MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 25/12 12/13 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg 26/12 12/70 Utvalg for helse- og omsorg - orienteringer 27/12 11/2319 Omsorgsplan Klæbu kommune 28/12 11/35 Samarbeidsavtaler mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF 29/12 11/35 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 30/12 12/10 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Klæbu, Geir Stavik-Karlsen utvalgsleder

2 Sak 25/12 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 17

3 Sak 26/12 Utvalg for helse og omsorg - orienteringer Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 26/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Redegjørelsene tas til orientering. Orientering om: - eldre med psykiske problemer - arbeidet med psykisk helse for barn og unge - NAV. En generell gjennomgang av NAV Klæbu s virksomhet ved Roar Aune. - eldrerådets initiativ om seniorboliger ved Einar Skei Side 3 av 17

4 Sak 27/12 Omsorgsplan Klæbu kommune Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Rita Løvli Yri Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 27/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar saksfremlegg og foreløpig utkast til plan til orientering. Utvalget har følgende kommentarer til utkastet: SAKSUTREDNING Vedlegg Utkast/arbeidsdokument til Omsorgsplan Saksopplysninger Under hovedmål 4 punkt 4.2 i kommuneplan m/handlingsprogram er en av målsettingene at Klæbu kommune skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene. Det ligger også krav fra regjeringens side om dette via Stortingsmelding nr. 16 ( ) og nr. 25 ( ). Prosessen med utarbeidelse av planen er nå i gang. En prosjektgruppe ble satt ned av rådmannen, og gruppa hadde konstituerende møte i begynnelsen av oktober Siden har medlemmene i prosjektgruppa hatt møte en gang i mnd. Følgende personer sitter i prosjektgruppa: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse- og omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse- og omsorg - sekretær/referent Side 4 av 17

5 Sak 27/12 Omsorgsplan 2015 er en kommunedelplan. Oppstart av arbeidet er derfor kunngjort i medhold av plan- og bygningsloven Dette ble gjort i desember Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet, med varsel om oppstart av arbeidet. Referat fra møter i prosjektgruppa er lagt ut på Klæbu kommunes intranett. Prosjektgruppa arbeider med omsorgsplan 2015 etter følgende mandat: «Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe» Målet med planen er å omtale helse- og omsorgstjenestens utfordringer fram mot år 2035, klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området og finne retning og fokus for hvilke tiltak som peker seg ut som satsningsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. Vurdering Vedlagt følger første utkast til «omsorgsplan 2015» for Klæbu kommune. Planutkastet slik det foreligger pr. i dag, gir et bilde over hvilke føringer som ligger til grunn, retningsvalg ut fra føringer, mål og behov og på noen områder forslag til tiltak. Det er ikke tatt inn økonomiske analyser i planutkastet på dette tidspunktet. Planutkastet har en del mangler, blant annet på kvalitetssikring av tallmateriale. På noen områder mangler tallmateriale helt. Tallene vil komme inn når de blir publisert fra SSB. Manglene vil ikke gjøre utslag som påvirker valg gjort i forhold til planarbeidet. Rådmannen ønsker at styringsgruppa kommer med innspill til planarbeidet. Dette gjelder spesielt på prosess, oppbygging, innhold og retning. Er det noen korreksjoner/rettinger som bør foretas? Hva kan prosjektgruppa utfordres på? Har styringsgruppa noen spesielle meninger om noe som prosjektgruppa ikke har vektlagt? Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 5 av 17

6 Sak 28/12 Samarbeidsavtaler mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtaler; a. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. b. Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, m/vedlegg. c. Avtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt- Norge om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. d. Tjenesteavtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg. Tjenesteavtalene omfatter samarbeidet mellom partene i hele denne kjeden. e. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om IKT- løsninger og elektronisk samhandling. f. Tjenesteavtale om samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge. g. Avtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 2. Kommunestyret ber om at praktiseringen av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene og med et tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. 3. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle om, revidere og godkjenne endringer av faglig art i avtalene. Side 6 av 17

7 Sak 28/12 SAKSUTREDNING Vedlegg a. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. b. Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, m/vedlegg. c. Avtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt- Norge om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. d. Tjenesteavtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg. Tjenesteavtalene omfatter samarbeidet mellom partene i hele denne kjeden. e. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om IKT- løsninger og elektronisk samhandling. f. Tjenesteavtale om samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge. g. Avtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Saksopplysninger Bakgrunn Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1.januar Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Samhandlingsreformen kan innebære store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Partene, dvs. helseforetak og kommune, er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni mfl. og lov om spesialisthelsetjenester av 2.juli e pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved inngåelse av avtalen oppfyller partene sin lovpålagte plikt. Arbeidet med inngåelse av samarbeidsavtaler gjennomføres i to faser. Denne saken gjelder fase 2, og er en oppfølging av kommunestyresak 4/12 behandlet , og sak 16/12 behandlet , henholdsvis godkjenning av avtaler med St. Olavs hospital og Rusbehandling Midt-Norge. Når partene bruker uttrykket avtale, omfatter det både den overordnede samarbeidsavtalen og de fastsatte tjenesteavtaler og retningslinjer som omtalt i 6.2. i helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, dvs. for Klæbu kommune St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Side 7 av 17

8 Sak 28/12 Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Fakta De viktigste virkemidlene i samhandlingsreformen er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Gjeldende sak omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olav Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover som spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov og pasientrettighetslov. Mange forskrifter endres, og nye forskrifter har trådt i kraft eller er ute på høring, som for eksempel forskrift om utskrivingsklare pasienter og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (vedtatt), og forskrift for fastleger (på høring). Minimumskrav til avtalene: Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde. For fire av disse kravene ble avtale vedtatt av kommunestyret (St. Olavs Hospital) og (Rusbehandling Midt-Norge): Overordnet samarbeidsavtale Praktiske retningslinjer for samarbeid om inn- og utskriving i sykehus Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden For de 7 øvrige kravene skal avtale være inngått innen Dette ivaretas gjennom tjenesteavtalene i gjeldende saksframlegg. Forslagene til avtaletekster som er vedlagt denne saken, bygger på Nasjonal veileder ( Samhandlingsreformen lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak ). Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, Samarbeid om jordmortjenester. Samarbeid om IKT- løsninger lokalt. Samarbeid om forebygging. Side 8 av 17

9 Sak 28/12 Det er adgang for partene å inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i helse- og omsorgstjenestelovens 6-2. Klæbu kommune har tidligere inngått avtaler med helseforetakene. Gjeldende avtaler opphørte i prinsippet fra og med , men brukes fortsatt veiledende inntil partene har vedtatt nye avtaler. De nye avtaler gjøres gjeldende fra med tilbakevirkende kraft etter at nye avtaler er vedtatt av kommunestyrene. Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler Forhandlingsopplegg anbefalt av fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag ble benyttet i arbeidet med overordnet samarbeidsavtale, retningslinjer og tjenesteavtaler i fase 1, dette ble videreført i fase 2. Hver kommunegruppe (Fosenregionen, Værnesregionen, Trondheimsområdet, Orkdalsregionen og Fjellregionen) deltok i forhandlingene med hver sin lokale forhandlingsleder. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olavs Hospital HF. Fra kommunene deltok: Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosenregionen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torger Aarvaag, Orkdalsregionen Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær, samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Forhandlingsutvalget opprettet partssammensatte arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse leverte innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Representanter for brukernes organisasjoner deltok i forhandlingsmøtene som en del av St.Olavs Hospital HFs delegasjon. Ansattes organisasjoner var ikke representert i forhandlingene, men ble trukket med på ordinær måte i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Rusbehandling Midt-Norge HF og Klæbu kommune inngikk overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler iht. helse og omsorgsloven 6 fase 1. Denne ble behandlet av kommunestyret , sak 16/12. Tjenesteavtalene i fase 2 er framforhandlet og inngås som 3-partsavtaler mellom St.Olavs Hospital HF, Rusbehandling Midt-Norge HF og Klæbu kommune. Et unntak er døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, der kun Klæbu kommune og St. Olavs Hospital er avtaleparter. Side 9 av 17

10 Sak 28/12 Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og må reforhandles. Det er enighet mellom partene om å gjennomgå avtalene innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Den kommunale forhandlingsdelegasjonen tilrår at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken. Side 10 av 17

11 Sak 29/12 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til samarbeidsavtalen om etablering av kommmunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Trondheim kommune og St.Olavs Hospital HF. 2. Kommunestyret vedtar at styringsformen for det interkommunale samarbeidet organiseres etter vertskommunemodell og godkjenner vertskommuneavtalen om interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknadsskjema tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. 2. Plan for etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu. 3. Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF om kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud. 4. Vertskommuneavtale om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Saksopplysninger 1. Innledning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) forplikter kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra En interkommunal arbeidsgruppe har utredet muligheten for å etablere interkommunalt somatisk øyeblikkelig hjelp døgntilbud med full drift fra og med Rådmannen i kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal foreslår en gradvis oppstart fra ultimo 2012 i tråd med arbeidsgruppens anbefaling ( se vedlagte plan for etablering og drift), for å høste erfaringer om mulige pasientgrupper og kartlegge behovet. Rådmannen foreslår at døgntilbudet etableres i Trondheim kommune i to faser: Side 11 av 17

12 Sak 29/12 Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til ferdigstillelse av et fullt utviklet tilbud står klart (2016). Fase 2. Det planlegges et mulig nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Øyeblikkelig hjelp tilbudet kan da utvides fra 10 opp til 25 plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. Kommunene har anledning til å søke statlige midler som kan fullfinansiere driften av døgntilbudet allerede fra 2012, dersom det foreligger avtale med det regionale helseforetaket. Søknadsfrist er satt til 1. juli Rådmannen har inngått avtale med St. Olavs Hospital HF og søker Helsedepartementet om midler for å starte opp fase 1, under forutsetning av politisk godkjenning. Det interkommunale samarbeidet organiseres etter en vertskommunemodell, slik det er for den interkommunale legevakta. 2. Fakta Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen (helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. (Prop L 91 ( ) punkt ). Kommunens plikt til å tilby døgnopphold gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende» nødvendig, jf lovteksten 3-5. Kommunen står selvsagt fritt til å opprette antall plasser og tilbud også utover det minstekrav som loven beskriver. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Sykehuset skal derfor ikke redusere sine tilbud før avtaler er inngått med kommunen hvoretter kommunen etablerer nye tilbud i samsvar med de lovkrav som gjelder. I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 1 andre ledd b, presiseres det at kommunen ikke kan kreve egenandel for døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Side 12 av 17

13 Sak 29/12 3. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud I forarbeidene til St. meld. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og Prop. 91 L ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet som kan overføres til kommunen er på omtrent liggedøgn på landsbasis. Beregningsgrunnlaget for Trondheim er kr. og representerer liggedøgn (tilsvarer 21 heldøgns sengeplasser). For de fire samarbeidskommunene er det beregnet et behov tilsvarende 4 heldøgns sengeplasser. På bakgrunn av en total vurdering velges Øya helsehus i fase 1 som arena for å etablere døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud pga: Kort avstand til St. Olavs Hospital (egen innendørs forbindelse) Kort avstand til interkommunal legevakt (er lokalisert på St. Olavs Hospital) Kort avstand til sykehuset, dersom pasienten får en forverring i sykdomsforløpet som krever sykehusinnleggelse Har allerede god faglig kompetanse innenfor områdene palliativ behandling og observasjon, rehabilitering og behandling av pasienter etter sykehusopphold Har høyest antall stillinger for leger Trondheim kommune kan etablere 10 døgnplasser ved Øya helsehus fra ultimo 2012 for drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser (fase 1). Tiltaket vil disponere 8 enerom, hvorav 2 rom benyttes til to-sengs rom. Det gir mulighet for fleksibilitet ved å kunne tilby både enerom og dobbeltrom, samt muligheter for overbelegg i kortere perioder. Ved overbelegg må flere rom tas i bruk som to-sengs rom. Alle deler av tilbudet skal ha prosedyrer, avviksløsninger og internkontroll klar før oppstart av tilbudet. Det legges opp til at pasienten har lik prioritering til øvrige kommunale tjenester som utskrivingsklare sykehuspasienter ved endt opphold. 10 pilotsykehussenger ved Søbstad helsehus har vært toppfinansiert (utover en ordinær sykehjemsplass) av St. Olavs Hospital frem til St. Olavs Hospital har varslet rådmannen i Trondheim om at deres tilskudd opphører fra Plassene er heller ikke benyttet fullt ut. Pilotsykehusplassene må derfor avvikles og bruken av plassene omgjøres til ordinære korttidsplasser. Disse 10 pilotsykehusplassene erstattes av plassene som tas i bruk ved Øya helsehus til øyeblikkelig hjelp døgn tilbud. Når det gjelder fase 2 (2016), er det allerede startet planlegging for evt. kjøp av nytt bygg på sykehusområdet for å etablere nytt helsevakthus. Helsevakthuset kan bl.a. inneholde funksjoner for: Mottak av alle uplanlagte henvendelser for samarbeidskommunene Ny interkommunal legevakt Ambulante utrykningsteam Observasjonsseng for inntil ett døgn (ikke ø hjelps døgtilbud) senger for øyeblikkelig hjelp døgntilbud Målgruppen er primært hjemmeboende personer over 65 år som trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden bør ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente og ikke trenger sykehusbehandling. Med bakgrunn i beskrivelser av pasientgrupper i Side 13 av 17

14 Sak 29/12 Samhandlingsreformen og erfaringer fra bl.a. Fosen DMS ønskes erfaring med følgende målgrupper: Forverring av kroniske lidelser. Eksempel: Pasienter med KOLS, pasienter med hjertesvikt, pasienter med diabetes. Fortrinnsvis skal diagnosen og behandlingsbehovet være avklart på forhånd. Kan også dreie seg om pasienter med kroniske lidelser som får en avgrenset tilleggslidelse, som for eksempel en infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Akutt (ny) tilstand med behov for rask avklaring. Eksempel: Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatningsbesvær, diare eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at det må være en pasient med en avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Observasjon og enklere utredning. Eksempel: pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Lettere hjernerystelser, etterbehandling av forgiftningsskader. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling i sykehus. Eldre pasienter med raskt utviklende alvorlig funksjonssvikt skal uansett innlegges direkte i sykehus. For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene er det viktig at plassene brukes til øyeblikkelig hjelp. Det anbefales derfor at det normalt settes maksimal tid på 3 døgn før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. Dette samsvarer med antall gjennomsnittlig liggedøgn som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for kostnader knyttet til øyeblikkelig hjelp tilbudet døgnopphold i kommunene. I enkelte sitasjoner må en forvente at pasientene kan være innlagt i noen flere døgn. Alle pasienter som innlegges til øyeblikkelig hjelp tilbudet skal på forhånd være vurdert av medisinsk personell, dvs. enten pasientens fastlege, legevaktslege eller sykehjemslege. 4. Driftskostnader -statlig finansiering 4.1 Driftskostnader Personalet ved avdelingen skal bestå av sykepleiere med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Legebemanningen ved Øya helsehus styrkes med 100 % legeressurs ved etablering av 10 senger for øyeblikkelig hjelpinnleggelser. Legebemanning utenom ordinær arbeidstid (ettermiddag/kveld/natt/helg) styrkes ved den interkommunale legevakta, slik at denne kan ivareta vaktordningen fra kl Driftskostnaden for fase 1 er beregnet til å dekke det statlige tilskuddet på 4330 per seng per døgn (se under), mens det kan bli en besparelse for kommunene ved full drift i (stordriftsfordeler). 4.2 Statlig finansiering Fra 2016 får kommunene plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Drift- og investeringskostnadene skal fullfinansieres. I 2016 skal 1048 mill kroner innlemmes i inntektssystemet for kommunene for å finansiere tilbudet. Tilbudet er beregnet å utgjøre liggedøgn på landsbasis. Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS har i samarbeid beregnet hva dette vil utgjøre i totale kostnader basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner. Midlene skal i perioden 2012 Side 14 av 17

15 Sak 29/12 til 2015 tilføres kommunene gradvis. I 2012 skal en fjerdedel av de 1048 mill. kronene innfases (hvis mulig). Kommuner som mottar tilskudd i 2012 skal motta maksimalbeløpet, det vil si halvparten av det beløpet som det tas sikte på å innlemme i inntektssystemet fra Det betyr at helsedirektoratets tilskudd utløses alltid i sin helhet (maksimalt tilskuddsbeløp som utgjør 50 % av det beløpet kommunen skal motta i 2016). Regionale helseforetak bidrar med den andre halvparten. Partene kan avtale en gradvis innfasing. For at helsedirektoratet skal utløse maksimalt tilskuddsbeløp i 2012 må det være dokumentert at tilbudet etableres før 1. juni Tiltak som etableres i 2012, men etter 1. juli utløser hele helsedirektoratets andel fra 1. juli Det betyr at dersom Trondheim kommune etablerer fase 1 fra vil Trondheim kommune motta ca. 3,9 mill kroner fra helsedirektoratet (tilsvarer full drift fra ), samt 50 % tilskudd fra St. Olavs Hospital HF fra (2150 kr per døgn per plass). Det er også mulig å søke tilskudd fortløpende også i perioden En del av investeringskostnaden knyttet til øyeblikkelig hjelp-plikten håndteres innenfor ordningen med investeringstilskudd til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser basert på de kriterier som ligger i ordningen i dag. 5. Interkommunalt samarbeid - vertskommunemodell Ultimo 2008 inngikk kommunene Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim interkommunalt samarbeid om felles legevakt. Det ble valgt en styringsform etter vertskommunemodellen i henhold til kommunelovens 28b, delegert fra rådmannen i Malvik, Melhus og Klæbu til rådmannen i vertskommunen Trondheim. For å ivareta partenes ansvar og oppgaver ble det opprettet tre samarbeidsutvalg for legevaktsamarbeidet; 1)administrativt utvalg 2)faglig utvalg 3)brukerutvalg. Rådmannen foreslår lik organisering for interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud etter vertskommunemodellen. Det oppnevnes samarbeidsutvalg for å ivareta partenes ansvar og oppgaver. 6. Samarbeid med St. Olavs Hospital HF Rådmannen i Trondheim har inngått avtale med St. Olavs Hospital HF om samarbeid for å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i to faser med oppstart av fase 1 ultimo 2012 i Øya helsehus. Avtalen forutsetter at bystyret godkjenner avtalen. Avtalen skal bidra til en bedre utnytting av samlede ressurser i sykehus og i samarbeidende kommuner, bedre pasientforløp, redusert liggetid i sykehus for den aktuelle målgruppen, bidra til redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser, kompetansedeling og kompetanseutvikling. Rådmannen i Trondheim foreslår at bystyret godkjenner avtalen mellom Trondheim og St. Olavs Hospital HF om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (vedlegg 3). 7. Oppsummering/konklusjon I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunene pliktig til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra og med 2012, men som blir lovpålagt fra Rådmannen foreslår at døgntilbudet etableres i Trondheim kommune i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til et fullt utviklet tilbud står klart (2016). Fase 2. Det planlegges eventuelt å bygge nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Øyeblikkelig hjelp tilbudet kan da utvides fra 10 til 25 plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. Side 15 av 17

16 Sak 29/12 Det foreslås å etablere kommunesamarbeidet etter vertskommunemodell tilsvarende som for interkommunal legevakt og at kommunestyret godkjenner avtalen om interkommunalt samarbeid om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 8. Økonomiske og administrative konsekvenser Fra statlige myndigheters side legges det opp til fullfinansiering av både drifts- og investeringskostnader knyttet til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, som tilskudd i perioden og som innlemming i inntektssystemet fra og med Økonomiske beregninger foran viser driftskostnader tilsvarende statlige tilskudd i , og kommunalt "overskudd" på driftssida fra og med 2016 som følge av stordriftsfordeler. Overskuddet skal etter statlige beregninger normalt rekke til å dekke kapitalkostnadene ved investeringer, som etter planene vil påløpe fra i Klæbu kommunes andel av totale driftsog kapitalkostnader er i følge utkast til vertskommuneavtale 2,45 prosent. Inngåelse av samarbeids- og vertskommuneavtale vil ikke ha noen bemanningsmessige konsekvenser i Klæbu kommune. Side 16 av 17

17 Sak 30/12 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 30/12 Utvalg for helse og omsorg Saker / Tema: Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 17 av 17

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/13-10 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

19 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ HFT/HFT/MTA F /12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Avslutning av tilsyn med barneverntjenesten i Klæbu kommune 11/ RÅD/RÅD/SHE G /12 St.Olavs Hospital Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskriving av pasienter mellom Klæbu kommune og St.Olavs Hospital 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Klæbu kommune v/rådmannen Svar - Søknad om skjenkebevilling - Gjenvollhytta / RÅD/RÅD/SLI U /12 Red & Black Trondheim Svar - Søknad om skjenkebevilling på firmafest Nordset Gård 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Klæbu IL v/håndballavd. Svar - Søknad om skjenkebevilling - Klæbu håndball / RÅD/RÅD/SLI 3615/12 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/RÅD/SLI U /12 Kjell Larsen Svar - Søknad om skjenkebevilling juli 2012, Nordset gård 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Klæbu mannskor v/arnt Inge Torvik Svar - Søknad om skjenkebevilling - "Sangkveld" under Kulturuka

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/70-4 Utvalg for helse- og omsorg - orienteringer Rådmannens innstilling Redegjørelsene tas til orientering. Orientering om: - eldre med psykiske problemer - arbeidet med psykisk helse for barn og unge - NAV. En generell gjennomgang av NAV Klæbu s virksomhet ved Roar Aune. - eldrerådets initiativ om seniorboliger ved Einar Skei

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rita Løvli Yri Arkiv: 144 F00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Omsorgsplan Klæbu kommune Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar saksfremlegg og foreløpig utkast til plan til orientering. Utvalget har følgende kommentarer til utkastet: SAKSUTREDNING Vedlegg Utkast/arbeidsdokument til Omsorgsplan Saksopplysninger Under hovedmål 4 punkt 4.2 i kommuneplan m/handlingsprogram er en av målsettingene at Klæbu kommune skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene. Det ligger også krav fra regjeringens side om dette via Stortingsmelding nr. 16 ( ) og nr. 25 ( ). Prosessen med utarbeidelse av planen er nå i gang. En prosjektgruppe ble satt ned av rådmannen, og gruppa hadde konstituerende møte i begynnelsen av oktober Siden har medlemmene i prosjektgruppa hatt møte en gang i mnd. Følgende personer sitter i prosjektgruppa: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse- og omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse- og omsorg - sekretær/referent Omsorgsplan 2015 er en kommunedelplan. Oppstart av arbeidet er derfor kunngjort i medhold av plan- og bygningsloven Dette ble gjort i desember Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet, med varsel om oppstart av arbeidet. Referat fra møter i prosjektgruppa er lagt ut på Klæbu kommunes intranett. Prosjektgruppa arbeider med omsorgsplan 2015 etter følgende mandat:

22 «Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe» Målet med planen er å omtale helse- og omsorgstjenestens utfordringer fram mot år 2035, klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området og finne retning og fokus for hvilke tiltak som peker seg ut som satsningsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. Vurdering Vedlagt følger første utkast til «omsorgsplan 2015» for Klæbu kommune. Planutkastet slik det foreligger pr. i dag, gir et bilde over hvilke føringer som ligger til grunn, retningsvalg ut fra føringer, mål og behov og på noen områder forslag til tiltak. Det er ikke tatt inn økonomiske analyser i planutkastet på dette tidspunktet. Planutkastet har en del mangler, blant annet på kvalitetssikring av tallmateriale. På noen områder mangler tallmateriale helt. Tallene vil komme inn når de blir publisert fra SSB. Manglene vil ikke gjøre utslag som påvirker valg gjort i forhold til planarbeidet. Rådmannen ønsker at styringsgruppa kommer med innspill til planarbeidet. Dette gjelder spesielt på prosess, oppbygging, innhold og retning. Er det noen korreksjoner/rettinger som bør foretas? Hva kan prosjektgruppa utfordres på? Har styringsgruppa noen spesielle meninger om noe som prosjektgruppa ikke har vektlagt? Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

23 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1.1 Mål med planen 1.2 Planprosessen 1.3 Sammensetning 2. Sammendrag 3. Føringer for omsorgsplan Lover og forskrifter 3.2 Andre statlige føringer 3.3 Kommuneplan med handlingsprogram hoveddel helse og omsorg 3.4 Andre lokale føringer 4. Status 4.1 Institusjon Langtidsopphold Korttidsopphold Avlastningsopphold Dag/nattopphold 4.2 Boliger Omsorgsboliger med personalbase Omsorgsboliger uten personalbase Annen bolig 4.3 Tjenester Hjemmesykepleie Praktisk bistand Dagsenter/dagtilbud Matombringing Trygghetsalarm 1

24 4.3.6 Avlastning utenfor institusjon/bolig Støttekontakt Omsorgslønn Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon 4.4 Analyse av status tjenester 4.5 Kompetanse 4.6 Analyse av status kompetanse 5. Befolkningsutvikling 5.1 Utviklingstrekk 5.2 Utfordringer 6. Satsingsområder og mål 6.1 Satsingsområder 6.2 Målsettinger 7. Tiltaksområder i Klæbu ut fra mål, satsingsområder, føringer og behov 7.1 Tiltaksområde Tiltaksområde Tiltaksområde Tiltaksområde Tiltaksområde Tiltaksområde Tiltaksområde Tiltaksområde 8 8. Økonomiske konsekvenser 8.1 Tiltaksliste med fremdrift, ansvar og økonomi 2

25 Omsorgsplan 2015 Forord Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Mål med planen Denne planen er en kommunedelplan som omtaler helse- og omsorgstjenestens utfordringer fram mot år Målet med planen er å klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området. Likedan er målet å finne retning og fokus for hvilke tiltak som må settes inn på områder som peker seg ut som satsingsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. 1.2 Planprosessen I arbeidet med planen er det jobbet etter følgende mandat, gitt av tidligere styringsgruppe: Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe. Prosjektgruppa hadde konstituerende møte Gruppa ble tilført brukerrepresentasjon via leder i eldrerådet og arbeidstakerrepresentasjon via hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Referat fra møtene har blitt lagt ut på Klæbu kommunes intranett. I medhold av plan- og bygningsloven ble varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot år 2035 kunngjort i Adresseavisen Varsel om oppstart av planarbeidet ble også lagt ut på Klæbu kommunes hjemmesider. Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet med varsel om oppstart av arbeid med planen. Prosjektgruppa fikk etter varsel om oppstart av planarbeidet innspill fra kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vedlegg. Høringsinstanser har vært: Uttalelser fra høringen kom fra: Vedlegg. 3

26 Under arbeidet med planen har prosjektgruppa hatt møte 1 gang pr. mnd. Omsorgsplan 2015 skal revideres som en del av kommuneplan. Tiltaksdelen revideres årlig under budsjettbehandlingen. Rapportering vil fremkomme i årsberetning/årsrapport. 1.3 Sammensetning Prosjektgruppa er sammensatt av rådmannen og består av følgende medlemmer: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse- og omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse- og omsorg - sekretær/referent Styringsgruppa består av medlemmene i utvalg for helse og omsorg: Geir Karlsen Geir Liang Bente Fanavoll Elverum May Olaug Aarø Arild Steinar Kraft Arne Jan Eggan Frøy Torun Kvernrød leder nestleder medlem medlem medlem medlem medlem 2. Sammendrag 3. Føringer for omsorgsplan Lover og forskrifter Omsorgsplan Stortingsmelding nr. 25 ( ) med delplaner Demensplan Nevroplan Kompetanseløftet Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Stortingsmelding nr. 16 ( ) Samhandlingsreformen. Stortingsmelding nr. 47 ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om folkehelsearbeid Andre relevante lover og forskrifter 4

27 3.2 Andre statlige føringer Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2012, rundskriv 15-1/ Kommuneplan med handlingsprogram hoveddel helse og omsorg Visjon Hovedmål Delmål 3.4 Andre lokale føringer Handlingsprogram , økonomiplan Folkehelseplan (under utarbeidelse) Boligsosial handlingsplan Kompetansehevingsplan 4. Status Data er i hovedsak hentet fra fagprogrammet Gerica som benyttes i saksbehandling og rapportering innen helse og omsorg. Dette er en del av grunnlagsmaterialet til kommunens rapportering til statlige myndigheter. 4.1 Institusjon Klæbu kommune har pr. i dag to institusjoner, Klæbu sykehjem og enmannsinstitusjon beliggende på Sjøla. Sistnevnte er organisert under enhet for hjemmetjenester og har siden år 2006 hatt tilbud om langtidsopphold i institusjon for en bruker. Klæbu sykehjem ble bygd i 1978, og senere utbygd med ny enhet for personer med demens i 2001, samt 10 nye sykehjemsplasser i Totalt har sykehjemmet 33 plasser, 25 plasser ved Vikingveien 10 og 8 plasser for personer med demens ved Vikingveien 18. Enhet Klæbu sykehjem omfatter følgende tjenester: Langtidsopphold Pr hadde 22 beboere vedtak om langtidsopphold ved Klæbu sykehjem. 6 av disse ved avd. for personer med demens ved Vikingveien 18. Gjennomsnittsalder for personer som mottok tjenesten var 85 år. Det var ingen venteliste på tjenesten Kortidsopphold Pr hadde totalt 7 personer vedtak om korttidsopphold ved Klæbu sykehjem. 1 av disse var ved avd. for personer med demens. Gjennomsnittsalder var også her 85 år. Det var ingen venteliste på tjenesten Avlastningsopphold 5

28 Pr hadde 3 personer vedtak om avlastningsopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var 78 år. Det er var ingen venteliste på tjenesten Dag/nattopphold Pr hadde 3 personer vedtak om dag/nattopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er i hovedsak rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var her 71 år. Det var ingen venteliste på tjenesten. 4.2 Boliger Klæbu kommune har omsorgsboliger med og uten personalbase i tillegg til trygdeleiligheter. Klæbu kommune har følgende boliger til disposisjon til helse- og omsorgsformål: Omsorgsboliger med personalbase Klæbu kommune har valgt å organisere tjenesten til beboerne i disse boligene gjennom praktisk bistand. Praktisk bistand til andre innbyggere i kommunen blir i hovedsak utført av samme personale. Det er 6 boliger/bofellesskap med totalt 24 leiligheter. Pr var alle leilighetene bebodde. Gjennomsnittsalder var 54 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var stor pågang til denne type boliger Omsorgsboliger uten personalbase Dette er leiligheter bygd og tilrettelagt etter regelverk for formålet. Det er 30 slike boliger i Klæbu kommune. Alle leilighetene var bebodde ved utgangen av Gjennomsnittsalder på beboerne var 75 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene Annen bolig Klæbu kommune har 6 trygdeleiligheter. Alle var bebodde ved utgangen av Gjennomsnittsalder på beboerne var 84 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. 4.3 Tjenester Tjenestene under er organisert under 3 ulike enheter. Hjemmesykepleie, trygghetsalarm, praktisk bistand og omsorgslønn er organisert under enhet for hjemmetjenester. Matombringing ligger under enhet kjøkken og kantine, mens støttekontakt, avlastning som ikke innbefatter sykehjemsopphold og rehabilitering/habilitering er organisert under enhet for helse- og familietjeneste Hjemmesykepleie Pr hadde 103 personer vedtak om hjemmesykepleie. Gjennomsnittsalder for mottakere av tjenesten var 69 år. Alle innvilgede vedtak om hjemmesykepleie var satt i verk til riktig tid Praktisk bistand 6

29 Pr hadde 58 personer vedtak om praktisk bistand - daglige gjøremål. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 13 personer hadde vedtak om praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål. Gjennomsnittsalderen her var 29 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 7 personer hadde vedtak om brukerstyrt personlig assistanse. Gjennomsnittsalder var 55 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid Dagsenter/dagtilbud Klæbu kommune har ikke tilbud om dagsenter. Dagtilbud blir tilbudt ved sykehjemmet, da som vedtak om dagopphold Matombringing Pr fikk 42 personer denne tjenesten. Gjennomsnittsalder var 62 år. Det var ingen venteliste på tjenesten Trygghetsalarm Pr hadde 62 personer vedtak om trygghetsalarm. Gjennomsnittsalder var her 82 år. Det var ingen venteliste Avlastning utenfor institusjon/bolig Pr hadde 13 personer vedtak om avlastning utenfor institusjon. Gjennomsnittsalder var 10 år Støttekontakt Pr hadde 37 personer vedtak om støttekontakt. Gjennomsnittsalderen på mottaker av tjenesten var 39 år. Det har vært lite tilgang på støttekontakter. Dette har medført ventetid Omsorgslønn Pr mottok 5 personer omsorgslønn. Gjennomsnittsalder på brukerne var 38 år Habilitering/rehabilitering uten for institusjon Pr hadde 18 personer vedtak om rehabilitering utenfor institusjon. Her var gjennomsnittsalderen 60 år. Alle som var innvilget tjenesten fikk denne til riktig tid. 7

30 4.4 Analyse av status tjenester Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens netto driftutgifter Mottakere av hjemmetjenester 2 pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb. 80 år og over Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Klæbu Kostragr Sør-Trøndelag Landet 27,9 (31,1) 34,1 (38,4) 28,9 (33,8) 30,1 (34,3) ,5 (19,2) 12,9 (13,2) 16,4 (16,2) 14,1 (14,3) 0 (0) 5,9 (6,2) 2,3 (2,1) 3,8 (3,5) 30,7 17,8 20,0 18,6 Tabell 1. Kostra tall 2011 Tall i ( ) er tall fra Klæbu kommune brukte mindre av sitt netto driftsbudsjett til pleie og omsorg enn landet generelt, fylket og KOSTRA gruppe 10 i Dette var også gjeldene for Det forklares med at Klæbu er en kommune med en ung befolkning. Naturlig nok er det de eldre aldersgruppene i kommunene som mottar flest tjenester når det gjelder helse og omsorg. Man ser også av kostratallene at kommunen hadde færre mottakere av hjemmetjenester enn hva tilfellet var for fylket, kostragruppe 10 og landet forøvrig. Klæbu kommune ligger derimot høyere både i dekningsgrad og mottakere av tjenester i institusjon enn resten av landet, fylket og kostragruppe 10. Klæbu kommune mangler omsorgsboliger med heldøgns omsorg, noe som gjør at det ikke er andre alternativer enn sykehjemmet når omsorgsbehovet blir så stort at man trenger døgnkontinuerlig hjelp og tilsyn. Tabell 2 over viser at andre kommunen sammenligner seg med har denne typen boliger for sine eldre. De kommer dermed ut med lavere antall brukere i prosent av befolkningen over 80 år i institusjon, sammenlignet med Klæbu. Om man ser 1 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA-gr. 10 er en gruppe på 32 kommuner som er sammenlignbare etter gitte kriterier. Klæbu kommune er en del av denne gruppen. 2 Hjemmetjenester = praktisk bistand og hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie vil i nytt lovverk betegnes som «helsetjenester i hjemmet» 8