SAMMENDRAG... 5 FØRINGER FOR OMSORGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMENDRAG... 5 FØRINGER FOR OMSORGSPLAN"

Transkript

1 Høringsutkast

2 Innhold Forord INNLEDNING MÅL MED PLANEN PLANPROSESSEN SAMMENSETNING SAMMENDRAG FØRINGER FOR OMSORGSPLAN LOVER OG FORSKRIFTER ANDRE STATLIGE FØRINGER KOMMUNEPLAN MED HANDLINGSPROGRAM HOVEDDEL HELSE OG OMSORG ANDRE LOKALE FØRINGER STATUS INSTITUSJON Langtidsopphold Korttidsopphold Avlastningsopphold Dag - /nattopphold BOLIGER Omsorgsboliger med personalbase Omsorgsboliger uten personalbase Annen bolig TJENESTER Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) Praktisk bistand (hjemmehjelp) Dagsenter/dagtilbud Matombringing Trygghetsalarm Avlastning utenfor institusjon/bolig Støttekontakt Omsorgslønn Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon

3 4.4 ANALYSE AV STATUS INSTITUSJON, BOLIGER OG TJENESTER KOMPETANSE ANALYSE AV STATUS KOMPETANSE BEFOLKNINGSUTVIKLING UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER OG MÅL SATSINGSOMRÅDER MÅLSETTINGER TILTAKSOMRÅDER I KLÆBU KOMMUNE UT FRA MÅL, SATSINGSOMRÅDER, FØRINGER OG BEHOV PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE «KLÆBU SERVICESENTER, BYGGETRINN 3» ETTER FREMTIDENS BEHOV ETABLERE DAGAKTIVITETSTILBUD INVESTERE I GOD TILRETTELEGGING AV BYGNINGER OG BOTILBUD SØRGE FOR GOD BALANSE MELLOM DE ULIKE TJENESTETILBUDENE FORBEREDE OG PLANLEGGE FREMTIDENS BEHOV FOR TJENESTEYTERE VIDEREUTVIKLE KOMPETANSE FORBEDRE OG SAMORDNE RUTINER FOR BRUKERMEDVIRKNING OG DOKUMENTASJON GJENNOMFØRING AV KRAV VIA SAMHANDLINGSREFORMEN SAMARBEID MED FAMILIE, FRIVILLIGE OG PRIVATE AKTØRER ØKONOMISKE KONSEKVENSER TILTAKSLISTE MED FREMDRIFT, ANSVAR OG ØKONOMI

4 Omsorgsplan 2015 Forord 1. INNLEDNING 1.1 MÅL MED PLANEN Denne planen er en kommunedelplan som omtaler helse- og omsorgstjenestens utfordringer frem mot år Målet med planen er å klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området. Likedan er målet å finne retning og fokus for hvilke tiltak som må settes inn på områder som peker seg ut som satsingsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. 1.2 PLANPROSESSEN Tidligere styringsgruppe har gitt følgende mandat: Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe. Prosjektgruppa hadde konstituerende møte Gruppa ble tilført brukerrepresentasjon via leder i eldrerådet og arbeidstakerrepresentasjon ved hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Referat fra møtene har blitt lagt ut på Klæbu kommunes intranett. I medhold av plan- og bygningsloven ble varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot år 2035 kunngjort i Adresseavisen Varsel om oppstart av planarbeidet ble også lagt ut på Klæbu kommunes hjemmesider. Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet med varsel om oppstart av arbeid med planen. Under arbeidet med planen har prosjektgruppa hatt møte 1 gang pr. mnd. Omsorgsplan 2015 skal revideres som en del av kommuneplanen. Tiltaksdelen revideres årlig under budsjettbehandlingen. Rapportering vil fremkomme i årsberetning/årsrapport. 4

5 1.3 SAMMENSETNING Prosjektgruppa er oppnevnt av rådmannen og består av følgende medlemmer: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse/omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse/omsorg - sekretær/referent Styringsgruppa består av medlemmene i utvalg for helse og omsorg: Geir Stavik-Karlsen Geir Liang Bente Fanavoll Elverum May Olaug Aarø Arild Steinar Kraft Arne Jan Eggan Frøy Torun Kvernrød leder nestleder medlem medlem medlem medlem medlem 2. SAMMENDRAG Omsorgsplanen har hovedfokus på de nærmeste årene, og peker på de utfordringer Klæbu kommune vil møte i nær fremtid. Planen omhandler i tillegg langsiktige strategier og mål innen tjenesteområdet. Gjennomgang av statlige og kommunale mål og føringer for omsorgsplan 2015, status for dagens tjenestenivå, demografisk utvikling og mål for planen har vært hovedelementer i utledning mot egne tiltaksområder. Det er gjennom planarbeidet utledet 9 slike tiltaksområder: 1. Planlegge og gjennomføre «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» etter fremtidens behov 2. Etablere dagaktivitetstilbud 3. Investere i god tilrettelegging av bygninger og botilbud 4. Sørge for god balanse mellom de ulike tjenestetilbudene 5. Forberede og planlegge fremtidens behov for tjenesteytere 6. Styrke faglig kompetanse 7. Forbedre og samordne rutiner for brukermedvirkning og dokumentasjon 8. Gjennomføring av krav via samhandlingsreformen 9. Samarbeid med familie, frivillige og private aktører 5

6 Utfordringer er beskrevet under hvert av disse punktene. Mål og tiltaksområder munner til sist ut i ei tiltaksliste som skal være retningsgivende og legges til grunn for prioritering i handlingsprogram og økonomiplan. Etter prognosene som kommunen legger til grunn, vil Klæbu få en vekst på rundt 2000 personer frem mot år Utfordringene vil bli store med tanke på økningen i antall innbyggere over 80 år, hvor aldersgruppen mer enn tredobles fra rundt 130 personer i dag til over 400 personer i I kjølvannet av denne økningen, vil antall personer med demenslidelser øke betraktelig. I tillegg til demografiske årsaksforhold til lokale utfordringer, vil samhandlingsreformen by på utfordringer i form av endret ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Kommunen vil også måtte ta inn over seg endringer i befolkningens krav til og holdninger til det tjenestetilbudet kommunen skal bidra med, med et samtidig fokus på enkeltindividets ansvar for egen helse og mestringsevne i hverdagen. Med de utfordringer Klæbu står overfor må kommunen være i forkant med gode analyser, vurderinger og evalueringer, både på behov og tiltak. Boliger til helse- og omsorgsformål må planlegges og oppføres for å dekke behov blant flere brukergrupper. Tiltak for å møte økende behov for heldøgns omsorg må planlegges og settes i verk. Økningen blant personer med demenslidelser må forberedes i form av hensiktsmessige tiltak. Pårørendes behov for informasjon/opplæring og avlastning i tyngende omsorgsarbeid må møtes. Omsorgstjenesten må endres til mer dynamiske og fleksible tjenester hvor helhetlige pasientforløp skal være retningsgivende. Tjenestevolumet vil øke betraktelig, og nok personell med til enhver tid riktig kompetanse, blir en av kommunens største utfordringer. Dette fordrer igjen at kommunen må være i forkant i planlegging og analyser av behov, samtidig som rekruttering til omsorgtjenestene i Klæbu kommune gjøres attraktivt. «Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling». Dette er omsorgsplanens hovedmål og påminner om at tjenestetilbudet til kommunens innbyggere også skal være økonomisk forsvarlig. Det er sentralt i så måte at kommunen kan tilby tjenester på riktig omsorgsnivå, med samtidig fokus på forebygging, egenmestring og enkeltindividets ansvar for egen helse. Kommunen skal ha velferdsteknologi med i all fremtidig planlegging av tjenestetilbudet. Et godt gjensidig samarbeid med familie, frivillige og private aktører vil være en betydelig ressurs også i fremtiden. Det blir fortsatt viktig å legge til rette for dette. 3. FØRINGER FOR OMSORGSPLAN LOVER OG FORSKRIFTER Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter 6

7 Lov om folkehelsearbeid Andre relevante lover og forskrifter 3.2 ANDRE STATLIGE FØRINGER Omsorgsplan Stortingsmelding nr. 25 ( ) med delplaner - Demensplan pdf - Nevroplan - Kompetanseløftet html?id= Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Stortingsmelding nr. 16 ( ) Samhandlingsreformen. Stortingsmelding nr. 47 ( ) html?id= Nasjonale mål og hovedprioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2013 rundskriv IS- 1/ /Publikasjoner/Rundskriv_IS_1_2013.pdf 3.3 KOMMUNEPLAN MED HANDLINGSPROGRAM HOVEDDEL HELSE OG OMSORG Visjon Hovedmål Delmål 3.4 ANDRE LOKALE FØRINGER Handlingsprogram , økonomiplan Folkehelseplan (under utarbeidelse) Boligsosial handlingsplan Plan for kompetanseutvikling 4. STATUS 7

8 Data er i hovedsak hentet fra fagprogrammet Gerica som benyttes i saksbehandling og rapportering innen helse og omsorg. Dette er en del av grunnlagsmaterialet til kommunens rapportering til statlige myndigheter. Tjenesteteam fatter vedtak om tildeling av bolig, institusjonsplass og tjenester. Unntak fra dette er punkt og hvor tjenestene blir fastsatt av ansvarlig ved utførende enhet. 4.1 INSTITUSJON Klæbu kommune har pr. i dag to institusjoner, Klæbu sykehjem og enmannsinstitusjon beliggende på Sjøla. Sistnevnte er organisert under enhet for hjemmetjenester og har siden år 2006 hatt tilbud om langtidsopphold i institusjon for en bruker. Klæbu sykehjem ble bygd i 1978, og senere utbygd med ny enhet for personer med demens i 2001, samt 10 nye sykehjemsplasser i Totalt har sykehjemmet 33 plasser, 25 plasser ved Vikingveien 10 og 8 plasser for personer med demens ved Vikingveien 18. Enhet Klæbu sykehjem omfatter følgende tjenester: Langtidsopphold Pr hadde 29 beboere vedtak om langtidsopphold ved Klæbu sykehjem. 7 av disse ved avd. for personer med demens ved Vikingveien 18. Sykehjemmet hadde brukere med langtidsopphold i aldersgruppen 47 til 102 år. Gjennomsnittsalder for personer som mottok tjenesten var 83 år. Det var venteliste på tjenesten. Sykehjemmet hadde ikke plass for ferdigbehandlet bruker ved St. Olavs hospital. I tillegg var det flere meldte behov via søknader fra brukere og bekymringsmeldinger fra hjemmesykepleien Korttidsopphold Pr hadde totalt 7 personer vedtak om korttidsopphold ved Klæbu sykehjem. 2 av disse var ved avd. for personer med demens. Noen av korttidsoppholdene var rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var her 82 år. Det var venteliste på tjenesten. Kommunen måtte ta i bruk tilbud om plasser for noen av disse ved Selli rehabiliteringssenter Avlastningsopphold Pr hadde 2 personer vedtak om avlastningsopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var 78 år. Det var stor etterspørsel etter tjenesten Dag - /nattopphold Pr hadde 2 personer vedtak om dag/nattopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er i hovedsak rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Det var ingen venteliste på tjenesten. 4.2 BOLIGER Klæbu kommune har omsorgsboliger med og uten personalbase i tillegg til trygdeleiligheter. Klæbu kommune har følgende boliger til disposisjon til helse- og omsorgsformål: Omsorgsboliger med personalbase Kommunen har 6 boliger/bofellesskap med tilhørende personalbaser. Det er totalt 25 leiligheter knyttet til bofellesskapene. Leilighetene bebos i hovedsak av personer med utviklingshemming 8

9 og/eller psykiske lidelser. Pr var alle leilighetene bebodde. Gjennomsnittsalder var 54 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var stor pågang til denne type boliger Omsorgsboliger uten personalbase Dette er leiligheter bygd og tilrettelagt etter regelverk for formålet. Det er 30 slike boliger i Nordalstunet i tillegg til 4 leiligheter i Ulstadvegen. Det var en ledig leilighet ved utgangen av Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. Gjennomsnittsalder på beboerne var 74 år Annen bolig Klæbu kommune har 6 trygdeleiligheter. Alle var bebodde ved utgangen av Gjennomsnittsalder på beboerne var 84 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. 4.3 TJENESTER Tjenestene under er organisert under 3 ulike enheter: Hjemmesykepleie, trygghetsalarm, praktisk bistand og omsorgslønn er organisert under enhet for hjemmetjenester. Matombringing ligger under enhet kjøkken og kantine, mens støttekontakt, avlastning som ikke innbefatter sykehjemsopphold og rehabilitering/habilitering er organisert under enhet for helse- og familietjenesten. Hjemmesykepleien er etter organisert under enhet Klæbu sykehjem Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Tjenesten kan for eksempel omfatte sårbehandling, personlig stell og medikamenthåndtering. Pr hadde 110 personer vedtak om helsetjenester i hjemmet. Det var 7,92 utøvende årsverk i tjenesten. Gjennomsnittsalder for mottakere av tjenesten var 69 år. Alle innvilgede vedtak var satt i verk til riktig tid Praktisk bistand (hjemmehjelp) Tjenesten praktisk bistand skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Praktisk bistand kan også gi avlastning til personer med omsorgsoppgaver. Tjenesten innebærer hjelp til rengjøring, innkjøp, transport, opplæring og andre daglige gjøremål. Pr hadde 55 personer vedtak om praktisk bistand - daglige gjøremål. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 11 personer hadde vedtak om praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål. Gjennomsnittsalderen her var 28 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 7 personer hadde vedtak om brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Gjennomsnittsalder var 52 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 9

10 4.3.3 Dagsenter/dagtilbud Tjenesten er primært ment for personer som trenger å komme ut av en isolert tilværelse, eller som har pårørende med behov for avlastning. Et dagtilbud skal inneholde mulighet for å delta på ulike aktiviteter og/eller rehabiliteringstiltak. Klæbu kommune har ikke tilbud om dagsenter. Dagtilbud blir tilbudt ved sykehjemmet, da som vedtak om dagopphold. Det bør være ei målsetting og etablere et tilbud for alle, etter eget ønske og vurdering av egne behov Matombringing Bor man hjemme og av helsemessige årsaker har problemer med å lage middag til seg selv, kan man få maten tilkjørt. Middagen kan bringes hjem til bruker en eller flere dager i uken. Pr fikk 37 personer denne tjenesten. Gjennomsnittsalder var 74 år. Det var ingen venteliste på tjenesten Trygghetsalarm Ved behov for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, kan man søke om trygghetsalarm. Trygghetsalarmen er på dag og kveld knyttet til hjemmesykepleien, på natt til sykehjemmet. Pr hadde 63 personer vedtak om trygghetsalarm. Gjennomsnittsalder var her 81 år. Det var ingen venteliste Avlastning utenfor institusjon/bolig Avlastning kan gis til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningen utføres av private eller i avlastningsboliger. Klæbu kommune har inntil videre ikke egne avlastningsboliger. Tjenesten kjøpes fra andre kommuner, i hovedsak Trondheim kommune. Pr hadde 12 personer vedtak om avlastning utenfor institusjon. Gjennomsnittsalder på de som utløste behov for avlastning var 14 år. Det kan oppstå ventetid for å få tildelt tjenesten grunnet mangel på kapasitet/kompetanse i tjenestetilbudet Støttekontakt En støttekontakt skal gi brukeren gode opplevelser og/eller gi avlastning til de pårørende. Tjenesten skal tilrettelegges ut fra konkrete behov og ønsker i den enkelte familie og hos den enkelte bruker av tjenesten. Pr hadde 30 personer vedtak om støttekontakt. Gjennomsnittsalderen på mottaker av tjenesten var 40 år. Det har vært lite tilgang på støttekontakter. Dette har medført ventetid Omsorgslønn Har man et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan det søkes om omsorgslønn. Omsorgslønn skal gi en viss økonomisk kompensasjon for det omsorgsarbeidet som utføres. Pr mottok 4 personer omsorgslønn. Gjennomsnittsalder på mottakere av omsorgsarbeidet var 46 år. 10

11 4.3.9 Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse, sosialt og i samfunnet. Pr hadde 42 personer vedtak om rehabilitering utenfor institusjon. Her var gjennomsnittsalderen 52 år. Alle som var innvilget tjenesten fikk denne til riktig tid. 4.4 ANALYSE AV STATUS INSTITUSJON, BOLIGER OG TJENESTER Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens netto driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester 2 pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb. 80 år og over Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, praktisk bistand Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over Klæbu Kostragr Sør-Trøndelag Landet 27,8 (31,1) 34,2 (38,4) 29,0 (33,8) 30,2 (34,3) ,9 8,7 7,5 7,3 20,5 (19,2) 12,9 (13,2) 16,4 (16,2) 14,1 (14,3) 0 (0) 5,9 (6,2) 2,3 (2,1) 3,8 (3,5) 26,56 17,8 20,0 18,6 26, KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA-gr. 10 er en gruppe på 32 kommuner som er sammenlignbare etter gitte kriterier. Klæbu kommune er en del av denne gruppen. 2 Hjemmetjenester = praktisk bistand og hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie vil i nytt lovverk betegnes som «helsetjenester i hjemmet» 11

12 Tabell 1. Kostra tall 2011, tall i () er tall fra Klæbu kommune brukte mindre av sitt netto driftsbudsjett til pleie og omsorg enn landet generelt, fylket og KOSTRA gruppe 10 i Dette var også gjeldene for Årsaken ligger i hovedsak i kommunens inntil videre unge befolkning. I fremtiden må man regne med økte utgifter innen tjenesteområdet grunnet en stadig økende andel personer i aldersgruppen 67 år og over. Av KOSTRA tallene ser man at kommunen hadde færre mottakere av hjemmetjenester enn tilfellet var for fylket, KOSTRA gruppe 10 og landet forøvrig. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke praktisk bistand ligger derimot svært høyt. Årsaken er at Klæbu kommune, i stedet for heldøgns bemannede boliger, har valgt å organisere bistanden til aktuelle brukere som praktisk bistand via enkeltvedtak. I tillegg har kommunen 12 vertskommunebrukere 3 med til dels store bistandsbehov. Klæbu kommune ligger høyere både i dekningsgrad 4 og antall mottakere av tjenester i institusjon og «heldøgns bemannet bolig» enn resten av landet, fylket og KOSTRA gruppe 10. Dette ser man ikke ut fra KOSTRA tallene, da boliger for personer med utviklingshemming og psykisk syke ikke er registrert som boliger med heldøgns bemanning. Kommunen har 25 boliger tilknyttet personalbase. Legger man til aktuelle boliger i tallmaterialet vil Klæbu kommune komme opp i en dekningsgrad på 46,1 % regnet ut fra antall innbyggere over 80 år. Her må man igjen være oppmerksom på at 11 av disse boligene er bebodd av personer kommunen mottar vertskommunetilskudd for. Tar man disse boligene ut av tallmaterialet, vil kommunen ha en dekningsgrad på 37,5 %. Fortsatt noe høyere enn kommunene det sammenlignes med. (Kostragr. 10 = 31 %, Sør-Trøndelag = 27 %, landet = 29 %.) 3 Vertskommunebrukere, mottakere av kommunale tjenester med opprinnelig tilhørighet i andre kommuner. Vertskommunen mottar vertskommunetilskudd etter gitte kriterier. 4 Dekningsgrad = (ant. plasser /ant. innbyggere over 80 år) *100 12

13 Antall plasser Beregnet fremtidig behov for plasser med heldøgns omsorg Totalt Sykehjemsplasser/institusjon Boliger med heldøgns omsorg Årstall Figur 1: Tall for 2012 viser hva kommunene hadde av plasser. Øvrige kolonner viser Klæbu kommunes totale behov for plasser med heldøgns omsorg ved 29 % dekningsgrad, fordelt på henholdsvis 18,6 % sykehjemsplasser/institusjon og 10,4 % boliger med heldøgns omsorg. inkl. boliger for funksjonshemmede eksl. avlastningsboliger og boliger til vertskommunebrukere. (Gjennomsnitt for landet 2011) Selv om Klæbu kommune ikke har tilbud om omsorgsboliger med heldøgns bemanning for målgruppen eldre, har tilgangen til heldøgns omsorg vært god, da kommunen har hatt tilstrekkelig dekningsgrad på sykehjemsplasser. I løpet av 2012 opplever vi derimot det motsatte. Flere ganger har kommunen måtte leie plasser for brukere som blir utskrevet fra sykehuset. Sykehjemmet har hatt fullt belegg og tjenesteteam har måtte tenke andre løsninger for utskrivningsklare brukere med behov for rehabilitering. I tillegg ble det meldt om økt behov for avlastning og korttidsopphold for hjemmeboende personer med demens. Med utgangspunkt i nye krav til kommunen og antatt fremtidige behov, vil denne situasjonen vedvare og etter hvert forsterkes. Man kan se av status under punkt. 4.2 at det er ventelister på alle typer boliger til helse- og omsorgsformål. Det er via boligsosial handlingsplan og handlingsprogram punkt satt i gang prosjektering av nye boliger. I første omgang for utbygging av omsorgsboliger og avlastningsboliger i år 2015 for målgruppen unge funksjonshemmede. Disse er planlagt å være i drift fra Under punkt ser man at Klæbu kommune mangler tilbud om dagsenter/dagaktivitet. Her gir behov og sterke føringer via demensplan og nevroplan utslag i forhold til tiltak. Dette gjelder dagaktivitetstilbud til demente som foreslås lovfestet, avlastningstilbud for pårørende med ekstra tyngende omsorgsoppgaver og trenings/aktivitetstilbud til målgrupper under nevroplan. 13

14 Under punkt nevnes problematikk i arbeidet med rekruttering av støttekontakter. Dette har ført til ventetid og ustabilitet i denne tjenesten. Utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen og stadig flere brukere av omsorgstjenester gjør det nødvendig å skifte fokus i synet på brukerne: fra brukere bare som passive mottakere av omsorgstjenester og storforbrukere av offentlige ressurser, til brukere som aktive bidragsytere og ressurser både for familiene og samfunnet, som ønsker å bo i egne hjem og klare seg selv så lenge som mulig. Med dette utgangspunktet blir det viktig å spørre: «Hva skal til for at vi i størst mulig grad kan aldres som sunne, aktive, deltakende, selvhjulpne, autonome og trygge individer?» (Kilde: Stortingsmelding nr. 25.) 14

15 4.5 KOMPETANSE En av de største utfordringene i årene fremover er å rekruttere og beholde ansatte med til en hver tid riktig kompetanse. Ansatte er den viktigste innsatsfaktoren Klæbu kommune har. For å lykkes er kommunen helt avhengig av god, tydelig og tilstedeværende ledelse, tilstrekkelig rekruttering, kompetanseheving, trygge fagmiljø, gode turnusordninger og sist men ikke minst, trivsel på arbeidsplassen. 4.6 ANALYSE AV STATUS KOMPETANSE Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Klæbu Kostragr. 10 Sør-Trøndelag Landet 51 (53) 45 (45) 46 (45) 41 (42) 21 (15) 29 (28) 33 (28) 32 (31) 72 (68) 74 (73) 79 (73) 73 (72) Tabell 2: Kostra tall 2011, tall i () er tall fra 2010 Klæbu kommune har hatt en noe lavere andel fagutdannede innen omsorgstjenesten enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet for øvrig. Man kan se ut fra tabell 2 at kommunen er inne i en positiv utvikling og at andel årsverk med fagutdanning hadde en betydelig økning fra 2010 til Noe av den totale økningen skyldes styrking av sykehjemmet etter kommunens overtakelse av driften i april Denne styrkingen utgjør likevel bare en liten del av økningen. Økningen i andel årsverk med fagutdanning på høyskole/universitetsnivå har vært størst. Kommunen har hatt fokus på endringer i kompetansebehov, hvor rekruttering av høyskoleutdannede i ledige stillinger har vært et virkemiddel. Det har også vært en reell økning i antall årsverk med fagutdanning på videregående nivå. Dette skyldes i hovedsak tiltak og ressurser tilført via «kompetanseløftet». Klæbu kommune har inngått et samarbeid med flere av fylkets kommuner for å nå målene i «kompetanseløftet». Trondheim kommune har en koordinatorrolle i dette prosjektet. 3 ansatte i Klæbu kommune startet utdanning innen helsearbeiderfaget i Klæbu kommune ble i 2012 med i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Prosjektet er forankret i Kompetanseløftet, «Framtidas omsorgsutfordringer» og i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene inngått mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Prosjektet skal vare fram til personer fra kommunen har vært på 2 obligatoriske oppstartskurs i 2012 og danner en etikk- komite, som skal initierer tiltak for å etablere forum for etisk refleksjon i helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig at prosjektet forankres i organisasjonen som en naturlig fremtidig del av kompetanseutviklingen. 15

16 Gode system og metoder i rekrutteringen av riktig og tilstrekkelig kompetanse blir viktig for å fange opp de endringer som kommer i befolkningens behov for omsorgstjenester. Plan for kompetanseutvikling er et godt styringsredskap i dette arbeidet. Det bør diskuteres om denne også skal være på enhetsnivå. I tillegg til kompetanseutviklingsplan bør kommunen utarbeide en rekrutteringsplan. Det er også viktig og sette inn tiltak for å beholde den kompetansen organisasjonen allerede har. Fokus på ledelse, arbeidsmiljø, utviklingsmuligheter, fleksible turnusordninger og konkurransedyktige vilkår er sentrale momenter i denne sammenheng. 16

17 5. BEFOLKNINGSUTVIKLING Figur 2. Kilde: Kompas TR06TO_ Årstall: Alder: Alle aldre Tabell 3. Kilde: Kompas TR06TO_

18 5.1 UTVIKLINGSTREKK Befolkningsprognosene er basert på befolkningsframskrivinger utarbeidet av byplankontoret i Trondheim, for Trondheimsregionen. Prognosen bekrefter tidligere prognoser for Klæbu. Den totale befolkningen vil øke sterkt. Stigningen vil være forholdsvis jevn, men med variasjoner mellom de ulike aldersgruppene. I dag utgjør andelen over 80 år 2,2 % av den totale befolkningen. Antallet fra år 2011 er 128 personer. I år 2020 vil antall personer over 80 år være 167 personer, noe som utgjør 2,5 % av den totale befolkningen. 5 år senere har antallet økt med ca. 100 personer og vil utgjøre 3,5 %. I år 2040 vil andelen innbyggere over 80 år i Klæbu være ca. 5,6 % av den totale befolkningen. En økning i antall innbyggere over 90 år ser ut til å inntreffe rundt år 2025 for å fortsette en relativt bratt kurve mot år Prognosene viser at antall personer fra 45 år og opp til 80 år øker. Her skal man være spesielt oppmerksom på gruppen mellom 67 og 79 år. Det ser ut til at Klæbu kommune får en markant økning frem mot år 2020 i denne aldersgruppen. Blant befolkningen mellom 45 og 66 år, vil den største økningen komme mellom år 2015 og Antall barn fra 0-12 år synker jevnt i perioden som prosentvis andel av befolkningen. Antall personer i denne aldersgruppen vil gradvis øke med ca. 200 personer fra år 2011 frem mot år Aldersgruppen mellom 13 og 19 år vil ha en stabil prosentvis andel på ca. 10 % av befolkningen i løpet av årene mellom 2011 og I aldersgruppen år vil den prosentvise andelen synke jevnt frem mot år I dag utgjør andelen 34 %, mens i år 2040 vil den den ha gått ned til 29 %. Antallet personer øker gradvis, for så å stabilisere seg rundt år Sett helhetlig forventes en sterk befolkningsvekst i Klæbu kommune. Det totale antall innbyggere øker gjennomsnittlig med rundt 70 innbyggere årlig. I tillegg viser prognosene en forskyvning i alderssammensetningen. Fra å være en kommune med en relativt ung befolkning, får Klæbu i årene fremover en forskyvning mot en noe eldre befolkning. 5.2 UTFORDRINGER Planer for utbygging av boliger til helse- og omsorgsformål i alle aldersgrupper. Dette gjelder både avlastningsboliger og omsorgsboliger. Planer for heldøgns omsorg i takt med økningen i antall personer over 80 år. Planer for økt press på alle typer hjemmetjenester. Planer for beregnet økt antall personer med demenslidelser. Generelt planer for utbygging av et tilpasset tjenestetilbud i takt med endringer i demografi og behov. 18

19 Samhandlingsreformen fører, i tillegg til nevnte utfordringer, til økt behov for kommunale helsetjenester, nye oppgaver. (Eks: døgnopphold ø-hjelp, rehabilitering) 6. SATSNINGSOMRÅDER OG MÅL For å ha en god plan over hvordan Klæbu kommune skal ivareta innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester i fremtiden, må man se på nasjonale og lokale føringer samt behov og utviklingstrekk i befolkningen. Nasjonalt er det utledet fem hovedstrategier via stortingsmelding nr. 25 Omsorgsplan 2015 ( ) og stortingsmelding nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Kommunens egne målsettinger er beskrevet i kommuneplan med handlingsprogram, hovedmål 4 med tilhørende delmål. 6.1 SATSINGSOMRÅDER Kort om regjeringens 5 hovedstrategier, også beskrevet som satsingsområder: 1. KVALITETSUTVIKLING, FORSKNING OG PLANLEGGING Utfordringene den lokale omsorgstjenesten står overfor forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetansebehov, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: organisasjons- og ledelsesutvikling kompetanseheving ny teknologi brukerinnflytelse planlegging 2. KAPASITETSVEKST OG KOMPETANSEHEVING En av de viktigste utfordringene framover blir å sikre tilgang på tilstrekkelig helseomsorgspersonell og investere i god tilrettelegging av bygninger og botilbud. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: personellvekst kompetanseheving investeringer (bygg, botilbud, vedlikehold) og investeringstilskudd 3. BEDRE SAMHANDLING OG MEDISINSK OPPFØLGING Både spesialisthelsetjenesten og den kommunale omsorgstjenesten har fått økte utfordringer og oppgaver de siste årene. Utfordringene er særlig knyttet til pasienter som trenger langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. 19

20 Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: god balanse i tjenestetilbudet sammenhengende kjede (samhandling i system, legedekning) demens (styrke tiltakskjeden) 4. AKTIV OMSORG En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem, omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: større faglig bredde mat og måltider (større valgfrihet og bedre kvalitet) dagaktivitetstilbud 5. PARTNERSKAP MED FAMILIE OG LOKALSAMFUNN En sterk offentlig omsorgssektor går hånd i hånd med en omfattende og aktiv frivillig sektor i Norge. Organisasjonene gjør en betydelig innsats på omsorgsfeltet, både ved å organisere frivillige og drive institusjons- og omsorgstilbud på oppdrag og etter avtale med kommunene. Dette innebærer at kommunen skal ha fokus på: ordninger for å kombinere omsorgsarbeid og yrkesaktivitet at brukerorganisasjoner og ideelle organisasjoner har en sentral rolle i framtidas utfordringer offentlige ordninger som stimulerer til egenansvar, selvorganisering og brukerstyrte løsninger (aktiviteter) 6.2 MÅLSETTINGER Mål fastsatt i kommuneplan m/handlingsprogram : Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Under hovedmålet er det utarbeidet delmål under punktene 4.1, 4.2 og 4.3. Målene hører alle under området helse og omsorg og vil være i fokus under ulike planarbeider i kommunen. I omsorgsplan 2015 vil det være naturlig, også sett ut fra nasjonale føringer for omsorgsplan, å prioritere følgende mål: OMSORGSPLANENS HOVEDMÅL: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 20

21 OMSORGSPLANENS DELMÅL: 1. Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 2. Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse 3. God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud 4. Godt forberedt på eldrebølgen 5. Utarbeidelse av omsorgsplan TILTAKSOMRÅDER I KLÆBU KOMMUNE UT FRA MÅL, SATSINGSOMRÅDER, FØRINGER OG BEHOV Omsorgstrappa Nivå 4 Langtidsopphold i sykehjem Nivå 3 Korttidsopphold Utredning, behandling, akuttplass, rehabilitering/habilitering, avlastning, palliativ/lindrende, ø-hjelp døgnopphold Mangler omsorgsboliger for eldre med heldøgns tjenester Nivå 2 Omsorgsbolig/annen bolig Tjenester som nivå 1 Heldøgns tjenester ved behov Mangler dagsenter Nivå 1 Hjemmetjenester Hjemmesykepleie, dag- og aktivitetstilbud, støttekontakt, fysioterapi, ergoterapi, trygghetsalarm, matombringing, tekniske hjelpemidler, praktisk bistand, omsorgslønn, psykisk helse, rus Mangler pårørendeskole, dagsenter Nivå 0 Grunnmur Forebygging, veiledning, informasjon, lege, fysioterapi, ergoterapi, helsestasjon, jordmor, frivillighet, pårørendeskole, dag- og aktivitetstilbud Figur 3: Eks. på omsorgstrapp bygget etter Leon-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå), eller Beon-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Begrepene har samme betydning hvor målet er å yte tjenester for å dekke brukers behov på et forsvarlig faglig og økonomisk nivå. Innhold er tilpasset planens avgrensninger. 21

22 7.1 PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE «KLÆBU SERVICESENTER, BYGGETRINN 3» ETTER FREMTIDENS BEHOV Klæbu kommune har pr. i dag mangler i forhold til omsorgstrappa. Omsorgstrappa er bygd opp i tråd med prinsippet om lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). I stortingsmelding nr. 16 ( ) og stortingsmelding nr. 47 ( ) er begrepet «LEON-prinsippet» byttet ut med «BEON-prinsippet» (beste effektive omsorgsnivå). Kommunen har mangler på de tre nederste trinnene. Dagsenter, omsorgsboliger for eldre med behov for heldøgns tjenester og tilbud til pårørende i form av pårørendeskole, er tjenester som ses på som manglende i Klæbu sin «omsorgstrapp» «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» kan gi muligheter for å gjøre noe med svake punkter i omsorgstrappa. Dette forutsetter god planlegging og gode behovsanalyser. På sikt bør kommunen ha som mål at brukere med behov for heldøgns omsorg får et alternativ til sykehjemsplass. Eldre med behov for heldøgns omsorg har krav, på lik linje med den yngre del av befolkningen, på et fullverdig liv i egnet bolig. I tillegg skal kommunen tilstrebe og ha en bærekraftig utvikling. Opphold på sykehjem er økonomisk sett ugunstig i forhold til andre former for heldøgns omsorg. I Klæbu kommune vil en markant økning i antall personer over 80 år begynne i år Det er derfor viktig at kommunen planlegger og gjennomfører byggingen av «Klæbu servicesenter» i nær fremtid. Det ligger klare føringer for planlegging og gjennomføring av dette via regjeringens omsorgsplan Regjeringen har lagt opp en plan for tilskuddsordninger til kommuner som planlegger nye bygg, både til sykehjemsplasser og til omsorgsboliger. Tilskudd kan også søkes til rehabilitering av eksisterende bygg etter gitte kriterier. En økonomisk bærekraftig drift i fremtiden forutsetter en stor grad av selvfinansiering. Dette gjennom leieinntekter fra beboere og evt. andre aktører med interesser for prosjektet. 7.2 ETABLERE DAGAKTIVITETSTILBUD Klæbu kommune mangler tilbud om dagsenter/dagaktivitet. Kommunen bør prioritere et slikt tilbud under planlegging av «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3». For målgruppen demente gis det fra regjeringens side tydelige signaler om en lovfesting av tjenesten for alle kommuner innen Målsettingen med et dagaktivitetstilbud vil være å bidra til at personer med demens kan bo lenger hjemme i egen bolig. I tillegg kan et dagaktivitetstilbud for personer med demens gi avlastning for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Inntil år 2015 kan kommunen søke tilskudd til opprettelse av dagaktivitetsplasser for demente. Senere vil kommunen få tildelt midler til dette via rammetilskudd. Det ligger også sterke føringer via nevroplan for dagaktivitetstilbud, med samme målsetting som nevnt for gruppen demente. Det vil være store forskjeller på den innholdsmessige delen for de to nevnte målgruppene. Her stilles store krav til planlegging og utforming av tilbud om dagaktivitet til ulike brukergrupper. Samarbeid med andre, som enhet for kultur, enhet for kjøkken, rehabiliteringstjenesten og frivillige er viktig for planlegging, etablering og gjennomføring av tiltak. 22

23 7.3 INVESTERE I GOD TILRETTELEGGING AV BYGNINGER OG BOTILBUD Dette gjelder alle typer boliger til helse- og omsorgsformål. I tilskuddsordninger via Husbanken ligger fastlagte kriterier for selve utformingen av boliger/sykehjem. Det er viktig at kommunen tenker fleksible løsninger slik at boliger kan benyttes av flere brukergrupper. I tillegg er det viktig at Klæbu kommune er i forkant og legger til rette for bruk av ny og egnet teknologi under boligprosjekteringer. Klæbu er med i et samarbeidprosjekt med andre kommuner om ny teknologi innen helse- og omsorgsfeltet, og temaet er i fokus for pågående prosjektering av omsorgsboliger/avlastningsboliger. 7.4 SØRGE FOR GOD BALANSE MELLOM DE ULIKE TJENESTETILBUDENE Man kan lese ut fra tabell 1 at kommunen ligger relativt lavt i antall mottakere av hjemmetjenester. Samtidig vet vi at dekningsgraden på heldøgns omsorg ligger forholdsvis høyt. Det kan igjen bety at balansen mellom heldøgns omsorg og hjemmetjenester ikke er optimal. En ubalanse kan føre til tjenesteyting på feil omsorgsnivå, som igjen har konsekvenser for kommunens økonomi. Dette bør kommunen se nærmere på. En styrking av den hjemmebaserte omsorgen kan være en faktor som fører til at flere kan bo lengre i eget hjem. Det er viktig at kommunen ser på fremtidens fordeling og bruk av sykehjemsplasser i forhold til krav i samhandlingsreformen. Man ser allerede nå at samhandlingsreformens krav fordrer en differensiering av sykehjemsplassene. Sykehjemmet har i løpet av 2012 sett virkninger av samhandlingsreformen hvor brukerne blir meldt ferdigbehandlet fra spesialisthelsetjenesten tidligere enn før. Sykehjemmet har fått ansvar for sykere brukere, også svært syke yngre brukere. Kommunen må forberede seg på økt behov for plasser til rehabilitering/habilitering, kreftomsorg, lindrende behandling og terminal pleie. Som følge av samhandlingsreformen vil målgruppen for bruk av sykehjemsplasser, i større grad enn tidligere, bli utvidet til også å innbefatte yngre deler av befolkningen. Erfaringer med samhandlingsreformen krever at kommunen har planer for hvordan behovet for heldøgns omsorg skal løses når etterspørsel er større enn kapasitet. Det bør avklares hvilke tiltak kommunen vil møte disse utfordringene med. Inntil en realisering av «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3», er det rimelig å anta at etterspørsel periodevis vil være større enn det kommunen har av tilbud pr. i dag. I tillegg stilles det krav om plasser til ø-hjelps/døgnopphold. Her foreligger det konkrete planer om interkommunalt samarbeid om opprettelse av plasser ved Øya helsehus. Klæbu kommune mangler omsorgsboliger med heldøgns omsorg for målgruppen eldre. Ut fra tolkning av tabell 1 er det rimelig og anta at noen av de som har sykehjemsplass kunne gjort seg nytte av et lavere omsorgsnivå (se figur 3). Dette bør ses i sammenheng med bruken av sykehjemsplasser. I tillegg må det tas høyde for en rask økning av målgruppa i årene fremover. Som følge av økende antall eldre i befolkningen, må kommunen i planlegging av fremtidens omsorgstilbud ta hensyn til økningen i antall personer med demenslidelser. Forekomsten av 23

24 Antall demens i aldersgruppen år er 0,9 %, stigende til 17,6 % i aldersgruppen år, og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom. Antall personer med demenslidelser vil utgjøre en stor utfordring for kommunen i framtida, og det bør utarbeides egen plan for målgruppa. 160 Beregnet forekomst av demens i Klæbu Årstall år år år år år 90+ Totalt Ekspon. (Totalt) Figur 4. Viser en beregning over ant. personer med demenslidelse frem mot år Beregningene er basert på dagens befolkningsframskrivinger. Andre mangler i «omsorgstrappa» kan medvirke til ubalanse i tjenestetilbudet og må derfor ses på i denne sammenheng. Eksempelvis kan et dagaktivitetstilbud for noen utgjøre forskjellen mellom å være hjemmeboende med hjemmetjenester (omsorgsnivå 1) eller sykehjembruker med heldøgns omsorg (omsorgsnivå 4). For å oppnå en god balanse i tjenestetilbudet, må kommunen ha et samordna og godt oppdatert system for behovskartlegging innen området. Kommunen bør ha fokus på videreutvikling av gode systemer som fanger opp demografiske forhold, endringer i behov og lokale faktorer som påvirker tjenesteytingen. Gode rutiner, it-system og oppdaterte Iplosdata er viktige faktorer i denne sammenheng. Samtidig må kommunen tenke nytt og gå inn for andre løsninger enn de vi har i dag. Fortsettes det som i dag, vil ikke innbyggernes behov for omsorgstjenester kunne dekkes på riktig omsorgsnivå i fremtiden. En bærekraftig utvikling fordrer at kommunen kan tilby tjenester på «beste effektive omsorgsnivå». Valg som tas i dag har stor betydning for fremtidens utfordringer på tjenesteområdet. 7.5 FORBEREDE OG PLANLEGGE FREMTIDENS BEHOV FOR TJENESTEYTERE I tråd med omsorgsplanens delmål nr. 1 hvor en skal tilstrebe god kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling, må kommunen ha en god oversikt over fremtidig behov for personell og kompetanse. Fokus på hensiktsmessige rutiner og gode analyser 24

25 er viktig. En god oversikt er også et godt redskap for kompetansestyring lokalt. Klæbu har plan for kompetanseutvikling som evalueres og rulleres årlig. Kommunen bør i tillegg utarbeide plan for rekruttering av personell innen tjenesteområdet. En slik plan bør synliggjøre et antatt behov for kompetanse i fremtiden, i tillegg til virkemidler, mål og tiltak for selve rekrutteringen. 7.6 VIDEREUTVIKLE KOMPETANSE Via planer for kompetanseutvikling og rekruttering vil kommunen ha en god pekepinn på fremtidige behov for kvantitet og kvalitet innen kompetanse. Det fordres spesielt fokus på økning av antall fagarbeidere og relevante videreutdanninger. Føringer ligger i «kompetanseløftet» som er en delplan til omsorgsplan Her ligger også forventninger om økt kompetanse innen fagfeltet demensomsorg. Kommunen har hatt fokus på denne delen, hvor 12 ansatte har gjennomført omfattende opplæring innen «demensomsorg» i perioden Tiltak planlegges å fortsette Plan for økning av antall fagarbeidere og relevante videreutdanninger er satt i verk og innarbeidet i plan for kompetanseutvikling. Ut fra prosjektet «samarbeid om etisk kompetanseheving beskrevet i punkt 4.6, er det kommet i gang ukentlig etisk refleksjon i hjemmesykepleien. Sykehjemmet og en bolig i hjemmetjenesten er godt i gang med å etablere et system for innføring av prosjektet. De vil utarbeide en halvårsplan for møter i virksomheten hvor etisk refleksjon blir satt opp minimum en gang pr måned. Prosjektleder vil levere en årlig rapport til KS om framdriften i prosjektet. Det er et mål at dette prosjektet forankres i organisasjonen og innlemmes i kommunens plan for kompetanseutvikling. 7.7 FORBEDRE OG SAMORDNE RUTINER FOR BRUKERMEDVIRKNING OG DOKUMENTASJON Tjenesteteamet er kommunens forvaltningsorgan innen tjenesteområdet. Teamet har ansvar for tildeling av tjenester etter kartlegging og derpå følgende saksbehandling. Det er viktig at bruker er involvert og informert under disse prosessene. Gode rutiner må tilstrebes for å ivareta krav om brukermedvirkning. Rutiner har nylig blitt evaluert og er under stadig evaluering. Likedan tilfaller det tjenesteteam å ha et ansvar for dokumentasjon innen tjenesteområdet. På brukernivå er Iplosdata et registreringssystem kommunene benytter til registrering på blant annet funksjonsnivå og endringer i dette. Tjenesteteam har sammen med utførende enheter ansvar for at data er utfylt. Teamet har også ansvar for at aktuelle tjenesteytere har kunnskap om og evne til å gjøre riktige registreringer for hver av tjenestemottakerne. Her er funksjonelle rutiner og gode system rundt opplæring viktig. I tillegg har teamet ansvar for informasjon om plikter og rettigheter til brukere og pårørende. Det er viktig at tjenesteyter i sitt virke og bruker har fokus på egenmestring og ansvar for egen helse, samtidig som bruker skal være trygg på at kommunen yter den bistanden det er behov for. Teamet har sammen med utførende enheter ansvar for dette via saksbehandlingsprosessen og oppfølgingen av denne. På systemnivå er teamets egen rolle som forvaltningsorgan revidert av Revisjon Midt-Norge AS i Rutiner er endret i tråd med anbefalinger i revisjonsrapporten. 25

26 7.8 GJENNOMFØRING AV KRAV VIA SAMHANDLINGSREFORMEN Egne prosjekter som må ses i sammenheng med tjenesteområdet som helhet. Noen av disse prosjektene ser man for seg innlemmes i omsorgsplan 2015 etter hvert som de er ferdig utarbeidet og er klare til å settes i verk. Prosjekter som ø-hjelp døgnopphold, meldingsløftet, tiltak og rutiner for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, rehabilitering og føringer via delplaner til Omsorgsplan 2015 er eksempler på disse prosjektene. 7.9 SAMARBEID MED FAMILIE, FRIVILLIGE OG PRIVATE AKTØRER Klæbu kommune ser at et godt gjensidig samarbeid med familie, frivillige og private aktører vil være en betydelig ressurs også i fremtiden. Kommunen bør derfor legge til rette for dette. Denne innsatsen skal ikke erstatte våre lovpålagte oppgaver, men bidra til å opprettholde eller øke kvaliteten på tilbudet til den enkelte. 26

27 8. ØKONOMISKE KONSEKVENSER 8.1 TILTAKSLISTE MED FREMDRIFT, ANSVAR OG ØKONOMI Tiltakslista er retningsgivende og legges til grunn for prioritering i handlingsprogram og økonomiplan. Alle kostnader er anslagsvise. Tiltaksområde Delmål Nr. Tiltaksliste Detaljert tiltaksliste Fremdrift Ansvar Investeringskostnader Årlige/driftskostnader og 4 1 Planlegge «Klæbu Forprosjektgruppe 2015 Rådmannen servicesenter, Prosjektgruppe 2016 Rådmannen 1 mill. 0 byggetrinn 3» Prosjektarbeid ferdig 2017 Rådmannen 3 2 Bygging «Klæbu Byggestart Rådmannen servicesenter, Ferdigstillelse/drift 2018 Rådmannen Kostnad bygg? byggetrinn 3» 100 mill og 4 3 Utarbeide egen Prosjektgruppe 2013 Rådgiver omsorg Noen demensplan lønnsutgifter Godkjent plan 2014 Avd.leder hj.spl og 3 4 Opprette nye avlastningstiltak for pårørende med ekstra tyngende omsorgsoppgaver 3 5 Opprette dagaktivitetstilbud for demente i påvente av dagsenter 2 6 Planlegge å gjennomføre opplæring og informasjon til pårørende av demente (Pårørendeskole) og 2 7 Investere i og ta i bruk ny teknologi til helse- og omsorgsformål og 3 8 Videreutvikle system for behovskartlegging innen tjenesteområdet Riktig balanse mellom institusjon/heldøgns omsorg og hjemmebasert omsorg Videreutvikle metoder 10 for kartlegging og rekruttering av Avlastningsboliger (Prosjekt) Igangsatt prosjektering Kommunalsjef Eget budsjett Fra oppstart 1,5 mill. i (1,1) lønnsutgifter Dagsenter 2018 Rådmannen Ses i sammenheng med tiltak nr. 1 og 2 og 5 1,1 mill (lønn) Prosjektgruppe 2013 Kommunalsjef 0 0 Prosjektarbeid ferdig 2014 Enhetsleder sykehjem 0 0 Tjeneste igangsatt 2015 Enhetsleder sykehjem Tilskudd? 1,1 mill (lønn) Tiltak i egen demensplan 2015 Avd.leder hj.spl. Lønnsutgifter Lønnsutgifter Velferdsteknologiprosjek Rådgiver omsorg 0 0 tet Elektronisk Oppstart Rådgiver omsorg (2013) meldingsutveksling 2013 Prosjektering av nye boliger 2013 Rådmannen Innlemmes i eget budsjett Prosjektering «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» 2013/14 Rådmannen Innlemmes i eget budsjett (tiltak 1 og 2) Fokus på dette i alle aktuelle tiltak innen tjenesteområdet Kontinuerlig Rådgiver omsorg Enhetsledere 0 0 Rutiner 2013 Rådgiver omsorg 0 0 Enhetsledere Iplosregistrering Tjenesteteam 0 0 Enhetsledere Gode IKT-system It-sjef Ja Ja Kartlegging og Rådgiver omsorg 0 0 behovsanalyse Plan for Kontinuerlig Kommunalsjef 0 0 kompetanseutvikling Rutiner Kontinuerlig HR-rådgiver IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister som danner grunnlag for blant annet nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. 27

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 24.01.2013 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 02.05.2013 Tid: 16:30-00:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

MØTEINNKALLING Eldrerådet

MØTEINNKALLING Eldrerådet Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, møterom 241 Møtedato: 30.10.2013 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Eldrerådet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf.

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Sentrale styringsdokumenter

Sentrale styringsdokumenter Sentrale styringsdokumenter Plan som virkemiddel virker Evalueringen av Omsorgsplan 2015 viser at plan virker. Kommunene som har satt helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i kommunenes planverk prioriterer

Detaljer

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav

Detaljer

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Bestillerenheten i Ringerike kommune Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1377-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Noen premisser for planlegging og drift

Noen premisser for planlegging og drift Noen premisser for planlegging og drift Kommunens egen situasjon Befolkning, økonomi, dagens tjenesteprofil, avstander, politiske føringer, samarbeid med andre, tilgang på arbeidskraft Lover, nasjonale

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildelingskontoret Barnevern NAV sammen

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1210-3 Saksbehandler: Mari Holien BEDRE RESSURSUTNYTTELSE INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret 28.11.2013 Vedlegg:

Detaljer

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Averøy kommune ved kommunestyret den 19.06.2017 med

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM Høringsutkast til forskrift Sammendrag Med bakgrunn i lovendring, gjort av Stortinget juni 2016, har Berg kommune utarbeidet forslag til kriterier for tildeling

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse BPA. Generelt. Alternativt navn BPA. Fagområde. Omsorg, trygd og sosiale tjenester. Beskrivelse

Brukerstyrt personlig assistanse BPA. Generelt. Alternativt navn BPA. Fagområde. Omsorg, trygd og sosiale tjenester. Beskrivelse Brukerstyrt personlig assistanse BPA Generelt Alternativt navn BPA Fagområde Omsorg, trygd og sosiale tjenester Beskrivelse Er du sterkt funksjonshemmet eller er under 67 år med et langvarig og stort behov

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

Nytt investeringstilskudd

Nytt investeringstilskudd Nytt investeringstilskudd Omsorgsplan 2015 9. 10. september 2008 Karin Lindgård Nytt investeringstilskudd - Omsorgsplan 2015 Karin Lindgård ass. strategidirektør, Husbanken 11. sep. 2008 1 5 utfordringer

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE 1 Samhandlingsreformen Ønsket situasjon: Helse & Omsorg mot 2020 Fauske Kommune 2 FAKTA! -HVA ER SAMHANDLINGSREFORMEN? VISER VEI FRAMOVER. GIR HELSETJENESTEN NY RETNING.

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd 2018-2025 Utkast til offentlig høring i perioden 19. april til 31. mai 2017 Planprogram for kommunedelplan for helse, omsorgs og velferdstjenester

Detaljer

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommune ved kommunestyret [dato, måned, år]

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Utkast til forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Tana kommune

Utkast til forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Tana kommune Utkast til forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Tana kommune Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem

Detaljer

Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/velferd gjeldende f.o.m

Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/velferd gjeldende f.o.m Arkiv: 205 Arkivsaksnr: 2014/3074-1 Saksbehandler: Helge Holtskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 18/14 16.10.2014 Kommunestyret Forslag til regler for egenbetaling

Detaljer

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og

Detaljer

Framtidens omsorgsutfordringer - en nye eller videreutviklet kommunerolle. Seniorrådgiver Kristin Løkke

Framtidens omsorgsutfordringer - en nye eller videreutviklet kommunerolle. Seniorrådgiver Kristin Løkke Framtidens omsorgsutfordringer - en nye eller videreutviklet kommunerolle Seniorrådgiver Kristin Løkke 28.10.2011 Agenda Historiske utviklingstrekk Framtidens hovedutfordringer Omsorgsplan 2015 og dens

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjonens oppbygging: Dagtilbud innhold, organisering og føringer Lavollen ; som prosjekt, politisk forankring, mandat,

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Høringsdokument 27.04.17 Rollag kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Hjemmel: Vedtatt i Rollag kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011

Detaljer

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS,

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, PRIVATPRAKTISERENDE, HELSEPERSONELL OVERVÅKE, for eksempel Samhandlingsreformen,

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak og løfter fram fire hovedsaker: Nye årsverk nye omsorgsplasser Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak og løfter fram fire hovedsaker: Nye årsverk nye omsorgsplasser Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015 Norges Forskningsråd Deres ref Vår ref Dato 05.2010 Oppdragsbrev- Resultatevaluering av Omsorgsplan 2015 Innledning I St.meld. nr. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening, la Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr. Saksframlegg PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN 2006-2009 Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 06/14822 Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner Plan for fysioterapitjenesten

Detaljer