Bygningsfysikk, miljø og helse ved NOR Fritidsboliger Oppdal

Transkript

1 RAPPORT Postadresse: Brannsikkerhet Gunnhild H Leere Blakkens vei Oslo Org.nr: Mobil: e-post: ghl@brannsikkerhet.as RAPPORTNR REV ELEKTRONISK ARKIVKODE C:\Users\Bruker\Documents\BRANNSIKKERHET\03 Prosjekter\ NOR Oppdal\5-PROD-LEVER\51 - Leveranse\IG\ Bygningsfysikk_Miljø og Helse NOR fritidsboliger Oppdal.docx - TITTEL FORFATTER Bygningsfysikk, miljø og helse ved NOR Fritidsboliger Oppdal Gunnhild Henriksen Leere OPPDRAGSGIVER Wenaasgruppen AS/Wenaas Hotels ASA OPPDRAGSGIVERS REF Bruksendring: hotellrom-fritidsleiligheter PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Gunnhild H Leere ANTALL SIDER OG BILAG 19 ARKIVKODE DATO KONTROLLERT AV Egenkontroll SAMMENDRAG Formålet med dette dokumentet er å sammenstille etablert kapasitet for den eksisterende bygningen, og fastslå om bygningen oppfyller kravene fastsatt i nyere versjoner av plan og bygningslov m/tilhørende forskrifter. Virksomhetsformålet ved gjeldende bygning er før bruksendring: Overnatting, restaurant og bar, samt konferanserom/møterom. Bygningens eksisterende lokaler er, foruten hotellrom, etablert for storhusholdning, kjøkken m/tilhørende servicerom(peppes Pizza), egnede konferanse- og møterom, samt mindre kontorarealer. Hotellrom er dimensjonert som soverom/oppholdsrom for henholdsvis 1 og 2 brukere, samt familierom for 3-4 personer. Det er tilrettelagt for universell utforming til en viss grad. Bygningene er oppført med henholdsvis 5 og 6 etasjer, hvor blokk B og C inneholder underetasje, samt teknisk rom i 5 etg. Eldste tegningsgrunnlag viser blokk A, B og C, som nybygg fra Det er oppgitt at ombygning av restaurant ble gjennomført vår Tiltaksklasse for bygningsfysikk vurderes å falle inn under tiltaksklasse (TKL) 2: Bygninger med 3-5 etasjer, Byggverk med kjølebehov, uten soneinndeling Bygningen har soneinndeling. Bygningsfysikk anses å være et spesielt kontrollområde for helse og miljø. Denne rapporten er utarbeidet som en oppsummering av etablerte forhold, for å identifiserer hvilke kapasiteter en kan forvente i bygningen ved endring fra hotelldrift til fritidsboliger. Rev.dato Gjelder Sign 1 Byggherreforskrift av 1985 [BF 85]

2 Sammendrag Formålet med dette dokumentet er å sammenstille etablert kapasitet for den eksisterende bygningen, og fastslå om bygningen oppfyller kravene fastsatt i nyere versjoner av plan og bygningslov m/tilhørende forskrifter. Virksomhetsformålet ved gjeldende bygning er før bruksendring: Overnatting, restaurant og bar, samt konferanserom/møterom. Bygningens eksisterende lokaler er etablert for storhusholdning, kjøkken m/tilhørende servicerom(peppes Pizza), egnede konferanse- og møterom, samt mindre kontorarealer. Hotellrom er dimensjonert som soverom/oppholdsrom for henholdsvis 1 og 2 brukere, samt familierom for 3-4 personer. Det er tilrettelagt for universell utforming til en viss grad. Bygningene er oppført med henholdsvis 5 og 6 etasjer, hvor blokk B og C inneholder underetasje, samt teknisk rom i 5 etg. Eldste tegningsgrunnlag viser blokk A, B og C, som nybygg fra Det er oppgitt at ombygning av restaurant ble gjennomført vår Hotellformål faller inn under risikoklasse (RKL) 6. Bygget er plassert i brannklasse 3. Tiltaksklasse for bygningsfysikk vurderes å falle inn under tiltaksklasse (TKL) 2: Dimensjonerende persontall er forutsatt ut fra de etablerte hotellrom, og størrelsen på disse. Bruksendringen av hotellrom gjelder sammenslåing av to og tre av eksisterende hotellrom. Til sammen er det forutsatt 37 eierseksjoner, i tillegg til seksjon 38 som gjelder restaurant. Det er forutsatt 2-5 personer i hver fritidsbolig(eierseksjon). Den totale personbelastninger forutsettes å bli mindre etter sammenslåing til leiligheter. Dette basert på samtidig opptredende laster, og som følge av formålsendring fra næring til bolig. Dimensjonerende luftmengde: Bygningen er utstyrt med ventilasjonsanlegg med god kapasitet. Samlet kapasitet for system 1-4 er oppgitt å være m 3 /h.samlet mengde avtrekk er oppgitt til m 3 /h Krav i TEK10:Hver boenhet skal ha frisklufttilførsel og avtrekk pr m 2 lik 1,2 m 3 /h, soverom skal i tillegg ha 26 m3/h pr.person. Det er forutsatt 37 boenheter. 60*1,2 m 3 /h+4 personer *26=72+104=176 m 3 /h 27*1,2 m 3 /h+2 personer *26=32,4+52=84,4 m 3 /h Gjennomsnittlig behov for 37 boenheter : ,4 2 Bruksområdet etter endringen vil være fritidsboligkompleks. = 130,2 37 = 4817,4m3/h Fellesarealer og næring (Peppes Pizza) vil ikke endres som følge av bruksendrings-søknaden. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) pr 26. mars 2010, danner referansenivå ved bruksendring, innenfor en praktisk forsvarlig økonomisk ramme. Oslo, Gunnhild Henriksen Leere Sivilingeniør Integrert Bygningsteknologi 2 Byggherreforskrift av 1985 [BF 85] 3 I tillegg gjenstår kapasitet for ventilasjon i fløy A-system 3

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Del A.0 - Innledning med sammendrag... 4 Generelt... 4 Hensikten med bygningsteknisk dokumentasjon... 4 Identifikasjon av prosjekt/bygning... 4 Ansvarlig foretak for teknisk prosjektering/redegjørelse... 4 DEL A.1 - Grunnlag og forutsetninger... 5 Generelt... 5 Beskrivelse av hvilke lover, forskrifter, veiledninger, standarder mv. som er lagt til grunn... 5 Beskrivelse av prosjektet... 5 Utomhusområdet... 8 Ansvarsområder for ivaretakelse av bygningsfysikk... 9 Detaljprosjektering og utførelse... 9 DEL A.2 - Bygnignsteknisk hovedutforming Verifikasjon av funksjonskrav Miljø og Helse Ventilasjon i boenhet Dokumenter som grunnlag for gjennomgang Dokument Utarbeidet av Datert Revisjon Tegninger U1-5 etg Arkitektene Helen og Benum, Bergen F DAK U1-5 etg. Ukjent foretak, utarbeidede branntegninger Vår 2007 Eksisterende FDV permer, dokumentasjon på gjennomførte kontrollintervaller Opplistes ikke. Fagkyndige foretak, som har bekreftet samsvarserklæringer i hht sitt kontrollområde. Løpende tom desember Utarbeidet forhåndstakst, vedlegg i salgsprospekt Automatikk til vent.anlegg. orienteringfunksjonsbeskrivelse teknisk rom 5. etg. Sjekkliste Prinsippskjema ventilasjonsanlegg Sunnmøre Eiendom Takst AS Hamstad A.S 2004 Ing. Jan W. Emilsen

4 DEL A.0 - INNLEDNING MED SAMMENDRAG Generelt Hensikten med bygningsteknisk dokumentasjon i hele bygningens brukstid, er å vise at bygningen innehar tilstrekkelige tekniske egenskaper for å tilfredsstille de ytelser som er gitt til byggverk. Endringer i bygning over tid, kan medføre at en bygning oppført i tråd med strenge krav til helse, miljø og sikkerhet svekkes. Jevnlig oppdatert dokumentasjon, er nødvendig som grunnlag for en optimal forvaltning, drift og vedlikehold. Bygningsteknisk dokumentasjonen er grunnlag for å verifisere de forutsetninger, betingelser og eventuelle begrensninger som bygningen innehar. Hensikten med bygningsteknisk dokumentasjon Hensikten med gjennomgang av tidligere prosjektering er å dokumentere at valgte løsninger gir tilfredsstillende sikkerhet, og å angi hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at løsningene skal ha tiltenkt effekt. Ved å gjennomgå en bygningstekniske forutsetning gjennom en lang brukstid, vil en normalt avdekke områder som har behov for utdypende spesifisering. Rådgiverens oppgave i henhold til byggteknisk forskrift, er først og fremst å synliggjøre HMS kravene til personer i bygningen. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), stiller i tillegg til krav til helse og miljø, også krav til forsvarlig energiøkonomisering. Det er viktig å være klar over at løsningsforslagene gitt i veiledningen til TEK anses å gi et minimum sikkerhetsnivå. Egnede tiltak må derfor velges ut fra hvilke laster bruken av bygningen påkrever. Tiltakene kan være av bygningsmessig art (aktive og passive tiltak) eller organisatoriske(fdv). For gjeldende bygning, er det i tillegg krav til organisatoriske tiltak som følge av virksomhetsområdet. Det omsøkte tiltaket lemper noe på de organisatoriske krav til sikkerhet. Når en bygning tas i bruk skal det likevel foreligge FDV-dokumentasjon som gir tilstrekkelig informasjon for å kunne drifte bygningen med tekniske installasjoner optimalt. Identifikasjon av prosjekt/bygning Oppdragsgiver: Wenaasgruppen AS / Wenaas Hotels ASA Prosjektnavn: Bruksendring Hotell NOR Oppdal Adresse: Aunevegen 6, 7340 Oppdal Gårds- og bruksnummer: Gnr. 280 Bnr 5 Ansvarlig foretak for teknisk prosjektering/redegjørelse Bygningen er oppført som hotellbygning i henhold til krav gitt av Hotelloven, plan og bygningslov av 1985, byggeforskrift av 1985 [BF 85], samt bygningsrådets godkjenning av oppføring. Det er lite tilgjengelig dokumentasjon på hvilke foretak som har vært involvert i tidligere ombygninger/utvidelse eller byggesaker. Hotellbygningen har hatt relativt omfattende utarbeidet FDV dokumentasjon, dette som grunnlag for å verifisere sikkerhet ovenfor bl.a. brannmyndighet. Den eksisterende bygningstekniske dokumentasjonen er gjennomgått som en kombinasjon av dokumentkontroll og befaring. Befaring er gjennomført som en nivå 1 kontroll, visuell kontroll med enkle hjelpemidler.

5 DEL A.1 - GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER Generelt Wenaasgruppen AS er eier av bygningen. Objektet omfatter en hotellbygning på 5 etasjer i sentrum av Oppdal. Underetasje er etablert i blokk B og C, og danner seks tellende plan for denne delen av bygningskroppen. Bruksformål har i hele bygningens levetid vært hotelldrift, men hotellrom endres nå til fritidsboliger. Beskrivelse av hvilke lover, forskrifter, veiledninger, standarder mv. som er lagt til grunn Følgende lover, forskrifter, prosjekteringsveiledninger m.m. legges til grunn for kartlegging av den tekniske prosjekteringen bygningen er utstyrt med: 0 Plan- og bygningsloven av nr. 71 (PBL 08) 1 Forskrift om tekniske krav til byggverk, byggeforskrift (TEK10) 2 Veiledning til teknisk forskrift, preaksepterte ytelser (HO-2/11) 3 Norsk Standard (NS) 4 Byggdetaljblader og anvisninger (NBI-blader) 5 Norm om elektriske lavspenningsanlegg (NEK 400:010) Brannsikkerhet er redegjort i egen rapport. Bygningen er oppført i tråd med krav gitt av Byggeforskrift av 1985 [BF 85]. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser når det har vært foretatt utskiftninger av enkeltkomponenter, eller eventuelle utvidelser av eksisterende tekniske anlegg. Beskrivelse av prosjektet Bygningstekniske installasjoner: Branntekniske installasjoner, utdypet i engen rapport - brannkonsept. Bygget er utstyret med adresserbart brannvarslingsanlegg, ledesystem, «branntrygge» trapperom og rømningsveier(lukkede korridorer), samt strategisk antall plasserte utganger. Bygningen er oppført med passive brannskiller som forutsetter å hindre brann å spre seg mellom fløy A og B. Det er identifisert 3 delvis etablerte vertikal gjennomgående brannvegger. Begrepet delvis spesifiseres som følge av mulig svake soner ved overgang mellom sprinklet og usprinklet innvendig hjørne. Fløy C, midtfløy, er kommunikasjonsareal mellom de to fløyene, og er sprinklet. Det er i tillegg etablert røykventilasjon, samt brannalarmsentral. Sprinklersentral er plassert i underetasje, under hovedinngang/foaje. Ventilasjon: Teknisk rom i 5 etg. inneholder system 1 og 2. Ventilasjonsaggregater for pub og nattklubb, samt ventilasjonsaggregat for resepsjon, spisesal og hotellfløy(b).

6 System 3: Hotellromsfløy A ventileres av annet aggregat, etablert bak tidligere peisestue v/4. etg. System 4: eget aggregat montert v/trapp i 4. etg. (ventilasjonsrom). Server konferanserom, endres til seksjon for fritidsbolig. Avtrekk på bad og opphold. Friskluft i innkast. Varme i korridor og fellesareal basert på varmegjennvinning. Se utdypende under Ventilasjon. Oppvarming Leilighetene har gulvvarme på baderom, Oppvarming av beboelsesrom er forutsatt med panelovner. Bygningsmaterialer Hoveddelen av bygget er oppført i mur med betongstein på valmtak. Hovedfløyene med Peppes Pizza, lobby og tilhørende rom framstår som godt vedlikeholdt. Fløyen mot nord er oppført med samme type betongstein, men er oppført med lakkerte stålplater som kledning. Innvendig er bygningen etablert med betongskillende vegger og dekker. Der det har vært hensiktsmessig for lydisolering, er vegger belagt med to lag gips. Alle hotellrom har lyd og brannisolerte dører. Endringer: Leilighetene får ny parkett på gulv, malte/tapetserte vegger. Malte betonghimlinger, og eksisterende aluminiumsprofiler i nedsenkede himlinger. Ny kjøkkeninnredning m/ malt laminat utførelse. Laminat benkeplate. Flisplater over kjøkkenbenk. Kjøl/flisplater. Komfyr/platetopp stålventilator med kullfilter Oppvaskmaskin. Spotter i himling. Badene har noe forskjellig alder og oppgradering. Badene har stort sett flislagte gulv/vegger. Dusjkabinett. WC. Servant. Enkelte av leilighetene har balkonger. 3 av leilighetene i 4 etg har furutrapper opp til hemser. Bygget males opp igjen utvendig. Innvendige vegger og himlinger flikkes og stedvise overflatebehandlinger. Bygget er videre jevnt vedlikeholdt. Ildsteder: Det er to ildsteder i bygningen, hhv fløy C, lobby, samt i 4. etg. i ny seksjon 32. Boder/lagring: Internt i leilighetene etableres enkle garderobesystemer i skap for innvendig lagring, samt utvendige boder i tidligere skistall. Dette ved at det tilrettelegges for felles bodområde ved fløy A 1. etg. Bygningens servicearealer for personal, garderober o.l, samt tekniske rom for ventilasjon, restaurantkjøkken m.v. vil ikke endres som følge av bruksendringen. Dette med unntak av etablert ventilasjonsrom i fløy A i 4. etg. Ventilasjonsrommet er utvidet i senere tid, og det må verifiseres hvilke egenskaper en kan forvente for de omsluttende vegger tilgrensende til trapperommet. Avfall/miljø: Det er krav til kildesortering for alle husstander i Oppdal kommune. Det forutsettes at brukerne setter seg inn i reglementet, og ivaretar de føringer som er pålagt. Det er en forutsetning for bruksendring, at det legges til rette egnet returpunkt i bakgård eller innvendig i bygningen, uten at det går på

7 bekostning av returordning for restaurant. Løsning for utomhusplan vil omsøkes i egen igangsettingssøknad, og vil angi egnet plassering av miljøstasjon.

8 Utomhusområdet Figur 1 Utomhusplan, utkast for videre bearbeidelse. Det er forutsatt opparbeidet noe parkeringsdekning, samt oppgradering av fortau lik opparbeidelsen av fortau v/nor park. Det er i områdereguleringsplan for Oppdal sentrum ikke krav til parkering for fritidsleiligheter. 1 p-plass pr bolig er dermed å anse som et ønsket mål for tiltaket. For krav til uteareal vil TEK 10 kap. 8 komme til anvendelse gjennom reguleringsplanen. Det kreves sikker gangadkomst langs Røddesnesvegen i hht. TEK , 8-4, 8-5 samt Områdereguleringsplan for Oppdal sentrum pkt. 5-1, 5-2. I tillegg må det framlegges en helhetlig utomhusplan som definerer parkering, varelevering, avfallshåndtering og utomhusarealer for leilighetene (Områdereguleringsplan for Oppdal sentrum pkt. 5.6, 5.7 og 5.10). Fortauet langs bygningen, som er hovedadkomst for myke trafikanter fra Luvegen, er i dag knappe 1,5 meter bredt. Når det parkeres langs fortauet vil bilens overheng oppta deler av fortauets bredde. Fortauet fremstår i så måte som lite hensiktsmessig og vanskelig fremkommelig for myke trafikanter. Adkomsten langs Røddesnesvegen er en hovedadkomst fra boligfeltene ovenfor Luvegen. 18 leiligheter i Nor park, eiendom188/17. Fortau langs Nor Park blir opparbeidet som en del av byggesaken. Dette inkluder en definert avkjøring og tilkobling til fortauet langs Hotell Nor. I forbindelse med rammetillatelsen til Aunevang 280/8 er det også krav til oppgradering av fortau. Ut fra dette er det naturlig at tilnærmet samme standard på fortau videreføres langs Hotell Nor sin del av Røddesnesvegen. Med dette vil en få en helhetlig og sikker gangadkomst fra Luvegen og helt ned mot RV 70. En vinkling av parkering til 90 gr. på Røddesnesvegen, sikrer framtidig parkering og framkommelighet for myke trafikanter. Dette medfører 90 gr parkering a 5 meter bredde inkludert 2,5 meter fortau, 4,25 meter veibredde og 0,5 meter skulder mot vest. Forslag til arealløsning for Røddesnesvegen, basert på linjene som er avtalt for oppgradering av fortau nord for Hotell Nor vil ligge til grunn for den videre utredning. Igangsettingstillatelse for utomhus omsøkes som del av IG. Det er forutsatt detaljavklaringer i samråd med kommunen for å oppnå hensiktsmessig opparbeidelse, i tråd med kommunens føringer. Dette basert på sikkerheten og fremkommeligheten til myke trafikanter uten å gå på bekostning av P- plasser langs Nor. Områdereguleringsplan for Oppdal sentrum setter i pkt. 5.6 krav til minste uteoppholdsareal for boenhet til 30 m2, hvorav 15 m2 skal etableres som felles lek og oppholdsareal. De øvrige 15 m2 kan etableres som terrasse eller veranda. Arealene til Hotell Nor antas å være tilstrekkelige for å dekke dette kravet. 26 boenheter har ikke terrasse. Området i bakgården som anses som best egnet til uteoppholdsareal, er forsøkt antydet på skissen ovenfor. Det må dog påpekes at dette er en bruksendring til fritidsboligkompleks. Det må derfor forutsettes annet behov en aktuelt for en bolig/leilighet. Rekreasjon og fritid antas dekket ved fasiliteter som tilbys i Oppdal kommune.

9 Ansvarsområder for ivaretakelse av bygningsfysikk Bygningsfysikk utformes normalt av et foretak som er ansvarlig for et helhetlig konsept for helse, miljø og sikkerhet ved en byggesak. For gjeldende bygning, gjelder at byggverket og plassering/utforming av bygningstekniske installasjoner, og materialbruk, er fastsatt i tråd med tidligere regelverk. Videre er Restaurant ombygget i 2007, og det forutsettes at endringsarbeidene har vært belagt med ansvar og vurdert i tråd med TEK 97, 4. utg. av 2003 eller nyere. Vurderingen som nå er utarbeidet, er basert på gjennomgang av bygningens etablerte løsninger og tilliggende dokumentasjon. Og er utarbeidet med TEK 10 som referansenivå. Det er foretatt kontrollregning for å kunne fastslå om kriterier fra hotellformål, også vil tilfredsstille det nye bruksområdet boligformål. Bygningen har en forutsigbar kapasitet på ventilasjonsanlegg Detaljprosjektering og utførelse Ethvert arbeide som planlegges utført, hvorom det er utløst søknadsplikt eller ikke, skal utføres forskriftsmessig. Det skal ikke foretas arbeide som vil forringe eksisterende sikkerhetsnivå. For å ivareta dette må vedlikeholdsarbeider alltid planlegges med bistand av kompetent fagpersonell. Detaljprosjektering, betyr at man planlegger og velger dokumenterbare tekniske løsninger, som tilfredsstiller de angitte ytelser/ytelsesnivåene. Tilfredsstillelse av ytelsesnivåer kan dokumenteres ved å bruke sertifiserte eller godkjente løsninger, eller ved prøvning og beregninger. Løsninger som vist i Byggforskserien, vil også normalt bli akseptert uten ytterligere dokumentasjon. Under ethvert vedlikeholdsarbeide må det kunne dokumenteres at utførelsen av tekniske løsninger er i samsvar med tegninger og beskrivelser. Utførelser dokumenteres rent fysisk, i dagbøker, protokoller etc. Fotografier kan også brukes når det er formålstjenlig. Hvis det fins monteringsanvisninger knyttet til komponenter og materialer og disse er en del av klassifisering eller godkjenning, skal slike anvisninger legges til grunn. Alle monteringsanvisninger som brukes, skal være lett tilgjengelige i FDV-perm eller elektronisk FDV-perm.

10 DEL A.2 - BYGNIGNSTEKNISK HOVEDUTFORMING 2-1 Verifikasjon av funksjonskrav Etter forskriften er det to ytterpunkter for prosjektering. Det ene er å følge prinsippene og ytelsene slik som de bl.a. fremkommer i forskriften eller veiledningen forskriften. Det andre ytterpunkt er ved bruk av analyse. Veiledningen VTEK angir de ytelsene som myndighetene anser som nødvendig for å tilfredsstille kravene i forskriften. I tillegg angir veiledningen en del anbefalinger som går ut over de minimumskrav som forskriften stiller. Reduksjoner i veiledningens ytelser vil, i de fleste tilfeller, kreve kompenserende tiltak for å opprettholde sikkerhetsnivået, med mindre annet er utførlig dokumentert. Gjeldende bygning er vurdert opp mot dagens opplistede preaksepterte ytelser. Det vil alltid være forbedringspotensialer i eksisterende bygninger, det er derfor et løpende krav til systematisk gjennomgang. Bruk av Norsk Standard eller tilsvarende Når det brukes metoder, materialer og utførelser etter Norsk Standard eller som beskrevet i en Europeisk/Norsk Teknisk Godkjenning gir dette tilstrekkelig dokumentasjon på at kravene i plan- og bygningsloven og den tekniske forskriften er tilfredsstilt. Standarder og tekniske godkjenninger Europeiske standarder kan være produktstandarder, prosjekteringsstandarder, utførelsesstandarder og prøvningsstandarder. Andre tekniske spesifikasjoner De tekniske spesifikasjonene som er nevnt over er i en særstilling hva angår godtakbarhet som dokumentasjon, men det er ikke noe til hinder for at andre spesifikasjoner av høy kvalitet også kan tjene samme hensikt. Det vil i første rekke gjelde publikasjoner fra frittstående organisasjoner. Når disse legges til grunn for videre detaljprosjektering og utførelse, forutsettes at forskriftskrav til det ferdige byggverk oppfylles.

11 Miljø og Helse Følgende paragrafer er aktuell i hensyn til innemiljøet i bygningen: 13-1 Generelle krav til ventilasjon Ventilasjon i boenhet 13-3 Ventilasjon i byggverk for publikum 13-4 Termisk inneklima Punktene er redegjort nedenfor, ventilasjonsbehov er større i yrkesbygg enn i boligbygning Radon, normalt ikke et tema ved bygning med balansert ventilasjon Generelle krav til lyd og 13-7 Lydisolasjon 13-8 Romakustikk 13-9 støy fra bygningstekniske Bestemmelsene må sees i sammenheng med de krav som var stilt til hotelldrift, og den utforming eksisterende bygning ble gjennomført med. Det må være en målsetning å ikke bringe bygningen i dårligere stand. Bygningen er oppført i betong, og har etablert mange gode støydempende tiltak. En tung bygning er mer kritisk for overførsel av strukturlyd enn en trebygning lys utsyn Lys og utsyn reguleres via vindu. En av seksjonene, seksjon 32 tidligere peisestue, har kun takvindu. Denne vil naturlig nok ha begrenset utsynsmulighet generelle krav om fukt fukt fra inneluft Forutsettes også i fremtid å bli ivaretatt ved tilluft og avtrekk, samt ved krav til materialer og utførelse i tråd med sanitærreglementet. Øvrig, behandlet i brannkonsept: 11-1 Sikkerhet mot brann, 11-8/11-12 Røykventilasjon. Generelle krav Ventilasjon generelt God tilgang på ren luft er en av de viktigste forutsetninger for et godt inneklima. Bygningers ventilasjon bør være dimensjonert ut fra forurensnings- og fuktbelastningskriterier. Generelt gjelder at for oppholdsrom skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom hvor vinduer er uønsket mht bruksområde, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon. Tradisjonell «lufting» via vinduer og dører er ofte ikke nok i moderne bygg der persontettheten er stor. Gjennom mer kontrollert tilførsel av tilstrekkelige mengder uteluft («friskluft») av god kvalitet og fjerning av bruktluft vil man kunne få en betydelig uttynning av innendørs luftforurensning. Samtidig kan man oppnå en god kontroll over de termiske forhold på denne måten.

12 Termisk miljø: Typiske problemer knyttet til temperaturforhold kan være: sterk solinnstråling og manglende solavskjerming (markiser, persienner). o Dette punktet er aktuelt for arbeidsbygninger, ikke boenheter feil innstilte termostater for lav installert varmeeffekt (f.eks. for få eller for svake ovner) o Oppvarming forutsettes ut fra komfortbehov til den enkelte bruker/eier for trege oppvarmingssystemer kaldras fra store vindusflater (ikke aktuelt for gjeldende boenheter) trekk fra utettheter, f.eks. rundt dører og vinduer strålingstap mot kalde flater, f.eks. dårlig isolerte vinduer eller vegger for høy hastighet på tilført friskluft uheldig plassering av friskluftsventiler ubehag pga. takvarme eller varmluftsoppvarming manglende tilpasning av bekledning til aktivitet og termiske forhold (ikke aktuelt i bolig). Atmosfærisk miljø - forurensninger i inneluft Luften innendørs inneholder alltid større eller mindre mengder av partikler (støv og mikroorganismer) og gasskomponenter. Slike forurensninger kan f.eks. komme fra: røyking, bygningsmaterialer og møbler (avgassing, avspaltning), mennesker og dyr, mikroorganismer (muggsopp, husstøvmidd, bakterier, gjærsopp), uteluft, smusspartikler utenfra (bragt inn med klær, skotøy etc.). Merknad: Eksisterende bygning. Nye materialer som følge av endringen forutsettes ikke å medføre større ubehag en hva en kan forvente ved oppussing/vedlikehold. Teppegulv i korridorer vil påvirke atmosfærisk innemiljø, men har også en støydempende virkning. Balansert ventilasjon generelt: Hovedprinsippet for balansert ventilasjon er at uteluften tilføres via et ventilasjonsaggregat. Her filtreres uteluften og forvarmes til ønsket temperatur før den tilføres lokalene via en vifte og et kanalsystem. Brukt luft fjernes med egen avtrekksvifte. Med dette systemet får man god kontroll med luftstrømmene rommene imellom ved at noen rom settes i overtrykk og andre i undertrykk. Slik kan man gjennom å sette f.eks. kjøkken, oppholdsrom eller WC i undertrykk i forhold til omgivelsene, hindre at forurenset luft herfra trekkes inn i oppholdsrom. Et balansert ventilasjonssystem kan utstyres med varmegjenvinner som utnytter varmen fra bruktluften til å varme opp tilførselsluften, og denne typen anlegg har derfor ofte bedre driftsøkonomi enn rene avtrekksanlegg. Anlegget kan også påbygges med kjølefunksjoner, og kalles da et klimaanlegg. Merknad: eksisterende anlegg har en fleksibilitet for eventuell senere utvidelse.

13 Prinsipper for boligventilasjon Prinsipper for boligventilasjon, med eksempler på hvordan man kan beregne ventilasjonsbehovet i ulike boliger er gitt av NBI blad Målgruppen er alle som ønsker informasjon om boligventilasjon, f.eks. prosjekterende, utførende og boligeiere. Detaljert behandling av balansert ventilasjon i småhus og leiligheter er gitt i Byggdetaljer Balansert ventilasjon i småhus og Balansert ventilasjon av leiligheter. Luftmengdebehov er gitt i Byggdetaljer Luftmengder i ventilasjonsanlegg. Krav og anbefalinger. Der man har såkalt fortrengningsventilasjon med tilførsel av luft nede ved gulvet, kan møbler som er plassert foran tilluftsorganene hindre luften i å nå fram til oppholdssonen. Ved fellesarealer i fløy C er det etablert lav tilførsel av friskluft v/kontor og sittegruppe. Området er for så vidt ikke omfattet av bruksendring, men det er en viss teoretisk fare for kortslutning basert på møblering/brukerfeil. Merknad, frisklufttilførsel til hotellrom er plassert oppe på vegg( i tråd med anbefalinger). Avtrekk er plassert i tak. Det er ikke avdekket fare for kortslutning ved de etablerte systemer for gjeldende bygning.

14 Friskluft vegg i hotellrom Avtrekk fra bad i hotellrom Avtrekkskanal over himling, bad. Avtrekk vaskerom, personal/garderobe-fløy A Avtrekk i korridorer Energiøkonomisering: En forsert og i mange tilfeller feil innsats på området energiøkonomisering de senere årene har ofte kommet i konflikt med målsetninger om et godt inneklima. Dette har sin årsak i at ENØK-tiltak bl.a. har gått ut på å redusere den mekaniske friskluftstilførselen, gjøre bygningene tettere, tillate omluftskjøring og redusere driftstid for ventilasjonsanleggene. Dårlig ventilasjon kan også skyldes at man stenger friskluftsventiler på grunn av forurensninger i uteluften eller trekk. At hele ventilasjonsanlegget stenges fordi det produserer støy, er også et vanlig fenomen. I andre tilfeller kan feil og mangler føre til at anlegget ikke fungerer som det skal, og dette kan pågå i lang tid dersom det ikke blir oppdaget.

15 13-2 Ventilasjon i boenhet (1) Boenhet skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenhetene er i bruk, og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene ikke er i bruk. Dersom Dersom ventilasjon styres etter behov slik at luftmengden reduseres i deler av driftstiden må den forseres i andre perioder slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres i den tiden rommene eller boenheten er i bruk. (2) Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. (3) Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m 2 gulvareal. (4) Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet. TEK10 angir av 13-2 tabell 1: Rom Grunnventilasjon [m 3 /h] Forsert ventilasjon [m 3 /h] Kjøkken Bad Toalett 36 Som grunnventilasjon Vaskerom Forsert avtrekk fra kjøkken forutsettes løst ved avtrekkshette som utformes og plasseres slik at forurensning fra komfyr og lignende fanges opp på en effektiv måte og forhindrer matlukt fra å spre seg i bygningen. Dimensjonerende luftmengde: Bygningen er utstyrt med ventilasjonsanlegg med god kapasitet. Samlet kapasitet for system 1-4 er oppgitt å være m 3 /h.samlet mengde avtrekk er oppgitt til m 3 /h (det er ikke oppgitt komplett kapasitet for ventilasjon i fløy A, derav ett + tegn). Krav i TEK: Hver boenhet skal ha frisklufttilførsel og avtrekk pr m 2 lik 1,2 m 3 /h, soverom skal i tillegg ha 26 m3/h pr.person. Det er forutsatt 37 boenheter. 60*1,2 m 3 /h+4 personer *26=72+104=176 m 3 /h 27*1,2 m 3 /h+2 personer *26=32,4+52=84,4 m 3 /h Gjennomsnittlig behov for 37 boenheter : ,4 2 = 130,2 37 = 4817,4m3/h Sikkerhetsmargin: I kontrollberegning benyttes samlet areal for leilighet. Det estimeres et gjennomsnitt ut fra største og minste eierseksjon. Kapasitet må sees i sammenheng med luftmengdebehov for fellesarealer.

16 Virksomhet Antall tellende etasjer BRA m2 RKL BKL Areal 4 Fløy A Areal Fløy B (bygningsdel) U1 6 (Fløy B og C) 535,5 4 og Etasje 5 og og 5 3 Oppholdsro m 250 Totalt fløy A 522 m2 BRA - 2. Etasje 5 og m m 2 3. Etasje 5 og etasje 5 og etasje 5 og Samlede dimensjoner 5 og 6 etasjer 3537,5 RKL 4 og Tabell 1 arealdisponering Ventilasjonsbehov i m 3 /h for boenhet på 60 m 2 Rom Anbefalt frisklufttilsførsel når boenhet er i bruk 1,44 m 3 /hm 2 Tilluftsbehov i soverom, 26 m3/h per seng Avtrekksbehov, normalt Avtrekksbehov forsert Stue Soverom 52 Kjøkken ) Bad Bad Sum rom 86,4 m 3 /h 52 m 3 /h 144 m 3 /h m 3 /h 1) Anbefalt frisklufttilførsel og avtrekksbehovved normal dimensjonerende ventilasjon. Dim. behov for mekanisk ventilasjon er normalt 144 og 252 m 3 /h ved forsert ventilasjon. Når avtrekkshette er i bruk, må ventilasjon forseres ytterligere 250 m 3 /h. Dim soverom er 52 m3/h, resterende 92 m3/h ved normalventilasjon kan føres direkte i stue/opphold. 4 Uten fratrekk for fellesarealer; korridorer, trapperom mm.

17 CO 2 kriteriet: Inneluft: C i = 1000 ppm = 0,001 m 3 CO 2 /m 3 luft Uteluft: C s = 350 ppm = 0,00035 m 3 CO 2 /m 3 luft Fløy A: 26 boenheter, 2-4 personer(moderat til høy) 100 beboere: M = 1,1 met Beboere: S co2 = 15xM = 15x1,1 = 16,5 l/h person = 0,0165x100 = 1,65 m 3 /h = 1,65 m 3 /h L co2 S Ci CO2 C s 1,65 3 = 2538m / h 0,001 0,00035 Fløy B 11 boenheter, 2-4 personer(moderat) M = 1,1 met Beboere: S co2 = 15xM = 15x1,1 = 16,5 l/h person = 0,0165x44 = 0,726 m 3 /h = 0,73 m 3 /h L co2 S Ci CO2 C s 0,73 3 = 1123m / h 0,001 0,00035 Luktkriteriet: 80 % tilfredsstilte Inneluft: Standard: G i = 1,4 desipol Uteluft: Uteluft i by: G s = 0,1 desipol Beboere: Aktivitet: M = 1,1 met Samlet bygningsmasse 3500 kvm brutto Fløy A 552 m2, Fløy B 235 m2 (bruttomål pr. etasje m/korridorer, trapperom etc.) Areal på fløy: Fløy A brutto: 1914 m2

18 Fløy B brutto: 629 m2 10 % av netto gulvareal ventileres med overstrømning. Toaletter, lager, bøttekott etc. Tilluften til beboelsesrommene dimensjoneres med tanke på tilhørende toaletter. Korridor dimensjoneres med overstrømning til tilliggende lager/bøttekott. Beregningseksempel for fløy B Fløy B: Personbelastning = 1x22 = 22 olf Materialbelasning = 0,28x629 = 176 olf = 198 olf L lukt G 1 10 C C i s v = l / s 3,6 6854m / h 1,4 0,1 0,8 ε v =0,8 Kontroll av dimensjonering ut fra luktkriteriet gir luftmengdebehov på 6854 m 3 /h på fløy B. Etablert ventilasjonsanlegg ved Hotell Nor: Funksjonsbeskrivelse teknisk rom i 5. Etg. blokk B, fra FDV perm. Teknisk rom i 5 etg. inneholder ventilasjonsaggregater for pub og nattklubb, samt ventilasjonsaggregat for resepsjon, spisesal og hotellfløy(b). Hotellromsfløy A ventileres av annet aggregat, se annen instruks. Systembeskrivelse: System 1 betjener pub og nattklubb. Luft tas inn via kaldt loft, passerer inntaksspjeld, filter varmegjenvinner, tilførselsvifte og fordeles med kurs til pub via elektronisk batteri og en kurs til nattklubb via elektronisk batteri. Avtrekk skjer fra de samme rom via varmegjennvinner, avtrekksvvifte, avkastspjelt og utover tak. Det er montert separat avtrekksvifte fra avtrekkshette over grill i pub, viften er montert på teknisk rom i 5. etg. og har betegnelsen 1 AV2

19 Aggregat nr 1 Pub, Nattklub Tilluft 1TV1 9500m3/h Avtrekk 1AV1 9500m3/h Avtrekk Pub 1AV2 Kap 3000m3/h Varme Varme System2 er i prinsipp oppbygd på samme vis som system 1, og betjener spisesal, resepsjon og hotellromsfløy (B). Det er montert egen avtrekksvifte fra kjøkken. Viften har betegnelsen 2- AV2. Aggregat nr 2 Kjøkken, Spisesal, resepsjon, B, C Hotell rom, (Peppes) Tilluft 2TV m3/h Avtrekk 2AV1 Spisesal-Rsespsjon 9000m3/h Avtrekk 2AV2 Kjøkken 3000m3/h Varme Disse aggregater styres fra styreskap montert i teknisk rom, men i stilling AUTO vil aggregatene gå i halv hastighet. De overstyres til hel hastighet med timere montert i resepsjon og kjøkken for system 2 sitt vedkommende. For system 1 er timer montert i pub og nattklubb. En må aktivere timere for at aggregatene skal gå over på hel hastighet. Nødvendig ved stor belastning. System 3 Hotellrom Blokk A Montert bak Peisestue Varme System 4 Eget aggregat. Montert ved trapp i 4etg., ventilasjonsrom. Konferanserom(endres til fritidsboliger) Tilluft 2400m3/h Avtrekk 2320m3/h Merknad: For omsøkte tiltak er det forutsatt etablering av ny kjøkkeninnredning. Herunder legges det opp nytt opplegg for vann/avløp i leilighet angitt som seksjon 1 og 2, tidligere konferanse/møterom, samt ventilasjon v/nytt avtrekk over komfyr. Øvrige hotellrom ombygges ved at vann og avløp fra bad som endres til kjøkken legges opp i hht sanitærreglementet. Det forutsettes at ansvarlig utførende ivaretar de opplistede krav gitt i preaksepterte ytelser i den videre detaljprosjektering/utførelsen.