MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 1/13 13/25 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg /13 11/2319 Omsorgsplan Klæbu kommune 3/13 11/64 Interkommunalt krisesentertilbud - godkjenning av ny samarbeidsavtale 4/13 12/1155 Budsjett høringsuttalelser 5/13 13/26 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Middag kl I starten av møtet vil det bli orientering om samhandlingsreformen og utfordringer innen omsorg situasjonen ved Klæbu sykehjem. Klæbu, Geir Liang fung. utvalgsleder

2 Sak 1/13 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 9

3 Sak 2/13 Omsorgsplan Klæbu kommune Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Rita Løvli Yri Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar saksfremlegg og foreløpig utkast til plan til orientering. Utvalget har følgende kommentarer til utkastet: SAKSUTREDNING Vedlegg Utkast/arbeidsdokument til Omsorgsplan Saksopplysninger Under hovedmål 4 punkt 4.2 i kommuneplan m/handlingsprogram er en av målsettingene at Klæbu kommune skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene. Det ligger også krav fra regjeringens side om dette via Stortingsmelding nr. 16 ( ) og nr. 25 ( ). Prosessen med utarbeidelse av planen er nå i gang. Prosjektgruppe ble satt ned av rådmannen, og gruppa hadde konstituerende møte i begynnelsen av oktober Siden har medlemmene i prosjektgruppa hatt møte en gang i mnd. Følgende personer sitter i prosjektgruppa: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse- og omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse- og omsorg - sekretær/referent Side 3 av 9

4 Sak 2/13 Omsorgsplan 2015 er en kommunedelplan. Oppstart av arbeidet er derfor kunngjort i medhold av plan- og bygningsloven Dette ble gjort i desember Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet, med varsel om oppstart av arbeidet. Referat fra møter i prosjektgruppa er lagt ut på Klæbu kommunes intranett. Prosjektgruppa arbeider med omsorgsplan 2015 etter følgende mandat: «Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe» Målet med planen er å omtale helse- og omsorgstjenestens utfordringer fram mot år 2035, klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området og finne retning og fokus for hvilke tiltak som peker seg ut som satsningsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. Vedlagt følger 2. utkast til «omsorgsplan 2015» for Klæbu kommune. Planutkastet slik det foreligger pr. i dag, viser hvilke føringer som ligger til grunn, retningsvalg ut fra føringer, mål og behov og forslag til tiltak. Prosjektgruppa har tatt i betraktning kommentarer til 1. utkast behandlet i helse- og omsorgsutvalget Utvalget hadde som styringsgruppe i prosjektet følgende kommentarer til 1. utkast/arbeidsdokument til «omsorgsplan 2015». - Ønskelig at planen ikke bare beskriver nåsituasjonen, men har klare målsettinger - Administrative og økonomiske følger av planen for kommunen - Frivillige organisasjoner som samarbeidspartnere? - Presisere mål og tiltak ikke bare på overordnet nivå - Konkretisering av tiltak koordineres med øvrige planer - Bolig hvordan løse behovet for boliger? Hvilke grupper? - Kommunens visjon som rød tråd Vurdering Rådmannen ønsker at styringsgruppa kommer med innspill til planarbeidet. Planarbeidet vurderes ikke å være inne i en sluttfase, men i en prosess hvor innspill fra styringsgruppa er viktig. Har prosjektgruppa vektlagt kommentarer fra siste behandling i styringsgruppa godt nok? Bør det foretas noen korreksjoner? Hva kan prosjektgruppa utfordres på? Det bes også om at styringsgruppa ser på tiltaksliste med fokus på hva som er mulig/ ikke mulig. Hva bør prioriteres? Tiltakslista er retningsgivende og legges til grunn for prioritering i handlingsprogram og økonomiplan. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 4 av 9

5 Sak 3/13 Interkommunalt krisesentertilbud - godkjenning av ny samarbeidsavtale Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 3/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar å slutte seg til ny interkommunal samarbeidsavtale om krisesenter mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune, med bakgrunn i at Midtre Gauldal kommune tiltrer samarbeidet fra SAKSUTREDNING Vedlegg - Interkommunal samarbeidsavtale om krisesenter mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune. Saksopplysninger (Dette saksframlegget er basert på felles saksutredning for de berørte kommunene, utarbeidet i Trondheim kommune). Bakgrunn Trondheim kommune overtok Krisesenteret i Trondheim fra Det ble etablert et interkommunalt krisesentertilbud til kvinner, barn og menn for kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim fra samme tidspunkt. Vertskommunemodell som styringsform hjemlet i kommunelovens 28 a, jf. 28 b, ble innført med Trondheim som vertskommune. Klæbu kommune sluttet seg til samarbeidsavtale ved vedtak i kommunestyret , sak 42/10. Midtre Gauldal ønsker nå å tre inn i det interkommunale samarbeidet om krisesentertilbud. Denne saken omhandler forslag til ny interkommunal samarbeidsavtale om krisesenter mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune. Dagens situasjon ved krisesenteret Ved vurdering av utvidelse av krisesentertilbudet til også å gjelde for Midtre Gauldal kommune er det innhentet informasjon om dagens situasjon ved senteret. Side 5 av 9

6 Sak 3/13 Krisesenteret har botilbud både for kvinner, menn og barn. Botilbudet for kvinner består av et eget hus med ni beboelsesrom, med plass for både mor og barn på samme rom. Tilbudet for menn med/uten barn er lokalisert i andre lokaler. Det er øremerket en hybel til menn uten barn, tilbudet for menn med barn gis i en egen leilighet øremerket til formålet. Leiligheten er sikkerhetsklarert av politiet, og den er også blitt benyttet av kvinner med barn. Belegget ved krisesenteret i 2012 (opplysninger innhentet ) Krisesentertilbudet for kvinner består av ni beboelsesrom. Det har vært 68 netter med fullt belegg og 249 netter uten fullt belegg. Lavest belegg var det i juli måned hvor det i gjennomsnitt ble benyttet kun fem rom, høyest i mai, november og desember med fullt belegg. Dette viser en variasjon uavhengig av årstid. For hele året er det i snitt 7,5 rom som er i bruk per natt. Krisesenteret har et stort innredet loft som kan benyttes når det er fullt belegg på huset. Det legges da ut madrasser, eventuelt kan sofaer benyttes. I perioden er loftet benyttet 26 netter. 14 av disse nettene fordi det var fullt ellers på huset, 12 av nettene fordi beboere valgte å bruke loft. Leiligheten øremerket menn med barn er blitt benyttet i 147 døgn. Tabell 1 viser antallet brukere, gjennomsnittlig botid og samlet overnattingsdøgn ved krisesenteret i 2010 og 2012: 2010 Gjennomsnittlig botid i 2010, dager Pr Gjennomsnittlig botid i 2012, dager Antall kvinner Antall menn 4 Antall barn Samlet overnattingsdøgn kvinner Samlet overnattingsdøgn barn Samlet overnattingsdøgn 46 menn Antall døgn leiligheten er benyttet 147 Lengden på oppholdet varierer fra ett døgn til flere måneder. Oversikten viser en økning i gjennomsnittlig botid ved senteret siden Tabell 2 viser kommunetilhørighet blant kvinnelige brukere av krisesenteret i 2012: Kommune Antall Trondheim 61 Klæbu 3 Malvik 2 Melhus 1 Midtre Gauldal 3 Sarpsborg, Rissa, Oslo, Ullensaker, Drammen, 9 Våge og Orkdal Side 6 av 9

7 Sak 3/13 Uten kommunetilhørighet/utenlandske 4 Totalt 83 Krisesenteret avviser ikke personer som tilhører andre kommuner, så fremt det er plass ved senteret. Ved fullt belegg kan det henvises til andre krisesentre, men man forvisser seg om at det er ledig plass først, eller det henvises til det øvrige hjelpeapparatet. Samarbeidsavtale Det er laget en samarbeidsavtale i tråd med kravene i kommuneloven 28e som er: 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkesstyret selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. Vedlagte utkast til samarbeidsavtale ivaretar alle punkt i loven som gjelder for vertskommunemodellen. I tillegg inneholder samarbeidsavtalen et eget punkt om samhandling og rapportering. Rapportering skal skje til styringsgruppa for det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet. Arbeidstakerorganisasjonene i Trondheim kommune er informert om utvidelsen av det interkommunale samarbeidet om krisesenter. Vurdering Rådmannen anbefaler utvidelse av krisesentertilbudet til også å gjelde innbyggere tilhørende Midtre Gauldal kommune med bakgrunn i følgende vurderinger: - Ut fra beleggsoversikt anses krisesenteret å ha kapasitet til en utvidelse, da belegget ved senteret varierer fra halvfullt til fullt. Pr var det kun 68 netter i 2012 med fullt belegg. - Krisesenteret har lagt til rette for å ta i mot brukere når det er fullt belegg både ved å benytte leiligheten som er øremerket menn med barn, og ved å ta i bruk tilrettelagt loft for overnatting. - Brukere fra Midtre Gauldal kommune benytter allerede i dag krisesentertilbudet. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltredelse av Midtre Gauldal kommune i interkommunalt krisesenter innebærer en årlig besparelse på kr for Klæbu kommunes del. Utvidelsen har ingen administrative konsekvenser for kommunen. Side 7 av 9

8 Sak 4/13 Budsjett høringsuttalelser Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar oversendte høringsuttaleser til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsuttalelser til budsjett for Saksopplysninger Følgende innkomne merknader til budsjettet er lagt fram for formannskapet i møtet : 1. Eldrerådet 2. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. SU Sørborgen skole 4. SU og FAU Tanem oppvekstsenter 5. FAU Hesteskoen barnehage 6. SU og FAU Sletten barnehage 7. Utdanningsforbundet Formannskapets vedtak : Formannskapet har i møte gjennomgått, lest og vurdert innkomne merknader. Merknadene var informative og godt begrunnet. Mottatte høringsuttalelser tas til orientering. Høringsuttalelsene videresendes de respektive utvalg som informasjon. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 8 av 9

9 Sak 5/13 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 9 av 9

10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/25-1 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

11 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Klæbu Street & Custom Svar - Søknad om skjenkebevilling - Klæbu Street & Custom / RÅD/RÅD/SLI U /12 Securitas Rapport etter salgs-/skjenkekontroll utført / RÅD/RÅD/SLI U /12 Moen Gård/Vaaganhuset Svar - Søknad ambulerende skjenkebevilgning - Moen Gård/Vaaganhuset - 23 og / RÅD/RÅD/SLI U /12 Securitas Rapport etter skjenkekontroll i Klæbu kulturhus 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Anne Huitfeldt Svar - Søknad skjenkebevilgning 12 desember 12/ RÅD/RÅD/SLI /12 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/SLI U /12 Klæbu gammeldansforening Svar - Søknad om skjenkebevilling - Klæbu Gammeldansforening , , , og / RÅD/RÅD/SLI U /12 Klæbu kommune v/julebordskomiteen Svar - Søknad om skjenkebevilling 07. desember 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Rådhuskantina v/grethe Holten Svar - Søknad om skjenkebevilling Rådhuskantina

12 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Tanem Velforening v/kari Brøttemsmo Svar - Søknad om skjenkebevilling Grendahuset på Tanem 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Klæbu Mannskor Svar - Søknad om skjenkebevilling - Klæbu Mannskor - Klæbu kulturhus / RÅD/RÅD/SLI U /12 Lysklett Grendalag Svar - Søknad om skjenkebevilling Lysklett skole/grendahus 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Securitas Rapport salgs-/skjenkekontroll utført

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rita Løvli Yri Arkiv: 144 F00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Omsorgsplan Klæbu kommune Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar saksfremlegg og foreløpig utkast til plan til orientering. Utvalget har følgende kommentarer til utkastet: SAKSUTREDNING Vedlegg Utkast/arbeidsdokument til Omsorgsplan Saksopplysninger Under hovedmål 4 punkt 4.2 i kommuneplan m/handlingsprogram er en av målsettingene at Klæbu kommune skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene. Det ligger også krav fra regjeringens side om dette via Stortingsmelding nr. 16 ( ) og nr. 25 ( ). Prosessen med utarbeidelse av planen er nå i gang. Prosjektgruppe ble satt ned av rådmannen, og gruppa hadde konstituerende møte i begynnelsen av oktober Siden har medlemmene i prosjektgruppa hatt møte en gang i mnd. Følgende personer sitter i prosjektgruppa: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse- og omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse- og omsorg - sekretær/referent Omsorgsplan 2015 er en kommunedelplan. Oppstart av arbeidet er derfor kunngjort i medhold av plan- og bygningsloven Dette ble gjort i desember Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet, med varsel om oppstart av arbeidet. Referat fra møter i prosjektgruppa er lagt ut på Klæbu kommunes intranett. Prosjektgruppa arbeider med omsorgsplan 2015 etter følgende mandat: «Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , Stortingsmelding nr. 25:

14 Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe» Målet med planen er å omtale helse- og omsorgstjenestens utfordringer fram mot år 2035, klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området og finne retning og fokus for hvilke tiltak som peker seg ut som satsningsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. Vedlagt følger 2. utkast til «omsorgsplan 2015» for Klæbu kommune. Planutkastet slik det foreligger pr. i dag, viser hvilke føringer som ligger til grunn, retningsvalg ut fra føringer, mål og behov og forslag til tiltak. Prosjektgruppa har tatt i betraktning kommentarer til 1. utkast behandlet i helse- og omsorgsutvalget Utvalget hadde som styringsgruppe i prosjektet følgende kommentarer til 1. utkast/arbeidsdokument til «omsorgsplan 2015». - Ønskelig at planen ikke bare beskriver nåsituasjonen, men har klare målsettinger - Administrative og økonomiske følger av planen for kommunen - Frivillige organisasjoner som samarbeidspartnere? - Presisere mål og tiltak ikke bare på overordnet nivå - Konkretisering av tiltak koordineres med øvrige planer - Bolig hvordan løse behovet for boliger? Hvilke grupper? - Kommunens visjon som rød tråd Vurdering Rådmannen ønsker at styringsgruppa kommer med innspill til planarbeidet. Planarbeidet vurderes ikke å være inne i en sluttfase, men i en prosess hvor innspill fra styringsgruppa er viktig. Har prosjektgruppa vektlagt kommentarer fra siste behandling i styringsgruppa godt nok? Bør det foretas noen korreksjoner? Hva kan prosjektgruppa utfordres på? Det bes også om at styringsgruppa ser på tiltaksliste med fokus på hva som er mulig/ ikke mulig. Hva bør prioriteres? Tiltakslista er retningsgivende og legges til grunn for prioritering i handlingsprogram og økonomiplan. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

15 Innhold Forord INNLEDNING MÅL MED PLANEN PLANPROSESSEN SAMMENSETNING SAMMENDRAG FØRINGER FOR OMSORGSPLAN LOVER OG FORSKRIFTER ANDRE STATLIGE FØRINGER KOMMUNEPLAN MED HANDLINGSPROGRAM HOVEDDEL HELSE OG OMSORG ANDRE LOKALE FØRINGER STATUS INSTITUSJON Langtidsopphold Korttidsopphold Avlastningsopphold Dag - /nattopphold BOLIGER Omsorgsboliger med personalbase Omsorgsboliger uten personalbase Annen bolig TJENESTER Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) Praktisk bistand (hjemmehjelp) Dagsenter/dagtilbud Matombringing Trygghetsalarm Avlastning utenfor institusjon/bolig Støttekontakt Omsorgslønn Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon ANALYSE AV STATUS INSTITUSJON, BOLIGER OG TJENESTER

16 4.5 KOMPETANSE ANALYSE AV STATUS KOMPETANSE BEFOLKNINGSUTVIKLING UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER OG MÅL SATSINGSOMRÅDER MÅLSETTINGER TILTAKSOMRÅDER I KLÆBU KOMMUNE UT FRA MÅL, SATSINGSOMRÅDER, FØRINGER OG BEHOV PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE «KLÆBU SERVICESENTER, BYGGETRINN 3» ETTER FREMTIDENS BEHOV ETABLERE DAGAKTIVITETSTILBUD INVESTERE I GOD TILRETTELEGGING AV BYGNINGER OG BOTILBUD SØRGE FOR GOD BALANSE MELLOM DE ULIKE TJENESTETILBUDENE FORBEREDE OG PLANLEGGE FREMTIDENS BEHOV FOR TJENESTEYTERE STYRKE FAGLIG KOMPETANSE FORBEDRE OG SAMORDNE RUTINER FOR BRUKERMEDVIRKNING OG DOKUMENTASJON GJENNOMFØRING AV KRAV VIA SAMHANDLINGSREFORMEN SAMARBEID MED FAMILIE, FRIVILLIGE OG PRIVATE AKTØRER ØKONOMISKE KONSEKVENSER TILTAKSLISTE MED FREMDRIFT, ANSVAR OG ØKONOMI

17 Omsorgsplan 2015 Forord 1. INNLEDNING 1.1 MÅL MED PLANEN Denne planen er en kommunedelplan som omtaler helse- og omsorgstjenestens utfordringer frem mot år Målet med planen er å klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området. Likedan er målet å finne retning og fokus for hvilke tiltak som må settes inn på områder som peker seg ut som satsingsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. 1.2 PLANPROSESSEN I arbeidet med planen er det jobbet etter følgende mandat, gitt av tidligere styringsgruppe: Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe. Prosjektgruppa hadde konstituerende møte Gruppa ble tilført brukerrepresentasjon via leder i eldrerådet og arbeidstakerrepresentasjon ved hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Referat fra møtene har blitt lagt ut på Klæbu kommunes intranett. I medhold av plan- og bygningsloven ble varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot år 2035 kunngjort i Adresseavisen Varsel om oppstart av planarbeidet ble også lagt ut på Klæbu kommunes hjemmesider. Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet med varsel om oppstart av arbeid med planen. Under arbeidet med planen har prosjektgruppa hatt møte 1 gang pr. mnd. Omsorgsplan 2015 skal revideres som en del av kommuneplanen. Tiltaksdelen revideres årlig under budsjettbehandlingen. Rapportering vil fremkomme i årsberetning/årsrapport. 3

18 1.3 SAMMENSETNING Prosjektgruppa er oppnevnt av rådmannen og består av følgende medlemmer: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse/omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse/omsorg - sekretær/referent Styringsgruppa består av medlemmene i utvalg for helse og omsorg: Geir Stavik-Karlsen Geir Liang Bente Fanavoll Elverum May Olaug Aarø Arild Steinar Kraft Arne Jan Eggan Frøy Torun Kvernrød leder nestleder medlem medlem medlem medlem medlem 2. SAMMENDRAG 3. FØRINGER FOR OMSORGSPLAN LOVER OG FORSKRIFTER Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om folkehelsearbeid Andre relevante lover og forskrifter 3.2 ANDRE STATLIGE FØRINGER Omsorgsplan Stortingsmelding nr. 25 ( ) med delplaner - Demensplan - Nevroplan - Kompetanseløftet Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Stortingsmelding nr. 16 ( ) Samhandlingsreformen. Stortingsmelding nr. 47 ( ) 4

19 Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2012, rundskriv 15-1/ KOMMUNEPLAN MED HANDLINGSPROGRAM HOVEDDEL HELSE OG OMSORG Visjon Hovedmål Delmål 3.4 ANDRE LOKALE FØRINGER Handlingsprogram , økonomiplan Folkehelseplan (under utarbeidelse) Boligsosial handlingsplan Kompetansehevingsplan 4. STATUS Data er i hovedsak hentet fra fagprogrammet Gerica som benyttes i saksbehandling og rapportering innen helse og omsorg. Dette er en del av grunnlagsmaterialet til kommunens rapportering til statlige myndigheter. Tjenesteteam fatter vedtak om tildeling av bolig, institusjonsplass og tjenester. Unntak fra dette er punkt og hvor tjenestene blir fastsatt av ansvarlig ved utførende enhet. 4.1 INSTITUSJON Klæbu kommune har pr. i dag to institusjoner, Klæbu sykehjem og enmannsinstitusjon beliggende på Sjøla. Sistnevnte er organisert under enhet for hjemmetjenester og har siden år 2006 hatt tilbud om langtidsopphold i institusjon for en bruker. Klæbu sykehjem ble bygd i 1978, og senere utbygd med ny enhet for personer med demens i 2001, samt 10 nye sykehjemsplasser i Totalt har sykehjemmet 33 plasser, 25 plasser ved Vikingveien 10 og 8 plasser for personer med demens ved Vikingveien 18. Enhet Klæbu sykehjem omfatter følgende tjenester: Langtidsopphold Pr hadde 28 beboere vedtak om langtidsopphold ved Klæbu sykehjem. 6 av disse ved avd. for personer med demens ved Vikingveien 18. Sykehjemmet hadde brukere med langtidsopphold i aldersgruppen 47 til 102 år. Gjennomsnittsalder for personer som mottok tjenesten var 83 år. Det var venteliste på tjenesten. Sykehjemmet hadde ikke plass for ferdigbehandlet bruker ved St. Olavs hospital. I tillegg var det flere meldte behov via søknader fra brukere og bekymringsmeldinger fra hjemmesykepleien. 5

20 4.1.2 Korttidsopphold Pr hadde totalt 9 personer vedtak om korttidsopphold ved Klæbu sykehjem. 2 av disse var ved avd. for personer med demens. Noen av korttidsoppholdene var rulleringspasser. Gjennomsnittsalder var her 82 år. Det var venteliste på tjenesten. Kommunen måtte ta i bruk tilbud om plasser for noen av disse ved Selli rehabiliteringssenter Avlastningsopphold Pr hadde 2 personer vedtak om avlastningsopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var 78 år. Det var stor etterspørsel etter tjenesten Dag - /nattopphold Pr hadde 2 personer vedtak om dag/nattopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er i hovedsak rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Det var ingen venteliste på tjenesten. 4.2 BOLIGER Klæbu kommune har omsorgsboliger med og uten personalbase i tillegg til trygdeleiligheter. Klæbu kommune har følgende boliger til disposisjon til helse- og omsorgsformål: Omsorgsboliger med personalbase Kommunen har 6 boliger/bofellesskap med tilhørende personalbaser. Det er totalt 25 leiligheter knyttet til bofellesskapene. Leilighetene bebos i hovedsak av personer med utviklingshemming og/eller psykiske lidelser. Pr var alle leilighetene bebodde. Gjennomsnittsalder var 54 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var stor pågang til denne type boliger Omsorgsboliger uten personalbase Dette er leiligheter bygd og tilrettelagt etter regelverk for formålet. Det er 30 slike boliger i Nordalstunet i tillegg til 4 leiligheter i Ulstadvegen. Det var en ledig leilighet ved utgangen av Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. Gjennomsnittsalder på beboerne var 74 år Annen bolig Klæbu kommune har 6 trygdeleiligheter. Alle var bebodde ved utgangen av Gjennomsnittsalder på beboerne var 84 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. 4.3 TJENESTER Tjenestene under er organisert under 3 ulike enheter: Hjemmesykepleie, trygghetsalarm, praktisk bistand og omsorgslønn er organisert under enhet for hjemmetjenester. Matombringing ligger under enhet kjøkken og kantine, mens støttekontakt, avlastning som ikke innbefatter sykehjemsopphold og rehabilitering/habilitering er organisert under enhet for helse- og familietjenesten. 6

21 4.3.1 Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Tjenesten kan for eksempel omfatte sårbehandling, personlig stell og medikamenthåndtering. Pr hadde 110 personer vedtak om helsetjenester i hjemmet. Det var 7,92 utøvende årsverk i tjenesten. Gjennomsnittsalder for mottakere av tjenesten var 69 år. Alle innvilgede vedtak var satt i verk til riktig tid Praktisk bistand (hjemmehjelp) Tjenesten praktisk bistand skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Praktisk bistand kan også gi avlastning til personer med omsorgsoppgaver. Tjenesten innebærer hjelp til rengjøring, innkjøp, transport, opplæring og andre daglige gjøremål. Pr hadde 55 personer vedtak om praktisk bistand - daglige gjøremål. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 11 personer hadde vedtak om praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål. Gjennomsnittsalderen her var 28 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 7 personer hadde vedtak om brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Gjennomsnittsalder var 52 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid Dagsenter/dagtilbud Tjenesten er ment for personer som trenger å komme ut av en isolert tilværelse, eller som har pårørende med behov for avlastning. Et dagtilbud skal inneholde mulighet for å delta på ulike aktiviteter og/eller rehabiliteringstiltak. Klæbu kommune har ikke tilbud om dagsenter. Dagtilbud blir tilbudt ved sykehjemmet, da som vedtak om dagopphold Matombringing Bor man hjemme og av helsemessige årsaker har problemer med å lage middag til seg selv, kan man få maten tilkjørt. Middagen kan bringes hjem til bruker en eller flere dager i uken. Pr fikk 37 personer denne tjenesten. Gjennomsnittsalder var 74 år. Det var ingen venteliste på tjenesten Trygghetsalarm Ved behov for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, kan man søke om trygghetsalarm. Trygghetsalarmen er på dag og kveld knyttet til hjemmesykepleien, på natt til sykehjemmet. Pr hadde 63 personer vedtak om trygghetsalarm. Gjennomsnittsalder var her 81 år. Det var ingen venteliste Avlastning utenfor institusjon/bolig Avlastning kan gis til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningen utføres av private eller i avlastningsboliger. Klæbu kommune har inntil videre ikke egne avlastningsboliger. Tjenesten kjøpes fra andre kommuner, i hovedsak Trondheim kommune. 7

22 Pr hadde 12 personer vedtak om avlastning utenfor institusjon. Gjennomsnittsalder på de som utløste behov for avlastning var 14 år. Det kan oppstå ventetid for å få tildelt tjenesten grunnet mangel på kapasitet/kompetanse i tjenestetilbudet Støttekontakt En støttekontakt skal gi brukeren gode opplevelser og/eller gi avlastning til de pårørende. Tjenesten skal tilrettelegges ut fra konkrete behov og ønsker i den enkelte familie og hos den enkelte bruker av tjenesten. Pr hadde 30 personer vedtak om støttekontakt. Gjennomsnittsalderen på mottaker av tjenesten var 40 år. Det har vært lite tilgang på støttekontakter. Dette har medført ventetid Omsorgslønn Har man et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan det søkes om omsorgslønn. Omsorgslønn skal gi en viss økonomisk kompensasjon for det omsorgsarbeidet som utføres. Pr mottok 4 personer omsorgslønn. Gjennomsnittsalder på mottakere av omsorgsarbeidet var 46 år Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse, sosialt og i samfunnet. Pr hadde 42 personer vedtak om rehabilitering utenfor institusjon. Her var gjennomsnittsalderen 52 år. Alle som var innvilget tjenesten fikk denne til riktig tid. 8

23 4.4 ANALYSE AV STATUS INSTITUSJON, BOLIGER OG TJENESTER Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens netto driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester 2 pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb. 80 år og over Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, praktisk bistand Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over Klæbu Kostragr Sør-Trøndelag Landet 27,8 (31,1) 34,2 (38,4) 29,0 (33,8) 30,2 (34,3) ,9 8,7 7,5 7,3 20,5 (19,2) 12,9 (13,2) 16,4 (16,2) 14,1 (14,3) 0 (0) 5,9 (6,2) 2,3 (2,1) 3,8 (3,5) 26,56 17,8 20,0 18,6 26, Tabell 1. Kostra tall 2011, tall i () er tall fra Klæbu kommune brukte mindre av sitt netto driftsbudsjett til pleie og omsorg enn landet generelt, fylket og KOSTRA gruppe 10 i Dette var også gjeldene for Årsaken ligger i hovedsak i kommunens inntil videre unge befolkning. I fremtiden må man regne med økte utgifter innen tjenesteområdet grunnet en stadig økende andel personer i aldersgruppen 67 år og over. Av KOSTRA tallene ser man at kommunen hadde færre mottakere av hjemmetjenester enn tilfellet var for fylket, KOSTRA gruppe 10 og landet forøvrig. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke praktisk bistand ligger derimot svært høyt. Årsaken er at Klæbu kommune, i stedet for heldøgns 1 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA-gr. 10 er en gruppe på 32 kommuner som er sammenlignbare etter gitte kriterier. Klæbu kommune er en del av denne gruppen. 2 Hjemmetjenester = praktisk bistand og hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie vil i nytt lovverk betegnes som «helsetjenester i hjemmet» 9

24 Antall plasser bemannede boliger, har valgt å organisere bistanden til aktuelle brukere som praktisk bistand via enkeltvedtak. I tillegg har kommunen 12 vertskommunebrukere 3 med til dels store bistandsbehov. Klæbu kommune ligger høyere både i dekningsgrad 4 og antall mottakere av tjenester i institusjon og «heldøgns bemannet bolig» enn resten av landet, fylket og KOSTRA gruppe 10. Dette ser man ikke ut fra KOSTRA tallene, da boliger for personer med utviklingshemming og psykisk syke ikke er registrert som boliger med heldøgns bemanning. Kommunen har 25 boliger tilknyttet personalbase. Legger man til aktuelle boliger i tallmaterialet vil Klæbu kommune komme opp i en dekningsgrad på 46,1 % regnet ut fra antall innbyggere over 80 år. Her må man igjen være oppmerksom på at 11 av disse boligene er bebodd av personer kommunen mottar vertskommunetilskudd for. Tar man disse boligene ut av tallmaterialet, vil kommunen ha en dekningsgrad på 37,5 %. Fortsatt noe høyere enn de vi sammenligner oss med. (Kostragr. 10 = 31 %, Sør-Trøndelag = 27 %, landet = 29 %.) Beregnet fremtidig behov for plasser med heldøgns omsorg Totalt Sykehjemsplasser/institusjon Boliger med heldøgns omsorg Årstall Figur 1: Tall for 2012 viser hva kommunene hadde av plasser. Øvrige kolonner viser Klæbu kommunes totale behov for plasser med heldøgns omsorg ved 29 % dekningsgrad, fordelt på henholdsvis 18,6 % sykehjemsplasser/institusjon og 10,4 % boliger med heldøgns omsorg. inkl. boliger for funksjonshemmede eksl. avlastningsboliger og boliger til vertskommunebrukere. (Gjennomsnitt for landet 2011) 3 Vertskommunebrukere, mottakere av kommunale tjenester med opprinnelig tilhørighet i andre kommuner. Vertskommunen mottar vertskommunetilskudd etter gitte kriterier. 4 Dekningsgrad = (ant. plasser /ant. innbyggere over 80 år) *100 10

25 Selv om Klæbu kommune ikke har tilbud om omsorgsboliger med heldøgns bemanning for målgruppen eldre, har tilgangen til heldøgns omsorg vært god, da kommunen har hatt tilstrekkelig dekningsgrad på sykehjemsplasser. I løpet av 2012 opplever vi derimot det motsatte. Flere ganger har kommunen måtte leie plasser for brukere som blir utskrevet fra sykehuset. Sykehjemmet har hatt fullt belegg og tjenesteteam har måtte tenke andre løsninger for utskrivningsklare brukere med behov for rehabilitering. I tillegg ble det meldt om økt behov for avlastning og korttidsopphold for hjemmeboende personer med demens. Med utgangspunkt i nye krav til kommunen og antatt fremtidige behov, vil denne situasjonen vedvare og etter hvert forsterkes. Man kan se av status under punkt. 4.2 at det er ventelister på alle typer boliger til helse- og omsorgsformål. Det er via boligsosial handlingsplan og handlingsprogram punkt satt i gang prosjektering av nye boliger. I første omgang for utbygging av omsorgsboliger og avlastningsboliger i år 2015 for målgruppen unge funksjonshemmede. Disse er planlagt å være i drift fra Under punkt ser man at Klæbu kommune mangler tilbud om dagsenter/dagaktivitet. Her gir behov og sterke føringer via demensplan og nevroplan utslag i forhold til tiltak. Dette gjelder dagaktivitetstilbud til demente som foreslås lovfestet, avlastningstilbud for pårørende med ekstra tyngende omsorgsoppgaver og trenings/aktivitetstilbud til målgrupper under nevroplan. Under punkt nevnes problematikk i arbeidet med rekruttering av støttekontakter. Dette har ført til ventetid og ustabilitet i denne tjenesten. Utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen og stadig flere brukere av omsorgstjenester gjør det nødvendig å skifte fokus i synet på brukerne: fra brukere bare som passive mottakere av omsorgstjenester og storforbrukere av offentlige ressurser, til brukere som aktive bidragsytere og ressurser både for familiene og samfunnet, som ønsker å bo i egne hjem og klare seg selv så lenge som mulig. Med dette utgangspunktet blir det viktig å spørre: «Hva skal til for at vi i størst mulig grad kan aldres som sunne, aktive, deltakende, selvhjulpne, autonome og trygge individer?» (Kilde: Stortingsmelding nr. 25.) 11

26 4.5 KOMPETANSE En av de største utfordringene i årene fremover er å rekruttere og beholde ansatte med til en hver tid riktig kompetanse. Ansatte er den viktigste innsatsfaktoren vi har. For og lykkes er vi helt avhengig av god, tydelig og tilstedeværende ledelse, tilstrekkelig rekruttering, kompetanseheving, trygge fagmiljø, gode turnusordninger og sist men ikke minst, trivsel på arbeidsplassen. 4.6 ANALYSE AV STATUS KOMPETANSE Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Klæbu Kostragr. 10 Sør-Trøndelag Landet 51 (53) 45 (45) 46 (45) 41 (42) 21 (15) 29 (28) 33 (28) 32 (31) 72 (68) 74 (73) 79 (73) 73 (72) Tabell 2: Kostra tall 2011, tall i () er tall fra 2010 Klæbu kommune har hatt en noe lavere andel fagutdannede innen omsorgstjenesten enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet for øvrig. Man kan se ut fra tabell 2 at kommunen er inne i en positiv utvikling og at andel årsverk med fagutdanning hadde en betydelig økning fra 2010 til Noe av den totale økningen skyldes styrking av sykehjemmet etter kommunens overtakelse av driften i april Denne styrkingen utgjør likevel bare en liten del av økningen. Økningen i andel årsverk med fagutdanning på høyskole/universitetsnivå har vært størst. Kommunen har hatt fokus på endringer i kompetansebehov, hvor rekruttering av høyskoleutdannede i ledige stillinger har vært et virkemiddel. Det har også vært en reell økning i antall årsverk med fagutdanning på videregående nivå. Dette skyldes i hovedsak tiltak og ressurser tilført via «kompetanseløftet». Klæbu kommune har inngått et samarbeid med flere av fylkets kommuner for å nå målene i «kompetanseløftet». Trondheim kommune har en koordinatorrolle i dette prosjektet. 3 ansatte i Klæbu kommune startet utdanning innen helsearbeiderfaget i Gode system og metoder for å være i forkant i rekrutteringen av riktig og tilstrekkelig kompetanse blir viktig for å fange opp de endringer som kommer i befolkningens behov for omsorgstjenester. Et ledd i dette er å beholde den kompetansen organisasjonen allerede har. Fokus på ledelse, arbeidsmiljø, utviklingsmuligheter, fleksible turnusordninger og konkurransedyktige vilkår er viktige momenter i denne sammenheng. 12

27 5. BEFOLKNINGSUTVIKLING Figur 2. Kilde: Kompas TR06TO_ Årstall: Alder: Alle aldre Tabell 3. Kilde: Kompas TR06TO_

28 5.1 UTVIKLINGSTREKK Befolkningsprognosene er basert på befolkningsframskrivinger utarbeidet av byplankontoret i Trondheim, for Trondheimsregionen. Prognosen bekrefter tidligere prognoser for Klæbu. Den totale befolkningen vil øke sterkt. Stigningen vil være forholdsvis jevn, men med variasjoner mellom de ulike aldersgruppene. I dag utgjør andelen over 80 år 2,2 % av den totale befolkningen. Antallet fra år 2011 er 128 personer. I år 2020 vil antall personer over 80 år være 167 personer, noe som utgjør 2,5 % av den totale befolkningen. 5 år senere har antallet økt med ca. 100 personer og vil utgjøre 3,5 %. I år 2040 vil andelen innbyggere over 80 år i Klæbu være ca. 5,6 % av den totale befolkningen. En økning i antall innbyggere over 90 år ser ut til å inntreffe rundt år 2025 for å fortsette en relativt bratt kurve mot år Prognosene viser at antall personer fra 45 år og opp til 80 år øker. Her skal man være spesielt oppmerksom på gruppen mellom 67 og 79 år. Det ser ut til at Klæbu kommune får en markant økning frem mot år 2020 i denne aldersgruppen. Blant befolkningen mellom 45 og 66 år, vil den største økningen komme mellom år 2015 og Antall barn fra 0-12 år synker jevnt i perioden som prosentvis andel av befolkningen. Antall personer i denne aldersgruppen vil gradvis øke med ca. 200 personer fra år 2011 frem mot år Aldersgruppen mellom 13 og 19 år vil ha en stabil prosentvis andel på ca. 10 % av befolkningen i løpet av årene mellom 2011 og I aldersgruppen år vil den prosentvise andelen synke jevnt frem mot år I dag utgjør andelen 34 %, mens i år 2040 vil den den ha gått ned til 29 %. Antallet personer øker gradvis, for så å stabilisere seg rundt år Sett helhetlig forventes en sterk befolkningsvekst i Klæbu kommune. Det totale antall innbyggere øker gjennomsnittlig med rundt 70 innbyggere årlig. I tillegg viser prognosene en forskyvning i alderssammensetningen. Fra å være en kommune med en relativt ung befolkning, får vi i årene fremover en forskyvning mot en noe eldre befolkning. 5.2 UTFORDRINGER Planer for utbygging av boliger til helse- og omsorgsformål i alle aldersgrupper. Dette gjelder både avlastningsboliger og omsorgsboliger. Planer for heldøgns omsorg i takt med økningen i antall personer over 80 år. Planer for økt press på alle typer hjemmetjenester. Planer for beregnet økt antall personer med demenslidelser. Generelt planer for utbygging av et tilpasset tjenestetilbud i takt med endringer i demografi og behov. 14

29 Samhandlingsreformen fører, i tillegg til nevnte utfordringer, til økt behov for kommunale helsetjenester, nye oppgaver. (Eks: døgnopphold ø-hjelp, rehabilitering) 6. SATSNINGSOMRÅDER OG MÅL For å ha en god plan på hvordan Klæbu kommune skal ivareta innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester i fremtiden, må man se på nasjonale og lokale føringer samt behov og utviklingstrekk i befolkningen. Nasjonalt er det utledet fem hovedstrategier via stortingsmelding nr. 25 Omsorgsplan 2015 ( ) og stortingsmelding nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Kommunens egne målsettinger er beskrevet i kommuneplan med handlingsprogram, hovedmål 4 med tilhørende delmål. 6.1 SATSINGSOMRÅDER Kort om regjeringens 5 hovedstrategier, også beskrevet som satsingsområder: 1. KVALITETSUTVIKLING, FORSKNING OG PLANLEGGING Utfordringene den lokale omsorgstjenesten står overfor forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetansebehov, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: organisasjons- og ledelsesutvikling kompetanseheving ny teknologi brukerinnflytelse planlegging 2. KAPASITETSVEKST OG KOMPETANSEHEVING En av de viktigste utfordringene framover blir å sikre tilgang på tilstrekkelig helseomsorgspersonell og investere i god tilrettelegging av bygninger og botilbud. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: personellvekst kompetanseheving investeringer (bygg, botilbud, vedlikehold) og investeringstilskudd 3. BEDRE SAMHANDLING OG MEDISINSK OPPFØLGING Både spesialisthelsetjenesten og den kommunale omsorgstjenesten har fått økte utfordringer og oppgaver de siste årene. Utfordringene er særlig knyttet til pasienter som trenger langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. 15

30 Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: god balanse i tjenestetilbudet sammenhengende kjede (samhandling i system, legedekning) demens (styrke tiltakskjeden) 4. AKTIV OMSORG En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem, omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: større faglig bredde mat og måltider (større valgfrihet og bedre kvalitet) dagaktivitetstilbud 5. PARTNERSKAP MED FAMILIE OG LOKALSAMFUNN En sterk offentlig omsorgssektor går hånd i hånd med en omfattende og aktiv frivillig sektor i Norge. Organisasjonene gjør en betydelig innsats på omsorgsfeltet, både ved å organisere frivillige og drive institusjons- og omsorgstilbud på oppdrag og etter avtale med kommunene. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: ordninger for å kombinere omsorgsarbeid og yrkesaktivitet at brukerorganisasjoner og ideelle organisasjoner har en sentral rolle i framtidas utfordringer offentlige ordninger som stimulerer til egenansvar, selvorganisering og brukerstyrte løsninger (aktiviteter) 6.2 MÅLSETTINGER Mål fastsatt i kommuneplan m/handlingsprogram : Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Under hovedmålet er det utarbeidet delmål under punktene 4.1, 4.2 og 4.3. Målene hører alle under området helse og omsorg og vil være i fokus under ulike planarbeider i kommunen. I omsorgsplan 2015 vil det være naturlig, også sett ut fra nasjonale føringer for omsorgsplan, å prioritere følgende mål: OMSORGSPLANENS HOVEDMÅL: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 16

31 OMSORGSPLANENS DELMÅL: 1. Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 2. Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse 3. God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud 4. Godt forberedt på eldrebølgen 5. Utarbeidelse av omsorgsplan TILTAKSOMRÅDER I KLÆBU KOMMUNE UT FRA MÅL, SATSINGSOMRÅDER, FØRINGER OG BEHOV Omsorgstrappa Nivå 4 Langtidsopphold i sykehjem Nivå 3 Korttidsopphold Utredning, behandling, akuttplass, rehabilitering/habilitering, avlastning, palliativ/lindrende, ø-hjelp døgnopphold Mangler omsorgsboliger for eldre med heldøgns tjenester Nivå 2 Omsorgsbolig/annen bolig Tjenester som nivå 1 Heldøgns tjenester ved behov Mangler dagsenter Nivå 1 Hjemmetjenester Hjemmesykepleie, dag- og aktivitetstilbud, støttekontakt, fysioterapi, ergoterapi, trygghetsalarm, matombringing, tekniske hjelpemidler, praktisk bistand, omsorgslønn, psykisk helse, rus Mangler pårørendeskole, dagsenter Nivå 0 Grunnmur Forebygging, veiledning, informasjon, lege, fysioterapi, ergoterapi, helsestasjon, jordmor, frivillighet, pårørendeskole, dag- og aktivitetstilbud Figur 3: Eks. på omsorgstrapp bygget etter Leon-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå), eller Beon-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Begrepene har samme betydning hvor målet er å yte tjenester for å dekke brukers behov på et forsvarlig faglig og økonomisk nivå. Innhold er tilpasset planens avgrensninger. 17

32 7.1 PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE «KLÆBU SERVICESENTER, BYGGETRINN 3» ETTER FREMTIDENS BEHOV Klæbu kommune har pr. i dag mangler i forhold til omsorgstrappa. Omsorgstrappa er bygd opp i tråd med prinsippet om lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). I stortingsmelding nr. 16 ( ) og stortingsmelding nr. 47 ( ) er begrepet «LEON-prinsippet» byttet ut med «BEON-prinsippet» (beste effektive omsorgsnivå). Kommunen har mangler på de tre nederste trinnene. Dagsenter, omsorgsboliger for eldre med behov for heldøgns tjenester og tilbud til pårørende i form av pårørendeskole, er tjenester som ses på som manglende i Klæbu sin «omsorgstrapp» «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» kan gi muligheter for å gjøre noe med svake punkter i omsorgstrappa. Dette forutsetter god planlegging og gode behovsanalyser. På sikt bør kommunen ha som mål at brukere med behov for heldøgns omsorg får et alternativ til sykehjemsplass. Eldre med behov for heldøgns omsorg har krav, på lik linje med den yngre del av befolkningen, på et fullverdig liv i egnet bolig. I tillegg skal kommunen tilstrebe og ha en bærekraftig utvikling. Opphold på sykehjem er økonomisk sett ugunstig i forhold til andre former for heldøgns omsorg. I Klæbu kommune vil en markant økning i antall personer over 80 år begynne i år Det er derfor viktig at kommunen planlegger og gjennomfører byggingen av «Klæbu servicesenter» i nær fremtid. Det ligger klare føringer for planlegging og gjennomføring av dette via regjeringens omsorgsplan Regjeringen har lagt opp en plan for tilskuddsordninger til kommuner som planlegger nye bygg, både til sykehjemsplasser og til omsorgsboliger. Tilskudd kan også søkes til rehabilitering av eksisterende bygg etter gitte kriterier. En økonomisk bærekraftig drift i fremtiden forutsetter en stor grad av selvfinansiering. Dette gjennom leieinntekter fra beboere og evt. andre aktører med interesser for prosjektet. 7.2 ETABLERE DAGAKTIVITETSTILBUD Klæbu kommune mangler tilbud om dagsenter/dagaktivitet. Kommunen bør prioritere et slikt tilbud under planlegging av «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3». For målgruppen demente gis det fra regjeringens side tydelige signaler om en lovfesting av tjenesten for alle kommuner innen Målsettingen med et dagaktivitetstilbud vil være å bidra til at personer med demens kan bo lenger hjemme i egen bolig. I tillegg kan et dagaktivitetstilbud for personer med demens gi avlastning for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Inntil år 2015 kan kommunen søke tilskudd til opprettelse av dagaktivitetsplasser for demente. Senere vil kommunen få tildelt midler til dette via rammetilskudd. Det ligger også sterke føringer via nevroplan for dagaktivitetstilbud, med samme målsetting som nevnt for gruppen demente. Det vil være store forskjeller på den innholdsmessige delen for de to nevnte målgruppene. Her stilles store krav til planlegging og utforming av tilbud om dagaktivitet til ulike brukergrupper. Samarbeid med andre, som enhet for kultur, enhet for kjøkken, rehabiliteringstjenesten og frivillige er viktig for planlegging, etablering og gjennomføring av tiltak. 18