Nr mars KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA. Informasjon fra Fræna kommune Internett: Nr.

Transkript

1 Nr mars KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA KOMMUNEAVISA FULLDISTRIBUSJON Informasjon fra Fræna kommune Internett: Nr , mars Kommunereforma: Sterk nedgang Kim Atle Kvalvåg, skolefaglig rådgiver, sier at kampen mot mobbing har gitt gode resultater. Våren 2013 var tallet på elever som følte seg mobbet 14,04%. Tilsvarende tall for høsten 2014 er registrert til 4,3%. Side 3 Velferdsteknologi hjelper eldre Kommunalsjef Arild Kjersem (bildet) forteller at den nye vel-ferdsteknologien kan gi eldre mennesker mulighet til å klare seg lenger i egen bolig. Side 7 Endelig vedtak våren 2016 Bruker 15 mill. kr. på Fræna u-skole På slutten av dette året vil Fræna ungdomsskole ha gjennomgått oppgradering til ca. 15 millioner kroner. Etter dette vil skolen framstå nærmest som ny. Side 7 Arbeidet med kommunereforma, som har som mål å etablere større og mer robuste kommuner, pågår for fullt. Endelig kommunestruktur vedtas våren I Fræna er de folkevalgte og kommune-administrasjonen Foto: Eivind Kringstad i full gang med å forberede reforma, som har som målsetting å bl.a. styrke lokaldemokratiet, skape bærekraftige og robuste kommuner, samt tilby innbyggerne gode og likeverdige tjenester. Midtsidene Totalpakke med Internett og TV til ekstra god pris! Send SMS med kodeord Hus til 2258 for bestilling. Nordmøre Energiverk AS Telefon:

2 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr mars SAMDE OM Å TA GREP I elevundersøkinga som vart gjort i Fræna-skulane i 2013, fortalde mange elevar at dei jamnleg vart mobba. Undersøkinga viste at mobbetala i Fræna var dobbelt så høge som i resten av landet. Dette vart ein alvorleg vekkjar for alle oss som arbeider for at skulen skal vere ein god stad å vere for barn og ungdom. Elevråd, politikarar, skuleleiarar og lærarar vart samde om å ta grep for å gjere Frænaskulane betre. I løpet av 2014 vart det lagt ned eit målretta arbeid, og eg må få lov til å skryte særskilt av innsatsen til elevråda ved skulane. Dei har vist eit engasjement som verkeleg fortener respekt! Eiendomsskatt og kommunale avgifter: På samme faktura fire ganger årlig Den siste elevundersøkinga som vart gjort no i haust, syner ei klar betring. Mange færre barn og ungdommar vert mobba enn tidlegare. Eg ønskjer å takke alle dykk som har stått på for å gjere skulen til ein god stad for barna våre! Sjølv om situasjonen har blitt betre, kan ein ikkje slå seg til ro. Det kan ikkje understrekast sterkt nok at dersom berre eitt barn vert mobba, så er dette eitt barn for mykje. Mobbing kan øydeleggje eit heilt liv. Vi må framleis arbeide hardt for at ingen skal oppleve smerta dette kan påføre eit menneske. Dette ansvaret deler vi alle! Sjukefråvær er ei stor utfordring både i offentleg og privat sektor. Mange kommunar slit med høgt fråvær. Dette medfører store kostnader til vikarar og auka bruk av overtid. Like alvorleg er det at fråværet inneber at kompetente og erfarne medarbeidarar ofte må erstattast av vikarar utan same bakgrunn. Det er svært gledeleg å sjå at nærværet aukar i Fræna. Frå 2013 til 2014 gjekk sjukefråværet ned frå 8,0 % til 7,3 %. Dette høyrest kanskje ikkje så mykje ut, men i ein organisasjon der det vert lagt ned meir enn dagsverk av om lag 850 tilsette i løpet av eitt år, gjer dette ein forskjell. Den direkte økonomiske effekten av forbetringa er berekna til nesten 1 mill kroner. Eg kan forsikre dykk om at dette kjem godt med! Gjennomsnittsfråværet i alle norske kommunar er over 9 %. Vi kan vere stolte over det gode resultatet i Fræna! Fræna har kjempa ein lang kamp mot svak kommuneøkonomi. Kommunen hamna på den såkalla ROBEK-lista etter at resultatet for 2008 vart lagt fram. Der har vi halde oss i åra etter. ROBEK-statusen inneber mellom anna at Fylkesmannen tek meir kontroll over økonomistyringa til kommunen. Kommunen er pålagt å nedbetale tidlegare meirforbruk, og kommunen får heller ikkje høve til å gjere dei investeringane som vi ønskjer. Heilt konkret har dette medført at barna på Jendem og Sylte framleis ventar på nye skular. Resultatet i 2014 er eit skritt i riktig retning. Dette vart betre enn prognosane gjennom året synte, og inneber at Fræna no har berre drøyt 10 mill igjen å betale før vi kan kvitte oss med ROBEK-stempelet. Dette skal vi arbeide hardt for å klare i 2015! Eigedomsskatten som vart innført på bustader, fritidseigedomar og næringsbygg har i stor grad medverka til resultatet. Det er likevel ikkje slik at kommunen får meir å rutte med sjølv om vi ikkje lenger skulle vere ROBEK-kommune. Fridomen etter ROBEK gjer det endå viktigare å prioritere rett for å sikre at kommunen kan utvikle gode og framtidsretta tenester til innbyggjarane. Anders Skipenes Rådmann Kommunestyret har vedtatt skattesatser. Eiere av hus og bygninger i Fræna vil fra 2015 motta eiendomsskatt og kommunale avgifter på samme faktura fire ganger årlig. Og dette er tidspunktene for forfall: * 1. april * 1. juni * 1. september * 1. november Under fjorårets siste kommunestyremøte, ble følgende skattesatser for eiendomsskatt i 2015 vedtatt: I møte i kommunestyret sak 58/2014 ble det vedtatt følgende skattesatser for eiendomsskatt i 2015: For verker og bruk: 7 promille For næringseiendommer: 7 promille For eneboliger og fritidsboliger: 4 promille På boliger og fritidsboliger er det innført et bunnfradrag på kr For boliger som har formuesgrunnlag er det formuesgrunnlaget for 2013 som blir brukt. Formuesgrunnlaget er for de fleste likningsverdi x 4. Etter en endring i Eigedomsskattelova 8 C-1 (2) gjeldende fra 2015 er skattegrunnlaget nå satt til 80% av formuesgrunnlaget. Ved beregning av eiendomsskatt for boliger med formuesgrunnlag i fjor var skattegrunnlaget satt til 67% av formuesgrunnlaget. Denne lovendringa medfører at mange vil oppleve en økning i beløpet de skal betale i eiendomsskatt i Eksempel på utregning av eiendomsskatt for en bolig med formuesgrunnlag på : Formuesgrunnlag (likningsverdi x 4): kr millioner x 0,80 gir justert skattetakst: kr Bunnfradrag: kr Skattegrunnlag: kr Promille gir utregnet eiendomsskatt: kr 5600 Mener du at formuesgrunnlaget for din bolig er for høyt, kan du klage til Skatteetaten jf. Likningslova 9-2 nr. 4, siste punktum. Klagefristen er 6 uker fra KOMMUNEAVISA: Utgjevar: Fræna kommune. Ansvarleg redaktør: Rådmann Anders Skipenes Redaksjon: Anne Holen Helseth, Karin Iversen, Arild Kjersem, Merete Rødal og Anders Skipenes Redaksjonell produksjon: Thor Fuglset m.fl. Grafisk produksjon: Fræna-Trykk AS. Annonsesal: Fræna-Trykk AS. Trykk: Fræna-Trykk AS. Distribusjon: Posten: Opplag: 5000 eks. Kontakt: postmottak@frana.kommune.no Internett: Dersom du betaler eiendomsskatt etter takst kan du klage hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt dersom du ikke klager på samme grunnlag som tidligere år. Klagen kan sendes til Eigedomsskattekontoret i Fræna kommune, 6440 Elnesvågen innen 6 uker fra

3 Nr mars KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA På rett vei i kampen mot mobbing Elevundersøkelsen 2014 viser at kampen mot mobbing i Frænaskolen gir resultater! Det fastslår skolefaglig rådgiver Kim Atle Kvalvåg. Han forklarer nedgangen som resultat av langsiktig arbeid i skolene. -Vi er ennå ikke i mål, men trenden er god og jeg føler meg trygg på at vi nå er på rett vei, sier Kvalvåg og legger til at å stoppe mobbing er et tema som har største prioritet ved samtlige skoler i kommunen. -Det målretta arbeidet mot mobbing fortsetter. Skolene har jobbet godt med dette, og vi har vært tydelig på at dette arbeidet skal prioriteres. Dialogen med politikerne har også vært god, slik at de involverte nå er forente i arbeidet med å stoppe mobbingen. -Hva gjøres på dette området i dag? -Det som står for tur er en grundig gjennomgang av den omfattende elevundersøkelsen. Dette gjøres ute på den enkelte skole i samarbeid med kommuneledelsen. Det aller viktigste framover vil være å få alle berørte til å arbeide for å fjerne mobbing. I denne sammenheng betyr det en samhandling mellom elever, foreldre, lærere, skoleledelse, politikere, administrasjonen i kommunen, samt næringslivet, foreninger og lag. Mobbing er et samfunnsproblem, ikke kun problem for skolen, fortsetter Kvalvåg. Våren 2013 var andelen elever som følte seg utsatte for mobbing månedlig eller oftere 14,04%. Høsten 2013 var tallet redusert til 8,32%. Høsten 2014 fortsatte nedgangen og ble da registrert til 4,3%. -Nasjonalt har vi sett samme trenden, og Fræna er nå på nivå med landsgjennomsnittet. Tidligere lå vi betydelig over landsgjennomsnittet. Slik må en kunne si at utviklinga har vært betydelig i positiv retning for Frænas vedkommende. Kim Atle Kvalvåg påpeker at Fræna med denne karakteren på ingen måte er i mål. -Målet er krystallklart: Vi skal ned på null! Det blir naturligvis krevende, men vi er på rett veg og jeg føler alle som er opptatte av denne saka ikke vil gi seg før målet er nådd. Mobbing i skolen: Markant nedgang i Fræna. Innfelt: Kim Atle Kvalvåg, skolefaglig rådgiver i Fræna kommune. -De ansatte i skolen, elevene og skoleledelsen har spilt en avgjørende rolle for den fine utviklingen vi har sett de siste to årene. Å stoppe mobbingen krever først og fremst innsats der elevene oppholder seg, - i skolegården, i klasserommene, samt på arenaer for fritidsaktiviteter, sier skolefaglig rådgiver Kim Atle Kvalvåg. Fræna kommune vil du skal skaffe deg digital postkasse: Kommunens regnskap bedre enn forventet På tampen av fjoråret tok de første offentlige etatene i bruk digital postkasse for å sende brev til sine brukere. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner oppfordrer til anskaffelse av digital postkasse. De som ikke har digital postkasse, trenger ikke foreta seg noe. De vil fremdeles motta brev i papirform. De som har digital postkasse men ikke ønsker å motta brevene sine der kan gå inn og reservere seg. -Statens innkrevingssentral og NAV er først ute med å bruke digital postkasse, og i løpet av de to neste åra vil samtlige statlige etater delta i ordninga. Vi har valgt ei gradvis tilnærming til statlig digital post. Dermed får alle muligheten til å venne seg til den nye måten å kommunisere med det offentlige på, sier ministeren. Fræna kommune vil innen kort tid begynne å sende brev digitalt, i første omgang til de med digital postkasse hos AltInn, sier Merete Rødal ved Sørviskontoret. Du vil få beskjed på e-post eller på SMS når du har mottatt et brev fra Fræna kommune i din digitale postkasse. Fordelene med å motta post digitalt er at du får samlet post fra det offentlige trygt og gratis ett sted. Du får tilgang til posten din der du er og når du vil og sparer miljøet og reduserer offentlige utgifter. Se for mer informasjon og mulighet for å reservere deg mot å få post fra det offentlige i din digitale postkasse. Regnskapet i Fræna kommune balanserer i null etter at underskudd fra tidligere år er redusert med 14 millioner kroner. Dette er betydelig bedre enn siste rapportering per Kommunen forventet da kun å dekke inn 3. mill. kroner av underskuddet fra tidligere år. Bedringen i resultat i forhold til prognosen før årsskiftet, skyldes i hovedsak lavere pensjonskostnader, større avkasting på finansielle plasseringer og større statlig tilskudd vedrørende særlig ressurskrevende brukere. Noen av disse postene var usikre fram til endelig beregning i februar i år. I tillegg har økt nærvær blant de ansatte i Fræna kommune, bidratt positivt til regnskapsresultatet. Sykefraværet i Fræna kommune i 2014 var på 7,3%. Dette er lavt sammenlignet med andre kommuner. Stabil og god drift innenfor kommunens tjenesteområder har medført at disse leverte resultater i samsvar med prognosene. Rådmannen gjør oppmerksom på at regnskapet ikke er revidert og at det kan komme korreksjoner. 3

4 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr mars KJØREGLEDEN starter hos oss! KJØREGLEDEN starter hos oss! Ole Bjørn Rødseth Disponent Stian Ulleland Salg Mitsubishi Nils Egil Smørholm Salg Ford Haukebø :35 Side 1 Tor Gunnar Hansen Salg Subaru Vi har meget konkurransedyktige tilbud på finansiering, forsikring og serviceavtaler og mange av våre bilmodeller har også spesielle kampanjepriser. Velkommen til en hyggelig bilprat og prøvekjøring! Enenveien 1A, MOLDE - Tlf.: Haukebo_rodseth.kommuneavisa indd

5 Nr mars KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Språkkafé på onsdager I et rom innerst på biblioteket i Fræna finner vi en gruppe mennesker som møtes hver onsdag for å drikke kaffe og prate. Både nordmenn og fremmedspråklige deltar på denne språkkafeen, der all kommunikasjon foregår på norsk. Vi var så heldige å få slå av en prat med to av deltakerne, så her er deres historier: Mohammed Mukhtar Musse, 66 år fra Somalia Siden Mohammad Mukhtar Musse kom til Norge i 2010 har han tatt kurs i både engelsk og norsk. Nå er han glad for at språkkaféen på biblioteket har kommet i gang. -Jeg vil gjerne snakke mer norsk med nordmenn, sier han. -Det er viktig for å vedlikeholde språket i landet man bor i. Han synes det er fint å bli kjent med andre fra forskjellige land på kaféen, og håper den blir her lenge. Fakta om språkkaféen: Ikke alle fremmedspråklige går til arbeid eller på skole for å lære seg norsk Biblioteket i Fræna tok i fjor høst kontakt med Flyktningetjenesten, Voksenopplæringa og Frivilligsentralen for å starte språkkafé, der både norsktalende og fremmedspråklige møtes Dette drives på frivillig grunnlag, organisert av biblioteket Det er behov for flere frivillige Språkkaféen er åpen hver onsdag fra klokka 12:00 til 13:30 Daniela Schnabel, 33 år fra Tyskland Daniela har gjennom sitt arbeid som turistguide bodd i Norge periodevis siden Jobben har tatt henne med til mange land, både Tyskland, Spania, Italia, Frankrike og Norge. Nå har hun slått seg til ro i Fræna. -Jeg fant ut om kafeen på «Det Skjer» på RB-nett, sier Daniela. Hun har deltatt på språkkafe i Molde, men er glad for at det er kommet en i nærmiljøet. Mohammed Mukhtar Musse Språkkaféen er åpen hver onsdag. (Fotos: Anne Holen Helseth) Daniela sier hun bruker kafeen til både sosialt samvær og norsktrening, samtidig som det er godt med et avbrekk fra hverdagen. -Det trengs flere norsktalende på hver kafédag. Derfor - har du lyst å bli kjent med nye mennesker med hver sin kultur, historie og språk - meld deg som frivillig på biblioteket. Verden blir større på en språkkafe, sier biblioteksjef Gudrun Refstrup. Therese Brunstad i praksis hos Fræna Frivilligsentral. Daniela Schnabel Kulturskolen ønsker ditt svar! For tida er det kun undervisning i musikk ved Fræna kultuskole. Årsaken er bl.a. mangel på egnede lokaler til andre aktiviteter. I februar tok kulturskolerektor Veroljub Penjin og kultursjef Janny Meese grep for å kartlegge interessen hos potensielle elever for andre kunstformer: En nettbasert spørreundersøkelse ble igangsatt og som man kan svare på helt fram til 1. april. -Vi har spurt oss hvordan vi kan komme på offensiven for å nå flere elever. Da landa vi på at det naturlige vil være å henvende seg til barn og unge for å høre om hvilke tilbud de mener skolen bør ha. Kort sagt hvilket tilbud du ønsker Fræna kulturskole skal gi deg opplæring i. Dermed bestemte vi oss for å lage en elektronisk spørreundersøkelse, tilgjengelig på skolens hjemmeside, som nå har fått et oppfrisket uttrykk, sier Meese. Kommende høst? Hun minner om at på hjemmesida finner man alt man trenger å vite om kulturskolen, inkludert søknadsskjema. -Det blir spennende å se resultatet av undersøkelsen. Vi håper den vil gi klare indikasjoner på hva særlig barn og ungdom ønsker at kulturskolen skal tilby opplæring i. Går alt etter plana, håper vi å utvide tilbudet fra kommende høst i tråd med noen av disse ønskene, sier Veroljub Penjin og Janny Meese. Dirigent-tjeneste Både kultursjef Janny Meese og kulturskolens Veroljub Penjin, håper at det fra høsten skal bli mulig å utvide undervisningstilbudet. Forutsetninga for at det kan skje er bl.a. at elevtilgangen styrkes. Fræna kulturskole kan også tilby dirigenttjenester til kommunens kor og korps. Normalt leies dirigenter på fast basis, men det er også mulig å få dirigenthjelp i forbindelse med workshops, enkeltarrangementer, ved sjukdomsforfall osv. For nærmere informasjon besøk hjemmesiden til kulturskolen som man finner på kommunens hjemmeside, eller kontakt rektor Veroljub Penjin. Ordførerens spalte Gode sambygdinger! Nytt år og nye muligheter. Kuling og storm fra nesten alle retninger. Snø blir avløst av regn, og omvendt. Typisk ver på vestkysten av landet. Som landet så folket. Litt trassige og foroverbøyd ser vi mot horisonten i vest. Håpefullt ser vi etter ei stripe av sol mellom bygene. Slik er folket på vestkysten, alltid optimistisk og fullt av pågangsmot. Vi har ridd han av før og vi skal klare det denne gangen og. Med det seier eg i klart språk at vi tek til å kjenne verknaden av den økonomiske tsunamien som har herja over verden sidan No først slår dei økonomiske realitetane innover landet, og vår kommune blir ikkje noko unntak. Våren var like om hjørnet, trudde eg, men i dag - søndag 22. februar - har det kome ca. 30 cm med nysnø i løpet av natta. Til store glede for mange, men til stor ergrelse for oss som må måke snø. Nok om vær og økonomi. Det skjer andre positive ting i kommunen. Fleire store og små forretningsbygg er på beddingen. Det er gledelig at nokon vil satse, sjølv om den økonomiske situasjonen ser ut til å bli meir turbulent enn før. Bøndene må nok vente ein god månad til før dei får kome i gang med våronna. Ein må tru at våren vil kome for fullt etter påske. Ein annan svært viktig sak som har kome og vil henge over innbyggaranen i Fræna, er kommunereforma og påfølgande ny kommunestruktur. Om ikkje lenge går vi igang med folkemøte og høyringar i kommunen for å få svar om kva innbyggarane i Fræna meiner. Skal Fræna bli ein del av ein større kommune, eller kva? Eg ber om at alle innbyggarane seier kva dei meiner i denne særs viktige prosessen som me skal i gang med. Møt opp på folkemøta. Desse møta vil bli haldne i forskjellige delar av kommunen, og vil bli annonsert i god tid før dei blir avvikla. Så litt økonomi igjen. Regnskapet for driftsåret 2014 foreligg no, og det med eit langt betre resultat enn forventa. Det ser ut som om Fræna kommune kan ha kvitta seg med Robek-spøkelset våren Men det er ingen grunn til å ta av økonomisk av den grunn. Strukturendringar må skje, og det er ingen grunn til å slappe av, sjølv om vi kjem ut av Robek-sfæren. Vi har og ein annan primærnæring som er i full sving med å fangste og å ta imot den ypperlige torsken/skreien som kjem inn til kysten på denne tida. Så til den som er elsker av lever, rogn og torsk, - bon appétit! Nils Johan Gjendem ordførar 5

6 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr mars BÅT PÅHENGSMOTOR ATV/UTV/SSV VANNSCOOTER STORT VARELAGER PÅ FARSTAD 6 Demo- ATV, -båter og vannscootere Kurs i ATV/UTV/SSV for næringsdrivende Verkstedet utfører service på alle modeller! HAUKAAS.ATV.K-A indd

7 Nr mars KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Velferdsteknologien gjør at du kan bo hjemme lenger Eksperter er sikre på at velferdsteknologi kan gi oss mulighet til et lengre liv i eget hjem når vi blir eldre og får aldersrelaterte svekkelser. Fræna kommune deltar i et seks måneders pilotprosjekt i samarbeid med Istad Kraft AS og Lyse Smart AS, der dette har fokus. Kommunalsjef Arild Kjersem leder den lokale gruppa som nå setter fullt fokus på den nye velferdsteknologien. Han mener teknologi som kan brukes til å gi mennesker gode tjenester hjemme, er framtida. Pilotprosjekt -Vi ønsker å gi våre brukere så gode helse- og omsorgstjenester som mulig. Og dét tror ikke eksperter vil være mulig uten å ta i bruk mer teknologi enn det som har vært vanlig fram til i dag. Derfor takka vi ja da Istad inviterte Fræna kommune, samt Aukra, Eide og Molde kommuner, til informasjonsmøte om velferdsteknologi. Det er Lyse Energi som sitter på teknologien, som forvaltes av Lyse Smart AS. Vi har sett på deres løsninger, og det er ikke tvil om at dette er interessant også for oss. Fræna kommune blir med på et pilotprosjekt som går over seks måneder, med mulighet til tre års forlengelse. Dette vil gi oss nyttig erfaring. Vi har kommet godt i gang med arbeidet og lærer nå opp ansatte til å takle ulike scenarioer, installere alarmer osv. Alt dette skjer i samarbeid med Istad Kraft, og Lyse, sier Kjersem. Utvalgte innbyggere tester Han forteller at inngangen til kommunens engasjement er i kortversjon at Istad skal installere avlesningsteknologi på strøm, som skal sendes trådløst via kabel. Dette opplegget kan Fræna kommune også knytte seg opp til og slik få mulighet til å prøve den nye velferdsteknologien hjemme hos utvalgte innbyggere. Den lokale prosjektgruppa for velferdsteknologi fra venstre.: Jorunn Hurlen, Aukra kommune, Ketil Annar Albretsen Granbakken, Lyse Smart AS, Rune Humlung, Istad Kraft AS, Anita Øyen, Istad Kraft AS, Ann-Mari Abelvik, Molde kommune, leder Arild Kjersem, Fræna kommune. Bo lengre hjemme ved å hjelpe seg sjøl -22. januar var datoen for oppstartsmøtet. I februar har kursing i bruk av trygghetsalarmer funnet sted; dette er utstyr hjemmetjenesten må kjenne til bruken av. Utviklinga innen velferdsteknologi går med stor fart og den vil skape mange, nye muligheter. Et viktig mål med denne satsinga er at den skal bidra til at man får mulighet til å bo hjemme lengre gjennom å hjelpe seg sjøl. Den nye teknologien vil sørge for rask kontakt med alarmsentral og hjemmetjeneste når det blir nødvendig. Slik kan bl.a. trykket på institusjonsplasser lettes og tid frigis for ansatte, fortsetter Kjersem og sier videre: Mestringsfølelse -Et annet gevinstområde vil være den mestringsfølelse vi tror brukerne av velferdsteknologien kommer til å oppleve. Ved å utføre enkle oppgaver, Studenter vil til Fræna I en årrekke har sjukepleiestudenter ved Høgskolen i Molde søkt seg til hjemmetjenesten i Fræna for praksisplasser. Hit ønsker de seg! Teamleder, Barbro Olsen Øverli, sier dette har vært vanlig i lengre tid og at alle fast ansatte sykepleiere stiller velvillig opp som veiledere. -Dette har fungert veldig bra, fortsetter Olsen Øverli. Studentene har sin progresjonsstige å følge i praksisperioden over sju uker. Oppgavene de får er varierte og tildels krevende. Det er mye som skal læres på vegen mot å bli ferdig utdanna sjukepleier. Da er det godt å ta med seg slike erfaringer. Sjukepleiestudent Linn Kristin Holten og Barbro Olsen Øverli, teamleder for hjemmetjenesten i Fræna kommune. vil de få en opplevelse av å mestre hverdagslivet bedre, noe som mange mener vil øke trygghetsfølelsen. Eksperter regner også med at samvirket mellom brukere og den kommunale tjenesten vil styrke seg med dette. Fræna kommune ønsker å bidra til at -Hvor viktig er studentene for dine medarbeidere? -De er kjempeflinke og derfor også viktige! Arbeidet de legger ned er vi godt fornøyde med. Vi finner tonen, slik at samarbeidet går uten problemer. Hjemmetjenesten har et stort distrikt å betjene og mange av oppgavene er krevende. En arbeider hjemme hos brukeren, noe som nødvendigvis må gi ei anna og kanskje også vanskeligere tilnærming enn den du bruker som ansatt ved sjukehus eller helseinstitusjon, understreker Olsen Øverli. Det å ha studenter skjerper oss, samtidig med at studentene kan bidra til å holde oss oppdatert. En av de som har praksisperiode i hjemmetjenesten nå er Linn Kristin Holten fra Fræna, sisteårs-student i Molde. Etter snart tre års studier har hun bachelorgrad i sjukepleie innen rekkevidde. Linn Kristin starta studiene i Trondheim i Etter et halvt år der flytta hun heim til Fræna og studier ved Sjukepleiehøgskolen i Molde. alle innbyggerne kan leve et aktivt liv i eget lokalsamfunn så lenge de vil og er i stand til å gjøre det. Da blir også egenomsorg og mestring viktig. Kan teknologien bidra positivt til dette, er den noe Fræna kommune vil nyttiggjøre seg. -Jeg bestemte meg da jeg var år for å bli sjuke pleier. Mamma var hjelpepleier ved gamle sjukeheimen i Elnesvågen, og som tenåring var jeg særlig på besøk der i feriene. Da var jeg ofte sammen med beboerne; hjalp dem med små praktiske ting, trilla tur og lignende. Har alltid hatt en stor lidenskap for å hjelpe andre, - og dermed måtte det bli sjukepleien, smiler Linn Kristin. Det var naturlig å søke Fræna som praksissted og jeg var her i sju uker først som hjemmesykepleiepraksis, og nå 8 uker i fordypningspraksis. I august i fjor dro jeg til USA for utvekslingsstudier i sjukepleiefag over ett semester. Kommende sommer (juni), vil jeg være ferdig utdanna autorisert sjukepleier. Hjemmetjenesten i Fræna er fantastisk, her er miljøet godt og her ser jeg for meg jeg har en fremtid, sier Linn Kristin Holten, som forteller at Fræna er spesielt populært som praksis-sted for studenter. -Tjenesten i Fræna holder høgt faglig nivå og mange studenter vil derfor hit. Fræna er langt framme når det gjelder bruk av ny teknologi innen hjemmesjukepleien. Det bidrar også til økt attraktivitet, mener Linn Kristin. 7

8 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr mars NÅ OGSÅ I KOMMUNENE FRÆNA OG EIDE Vi står alltid til tjeneste ved dødsfall og gravferd Tlf Prosjekt :24 Side 1 Godkjent mottaksanlegg i.elektro.es-magasinet.indd Gjenvinning Cont.utleie Transport TAKSTOLER ELEMENT PRECUT BJELKELAG HULLDEKKE I TRE Farlig avfall Fræna Treindustri AS Tlf Fræna Elementfabrikk AS Telefon Eide - Tlf Fax post@jatakfrena.no 8

9 I Fræna bor det mange fra ulike nasjoner. Vi tok oss derfor en prat med Nasra Nur Ibrahim (20) som kom hit som flyktning fra Somalia i mars 2012 sammen med sin mor og 4 søsken. To av søsknene går også på skole her i Fræna, mens en søster av henne, Sacdiyo, går på skole i Oslo. Nasra går nå i 10. trinn ved Fræna ungdomsskole og har søkt Helse og oppvekstfag ved Fræna videregående fra høsten. Hun går også på norskopplæring og er blitt flink i norsk. Nr mars Trives godt i Fræna Hun får god trening i å snakke norsk på skolen når de diskuterer ulike oppgaver i klassen. Ellers har hun ingen norske venner som gjør at hun får trent så mye på språket, men hun bruker å prate med de som jobber ved Gjenbruksbutikken i Elnesvågen. Nasra har to barn, den eldste Fahad på 4 år kom hit sammen med Nasra på familiegjenforening, og yngstemann Ridwan på 1 år er født her. Nasra bor sammen med Mohamud Nour Mohamed (27), som kom hit som flyktning fra Somalia i desember Han arbeider i turnus som renholder hos Ormen Lange på Aukra og har vært der i snart ett år. Begge bor i Elnesvågen og her vil de gjerne fortsette å bo, avslutter Nasra. KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Utviklingsprogram gir toppresultat åpner opp for endringer så ofte som vi har gjort nå, så går det med en del tid til turnusarbeid, men det har jeg fått igjen fornøyde medarbeidere og mindre sykefraværsoppfølging forteller soneleder Kjersti Gjendemsjø. Det viktigste er at medarbeiderne nå har funnet ut hva som passer best for både dem og beboerne. Siden 2013 har Fræna kommune deltatt i Sammen om en bedre kommune, et sentralt igangsatt prosjekt som skal bidra til å takle noen av kommunesektorens største utfordringer som sjukefravær. Og på dette området kan den samlokaliserte boligen Knausvegen på Tornes vise til toppscore med et sjukefravær på 2,7% i Eksperter sier at et slikt resultat er oppsiktsvekkende godt ettersom det er forankra i den krevende pleie- og omsorgssektoren. Knausvegen er nå nominert til arbeidsmiljøprisen for Møre og Romsdal i Sammen om en bedre kommune er et samarbeid mellom YS Kommune, LO Kommune, Kommunenes Sentralforbund, Unio, Akademikerne og Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet ble igangsatt i 2012 og avsluttes i Foruten sjukefravær, er kompetanse, rekruttering og utfordringer knytta til heltids- og deltidsstillinger fokusområder. - Hver fjerde helg er arbeidshelg for Prosjektleder Katrine Langnes. Arbeidsgruppen ved Knausvegen. Fra venstre plasstillitsvalgt Lena Kroknes, verneombud Tone Beathe Røshol og soneleder Kjersti Gjendemsjø. de ansatte som jobber to langvakter på helg ved Knausvegen i Fræna. Knausvegen er et bofelleskap for mennesker med utviklingshemming. Her jobber de ansatte opptil 14,5 timers vakter på helg, og i tillegg har de noen langvakter midt i uken. Ordninga er frivillig og gjør at en kan jobbe mer komprimert med lengre friperioder. Nesten alle ansatte ved Knausvegen benytter seg av ordninga i større eller mindre grad, forteller prosjektleder Katrine Langnes. - En vanlig vakt skal ikke overstige ni timer, sier arbeidsmiljøloven. Hvis en turnus inneholder vakter som er mer enn ti timer, skal det godkjennes av fagforeningene sentralt, i dette tilfelle Fagforbundet og FO. Nå har Knausvegen nettopp fått organisasjonenes godkjennelse til å fortsette med langvaktene et år til. Søknadene gjør at de må reflektere over både positive og negative sider ved arbeidstidsordningen. Gode evalueringer underveis gjennom året, gjør arbeidet med søknaden mye enklere, fortsetter Langnes. I prøveperioden ble det gjennomført evalueringssamtaler med medarbeiderne hver tredje måned. I for- og etterkant av møtene har soneleder, plasstillitsvalgt, verneombud og prosjektleder møttes for å drøfte punkter som en bør se nærmere på i evalueringene. De poengterer at dette er en ordning som må tilpasses hver enkelt og baseres på frivillighet -Personalgruppa har under evalueringene kommet med ønsker om hvordan arbeidsøktene og fridagene skal plasseres. Vi har lagt til rette for at mest mulig blir innfridd, men noen ganger må alle gi og ta litt. Enkelte jobber langvakter hver fjerde helg, andre jobber én langvakt og én ordinær vakt, men da hver tredje helg. Bonus blir mer fritid i midt i uka. Det er klart at når man I 2013 satte Fræna kommune seg som mål at gjennomsnittlig stillingssprosent for Hjemmebaserte tjenester skulle økes fra 57,35% til 65% innen utgangen av Dette klarte en nesten med en score på 64,22% ved utgangen av året. Knausvegen hører til Hjemmebaserte tjenester, og her utgjorde ordninga med langvakter at de gikk fra et snitt på 57% Sykefravær i % -Hva ligger bak suksessen med langvaktene? -Ansatte sier det skyldes at de sjøl har fått delta i utforminga av opplegget. De samarbeider godt og justerer retning når det er nødvendig. Og at det er etablert en tydelig og konstruktiv kultur for tilbakemeldinger i personalgruppa, bidrar også til at dette prosjektet fungerer så bra, mener plasstillitsvalgt Lena Kroknes. Hun synes det er veldig positivt at flere har fått økt stillingsprosenten sin og at personalgruppen får muligheten til mer innflytelse over arbeidstiden og fritiden sin. Det lave sykefraværet hos oss viser at de ansatte trives på jobb. Det er færre ansatte innom boligen i løpet av en uke, dette gjør at beboernes behov for struktur, forutsigbarhet og stabilitet sikres. Hverdagen blir mye mer forutsigbart for beboerne, samtidig har vi en større frihet til å finne på ulike aktiviteter sammen med beboerne på dager der flere har langvakter, forteller verneombud Tone Beathe Røshol. Kjersti Gjendemsjø sier også at behovet for vikarer er mindre enn tidligere, pr. idag har vi bare 2 vikarer. Med dette økes forsvarlighetene ved at en får økt fagkompetanse på begge skift, noe som fører til bedre tjenestekvalitet i forhold til beboerne. Økt stillingsprosent ga lavt sjukefravær til 75%. Og flere av de ansatte oppnådde tilnærma ønska stillingsprosent. Knausvegen hadde i 2014 et formidabelt lavt sjukefravær, ja, innenfor pleie- og omsorgssektoren er scoren karakterisert som utrolig: I 2011 var fraværet oppe i hele 14,6%. I 2014 var tallet 2,7 % ,6 10,9 6,0 2,7 9

10 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr mars FRÆNA KOMMUNE TEMA: Kommunereforma 6440 Elnesvågen Vi er i gang! Gruppa som organiserer arbeidet med kommunereformen i Fræna er i gang med arbeidet sitt. Det første planleggingsmøtet vart halde 24. februar, og det vart lagt vekt på at det no er viktig å kome i gang med det omfattande arbeidet. Det er kommunestyret i Fræna som har etablert gruppa. Ordførar, varaordførar, gruppeleiarane for alle partia, leiaren i ungdomsrådet, hovudtillitsvald for Fagforbundet i Fræna, kommunal-sjefane og rådmannen skal stå i spissen for arbeidet. Leiaren i Ungdomsrådet, Wivi Holte Amundsen, var særskilt opptatt av korleis vi skal sikre oss at dei unge får interesse for og deltek i det spennande arbeidet med ny kommune. Ho peika særskilt på det store potensialet knytt til involvering av elevråda ved skulane i Fræna. Leiar i Fræna Ungdomsråd, Wivi H. Amundsen (til høgre). Her saman med Fimke Pijfers (Molde Ungdomsråd). (Foto: Vera Henriksen, rbnett.) Brei involvering vert avgjerande Kommunereformen handlar om korleis kommunane skal løyse oppgåvene sine i dei komande tiåra. Reformen handlar også om kva forventningar DU har til kommunen din. Kva tenkjer DU vert viktig for at kommunen skal vere ein god stad å bu? Korleis ønskjer DU å engasjere deg? Rådmann Anders Skipenes ønsker innspill fra ulike grupper i forbindelse med kommunereforma. 10 Ein god prosess krev god involvering Kommunereform inneber endringar. Nokre endringar vil knapt kunne merkast av innbyggjarane i kommunen, medan andre vil verte meir tydelege. Ein god prosess krev god involvering. God involvering inneber at informasjon skal vere lett tilgjengeleg. God involvering inneber at ein etablerer arenaer for innspel og meiningsutveksling. God involvering legg til rette for engasjement. Arbeidsgruppa som organiserer kommunereformarbeidet i Fræna ønskjer å sikre at freningane vert høyrde. Figuren under syner korleis ein tenkjer seg at involveringsprosessen kan organiserast. Det vil bli halde folkemøter i april mai der ein vil få god imformasjon om prosess, analysar som er utarbeidd ulike samarbeidsalternativ. Det vil også bli lagt til rette for dialog og høve til å kome med innspel og meiningar. Dette ser vi fram til! Kommunen sine nettsider og sosiale medier skal også vere ein aktiv informasjonskanal denne våren. Den viktigaste bodskapen er; ENGASJÉR DEG! God medverknad vil sikre ein god prosess og eit godt resultat!

11 Nr mars TEMA: Kommunereforma KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA FRÆ Økonomiske konsekvenser - Telemarksforskning har levert 2. delrapport til ROR ROR-kommunane har tidlegare meldt inn 12 ulike modellar for ny kommunestruktur. Telemarksforskning (TF) har fått i oppdrag å analysere konsekvensane. Den andre delrapporten syner at der er store skilnader mellom dei ulike alternativa. Kva er kommunane sin noverande status med omsyn til økonomiske måltal? Korleis påverkar kommunesamanslåing rammeoverføringane frå staten til kommunane? Er der noko innsparingspotensial knytt til administrasjon og tenesteområder? Korleis påverkar samanslåing eigedomsskatt og noverande kommunal prissetting? Dette er nokre av dei sentrale spørsmåla som TF analyserer i den andre delrapporten. Denne vart presentert på eit felles kommunestyremøte for alle ROR-kommunane, Sunndal og Gjemnes på møte i Molde 23. februar. TF sin analyse at syner at der er betydelege skilnader mellom dei ulike alternativa. Sjølve rapporten kan ein finne presentert på heimesidene til ROR. På same måte som i den første delrapporten, er dei ulike alternativa rangert. Hovudtrekka i denne rapporten er at samanslåing av mange kommunar scorar høgt. Det same gjer samanslåing av småkommunar. Samanslåing av store kommunar som t.d. Molde og Fræna scorar lågt. Hovudårsaka til dette er at storleiken inneber at dette er kommunar som har relativt effektiv drift allereie. I tabellen under ser ein korleis dei ulike alternativa er rangerte. Det bør leggjast vekt på at dette berre er 1 av til saman 4 delrapportar, og ein kan vente at totalbiletet endrar seg når alle rapportane vert samla. Ordførarane i Eide og Fræna, Ove Silseth og Nils Johan Gjendem (i midten). Her saman med ordførarkollegaer frå resten av Romsdal. (Foto: Erik Birkeland, rbnett.) Eide inviterer til samtalar «Kan Fræna og Eide saman danne ein ny kommune, eller har vi felles interesser innanfor ein større kommune?» Dette er spørsmålet ordførar Nils Johan Gjendem har fått frå kollegaen sin i Eide, Ove Silseth. I brevet frå Eide-ordføraren vert Fræna invitert til å møtest for å diskutere idéar om ny kommunestruktur. Arbeidsgruppa i Fræna diskuterte initiativet frå Eide på siste møte, og ein stiller seg positive til dialog med naboen på andre sida av Fræneidet. Arbeidsgruppene i dei to kommunane vil kome saman med det første. Her finn du nyttig informasjon om kommunereformen: Fylkesmannen i Møre og Romsdal sine heimesider Kommunal- og Moderniseringsdepartementet sine heimesider KS sine heimesider Distriktssenteret sine heimesider

12 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr mars Ansatte ved ditt lokale økonomisenter i FRÆNA Janne Drågen Kari Lise Dyrseth Gunnhild Gammelsæter Oddleiv Gangstad Margareth Hatle Jannicke M. Helseth Ingfrid Henøen May-Liss Kolmannskog Økonomisenteret er totalleverandør av økonomiske tjenester til alle typer bransjer. Vi er en lokal, trygg og lett tilgjengelig samarbeidspartner hvor alle medarbeidere med oppdragsansvar er autoriserte regnskapsførere. Det er lettvint og trygt for deg som kunde å kunne stikke innom ditt lokale regnskapskontor, eller benytte de gode, digitale løsningene som finnes. En god kombinasjon gir best resultat, og vi skreddersyr løsninger etter behov. Økonomisenteret Fræna Eidem, 6440 Elnesvågen Daglig leder: Marit Kvernmo Marit Kvernmo Oddvar Myrseth Trond Anfinn Stangeland Gro Elisabeth Vikås Tlf.: Fax: frena@okonomisenteret.no okonomisenteret1-2side.kommuneavisa.2015.indd GARANTERT PÅ VEIEN ØNSKER DU Å DELE OPP REGNINGEN BilXtra-kortet BilXtra-kortet Faktura/ betalingsutsettelse eller oppdeling av beløpet helt uten ekstra kostnad. Faktura/ betalingsutsettelse hos ditt bilverksted! Les mer på eller stikk innom oss! BEHOLD GARANTIEN, TA SERVICEN HOS OSS! tlf: GARANTERT PÅ VEIEN 12

13 Nr mars KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Fræna u-skule: God som ny! Når siste håndverker forlater Fræna ungdomsskule Stor innsats fra mange på slutten av dette året, ligger vil bak skolen logoen framstå til som Hustad barne- og ungdomsskole. ny. Arbeidet med opp- nærmest gradering av skolen starta i Kostnad: Ca. 15 millioner kroner. -Nærmere 8 millioner kroner var satt av til arbeidene ved Fræna ungdomsskule i fjor. En stor del av pengene ble brukt til forbedring av ventilasjonsanlegget i Aktivitetsblokka (også kjent som A- blokka). Men også andre steder er det gjort forbedringstiltak: Montering av nye elektriske punkter, smartboards og tavler er kommet på plass. Samtlige 10 klasserom er pusset opp, i tillegg til gymsalen og musikkrommet renovert. Det samme gjelder gangene i 1. og 2. etasje, opplyser kommunalsjef Odd- Eirik Bergheim. Ingen klaging Rektor Ann Margrethe Farstad og undervisningsinspektør Asbjørn Eriksen sier at det i ei travel og innimellom bråkete tid knapt har vært klager å høre - verken fra lærere eller elever. De forteller tvert imot at arbeidet nærmest gikk på skinner gjennom hele Og i en rolig skoleferie, kunne dyktige håndverkere skru opp tempoet ytterligere, for slik å holde tempoplana. -Jeg mener dette vil vise seg å bli en god investering. De som har utført det praktiske arbeidet fortjener ros for evnen til å improvisere og tilpasse seg rådende arbeidsforhold sier rektor og undervisningsinspektør. Budsjettet for 2014 på 8 millioner kroner er holdt, og jeg er trygg på at vi heller ikke for 2015 vil få noen budsjettoverraskelse, sier Bergheim. -Uteområdet skal vi også ta tak i, det samme utvendig bygningsmasse. Forbedringer på og rundt basketballbanen, kunstgressbanen, skaterampen og sandvolleyball-banen vil forhåpentlig bidra til å øke elevenes trivsel. Kommunalsjef Odd-Eirik Bergheim, rektor Ann Margrethe Farstad og undervisningsinspektør Asbjørn Eriksen er glade for at oppgraderinga av Fræna ungdomsskule går mot slutten. Gjør sentrum attraktivt -Når punktum settes for denne satsinga, tror jeg den vil bidra til å gi oss et mer attraktivt Elnesvågen sentrum. En ambisjon bør også være å gjøre grøntområdet på sørsida av skolen parklignende, - utstyre det med benker og bord slik at folk kan ta en pust i bakken. Skolen har en flott beliggenhet og en utsikt som kan måle seg med det meste, mener Asbjørn Eriksen. Verdsettes -For oss som arbeider her, har dette framstått som ett stort prosjekt, satt sammen av mange små prosjekter. Innimellom har det vært krevende, men å oppleve nærmest daglig at skolen er i ferd med å få et nytt og bedre preg, har også vært en glede. Mitt inntrykk er at foreldre og elever setter stor pris på det som nå skjer med skolen vår, sier rektor Ann Margrethe Farstad. Oppgraderer Aureosen skole -Aureosen skole er vedtatt nedlagt. Plana er at samtlige elever i denne kretsen skal ha tilhørighet til Jendem skole, noe som krever utbygging. Grunna anstrengt økonomi har ennå ikke utbygginga kunnet realiseres. Og ettersom Jendem skole ikke er dimensjonert for å ta i mot alle elevene vi her snakker om, hadde vi ikke noe anna valg enn å oppgradere deler av Aureosen skole, sier kommunalsjef Odd-Eirik Bergheim. Hovedgrepene som tas ved Aureosen skole, blir skifte av samtlige vinduer, samt å utstyre hele fasaden med ny bordkledning. Arbeidet med oppgraderinga skal være avslutta innen skolestart Det som nå gjøres vil gi god, regulérbar og stabil innetemperatur. Nytt ventilasjonsanlegg vil sørge for at også luftkvaliteten blir slik den skal være. Deler av eksisterende skolekjøkken skal i tillegg totalrenoveres, for deretter å tas i bruk som klasserom. Rektor Åse Turid Gjøen ved Aureosen/Jendem skole forteller at de sterkt varierende innetemperaturene har vært det mest krevende å forholde seg til for ansatte og elever ved Aureosen skole. Blant håndverkerne som arbeider ved Fræna ungdomsskule, finner vi også polske Daniel Jakubczyk, Krzysztot Jakubczyk og Piotr Arek. Her ser vi trioen sammen med rektor Farstad, kommunalsjef Bergheim og undervisningsinspektør Eriksen. - Er det varmt ute, er det varmt inne. Og er det kaldt ute, er det kaldt inne. Slik kan vi ikke ha det. Derfor er det ikke noe annet å gjøre enn å montere nye vinduer, i tallet. Arbeidet med dette skal settes i gang så snart som mulig, lover rektor Åse Turid Gjøen og kommunalsjef Odd-Eirik Bergheim. Rektor ved Aureosen/Jendem skole, Åse Turid Gjøen. Ser fram til gjennomføringa av bygningsmessig oppgradering ved Aureosen skole. 13

14 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr mars Joda, vi takserer skader, og reparerer til fastpris! Frontruteskade? REPARASJON OG Vi reparerer og SERVICE PÅ ALLE skifter frontruter! BILMERKER Karosseriskade? Vi reparerer alt av karosseriskader! Henter og bringer fra Molde Mobilitetsforsikring - Kostnadsfri assistanse ved driftsstopp hele døgnet 50% på Falken og Sonar dekk! Gode tilbud på Nokian og Continental dekk! - Fast lavpris - Kort ventetid - Leiebil kr. 250,- Dekkhotell! KVIKKSERVICE Avd Karosseri tlf Åpningstider Mandag-Fredag Øvre Gule, 6430 BUD - Tlf (Telefontid ) Senter Vest - Eidem Nyhet! Vinterhager og Hagestuer kvikkservice.kommuneavisa indd En forlengelse av huset ut i det grønne Øk bokomforten med Vinterhage. 100 % vedlikeholdsfritt sprosser skodder gjerder rekkverk porter levegger terrassegulv varmepumpehus Utform et personlig og unikt uterom! Ta kontakt for gratis og uforpliktende pristilbud! R Unikt Sterkt Stabilt og Ved likeholdsfritt! Leveres som byggesett, ferdigkappet og forberedt. VEDLIKEHOLDSFRITT Kontakt Steinar på: Tlf steinar@vindex.no Vindex AS, 6444 Farstad. Kontakt Oddveig på: Tlf oddveig.vindex@gmail.com 14

15 Nr mars KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Inviterte lag og organisasjoner Lag og organisasjoner i kommunen var invitert til kommunestyresalen onsdag 18. februar til dialogmøte med kulturavdelingen. Fra kulturavdelingen med kultursjef Janny Meese i spissen møtte Penjin fra kulturskolen, Ragnhild Aas Mørkøre som er god helse koordinator, Gudrun Refstrup fra biblioteket og Anne Holen Helseth fra frivilligsentralen. Det var i alt 30 personer som møtte fra lag og organisasjoner. Kulturavdelingen ved kultursjef Janny Meese ønsket velkommen og orienterte om aktuelle saker det jobbes med og som kan være av betydning for ulike lag og organisasjoner. Det ble også orientert om økonomi og spillemiddelordningen, i tillegg info om Stikk-ut og Frænahallen. De som møtte fikk komme med innspill eller spørsmål etter en kaffepause, der det ble diskutert flittig rundt bordet. Ideer ble diskutert, og notert for videre oppfølging. Frammøtet var godt under dialogmøtet i februar. Alle var enige om at et slikt møte bør være årlig og arrangeres på nyåret. Det å møtes på er både lærerikt og trivelig, men flere snakket også om at de kunne ha mindre felles møter med lag og organisasjoner i samme bransje. Det var også et ønske om å ha et tema for disse årlige møtene og at et eller flere lag får presentere seg. Fræna rideklubb ble utfordret til å presenterer klubben til neste år. Ny Fræna-brosjyre Som et delprosjekt i omdømmeprosjektet «I e Frening i» er det utarbeidet ny Frænabrosjyre. Denne brosjyren er ment å være med på å styrke selvfølelsen til Freningen og skape stolthet til kommunen sin gjennom å vise smakebiter av alt det bra som finnes av natur, kultur og næringsliv i Fræna. Årets UKM (ungdommens kulturmønstring) ble arrangert i Bud Samfunnshus fredag 13. februar. 1. Selv om brosjyren kan brukes av og mot turisten, er den ikke ment som turistbrosjyre, men en brosjyre som kan presentere Fræna til besøkende, jobbsøkere, konferanse-/møtedeltakere, potensielle tilflyttere m.fl. Foruten at brosjyren vil bli brukt av bedrifter og lagt ut på ulike steder i kommunen, vil vi distribuere den til alle husstandene i Fræna og håper med det at alle innbyggerne kan være Fræna-ambassadører. Bruk brosjyren når du har besøk og kanskje du med det «trigge» noen til å flytte til Fræna. UKM er i år 30 år og det er Fræna ungdomsråd og kulturavdelinga som arrangerer kulturmønstringen. Tilsammen 17 sceneinnslag, 12 kunstinnslag og et dikt var med på mønstringen. Her fikk unge talent fra hele Fræna vist seg frem enten på scene eller i utstilling, og det var mange flotte innslag. De som går videre til fylkesfinalen i Herøy april er : Utan SokkaHR med «The Chicken», Agnete Kringstad Grønvik med «Vår beste dag» og Thea Svenøy med «Try». Av kunstinnslag gikk Victor Iversen videre med bildet «The running man» og Lina Leren med bildet «Soulmates» og diktet «Ingen engel» Vi håper derfor at brosjyren får et langt liv også ute i alle hjemmene og ikke havner i papirinnsamlingen ved første anledning. Har du behov for flere brosjyrer kan du få det på sørviskontoret i kommunen. Denne gangen har vi satset mest på bilder, litt tekst og bokser med Visste du at...? Skulle vi yte alt og alle rettferdighet ville det blitt en hel bok med tekst og bilder. Men med denne formen ønsker vi å gi noen smakebiter av det som finnes, noen svar og å vekke nysgjerrigheten på å få vite mer sier Geir Tore Vestad som er næringskonsulent i kommunen og medlem i prosjektgruppen til «I e Frening i-prosjektet» Utan SokkaHR gikk videre 2. Thea Svenøy 3. Agnete Kringstad Grønvik 4. Bildet til høyre av Victor Iversen gikk videre 5. Kunstverk som gikk videre: «Soulmates» av Lina Leren 3. Agnete Kringstad Grønvik I tillegg til papirbrosjyren finnes den også elektronisk og det er utarbeidet en liten stillbildefilm, som begge deler for eksempel kan linkes i signaturen på E-poster. 15

16 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr mars VIKTIG FOR EUROPA. ORMEN LANGE EKSPORTERER NATURGASS TIL EUROPA, OG DEKKER CIRKA 20 PROSENT AV STORBRITANNIAS GASSBEHOV. ORMEN LANGE ER INNOVASJON SOM BETYR MYE FOR MANGE. Partnere: Vekst gjennom nyskaping, kvalitet og kompetanse Salg av gravmonumenter Norsk kvalitet til konkurransedyktige priser Skrifthugging - navnetilføyelser Oppussing av eldre gravmonumenter Kom og se vår utstilling på Eidem v.s Flataker industrier, eller ring for avtale. MØRE MONUMENTSERVICE ELNESVÅGEN Tlf.: mail: a-gjende@online.no HTL ELECTRIC GROUP består av foretak med stor kompetanse innen elektro, automasjon og telekommunikasjon. Våre foretak prosjekterer og utfører alle prosjekter fra små sørvisoppdrag til store avanserte tekniske entrepriser. VI SØKER ELEKTROMONTØR OG TELEKOMMUNIKASJONSMONTØR Ønsker du å jobbe i en innovativ og moderne bedrift? Har du fagbrev og interesse for våre fag? Ta kontakt for å høre om dine muligheter hos oss. Vi tilbyr et godt faglig og sosialt miljø med gode muligheter for personlig utvikling. Et vidt spenn av typer oppdrag gir varierte og spennende arbeidsoppgaver. Gode lønns-, pensjons-, og forsikringsbetingelser. Les mer om oss og våre stillinger på HTL elektro AS Elnesvågen - Telefon: more.monument.annonse.2014.indd

17 Nr mars KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Klar trend: Samdrift Som den største landbrukskommunen på Vestlandet med rundt 200 aktive bruk, er det ikke til å unngå at også Fræna vil oppleve nedleggelser av bruk. Men det til tross, konstaterer landbrukssjef Jermund Vågen at næringa lokalt står sterkere enn kanskje noen gang. Og trenden er klar: Antallet samdrifter økes, hvilket betyr færre, men større og slagkraftigere bruk. -Det har åpna seg nye muligheter i landbruket ved at det nå legges bedre til rette for samdrifter. Det største bruket i kommunen finner vi i dag på Gule med ei årskvote på 900 tonn melk, forteller Vågen. Makskvote 900 tonn Også på Skarset tenkes det stort. Med Harald Oscar Kjersem i spissen står flere familiemedlemmer bak ei samdrift med melkekvote på nærmere 500 tonn. Her har de satt opp et melkefjøs på 1200 kvm, - med andre ord et bygg med betydelig kapasitet. I øyeblikket er det også tre andre personer i Fræna med planer om å bygge hvert sitt nye fjøs. I disse tilfellene er det snakk om melkekvoter på mellom 300 og 600 tonn. Vågen sier at èn av de tre regner med å være i gang med produksjonen i løpet av våren/sommeren. Dagens makskvote er 900 tonn. Og her er regelverket det samme, enten det tenkes samdrift eller enkeltforetak. Optimisme -Generelt kan vi snakke om at optimisme preger norsk landbruk og flere ser gode muligheter. Men samtidig tør det være kjent at mange utøvere også er skeptiske til landbrukspolitikken som i dag føres. -Trenden med stadig større bruk fører til at det ikke blir plass til så mange bruk i ei bygd, sjøl om vi verken i Fræna, eller andre steder på våre kanter, er i nærheten av et slikt nivå. Men samtidig er det uomtvistelig at de som bygger nytt i dag, også ønsker å bygge stort, opplyser Jermund Vågen. Mest kjent i USA Salgsomsetninga knytta til matvareproduksjon og råvarer fra lokalt jordbruk er på nærmere 210 millioner kroner årlig. Det allsidige landbruket fører også til at det skapes arbeidsplasser i tilliggende næringer, som meieriene. Det beste eksemplet er meieriet i Elnesvågen som produserer Tine Jarlsbergost, Kanonbra satsing Rune Vågen, leder for det åtte personer sterke frivillige brannkorpset i Bud, roser Bud og Hustad Forsikring for bidraget som har gjort det mulig å utstyre korpsets brannbil med vannkanon. -Kommunens økonomi er anstrengt, - så dermed henvendte vi oss til Bud og Hustad Forsikring for å spørre om de kunne bidra. De var positive og aksjonerte umiddelbart, sier Vågen. -Vi har i alle år stått uten vannkanon. Og med trebebyggelsen som finnes i Bud og omegn, var det på høg tid det ordna seg. Ved brann må vi også i dag legge ut slanger, noe som kan kreve tid og være kapsitetsbegrensende. Men vannkanonens effektivitet representerer uansett et stort framskritt, fortsetter Vågen. Vannkanonen har en kastelengde på opp til 70 meter og krafta i strålen er meget sterk. Den nye tanken rommer 3000 liter vann og tømmes på to-tre minutter. Skal Vågen & Co. kjøre vannkanonen over lengre tid, må de ha tilgang på vann fra kum for å fylle tanken på bilen. -Vannkanonen bidrar til styrking av brannberedskapen og gjør det mulig å drive slukking på høye bygninger, om bord i båter, på og langs brygger og andre steder som har vært vanskelig tilgjengelig for oss tidligere, understreker Rune Vågen. Han roser Bud og Hustad Forsikring for den økonomiske støtta. -For selskapet har dette representert ei betydelig investering og jeg er glad den kom på plass. Bud har som kjent mye trebebyggelse og følgene av brann i for eksempel Bud sentrum, ville tidligere kunne ha blitt store. Med vannkanonen har vi grunn til å føle oss tryggere, sier Rune Vågen. Rune Vågen, leder for brannkorpset i Bud, sammen med Bud og Hustad Forsikrings representanter, Ole Morten Sørvik (daglig leder) og Ingve Drågen (markedssjef). Selskapet sponset kjøpet av den nye vannkanonen. Landbruket i Fræna det dominerende på Vestlandet. Innfelt: Jermund Vågen er landbrukssjef i Fræna kommune. trolig det mest kjente norske varemerket i USA. I 2013 ble det ved 91 melkebruk i Fræna kommune produsert 19,1 millioner liter melk, hvilket tilsvarer årsforbruket av drikkemelk, ost og andre meieriprodukter til nærmere personer. Kjøttproduksjonen i kommunen er heller ikke til å kimse av: kg kjøtt produseres årlig fordelt på kg storfekjøtt, kg sauekjøtt og kilo svinekjøtt. Kjøttproduksjonen tilsvarer forbruket av kjøtt til personer. Gaupa aktiv i lokalt terreng. Økende gaupe-problem For mange gardbrukere i kommunen utgjør gaupa et økende problem i Fræna, ifølge landbrukssjef Jermund Vågen. Tidligere var det fri jakt på gaupe. Men etter inngripen fra departementet er dette endra. Til mange gardbrukere sin fortvilelse, er det i dag mulig å jakte gaupe kun i perioden 1. februar 31. mars på Romsdals-halvøya, det vil si i kommunene Eide, Fræna, Gjemnes, Molde og deler av Nesset. -Kun to dyr kan tas ut. Innenfor et såpass stort område er det lite, mener Vågen, som konstaterer at det ikke ble felt gaupe i Fræna i fjor. -Vi mener gaupa gjør stor skade. Det er også kjent at den har tatt lam på innmark på Åndal. På sørsida av kommunen (Hol Moldemarka) har gaupa tatt nærmere 25 dyr. Store tap er registrert i ytre deler av kommunen (Farstad- Skotten). Viltkameraer viser at reven også er aktiv, men den største synderen er gaupa, derom ingen tvil. Gudstenester Bud kyrkje: 01. mars kl 11:00 Gudsteneste 15. mars kl 11:00 Gudsteneste. Tårnagent. Utdeling Barnesalmebok 29. mars kl 11:00 Gudsteneste. Palmesøndag 03. april kl 11:00 Langfredagsgudsteneste 06. april kl 11:00 Høgtidsgudsteneste. 2. påskedag 26. april kl 18:00 Samtalegudsteneste m/ konfirmantane 10. mai kl 11:00 Gudsteneste 14. mai kl 11:00 Konfirmasjonsgudsteneste 17. mai kl 10:30 Gudsteneste på Grunnlovsdagen. 24. mai kl 11:00 Høgtidsgudsteneste. 1. pinsedag 07. juni kl Friluftsgudsteneste på Skulestranda 21. juni kl Gudsteneste Hustad kirke: 08. mars kl Gudstjeneste 22. mars kl 11:00 Sprell-levende gudstjeneste. Utdeling Barnesalmebok 02. april kl 11:00 Skjærtorsdagsgudstjeneste 05. april kl 11:00 Høytidsgudstjeneste. 1. påskedag 12. april kl 11:00 Gudstjeneste. 19. april kl 18:00 Samtalegudstjeneste m/ konfirmantane 03. mai kl 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste 17. mai kl 12:00 Gudstjeneste på Grunnlovsdagen 31. mai kl 11:00 Gudstjeneste 14. juni kl Gudstjeneste Vågøy kyrkje: 08. mars kl Små og store-gudsteneste. Tårnagent. Utd. Barnesalmebok 22. mars kl 11:00 Gudsteneste 29. mars kl 11:00 Små og store-gudsteneste. Palmesøndag 02. april kl 19:00 Skjærtorsdagsgudsteneste 12. april kl 11:00 Gudsteneste 19. april kl 18:00 Samtalegudsteneste m/ konfirmantane 03. mai kl 11:00 Konfirmasjonsgudsteneste 17. mai kl 10:30 Gudsteneste på Grunnlovsdagen. 24. mai kl 11:00 Høgtidsgudsteneste. 1. pinsedag 07. juni kl Friluftsgudsteneste på Åndalssetra. 14. juni kl Gudsteneste Myrbostad kyrkje: 01. mars kl 11:00 Gudsteneste 08. mars kl 19:00 Temagudsteneste. Kvinnedagen 15. mars kl 11:00 Små og store gudsteneste. Utdeling av Barnesalmebok 22. mars kl Gudsteneste m/konfirmantane. Fasteaksjon. 03. april kl 11:00 Langfredagsgudsteneste. 05. april kl 11:00 Høgtidsgudsteneste. 1. påskedag 19. april kl 11:00 Små og store gudsteneste. 26. april kl 11:00 Samtalegudteneste 1 m/ konfirmantane 26. april kl 18:00 Samtalegudteneste 2 m/ konfirmantane 09. mai kl 10:30 Konfirmasjonsgudsteneste mai kl 13:00 Konfirmasjonsgudsteneste mai kl 11:00 Konfirmasjonsgudsteneste mai kl 12:00 Friluftsgudsteneste på Haukåssetra. 25. mai kl 11:00 Fellesgudsteneste for heile Fræna. 31. mai kl 11:00 Små og store gudsteneste. Barnas Misjonsdag. 07. juni kl Småbarnsgudsteneste. Utdeling spisebrikke 21. juni kl Gudsteneste Skaret v/skarstua: 06. april kl Friluftsgudsteneste. 2. påskedag Nordre Bjørnsund: 21. juni kl Gudsteneste. Kystkulturhelg Konsertar: 21. mars T.Bjerkreim-songar i Myrbostad kyrkje 09. april kl Årsfest for Vågøy og Myrbostad, Elnesvågen bedehus 17