angitt nedenfor etter organklassesystem og frekvens. Frekvenser er definert som: svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til < 1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til < 1/100), sjeldne ( 1/ til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Organklassesystem Frekvens Bivirkning Sykdommer i blod og lymfatiske organer Sjeldne Trombocytopeni (purpurea). Enkeltstående tilfeller av hemolytisk anemi, erytrocytopeni, leukopeni, granulocytopeni, agranulocytose og pancytopeni på grunn av myelosuppresjon. Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Mindre vanlige Hypoglykemi (av og til slaglignende). Karsykdommer Sjeldne Enkeltstående tilfeller av allergisk vaskulitt som kan være livstruende Gastrointestinale sykdommer Vanlige Kvalme, oppkast, følelse av oppblåsthet, magesmerter, diaré. Hud- og underhudssykdommer Mindre vanlige Allergiske eller pseudoallergiske reaksjoner med kløe og utslett, Sykdommer i lever og galleveier Sjeldne Sjeldne Milde former av urtikara kan i enkeltstående tilfeller utvikles til alvorlige og livstruende reaksjoner med dyspné, blodtrykksfall og sjokk. Enkeltstående tilfeller av fotosensibilitet. Enkeltstående tilfeller av økende leverenzymverdier, nedsatt leverfunksjon (cholestase og gulsott) og hepatitt som kan utvikles til leversvikt

4 Undersøkelser Sjeldne Senkning av serum natrium På grunn av varierende blodglukoseverdier kan forbigående synsforstyrrelser forekomme, spesielt ved behandlingsstart. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field 4.9 Overdosering Overdosering, interaksjoner eller nedsatt næringsopptak kan forårsake hypoglykemi med symptomer som varierer fra matthet, sult, svette og kramper til bevisstløshet. Behandling: Hurtig absorberbare karbohydrater gis peroralt. Ved bevisstløshet injiseres 20 mg glukose i konsentrert løsning i.v. og evt. 1-2 mg glukagon. Gjentas om nødvendig. Tablettbetinget hypoglykemisk koma kan ha et protrahert forløp og krever da overvåkning i flere døgn. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antidiabetikum av sulfonylureatype, med mikronisert virkestoff, ATC-kode: A10B B01. Virkningsmekanisme Regulerer pankreas insulinfrigjøring ved at øyvevet gjøres ømfintlig for glukosestimulans og gir økt insulinfølsomhet i perifere vev. Farmakodynamiske effekter Overvektige type II-diabetikere har gjerne forhøyet insulinspeil (kompensatorisk hyperinsulinemi). Glibenklamid senker her først blodsukkeret og gir mer normalt insulinspeil. Virkningstid er 24 timer. Glibenklamid har en mild diuretisk virkning og øker fort vannclearance og kan derfor også gis til pasienter med kardiovaskulære komplikasjoner med ødemtendens. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Fullstendig. Distribusjon Proteinbindingen er mer enn 98 %. In vitro er bindingen overveiende ikke-ionisk. Biotransformasjon Metaboliseres ved hydroksylering av cykloheksylgruppen. Metabolitten har også blodsukkersenkende effekt, men er uten klinisk betydning. Eliminasjon Halveringstid er bifasisk: ca. 2,5 timer i rask fase, ca. 10 timer i sakte fase.

5 Utskillelse I metabolisert form via urin og galle. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Akutt toksisitet LD50 ved peroral administrering hos mus, rotter og marsvin var > 15 g/kg kroppsvekt. Hos kanin og hund: > 10 g/kg kroppsvekt. LD50 ved intraperitoneal injeksjon hos rotte var 6,3 8,4 g/kg kroppsvekt. Kronisk toksisitet Daglige doser på 11 mg/kroppsvekt (200 ppm) til rotter og 20 mg/kg kroppsvekt i over 18 måneder til hunder ble tolerert uten tegn på toksisitet. Reproduksjonstoksisitet Teratogenitetstudier på rotter og kaniner har ikke vist noen tegn på teratogen effekt av glibenklamid. Men etter svært høye doser (hundre ganger maksimum daglig terapeutisk dose) gitt i organogenesefasen, ble det observert embryotoksiske skader (misdannelser i øyet). Slike skader kan forklares som en konsekvens av ekstremt høye blodglukoseverdier og også på grunn av insulinindusert hypoglykemi. Etter administrering av svært høye doser glibenklamid til drektige og ammende rotter, er det beskrevet deformasjoner av de lange knoklene hos avkommet. Disse funnene menes å være peri-og/eller postnatale effekter. Ved administrering av ekstremt store doser til kaniner, var intrauterin føtal død mer hyppig enn hos kontrollgruppen, og aborter forekom. Det er motstridende resultater vedrørende økt insidens av intrauterin embryoføtal død etter ekstremt høye doser til rotter og mus. Misdannelser er observert hos barn til kvinner som ble behandlet med glibenklamid under graviditet. En årsakssammenheng med glibenklamid kan ikke utelukkes. Det bør her påpekes at misdannelser er kjent å øke ved dårlig regulert diabetes uavhengig av type medikasjon. Mutagenitet Mutagenitetstest (Ames test) viste ingen tegn på mutagenitet. Dette resultat bekreftes av en rekke mutagenitetsstudier beskrevet i litteraturen. Neoplastisk potensiale Onkogenitetsstudier på mus med daglige doser opp til og lik 3000 mg/kg kroppsvekt i 2 år viste ingen tegn på karsinogenitet. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Laktosemonohydrat 102 mg resp. 204 mg, natriumstivelsesglykolat, mikrokrystallinsk cellulose, povidon, sitronsyremonohydrat, vannfri kolloidal silka, magnesiumstearat og polysorbat Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet

6 5 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Glibenclamid ratiopharm 1,75 mg: Oppbevares ved høyst 30 C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Glibenclamid ratiopharm 3,5 mg: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVC/Al blisterfolie Endosepakning 100 stk. (100x1) 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN ratiopharm GmbH, Graf-Arco-Strasse 3, D-89079, Ulm Tyskland. 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) MTnr MTnr DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 26. september 2000 Dato for siste fornyelse: 10. OPPDATERINGSDATO