Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringssak: Status fritidsavdelingen v/mona Henriksen Christine Schybaj Antonsen Ordfører/Leder Britt Oddvang Sekretær -1-

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 31/15 RS 14/15 Referatsaker Referat samarbeidsutvalgs møte Skonseng skole 2014/381 RS 15/15 Referat fra Sumøte på Båsmobarneskole /381 RS 16/15 Violent X - tilskudd til innspilling av plate 2015/1810 Politiske saker PS 32/15 Søknad om støtte Smeltedigelen filmfestival 2015/2950 PS 33/15 Tilskudd Sommermusikkskolen /2444 PS 34/15 Søknad om støtte til Nasjonalt brassband-kurs 2015/2569 PS 35/15 PS 36/15 Støtte til kulturtilbud til eldre under Smeltedigelen musikkfestival Uttalelse vedr. søknad om etablering av Dalsgrenda Montesorriskole 2015/ /2301 PS 37/15 Uttalelse vedr. søknad Grønfjelldal Montesorriskole 2014/2926 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 PS31/15Referatsaker -3-

4 VS: Message from "RNP E21" -4- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/55124_fix.html Side 1 av Fra: Angelsen, Vigdis Synnøve Seljeli[vigdis.seljeli.angelsen@rana.kommune.no] Dato: :37:33 Til: Postmottak Kopi: Brendberg, Grete Tittel: VS: Message from "RNP E21" Hei. Sender vedlagt ref. fra sam.arb.utv.møte Skonseng skole. Alle representantene møtte. Den politiske rep. skal ha møte-/kjøregodtgjørelse. Med hilsen Vigdis Seljeli Angelsen Sekretær Skonseng skole Telefon: E-post: vigdis.angelsen@rana.kommune.no -----Opprinnelig melding----- Fra: skanner.skonseng.skole@rana.kommune.no [mailto:skanner.skonseng.skole@rana.kommune.no] Sendt: 11. juni :32 Til: Angelsen, Vigdis Synnøve Seljeli Emne: Message from "RNP E21" This was sent from "RNP E21" (MP C4503). Scan Date: :32:20 (+0200) Queries to: skanner.skonseng.skole@rana.kommune.no

5 -5-

6 -6-

7 -7- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/52124_fix.html Side 1 av Fra: Breivik, Anni[Anni.Breivik@rana.kommune.no] Dato: :19:27 Til: Postmottak Tittel: Referat fra Sumøte på Båsmobarneskole Her kommer referat fra SUmøte avholdt 12 mai Med vennlig hilsen Anni Breivik Rektor Båsmo barneskole Tlf / / E-post: anni.breivik@rana.kommune.no

8 Båsmo barneskole Tlf: e-post : basmo.barneskole@rana.kommune.no Samarbeidutvalg/skolemiljøutvalg tirsdag 12 mai- referat Representanter Politisk representant Karstein Fjellheim Elevrepresentant (leder elevråd) Helene Hansen Ikke møtt Elevrepresentant ( nestleder elevråd ) Olav Kjærnli Kristiansen Forfall Lærerrepresentant ( elevrådskontakt ) Espen Hagen Forfall Lærerrepresentant Andre Bergersen Representant for andre ansatte Ann- Kristin Dahle ( leder Forfall ) Foreldrerepresentant ( leder FAu ) Turid Bickford Foreldrerepresentant (nest leder Fau Kathrine Johansen Ikke møtt ) rektor Anni Breivik ( sekretær ) Saker 12-14/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Godkjent 13-14/15 Godkjenning av referat fra 3. november. Vedtak: Godkjent /15 Hva opptar elevene nå? Referat fra elevråd. Elevrådsleder skal holde 17. mai tale på Båsmo /15 Hva opptar foreldrene nå. Referat fra FAU. Har arrangert foreldremøte for alle foreldre med Roar Åsland. Fau er også registrert i Brønnøysundregistrene. De ønsker å søke midler og få laget en fotballbinge på Båsmo. FAu leder fortsetter til høsten siden arbeidet er godt i gang. Har en facebook side der de deler linker. Den er godt besøkt /15 Hva opptar de ansatte nå? Arbeidets gang. Det er mange arbeidsoppgaver som skal løses nå før skoleslutt. Det er også en spenning knyttet til hvordan kommende skoleår skal bli /15 Hva opptar politikerne nå? Skolebudsjettene er viktige i forhold til partiprogrammene som lages nå /15 Orientering fra rektor om planlegging av kommende skoleår(personale,budsjett,organisering). Nedgang i antall stillinger krever nøye gjennomtenking mht organisering. Det blir et vanskelig år /15 Mobbing. Personalet har arbeidet med en ny plan mot mobbing i vår. Vedtak: Planen tas til etterretning 20-14/15 Saker som kommer til høring. a) Fra udir om endring i ordensreglement iforhold til sykling Utvalg SU/SMU SU/ SMU SU SU SU SU SU SMU SU/ SMU -8-

9 på skoleveien b) Ran kommunes skolebruksplan legges fram, og rådsorganene må ha møte tidlig på høsten for å kunne delta i høringsrunden.. Båsmo barneskole 12 mai 2015 Anni Breivik Rektor -9-

10 -10-

11 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Violent X - tilskudd til innspilling av plate Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 16/ Rådmannens innstilling Violent X tildeles et tilskudd på kr. 4000,- til utgivelse av sin første plate. Tilskuddet dekkes over konto Kulturelle tiltak Rådmannen i Rana, 20. mai 2015 Saksopplysninger Violent X er et Hemnes/Rana band bestående av tre musikere i alderen Bandet ble startet i oktober 2013 og har allerede gjennomført en Europaturne med spellemannsnominerte Vredehammer. De er nå klare til å spille inn sin første fullengde plate. Vurdering Saksbehandler synes det er positivt med flere lokale band som ønsker å satse med sin musikk, og Innstiller på et tilskudd på kr. 4000,- som er det utvalget har avgjort skal være det som gis til plateutgivelser. -11-

12 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Søknad om støtte Smeltedigelen filmfestival Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 32/ Rådmannens innstilling Smeltedigelen Filmfestival innvilges et tilskudd på kr. 5000,-. Tilskuddet dekkes over konto , Tilskudd andre festivaler. Saksopplysninger Smeltedigelen Filmfestival er et prosjekt med målsetting om å sette fokus på kvalitetsfilm i Rana. Det langsiktige ønsket er å etablere en selvstendig filmfestival. På veien dit er det definert noen kortsiktige tiltak som danner dette prosjektet; mindre arrangementer som setter fokus på film i samarbeid med andre kulturfestivaler i Rana. 1. En utendørs drive-in visning som viser to filmer med utgangspunkt i tematikken «Arbeidsliv». 2. Et program med 3 ekstraordinære visninger med utgangspunkt i tematikken «Arbeidsliv». Dette er kortsiktige tiltak som ønskes utført i Tiltakene skal ha en bred appell og potensial til å bane vei for en interesse for filmfestival hos Rana-befolkningen. Tiltakene skal avvikles i tilknytning til Smeltedigelen musikkfestival. Prosjektet drives frem av en uformell gruppering med tilknytning til film, i samarbeid med Smeltedigelen musikkfestival. Vurdering Det er positivt at dette initiativet tas, og at man forsøker å øke fokus på og interesse for film. På tidspunkt for saksbehandling er ikke endelige datoer satt, men det opplyses om at det vil skje i dagene før eller etter Smeltedigelen musikkfestival. Endelig avtale for visning er heller pr. dags dato ikke på plass, da dette må avklares med kinoen. Av tilskuddsposten , Tilskudd andre festivaler er det kr. 5000,- som ikke er fordelt. Saksbehandler innstiller på at disse bevilges til formålet. -12-

13 -13- Side 2 av 2

14 Side 1 av 4 Rana kommune, Kulturavdelingen Hansen Potet & Informasjon Postboks 173, 8601 Mo i Rana Org nr: Tonnes, Kaia Smeltedigelen filmfestival INNLEDNING Petter Aspdal Hansen petter@tonnes.no Ranabefolkningens store interesse for festivalkultur er nedfelt i musikkfestivalsuksessene Verket, Rød Snø og Smeltedigelen, samt for scenekunst hos Vinterlysfestivalen. Filmens evne til å formidle sannheter om livet, havet, døden og kjærligheten gjør at vi ønsker å sette fokus på film i Rana. Vi søker med dette økonomisk støtte til visning av film i kulturell, kunstnerisk, historisk og lokal kontekst. MÅL Smeltedigelen Filmfestival er et prosjekt med målsetting om å sette fokus på kvalitetsfilm i Rana. Det langsiktige ønsket er å etablere en selvstendig filmfestival. På veien dit har vi definert noen kortsiktige tiltak som danner dette prosjektet; mindre arrangementer som setter fokus på film i samarbeid med andre kulturfestivaler i Rana. 1. En utendørs drive-in visning som viser to filmed med utgangspunkt i tematikken «Arbeidsliv». 2. Et program med 3 ekstraordinære visninger med utgangspunkt i tematikken «Arbeidsliv» på Rana Kino. Dette er kortsiktige tiltak som vi ønsker å utføre i Tiltakene skal ha en bred appell og potensial til å bane vei for en interesse for filmfestival hos Ranabefolkningen. Tiltakene skal avvikles i tilknytning til Smeltedigelen musikkfestival i Rana. Prosjektet drives frem av en uformell gruppering med tilknytning til film, i samarbeid med Smeltedigelen musikkfestival: 3. Håvard Nystad - Utøvende filmregissør i Rana 4. Ida Hestmann Madsen - RanaBlad, filmkritiker. 5. Torbjørn Pedersen - Nasjonalbiblioteket 6. Petter Aspdal Hansen - Utøvende filmprodusent i Rana 7. Kjetil Kvaale Sørenssen - Nasjonalbiblioteket, filmarkivar 8. Ivar Hartviksen - Filmprodusent, filmhistoriker Drive-in visning. En storslått festvisning med stort lerret og god teknisk avvikling. Utendørsvisning for bil har blitt gjennomført et fåtall ganger i Norge og har potensiale til å skape stor oppmerksomhet. Det burde falle nært hjertet til den bilinteresserte byen Rana. Filmfestival i Rana -14-

15 Side 2 av 4 Tanken er at den skal gjennomføres bynært slik at arrangementet blir tilgjengelig. Visningen skal promoteres i samarbeid med Smeltedigelen musikkfestival. Vi har hentet inn løsninger fra lokale leverandører på den tekniske avviklingen av aktiviteten. De to filmene som skal vises skal kureres inn av prosjektet høsten Dette skal være filmer som ikke har ordinær kinodistribusjon, men som har lyktes på festivalmarkedet. Filmene skal åpnes med kortfilmer produsert i Nord-Norge. Målet er å introdusere Ranværinger for det fyldige spektret av festivalfilm i en interessant og tiltalene kontekst. Program med «Arbeideslivfilm» I sammenheng med utendørsvisningen ønsker vi å lage et program med utgangspunkt i tematikken «Arbeidsliv» i Rana Kino. Dette kan være et utvalg på 3-4 filmer. Filmene skal åpnes med en innledning og serveres i en ramme som gjør at det blir en ekstraordinær opplevelse. Programmet skal utarbeides sammen med Nasjonalbiblioteket og vi ser for oss at det skal innebære den filmen Det andre skiftet spilt inn i Rana i 1978, sammen med andre historiske og aktuelle filmer som omtaler «arbeidsliv». Tematikken er valgt på bakgrunn av Ranas historie som industriby hvor tematikken kan engasjere. BAKGRUNN Sammen ønsker vi å sette fokus på film i Rana. Det er tre grunnfundamenter som danner grunnlaget for vårt langsiktige mål om en filmfestival i Rana. - Vi ønsker et sterkere, mer samlet, regionalt produksjonsmiljø. Filmfestivalenes betydning for utvikling av regionale filmmiljøer har vist seg å være stor. En filmfestival er et møtested for utøvende aktører - nettverksbygging og kompetanseoverføring. Kanskje viktigst er det et visningssted som gir forståelse mellom lokalbefolkning og utøvende aktører. - Vi har hatt mange gode kulturopplevelser på filmfestivaler og det vil vi dele videre. Kinovisningens magi i en sosial ramme er et utmerket utgangspunkt. På norgeskartet over filminstitusjonene, utførte filmproduksjoner og filmfestivaler er det et hull i festivaltilbudet i Norge - Nordland! Foruten Barents Youth Film festival kjenner vi ikke til slike initiativer i Nordland. Dette hullet kan Rana fylle. - En observasjon om at Ranabefolkningen har en stor interesse for musikkfestival-formatet, noe som gir oss aner om at det kan være interesse for filmfestivalformatet. Imidlertid er det fundamentale elementer som skiller en musikkfestival fra oppmerksomheten kinomørket krever. For å trekke paralleller mellom disse formatene kreves det at filmene serveres i en ramme med aktiviteter hvor det sosiale aspektet er viktig. I løpet av prosessen gruppen har hatt, vurderer vi det slik at en filmfestival i Rana ikke kan oppstå fra intet, men interessen må vurderes etter en prosess. Dette faller sammen med at gruppen ser for seg å gjennomføre arbeidet på en frivillig basis med begrenset ønske om å ta økonomisk risiko er det utfordrende å lage en fullskala filmfestival på kort sikt. Ideen er derfor å arrangere slike arrangementer i samarbeid med festivaler i regionen for å undersøke interessen for filmfestivalformatet. Både tematikk og innhold skal rullere fra år til år. Samarbeidspartnere Filmfestival i Rana -15-

16 Side 3 av 4 Rana kino vil være tilbyder av kinosal for programmet med filmer. Nasjonalbiblioteket skal bistå med arkivmateriale og programmering. Vi ønsker å avvikle tiltakene i samarbeid med Smeltedigelen musikkfestival. Smeltedigelens verdigrunnlag passer godt med våre ønsker for tiltakene. Årsaken til vårt ønske om å avvikle tiltakene sammen med Smeltedigelen er synergier knyttet til markedsføring og organisering. ØKONOMI Søknadssum Rana Kommune kr Totalbudsjett kr Budsjett Leie av teknikk knyttet til utendørsvisning kr ,00 Leie av kinosal Rana Kino kr ,00 Visningsrettigheter kr ,00 Markedsmateriell kr 5 000,00 Uforutsette utgifter kr 9 500,00 Sum kr ,00 Finansieringsplan Rana Kommune kr 15000,00 Norsk Filminstitutt kr 25000,00 LO Støtte til filmkulturelle tiltak kr 25000,00 Brukerfinansiering kr 30000,00 Sponsorstøtte Næringsliv kr 9500,00 Sum kr ,00 Filmfestival i Rana Prosjektet vil basere seg på frivillig arbeid. Kostnadene vil derfor beramme seg til visningsrettigheter og teknisk leie. Budsjettet er basert på priser fra aktuelle leverandører. Finansieringen vil innebære en blanding av finansiering fra brukerbetaling, NFI, Rana kommune, LO og næringsliv. Norsk Filminstitutt har innvilget kroner til prosjektet. -16-

17 Side 4 av 4 ANDRE OPPLYSNINGER AV BETYDNING Virksomheten oppført som søker er enkeltmannsforetaket til Petter Aspdal Hansen. Virksomheten arbeider med filmproduksjon i Rana. Det anses som lite hensiktsmessig å etablere en egen organisasjon for dette prosjektet. Dette vil revurderes når det skal gjennomføres lignende prosjektet i kommende år. Søknaden er fylt ut av (navn/ underskrift): Petter Aspdal Hansen Dato/sted: , Kangerlussuaq, Grønnland Filmfestival i Rana -17-

18 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Tilskudd Sommermusikkskolen 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 33/ Rådmannens innstilling Sommermusikkskolen tildeles tilskudd på kr ,-. Midlene dekkes over konto , Kulturelle tiltak. Saksopplysninger Norges Musikkorps Forbund har sammen med lokale og regionale krefter i mange år organisert Sommermusikkskolen i Nordland for unge korpsmusikere. Tradisjonelt har svært mange unge musikere fra Rana vært med, noe som kan være en medvirkende grunn til at korpsmiljøet her hevder seg så sterkt nasjonalt. Kursene vil finne sted i tidsrommet 27 juli - 9 august. Det deltar ca. 160 musikanter mellom 9-20 år på årets sommermusikkskole. Av disse kommer ca. 80 musikanter fra Rana. Vurdering Rana kommune har støttet dette tiltaket i mange år. Både i fjor og i forfjor gikk Rana inn med kr På bakgrunn av reduksjonen i tilskuddsmidler, vil saksbehandler for 2015 innstille på kr ,- i år. -18-

19 NMF JUN2015 Rana kommune Kulturavdelingen SØKNAD OM KOMMUNAL STØTTE 2015 Prosjektstøtte til sommermusikkskolen (SMS) - Nordland Vi vil også i år arrangere sommermusikkskole i Mosjøen. Kursene vil finne sted i tidsrommet 27 juli - 9 august Det deltar ca. 160 musikanter mellom 9-20 år på årets sommermusikkskole. Av disse kommer ca. 80 musikanter fra Rana. SMS-Mosjøen har vært arrangert i en årrekke med svært godt resultat. Musikantene får tilbud om en uke med individuell og gmppeundervisning på sitt instrument, samspill i ulike ensembler, masterclass, solospill med pianist og spilling i stort korps med en fantastisk besetning. De deltar på ulike huskonserter og har en større avslutningskonsert. I tillegg til dette foregår det en rekke sosiale aktiviteter som betyr mye for trivsel, kameratskap og samhold. Det er svært viktig for korpsmusikantene at disse tilbudene opprettholdes. For mange er dette det eneste profesjonelle pedagogiske tilbudet de har i løpet av året. Et betydelig antall av musikantene er under 14 år, og er dermed ikke berettiget voksenopplæringstilskudd eller andre støtteordninger for unge og voksne. Det er ikke mulig å øke deltakeravgiften mer. Gjør vi det vil mange ikke se seg råd til å delta. For å få disse tiltakene i balanse er vi derfor avhengig av kommunal støtte. På bakgrunn av dett tillater vi oss å søke om prosjektstøtte til SMS-2015 med i alt kr Vi håper på en snarlig og positiv behandling av søknaden. For nærmere opplysninger ta kontakt med: Anne Guri Frøystein, Revelv. 6b 8626 Mo tlf Mo i Rana Beste hilsen Aire Gurif røyst <,,,,2'--- rosjektleder S -Mosj;-øen -19-

20 Budsjett - sommermusikkskolen 2015 i Mosjøen Inntekter Kurssavgift VO-tilskudd Tilskudd Rana kommune Tilskudd fylkeskommunen Bilettinntekter Barentssekreteriatet SUM INNTEKTER Utgifter Lærerlønn/honorar Reiseutgifter lærere Opphold musikanter/lærere Noter Diverse Porto Kopiering Utgifter Russisk delegasjon SUM UTGIFTER Balllanse

21 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Søknad om støtte til Nasjonalt brassband-kurs Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 34/ Rådmannens innstilling Søknaden om støtte til å delta på nasjonalt brassband-kurs avslås. Saksopplysninger Håkon Dahl Mathisen og Aksel Næstby søker om støtte til å delta på nasjonalt brassband-kurs på Manger utenfor Bergen i juli Vurdering Begge har tidligere i år mottatt støtte fra Dørums minnefond øremerket til utvikling av sin brassband-kompetanse, og saksbehandler kan i så måte ikke se at det er grunnlag for ytterligere økonomisk tilskudd i år. -21-

22 -22- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/54805_fix.html Side 1 av Hei. Registreres inn på kultursjefen. Hilde Fra: Håkon Dahl Mathisen [mailto:haakon9886@gmail.com] Sendt: 9. juni :26 Til: Rokkan, Hilde Emne: Søknad om støtte til Nasjonalt brassbandkurs Til Rana kommune, kulturkontoret Søknad om støtte til Nasjonalt brassbandkurs Vi kontakter dere i håp om at dere har mulighet til å støtte vår reise til Manger i Hordaland og nasjonalt brassbandkurs. Bilde er fjernet av sender. Litt om oss: Vi er to aktive trompetister på 16 og 17 år. Vi spiller i flere korps; Hauknes skolekorps, BrassiMo, Nordland Janitsjar og Mo Hornmusikk. Vi har spilt trompet og kornett i 9-10 år. Vi er begge elever ved Rana Kulturskole hvor vi ukentlig har individuell undervisning med Eli Hemma. I tillegg har vi vært med på en rekke konserter, samspill, master-class og andre aktiviteter i regi av kulturskolen. I Rana har det tradisjonelt vært et bra korpsmiljø, med dyktige musikere, amatører og profesjonelle. Å bli dyktigere på eget instrument er et mål vi har, derfor søker vi utvikling gjennom nye utfordringer. Vi er med i regionkorpset Nordland Janitsjar (NOJA) som består av ca. 75 ungdommer fra Helgeland og Salten. I NOJA har vi prøvespilt for å bli med og vi spiller begge 1. trompet/kornett der. Vi har for det meste spilt i korps med janitsjarbesetning (messing og treblåsere/fløyter), men nå spiller vi også i et nyopprettet brassband i Rana, BrassiMo. Det er det første brassbandet på Mo på mange, mange år. BrassiMo er under musikalsk ledelse av to lærere fra Rana Kulturskole, Eli Hemma og Jack Royle. Vi synes det er veldig gøy å spille i brassband, som består av bare messingblåsere, og vi synes det er bra å få mer utfordring på en helt ny arena. Sommeren 2015 er det Nasjonalt brassbandkurs på Manger utenfor Bergen. Kurset er i regi av Norges Musikkorps Forbund (NMF) og det er flere år mellom hver gang et slikt kurs arrangeres. I Norge er det ingen andre steder det gjennomføres et slikt kurs med en slik kvalitet på deltakere og dirigent. Vi har lyst å delta på dette kurset for å tilegne oss ny kunnskap og erfaring, som kan tas med tilbake til Mo og det nyoppstartede BrassiMo. For mer info om Nasjonalt brassbandkurs: Vårt siste oppdrag i regi av Rana Kulturskole, se:

23 -23- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/54805_fix.html Side 2 av trompetspill!.aspx Opptak av NOJAs konsertnummer fra Regionkorpskonsert i Olavshallen, Trondheim: Presentasjon av NOJA: Deltakelse på nasjonalt brassbandkurs koster kroner per person. I tillegg kommer reisen tur/retur til Bergen som koster kroner per person. Vi har begge mottatt stipend fra Dørums minnefond, kr 2 500, øremerket til å øke vår brassbandkompetanse. Vi har et sterkt ønske om å delta på Nasjonalt brassbandkurs. Håper derfor på økonomisk støtte slik at vi kan skaffe oss mer musikalsk erfaring vi kan ta med hjem til Rana og BrassiMo. Mo i Rana, Vennlig hilsen Håkon Dahl Mathisen Fangelveien 8, 8618 Mo i Rana Mob.tlf: E-post: h.dahl.mathisen@gmail.com Aksel Næstby Skogbrynet 68, 8618 Mo i Rana Mob.tlf: E-post: aksels.postkasse@online.no Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

24 -24-

25 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Støtte til kulturtilbud til eldre under Smeltedigelen musikkfestival Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 35/ Rådmannens innstilling Smeltedigelen musikkfestival tildeles kr ,- i støtte til konserter for eldre under årets Smeltedigelen musikkfestival. Midlene dekkes over post , Kulturtilbud eldre. Saksopplysninger Under årets Smeltedigelen musikkfestival ønsker arrangørene å arrangere 6 konserter for eldre på ulike institusjoner. Målet er å bringe musikk ut til de eldre som ikke har anledning til å delta på festivalen. Smeltedigelen ønsker å få til dette i samarbeid med Rana kulturskole. Festivalen arrangeres i tidsrommet oktober. Det søkes om kr ,- i støtte til prosjektet. Vurdering Det er positivt at Smeltedigelen musikkfestival ønsker å kunne tilby et musikalsk program også for de eldre som ikke har mulighet til å delta på festivalens arrangementer. Saksbehandler innstiller på at omsøkte beløp på kr ,- bevilges. -25-

26 -26-

27 -27-

28 Arkiv: J44 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Uttalelse vedr. søknad om etablering av Dalsgrenda Montessoriskole Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 36/ Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Rana kommune anbefaler ikke at det etableres montessoriskole i Dalsgrenda. Bakgrunn: Rana kommune har mottatt anmodning fra Utdanningsdirektoratet der kommunen bes om å uttale seg i forbindelse med godkjenningen av privat skole i Dalsgrenda. Det er, etter forespørsel om utsettelse av frist for uttalelse, satt svarfrist til etter at protokoll fra møte i kommunestyret foreligger. Utsettelsen er innvilget av utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet gjør eventuelt vedtak om godkjenning av søknaden, men Rana kommune, som vertskommune, er anmodet om å uttale seg før eventuelt vedtak om godkjenning fattes. Rana kommunes uttalelse inngår som en del av grunnlaget for direktoratets skjønnsmessige vurdering i behandling av søknaden. Forhold rundt godkjenning av private skoler er regulert i Privatskolelovens 2-1. I privatskoleloven 2-1 er det satt opp følgende grunnlag for godkjenning av privatskoler: a) religiøst b) anerkjent pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede g) vidergåande opplæring i små og verneverdige handverksfag Søknaden det skal gis uttalelse om er godkjenning av montessoriskole. Det er derfor punkt b) - anerkjent pedagogisk retning - som gir grunnlag for eventuell godkjenning. -28-

29 Privatskoleloven setter ellers et sett av krav for godkjenning av private skoler. Det er utdanningsdirektoratet som avgjør om den foreliggende søknaden fyller disse kravene, og rådmannen går ikke inn på om disse er oppfylt. I anmodningen fra direktoratet vises det til Ot.prp. nr. 37 ( ) og innstilling til Odelstinget nr. 8 ( ). Direktoratet sier om disse: Her fremgår det blant annet at direktoratet etter en skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skoler eller driftsendringer. I den skjønnsmessige vurderingen legges det blant annet vekt på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Uttalelsen fra kommunen vil ta utgangspunkt i følgende kulepunkt: den offentlige skolestrukturen skolefaglige hensyn behovet for skolen budsjettmessige hensyn Den offentlige skolestrukturen Rana kommune er under omstilling og alle kommunens avdelinger har utfordringer med å tilpasse driften til reduserte rammer. Skoleavdelingen, som er en av kommunens største avdelinger, har særlige strukturelle utfordringer; elevtallet synker, det er store behov for utbedringer av skolebyggene og ved noen av de mindre skolene er det vanskelig å drive rasjonell skoledrift. De mindre skolene er sårbare ved sykefravær og når det oppstår særlige behov rundt enkeltelever. Dette gjør at det i noen grad er vanskelig å opprettholde kvalitet på opplæringstilbudet. Våren 2015 ble det lagt fram rapport for politisk behandling som en start på arbeidet med å endre eksisterende skolestruktur. Rapporten ble sendt tilbake til administrasjonen for ytterligere utredninger, og det planlegges å legge fram disse rundt årsskiftet 2015/2016. Rapporten skisserte 5 ulike alternativ til ny skolestruktur. I alle disse alternativene var Dalsgrenda skole foreslått lagt ned, og elevene overført til Hauknes skole. Hauknes skole gjennomgår nå ombygging og renovering, og vil når den står ferdig våren 2016 kunne huse elevene som nå er tilknyttet Dalsgrenda skolekrets. I korte trekk viser prognoser for den demografiske utviklingen i Rana at gruppen 6-15 år er svakt synkende og stabiliserer seg rundt 2020 for deretter å holde seg relativt stabil fram mot For gruppene over 66 år er den prognostiserte økningen fram mot 2030 vel 30 prosent. Det er altså en betydelig endring i den demografiske strukturen, noe som blant annet gjør det nødvendig å vurdere hvordan grunnskoletilbudet skal struktureres. Det er fra politisk nivå bedt om ulike utredninger rundt skolestruktur i Rana. Så langt har ikke disse medført større endringer i eksisterende skolestruktur. Spørsmålet er uavklart. Etablering av private skoler i denne situasjonen vanskeliggjør prosessen for å finne fram til en skolestruktur som er tilpasset de rammene kommunen avsetter til grunnskole. Kommunestyret har initiert et arbeid for å endre eksisterende skolestruktur, og det er viktig at framtidig skolestruktur avklares blant annet fordi: kommunens samlede økonomi er presset. Side 2 av 5-29-

30 demografiske endringer medfører reduserte rammeoverføringer for aldergruppen 6-15 år tilgjengelige ressurser i skolen må utnyttes mer effektivt. det er behov for ei avklaring som demper usikkerhet hos foreldre, elever og skolens ansatte. ei avklaring vil gjøre det enklere å gjøre valg med hensyn til oppgradering av skoleanleggene. Sett i lys av det pågående arbeidet med endring av skolestruktur, griper ei eventuell etablering av privatskole uheldig inn i denne avklaringen. Skolefaglige hensyn Skolesektoren i Rana har utfordringer med hensyn til kvaliteten på opplæringstilbudet som gis. De målbare resultatene på de nasjonale prøver og eksamener er ikke tilfredsstillende målt mot sammenlignbare kommuner, men det arbeides offensivt og systematisk for å bedre kvaliteten på opplæringstilbudet i alle skoler. Private skoler med montessoripedagogikk kan være en referanse for- og et tilskudd til den offentlige skolen. Montessoripedagogikken representerer et alternativ til pedagogikken i de offentlige skolene. På den annen side ligger det også vide rammer innenfor læreplaner og regelverk i den offentlige skolen til å drive pedagogisk virksomhet som nærmer seg den man finner i montessoripedagogikken, eller andre pedagogiske tilnærminger. Dersom den omsøkte skolen kan vise til kvaliteter og resultater bedre enn den offentlige skolen i kommunen, kan dette bli en drivkraft for å styrke intensiteten i arbeidet med å heve kvaliteten her. Behovet for skolen Dalsgrenda Montessoriskole SA har tidligere søkt om og fått innvilget søknad om å opprette privat skole i Dalsgrenda. Også dette i forbindelse med en pågående debatt rundt endring av skolestruktur. Det er rimelig å anta at et vesentlig motiv for ny søknad nå er ønsket om at barn i Dalsgrenda skal få gå på skole i sitt nærmiljø. I tidligere høringer rundt skolestruktur er betydningen av en skole i nærmiljøet vektlagt og momentene under er holdt fram: skolen som bærebjelke i lokalmiljøet betydning for rekruttering og bosetting relasjonene til nærmiljøet de voksnes mulighet til nærhet og oversikt over nærmiljø og elever aktiviteter knyttet til skolen på ettermiddagstid Det er forståelig at lokalmiljøet, foreldrene og elevene ønsker å beholde skolen i sitt nærmiljø på bakgrunn av momentene over. Det er imidlertid ikke dette som er intensjonene i Lov om privatskole. Behovet for skolen synes å være motivert i ønsket om en skole i nærmiljøet mer enn ønsket om å drive en skole med en alternativ pedagogikk. Budsjettmessige hensyn Tilskudd til privatskole medfører reduserte rammeoverføringer til aldersgruppen 6-15 år i Rana kommune. Dette er rimelig da kommunen får ansvar for færre elever i den offentlige skolen. Kommunen får i dag (2015) gjennom rammeoverføringer for barn i alderen 6-15 år tilført Side 3 av 5-30-

31 kr pr barn. Når det etableres private skoler, vil kommunen miste kr av de kr for hvert av barna som starter i privat skole. Elevtallet som er omsøkt fra Dalsgrenda Montessoriskole SA er 100. Et slikt elevtall vil bety at Rana kommunes rammeoverføringer for barn i aldersgruppen 6 15 år reduseres med vel 8 mill. Dersom en tar utgangspunkt i den offentlige skolens elevtall pr dato (59 elever), som kan være et mer realistisk anslag på elevtallet når montessoriskolen i Dalsgrenda eventuelt starter opp høsten 2016, vil de reduserte rammeoverføringene beløpe seg til nærmere 5 mill. I tillegg til at rammetilskuddet reduseres med pr elev, vil kommunen fortsatt sitte med ansvar for å finansiere utgifter til skyss, spesialundervisning og særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Dette siste er utgifter og oppgaver som kommunen også ville fått i den offentlige skolen, men mest sannsynlige ville kunne drevet noe mer rasjonelt i større skoleenheter. Når ulike alternativer til skolestruktur tidligere har vært vurdert, har Dalsgrenda vært foreslått lagt ned og elevene overført til Hauknes skole. Slik elevtallet utvikler seg framover ved Hauknes skole vil elevene der i overskuelig framtid være organisert i 2 klasser pr trinn. Klassene vil være av en slik størrelse at elever fra Dalsgrenda skole ikke vil utløse klassedeling. Det betyr at en ved ei eventuell nedlegging av Dalsgrenda og overføring av elevene til Hauknes skole vil oppnå en gevinst tilsvarende nærmere 5 mill. Dette med utgangspunkt i det elevtallet Dalsgrenda skole har i dag. Når skolen tas ut av drift som kommunal skole, vil dette bety reduserte kostnader til drift av bygget. Dette noe avhengig av hvilken avtale kommunen eventuelt inngår med den private skolen med hensyn til disponering av skolelokalene. Noen faktaopplysninger fra søknaden Det søkes om godkjenning for oppstart høsten Det søkes om etablering av skole for inntil 100 elever. Søker ønsker å etablere skoledrift i kommunens eksisterende skolelokaler i Dalsgrenda. Søker vil drive SFO i tilknytning til skolen. Hva er montessoripedagogikk? Montessoripedagogikk er utbredt over store deler av verden. I Norge har vi hatt montessoribarnehager siden 1969 og montessoriskoler siden Vedlagt saken følger et eget faktaark om Montessoripedagogikk hentet fra Norsk montessoriforbunds nettsted. Oppsummering Dersom Dalsgrenda skole blir nedlagt vil godkjenning av søknad om privat skoledrift forstyrre og gjøre prosessen mot etablering av ny og mer robust skolestruktur vanskeligere. Ei godkjenning vil kunne påvirke kommunens mulighet til å gjøre gode valg for framtidig skolestruktur. Det er ingen særlige skolefaglige hensyn som tilsier at kommunen stiller seg positivt til etablering av private skoler. Et argument for kan være at de private skolene kan bli et referansepunkt for kommunens offentlige skoler. Et annet at foreldre som ønsker et slikt alternativ gis denne muligheten. Dette må imidlertid holdes opp mot konsekvensene for den offentlige skolen. Side 4 av 5-31-

32 Trekket i rammeoverføringene med utgangspunkt i det elevtallet som skolen har i dag utgjør nærmere 5 mill kr. I rapporten kommunen har fått utarbeidet, der ulike alternativer til framtidig skolestruktur er skissert, er Dalsgrenda skole foreslått nedlagt og elevene overført til Hauknes skole. Hauknes skole vil være ombygd og nyrenovert i løpet av våren 2016 og ha god kapasitet til å huse elevene fra Dalsgrenda skole. Dette vil ikke medføre flere klasser ved Hauknes skole, og lærerressurser som frigjøres ved ei nedlegging kommer hele sektoren til gode. Denne gevinsten taper de offentlige skolene dersom den omsøkte privatskolene etableres. Vedlegg Søknad om godkjenning av privat grunnskole jf. Privatskolelovens Dalsgrenda montessoriskole SA Anmodning om uttalelse vedr søknad om etablering av privat skole - Utdanningsdirektoratet Om montessoripedagogikk Norsk Montessoriforbund Side 5 av 5-32-

33 Søknad om: Ny grunnskole etter privatskoleloven Generelt om skolen Geografisk plassering Oppgi hvor skolen skal etableres. Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833) Organisasjonsform Skolen må være registrert i Enhetsregisteret, eller tilsvarende register, på søknadstidspunktet. Skolens navn tilsvarer navnet på rettssubjektet slik det fremkommer av registreringen. Navn på rettssubjektet: Dalsgrenda Montessoriskole SA Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: SA Registerutskrift fra Enhetsregisteret Last opp fullstendig registerutskrift fra Enhetsregisteret i Brønnøysund eller fra tilsvarende register. Registreringen må vise skolens formål, hvem som utgjør styret ved skolen, daglig leder, revisor mv. Nøkkelopplysninger fra Brønnøysundregistrene er ikke tilstrekkelig. Utdanningsdirektoratet kan godkjenne registrering i annet register, forutsatt at denne gir tilsvarende notoritet. Vedlegg 1. Registreringsutskrift Enhetsregisteret.pdf (lastet opp: :53:18) Innskuddskapital Last opp en bekreftelse fra skolens bank på innbetalt innskuddskapital på minimum kr. Skolens organisasjonsnummer, kontonummer og beløp, må fremgå av bekreftelsen. Bankgaranti er ikke tilstrekkelig i denne sammenheng. Innskuddskapitalen må være inne på søknadstidspunktet, og kan ikke brukes i perioden fra søknaden er levert til den er ferdig behandlet. Vedlegg -33-

34 1. Innskuddskapital.jpg (lastet opp: :58:53) Lov privatskoleloven Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Fyll inn skolens kontaktadresse. Denne skal samsvare med forretningsadressen registrert i Enhetsregisteret. Korrespondanse fra Utdanningsdirektoratet skjer per e-post. Skriv inn den e- postadressen som skal brukes. Postadresse: Mølnhusmarka 14 Postnummer: 8617 Poststed: DALSGRENDA Telefonnummer: E-post: tone.gurendal@online.no Nettside: Skoleanlegg Skoleanlegg Redegjør kort for skolens planer for skoleanlegg, herunder beliggenhet (hvilken del av kommunen, bydel osv.). Beskriv kort hvor langt skolen har kommet for å sikre at den har lokaler som er godkjent av fylkesmannen ved planlagt skolestart. Dalsgrenda Montessoriskole SA ønsker å starte skole i eksisterende skolebygg. Dalsgrenda skole er en offentlig skole pr i dag, men trues av nedleggelse. Skolen ligger sentralt i bygda ca. 12 km sør for Mo i Rana sentrum. Dalsgrenda Samfunnshus disponerer deler av eksisterende skolebygg, og Dalsgrenda Montessoriskole SA har en avtale om å disponere de lokaler de rår over. Ved nedleggelse av den offentlige skolen, vil det være naturlig å gå inn i en dialog med kommunen om skolelokalene. Avtalen vi har med Dalsgrenda Samfunnshus ligger vedlagt budsjettet. Styret og vedtekter Krav til styrings- og rådsorgan Privatskoleloven stiller særlige krav til styret som skolens øverste organ. Skolen bekrefter at de har lest, og forstått at: -34-

35 styret er skolens øverste organ Kontrollpunktet er bekreftet styret har den øverste ledelsen ved skolen, og skal se til at skolen drives etter gjeldende lover og forskrifter Kontrollpunktet er bekreftet styret er oppnevnt i samsvar både med privatskoleloven og skolens rettsgrunnlag (f.eks. aksjeloven eller stiftelsesloven) Kontrollpunktet er bekreftet skolen skal både ha et elevråd og et foreldreråd Kontrollpunktet er bekreftet skolen skal ha ett sett med vedtekter som både skal samsvare med privatskolelovens regler og skolens rettsgrunnlag (f.eks. aksjeloven eller stiftelsesloven) Kontrollpunktet er bekreftet Vedtekter Skolen bør blant annet være oppmerksom på følgende: Oppgaver som er tillagt styret etter privatskoleloven 5-1 og 5-2 kan ikke fordeles til andre. Et eventuelt overskudd ved skolen må disponeres i henhold til økonomiforskrift til privatskoleloven kap. 4 og 5. Ved nedleggelse av en privatskole er det klare føringer i regelverket på hvordan gjenstående midler kan benyttes. I henhold til økonomiforskriften 6 andre ledd skal for mye utbetalt statstilskudd tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet. Det vises videre til økonomiforskriften 11 andre ledd om tilbakeføring av fondsmidler ved nedleggelse av skoledriften. Last opp skolens/rettssubjektets vedtekter. Vedlegg 1. Vedtekter Dalsgrenda Montessoriskole.doc (lastet opp: :12:11) -35-

36 Utdanningens innhold Skolens grunnlag Velg grunnlaget skolen søker å bli godkjent etter. b. anerkjent pedagogisk retning For skoler som skal drive på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, skal det være en helhetlig sammenheng i skolens pedagogiske virksomhet. Opplæringen må bygge på et sammenhengende idé- og verdigrunnlag synliggjort i skolens læreplaner. Det stilles krav om at minst 50 % av skolens undervisningspersonale skal ha spesialkompetanse i den alternative pedagogiske retningen skolen godkjennes for. Spesifiser pedagogisk retning her: Drive grunnskole basert på pedagogiske prinsipper utviklet av Maria Montessori. For søknader om særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede Skolen må redegjøre for hvordan opplæringen er særskilt tilrettelagt for funksjonshemmede, og om den skal drive opplæring for nokså eller særlig ressurskrevende elever. Last opp redegjørelse her: Skolens læreplan Skolen skal følge alternativ godkjent læreplan Skriv inn navn på læreplanen og dato den er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Dalsgrenda Montessoriskole SA vil benytte felles læreplan som er utviklet av Norsk Montessoriforbund: Læreplan for Montessoriskolen Fag og arbeidsmåter gjennom ti skoleår. Den ble godkjent første gang i 2007 revidert utgave ble godkjent i Skolens undervisningsspråk Språk: Norsk Samisk Vurderingsform Skolen skal følge kapittel 3 om individuell vurdering i forskrift til privatskoleloven -36-

37 Elevtall Grunnskole Elevtall grunnskole Nye skoler skal oppgi totalt elevtall og hvilke årstrinn søknaden gjelder for. Eksisterende skoler som søker om endring skal oppgi antall elever og/eller årstrinn den vil utvide med. Fra skoleår: Høsten 2016 Trinn Søkt elevtall 100 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn

38 Redegjørelse for elevtall Last opp vedlegg med redegjørelse for grunnlaget for det elevtallet skolen søker om. Vedlegg 1. Elevtall.docx (lastet opp: :59:29) Elevene Elevenes rettigheter Elevene har særlige rettigheter etter privatskolelovens kapittel 3. Skolen bekrefter at den skal følge reglene om: tilpasset opplæring og tidlig innsats Kontrollpunktet er bekreftet spesialundervisning Kontrollpunktet er bekreftet organisering i klasser og basisgrupper Kontrollpunktet er bekreftet særskilt språkopplæring Kontrollpunktet er bekreftet alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Kontrollpunktet er bekreftet rådgivning Kontrollpunktet er bekreftet -38-

39 Inntaksreglement Skolen må ha et inntaksreglement som viser prioritering av søkere dersom det er flere søkere enn skolens godkjente kapasitet. Prioriteringen må skje ut fra saklige hensyn. Les mer om inntak. Vedlegg 1. Inntaksreglement.doc (lastet opp: :03:25) Ordensreglement Skolen skal ha et ordensreglement som beskriver elevenes rettigheter og plikter. Reglementet skal minst inneholde: Regler om elevenes rettigheter og plikter, aktuelle tiltak mot regelbrudd og hvilken fremgangsmåte skolen vil bruke når refsingstiltak skal settes i verk. Last opp skolens ordensreglement. Vedlegg 1. Ordensreglement.doc (lastet opp: :04:15) Skolens personale Faglig, pedagogisk og administrativ ledelse Skolen bekrefter at den skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Kontrollpunktet er bekreftet Skolen bekrefter at den skal ha en daglig leder. Kontrollpunktet er bekreftet Kompetansekrav til undervisningspersonalet Skolen vil stille de kompetansekravene som følger av privatskoleloven. Kontrollpunktet er bekreftet -39-

40 Politiattest og lønns- og arbeidsvilkår Skolen skal følge reglene i privatskoleloven om politiattest ved tilsetting. Kontrollpunktet er bekreftet Skolen er kjent med at undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende det som gis i den offentlige skolen. Kontrollpunktet er bekreftet Tilleggskompetansekrav for religiøse skoler Religiøse skoler kan søke om å få godkjent tilleggskompetansekrav. Last opp søknad her. Økonomi og annen virksomhet Budsjett Last opp budsjett som viser hvordan driften finansieres og hvilke kostnader skolen vil ha oppstartsåret, første hele driftsår og ved fullt utbygd skole, dvs. et helt skoleår for det totale elevtallet søknaden gjelder. Se veileder og budsjettmal. Vedlegg 1. Budsjett Dalsgrenda Montessoriskole.pdf (lastet opp: :19:33) 2. Noter budsjett.pdf (lastet opp: :19:59) 3. Avtale Dalsgrenda Samfunnshus AL.pdf (lastet opp: :20:40) 4. Budsjett SFO.pdf (lastet opp: :23:09) Skolen bekrefter at beregningen av skolepenger og statstilskudd fremgår av note til budsjettet. Kontrollpunktet er bekreftet Annen virksomhet Oppgi om skolen skal tilby noen av disse typene virksomhet. Skolen må utarbeide eget budsjett for annen virksomhet og eventuelt felleskostnader skolen og den andre virksomheten har må fordeles på de forskjellige budsjettene. Se veileder. -40-

41 Skolefritidsordning (SFO) Virksomheten må ha egen avdeling i skolens budsjett, og felleskostnader må være fordelt. Dersom skolen ønsker å drive annen virksomhet utover det som nevnes her, må den søke særskilt om dette under "Annet". Spesielt for skolen dersom den ikke skal tilby SFO Dersom skolen ikke skal tilby SFO for sine elever, må skolen redegjøre for hvordan dette ivaretas. Annet Dispensasjoner Skolen søker ikke om dispensasjoner fra loven. Tilleggsopplysninger Dersom skolen ønsker å legge ved tilleggsopplysninger, kan dette lastes opp her. -41-

42 -42- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/51999_fix.html Side 1 av Fra: Utdanningsdirektoratet[post@utdanningsdirektoratet.no] Dato: :21:07 Til: Postmottak Kopi: fmnopost@fylkesmannen.no; tone.gurendal@online.no Tittel: Anmodning om uttalelse - Dalsgrenda Montessoriskole SA - søknad etter privatskoleloven Saksbehandler: Sine Lund Solheim Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2015/1833 Deres referanse: Rana kommune postmottak@rana.kommune.no Anmodning om uttalelse - Dalsgrenda Montessoriskole SA - Org.nr søknad etter privatskoleloven Dalsgrenda Montessoriskole SA søker om godkjenning etter privatskoleloven. Det fremgår av søknaden at skolen ligger i Nordland / Rana. Skolen ønsker å drive sin virksomhet på grunnlag ( 2-1): b. anerkjent pedagogisk retning. Kopi av søknaden er vedlagt. Det søkes om: Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Trinn Søkt elevtall 100 Rett til uttalelse Vertsfylket eller vertskommunen har rett til å uttale seg om søknaden før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak i saken, jf. privatskoleloven 2-1 første ledd. Retten til å uttale seg er nærmere beskrevet i Ot.prp. nr. 37 ( ) og Innst.O.nr. 88 ( ). Her fremgår det bl.a. at direktoratet etter en skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skoler eller driftsendringer. I den skjønnsmessige vurderingen legges det blant annet vekt på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen,

43 -43- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/51999_fix.html Side 2 av skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter privatskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket. Uttalelsen skal ikke i seg selv være avgjørende for hvorvidt en søknad imøtekommes eller ikke, men inngå som en del av grunnlaget for direktoratets skjønnsmessige vurdering. Uttalelsen Kommunen eller fylkeskommunen står fritt til å gi en uttalelse uavhengig av om den stiller seg nøytral, er positiv eller negativ til søknaden. Dersom det ikke gis en uttalelse, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser. Dersom vertsfylket eller vertskommunen mener at en etablering eller en utvidelse av tilbudet vil få negative konsekvenser for skolestrukturen, vil det i vurderingen av innsigelsene ha betydning i hvor stor grad de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig bare å vise til at kommunen eller fylkeskommunen på prinsipielt grunnlag er negativ til etablering av privatskoler. Vi viser til at hensynet til saksbehandlingsprosess tilsier at omfanget av dokumentasjonen ikke bør være mer omfattende enn at det tilstrekkelig underbygger vertskommunens eller vertsfylkets syn på etableringen av den omsøkte skolen. Følgende momenter vil blant annet kunne vektlegges: Endring av skolestruktur og budsjettmessige konsekvenser I vurderingen legger vi blant annet vekt på de budsjettmessige konsekvenser etablering av en privatskole vil ha, for eksempel ved at etableringen vil legge vesentlige bindinger på skolestrukturen og dermed begrense muligheten til å foreta (om)prioriteringer mellom ulike tjenesteområder. I tilfeller hvor det allerede er foretatt investeringer i nye skoleprosjekter, kan dette også være av betydning. Det kan også legges vekt på om etablering av en privatskole kan føre til at en annen offentlig skole må legges ned fordi det ikke er elevgrunnlag for flere skoler, eller at reiseveien til den offentlige skolen blir urimelig. Det samme gjelder tilfeller der etablering av en privatskole vil gjøre det vanskelig å opprettholde desentraliserte tilbud som følge av sviktende elevgrunnlag. Utdanningsdirektoratet viser også til at det kan ha betydning at en kommune er eller nylig har vært på ROBEK-lista. Utdanningsdirektoratet påpeker at ikke enhver strukturendring kommunen eller fylkeskommunen må foreta som en konsekvens av etableringen av en eller flere privatskoler vil vektlegges. Skolefaglige hensyn Skolefaglige hensyn, f.eks. nedleggelse av små offentlige skoler til fordel for større enheter for å opprette et miljø med større muligheter for faglig og pedagogisk utvikling, kan vektlegges. Vi viser imidlertid til at slike hensyn normalt ikke tillegges avgjørende vekt, dersom det er det eneste argumentet i innsigelsen. Frist for uttalelse Utdanningsdirektoratet ber med dette om en uttalelse i saken. Vi ber om at denne henvendelsen besvares senest innen 3 måneder. Vennlig hilsen Sine Lund Solheim seniorrådgiver Kopi sendt til: Dalsgrenda Montessoriskole SA Fylkesmannen i Nordland

44 -44- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/51999_fix.html Side 3 av Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: Epost: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

45 Om montessoripedagogikken Hva er montessoripedagogikk? I Norge har vi hatt montessoribarnehager siden 1969 og montessorigrunnskoler siden Hvem var Maria Montessori? Maria Montessori ( ) var en av Italias første kvinnelige leger. Hun fikk sin første ansettelse som lege på barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma, og der kom hun for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Hun observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning. Gjennom sitt arbeid med disse barna ble hun stadig mer overbevist om at deres problemer var vel så meget av pedagogisk som av medisinsk art. Dette førte Maria Montessori videre til studier i pedagogikk. Da Montessori etterhvert fikk muligheten til å utvikle et undervisningstilbud for de psykisk utviklingshemmede barna ved klinikken, fikk hun også satt sine idéer ut i praksis. Inspirert av datidens store pedagoger Itard og Séguin, utviklet hun materiell som barna kunne arbeide med. Barna ble aktive på en positiv måte, og hun oppdaget at de kunne lære seg mye som man i utgangspunktet ikke ville tiltrodd dem. Hun skrev senere: "Jeg har lykkes i lære et flertall av de utviklingshemmede barna fra mentalsykehuset å lese og skrive så bra, at jeg lot dem delta i opptaksprøvene til en skole for normalt utviklede barn, og de klarte prøven... Mens alle beundret fremskrittene deres, lette jeg etter årsaken til at de vanlige skolers lykkelige, friske barn kunne bli holdt på et så lavt nivå at de i intelligenstestene kunne sidestilles med mine tilbakestående elever." (Maria Montessori, Montessorimetoden 1909) I 1907 ble Maria Montessori leder for en førskole i Romas fattigkvarter. I sitt Casa dei bambini (Barnas hus) utarbeidet hun en pedagogikk som skulle bli banebrytende - blant annet ved at den bygde på barnas frivillige medvirkning og betonte deres rett til å utvikle seg fritt. Maria Montessori var en kvinne som i sin tenkning var forut for sin tid. Hun gikk sterkt inn for å opprette en pedagogisk vitenskap, noe som skulle lede henne til å oppdage barnets iboende muligheter og spesifikke behov. Hun så at det lå store ressurser skjult i det spirende menneskesinnet. Hvis barnet fra starten av ble tatt hånd om på en måte som var tilpasset barnets utviklingsnivå og behov, ville skjulte muligheter komme til syne og lede til en mer allsidig personlighetsutvikling. -45-