MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 80/12 12/7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 81/12 11/2314 Mindre endring av reguleringsplan for Klæbu sentrum - B/F 5-8 og torg 82/12 12/464 Utbyggingsavtale for Klæbu sentrum - B/F 5-6 og torg 83/12 12/351 Salg av sentrumstomt - Trondos SA 84/12 11/1697 Kjøp av B-aksjer i Trønderenergi AS 85/12 12/918 Prosess- og gjennomføringsplan handlingsprogram /12 11/35 Samarbeidsavtaler mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF 87/12 11/35 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud

2 88/12 11/412 Bosetting av flyktninger 89/12 12/171 Søknad om støtte til innkjøp av scenemoduler 90/12 12/458 Klage på vedtak om endring av areal for hjorteviltvalden Østre- og Vestre Brungmark 91/12 12/591 Klage på tildeling av elg - Brungmark Østre 92/12 12/728 Søknad om støtte til oppgradering av privat vei - Storsve grendeveiforening 93/12 12/872 Nedsettelse av fartsgrenser 94/12 12/436 Byggesak - boder i Torvullvegen dispensasjon 95/12 11/40 Reguleringsplan for Sørborgen 96/12 11/2701 Kommunal planstrategi Sak 81/12 83/12 blir behandlet før rådmannens orientering. Det er møte i valgnemnda i løpet av formannskapsmøtet se egen innkalling. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 80/12 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 80/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 48

4 Sak 81/12 Mindre endring av reguleringsplan for Klæbu sentrum - B/F 5-8 og torg Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 81/12 Formannskapet /12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for Klæbu sentrum slik det går fram av kart og bestemmelser dat. henholdsvis og , med følgende endring: Innenfor felt B/F 7 og tilgrensende torgareal forutsettes eksisterende eiendomsgrenser opphevet, og erstattet med ny regulert tomtegrense langs feltets formålsgrenser SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til mindre reguleringsendring, reguleringskart dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse 4. Arealoppsett 5. Situasjonsplan dat Sol- og skyggediagrammer dat Uttalelser 8. Gjeldende regulering Saksopplysninger Bakgrunn Trondos søkte i februar 2008 om tilleggsareal i tilknytning til sin eiendom i sentrum. Skisser for ombygging og utvidelse av eksisterende Prix-bygg ble framlagt, i hovedsak i tråd med gjeldende reguleringsplan. Formannskapet vedtok å tilby Trondos areal, og ga rådmannen fullmakt til å forhandle fram kjøpekontrakt. P.g.a. utredninger av kvikkleireområdet i og ved sentrum, og behov for sikring, ble arbeidet med prosjektet ikke videreført før rundt sommeren Voll arkitekter har på vegne av Trondos fremmet forslag til mindre endring av reguleringsplanen for Klæbu sentrum. Det er samtidig søkt om rammetillatelse for byggetrinn Side 4 av 48

5 Sak 81/12 I. Forhandlinger om utbyggingsavtale og kjøpekontrakt har foregått parallelt med planleggingsarbeidet, og er nå sluttført se egne saker om dette. Planforslaget ble første gang behandlet av formannskapet Dette resulterte i følgende vedtak: 1. Formannskapet ser positivt på det framlagte forslaget til reguleringsendring, men ber rådmannen drøfte avgrensningen av Parkering 1 med Trondos og forslagsstiller, før saken legges fram for endelig avgjørelse. Hensikten er å vurdere mulig utvidelse av det permanente torgarealet, inkludere en plan for beplantning og leke- og møteplassarealer for barn og voksne, klarlegge ansvarsforhold ved eventuell skjerming mot eller på sykehjemmet. 2. Endelig vedtak i saken fattes av kommunestyret. 3. Ang. ladepunkter for elbil, se vedtak i kommunestyresak 19/12. Planforslaget er bearbeidet med bakgrunn i vedtaket og senere kontakt mellom Trondos, Voll arkitekter og kommunen. Plan- og bygningslovens bestemmelser Forslag til mindre endring skal behandles etter plan- og bygningsloven Avgjørelse i slike saker er for Klæbu kommunes vedkommende delegert til formannskapet. Loven forutsetter bl.a. følgende: Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Høring Planforslaget har vært på høring til berørte naboer, og dessuten til offentlige instanser, organisasjoner m.m., i samsvar med kravene til en ordinær reguleringsprosess. Det har kommet inn i alt 7 uttalelser, jf. vedlegg 7. Uttalelsene er referert og kommentert i planbeskrivelsen. Kort beskrivelse av planforslaget Nærmere opplysninger og vurderinger av forslaget framgår av vedlagte planbeskrivelse fra Voll arkitekter, jf. vedlegg 3. De viktigste endringene skal oppsummeres slik: Nytt bygg for Prix, apotek og boliger forutsettes oppført parallelt med Vikingvegen, det eksisterende bygget skal rives Torgarealet endres fra offentlig areal til fellesareal Torget endrer form, og åpner seg mer mot Fv 885 Adkomst til forretningslokalene blir først og fremst fra torget, for både gående og kjørende Torget vil også omfatte parkering, mens parkering for øvrig i hovedsak blir i kjeller Tidligere opparbeidet areal med bl.a. fontene blir stort sett endret til veg og parkering Byggehøyden i kvartalet økes fra 3 til 4 etasjer gesimshøyden foreslås til maks. 11,0 m (tidligere bestemmelse forutsatte maks. mønehøyde på 10,5 m) Planforslaget som ble oversendt til behandling i formannskapet i juni, var endret/justert på enkelte punkter sammenlignet med forslaget som ble sendt på høring. Dette gjaldt først og fremst følgende: Avgrensning av parkering 1, som medførte større permanent torgareal sør for B/F 6 og litt smalere areal øst for B/F 5 Side 5 av 48

6 Sak 81/12 Hvem de ulike parkerings- og torgareal skal være felles for, var klarere definert Reguleringsbestemmelsene inneholdt rekkefølgebestemmelser, i pkt. 4.8 og 10.6 Maksimal gesimshøyde var i bestemmelsene endret fra 10,5 til 11,0 m Det var tatt inn bestemmelser om støy og universell utforming I det reviderte forslaget som nå foreligger, er det gjort ytterligere endringer med bakgrunn i formannskapets vedtak: Det permanente torgarealet er mer samlet, slik at det framstår som et større sammenhengende areal Gangareal langs byggene er litt smalere Antall parkeringsplasser innenfor torget er økt fra 65 til 80, jf. situasjonsplan i vedl. 5 Formannskapets merknader om plan for beplantning m.m., skjerming av sykehjemmet og ladepunkter for elbil er fulgt opp i utbyggingsavtalen. Vurdering Rådmannen har ikke innvendinger til at planforslaget fremmes som en mindre endring av gjeldende reguleringsplan. Dette har sammenheng med at areal avsatt til utbygging ikke er vesentlig endret. Det er også et poeng at den økte bygningshøyden kun gir rom for en vanlig etasjehøyde for forretningslokaler, i tillegg til to boligetasjer, og eventuelt boliger i en loftsetasje over dette. Planforslaget har imidlertid stor betydning for utviklingen av sentrumsområdet. Forslaget har derfor vært annonsert i avisene og på Internett, og sendt på høring på samme måte som en ordinær reguleringsplan. Formannskapet har forutsatt at endelig vedtak skal fattes av kommunestyret, for at forslaget skal få en grundig behandling. Rådmannen støtter planforslaget slik det nå foreligger, og de vurderinger av uttalelsene som framgår av planbeskrivelsen. Forholdet mellom bakkeparkering og parkering i kjeller, dvs. mellom hensynet til god arealutnytting og god tilgang til kundeparkering, er et viktig spørsmål i saken. Det er samtidig viktig at det blir avsatt gode og tilstrekkelig store torgareal som blir et godt møtested i den mest sentrale delen av sentrum. Rådmannen mener det er funnet en tilfredsstillende balanse mellom disse hensynene. Reguleringsbestemmelsene har lagt en ramme med hensyn til rekkefølge og frister for utbygging og opparbeidelse av uteareal. Dette er konkretisert nærmere i utbyggingsavtalen, sammen med avklaringer om standard og ansvarsfordeling. Et forhold av mer reguleringsteknisk karakter bør rettes opp i planen. Innenfor Trondos område forutsetter planen at eksisterende eiendomsgrenser skal oppheves. Innenfor felt B/F 7 og tilgrensende torgareal bør eksisterende eiendomsgrenser oppheves på tilsvarende måte, og det bør legges inn regulert tomtegrense langs feltets formålsgrenser. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser er nærmere avklart gjennom utbyggingsavtalen mellom partene. Utover dette vil videre avklaringer og avtaler med eierne av Nordals v. 1 (B/F 8), og framtidig eier av B/F 7, medføre en del administrativt arbeid. Imidlertid vil det være behov for dette uavhengig av løsning for torgarealene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det framlagte forslaget til reguleringsplan med bestemmelser vedtas. Side 6 av 48

7 Sak 82/12 Utbyggingsavtale for Klæbu sentrum - B/F 5-6 og torg Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 82/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til utbyggingsavtale mellom Klæbu kommune og Trondos, jf. plan- og bygningsloven 17-4 og kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler SAKSUTREDNING Vedlegg Utbyggingsavtale mellom Klæbu kommune og Trondos, dat Saksopplysninger I forbindelse med at Trondos har søkt om tilleggsareal i sentrum er det forhandlet fram en utbyggingsavtale. Forhandlingene har vært knyttet til arbeidet med reguleringsendring for aktuelt område, og har også foregått parallelt med forhandlinger om kjøpekontrakt. Forhandlingene ble kunngjort i april i år. Det har vært 2 forhandlingsmøter. Rådmannen legger med dette fram forslag til utbyggingsavtale. Avtalen omfatter først og fremst områdene B/F 5 og 6 og felles torgareal innenfor nevnte reguleringsendring. Formålet har vært å avklare ansvarsfordeling for opparbeiding, drift og vedlikehold, midlertidig opparbeiding av deler av området, frister for gjennomføring og rettigheter knyttet til arealene. Utbyggingsavtaler er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 17: 17-2 forutsetter bl.a. at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen Et slikt prinsippvedtak ble fattet av kommunestyret , i sak 43/ forutsetter bl.a. at tiltak som grunneier/utbygger skal besørge eller bekoste, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, og den belastning utbyggingen påfører kommunen Saksbehandlingen av slike avtaler er omtalt i 17-4, der det bl.a. framgår at utbyggingsavtalen skal kunngjøres etter at den er inngått Side 7 av 48

8 Sak 82/12 Vurdering Ved formannskapets behandling av reguleringssaken , ble plan for beplantning, lek m.m. etterlyst, og det ble forutsatt avklaring av ansvar for skjerming mot/på sykehjemmet, samt at ladepunkter for elbil ble tatt opp. Rådmannen mener disse og andre spørsmål er løst på en tilfredsstillende måte i avtaleforslaget. Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannen er av den oppfatning at Trondos har tatt på seg et betydelig ansvar for opparbeidelse, drift og vedlikehold. Kommunen vil foreløpig ha ansvaret for øvrige fellesareal i kvartalet. Ansvaret for disse må avtales med eierne av Nordals v. 1 (B/F 8) og framtidig eier av B/F 7. Konklusjon Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til avtale blir godkjent. Side 8 av 48

9 Sak 83/12 Salg av sentrumstomt - Trondos SA Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 83/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner kjøpekontrakt, datert , mellom Klæbu kommune og Trondos SA, om kjøp av sentrumstomt innenfor område B/F 5 og 6. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kart, jfr. pkt. 15 i kjøpekontrakten, datert Forslag til kjøpekontrakt, datert Saksopplysninger Formålet med tomteervervet er å legge til rette for bygging av ny Prix, nye forretningslokaler, nye boliger opparbeidelse av parkerings og torgareal. Tomtearealet, eiendom 1 og eiendom 2, ligger i område B/F 5 og 6 innenfor reguleringsplan for Klæbu sentrum, og der formålet er fastlagt til kombinasjon forretning, bolig, annen næring og torg. Eiendom 1 skal bebygges med næringslokaler og boliger, mens eiendom 2 opparbeides med parkeringsplasser. For eiendom 1 betaler Trondos SA kr.1.200,- pr.m2, totalt kr ,- og kr.700,- pr.m2 for eiendom 2, totalt kr ,-. I tillegg deltar kjøper i opparbeidelsen og drift av arealer i området slik det framgår av forslaget til utbyggingsavtale, datert og i samsvar med kjøpekontraktens pkt. 4. Areal avsatt til offentlige vegformål (ca 850 m2) overføres vederlagsfritt fra Trondos SA til Klæbu kommune. Kjøper dekker også alle omkostninger forbundet med overskjøting, tinglysning og fradeling av eiendommene. Vurdering Framforhandlet pris er i overensstemmelse med de takster Klæbu kommune har fått foretatt for verdivurdering av sentrumsarealer i Det er også lagt vekt på arealenes beliggenhet og kvalitet, og at kjøper har forpliktet seg til å delta i opparbeidelse og drift av arealer avsatt Side 9 av 48

10 Sak 83/12 til fellesformål. Ut fra en totalvurdering anser rådmannen derfor prisen som akseptabel for begge parter. Gjennom prosessen har det også vært viktig for kommunen å legge til rette for realisering av prosjektet, og på den måten bidra til utviklingen av Klæbu sentrum. Økonomiske og administrative konsekvenser Kjøpesummen, kr ,-, avsettes på disposisjonsfond i tråd med forutsetningene i budsjettet for Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 10 av 48

11 Sak 84/12 Kjøp av B-aksjer i Trønderenergi AS Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 84/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å ikke øke eierandelen i Trønderenergi AS igjennom kjøp av ytterligere aksjer. SAKSUTREDNING Vedlegg Salg av B-aksjer i Trønderenergi AS Saksopplysninger Alle aksjonærer er sikret forkjøpsrett når i henhold til aksjonæravtalen punkt 4.2. Dette betyr at vi kan melde interesse om kjøp og få tilbud i forkant av salgsutlysning. Snillfjord Kommune har varslet om salg av B-aksjer hvilket er 0,66% av den totale B- aksje porteføljen. Klæbu Kommune kjøpte i 2009 en andel på 0,1% i Trønderenergi og vil således igjennom et kjøp av disse aksjene sitte med 0,76%. Prisen på aksjene som nå selges vil avgjøres igjennom konkurranse, hvor det settes en pris knyttet til markedsforventning. Da kommunen allerede har foretatt et strategisk kjøp av aksjer for å ha posisjon i de styrende organer i Trønderenergi vil et eventuelt oppkjøp av ytterligere aksjer måtte ansees som en ren finansiell innretning. En økning i andel aksjer vil ikke gi kommunen noe mer eller mindre makt i Trønderenergi utover økningen i andel av aksjer. Side 11 av 48

12 Sak 85/12 Prosess- og gjennomføringsplan handlingsprogram Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 85/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet tar planen for budsjettprosess til etterretning SAKSUTREDNING Saksopplysninger Arbeidet med Handlingsplan er under oppstart. Knyttet til dette arbeidet er det mange møtepunkter og aktiviteter som skal på plass før vi har en vedtatt plan og et budsjett for Rådmannen foreslår følgende prosess og tidsplan : Dato Aktivitet / Møte 30. august Vedtak av plan for budsjettprosess 01. september Frist innsending av budsjettskjema fra enhetene til rådmannen. 14. september 04. oktober Budsjettmøter rådmann og enhetsledere 05. oktober Statsbudsjett 09. oktober Enhetslederne gis orientering og kommer med innspill 09. oktober Tillitsvalgte gis orientering og kommer med innspill 25. oktober Rådmannens budsjettforslag til Formannskapet november Utvalgenes behandling av budsjett Medio november ( dato Budsjettkonferanse Formannskap/adm fastsettes) 22. november Formannskapets budsjettforslag og forslag til handlingsplan og økonomiplan legges ut til høring 12. desember Formannskapets behandling av høringsuttalelser til handlingsplan og økonomiplan desember Kommunestyrets vedtak Side 12 av 48

13 Sak 85/12 Vurdering Budsjettprosessen er tilpasset vedtatte møteplan for politisk nivå slik at det ikke er nødvendig med omorganisering av møter. Side 13 av 48

14 Sak 86/12 Samarbeidsavtaler mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 86/12 Formannskapet /12 Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorgs innstilling: Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtaler; a. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. b. Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, m/vedlegg. c. Avtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt- Norge om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. d. Tjenesteavtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg. Tjenesteavtalene omfatter samarbeidet mellom partene i hele denne kjeden. e. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om IKT- løsninger og elektronisk samhandling. f. Tjenesteavtale om samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge. g. Avtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 2. Kommunestyret ber om at praktiseringen av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene og med et tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. 3. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle om, revidere og godkjenne endringer av faglig art i avtalene. Side 14 av 48

15 Sak 86/12 SAKSUTREDNING Vedlegg a. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. b. Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, m/vedlegg. c. Avtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt- Norge om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. d. Tjenesteavtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg. Tjenesteavtalene omfatter samarbeidet mellom partene i hele denne kjeden. e. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om IKT- løsninger og elektronisk samhandling. f. Tjenesteavtale om samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge. g. Avtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Saksopplysninger Bakgrunn Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1.januar Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Samhandlingsreformen kan innebære store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Partene, dvs. helseforetak og kommune, er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni mfl. og lov om spesialisthelsetjenester av 2.juli e pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved inngåelse av avtalen oppfyller partene sin lovpålagte plikt. Arbeidet med inngåelse av samarbeidsavtaler gjennomføres i to faser. Denne saken gjelder fase 2, og er en oppfølging av kommunestyresak 4/12 behandlet , og sak 16/12 behandlet , henholdsvis godkjenning av avtaler med St. Olavs hospital og Rusbehandling Midt-Norge. Når partene bruker uttrykket avtale, omfatter det både den overordnede samarbeidsavtalen og de fastsatte tjenesteavtaler og retningslinjer som omtalt i 6.2. i helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, dvs. for Klæbu kommune St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Side 15 av 48

16 Sak 86/12 Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Fakta De viktigste virkemidlene i samhandlingsreformen er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Gjeldende sak omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olav Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover som spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov og pasientrettighetslov. Mange forskrifter endres, og nye forskrifter har trådt i kraft eller er ute på høring, som for eksempel forskrift om utskrivingsklare pasienter og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (vedtatt), og forskrift for fastleger (på høring). Minimumskrav til avtalene: Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde. For fire av disse kravene ble avtale vedtatt av kommunestyret (St. Olavs Hospital) og (Rusbehandling Midt-Norge): Overordnet samarbeidsavtale Praktiske retningslinjer for samarbeid om inn- og utskriving i sykehus Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden For de 7 øvrige kravene skal avtale være inngått innen Dette ivaretas gjennom tjenesteavtalene i gjeldende saksframlegg. Forslagene til avtaletekster som er vedlagt denne saken, bygger på Nasjonal veileder ( Samhandlingsreformen lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak ). Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, Samarbeid om jordmortjenester. Samarbeid om IKT- løsninger lokalt. Samarbeid om forebygging. Side 16 av 48

17 Sak 86/12 Det er adgang for partene å inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i helse- og omsorgstjenestelovens 6-2. Klæbu kommune har tidligere inngått avtaler med helseforetakene. Gjeldende avtaler opphørte i prinsippet fra og med , men brukes fortsatt veiledende inntil partene har vedtatt nye avtaler. De nye avtaler gjøres gjeldende fra med tilbakevirkende kraft etter at nye avtaler er vedtatt av kommunestyrene. Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler Forhandlingsopplegg anbefalt av fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag ble benyttet i arbeidet med overordnet samarbeidsavtale, retningslinjer og tjenesteavtaler i fase 1, dette ble videreført i fase 2. Hver kommunegruppe (Fosenregionen, Værnesregionen, Trondheimsområdet, Orkdalsregionen og Fjellregionen) deltok i forhandlingene med hver sin lokale forhandlingsleder. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olavs Hospital HF. Fra kommunene deltok: Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosenregionen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torger Aarvaag, Orkdalsregionen Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær, samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Forhandlingsutvalget opprettet partssammensatte arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse leverte innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Representanter for brukernes organisasjoner deltok i forhandlingsmøtene som en del av St.Olavs Hospital HFs delegasjon. Ansattes organisasjoner var ikke representert i forhandlingene, men ble trukket med på ordinær måte i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Rusbehandling Midt-Norge HF og Klæbu kommune inngikk overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler iht. helse og omsorgsloven 6 fase 1. Denne ble behandlet av kommunestyret , sak 16/12. Tjenesteavtalene i fase 2 er framforhandlet og inngås som 3-partsavtaler mellom St.Olavs Hospital HF, Rusbehandling Midt-Norge HF og Klæbu kommune. Et unntak er døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, der kun Klæbu kommune og St. Olavs Hospital er avtaleparter. Side 17 av 48

18 Sak 86/12 Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og må reforhandles. Det er enighet mellom partene om å gjennomgå avtalene innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Den kommunale forhandlingsdelegasjonen tilrår at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken. Side 18 av 48

19 Sak 87/12 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 87/12 Formannskapet /12 Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorgs innstilling: Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til samarbeidsavtalen om etablering av kommmunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Trondheim kommune og St.Olavs Hospital HF. 2. Kommunestyret vedtar at styringsformen for det interkommunale samarbeidet organiseres etter vertskommunemodell og godkjenner vertskommuneavtalen om interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknadsskjema tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. 2. Plan for etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu. 3. Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF om kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud. 4. Vertskommuneavtale om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Saksopplysninger 1. Innledning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) forplikter kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra En interkommunal arbeidsgruppe har utredet muligheten for å etablere interkommunalt somatisk øyeblikkelig hjelp døgntilbud med full drift fra og med Rådmannen i kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal foreslår en gradvis Side 19 av 48

20 Sak 87/12 oppstart fra ultimo 2012 i tråd med arbeidsgruppens anbefaling ( se vedlagte plan for etablering og drift), for å høste erfaringer om mulige pasientgrupper og kartlegge behovet. Rådmannen foreslår at døgntilbudet etableres i Trondheim kommune i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til ferdigstillelse av et fullt utviklet tilbud står klart (2016). Fase 2. Det planlegges et mulig nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Øyeblikkelig hjelp tilbudet kan da utvides fra 10 opp til 25 plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. Kommunene har anledning til å søke statlige midler som kan fullfinansiere driften av døgntilbudet allerede fra 2012, dersom det foreligger avtale med det regionale helseforetaket. Søknadsfrist er satt til 1. juli Rådmannen har inngått avtale med St. Olavs Hospital HF og søker Helsedepartementet om midler for å starte opp fase 1, under forutsetning av politisk godkjenning. Det interkommunale samarbeidet organiseres etter en vertskommunemodell, slik det er for den interkommunale legevakta. 2. Fakta Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen (helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. (Prop L 91 ( ) punkt ). Kommunens plikt til å tilby døgnopphold gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende» nødvendig, jf lovteksten 3-5. Kommunen står selvsagt fritt til å opprette antall plasser og tilbud også utover det minstekrav som loven beskriver. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Sykehuset skal derfor ikke redusere sine tilbud før avtaler er inngått med kommunen hvoretter kommunen etablerer nye tilbud i samsvar med de lovkrav som gjelder. Side 20 av 48

21 Sak 87/12 I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 1 andre ledd b, presiseres det at kommunen ikke kan kreve egenandel for døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. 3. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud I forarbeidene til St. meld. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og Prop. 91 L ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet som kan overføres til kommunen er på omtrent liggedøgn på landsbasis. Beregningsgrunnlaget for Trondheim er kr. og representerer liggedøgn (tilsvarer 21 heldøgns sengeplasser). For de fire samarbeidskommunene er det beregnet et behov tilsvarende 4 heldøgns sengeplasser. På bakgrunn av en total vurdering velges Øya helsehus i fase 1 som arena for å etablere døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud pga: Kort avstand til St. Olavs Hospital (egen innendørs forbindelse) Kort avstand til interkommunal legevakt (er lokalisert på St. Olavs Hospital) Kort avstand til sykehuset, dersom pasienten får en forverring i sykdomsforløpet som krever sykehusinnleggelse Har allerede god faglig kompetanse innenfor områdene palliativ behandling og observasjon, rehabilitering og behandling av pasienter etter sykehusopphold Har høyest antall stillinger for leger Trondheim kommune kan etablere 10 døgnplasser ved Øya helsehus fra ultimo 2012 for drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser (fase 1). Tiltaket vil disponere 8 enerom, hvorav 2 rom benyttes til to-sengs rom. Det gir mulighet for fleksibilitet ved å kunne tilby både enerom og dobbeltrom, samt muligheter for overbelegg i kortere perioder. Ved overbelegg må flere rom tas i bruk som to-sengs rom. Alle deler av tilbudet skal ha prosedyrer, avviksløsninger og internkontroll klar før oppstart av tilbudet. Det legges opp til at pasienten har lik prioritering til øvrige kommunale tjenester som utskrivingsklare sykehuspasienter ved endt opphold. 10 pilotsykehussenger ved Søbstad helsehus har vært toppfinansiert (utover en ordinær sykehjemsplass) av St. Olavs Hospital frem til St. Olavs Hospital har varslet rådmannen i Trondheim om at deres tilskudd opphører fra Plassene er heller ikke benyttet fullt ut. Pilotsykehusplassene må derfor avvikles og bruken av plassene omgjøres til ordinære korttidsplasser. Disse 10 pilotsykehusplassene erstattes av plassene som tas i bruk ved Øya helsehus til øyeblikkelig hjelp døgn tilbud. Når det gjelder fase 2 (2016), er det allerede startet planlegging for evt. kjøp av nytt bygg på sykehusområdet for å etablere nytt helsevakthus. Helsevakthuset kan bl.a. inneholde funksjoner for: Mottak av alle uplanlagte henvendelser for samarbeidskommunene Ny interkommunal legevakt Ambulante utrykningsteam Observasjonsseng for inntil ett døgn (ikke ø hjelps døgtilbud) senger for øyeblikkelig hjelp døgntilbud Målgruppen er primært hjemmeboende personer over 65 år som trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er Side 21 av 48

22 Sak 87/12 påtrengende nødvendig. Tilstanden bør ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente og ikke trenger sykehusbehandling. Med bakgrunn i beskrivelser av pasientgrupper i Samhandlingsreformen og erfaringer fra bl.a. Fosen DMS ønskes erfaring med følgende målgrupper: Forverring av kroniske lidelser. Eksempel: Pasienter med KOLS, pasienter med hjertesvikt, pasienter med diabetes. Fortrinnsvis skal diagnosen og behandlingsbehovet være avklart på forhånd. Kan også dreie seg om pasienter med kroniske lidelser som får en avgrenset tilleggslidelse, som for eksempel en infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Akutt (ny) tilstand med behov for rask avklaring. Eksempel: Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatningsbesvær, diare eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at det må være en pasient med en avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Observasjon og enklere utredning. Eksempel: pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Lettere hjernerystelser, etterbehandling av forgiftningsskader. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling i sykehus. Eldre pasienter med raskt utviklende alvorlig funksjonssvikt skal uansett innlegges direkte i sykehus. For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene er det viktig at plassene brukes til øyeblikkelig hjelp. Det anbefales derfor at det normalt settes maksimal tid på 3 døgn før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. Dette samsvarer med antall gjennomsnittlig liggedøgn som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for kostnader knyttet til øyeblikkelig hjelp tilbudet døgnopphold i kommunene. I enkelte sitasjoner må en forvente at pasientene kan være innlagt i noen flere døgn. Alle pasienter som innlegges til øyeblikkelig hjelp tilbudet skal på forhånd være vurdert av medisinsk personell, dvs. enten pasientens fastlege, legevaktslege eller sykehjemslege. 4. Driftskostnader -statlig finansiering 4.1 Driftskostnader Personalet ved avdelingen skal bestå av sykepleiere med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Legebemanningen ved Øya helsehus styrkes med 100 % legeressurs ved etablering av 10 senger for øyeblikkelig hjelpinnleggelser. Legebemanning utenom ordinær arbeidstid (ettermiddag/kveld/natt/helg) styrkes ved den interkommunale legevakta, slik at denne kan ivareta vaktordningen fra kl Driftskostnaden for fase 1 er beregnet til å dekke det statlige tilskuddet på 4330 per seng per døgn (se under), mens det kan bli en besparelse for kommunene ved full drift i (stordriftsfordeler). Side 22 av 48

23 Sak 87/ Statlig finansiering Fra 2016 får kommunene plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Drift- og investeringskostnadene skal fullfinansieres. I 2016 skal 1048 mill kroner innlemmes i inntektssystemet for kommunene for å finansiere tilbudet. Tilbudet er beregnet å utgjøre liggedøgn på landsbasis. Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS har i samarbeid beregnet hva dette vil utgjøre i totale kostnader basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner. Midlene skal i perioden 2012 til 2015 tilføres kommunene gradvis. I 2012 skal en fjerdedel av de 1048 mill. kronene innfases (hvis mulig). Kommuner som mottar tilskudd i 2012 skal motta maksimalbeløpet, det vil si halvparten av det beløpet som det tas sikte på å innlemme i inntektssystemet fra Det betyr at helsedirektoratets tilskudd utløses alltid i sin helhet (maksimalt tilskuddsbeløp som utgjør 50 % av det beløpet kommunen skal motta i 2016). Regionale helseforetak bidrar med den andre halvparten. Partene kan avtale en gradvis innfasing. For at helsedirektoratet skal utløse maksimalt tilskuddsbeløp i 2012 må det være dokumentert at tilbudet etableres før 1. juni Tiltak som etableres i 2012, men etter 1. juli utløser hele helsedirektoratets andel fra 1. juli Det betyr at dersom Trondheim kommune etablerer fase 1 fra vil Trondheim kommune motta ca. 3,9 mill kroner fra helsedirektoratet (tilsvarer full drift fra ), samt 50 % tilskudd fra St. Olavs Hospital HF fra (2150 kr per døgn per plass). Det er også mulig å søke tilskudd fortløpende også i perioden En del av investeringskostnaden knyttet til øyeblikkelig hjelp-plikten håndteres innenfor ordningen med investeringstilskudd til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser basert på de kriterier som ligger i ordningen i dag. 5. Interkommunalt samarbeid - vertskommunemodell Ultimo 2008 inngikk kommunene Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim interkommunalt samarbeid om felles legevakt. Det ble valgt en styringsform etter vertskommunemodellen i henhold til kommunelovens 28b, delegert fra rådmannen i Malvik, Melhus og Klæbu til rådmannen i vertskommunen Trondheim. For å ivareta partenes ansvar og oppgaver ble det opprettet tre samarbeidsutvalg for legevaktsamarbeidet; 1)administrativt utvalg 2)faglig utvalg 3)brukerutvalg. Rådmannen foreslår lik organisering for interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud etter vertskommunemodellen. Det oppnevnes samarbeidsutvalg for å ivareta partenes ansvar og oppgaver. 6. Samarbeid med St. Olavs Hospital HF Rådmannen i Trondheim har inngått avtale med St. Olavs Hospital HF om samarbeid for å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i to faser med oppstart av fase 1 ultimo 2012 i Øya helsehus. Avtalen forutsetter at bystyret godkjenner avtalen. Avtalen skal bidra til en bedre utnytting av samlede ressurser i sykehus og i samarbeidende kommuner, bedre pasientforløp, redusert liggetid i sykehus for den aktuelle målgruppen, bidra til redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser, kompetansedeling og kompetanseutvikling. Rådmannen i Trondheim foreslår at bystyret godkjenner avtalen mellom Trondheim og St. Olavs Hospital HF om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (vedlegg 3). 7. Oppsummering/konklusjon I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunene pliktig til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra og med 2012, men som blir lovpålagt fra Rådmannen foreslår at døgntilbudet etableres i Trondheim kommune i to faser: Side 23 av 48

24 Sak 87/12 Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til et fullt utviklet tilbud står klart (2016). Fase 2. Det planlegges eventuelt å bygge nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Øyeblikkelig hjelp tilbudet kan da utvides fra 10 til 25 plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. Det foreslås å etablere kommunesamarbeidet etter vertskommunemodell tilsvarende som for interkommunal legevakt og at kommunestyret godkjenner avtalen om interkommunalt samarbeid om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 8. Økonomiske og administrative konsekvenser Fra statlige myndigheters side legges det opp til fullfinansiering av både drifts- og investeringskostnader knyttet til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, som tilskudd i perioden og som innlemming i inntektssystemet fra og med Økonomiske beregninger foran viser driftskostnader tilsvarende statlige tilskudd i , og kommunalt "overskudd" på driftssida fra og med 2016 som følge av stordriftsfordeler. Overskuddet skal etter statlige beregninger normalt rekke til å dekke kapitalkostnadene ved investeringer, som etter planene vil påløpe fra i Klæbu kommunes andel av totale driftsog kapitalkostnader er i følge utkast til vertskommuneavtale 2,45 prosent. Inngåelse av samarbeids- og vertskommuneavtale vil ikke ha noen bemanningsmessige konsekvenser i Klæbu kommune. Side 24 av 48

25 Sak 88/12 Bosetting av flyktninger Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 88/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å avslå søknaden om bosetting av flyktninger i Klæbu for 2012 og Kjøp eller bygging av boliger for framtidig bosetting av flyktninger behandles i forbindelse med budsjettprosessen for perioden SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert : Bosetting av flyktninger: Anmodning for 2012 og Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert vises det til at bosettingsbehovet for 2012 er 2000 flere kommuneplasser, og for 2013, 9200 kommuneplasser. På bakgrunn av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 5 flyktninger i 2012 og 15 flyktninger i Saksopplysninger I Klæbu er det i dag 12 personer med flyktningestatus. En av disse kom i 2011som følge av familiegjenforening. Forutsetningen for bosetting var at integreringstilskuddet videreføres. Personer er regnet som flyktninger de første fem årene de er bosatt. Integreringstilskuddet trappes jevnlig ned i perioden. Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid Side 25 av 48

26 Sak 88/12 eller utdanning. Med bakgrunn i at Klæbu kommune i 2008 og 2009 mottok flyktninger som i ettertid viste seg å ha et stort hjelpebehov av ulike årsaker, mottar noen flyktninger i dag introduksjonstilskudd også etter at to år. Per i dag er det 9 personer som mottar introduksjonsstønad. Klæbu kommune samarbeider tett med NAV om å få flest mulig flyktninger ut i ordinært lønnet arbeid eller utdanning. Klæbu kommune har over flere år samarbeidet med Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført utdanning. Vurdering Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i samfunnet. Ved bosetting av flyktninger utløses et statlig integreringstilskudd. En gitt sum fordeles over en periode på fem år. For 2012 utgjør dette kroner. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker dette tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra fylkesmannen som går til utgifter i forbindelse med opplæring per capita tilskudd. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person varierer, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Bosettinger av flyktninger har de siste årene medført store utgifter/arbeidsinnsats for Klæbu kommune på grunn av store individuelle hjelpebehov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egen bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og at hjelp med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Det gjelder i hovedsak alle. Tilgjengelighet til boliger i Klæbu har variert noe over tid. Per i dag er det ikke kommunale boliger å oppdrive. I tillegg er det heller få eller ingen egnede private boliger til leie på det åpne marked. Personer som i dag bor i kommunale boliger forblir boende der, i mangel av husvære. Dette er hovedårsaken til at Klæbu kommune de siste årene ikke har bosatt nye flyktninger utenom godtatt familiegjenforening. Vi har dårlig erfaring med framleie av private boliger. Dette gjelder i forhold til erstatningskrav på utleieboligen. Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten større etter at enslige er bosatt. De siste års erfaringer med familier som har vært analfabeter har medført stor oppfølging og uforholdsmessige store kostnader. Samarbeidet med Enhet for voksenopplæring om opplæring fungerer stort sett bra, men det er stadig behov for oppfølging fra vår side. Barn som kommer til kommunen går vanligvis på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktninger. De fleste av barn som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har utfordringer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim og i Side 26 av 48

27 Sak 88/12 noen tilfeller har vi latt elevene i en periode gå på innflyttingsklasser der. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Administreringen av tilbudet til flyktninger er per i dag i hovedsak lagt til en person som en liten del av en stilling. Ved mottak av nye flyktninger må det vurderes å legge denne jobben til en egen stilling. Ut fra rådmannens totale vurdering, vil det å ta imot flyktninger kreve store ressurser i tillegg til at vi i dag også bruker mye ressurser på de flyktningene vi allerede har i kommunen ut fra forhold som er nevnt tidligere i saken. Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby de et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, og ser heller ikke at dette endres i nær framtid med den boligmassen vi har til fordeling. Rådmannen må derfor dessverre innstille på at vi ikke tar imot nye flyktninger i 2012 og Bosetting av nye flyktninger i framtida må derfor behandles for neste budsjettperiode i sammenheng med kjøp elle bygging av boliger til formålet. Økonomiske og administrative konsekvenser Bosetting av flyktninger har økonomiske konsekvenser både med hensyn til investeringer og drift. Side 27 av 48

28 Sak 89/12 Søknad om støtte til innkjøp av scenemoduler Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 89/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken blir tatt opp til vurdering sammen med andre formål i forbindelse med budsjettbehandlingen for SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kulturråd, som er et råd som skal ivareta intressene for organisasjoner innen sang, musikk eller teater i kommunen. Klæbu kulturråd ber om økonomisk støtte på ,- kroner til å kjøpe inn flere scenemoduler. Klæbu kommune har i dag 18 scenemoduler. Klæbu kulturråd ønsker å investere i 42 scenemoduler slik at det til sammen blir 50 scenemoduler. 42 scenemoduler er 7 traller. Hver tralle koster til sammen ,- kroner. 7 traller vil til sammen koste ,- kroner. Kulturrådet har mottatt ,- kroner i støtte fra Klæbu Sparebank til prosjektet. Vurdering Det er aktive lag og organisasjoner i Klæbu som flere ganger i løpet av et år organisaerer større arrangemet hvor det er bruk for utvidet scene. De scenemodulene vi har til rådighet i dag, er ikke nok til å dekke behovet. Dette innebærer at det må leies inn. Leieprisen er høy, og fordyrer arrangement betraktelig. Ved å gjøre en investering i scenemoduler vil Klæbu som lokalsamfunn, øke kvaliteten og muligheten til utvikling på sine lokale arrangement. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ikke satt av ressurser til dette formålet i budsjettet for Side 28 av 48

29 Sak 90/12 Klage på vedtak om endring av areal for hjorteviltvalden Østre- og Vestre Brungmark Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 90/12 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Viser til klage på endring av areal mottatt saksnr. 12/ Formannskapet avviser klagen i påvente av ferdig godkjent Forvaltningsmål for hjorteviltet i Klæbu. 3. Arealet for valdet Moen Målsjøen opprettholdes som i vedtak saksnr. FSK 96/12 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forskrift om forvaltning av hjortevilt 2. Klage på vedtak om endring av areal for hjorteviltvaldene Østre- og Vestre Brungmark. Saksopplysninger Valdet Brungmark Østre har to parter rettighetshavere som disponerer valdet hvert annet år. Partene og rettighetshavere er Anne og Tønne Huitfeldt og Lars Villmo m/fl. Det ble i vår foretatt en ny gjennomgang av alle hjorteviltvald i Klæbu kommune. Vedtak om godkjenning av de nye valdene ble sendt ut. Det kom klage på arealoppmålingen for nevnte vald fra Lars Villmo som mente at målingen måtte være feil. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den første målingen var feil. Opprettingen førte til en endring av begge valdene der Brungmark Østre ble 1539 da større og Brungmark Vestre tilsvarende mindre. Det er denne endringen rettighetshavere Anne og Tønne Huitfeldt nå klager på. De klager på at hele det oppmålte arealet på Østre Brungmark regnes som tellende fordi deler av valdet ikke har tilhold av hjortevilt. Det medfører riktighet at hele det oppmålte arealet for valdene i Brungmarka er tellende areal. I følge vedlegg 1. Hjorteviltforskriften 10 skal kommunen regne tellende areal som skogareal og myr under skoggrensa For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende viltart. Årsaken til at hele arealet er tatt med som tellende er at administrasjonen ønsker at grensene for tellende/ikke tellende areal skal settes i sammenheng med utarbeidelsen av en planlagt Hjorteviltplan som kommunen etter planen skal starte arbeidet med i løpet av vinteren 2012/13. Forskriftes 3 krever nå at alle kommuner skal utarbeide målsettinger for utvikling av hjorteviltbestandene. Side 29 av 48

30 Sak 90/12 I prosessen med en slik plan vil bl.a. Klæbu grunneierlag være med som en viktig part. Her kan klager også komme med innspill. En fastsettelse av grensene for tellende areal vil påvirke arealet både for Brungmark Vestre og Brungmark Østre. I tillegg til klagen over areal i Brungmarka står det videre i klagebrevet: Opprettholdes vedtaket om at oppmålt areal skal være tellende, forlanger vi at oppmålt areal i f.eks. Moen Målsjøen skal være tellende i hjorteviltvaldet der. Dette valdet er totalt da med et godkjent tellende areal på da og består av 15 eiendommer. Valdet fikk 69 da trekk totalt for hus, næringsbygg og gårdsplasser. Til dette kravet ble det i foreløpig svar opplyst om per e-post at arealene er hentet fra offentlige kartverk og at arealet som er trukket ut er tall hentet fra Gårdskart der gårdsplasser og næringsareal er beregnet av instituttet Skog og Landskap. Vurdering Alle tall som er lagt til grunn i oppmålingen av valdene er tatt fra offentlige kartsystem. På grunn av eiendomsforholdene i Brungmarka ble oppmåling av Brungmark Østre foretatt manuelt. Etter den første klagen ble det foretatt ny oppmålingen denne gang med bruk av bedre målefunksjoner i kartprogrammet. Administrasjonen velger å forholde seg til disse tallene. Det at hele det oppmålte arealet er tatt med som tellende areal, skyldes kort og godt et ønske om en felles forståelse med grunneierne i kommunen om hva som skal defineres som tellende areal og hvor grensene bør gå. Det gjelder både høyereliggende områder og dyrkamark og vil være en reguleringsfaktor for framtidige hjorteviltbestander. På bakgrunn av dette ser ikke administrasjonen behov for å endre på de oppmålte arealene nå. Endringene vil komme som en følge av bestemmelsene i den kommende Forvaltningsplan for hjortevilt. Klager forlanger at om ikke klagen tas til følge skal totalt oppmålt areal også gjelde for valdet Moen Målsjøen. Forskjellen på dette valdet og valdene i Brungmarka er tilstedeværelsen av bebyggelse og næringsområder. Før oppdateringen av valdarealene i vår var disse områdene inkludert i tellende areal. Det bør ikke være tvil om at gårdsplasser og næringsområder ikke skal med som tellende areal. De utgjør uansett ikke de store forskjellene som i dette tilfelle gir et trekk på 69 da av et vald på over da. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen Side 30 av 48

31 Sak 91/12 Klage på tildeling av elg - Brungmark Østre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 91/12 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Viser til søknad om økning av kvote for elg med ett dyr på Brungmark Østre mottatt 27. juni 2012 samt administrativt avslag på søknad sendt 3. juli Formannskapet fastholder sitt vedtak fra 14. juni sak 12/591-2 og mener at to dyr er en riktig tildeling ut ifra områdets beliggenhet, valdets arrondering og statistikk fra Sett Elg registreringer. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. FOR Forskrift om forvaltning av hjortevilt 2. Søknad om økning av kvote økning med 1 dyr 3. Sett Elg Brungmark Østre 4. Foreløpig svar på klage på tildeling av fellingstillatelse på elg Saksopplysninger Etter en gjennomgang av alle jaktvald i Klæbu denne våren ble arealet på Brungmark Østre målt til å være da, det vil si ca.1700 dekar mindre enn det som tidligere sto som tellende areal. Brungmark Østre grenser mot Selbu i øst og Brungmark Vestre i vest. Valdet har to rettighetshavere når det gjelder storviltjakt. Det er Lars Villmo m/flere og Tønne Huitfeldt. Lars Villmo søker om et ekstra dyr fra 2 til 3 fortrinnsvis voksendyr, med begrunnelse i at arealet er stort nok iht. minstearealet. Minstearealet er det minste antall dekar som skal ligge til grunn for godkjenning av vald og er utgangspunktet for hver fellingstillatelse som gis. Vedtatt minstearealet for denne del av Klæbu er 3000 da. Tildelinga på 2 dyr til Brungmark Østre gir et areal på over 5000 da per dyr. I søknaden vises det til tildelinga for 2012 og arealet for nabovaldet Brungmark Vestre, som har fått flere dyr i forhold til tellende areal. Dette valdet har de siste årene blitt tildelt 11 dyr men har felt kun 9. Minstearealet per tildelt dyr for dette valdet er vel 3600 da. I Forskrift om forvaltning av hjortevilt, 9 Fravik fra minstearealet, kan minstearealet fravikes med 50 % og fraviket skal i vedtaket begrunnes. 50 % regelen kan benyttes til å felle flere eller færre dyr på valdet. Side 31 av 48

32 Sak 91/12 Brungmark Østre v/tønne Huitfeldt fikk tildelt 2 dyr i 2011 og det ble felt 1 dyr. I 2010 ble valdet v/ Lars Villmo tildelt 3 dyr. Da ble det ikke felt dyr pga uheldige omstendigheter. I 2009 ble valdet ved Tønne Huitfeldt tildelt 3 dyr og det ble felt 1 dyr. Ut ifra Sett Elg statistikken for valdet de siste årene har det i snitt vært et lavt jakttrykk noe som gir utslag på observasjoner av dyr i området. Men store deler av valdet er nokså skrint, det er langt og smalt og grenser mot Litjreinsfjellet og Selbu i øst og Brungmark vestre i vest. Villmo har muntlig gitt uttrykk for at det er et økende tilhold av elg i området på bakgrunn av observasjoner av dyr, spor og ekskrementer. Tønne og Anne Huitfeldt har i forbindelse med en klage i en annen sak, gitt uttrykk for at det ikke er grunnlag for å skyte mer enn 1 dyr. Søknaden oppfattes som en anke på tildeling av elg. Søknaden om et ekstra dyr påvirker totaltildelinga noe som fører til at saken må fremmes for den opprinnelige vedtaksmyndighet. Vurdering Valdet Brungmark Østre fikk en tildeling som ga et mindre antall dyr enn hva minstearealet tilsier. I forhold til likhetsprinsippet om like mange dyr per areal som nabovaldet har, er anken forståelig. Men administrasjonen står fast ved begrunnelsen for tildelingen. En kombinasjon av lite sett elg, at kvoten ikke er fylt de siste årene og at området er forholdsvis langt og smalt og ligger opp under vernskoggrensa er hovedbegrunnelsen for at vedtaket fastholdes. Det er den samme tildelinga som ble gitt i 2011, da med grunnlag i et større tellende areal. Vi finner det naturlig å gi rettighetshaver for i år, den samme kvoten som ble gitt i fjor. Om formannskapet kommer til en annen konklusjon og vil vedta et dyr ekstra, anbefales det at det tildeles en kalv. Side 32 av 48

33 Sak 92/12 Søknad om støtte til oppgradering av privat vei - Storsve grendeveiforening Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 92/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Klæbu kommune bevilger kr 10000,- i tilskudd til nytt dekke på vegen til Gurihaugen. Pengene utbetales til Storsve grendeveiforening og belastes driftsbudsjettene for vann- og avløp. Pengene utbetales etter skriftlig henvendelse fra Storsve grendeveiforening om at arbeidet er utført. Vedlegg Søknad fra Storsve grendeveiforening om støtte til oppgradering av privat veg dat SAKSUTREDNING Storsve grendeveiforening har besluttet å legge fast dekke på veien fra fylkesveg 704 og til Gurihaugen en strekning på ca 2 km Det bor ca 50 innbyggere langs vegen. Det skal legges et dekke bestående av gjenvinning av oppmalt asfalt som legges ut og valses ned. Totale utgifter kr ,-. Arbeidet blir utført i løpet av sommeren Grendeforeningen søker med dette om et bidrag fra kommunen, da de skriver at vegen også brukes i offentlig sammenheng i form av renovasjon, skoleskyss, anleggstrafikk og lignende. Klæbu kommune har vann- og avløpsledninger liggende langs vegen, og har derfor et behov for å bruke vegen jevnlig. Utifra dette mener rådmannen at kommunen bør bidra med et tilskudd til arbeidet med nytt dekke på kr 10000,-. Økonomiske og administrative konsekvenser Innstillingen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for Klæbu kommune. Side 33 av 48

34 Sak 93/12 Nedsettelse av fartsgrenser Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 93/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Klæbu kommune vil anbefale overfor vegsjefen og lensmannen i Klæbu at fartsgrensene for fv 922, fv 923 og den kommunale vegen Rønningsvegen, blir fastsatt til maks 60 km/t snarest mulig. Vedlegg: Kart over aktuelle veger for redusert fartsgrense. SAKSUTREDNING Rådmannen har fått flere henvendelser fra beboerne langs fv 922 og fv 923 om behov for nedsettelse av fartsgrensen fra dagens 80 km/t til 60 km/t. Det kjøres for fort på dårlige veger, trafikken har også tatt seg kraftig opp etter at det nye bompengopplegget tredde i kraft. Det er derfor et stort behov for å gjøre noe med fartsgrensen, vegene er ikke bygd for større fart enn 60 km/t. Rådmannen er enig i vurderingene fra beboerne og vil innstille på at Klæbu kommune anbefaler overfor vegsjefen og lensmannen i Klæbu at fartsgrensen blir nedsatt for fv 922, 923 og også Rønningsvegen. Situasjonen for Rønningsvegen er den samme som for fylkesvegene. Det er vegsjefen i Statens vegvesen for Sør-Trøndelag som fastsetter fartsgrensene på offentlige veger, etter uttalelse fra respektive kommune(r) og politiet. Økonomiske og administrative konsekvenser Det får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for Klæbu kommune Side 34 av 48

35 Sak 94/12 Byggesak - boder i Torvullvegen dispensasjon Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 94/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Sagmyra, område B5. - Begrunnelse Boder har karakter av å være en permanent/varig endring av reguleringsplanen. Permanente endringer bør fortrinnsvis løses ved en evt mindre vesentlig reguleringsendring. Behovet for bodplass kan løses innenfor reguleringsplanens rammer. 2. Formannskapet anbefaler at eierne av Torvullvegen 6-18 fremmer privat forslag om en mindre reguleringsendring. Dersom slikt forslag ikke er sendt kommunen innen sendes pålegg om riving. 3. Formannskapet ber administrasjonen om å sende pålegg om riving av bod og gjerde plassert på felles lekeareal. 4. Formannskapet ber administrasjonen sende varsel om overtredelsesgebyr etter planog bygningslovens SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M1: Utsnitt av reguleringsplan, M1: Reguleringsbestemmelser. 4. Tilsynsrapporter, datert Fotos. 6. Søknad om dispensasjon, datert Saksopplysninger: Kommunen gjennomførte tilsyn med boder/uthus på eiendommene Torvullvegen 6 18, den Det var oppført bod/uthus på Torvullvegen 6,8,10,12 og 18. Alle disse bodene var oppført uten byggetillatelse etter plan- og bygningsloven Bod tilhørende Torvullvegen 12 var plassert helt utenfor egen tomt, delvis på areal regulert til felles lekeareal Side 35 av 48

36 Sak 94/12 og delvis på areal regulert til gang-/sykkelveg. De resterende var plassert delvis utenfor egen tomt og delvis på areal regulert til gang-/sykkelveg, jf tilsynsrapportene. Det ble under tilsynet også konstatert at det var oppført et gjerde utenfor Torvullvegen 10. Gjerde var plassert utenfor egen tomtegrense, delvis på areal regulert til felles lekeareal og delvis på areal regulert til gang-/sykkelveg. Avvikene som er konstatert under tilsynet må lukkes. Dette kan enten gjøres ved å rive tiltakene, eller at det sendes en søknad om ettergodkjenning av oppført tiltak. Dersom søknaden medfører avslag, må tiltaket fjernes. Kommunen mottok felles søknad om dispensasjon den Se vedlegg 7. Grunner til å søke om dispensasjon Ikke utsatt grensemerker før etter at boder var satt opp. Trodde boder under 15m² ikke var søknadspliktige. Mener at hus og tomt i Torvullvn er forskjøvet bortimot 1,5 m østover mot det som står på kartet. Kommentar til begrunnelsen: Kommunens oppmålingskontor kan bekrefte at grensemerker ble satt ned før bod og gjerde ble bygd, slik at det ikke burde være tvil om eiendomsgrensene. Grunneier/tiltakshaver har i alle tilfeller ansvaret for å undersøke hvor tomtegrensene går før tiltak igangsettes. Boder under 15m² kan ikke unntas søknadsplikt når de plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter. Tiltak unntatt fra søknadsbehandling i pbl første ledd bokstav a til f må være i samsvar med de materielle regler i plan- og bygningsloven. Dette følger av 20-3 siste ledd og innebærer blant annet at reglene om avstand til nabogrense må overholdes. Både bygg og tomtegrenser er i henhold til gjeldende reguleringsplan. Samlet vurdering, konklusjon: Oppføring av uthus/boder har karakter av å være en permanent eller varig endring av reguleringsplanen. En slik varig endring bør behandles som en mindre reguleringsendring og ikke som en dispensasjon. Siden det er muligheter for å bygge boder innenfor reguleringsplanens rammer, enten på tomtenes vestside eller på fellesarealet avsatt til bl. a garasjer, vil det også av den grunn være vanskelig å gi dispensasjon. Bodene er plassert fra 2 til 3 m fra eksisterende fortauskant. En avstand på minst 2 meter fra fortau er tilstrekkelig sett opp mot behovet for brøyting og snøopplag. Det er dermed arealmessig mulig å omregulere tomtegrense og formålsgrense. Det må forutsettes at det fremmes reguleringsendring fra de aktuelle private hjemmelshaverne og at alle kostnader faller på de private søkerne. Den enkleste løsningen er antagelig at kommunen bistår søkerne med utarbeidelse av reguleringskartet. Rådmannen kan ikke se noen mulighet for å tillate bod plassert på område regulert for felles lekeareal, og anbefaler at det pålegges riving av denne. Rådmannen kan heller ikke se noen mulighet for å tillate gjerde på deler av område regulert for felles lekeareal, og anbefaler at det pålegges å rive dette. Både bod og gjerde på felles Side 36 av 48

37 Sak 94/12 lekeareal innebærer at området privatiseres, noe som bryter med planens formål. Begge tiltakene er i tillegg plassert på annen manns eiendom. Side 37 av 48

38 Sak 95/12 Reguleringsplan for Sørborgen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 95/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Sørborgen, datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, sist dat Illustrasjonsplan, dat Reguleringsbestemmelser, sist dat Planbeskrivelse, sist dat Opprinnelig forslag til reguleringskart, dat Tidligere uttalelser august-september Rambøll notat om busslommer, dat Uttalelser august 2012 Saksopplysninger Bakgrunn Foreliggende forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Rambøll på oppdrag fra Klæbu kommune. Planarbeidet inngår som et viktig tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan. Kommunen har fått tilskudd fra fylkeskommunen til planarbeidet (trafikksikkerhetsmidler). Hensikten med planen har først og fremst vært å gjennomgå trafikkforholdene i området med tanke på å bedre sikkerheten. Formannskapet vedtok i møte å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn og sende det på høring. Høring ble gjennomført i perioden , og medførte i alt 13 uttalelser se vedlegg 7. Saken ble etter høringen lagt fram for formannskapet, i møte Med bakgrunn i uttalelsene ba formannskapet om at reguleringsforslaget måtte omarbeides på enkelte punkter. Side 38 av 48

39 Sak 95/12 Administrasjonen har arbeidet videre med saken, gjennomført en ny høring til et begrenset antall parter, og fått utarbeidet et revidert forslag se vedlegg 2-4. Det er innhentet anbud på første fase av aktuelle tiltak, som omfatter parkeringslomme langs fylkesvegen. Gjennomføring i år er avhengig av at reguleringsplanen vedtas nå. Beskrivelse av planprosessen, planområdet, planforslaget og konsekvenser Det vises til planbeskrivelsen i vedlegg 5, som er tilpasset reguleringsforslaget som nå legges fram til behandling. I beskrivelsen er det bl.a. foretatt en analyse av området og alternative løsninger. Intensjonen i planforslaget har vært å skille biler fra gående og syklende på en bedre måte. Bl.a. er det lagt vekt på å holde skolegården mest mulig bilfri i løpet av skoledagen. Det er for øvrig avsatt store arealer til grønnstruktur i dalen sør og øst for skolene og idrettshallen. Når det gjelder prosessen, skal også nevnes at det er avholdt et åpent møte på Sørborgen skole, i forbindelse med høringen. I arbeidet med saken etter formannskapets behandling i mars i år har det vært lagt mye arbeid i å finne en god løsning på bussoppstillingsplassene i området. Med bakgrunn i et notat av fra Rambøll, der 3 alternativer var skissert, ble det gjennomført en høring til Statens vegvesen, AtB og skolene. Gjennomgang av uttalelser august-september 2011 Det opprinnelige planforslaget framgår av vedlegg 6. Det kom inn uttalelser fra følgende til dette forslaget: 1. Asplan Viak AS, på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev dat Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Norges vassdrags- og energidirektorat, brev dat Eldrerådet, behandling Anders Bendiksvoll, brev dat Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsnivå, notat dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat Sør-Trøndelag politidistrikt, brev dat Olav og Leif Meland, e-post dat Samarbeidsutvalget ved Sørborgen skole, møte Anita og Geir Arne Losen, e-post dat Bengt Olav Edvardsen, e-post dat Statens vegvesen, brev dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og til slutt en samlet kommentar og vurdering som ble gitt som grunnlag for formannskapets behandling Asplan Viak Opplysningsvesenets fonds eiendom vil bli berørt i nordvestre del av Lauvåsen. De har ikke kommentar til planen, men gjør oppmerksom på at det ved behov for areal for gjennomføring må grunnen erverves. 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune Side 39 av 48

40 Sak 95/12 Fylkeskommunen har ingen merknader utover tidligere brev i saken, i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Her ble det minnet om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven. 3. Norges vassdrags- og energidirektorat Uttalelsen inneholder opplysninger om de planlagte sikringsarbeidene, men ikke konkrete merknader til planforslaget. 4. Eldrerådet Rådet tar planen til orientering. 5. Anders Bendiksvoll Bendiksvoll er eier av en av boligeiendommene som er berørt på sørvestsida av Fv 921. Han foreslår sluse for biler for avsetting av barn langs Fv 921, at undergangen/kulverten males i lyse farger og gis godt lys, samt fortau mot sentrum. Han mener at ikke mange vil bruke det foreslåtte fortauet mellom Haugamyrvegen og Torvmarkvegen. Dersom kommunen går inn for dette, stiller han krav om gjerde og beplantning, samt oppmåling, og at kommunen kjøper differensen. 6. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsnivå Rådet mener gangvegen fra undergangen mot skolen må dreies mot høyre slik at den ikke blir så bratt og krysser der SFO har parkering. De mener også at antall parkeringsplasser ved Klæbuhallen må økes, med god plass og plasseres i nærheten av inngangspartiet. Ved ungdomsskolen ønskes antall parkeringsplasser for funksjonshemmede økt fra 2 til 3 plasser. De peker på at Sørborgen skole mangler totalt parkeringsplasser for funksjonshemmede. 7. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen henstiller om at det legges til rette for at eventuell beitebruk i området regulert til grønnstruktur kan fortsette. Videre kommenteres at det ved eventuell avdekking av grunnforurensning må lages en tiltaksplan før gravearbeider igangsettes. 8. Sør-Trøndelag politidistrikt Politiet ønsker tilgang til åpning av bomsystem. Dette begrunnes med livreddende førstehjelp, brann og andre alvorlige hendelser som kan oppstå. 9. Olav og Leif Meland De peker på at en del av deres eiendom, gnr. 21/12 (sørøst i området) inngår i områder som foreslås som grønnstruktur. De kan ikke se at deres eiendom kan benyttes til gangforbindelse mellom skolen og boligområdene i øst, og har også vanskelig for å forestille seg at skolen skulle ha behov for deres eiendom til trening, lek og rekreasjon. De foreslår at grensen for grønnstruktur-området følger grensen mot deres eiendom. 10. Samarbeidsutvalget ved Sørborgen skole Utvalget ønsker flere av- og påstigningsfelt for å unngå trafikk inn på skoleområdet, og ser ingen fordel med nytt fortau i enden av Torvmarkvegen og langs fylkesvegen. De mener elevene er flinke til å bruke undergangen, og ønsker ikke at de skal gå langs fylkesvegen. De stiller også enkelte spørsmål bl.a. om det er mulig å bruke plassen tenkt til fortau, til avstigningsfelt. Videre om det er mulig å gjøre noe med overgangen fra Ulstadvegen ut i fylkesvegen, og med problemet med at elever kommer i full fart fra Haugamyrvegen over til skolen. Side 40 av 48

41 Sak 95/ Anita og Geir Arne Losen Losen eier en av boligtomtene på sørvestsida av fylkesvegen, og forstår ikke hvorfor det skal lages en ny gang- og sykkelveg i dette området. De mener at skolene kanskje burde sette inn tiltak for å bruke tunnelen mer. De synes ikke noe om å endre en del av sin tomt til gang- og sykkelveg og flytte/bygge om uthuset sitt. Videre stiller de spørsmål om hvordan kommunen vil forholde seg til ledningene i området. 12. Bengt Olav Edvardsen Edvardsen er i likhet med Losen eier av boligtomt på sørvestsida av fylkesvegen, og vil klage på gangvegen. Han har ikke tro på at fotgjengerne vil gå gangvegen og over fotgjengerfeltet, og mener det heller må utredes hvordan man kan få fotgjengerne til å bruke undergangen. 13. Statens vegvesen Vegvesenet har stilt som vilkår for egengodkjenning at bussholdeplassen langs fylkesvegen skal være universelt utformet. Videre bemerkes følgende: Siktsoner skal tegnes inn for gang- og sykkelvegen Helt nord i området bør det tilrettelegges for en sikker kryssing av fylkesvegen, med opphøyd gangfelt og en liten gangveg opp til skoleområdet Dagens 30-sone anbefales utvidet fra første gangfelt i sørøst til planavgrensningen i nord Avkjørselen ved brannstasjonen er utflytende og kan med fordel strammes opp Lommen for korttidsparkering kan med fordel forlenges slik at kapasiteten blir bedre De håper at det på sikt blir prioritert bygging av SFO på samme side som skolen for å unngå omveger for å komme seg mellom SFO og skolen, foreslås en åpning i gjerdet ved gangfeltet Samlet kommentar og vurdering grunnlag for formannskapets behandling Som grunnlag for behandlingen la administrasjonen bl.a. fram følgende vurdering: De viktigste innvendingene som har kommet fram under høringen, er knyttet til følgende: Ny gang- og sykkelveg på sørvestsida av fylkesvegen bør tas ut (Samarbeidsutvalget ved Sørborgen skole og eierne av boligtomter langs vegen) Parkeringslommen for av- og påstigning langs fylkesvegen bør forlenges (Statens vegvesen, samarbeidsutvalget m.fl.) Selv om den nye gang- og sykkelvegen har en del fordeler, er det tydelig at den også medfører en del ulemper. Dette tilsier at den tas ut av planen i denne omgang, eventuelt prioriteres lavt med hensyn til gjennomføring. Administrasjonen har i løpet av høringen og oppfølgingen av saken kommet til at korttidsparkeringen ikke er godt nok løst i det foreliggende planforslaget, og at det samtidig er behov for å se nærmere på busslommene. For å drøfte disse og andre spørsmål ble det gjennomført et møte med representanter for skolene, Statens vegvesen, AtB og Trønderbilene I møtet kom bl.a. følgende fram: Statens vegvesen og skolene er tydelige på at av- og påstigningslommen langs fylkesvegen bør forlenges, og har ingen trafikksikkerhetsmessige betenkeligheter med dette Side 41 av 48

42 Sak 95/12 AtB og Trønderbilene er meget skeptisk til eksisterende busslomme/rundkjøring ved barneskolen, p.g.a. liten plass, sammenblanding av busser, personbiler og barn, og mangel på ledegjerder Det ble antydet en endret utforming av busslommen, der øya flyttes nærmere fylkesvegen og det settes av mer plass for de som venter på bussen Henting av elever med buss på parkeringsplassen mellom ungdomsskolen og idrettshallen fungerer godt Sammen med disse vurderingene ble det lagt fram skisser med alternativ utforming av busslommer ved skolene. Disse forutsatte fortsatt en rundkjøring ved fylkesvegen, og at deler av den store parkeringsplassen ved idrettshallen skulle brukes til snuplass og oppstillingsplass for buss. Av vurderingen framgår videre følgende: Statens vegvesen støtter prinsippene i disse skissene. Området ved barneskolen er imidlertid trangt, og det kreves en mer nøye gjennomgang for å finne ut om den alternative utformingen kan tilfredsstille aktuelle krav til radier m.m., og dermed er gjennomførbar. Hvis det viser seg at dette ikke er tilfelle, fins det neppe noen annen løsning på problemet enn at elever fra både barneskolen og ungdomsskolen hentes ved idrettshallen, og at busslomma ved fylkesvegen utformes som en vanlig langsgående lomme uten snumuligheter. Formannskapets behandling Med bakgrunn i innkomne uttalelser fattet formannskapet følgende vedtak: Formannskapet viser til innkomne merknader og ber om at reguleringsforslaget omarbeides. Følgende forutsetninger og føringer legges til grunn: Ny gang- og sykkelveg mellom Haugamyrvegen og Torvmarkvegen tas ut av planen Alternativ utforming av busslommer vurderes nærmere og avklares, jf. vedlagte skisser dat Gang- og sykkelvegen fra undergangen i retning skolene forlenges, jf. vedlagt skisse Av- og påstigningslomme langs fylkesvegen utvides til 10 plasser Parkeringsareal O-p2 ved ungdomsskolen benyttes til korttidsparkering Det tas inn et krysningspunkt i nordkant av området, og gangveg/sti til skoleområdet Avkjørselen til brannstasjonen/driftsgarasjen gjøres smalere Grønnstruktur innenfor eiendommen gnr. 21/12 tas ut av planen Av- og påstigningslommer for buss bør holde standard for universell utforming Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å fatte vedtak om nytt offentlig ettersyn og høring. Videre arbeid med planforslaget mars-august 2012 I det videre arbeidet med saken ble det i første omgang prioritert å prosjektere parkeringslomme langs fylkesvegen og utvidelse/forbedring av busslomma ved barneskolen, (fortsatt med sikte på rundkjøring for bussen). Dette var et høyt prioritert tiltak, og kommunen hadde fått tilsagn om trafikksikkerhetsmidler for gjennomføring i år. Under arbeidet viste det seg at det var svært vanskelig å finne en god løsning for busslomma ved fylkesvegen. Noe utvidelse av arealet var mulig, men ledegjerde var vanskelig å innpasse, Side 42 av 48

43 Sak 95/12 slik at man kunne oppnå et godt skille mellom bussene og de som venter. En god løsning var avhengig av et klart større areal. Aktuell utvidelse/forbedring av busslomma viste seg dermed å ha en tvilsom trafikksikkerhetsmessig effekt, samtidig som kostnaden for tiltaket syntes betydelig. Med bakgrunn i den tvilen som hadde oppstått, ble administrasjonen enig med Rambøll om å få utarbeidet et notat med en nærmere vurdering av aktuelle alternativ for busslommer i området se vedlegg 8. I alt 3 alternative løsninger ble vurdert nærmere: Alternativ 1 felles bussoppstilling for barne- og ungdomstrinnet på den store parkeringsplassen ved idrettshallen, dagens snuplass erstattes med langsgående busslomme for rutebuss ved fylkesvegen Alternativ 2 snuplass for buss øst for ungdomsskolen, delt bussoppstilling foran barneskolen og ungdomsskolen, langsgående busslomme for rutebuss ved fylkesvegen Alternativ 3 snuplass for buss øst for ungdomsskolen, delt bussoppstilling ved barneskolen og foran ungdomsskolen, dagens rundkjøring/snuplass ved fylkesvegen opprettholdes og utvides I tilknytning til alternativ 3, med fortsatt rundkjøring ved barneskolen, går det fram at eventuelt ledegjerde bør plasseres 1-2 m inn på fortau. I en tilleggskommentar fra Rambøll framgår bl.a. følgende omkring dette: Rambølls fagfolk innen trafikksikkerhet er spørrende til om ledegjerder vil ha stor trafikksikkerhetsmessig effekt i dette tilfellet usikker på om gjerdet hindrer barn i å gå ut i snuarealet til bussen Skepsisen styrkes av erfaringer fra Oslo barn som sitter på gjerdene, faller i enkelte tilfeller ned på feil side Gjerder fungerer best og er mest brukt parallelt med bussoppstilling Konklusjonen er at gjerder ikke anbefales i snuområdet Gjennomgang av uttalelser til notat om busslommer august 2012 Nevnte notat ble sendt på høring til Statens vegvesen, AtB og skolene. Dette resulterte i 3 uttalelser, jf. vedlegg 9. Nedenfor følger en gjennomgang Statens vegvesen Både alternativ 1 og 2 vurderes som greie løsninger det overlates til andre å finne den beste løsningen inne på området, men vegvesenet mener det er ryddig å samle bussoppstillingen på en plass (alternativ 1) Den beste løsningen for rutebussen på fylkesvegen er egen busslomme, ikke kantsteinstopp, som kan føre til farlige forbikjøringer Det er viktig å anlegge kiss&ride -felt (parkeringslomme) langs fylkesvegen Undergangen med tilstøtende vegnett bør opprustes gangvegens stigning og kurvatur kan med fordel justeres Sørborgen skole Mener at alternativ 3 er det beste Det forutsetter at kiss&ride -løsningen på fylkesvegen ordnes Kaoset rundt rundkjøringa vil bli mindre hvis gang- og sykkelvegen fra undergangen i retning skolen forlenges Ønsker også en tidsstyrt bom inn mot parkeringsplassen på Sørborgen Side 43 av 48

44 Sak 95/12 AtB Det beste er å få integrert levering og henting av skolebarn adskilt fra allmenn ferdsel Mener at alternativ 2 er best løsningen kommer i mindre grad i konflikt med parkerte biler og persontransport/distribusjonskjøring Behov for ledegjerde langs oppstillingsplassene Kommentar til uttalelsene Uttalelsene gir ikke et entydig råd når det gjelder busslommeløsningen. Rådmannen har konkludert med å legge alternativ 2 til grunn for det framlagte forslaget til reguleringsplan. Dette er basert på at alternativ 2 gir et ryddig skille mellom bussoppstilling og gangareal, med gode muligheter for oppsetting av ledegjerder. Det blir også et godt skille mellom buss og parkeringsareal. Alternativet gir dessuten mulighet for delt bussoppstilling foran skolene. Lomma foran barneskolen berører lekearealet ved skofri, men det vinnes inn areal ved at lekearealet kan utvides mot vegen inn til skoleområdet, og ved at rundkjøringen ved fylkesvegen legges ned. Det er også en fordel at det er mulighet for å kjøre bussen godt inntil kantsteinen, som er et viktig moment ved universell utforming (gjelder også alternativ 1). Alternativ 3 forutsetter mer areal enn det som er tilgjengelig for å kunne bli en god løsning. En rundkjøring ved fylkesvegen gir større grad av fleksibilitet ved bringing og henting av elever f.eks. ved at elever på barneskolen kan hentes før ungdomsskolens elever. Den trafikksikkerhetsmessige effekten er imidlertid tvilsom selv om gangarealet kan utvides. Forlengelse av gangvegen fra undergangen i retning skolene er ikke tatt med i foreliggende forslag til reguleringsplan. Bakgrunnen for dette at det må tas hensyn til at gangvegen også utgjør en del av hovedgangvegen mellom sentrum og Tanem, og at en slik forlengelse medfører en omveg. I hvert fall må dagens trase beholdes. En slik forlengelse krever dessuten en omfattende oppfylling som må starte i bunnen av dalen, og er dermed relativt kostbar. Økonomi, gjennomføring Aktuelle tiltak er tidligere beregnet å koste vel 10 mill. kr. P.g.a. endringer i planens innhold, og muligens også kostnadsnivået, er det behov for revisjon av overslaget. Dette er foreløpig ikke gjort. Vedtatt reguleringsplan er en nødvendig forutsetning for gjennomføringen av tiltak. Parkeringslommen langs fylkesvegen har hatt god oppslutning, og kan bygges i løpet av denne høsten dersom planen vedtas nå. Innhentet anbud viser relativt høy kostnad, og medfører nok at fullføring av anlegget må vente til neste år. Samlet vurdering Etter rådmannens oppfatning er det ikke mulig å komme fram til en plan som løser alt på en god måte. Arealet i den mest kritiske delen av området er for begrenset. Løsning for busslommene har i denne sammenheng vært det vanskeligste punktet. Foreliggende forslag til reguleringsplan legger likevel opp til tiltak som vil medføre klarere skille mellom biltrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Planen vil dermed gi en god trafikksikkerhetsmessig effekt. Reguleringsplankartet er rettet opp med grunnlag i formannskapets vedtak , og alternativ 2 i Rambølls notat om busslommer (jf. vedlegg 8). Forlengelse av gangveg fra undergangen i retning skolene er imidlertid ikke tatt med. Side 44 av 48

45 Sak 95/12 Reguleringsbestemmelsene er beholdt som i det opprinnelige forslaget, med unntak av at det er foretatt en tilpasning av pkt og For å sikre framdriften for parkeringslommen har det vært kort tid til rådighet i siste del av arbeidet med reguleringssaken. Man må derfor regne med behov for justeringer når øvrige tiltak skal prosjekteres. Side 45 av 48

46 Sak 96/12 Kommunal planstrategi Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 96/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 å gjøre framlagt forslag til planstrategi for Klæbu kommune offentlig kjent, og sende det på høring til statlige og regionale organer og nabokommuner. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til planstrategi, dat Saksopplysninger Kommunestyret skal etter plan- og bygningsloven 10-1 vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Utover plikten til å vedta en planstrategi framgår ellers av plan- og bygningsloven 10-1 (merk bruken av skal, bør og kan ): Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner Kommunen bør også legge opp til brei medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Side 46 av 48

47 Sak 96/12 Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen Gjennom sin veileder om kommunal planstrategi legger Miljøverndepartementet vekt på at planstrategien skal være et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver. Det understrekes at planstrategien ikke er en plan, men en arena for å drøfte utviklingstrekk som grunnlag for å vurdere planbehovet i valgperioden. Som nenvt ovenfor må kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen skal revideres eller videreføres uten endringer. Veilederen peker på følgende momenter for vurderingen av dette spørsmålet: Erfaringene med gjeldende kommuneplan Utviklingstrekkene framover og utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon I hvilken grad det nye kommunestyret ønsker en ny eller endret politikk Planstrategien er retningsgivende, og har ingen direkte rettsvirkning. Behovet for brei allmenn medvirkning er tonet noe ned i veilederen. Det framgår at det i mange kommuner heller vil være naturlig å legge opp til brei medvirkning i planprosessene som følger etter at planstrategien er vedtatt. Erfaringer tyder på at innbyggerne vil ha problemer med å skille planbehov fra planinnhold, og at medvirkningsambisjonene heller bør rettes mot grupper som kan ha særlige interesser og behov. Rådmannen har utarbeidet et forslag til planstrategi se vedlegg. Vurdering Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til kommunal planstrategi gjøres offentlig kjent, og at nabokommuner og regionale myndigheter inviteres til å komme med synspunkter på forslaget. I arbeidet med sist vedtatte kommuneplan fremmet kommunen mange forslag som p.g.a. innsigelser ikke ble vedtatt. Rådmannen er likevel av den oppfatning at det ikke behov for en samlet gjennomgang av denne planen i valgperioden. Den ble vedtatt for ganske kort tid siden, og utfordringene er ikke endret i vesentlig grad. Arealdelen inneholder store områder for boligbygging, næringsvirksomhet og sentrumsutvikling. Forutsatt at utbyggingen av nye boligfelt i Gjellan/Trøåsen, og på Tanem og Moen, starter i løpet av perioden, er det ikke behov for en omfattende gjennomgang av arealdelen nå. Rådmannen legger også vekt på at kommunen har begrenset kapasitet til å gjennomføre store planprosesser. Innsatsen bør derfor prioriteres til å videreføre og starte arbeid med mer avgrensede tema og områder. Ut fra kravet om offentliggjøring og kontakt med regionale myndigheter, vil det ikke være mulig å legge saken fram til sluttbehandling i henholdsvis formannskapet og kommunestyret før 18. og Økonomiske og administrative konsekvenser Planstrategien har i seg selv ikke økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. De planarbeid som den medfører, vil imidlertid kreve en vesentlig del av administrasjonens arbeidskapasitet. For enkelte planers vedkommende er det også nødvendig å benytte Side 47 av 48

48 Sak 96/12 konsulentbistand. Delvis dekkes kostnadene for dette av andre. Dette gjelder for eksempel planleggingen av Fv 704 og sikring av kvikkleireområder. Side 48 av 48

49 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/7-13 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

50 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/RÅD/GSU /12 Sør-Trøndelag fylkeskommune Regional planstrategi for Sør-Trøndelag 12/ RÅD/RÅD/SLI 3615/12 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/RÅD/SLI /12 Klæbu menighetsråd Møtebok fra Klæbu menighetsråd / RÅD/RÅD/SLI X /12 Sør-Trøndelag fylkeskommune - Fylkesrådmannen Valg av skjønnsmedlemmer Fylkestingets protokoll 11/ RÅD/RÅD/GSU Q71 & /12 Trondheim kommune v/hoem Jon Uttalelser til transportsaker fra Trondheimsregionen 12/ REV/REV/EBE /12 Kontrollutvalgets møteprotokoll / RÅD/RÅD/GSU D /12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens samtykke til ekspropriasjon - gnr 23/ og 26/1 - Klæbu kommune 11/ BEA/BEA/FSO GNR /12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klagebehandling - overtredelsesgebyr for brudd på plan- og bygningslover - brukav brygning til bolig 11/ RÅD/RÅD/OLO 501 & /12 Fagforbundet/FO/Utdanningsforbundet/NSF/Delta - avd. Klæbu Vedr. revisjon av lønnspolitisk handlingsplan

51 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS BYG 111/12 BEA/BEA/RKL GNR Johan Ludvig Borgen Søknad innvilget Byggesak - "Borgen" gnr 21/456 - Tilbygg - Bod/Terrasse/Carport 12/ DS BYG 113/12 BEA/BEA/RKL GNR Varmeforum AS Søknad innvilget Byggesak - gnr 21/478 - Torp Østre - Rehabititering av skorstein 11/ DS BYG 114/12 NUT/NUT/RKL GNR Steinar Landstad Søknad innvilget Byggesak - Ordf. Johan Nerviksv 8 - gnr 21/143 - Tilbygg 11/ DS 115/12 NUT/NUT/MAU K47 Gunnar Bostad Skadefelling av bjørn 12/ DS 116/12 BEA/BEA/MAU Jan Egil Tillereggen Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Stabbmark 12/ DS BYG 117/12 BEA/BEA/FSO GNR I B Byggevarer AS Søknad innvilget Byggesak - gnr 25/10 - Stuggu - rehabilitering av skorstein 12/ DS BYG 118/12 BEA/BEA/FSO GNR Sebastian Lopecinski Søknad innvilget Byggesak - gnr 21/444/20 - Krokvegen 10 A - Tilbygg,/takterrasse 11/ DS BYG 119/12 NUT/NUT/FSO GNR Brødrene Tellugen Søknad innvilget Sanitærabonnement - "Vegheim" - gnr 37/33 11/ DS BYG 120/12 NUT/NUT/FSO GNR Stian Tellugen Søknad innvilget Sanitærabonnement - "Vegheim" - gnr 37/33

52 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 121/12 BEA//FSO GNR Brødrene Tellugen AS Søknad innvilget Byggesak - "Sagmoen" - gnr 37/17 - Sanitærabonnement 11/ DS BYG 122/12 BEA//FSO GNR Lars Nordseth Søknad innvilget Byggesak - "Sagmoen" - gnr 37/17 - Sanitærabonnement 11/ DS BYG 123/12 NUT/NUT/FSO GNR 17 1 Forset Grus AS Byggesak - Aunet - gnr 17/1 - Massedeponi - tilsyn 11/ DS 126/12 NUT/NUT/WMY V65 Jordleiekontrakter 12/ DS 127/12 BEA/BEA/MAU V18 Søknad om SMIL-midler 12/ DS BYG 128/12 BEA/BEA/FSO GNR 2 26 Tor Kristoffersen Søknad innvilget Byggesak - Søråsen - gnr 2/26 - sanitærabonnement 12/ DS BYG 129/12 BEA/BEA/FSO GNR 39 1 Trond Vegar Vik Søknad innvilget Byggesak - Breiullvegen 18 - gnr 39/1/180 - ombygging av carport til garasje 11/ DS BYG 130/12 NUT/NUT/RKL Siv.ing Godhavn AS Søknad innvilget Byggesak - Bjørklund - gnr 21/20 - veranda og våtrom 12/ DS BYG 131/12 BEA/BEA/RKL GNR Frode Haukland Søknad innvilget Byggesak - gnr 40/36 - Tanemsflata - Tilbygg

53 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS BYG 134/12 BEA/BEA/FSO GNR 17 1 Olav Aune Søknad innvilget Forespørsel - oppfylling - gnr 17/1 12/ DS BYG 135/12 BEA/BEA/RKL GNR I B Byggevarer AS Søknad innvilget Byggesak - gnr24bnr15 - Løkaunet -rehabilitering av skorsein 12/ DS 137/12 BEA/BEA/MAU K46 Carl Ole Krokum Søknad om godkjenning av vald/endring av vald - Fjæremsåsen 12/ DS BYG 139/12 BEA/BEA/FSO GNR Erik Bårdseng Søknad innvilget Byggesak - Stugguplassen - gnr 24/11 - garasje 12/ DS BYG 140/12 BEA/BEA/FSO GNR Helge Borren Søknad innvilget Byggesak - gnr 28/41/12 - Brøttemsåsvegen 13 - frittstående bod 12/ DS BYG 141/12 BEA/BEA/RKL GNR Roy Skorstad Søknad innvilget Søknad om bruksendring - Åsvegen 1 - gnr 22/47 - Midlertidig barnehage(knærten) 12/ DS BYG 142/12 BEA/BEA/RKL GNR Klæbu kommune Søknad innvilget Åsvegen 1 - gnr 22/47 Midlertidig tilknytning barnehage 12/ DS 143/12 BEA/BEA/MAU K46 Lars Villmo /Tønne Huitfeldt Endring av areal for hjorteviltvaldene Brungmarka østre og vestre

54 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS BYG 144/12 BEA/BEA/RKL GNR Lasse Stenskrog Søknad innvilget Byggesak - Teigen - gnr 28/ Påbygg Anneks 12/ DS 145/12 BEA/BEA/MAU V18 Jonettaplassen Borgen v/eva Borgen Spesielle miljøtiltak i jordbruket - setersti - Jonettaplassen 12/ DS BYG 146/12 BEA/BEA/FSO GNR 2 25 Norske Hus AS Søknad innvilget Byggesak - Kathult - gnr 2/25 - Enebolig med garasje 12/ DS BYG 147/12 BEA/BEA/FSO GNR 2 25 Renate Wrangen og Gaute Skjold Søknad innvilget Byggesak - Kathult - gnr 2/25 - Sanitærabonnement 12/ DS BYG 148/12 BEA/BEA/FSO GNR Rørleggermester Tom A Tranvik Søknad innvilget Byggesak - gnr 42/17 - Nideng - Stikkledning vann 12/ DS BYG 149/12 BEA/BEA/FSO GNR Rørleggermester Tom A Tranvik Søknad innvilget Byggesak - gnr 42/17 - Nideng - Stikkledning vann 12/ DS BYG 151/12 BEA/BEA/FSO GNR Marte Teigen Søknad innvilget Byggesak - gnr 42/17 - Nideng - Stikkledning vann 12/ DS BYG 152/12 BEA/BEA/FSO GNR Per Erik Hansen Søknad innvilget Byggesak - gnr 42/17 - Nideng - Stikkledning vann

55 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 153/12 NUT/NUT/FSO GNR Multi-bygg AS Søknad innvilget Byggesak - Brynjevegen 4 - gnr 21/317 - Tilbygg 12/ DS BYG 154/12 BEA/BEA/FSO GNR 2 9 Rambøll Norge AS Søknad innvilget Byggesak - Etablering av ny vannledningstrase på Søråsen 12/ DS BYG 155/12 BEA/BEA/RKL Glenn Pedersen Søknad innvilget Byggesak - Granheimvn 6 - gnr 39/89 - tilbygg inngangsparti og stue 12/ DS BYG 156/12 BEA/BEA/FSO GNR Gunvor Dønheim Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/31 - Hyttfossen - tilbygg 12/ DS BYG 157/12 BEA/BEA/FSO GNR Steinar Oshaug Søknad innvilget Byggesak - Drengvn 6 - gnr 20/72 - garasje 12/ DS BYG 158/12 BEA/BEA/FSO GNR I.B.Byggevarer AS Søknad innvilget Byggesak - gnr. 24/13 - Løkaunet - rehabilitering av skorstein 12/ DS BYG 159/12 BEA/BEA/RKL GNR Vegard Fossbakken Søknad innvilget Byggesak - Klokkarvegen 10a - gnr, 20/282 - carport 11/ DS BYG 161/12 NUT/NUT/RKL GNR 10 3 Arnt og Inger Gundersen Søknad innvilget Byggesak - gnr 10/3 - kårbolig + kloakkutslipp

56 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS BYG 162/12 BEA/BEA/FSO GNR 39 1 Mette Schultz-Persen Søknad innvilget Byggesak - Tanemsmovn 2 - gnr 39/1/59 - bygging av 6 stk carporter 12/ DS BYG 163/12 BEA/BEA/FSO GNR Terje lillemo Søknad innvilget Byggesak -gnr.20/153 -Gammelsaga 2-2 levegger og tak over utebad 12/ DS BYG 164/12 BEA/BEA/FSO GNR 3 6 Helge Østerberg Søknad innvilget Byggesak - Rønningen - gnr 3/6 - Utbygging av tak på garasje/carport 11/ DS BYG 165/12 NUT/NUT/FSO GNR Petter A Ekvold Søknad innvilget Byggesak - Gnr 36/51 - Garasje 12/ DS BYG 166/12 BEA/BEA/RKL GNR 39 1 Jan Arve Ræder Søknad innvilget Byggesak - gnr.39/1 - Brannåsvegen 23 - Tilbygg på eksisterende veranda 11/ DS 167/12 RÅD/RÅD/GSU L12 &88 Adresseliste (Høring) Reguleringsplan for "Haugamyra Park" - Vinteråsvegen Kjell Ulstad DS DEL 168/12 Søknad om fradeling Haugamyra I, Felles veg/parkering 12/ DS BYG 169/12 BEA/BEA/RKL GNR Stian Husby Søknad innvilget Byggesak - Hesttrø - gnr 21/174 - Garasje 12/ DS BYG 170/12 BEA/BEA/RKL GNR Brødrene Tellugen Søknad innvilget Sanitærabonnement - gnr 36/31 - Hyttfossen

57 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS BYG 171/12 BEA/BEA/RKL GNR Gunvor Dønheim Søknad innvilget Sanitærabonnement - gnr 36/31 - Hyttfossen 12/ DS DEL 172/12 BEA/BEA/HHE GNR Haldor B Grendstad Delingssak - Ordf. Fosshodesv 10 - gnr 28/41/4 11/ DS BYG 173/12 NUT/NUT/FSO GNR Rambøl Norge Søknad innvilget Byggesak Tanemgruva - Gnr39/1 - Oppfylling 12/ DS 174/12 BEA/BEA/MAU K46 Tønne Huitfeldt Hjort Tildelinger - Fellingsrapporter 12/ DS BYG 175/12 BEA/BEA/RKL GNR 36 6 Rørlegger T Sundset AS Søknad innvilget Søknad om tilknytning til offentlig vann og kloakk - Gnr 36/6 - Hyttfossen 12/ DS BYG 176/12 BEA/BEA/RKL GNR 36 6 Else og Ole Petter Østlyng Søknad innvilget Søknad om tilknytning til offentlig vann og kloakk - Gnr 36/6 - Hyttfossen 12/ DS BYG 177/12 BEA/BEA/RKL GNR Jon Klungervik Søknad innvilget Sanitærabonnement - gnr 36/57 12/ DS BYG 178/12 BEA/BEA/FSO GNR Frode Gerhardsen Søknad innvilget Byggesak - Torvmarkvn 22 - gnr 20/99 - Tilbygg

58 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 183/12 NUT/NUT/FSO GNR Rune Molden Søknad innvilget Byggesak - Ulstadvegen 37 - gnr 21/188 11/ DS BYG 184/12 NUT/NUT/FSO GNR Søbstad AS Byggesak Tanemgruva - Gnr39/1 - Oppfylling 12/ DS BYG 185/12 BEA/BEA/RKL GNR 39 1 Frank Henriksen Søknad innvilget Byggesak - gnr 39/1/155 - Gammelvegen 4 - garasje 12/ DS BYG 186/12 BEA/BEA/FSO GNR Hilde Hegseth og Ronny Volden Søknad innvilget Byggesak - gnr 20/172 - Torsvevn 17b - ombygging 12/ DS BYG 187/12 BEA/BEA/FSO GNR Robert Hansen Søknad innvilget Byggesak - gnr 21/53 - Forsethsvei 1A rehabilitering av skorstein 12/ DS BYG 188/12 BEA/BEA/FSO GNR 3 21 Arne Dahl Søknad innvilget Byggesak - gnr 3/21 - Garasje 12/ DS BYG 191/12 BEA/BEA/FSO GNR Aina Nielsen Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrvn 12 B - gnr 20/290 - Bruksendring

59 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS 109/12 HFT/HFT/MHO 252 parter Søknad om startlån 12/ DS 110/12 HFT/HFT/MHO 252 parter Søknad om startlån/ nedbetalingskreditt 12/ DS 112/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 124/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 125/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 132/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 133/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 136/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 160/12 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån

60 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Mindre endring av reguleringsplan for Klæbu sentrum - B/F 5-8 og torg Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av reguleringsplan for Klæbu sentrum slik det går fram av kart og bestemmelser dat. henholdsvis og , med følgende endring: Innenfor felt B/F 7 og tilgrensende torgareal forutsettes eksisterende eiendomsgrenser opphevet, og erstattet med ny regulert tomtegrense langs feltets formålsgrenser SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til mindre reguleringsendring, reguleringskart dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse 4. Arealoppsett 5. Situasjonsplan dat Sol- og skyggediagrammer dat Uttalelser 8. Gjeldende regulering Saksopplysninger Bakgrunn Trondos søkte i februar 2008 om tilleggsareal i tilknytning til sin eiendom i sentrum. Skisser for ombygging og utvidelse av eksisterende Prix-bygg ble framlagt, i hovedsak i tråd med gjeldende reguleringsplan. Formannskapet vedtok å tilby Trondos areal, og ga rådmannen fullmakt til å forhandle fram kjøpekontrakt. P.g.a. utredninger av kvikkleireområdet i og ved sentrum, og behov for sikring, ble arbeidet med prosjektet ikke videreført før rundt sommeren Voll arkitekter har på vegne av Trondos fremmet forslag til mindre endring av reguleringsplanen for Klæbu sentrum. Det er samtidig søkt om rammetillatelse for byggetrinn I. Forhandlinger om utbyggingsavtale og kjøpekontrakt har foregått parallelt med planleggingsarbeidet, og er nå sluttført se egne saker om dette. Planforslaget ble første gang behandlet av formannskapet Dette resulterte i følgende vedtak: 1. Formannskapet ser positivt på det framlagte forslaget til reguleringsendring, men ber rådmannen drøfte avgrensningen av Parkering 1 med Trondos og forslagsstiller, før saken legges fram for endelig avgjørelse. Hensikten er å vurdere mulig utvidelse av det permanente torgarealet, inkludere en plan for beplantning og leke- og

61 møteplassarealer for barn og voksne, klarlegge ansvarsforhold ved eventuell skjerming mot eller på sykehjemmet. 2. Endelig vedtak i saken fattes av kommunestyret. 3. Ang. ladepunkter for elbil, se vedtak i kommunestyresak 19/12. Planforslaget er bearbeidet med bakgrunn i vedtaket og senere kontakt mellom Trondos, Voll arkitekter og kommunen. Plan- og bygningslovens bestemmelser Forslag til mindre endring skal behandles etter plan- og bygningsloven Avgjørelse i slike saker er for Klæbu kommunes vedkommende delegert til formannskapet. Loven forutsetter bl.a. følgende: Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Høring Planforslaget har vært på høring til berørte naboer, og dessuten til offentlige instanser, organisasjoner m.m., i samsvar med kravene til en ordinær reguleringsprosess. Det har kommet inn i alt 7 uttalelser, jf. vedlegg 7. Uttalelsene er referert og kommentert i planbeskrivelsen. Kort beskrivelse av planforslaget Nærmere opplysninger og vurderinger av forslaget framgår av vedlagte planbeskrivelse fra Voll arkitekter, jf. vedlegg 3. De viktigste endringene skal oppsummeres slik: Nytt bygg for Prix, apotek og boliger forutsettes oppført parallelt med Vikingvegen, det eksisterende bygget skal rives Torgarealet endres fra offentlig areal til fellesareal Torget endrer form, og åpner seg mer mot Fv 885 Adkomst til forretningslokalene blir først og fremst fra torget, for både gående og kjørende Torget vil også omfatte parkering, mens parkering for øvrig i hovedsak blir i kjeller Tidligere opparbeidet areal med bl.a. fontene blir stort sett endret til veg og parkering Byggehøyden i kvartalet økes fra 3 til 4 etasjer gesimshøyden foreslås til maks. 11,0 m (tidligere bestemmelse forutsatte maks. mønehøyde på 10,5 m) Planforslaget som ble oversendt til behandling i formannskapet i juni, var endret/justert på enkelte punkter sammenlignet med forslaget som ble sendt på høring. Dette gjaldt først og fremst følgende: Avgrensning av parkering 1, som medførte større permanent torgareal sør for B/F 6 og litt smalere areal øst for B/F 5 Hvem de ulike parkerings- og torgareal skal være felles for, var klarere definert Reguleringsbestemmelsene inneholdt rekkefølgebestemmelser, i pkt. 4.8 og 10.6 Maksimal gesimshøyde var i bestemmelsene endret fra 10,5 til 11,0 m Det var tatt inn bestemmelser om støy og universell utforming I det reviderte forslaget som nå foreligger, er det gjort ytterligere endringer med bakgrunn i formannskapets vedtak: Det permanente torgarealet er mer samlet, slik at det framstår som et større sammenhengende areal

62 Gangareal langs byggene er litt smalere Antall parkeringsplasser innenfor torget er økt fra 65 til 80, jf. situasjonsplan i vedl. 5 Formannskapets merknader om plan for beplantning m.m., skjerming av sykehjemmet og ladepunkter for elbil er fulgt opp i utbyggingsavtalen. Vurdering Rådmannen har ikke innvendinger til at planforslaget fremmes som en mindre endring av gjeldende reguleringsplan. Dette har sammenheng med at areal avsatt til utbygging ikke er vesentlig endret. Det er også et poeng at den økte bygningshøyden kun gir rom for en vanlig etasjehøyde for forretningslokaler, i tillegg til to boligetasjer, og eventuelt boliger i en loftsetasje over dette. Planforslaget har imidlertid stor betydning for utviklingen av sentrumsområdet. Forslaget har derfor vært annonsert i avisene og på Internett, og sendt på høring på samme måte som en ordinær reguleringsplan. Formannskapet har forutsatt at endelig vedtak skal fattes av kommunestyret, for at forslaget skal få en grundig behandling. Rådmannen støtter planforslaget slik det nå foreligger, og de vurderinger av uttalelsene som framgår av planbeskrivelsen. Forholdet mellom bakkeparkering og parkering i kjeller, dvs. mellom hensynet til god arealutnytting og god tilgang til kundeparkering, er et viktig spørsmål i saken. Det er samtidig viktig at det blir avsatt gode og tilstrekkelig store torgareal som blir et godt møtested i den mest sentrale delen av sentrum. Rådmannen mener det er funnet en tilfredsstillende balanse mellom disse hensynene. Reguleringsbestemmelsene har lagt en ramme med hensyn til rekkefølge og frister for utbygging og opparbeidelse av uteareal. Dette er konkretisert nærmere i utbyggingsavtalen, sammen med avklaringer om standard og ansvarsfordeling. Et forhold av mer reguleringsteknisk karakter bør rettes opp i planen. Innenfor Trondos område forutsetter planen at eksisterende eiendomsgrenser skal oppheves. Innenfor felt B/F 7 og tilgrensende torgareal bør eksisterende eiendomsgrenser oppheves på tilsvarende måte, og det bør legges inn regulert tomtegrense langs feltets formålsgrenser. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser er nærmere avklart gjennom utbyggingsavtalen mellom partene. Utover dette vil videre avklaringer og avtaler med eierne av Nordals v. 1 (B/F 8), og framtidig eier av B/F 7, medføre en del administrativt arbeid. Imidlertid vil det være behov for dette uavhengig av løsning for torgarealene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det framlagte forslaget til reguleringsplan med bestemmelser vedtas.

63 PBL av , AREALFORMÅL 1. Bebyggelse og anlegg Bolig/forretning (1801) 12-6, HENSYNSSONER 11-8a jf 12-6 a.1) Sikringssone frisikt (140) 4,0 B/F 7 B/F 5 1,0 daa %BYA=100% m² BYA= m² 2,0 3,0 H140 2,15 daa %BYA=100% m² BYA= m² 8,0 6,9 o_avg o_kv o_gs o_kv o_gs o_gs o_avg B/F 8 2,5 2,0 6,0 f_t 4,8 daa 1,0 daa %BYA=80% m² BYA= 800 m² 0,577 daa Parkering 1 B/F 6 0,775 daa %BYA=100% m² BYA= 775 m² o_avg o_gs Kjørebane Parkering 4 2,0 7,0 5,0 Parkering 3 o_avg Parkering 2 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (2011) Høydereferanse: Torg (2013) Gang- og sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Basiskartet er supplert med linjer og tekst fra gjeldende regulering i området Kartplan (x,y): Euref89 - UTM33 KLÆBU KOMMUNE Mindre reguleringsendring av Kartuttrekk pr. dato: Kilde: Klæbu Kommune K , Reguleringsplan for Klæbu Sentrum Juridiske linjer og symboler Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Byggegrense Bebyggelse som inngår i planen Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Ekvidistanse 1m Regulert kant kjørebane Regulert parkeringsfelt Grense hensynssoner Avkjørsel m Målestokk: 1:1.000 (A3) REVISJONER DATO SIGN. DATO SIGN. SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring vedrørende reguleringsarbeidet DATO SIGN. Forslagsstiller: Dato: Tiltakshaver: Trondos SA Reguleringsplan nr: R A Kommunens saksnr.:

64 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SENTRUM I KLÆBU KOMMUNE Mindre reguleringsendring av områdene B/F 5-8 og torg Dato for plankartet (sist datert): Dato for reguleringsbestemmelsene: Dato for kommunestyrets vedtak: xx.xx.12 Området reguleres til følgende formål: Byggeområder: Boligområder, forretning og service, industri, område for allmennyttig formål, område for offentlig institusjon, område for bensinstasjoner. Offentlige trafikkområder: Kjøreveg, gang- og sykkelveg, parkeringsplass, torg, annen veggrunn (herunder grøntareal). Friområde: Park. Fareområde: Høyspenningsanlegg. Spesialområder: Kulturelt bevaringsområde, frisiktsoner ved veg. Fellesområde: Avkjørsel, torg. GENERELT Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. 1.2 Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er vedtatt, kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som strider med planen og dens bestemmelser og intensjoner. 1.3 Klæbu kommune kan dispensere fra reguleringsbestemmelsene når særlige grunner foreligger. FELLES BESTEMMELSER I forbindelse med byggemelding skal det legges ved situasjonsplan i målestokk 1:500 som viser hvordan den ubebygde delen av tomta skal planeres og utnyttes herunder avkjørsler, parkeringsplasser og garasjer. Tilstrekkelig og lett tilgjengelig parkeringsareal forutsettes i størst mulig grad anlagt i tilknytning til den enkelte virksomhet. Dette gjelder ikke område F/T/B, hvor parkering er forutsatt på offentlig parkeringsareal, og områdene B/F 5-8, hvor gjesteog kundeparkering kan løses innenfor torgarealet f_t iht Egen parkering til boliger i områdene B/F 5-8 bør skje i kjellere innenfor byggefeltene Avkjørsler skal utformes i henhold til vegnormaler for Statens vegvesen og forskrifter til veglovens Eksisterende vegetasjon skal søkes mest mulig bevart Gjerder høyere enn 1,0 meter må byggemeldes Grad av utnytting, vist som BYA på plankartet, defineres som bebygd areal i forhold til tomteareal. For områder for offentlig bebyggelse, forretninger/ trafikkterminal/boliger, samt A 2 og A 3, defineres imidlertid BYA som forholdet mellom bebygd areal og det totale areal innenfor det aktuelle område. Ved utbygging eller utvidelse av næringsvirksomhet skal situasjonsplanen for den enkelte eiendom vise en minimum utnytting av eiendommen på: BYA = 40 % for område for industri, B/F 1, B/F 2, B/F 3 og 4, samt B/F 9. BYA = 50 % for B/F

65 2.6. Lydnivå må ikke overstige grenseverdier i T Det kan aksepteres løsninger med overskridelse av støy på fasader, dersom støyrapport anviser akseptabel løsning for nedbringelse av støy i bakenforliggende rom Uteoppholdsarealer må utformes iht. prinsipper om universell utforming. 3 BOLIGBEBYGGELSE (B1 og B2) 3.1. Bebyggelsen kan ha inntil to etasjer med maksimal gesimshøyde 6,0 m og maksimal mønehøyde 8,0 m Bebyggelsen skal ha saltak med vinkel grader I B2 skal det avsettes 2 biloppstillingsplasser inkl. garasje pr. boligtomt I B2 gis det tillatelse til lettere næringsvirksomhet og nødvendig bebyggelse tilpasset formålet som en fortsettelse av dagens virksomhet I B2 tillates oppført garasje/uthus på inntil 35 m2 pr. tomt. På eiendommer med flere boliger eller på spesielt store tomter, tillates oppført garasje med grunnflate på opptil 50 m 2. Jmfr. pkt OMRÅDER FOR BOLIG- OG FORRETNINGSBEBYGGELSE (B/F 1-9) OMRÅDE FOR BOLIGER, FORRETNINGER OG TRAFIKKTERMINAL (F/T/B) 4.1 Bebyggelsen kan ha inntil 3 etasjer med maksimal mønehøyde 10,5 m. Bebyggelsen i feltene B/F 5, B/F 6, B/F 7 og B/F 8 kan ha inntil 4 etasjer med maksimal gesimshøyde 11,0 m. Takoppbygg som takopplett, heishus, rekkverk på balkonger mv. kan tillates over maksimal gesimshøyde når disse er utformet i harmoni med bebyggelsen forøvrig. 4.2 Bebyggelsen skal hovedsakelig ha saltak eller valmtak. Deler av en bygning, når denne delen er oppført i 1 etasje, kan tillates med flatt tak. 4.3 I nybygg tillates boliger bare i 2. og 3. etasje. 4.3 I nybygg tillates boliger bare i og 4. etasje. 4.4 Opplagsplasser og skjemmende tekniske anlegg må i størst mulig utstrekning unngås, og skal i alle tilfeller skjermes av bygningsdeler, murer eller annen innhegning. 4.5 Virksomhet som er særlig skjemmende for omgivelsene eller til ulempe og sjenanse for naboer og for den offentlige ferdsel tillates ikke. 4.6 Full utnytting av feltene B/F 5-8, i samsvar med påført BYA, forutsetter at parkering er integrert i bebyggelsen. 4.6 Parkering til feltene B/F 5, B/F 6, B/F 7 og B/F 8 kan løses innenfor feltene eller som en del av felles torgareal f_t på plankartet. 4.7 Innenfor område B/F 1 skal det gjennom egen bebyggelsesplan sikres et sammenhengende areal på minst 1,5 dekar for lek og aktivitet. 4.8 Eksisterende bygg innenfor områdene B/F 6 og f_t på plankartet skal rives, for å kunne realisere bygg innenfor område B/F5. Rivingsarbeidene av eksisterende bygg skal være utført senest et år etter at brukstillatelse for bebyggelse innenfor B/F5 er gitt. 5 OMRÅDE FOR INDUSTRI OG FOR INDUSTRI OG BOLIGBEBYGGELSE (I og B/I) 5.1. I område for industri tillates det oppført bygninger for lett industri og/eller håndverksbedrifter. I tillegg kan det oppføres bygninger med en viss service eller offentlig funksjon. 2

66 5.2. Bygningene kan ha maksimal gesimshøyde 6,5 m og maksimal mønehøyde 10,5 m Bygningene skal ha saltak. 6 OMRÅDE FOR OFFENTLIG BEBYGGELSE (O 1) 6.1. På område O1 kan bebyggelse oppføres i inntil 2 etasjer med maksimal gesimshøyde 6,0 m og maksimal mønehøyde 8,0 m Bebyggelsen skal hovedsakelig ha saltak eller valmtak. Mindre deler av bebyggelsen eks. tilbygg i 1 etasje tillates oppført med flatt tak. 7 OMRÅDE FOR ALLMENNYTTIGE FORMÅL (A1, A2 og A3) 7.1. I område A1 tillates ikke bebyggelse (privat fellesareal/park) I område A2 tillates bebyggelse med inntil 2 etasjer med maksimal gesimshøyde 6,0 m og maksimal mønehøyde 8,0 m. Bebyggelsen skal ha saltak I område A3 tillates bebyggelse i 3 etasjer med maksimal gesims- og mønehøyde tilsvarende eksisterende bygg på området. BENSINSTASJON Ved planer om nybygg eller endringer av eksisterende bebyggelse vises til 2. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Skjæringer og fyllinger skal plantes til eller settes i stand på en tiltalende måte Før bygging av parkeringsplass startes skal det legges fram en situasjonsplan i målestokk 1:500 som viser hvordan området skal plantes til. Jmfr FELLES AVKJØRSEL FELLES OMRÅDER AVKJØRSEL: Felles avkjørsel skal være felles for de eiendommer i felt B2 som grenser inntil denne. TORG: Parkering til feltene B/F 5, B/F 6, B/F 7 og B/F 8 kan løses som en del av det felles torg (f_t på plankartet). Parkering er felles for flg. byggefelter: Parkering 1 og 2 er felles for B/F 5 og B/F 6 Parkering 3 er felles for B/F 5, B/F 6 og B/F 7. Parkering 4 er felles for B/F 7 og B/F 8. Parkeringsplasser disponeres av rettighetshavere Felles torg utover parkering er felles for tilliggende byggefelter (B/F 5, B/F 6, B/F 7 og B/F 8). Grunneiere for byggefeltene kan gjennom utbyggings- og/eller eierskapsavtaler disponere over deler av torget Det må være mulighet for offentlig adgang til torget (f_t på plankartet) Bygg i feltene B/F 5 og B/F 6 kan forbindes med gangbroer fra 2. etasje og opp. Gangbroer kan, innenfor byggegrenser angitt på plankartet, føres over område f_t Torget (f_t) skal opparbeides og ferdigstilles iht. utbyggingsavtale(r) mellom tiltakshavere på tilliggende byggefelter og Klæbu Kommune. 3

67 FRIOMRÅDER I friområdene kan det oppføres bygninger som har naturlig tilknytning til området, dersom Det faste utvalg for plansaker ikke finner bygningen til hinder for områdenes bruk som friområder Opparbeidelse kan bare gjennomføres etter detaljerte planer godkjent av kommunen. Planene skal vise nye terrengkoter, eksisterende og ny vegetasjon Terreng og vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. SPESIALOMRÅDER 12 FRISIKTSONER: Innenfor områder regulert som frisiktsoner skal det ikke forekomme sikthindrende gjenstander som er høyere enn 0,5 m over kjørebanen til tilstøtende veger. KULTURELT BEVARINGSOMRÅDE - GRAVHAUGER Det er forbudt å foreta graving eller fjerning av vegetasjon på gravhauger, som er vist på plankartet, uten tillatelse fra kommunen og de antikvariske myndigheter. FAREOMRÅDE Bebyggelsen (trafo) skal oppføres i 1 etasje med maksimal gesimshøyde 5,0 m og maksimal mønehøyde 8,0 m Bebyggelsen skal ha saltak. 4

68 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Bakgrunn Forslaget til mindre reguleringsendring er innsendt 18/ av Voll Arkitekter som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Trondos SA. Etter 1. behandling av planforslaget i formannskapet, Klæbu Kommune, er planforslaget tilpasset iht. formannskapet vedtak og i samarbeid med administrasjonen i Klæbu Kommune. Hensikten med planendringen Det foreligger gjeldende reguleringsplan for kvartalet ("Reguleringsplan for Klæbu Sentrum", vedtatt 30/ , plan-id: K200004). Planen regulerer Klæbu Torg til et langt byrom, som går i retningen øst-vest fra Vikingvegen til Fylkesvei 885. Parkering er plassert innenfor det enkelte byggefelt med atkomst fra kommunale veier. Tiltakshavere ønsker i stedet å etablere Klæbu Torg som en sentral plass omgitt av bygg på 3 sider. Parkering flyttes fra kanten av kvartalet til torget i sentrum av kvartalet. En del av torget ønskes opparbeidet som fast uteoppholdsareal med sitteplasser mens en del av torget opparbeides med parkeringsplasser, som kan ryddes ved større arrangementer (martnaer, konserter mv.). Parkering for boliger tenkes etablert som faste parkeringsplasser. Torget får altså karakter av "shared space" med variert bruk etter anledningen. Eksisterende plan: Et avlangt torg. Parkering mot veier. Forslag til mindre planendring: Det skapes en sentral plass, som nyttes til torgaktiviteter og parkering. Det endres på følgende områder i Reguleringsplan K200004: B/F 5, B/F 6, B/F 7, B/F 8, offentlig torg og tilliggende trafikkarealer. I gjeldende regulering er torget regulert til offentlig areal (med kommunen som eier). For å få til enkel drift og bruk av parkeringsplasser og torg (uteservering mv.) foreslås torget i stedet regulert til privat areal. Offentligheten skal fortsatt ha adgang til torget, hvilket sikres gjennom bestemmelser til planen. Endelig disponering mellom offentlig og privat areal og fordeling av driftskostnader fastlegges i utbyggingsavtale mellom kommune og grunneiere/tiltakshavere. Mellom byggefelter og offentlig gang- og sykkelveg er det regulert inn 2-3 m bred sone til annen veggrunn grøntareal. Sonen skal eies og driftes av Klæbu Kommune og vil om vinteren tjene til snøopplagg. 1

69 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Regulerte byggehøyder endres således at det blir krav til maks. gesimshøyde og ikke som hittil maks. mønehøyde. Endringen til regulert gesimshøyde fremfor regulert mønehøyde er i samsvar med " Estetiske retningslinjer for sentrumsområdet", vedtatt av Klæbu kommunestyre 27/ Byggehøyde er økt fra 3 til 4 etasjer for å muliggjøre større fortetting. Økt fortetting innenfor eksisterende bymiljø er i samsvar med regionale og statslike føringer. Det er vedlagt situasjonsplan, som illustrerer fremtidig utvikling av området. Vedlagte situasjonsplan er en overordnet plan og beplantning/belegning etc. er derfor mer av illustrativ art enn planlagt utførelse. Ved søknad om igangsettingstillatelse vil det foreligge mer detaljert situasjonsplan. Arkitektonisk hovedgrep Hovedgrepet er å skape et klart definert torg med bebyggelse på 3 sider: i sør, vest og nord. Mot øst blir torget åpent mot Fylkesvei 885 og den mer spredte bebyggelsen her. Mod torget tenkes bygg oppført med fasader i 3 etasjer og evt. utnyttet taketasje. Det etableres forretninger i 1. etasjer og boliger i overliggende etasjer. Byggene skal ikke se ut som butikker med boliger på taket. Bygg og fasader mot torget skal oppleves som 3 etasjer høye hus som formalt oppleves som samme hus i alle etasjene. Form og materialbruk skal ha tilhørighet til Klæbu sentrum i øvrig. Planlagt arealbruk Området for reguleringsendringen reguleres til: 1. Bebyggelse og anlegg: Bolig/forretning 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Offentlig kjøreveg Felles torg (privat areal m. off. atkomst) Offentlig gang- og sykkelveg Annen veggrunn grøntareal, offentlig Varsel om igangsatt regulering Myndigheter, rettighetshavere i feltet og nærmeste naboer ble skriftlig varslet om reguleringsendringen i brev datert 7/ vedlagt. Svarfrist var satt til 3. uker. Kunngjøring om ønsket reguleringsendring Det ble satt kunngjøringsannonse i Adresseavisen og Klæbuposten. Annonse ble også lagt ut på hjemmesider til Voll Arkitekter og Klæbu Kommune. Annonse ble lagt ut på flg. datoer: Voll Arkitekter, hjemmeside 8/ Klæbu Kommune, hjemmeside 10/ Adresseavisen, trykt avis 11/ Klæbuposten, trykt avis 16/

70 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Svarfrist i annonser var satt til 30/ Annonser er vedlagt planendringen. Oversikt over berørte eiendommer og myndigheter (varslet om planendring): Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Barnerepresentanten i Klæbu Eldrerådet i Klæbu Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne TrønderEnergi Nett AS, Postboks 9480 Sluppen, 7496 TRONDHEIM Telenor, Servicesenter for nettutbygging, Postboks BERGEN Klæbu Næringsforum, Nordals v. 2, 7540 KLÆBU Klæbu Næringsforening, vlroy Skorstad, Skarpsnov. 5, 7540 KLÆBU Sameiet Nordals veg 1, styret, v/anne Mari Skarbo, Nordals v KIÆBU /48/0/1 GRENBYGG AS /48/0/2 GRENBYGG AS /48/0/3 PEDERSEN MAGNHILD /48/0/4 NERVIK ARVID /48/0/4 NERVIK BJØRG /48/0/5 BUSETH BJØRG IRENE /48/0/6 MORTENSEN PER RAGNAR /48/0/7 NORDSTEIEN KLARA EIDSTU /48/0/8 ØSTLYNG MARGIT /48/0/9 GRENDSTAD JUDITH KRISTINE /48/0/10 KARLSEN SIGNE JOHANNE K /48/0/11 RANUM ARNULV JOHAN /48/0/12 SKARBO ANNE MARI Strøket Frisør AS, Nordals v.l, 7540 KLÆBU Klæbu Tannklinikk, Nordals v.l, 7540 KLÆBU Klæbu Sparebank, Postboks 300, 7541 KLÆBU Nordalstunet Borettslag, c/o TOBB, Postboks 2424 Sluppen, 7005 TRONDHEIM Janne Elisabeth Lyngstad, Ljosheimv. 1, 7540 KLÆBU Ann-E. Sønstelien-Tellnes og Tore Tellnes, Ljosheimv. 3, 7540 KLÆBU Kolbjørn Jensås, Vondgrovsv. 188, 7380 ÅLEN 3

71 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Liste over alle vedlegg 1. Forslagsstillers planbeskrivelse 2. Reguleringsbestemmelser med plankart 3. Illustrasjoner og arealoppsett: 3_01 Situasjonsplan 1:500 3_02 Sol- og skyggediagrammer 3_03 Arealoppsett Klæbu Torg 4. Orienteringsvedlegg: 4_01 Referat oppstartsmøte _02 Følgebrev nabo-myndighets-varsel, m. vedlegg 4_03 Annonse i Adresseavisen_ _04 Annonse i Klæbuposten (samme annonse som i aviser ble også lagt på hjemmesider til Voll Arkitekter og Klæbu Kommune). 5. Merknader: C1 Merknad fra Kolbjørn Jensås, Gnr. 21, Bnr. 196_ C2 Merknad fra Janne Lyngstad Ljosheimveien 1 C3 Merknad fra Arnulv Ranum Nordalsvei 1 C4 Merknad fra Anne Elisabeth Sønstlien-Tellnes Ljosheimveien 3 C5 Merknad fra Eldrerrådet C6 Merknad fra Fylkesmannen C7 Svar på merknad til Arnulv Ranum C8 Merknad fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune Risiko- og sårbarhet Følgende emner er registrert å kunne ha betydning for området: Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlig Virkning Risiko ja/nei Kommentar Natur-, klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Ja Mindre sannsynlig Svært alvorlig Nei, ikke ved sikring av anleggsarbeider og tilknytting av fagekspertise. Planområdet ligger delvis innenfor kjent aktsomhetsområde for kvikkleire (iht. Kvikkleiresoner på Klæbu er kartlagt og sikringstiltak gjennomført på overordnet nivå. Det vurderes derfor å være tilstrekkelig sikkerhet for utbygging. 4

72 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Bygde omgivelser, kan tiltak i planen få virkninger for: 20. Kraftforsyning Ja Sannsynlig Alvorlig Nei. Med byggegrenser på plankart er sannsynlig heten for ledningsbrudd redusert kraftig. Forurensingskilder. Berøres planområdet av: Det kan dog oppstå forverring av stabiliteten under selve anleggsfasen med en større anleggsgrop. Tiltakshaver har derfor valgt å tilknytte geotekniker på prosjektering og anleggsarbeid etter anbefaling fra Klæbu Kommune. Langs Vikingvegen ligger det elkabler og langs Ljosheimvegen ligger det fjernvarmekabler. Byggegrenser på plankartet er trukket ca. 0,5 m. tilbake fra ledningstraseene. 27. Støv og støy; trafikk Ja Sannsynlig Ubetydelig Nei Fylkesveien har 40 km/thastighetsgrense forbi området og internveien i området (kjørebane parallet med fylkesveien se plankart) vil bli 30 km/t-sone. Støypåvirkingen vurderes derfor å være begrenset. Basert på erfaringer fra andre bygg langs fylkesveien er ikke støybildet for fylkesveien gjennom Klæbu problematisk. Planforslagets bestemmelser stiller krav til at støy på uteoppholdsarealer må overholde T1442. Innendørs lydnivå styres av NS

73 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Forhold til overordnede planer Planforslaget er i samsvar med gjeldende overordnede planer. I Kommuneplanens Arealdel for Klæbu Kommune gjelder flg. bestemmelser for utnytting og funksjonsfordeling for bygg i sentrum: 1. Sentrumskjernen skal benyttes til besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet, dvs. forretninger, service og kontor 2. Boliger kan tillates over 1. etasje, men ikke utgjøre mer enn 50 % av ny utbygging (BRA) 3. Minimum utnyttingsgrad innenfor det enkelte kvartal, inkl. fellesareal, skal være BYA=35 % parkering tas ikke med som bebygd areal i beregningen 4. Maksimalt 35 % av tomtearealene kan benyttes til bakkeparkering Som det fremgår av arealoppsettet for planen (vedlagt og referert i avsnittet "Beskrivelse av planforslaget") lever reguleringsendringen opp til kravene i Kommuneplanens Arealdel. For 3 av de 4 punktene i Kommuneplanens Arealdel er her presisert, hvordan forslagsstiller tolker Kommuneplanen: Ad. 2 Det er ikke presisert i kommuneplanens Arealdel om kjelleretasjer og overflateparkering regnes med i samlet BRA. I vedlagte arealoppsett er ikke kjelleretasjer og overflateparkering tatt med, likevel utgjør boliger under 50 % av BRA. For torget og tilliggende byggefelter bør i øvrig BRA og bolig-andel ses for de fire byggefelter (B/F 5-8) under et. Ad. 3 Det forutsettes at BYA uten parkering regnes for det enkelte byggefelt (B/F 5-8). Som det fremgår av vedlagte arealoppsett oppfylles likevel min. kravet til tomteutnyttelse, også når torget tas med i beregningen for samlet tomteutnyttelse. Ad. 4 Det forutsettes at det vises til byggefelter og ikke til torget. Avvik fra gjeldende plan Planen er en mindre endring av "Reguleringsplan for Klæbu Sentrum", vedtatt 30/ , plan-id: K Det endres på følgende bestemmelser i K200004: 2.1 (ang. plassering av parkeringsplasser) 4.1 (ang. byggehøyder) 4.3 (ang. boligers plassering i bygg) 4.6 (ang. parkering) Det er tilføyet følgende bestemmelser til K200004: 2.6 (for å imøtekomme merknad fra Fylkesmannen ang. støyutredning) 2.7 (for å imøtekomme merknad fra Fylkesmannen ang. universell utforming) 4.8 (bestemmelse som forutsetter rivning av eksisterende Prix-butikk etter bygging av ny) 10.3 (bestemmelse for torget parkering på torget) 10.2 (bestemmelse for torget torget overgår fra off. til privat, felles areal) 10.4 (bestemmelse for torget krav om offentlig adgang) 10.5 (bestemmelse for torget mulighet for gangbro mellom byggefelter B/F 5 og B/F 6) 10.6 (bestemmelse for torget rekkefølgebestemmelse for opparbeiding av torgarealer) 6

74 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Vedlagt er forslag til endredes bestemmelser. Bestemmelser, som utgår, er markert med rødt og strekt ut. Nye bestemmelser er i vedlegget markert med grønt. Beskrivelse av området, eksisterende forhold 2 av områdets 4 byggefelter er bebygd i dag. Det dreier seg om byggefelt B/F 6, som er bebygd med et 1-etasjes forretningsbygg (Prix-butikk og apotek), og B/F 8, som er bebygd med et 3-etasjes kombinert forretnings-/ og boligbygg. Eksisterende forretningsbygg i B/F 6 forutsettes revet for å muliggjøre planens intensjoner om et stort torg innrammet av bygg. Det er dessuten et mindre bygg sentralt i området (telegrafbygget), som også forutsettes fjernet/flyttet for å realisere det nye torg. Bygget er vist på plankartet. Telegrafbygget sentralt i området skal fjernes eller flyttes for å muliggjøre det nye torget. Det er en eksisterende vannkunst og flere bjørketrær sørøst i området. Trærne tenkes felt for å muliggjøre parkering øst for felt B/F 8. Vannkunsten må flyttes/fjernes for å muliggjøre den viste utbygging av torget. Grunnforhold Planområdet ligger delvis innenfor kjent aktsomhetsområde for kvikkleire (iht. Det er flere kjennte kvikkleiresoner på Klæbu. 7

75 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Sonene er kartlagt og sikringstiltak gjennomført på overordnet nivå. Det vurderes derfor å være tilstrekkelig sikkerhet for utbygging. Det kan dog oppstå forverring av stabiliteten under selve anleggsfasen med en større anleggsgrop. Tiltakshaver har derfor valgt å tilknytte geotekniker på prosjektering og anleggsarbeid etter anbefaling fra Klæbu Kommune. Det er ikke kjent forurensning i grunnen. Området har ikke hatt kjent anvendelse, som gir mistanke om forurensing. Det ligger flere offentlige ledninger i kanten av byggefeltene. Langs Vikingvegen ligger det elkabler og langs Ljosheimvegen ligger det fjernvarmekabler. Byggegrenser på plankartet er trukket ca. 0,5 m. tilbake fra ledningstraseene. Området er stort sett plant. Øst i området er dog en terrengforskjell på ca. 1 m mellom Fylkesvei 885 og det kommende torget. Torget anlegges ca. på dagens terrengnivå, for å tilpasses eksisterende bebyggelse. Terrengforskjell opp til fylkesveien tas opp i trapper og ramper slik det også er gjort med nåværende løsninger. Trafikk Trafikken til området vil i all hovedsak gå fra Ljosheimvegen og nordals veg. Det planlegges etablert ny kjørebane parallelt med Fylkesvei 885, som angitt på plankartet. Herfra blir det atkomst til p-plassene på/omkring torget. Atkomst til p-kjellere i det enkelte byggefelt vil bli direkte fra offentlig vei. Det kan bli en vis støypåvirking fra trafikk (dels fra Fylkesvei 885 og dels internt i området). Støypåvirkingen utredes nærmere i byggesaker, således at bygg og uteområder tilpasses evt. støy. 8

76 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Innkomne innspill Det innkommet i alt 6 merknader under forutgående høring for planendringen. I det følgende gjennomgås merknadene: Merknader viser til situasjonsplan 1:1000, som var vedlagt varsel til naboer og myndigheter. C1 Merknad fra Kolbjørn Jensås, Gnr. 21, Bnr. 196_ Som eier av G.nr. 21, B.nr. 196 vil jeg på det sterkeste protestere på at reguleringsendringen går utover det som pr. i dag er vedtatt, ift. mønehøyde, dvs. nåværende bestemmelser: 4.1. Dersom forslaget til nye bestemmelser blir gjort gjeldende, vil dette føre til en mønehøyde på ca. 14, 4 meter. Dette er 3-4 meter over den mønehøyde som området har pr. i dag. I tillegg vil en slik mønehøyde ta all utsikt og lys fra min eiendom, dette pga. at byggegrensa for ett, eller to, av byggene går helt inn til Ljosheimveien. Jeg har i prinsippet intet imot at området bebygges, men ikke med en slik takhøyde. Forslagsstillers kommentar: I og med at 3 eiendommer i Ljosheimsveien var urolig for solforholdene (merknad C1, C2 og C4) er det utarbeidet eget sol- og skyggediagram. Dette viser situasjonen i mars (tilsvarende september) juni og juli. Det er gjort sol- og skyggediagram for 4 tidspunkter på dagen: kl. 09:00, 12:00, 15:00 og18: mars kl. 15 begynner Ljosheimsvegen 3 å bli berørt, ellers ikke på dagen. Kl. 18 er ved solnedgangstid. 23. juni er ikke de tre eiendommer berørt noen tid av dagen. Ettermiddagssolen har lengre skygger enn middagssolen, men da berørte eiendommer ligger nord for planområdet vil de i høy grad gå fri av ettermiddagsskyggene, som går i retningen vestover fra nybyggene. 21. juli samme skyggebilde som for 23. juni. Forslagsstiller mener at tatt i betraktning at dette er i sentrum av Klæbu så medfører utbyggingen en grad av sjenanse man bør kunne akseptere mht. sol og utsikt. I sentrum vil det overalt foregå en fortetting, slik at det etter hvert blir unntaket å ha eneboligtomter på et så sentralt sted som i Ljosheimsveien 1 og 3 og Vikingvegen 9. C2 Merknad fra Janne Lyngstad Ljosheimveien 1 Jeg viser til mottatte nabovarsel for nybygg prix Klæbu. Dette skrivet ment som en protest på at nåværende bestemmelser foreslås endret jf 4.1, slik at tillatte gesimshøyde kan bli 10,5 meter. Da byggene står helt inntil Ljosheimveien frykter jeg for at en mønhøyde på meter vil føre til mangel på sol og lys på eiendommen min. Forslagsstillers kommentar: Det vises til kommentar til merknad C1. 9

77 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A C3 Merknad fra Arnulv Ranum Nordalsvei 1 Det mangler markering av hvor innkjøringen til parkeringsplass i underetasjen til BT I skal skje. Det mangler også markering av hvor innkjøring til «Shared Space» skal skje. Jeg går ut fra at ruteskraffert felt er grøntarealer? Den asfalterte fotgangen inn til inngangen på nordsiden av Nordals vei, mangler. Er hensikten at den skal fjernes. Forslagsstillers kommentar: Arnulv Ranum har fått svar på e-post viser til vedlegg C7. Denne e-posten gikk ikke gjennom til Ranum, slik at det samme som står i e-posten er formidlet via telefon til han. Ranum hadde ikke noen umiddelbare innvendinger etter samtalen. Merknaden hans var mer av behov for orientering C4 Merknad fra Anne Elisabeth Sønstlien-Tellnes Ljosheimveien 3 Hei. Har mottatt nabovarsel vedrørende mindre reguleringsendringer for oppføring av nye Coop Prix i Klæbu. Vi har følgende innsigelser: Da byggene er flyttet i forhold til de opprinnelige tegningene og samlet høyde blir vesentlig mer i forhold til nærmeste bebyggelse kan det se ut til å berøre oss på en helt annen måte enn opprinnelig. Vi ønsker derfor en redegjøring for hvordan dette vil påvirke solforholdene på vår eiendom: Ljosheimveien 3. Dette gjelder både byggetrinn 1 og 2 da dette er de bygningene som berører vår eiendom i vesentlig grad. Forslagsstillers kommentar: Det vises til kommentar til merknad C1. C5 Merknad fra Eldrerrådet Eldrerådet ber om at det iverksettes tiltak for a hindre innsyn fra leiligheter til sykehjemmet. Forslagsstillers kommentar: Forslagsstiller mener ikke at innsynsproblemet er så stort fra boligenes balkonger, da avstanden til sykehjemmet er rundt 40 m hvilket er ganske mye. Problemet kan være større fra den felles takterrasse på byggetrinn I (byggefelt B/F 5 på plankartet). Her kan man imidlertid sette opp en form for skjerming slik at man unngår et slikt innsyn. Persienner, helst utvendige, på vinduene på sykehjemmet vil også ha stor effekt. C6 Merknad fra Fylkesmannen [forslagsstillers nummerering] Det foreslås en endring av en del av reguleringsplan for Klæbu sentrum, for å etablere et torg med uteoppholdsareal, servering, parkering og mulighet for større arrangementer. Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til en slik planendring og mener etablering av et torg kan være positivt for sentrumsområdet i Klæbu. Miljøvern 1 I forbindelse med utvikling av Klæbu Torg oppfordrer Fylkesmannen til at det vurderes en løsning med parkering under bakken i stedet for parkering på torget. 10

78 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A 2 Fylkesmannen ber også om at det i planbeskrivelsen gjøres rede for om økt trafikk og aktivitet i form av serveringssteder kan bidra til økt støy i området. Det legges opp til en kombinasjon av boliger og næring i området og denne kombinasjonen kan erfaringsvis medføre konflikter knyttet til støy. Fylkesmannen viser her til at rundskriv T-1442, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, skal legges til grunn av kommune, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Når planen sendes på høring må det følge med en beskrivelse av støyforholdene i området og dersom det er grunn til å tro at grenseverdiene i T-1442 overstiges må det gjøres støyberegninger av forventet næringsvirksomhet og trafikk. Avbøtende tiltak for å sikre tilfredsstillende støyforhold for planlagte boliger må tas inn i plankart og bestemmelser. 3 Fylkesmannen minner også om at det må gjøres en vurdering av om grunnen i området kan være forurenset. Dersom området tidligere har vært benyttet til oppstillingsplasser for busser og maskiner, lagerområder eller verksteddrift, samt dersom det har vært deponi i området er det grunn til å tro at det kan være forurensning i grunnen. Fylkesmannen ber om at det gjøres rede for dette i planbeskrivelsen. Barn og unge Fylkesmannen finner grunn til å minne om det må tas tilstrekkelig hensyn til barn og unge ved utbygging av boliger. Universell utforming Vi minner om at formålsparagrafen i plan- og bygningsloven fremhever at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. Vi ber om at dette ivaretas i planen. Forslagsstillers kommentar: Miljøvern 1 Egen parkering for boliger (1 p-plass pr. boenhet) planlegges i p-kjeller. Gjesteparkering for boliger og parkering til forretninger/næring planlegges på bakkenivå. Erfaringsmessig er anlegg av p-kjeller for gjesteparkering og kundeparkering svært store utgifter anleggsutgift på ,- pr. plass. Sådanne anleggsutgifter kan kun forsvares ved en meget høy tomteutnyttelse og høy salgs/leiepris på boliger og butikkslokaler. På Klæbu er ikke høy tomteutnyttelse eller høy salgs/leiepris til stede og utbygging av p-kjeller til kunde-/gjesteparkering ikke økonomisk realiserbart. 2 kunde-/gjesteparkering vil få atkomst via en ny kjørebane parallelt med fylkesveien, som vist på plankartet. Denne trafikken vil delvis forsterke eksisterende lydbilde fra fylkesveien. Fylkesveien har dog 40 km/t-hastighetsgrense forbi området og internveien vil bli 30 km/t-sone. Støypåvirkingen vurderes derfor å være begrenset. Basert på erfaringer fra andre bygg langs fylkesveien er ikke støybildet for fylkesveien gjennom Klæbu problematisk. Planforslagets bestemmelser stiller krav til at støy må overholde T

79 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A Erfaringsmessig er dog lurt å kunne benytte selve bygget som støyskjerm, hvilket det ikke åpnes mulighet for ved alle romtyper i T1442. Derfor åpner bestemmelser mulighet for at støyrapport kan anvise bedre løsninger, så lenge innendørs lydnivå overholder Norsk Standard (NS 8175). Mht. støy fra uteaktiviteter er det ikke funnet leietakere til næringsarealer i byggetrinn II og III. Det er derfor ikke sikkert det blir uteservering eller lign. Forslagsstiller foreslår at evt. støypåvirkning fra uteaktiviteter klarlegges, når det er viten om hvilke aktiviteter det blir. 3 Verken kommune eller utbygger/grunneier har kjennskap til mulige forurensingskilder eller tidligere bruk, som kan ha gitt anledning til forurensing. Barn og unge Det planlegges stor felles takterrasse med lekemulighet for byggetrinn I. Byggetrinn II og III er ikke planlagt på nåværende tidspunkt. Det vises i øvrig til de store offentlige friområder vest for Rådhus og sykehjem. Friområdet er sikret gjennom reguleringsplan for Klæbu Sentrum. Det vil også bli store lekearealer ved ny skole på motsatt side av Fylkesveien. På selve torgarealet kan det innarbeides lekearealer. Universell utforming Krav om universell utforming av bygg med publikumsfunksjon følger av TEK 10 (byggteknisk forskrift), Krav om tilgjengelighet for boliger følger av TEK 10, 12-2 (da boliger planlegges på etasje blir det krav om heis og dermed tilgjengelig boenhet). Nødvendige krav for bygg er altså inneholdt i forskriften og planen stiller derfor ikke krav på dette punkt. For uteoppholdsarealer er det tatt inn krav til universell utforming. C8 Merknad fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune [forslagsstillers nummerering] 1. Når det gjelder BT1, er det viktig å skjerme varemottaket og avfall best mulig mot gata. 2. Når det gjelder «torget», får dette en god form. Imidlertid frykter vi at det blir dominert av asfalt og parkering og i for liten grad blir plass til opphold, beplantning og uformelle tilstelninger, konserter osv. Det sørvendte området mot BTII [B/F 7 på plankartet, red.] er særlig attraktivt i så måte. Ut fra den tilsendte situasjonsplanen synes det for smalt for å få en god flerbruk av arealet, og det er uheldig at parkerte biler må rygge opp imot dette arealet. Ved større arrangementer er det selvfølgelig mulig å rydde hele eller deler av plassen for biler, men vi mener det er viktig å ha et torg som også kan gi plass til mer hverdagslige aktiviteter uten å måtte rydde parkeringsplasser. I så måte frykter vi den bilfrie delen blir for liten og at «torget» får mer preg av en stor parkeringsplass med en randsone for inngang til butikkene. F.eks. å fjerne den nordligste rekken av biler ville gitt en bedre fordeling mellom areal for opphold/utesalg/kafe/aktiviteter/ beplantning og parkeringsareal. På vinterstid kan det være forsvarlig å bruke deler av 12

80 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A dette arealet til snøopplag for parkeringen. Slik blir ikke antall parkeringsplasser vesentlig redusert om vinteren. 3. Kommunen bør videre vurdere om det er riktig at Klæbus mest sentrale plass i sin helhet skal reguleres til privat areal - i så tilfelle er dette en løsning som fort kan redusere kommunens innflytelse på bruken av det. 4. Vi vil for øvrig anbefale at planendringen sluttbehandles i kommunestyret. Dette fordi utformingen av og eierskap til denne sentrale plassen antagelig vil være en sak av betydelig offentlig interesse. Dessuten kan dette være fornuftig ut fra at det kan diskuteres om endringen er innen rammene av hva som kan betraktes som en «mindre planendring». 5. Det kan også diskuteres om det er nødvendig å avsette spesifikke plasser for gjesteparkering. Alternativet er å se hele parkeringen eller hele sentrum for den del som sambruksparkering- noe som samlet sett vil gi en betydelig større parkeringskapasitet. Dette er litt avhengig av om det er tenkt noen tidsrestriksjoner på parkeringen i området. Forslagsstillers kommentar: 1. Løsning for varemottak og avfall for BTI (byggefelt B/F 5 på plankartet) er håndtert i rammesøknaden for bygget. Avfall er plassert i et eget rom mens varemottak er tilbaketrukket fra gata. Varemottaket er delvis skjult bak en skjermvegg, integrert i bygget. Det tenkes etablert beplanting mot gata, som ytterligere vil skjerme varemottaket. 2. Parkeringsløsningen er endret således at det ikke blir rygging mot torget. Parkeringsplassen er omarbeidet slik at det blir et stort fast torgareal (ca. 500 m 2 ) på nordsiden. Parkeringsplassen er flyttet lengere mot sør. Å fjerne parkeringsplasser som foreslått i merknaden vil i vesentlig grad nedsette anvendeligheten av tilliggende byggefelter. Som det fremgår av arealoppsettet er det en p-dekking på 4 p-plasser pr. 100 m 2 butikksareal for byggetrinn 1 og 2 (felt B/F 5 og B/F 6) og på 1 p-plass pr. 100 m 2 butikksareal for byggefelter B/F 7 og B/F 8. Parkeringsbehovet avspeiler funksjonene, hvor byggetrinn 1 og 2 inneholder (dagligvare)-butikker med stort parkeringsbehov, mens de 2 øvrige byggefelter inneholder mindre butikker og kanskje tjenesteyting. For mindre butikker og tjenesteyting er det et lavere parkeringsbehov. For en åpen bymessig kontekst som Klæbu Sentrum er vanlig p-dekking 2-4 p-plasser pr. 100 m 2 butikksareal. Forslagstiller vurderer at viste antall p-plasser viser et minstebehov. Reduseres antall p-plasser, som fylkeskommunen foreslår, blir gjennomsnittlig p-dekking ca. 2 p-plasser pr. 100 m 2 butikksareal hvilket erfaringsmessig vil føre til kapasitetsproblemer og parkering i offentlig gate. Forslagstiller vurderer derfor at den vedlagte p-løsningen er den, som best mulig løser både torg og logistikk for tilliggende byggefelter. 13

81 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A 3. Reguleringsplanens bestemmelser sikrer offentlig adgang til torget. Torgets fremtidige drift klareres i utbyggingsavtale mellom kommunen og tiltakshaver. 4. Sluttbehandling av reguleringsendring og utbyggingsavtale fastlegges iht. utdelegeringsvedtekter i Klæbu Kommune og vurderinger til kommunen. Tiltakshaver mener, som fylkeskommunen, at en forankring i kommunestyret er en god idé. Om det er tale om en «mindre planendring» iht. plan- og bygningsloven er en vurdering, som påhviler kommunen. Forslagstiller mener tiltaket hører inn under en «mindre planendring». 5. Det er tiltakshaver og forslagsstillers erfaring at det må avsettes egne, faste gjesteparkeringsplasser også i en situasjon som denne, hvor det er et betydelig antall kommersielle p-plasser til rådighet. Ved ikke å avsette egne gjesteparkeringsplasser er erfaringen at gjesteparkering og beboerparkering over tid vil ta over en uforholdsmessig stor del av parkeringsplassene til butikkene. Fordeling av og rettigheter til p-plasser klareres i nødvendig omfang i utbyggingsavtalen. Beskrivelse av planforslaget Plandata Arealbruksformål i planen Bolig/ forretning Felles, privat torg Offentlig kjøreveg Offentlig gang- og sykkelveg Annen veggrunn grøntareal. Offentlig Sum grunnareal m m m m m 2 Utnytting planlagt m 2 bebyggelse (regulert) BYA Nye boliger Ca. 45 Arealoppsett (resymé av vedlegg 3_03) BRA Samlet bebyggelse/ boliger BRA, samlet Bolig-andel % av samlet BRA Antall boliger p-plasser pr. bolig overflateparkering for boliger. På torget og på egen tomt B/F 5 byggetrinn m m 2 36 % 18 stk. 1,5 stk. 9 stk. B/F 6 byggetrinn m m 2 47 % 12 stk. 1,5 stk. 6 stk. B/F 7 byggetrinn m m 2 49 % 15 stk. 1,5 stk. 8 stk. B/F 8 eksisterende bygg m m 2 44 % 12 stk. 1,5 stk. 6 stk. Samlet m m 2 43 % stk. 14

82 Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Klæbu Sentrum, mindre endring, K A BRA Butikker og fellesareal BRA, butikksareal Lager, fellesareal mv. P-plasser pr. 100 m 2 butikk Samlet kundeparkering (i hovedsak på torget) B/F 5 byggetrinn m m 2 4 stk. 52 stk. B/F 6 byggetrinn m m 2 4 stk. 28 stk. B/F 7 byggetrinn m m 2 1 stk. 5 stk. B/F 8 eksisterende bygg 500 m m 2 1 stk. 5 stk. Samlet m m 2 3,0 stk. 90 stk. Avveiing av virkninger Virkingen av planforslaget er lett øking av byggehøyder og endring av torgets plassering, utforming og eierforhold. Økte byggehøyder gir mulighet for lidt høyere utnyttelse av området, hvilket vurderes som positivt jordvern og fortettingspolitikk tatt i betraktning. Skyggepåvirking av nabobygg vurderes begrenset og akseptabel. Endring av torgets plassering, utforming og eierforhold vurderes nødvendige for å kunne realisere et nytt Klæbu Torg innenfor en overkommelig tidshorisont. Med planens bestemmelser sikres offentligheten atkomst som i dag og for brukere av torget vurderes planendringen ikke å ha betydning for ferdsel og opphold i området. Alt i alt vurderer forslagsstiller at planendringen vil være positiv for Klæbu Sentrum. Økonomiske konsekvenser for kommunen Det utarbeides utbyggings- og driftsavtale mellom kommunen og tiltakshaver. Avtalen vil fange opp økonomiske konsekvenser for kommunen. Reguleringen av torget til privat/felles areal frem for offentlig areal vurderes umiddelbart å være en økonomisk fordel for kommunen. Med utbyggingsavtale og planendring sikres det at torget faktisk blir anlagt, noe som ikke var sikkert med gjeldende regulering. Anlegg og drift av torget ville utgjort en betydelig økonomisk post for kommunen. Gjennom planendring og utbyggingsavtale flyttes størstedelen av det økonomiske ansvar over på private utbyggere, som så til gjengjeld får større råderett over arealene 15

83 Skjema 1: Arealoppsett. Ny regulering (BYA = fotavtrykk) Samlet Områdenes areal Regulert BYA BYA uten overflateparkering samlet, overflate p BYA inkl. overflateparkering B/F 5 byggetrinn m % m m 2 79 % 61 stk m m % B/F 6 byggetrinn m % 775 m m 2 90 % 34 stk. 612 m m % B/F 7 byggetrinn m % m m 2 85 % 13 stk. 225 m m % B/F 8 eksisterende bygg m 2 80 % 800 m m 2 64 % 11 stk. 198 m m 2 84 % Torget m 2 med torget Uten torget med torget Uten torget Samlet/gjennomsnitt m m m 2 40 % 133 % 119 stk m m 2 62 % 206 % Skjema 2: Arealoppsett, boligandel (uten kjelleretasje og parkering). For B/F 6 8 er det satt inn estimerte tall. Hoveddel av overflateparkeringen er på torget BRA % av samlet BRA Antall boliger p plasser pr. bolig Andel overflate p samlet, overflate p B/F 5 byggetrinn m 2 36 % 18 stk. 1,5 stk. 0,5 stk. 9 stk. 162 m 2 B/F 6 byggetrinn m 2 45 % 12 stk. 1,5 stk. 0,5 stk. 6 stk. 108 m 2 B/F 7 byggetrinn m 2 49 % 15 stk. 1,5 stk. 0,5 stk. 8 stk. 135 m 2 B/F 8 eksisterende bygg m 2 44 % 12 stk. 1,5 stk. 0,5 stk. 6 stk. 108 m 2 Samlet/gjennomsnitt m 2 43 % 57 stk. 29 stk. 513 m 2 Skjema 3: Arealoppsett, butikker og fellesareal (uten kjelleretasje og parkering). For B/F 6 8 er det satt inn estimerte tall. Hoveddel overflateparkeringen på torget BRA, butikk Lager, felles mv. BRA, samlet inkl. boliger P plasser pr. 100 m 2 butikk Andel overflate p samlet, overflate p B/F 5 byggetrinn m m m 2 4 stk. 4 stk. 52 stk. 940 m 2 B/F 6 byggetrinn m m m 2 4 stk. 4 stk. 28 stk. 504 m 2 B/F 7 byggetrinn m m m 2 1 stk. 1 stk. 5 stk. 90 m 2 B/F 8 eksisterende bygg 500 m m m 2 1 stk. 1 stk. 5 stk. 90 m 2 Samlet m m m 2 3,0 stk. 3,0 stk. 90 stk m 2

84 ID1 12M ID1 12M 1? HC HC HC HC HC HC HC HC HC HC 80 P el.kabel ,5m AVFALL VAREMOTTAK VAREMOTTAK apotek VAREMOTTAK trondos 4000 AVFALL bolig BT III fjernvarme , ,3M , , BT I(felt B/F 5) BT III (felt B/F 7) 8,5 PERMANENT TORG BT II (felt B/F 6) Felt B/F AVFALL bolig BT II 10 P kundeparkering til B/F 7/8 9 gjest bolig BT I 6 gjest bolig bt II 7000 HC HC HC 15 august 2012 Situasjonsplan 1:500 Fotavtrykk TORGET Klæbu FORPROSJEKT

85 ID1 12M ID1 12M 1? HC HC HC HC HC HC HC HC HC HC 80 P el.kabel ,5m AVFALL VAREMOTTAK VAREMOTTAK apotek VAREMOTTAK trondos 4000 AVFALL bolig BT III fjernvarme ,5 FELLES TAKTERRASSE FELLES TAKTERRASSE 2,3M , , BT I(felt B/F 5) BT III (felt B/F 7) 8,5 PERMANENT TORG BT II (felt B/F 6) Felt B/F AVFALL bolig BT II 10 P kundeparkering til B/F 7/8 9 gjest bolig BT I 6 gjest bolig bt II HC HC HC 15 august 2012 Situasjonsplan 1:500 Takplan TORGET Klæbu FORPROSJEKT

86 21. mars kl. 9 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

87 21. mars kl. 12 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

88 21. mars kl. 15 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

89 21. mars kl. 18 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

90 23. juni kl. 9 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

91 23. juni kl. 12 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

92 23. juni kl. 15 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

93 23. juni kl. 18 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

94 22. juli kl. 9 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

95 22. juli kl. 12 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

96 22. juli kl. 15 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

97 22. juli kl. 18 TRONDOS KLÆBU_SOL-SKYGGE-FORHOLD_

98 Rasmus Bolvig Hansen Emne: Ad nabovarsel Trondos / Torg Klæbu Fra: Kolbjørn Jensås [mailto:kolbj.jensaas@hotmail.com] Sendt: 14. mai :21 Til: firmapost Emne: Ad nabovarsel Trondos / Torg Klæbu Det vises til mottatte nabovarsel for ovennevnte. Som eier av G.nr. 21, B.nr. 196 vil jeg på det sterkeste protestere på at reguleringsendringen går utover det som pr. idag er vedtatt, ift mønehøyde, d.v.s. nåværende bestemmelser : 4.1. Dersom forslaget til nye bestemmelser blir gjort gjeldende, vil dette føre til en mønehøyde på ca. 14, 4 meter. Dette er 3-4 meter over den mønehøyde som området har pr. idag. I tillegg vil en slik mønehøyde ta all utsikt og lys fra min eiendom, dette pga at byggegrensa for ett, eller to, av byggene går helt inn til Ljosheimveien. Jeg har i prinsippet intet imot at området bebygges, men ikke med en slik takhøyde. Med vennlig hilsen Kolbjørn Jensås Tlf

99 Vibeke Fra: Nora Solberg Sendt: 17. mai :03 Til: Kine Tambs Kopi: Vibeke Emne: Fwd: Nabovarsel Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Janne Elisabeth Lyngstad Dato: 17:28:59 CEST 16. mai 2012 Til: Emne: Nabovarsel Jeg viser til mottatte nabovarsel for nybygg prix Klæbu. Dette skrivet ment som en protest på at nåværende bestemmelser foreslås endret jf 4.1, slik at tillatte gesimshøyde kan bli 10,5 meter. Da byggene står helt inntil Ljosheimveien frykter jeg for at en mønhøyde på meter vil føre til mangel på sol og lys på eiendommen min. Når jeg ser på fasadetegningene, lurer jeg på om fasade øst og vest er byttet om? Med hilsen Janne Lyngstad Ljosheimv Klæbu 1

100 Voll Arkitekter AS NABOVARSEL TRONDOS I KLÆBU Ser fristen går ut i dag, men dere må nok gjøre et bedre arbeide først. Det mangler markering av hvor innkjøringen til parkeringsplass i underetasjen til BT I skal skje. Det mangler også markering av hvor innkjøring til «Shared Space» skal skje. Jeg går ut fra at ruteskraffert felt er grøntarealer? Den asfalterte fotgangen inn til inngangen på nordsiden av Nordals vei, mangler. Er hensikten at den skal fjernes. Arnulv Ranum Nordals vei Klæbu

101 Vibeke Fra: Nora Solberg Sendt: 21. mai :46 Til: Kine Tambs; Vibeke Emne: VS: Vibeke kristoffersen - Coop Klæbu Nora Solberg Kontorleder/Partner D: M: nora.solberg@vollark.no Vi er Voll arkitekter Verftsgt. 4, 7014 Trondheim tlf firmapost@vollark.no Opprinnelig melding Fra: Ann Elisabeth Sønstelien Tellnes [mailto:soenstel@broadpark.no] Sendt: 21. mai :18 Til: firmapost Emne: Vibeke kristoffersen Coop Klæbu Hei. Har mottatt nabovarsel vedrørende mindre reguleringsendringer for oppføring av nye Coop Prix i Klæbu. Vi har følgende innsigelser: Da byggene er flyttet i forhold til de opprinnelige tegningene og samlet høyde blir vesentlig mer i forhold til nærmeste bebyggelse kan det se ut til å berøre oss på en helt annen måte enn opprinnelig. Vi ønsker derfor en redegjøring for hvordan dette vil påvirke solforholdene på vår eiendom: Ljosheimveien 3. Dette gjelder både byggetrinn 1 og 2 da dette er de bygningene som berører vår eiendom i vesentlig grad. Mvh Ann Elisabeth Sønstelien Tellnes Ljosheimveien Klæbu Tlf:

102

103

104

105

106 Vibeke Fra: Kine Tambs Sendt: 22. mai :38 Til: Kopi: Vibeke Emne: NABOVARSEL trondos KLÆBU Vedlegg: A4 SIT PLAN.pdf; PLAN SNITT.pdf HALLO Vedlagt sit plan til nabovarsel viser innkjøring til p kjeller. Av sit planen fremgår også at det legges en innkjøring og utkjøring til sidegatene.shared space/parkering er i tilknytning til denne innkjøringsvegen. Legger ved tegningen også pr mail, så blir de lettere å lese. Kine Tambs Sivilarkitekt D: M: kine.tambs@vollark.no Vi er Voll arkitekter Verftsgt. 4, 7014 Trondheim tlf firmapost@vollark.no 1

107

108

109 PBL av , AREALFORMÅL 1. Bebyggelse og anlegg Bolig/forretning (1801) 12-6, HENSYNSSONER 11-8a jf 12-6 a.1) Sikringssone frisikt (140) 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Torg (2013) B/F 5 1,6 daa %BYA=80% m² BYA= m² B/F 6 2,6 daa %BYA=80% m² BYA= m² Juridiske linjer og symboler Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Grense hensynssoner Torg 4,5 daa B/F 7 0,7 daa %BYA=80% m² BYA= 560 m² B/F 8 1,0 daa %BYA=80% m² BYA= 800 m² Basiskartet er supplert med linjer og tekst fra gjeldende regulering i området Kartplan (x,y): Euref89 - UTM32 Høydereferanse: Kartuttrekk pr. dato: Kilde: Klæbu Kommune Ekvidistanse 1m m KLÆBU KOMMUNE Mindre reguleringsendring av K , Reguleringsplan for Klæbu Sentrum Målestokk: 1:1.000 (A3) REVISJONER DATO SIGN. DATO SIGN. SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring vedrørende reguleringsarbeidet DATO SIGN. Forslagsstiller: Dato: Reguleringsplan nr: R A Kommunens saksnr.:

110 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L81 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Utbyggingsavtale for Klæbu sentrum - B/F 5-6 og torg Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til utbyggingsavtale mellom Klæbu kommune og Trondos, jf. plan- og bygningsloven 17-4 og kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler SAKSUTREDNING Vedlegg Utbyggingsavtale mellom Klæbu kommune og Trondos, dat Saksopplysninger I forbindelse med at Trondos har søkt om tilleggsareal i sentrum er det forhandlet fram en utbyggingsavtale. Forhandlingene har vært knyttet til arbeidet med reguleringsendring for aktuelt område, og har også foregått parallelt med forhandlinger om kjøpekontrakt. Forhandlingene ble kunngjort i april i år. Det har vært 2 forhandlingsmøter. Rådmannen legger med dette fram forslag til utbyggingsavtale. Avtalen omfatter først og fremst områdene B/F 5 og 6 og felles torgareal innenfor nevnte reguleringsendring. Formålet har vært å avklare ansvarsfordeling for opparbeiding, drift og vedlikehold, midlertidig opparbeiding av deler av området, frister for gjennomføring og rettigheter knyttet til arealene. Utbyggingsavtaler er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 17: 17-2 forutsetter bl.a. at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen Et slikt prinsippvedtak ble fattet av kommunestyret , i sak 43/ forutsetter bl.a. at tiltak som grunneier/utbygger skal besørge eller bekoste, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, og den belastning utbyggingen påfører kommunen Saksbehandlingen av slike avtaler er omtalt i 17-4, der det bl.a. framgår at utbyggingsavtalen skal kunngjøres etter at den er inngått Vurdering Ved formannskapets behandling av reguleringssaken , ble plan for beplantning, lek m.m. etterlyst, og det ble forutsatt avklaring av ansvar for skjerming mot/på sykehjemmet, samt at ladepunkter for elbil ble tatt opp. Rådmannen mener disse og andre spørsmål er løst på en tilfredsstillende måte i avtaleforslaget. Økonomiske og administrative konsekvenser

111 Rådmannen er av den oppfatning at Trondos har tatt på seg et betydelig ansvar for opparbeidelse, drift og vedlikehold. Kommunen vil foreløpig ha ansvaret for øvrige fellesareal i kvartalet. Ansvaret for disse må avtales med eierne av Nordals v. 1 (B/F 8) og framtidig eier av B/F 7. Konklusjon Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til avtale blir godkjent.

112 Utbyggingsavtale 15. august 2012 Utbyggingsavtale mellom Klæbu kommune og TRONDOS SA innenfor reguleringsplan for Klæbu sentrum. 1. Avtalens bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn TRONDOS SA ønsker å bygge ny dagligvarebutikk i Klæbu sentrum som skal erstatte eksisterende butikk i Ljosheimvegen 2 (gnr. 22 bnr 6). I den forbindelse er det inngått en avtale om tomteerverv mellom Klæbu kommune og TRONDOS SA. Det er også utarbeidet en mindre endring av reguleringsplan for Klæbu sentrum. Gjennomføring av reguleringsplan for Klæbu sentrum er tenkt i to byggetrinn. Trinn 1 inkluderer delområde B/F5, deler av f_t (felles torg), o_avg (offentlig annen veggrunn grøntareal) og o_gs (offentlig gang- og sykkelveg). Gjennomføring av trinn 1 betyr riving av eksisterende dagligvarebutikk, etablering av nytt bygg som skal inneholde parkeringskjeller, forretningslokaler og leiligheter samt etablering av nytt torg med parkeringsplasser og fortau/gang- og sykkelvei. Trinn 2 omfatter etablering av kombinert forretnings/boligbygg med parkeringskjeller innenfor delområde B/F Formål Avtalens formål er å avklare: - ansvarsfordeling mellom TRONDOS SA og Klæbu kommune i forhold til opparbeiding, drift og vedlikehold av arealer regulert til felles torg (f_t), annen veggrunn grøntareal (o_avg) og offentlig gang- og sykkelvei (o_gs). - midlertidig opparbeiding av område B/F6 innenfor reguleringsplan for Klæbu sentrum. - frister for gjennomføring av rivingsarbeider og opparbeiding av utearealene. - arealenes tilhørende rettigheter som gjelder for hver av partene når byggetrinn 1 er etablert. 1.3 Avtalens parter Denne avtalen gjelder mellom TRONDOS SA, org. nr , heretter kalt TRONDOS og Klæbu kommune org. nr heretter kalt kommunen. 1.4 Vedlegg til avtalen 1. Gjeldende reguleringsplan med tilhørende bestemmelser 2. Gjeldende reguleringsplan med påskrift som viser stedlig virkeområde 3. Gjeldende reguleringsplan med påskrift som viser grensesnitt for drift og vedlikehold 4. Kjøpekontrakt med kartvedlegg 1 2. Avtalens stedlige virkeområde 2.1 Omfatter følgende eiendommer Hele eller deler av følgende eiendommer omfattes av avtalen: gnr. 21, bnr. 45, 192 og 137, gnr. 22, bnr. 6, 19, 24, 27og 32. 1

113 Utbyggingsavtale 15. august 2012 Avtalen gjelder arealer som er markert med skravur samt delfelt B/F6 i vedlegg 2. Det vil si deler av arealer regulert til felles torg (f_t), annen veggrunn grøntareal (o_avg) og offentlig gang- og sykkelvei (o_gs) samt hele delområde B/F6. Arealer som har hovedfunksjon som torg/møteplass inne i torgkvartalet er markert med grønn helfarge og kalles heretter torg. Arealer som har hovedfunksjon som gangareal inne i torgkvartalet er markert med blå skravur og kalles heretter gangareal. Arealer som har hovedfunksjon som fortau/gang- og sykkelvei på utsiden av torgkvartalet er markert med blå helfarge og kalles heretter fortau Arealer som har hovedfunksjon som annen veggrunn/grøntsone/snøopplag er markert med mørk grønn skravur og kalles heretter grøntsone. Arealer som har hovedfunksjon som parkering er markert med rød skravur og kalles heretter parkering. Arealer som har hovedfunksjon som kjøreadkomst er markert med sort skravur og kalles heretter kjøreadkomst. Arealet B/F6 er markert med arealformål bolig/forretning (gul og blå skravur) og kalles heretter B/F6 Arealer som ligger i grensesnittet mellom eksisterende infrastruktur og ny planlagt infrastruktur er markert med sterk rosa helfarge og kalles heretter grensesnitt. 3. Avtalens saklige område fellesanlegg som omfattes 3.1 Krav om utomhusplan Ved innlevering av søknad om igangsettingstillatelse, skal det medfølge en detaljert utomhusplan som viser planlagte løsninger for hele torgkvartalet. Materialbruk og standard skal være i tråd med gjeldende kommunale normer. Det er viktig at intensjonen om at arealene også kan ha en funksjon som forsamlingsplass og møteplass, blir ivaretatt. 3.2 Torg (som markert med grønn helfarge i vedlegg 2) Torget skal opparbeides med betongheller og kantstein samt installasjoner/møblering/beplantning i samsvar med godkjent utomhusplan. 3.3 Gangareal (som markert med blå skravur i vedlegg 2) Gangarealene skal opparbeides med betongheller og kantstein samt beplantning i samsvar med godkjent utomhusplan. 3.4 Fortau (som markert med blå helfarge i vedlegg 2) Fortau skal opparbeides med asfalt og kantstein i samsvar med godkjent utomhusplan. 3.5 Grøntsone (som markert med mørk grønn skravur i vedlegg 2) Sone mellom bebyggelse og gang- og sykkelvei skal beplantes og møbleres i samsvar med godkjent utomhusplan. 3.6 Parkering (som markert med rød skravur i vedlegg 2) Parkeringsplass skal opparbeides med asfalt, kantstein samt beplantning i samsvar med godkjent utomhusplan. 2

114 Utbyggingsavtale 15. august Kjøreadkomst (som markert med svart skravur i vedlegg 2) Kjøreadkomst skal opparbeides med asfalt og kantstein i samsvar med godkjent utomhusplan. 3.8 B/F6 (som markert med gul og blå skravur i vedlegg 2) Asfalterte flater innenfor B/F6 skal beholdes, men det skal sørges for at skillet mellom fortausarealene og B/F6 blir markert. Dette er kun ment som et midlertidig tiltak frem mot byggetrinn 2, for å hindre at plassen ser skjemmende ut. Det gis muligheter for å avvente opparbeiding av gangarealene rundt B/F6 inntil byggetrinn 2 skal realiseres. Dette for å unngå oppgraving av betonghellene. Dersom dette blir valgte løsning, skal det legges vekt på at selve torget (markert med grønn heltrukket farge) blir godt markert og oppfattet som godt avgrenset fra arealet ved B/F6. Det skal med andre ord legges stor vekt på at torget kan fungere som planlagt i påvente av realisering av byggetrinn 2 (B/F6). 3.9 Grensesnitt (som markert med sterk rosa helfarge i vedlegg 2) Det skal påses at overgangene mellom ny og eksisterende infrastruktur blir ivaretatt på en god måte i forhold til estetikk og praktisk bruk. Grensesnittet skal opparbeides i samsvar med godkjent utomhusplan Ladepunkt for Elbil Det skal etableres minst 2 (to) ladepunkter for Elbil innenfor Parkering Skjerming mot innsyn på eksisterende sykehjem i Vikingvegen På sykehjemmet i Vikingvegen skal det monteres innvendige persienner på de vinduer som kan få innsyn fra nye boliger i B/F Økonomisk bidrag til fremtidig opparbeiding av miljøgate langs Fv 885 TRONDOS skal betale et anleggsbidrag på kr ,-. Anleggsbidraget skal overføres kommunen før brukstillatelse for ny dagligvareforretning er gitt. Dette beløpet skal benyttes til fremtidig opparbeiding av miljøgate langs Fv 885. Beløpet dekker også anleggsbidrag for utbygging av B/F6. 4. Organisering og finansiering av gjennomføringen 4.1 Utgangspunkt All prosjektering og gjennomføring forbundet med opparbeiding av arealene i henhold til avtalens pkt. 3, skal organiseres og bekostes av TRONDOS. TRONDOS kan fritt benytte innleide konsulenter og utførende firma. 5. Ferdigstillelse frist for gjennomføring 5.1 Frist for riving av eksisterende bygningsmasse Rivingsarbeidene av eksisterende bebyggelse på gnr. 22 bnr. 6 skal være utført innen 9 måneder etter at brukstillatelse for bebyggelse innenfor B/F5 er gitt. 3

115 Utbyggingsavtale 15. august Frist for opparbeiding av utearealene Arealene torg, fortau, grøntsone, parkering, kjøreadkomst, B/F6 og grensesnitt, som vist i vedlegg 2, skal være ferdigstilt som omtalt under punkt 3 i denne avtalen senest 3 måneder etter at rivingsarbeidene er ferdig utført. Det gis muligheter for forlengelse av denne frist dersom værmessige årsaker kan legges til grunn for den eventuelle forsinkelsen. 5.3 Fremdriftsplan for byggetrinn 2 Det er en målsetning at byggetrinn 2 skal være igangsatt innen En forutsetning for oppstart, er at det er et forretningsmessig grunnlag tilstede. Dersom byggetrinn 2 ikke er igangsatt innen 5 år, skal det avholdes et møte mellom partene hvor fremdriftsplanen for byggetrinn 2 skal gjennomgås på nytt. 6. Drift og vedlikehold 6.1 Infrastrukturanlegg som skal driftes av kommunen Arealer som ligger utenfor TRONDOS sine nye eiendomsgrenser, som vist i vedlegg 3 til denne avtalen, skal driftes og vedlikeholdes av kommunen eller andre grunneiere uten bidrag fra TRONDOS: 6.2 Infrastrukturanlegg som skal driftes av TRONDOS Arealer som ligger innenfor TRONDOS sine nye eiendomsgrenser, som vist i vedlegg 3 til denne avtalen, skal driftes og vedlikeholdes av TRONDOS. 7. Rettigheter og bruk av arealene 7.1 Rettigheter ved bruk av torgarealer Alle torgarealer skal være åpen for allmenn ferdsel. Det er viktig at intensjonen om at arealene også kan ha en funksjon som forsamlingsplass blir ivaretatt, og at det legges til rette for hensiktsmessig utemøblering. TRONDOS har rett til å skilte, markere, beplante og møblere torgarealene som er regulert til felles torg (f_t) og i tillegg er markert med blå skravur og grønn helfarge i vedlegg 2. Opparbeiding skal skje etter en godkjent utomhusplan. Ytterligere møblering eller etablering av permanente eller midlertidige installasjoner er ikke tillatt uten samtykke fra både TRONDOS og kommunen. 7.2 Rettigheter ved bruk av parkeringsarealer Alle parkeringsarealer innenfor felles torg (f_t) som er markert med rød skravur i vedlegg 2 skal eies og forvaltes av TRONDOS. Parkeringsarealene skal benyttes til kundeparkering og gjesteparkering for nærings- og boligarealene i B/F5 og B/F6. Det er viktig at intensjonen om at Parkering 1 også kan ha en funksjon som forsamlingsplass ved spesielle anledninger og når forretningene er stengt, blir ivaretatt. TRONDOS har rett til å markere, skilte, møblere og beplante parkeringsarealene etter en godkjent utomhusplan. Ytterligere møblering eller etablering av permanente eller midlertidige installasjoner er ikke tillatt uten samtykke fra både TRONDOS og kommunen. 4

116 Utbyggingsavtale 15. august Transport av avtalen/salg av eiendom 8.1 Transport av avtale ved salg av eiendom Ved et eventuelt fremtidig salg av eiendommene som omfattes av denne avtalen, skal utbyggingsavtalen kunne transporteres til en ny eier. 9. Signatur av avtale 9.1 Signatur På vegne av Klæbu kommune har Ordfører signaturrett På vegne av TRONDOS SA har Sektorsjef Eiendom og Marked signaturrett 10. Forbehold om godkjenning 10.1 Kommunestyret Det tas forbehold om godkjenning av avtalen fra Kommunestyret i Klæbu Styret i TRONDOS SA Det tas forbehold om godkjenning av avtalen fra styret i TRONDOS SA Avtalen utferdiges i 2 eksemplarer, ett til kjøper og ett til selger Sted/dato: For Klæbu kommune Sted/dato: For TRONDOS SA Ordfører. Sektorsjef Eiendom og Marked 5

117 2,5 2,0 - - H140 o_kv o_gs o_gs o_avg 6,0 B/F 6 0,775 daa %BYA=100% m² BYA= 775 m² 2,0 o_avg Parkering 2 Vedlegg 2 - Stedlig virkeområde 1:500 (A3) Dato: ,0 5,0 B/F 5 2,15 daa %BYA=100% m² BYA= m² B/F 7 1,0 daa %BYA=100% m² BYA= m² B/F 8 1,0 daa %BYA=80% m² BYA= 800 m² TORGET Klæbu ,0 f_t 4,8 daa Parkering 1 Parkering 4 Kjørebane Parkering 3 4,0 2,0 3,0 6,9 o_avg o_gs o_kv 0,577 daa o_avg o_gs

118 2,5 2,0 - - H140 B/F 5 o_kv o_gs o_gs o_avg 2,15 daa %BYA=100% m² BYA= m² 8,0 6,0 f_t B/F 6 4,8 daa 0,775 daa %BYA=100% m² BYA= 775 m² Parkering 1 2,0 7,0 Kjørebane o_avg Parkering 2 5,0 Parkering 3 Dato: Vedlegg 3 - Grensesnitt drift og vedlikehold 1:500 (A3) 4,0 B/F 7 1,0 daa %BYA=100% m² BYA= m² 2,0 B/F 8 1,0 daa %BYA=80% m² BYA= 800 m² TORGET Klæbu ,0 o_avg o_gs o_kv 0,577 daa Parkering 4 6,9 o_avg o_gs

119 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: L83 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/351-2 Salg av sentrumstomt Trondos SA Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner kjøpekontrakt, datert , mellom Klæbu kommune og Trondos SA, om kjøp av sentrumstomt innenfor område B/F 5 og 6. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kart, jfr. pkt. 15 i kjøpekontrakten, datert Forslag til kjøpekontrakt, datert Saksopplysninger Formålet med tomteervervet er å legge til rette for bygging av ny Prix, nye forretningslokaler, nye boliger opparbeidelse av parkerings og torgareal. Tomtearealet, eiendom 1 og eiendom 2, ligger i område B/F 5 og 6 innenfor reguleringsplan for Klæbu sentrum, og der formålet er fastlagt til kombinasjon forretning, bolig, annen næring og torg. Eiendom 1 skal bebygges med næringslokaler og boliger, mens eiendom 2 opparbeides med parkeringsplasser. For eiendom 1 betaler Trondos SA kr.1.200,- pr.m2, totalt kr ,- og kr.700,- pr.m2 for eiendom 2, totalt kr ,-. I tillegg deltar kjøper i opparbeidelsen og drift av arealer i området slik det framgår av forslaget til utbyggingsavtale, datert og i samsvar med kjøpekontraktens pkt. 4. Areal avsatt til offentlige vegformål (ca 850 m2) overføres vederlagsfritt fra Trondos SA til Klæbu kommune. Kjøper dekker også alle omkostninger forbundet med overskjøting, tinglysning og fradeling av eiendommene. Vurdering Framforhandlet pris er i overensstemmelse med de takster Klæbu kommune har fått foretatt for verdivurdering av sentrumsarealer i Det er også lagt vekt på arealenes beliggenhet og kvalitet, og at kjøper har forpliktet seg til å delta i opparbeidelse og drift av arealer avsatt til fellesformål. Ut fra en totalvurdering anser rådmannen derfor prisen som akseptabel for begge parter. Gjennom prosessen har det også vært viktig for kommunen å legge til rette for realisering av prosjektet, og på den måten bidra til utviklingen av Klæbu sentrum. Økonomiske og administrative konsekvenser

120 Kjøpesummen, kr ,-, avsettes på disposisjonsfond i tråd med forutsetningene i budsjettet for Saken har ingen administrative konsekvenser.

121 262m2 21/192 EIENDOM ,5m2 124,5m2 2250m m2 21/45 NYE TOMTER, TRONDOS SAMLET: 6720,5m2 411,5m2 EIENDOM 2 79m2 22/6 741m2 291m2 301,5m2 22/32 EIENDOM ,5m2 2551m2 TRONDOS AVGIR TOMTEAREAL PÅ SAMLET: 853m2 22/24 467m2 TORGET Klæbu VEDLEGG 1 TIL KJØPSKONTRAKT Nye eiendomsgrenser 1:500 (A3) Dato: (Mål avrundet til nærmeste ½ m) 21/324 22/27 22/48

122 Kjøpekontrakt KJØPEKONTRAKT MELLOM KLÆBU KOMMUNE (SELGER) OG TRONDOS (KJØPER) 1. Kontraktspartnere Klæbu kommune org. nr og TRONDOS SA (heretter kalt TRONDOS) org.nr: har i dag inngått følgende kontrakt. 2. Kjøpeobjekt Selger overdrar deler av eiendommene med gnr. 21 bnr. 137 og 192 i Klæbu kommune (heretter kalt Eiendom 1 ) samt deler av eiendommene med gnr. 22 bnr. 27, 32 og 24 samt deler av gnr. 21 bnr. 137 (heretter kalt Eiendom 2 ) til kjøper. Eiendom 1 omfatter areal innenfor B/F 5 innenfor tidligere vedtatt reguleringsplan, og er på ca kvm. Eiendom 2 omfatter areal avsatt til fremtidig felles torg med offentlig tilgang, og er på ca kvm, slik det framgår av vedlagt situasjonskart, vedlegg 1. Eiendom 2 skal sammenføyes med gnr. 22 bnr. 6. Nøyaktig beregning av arealet vil bli foretatt i forbindelse med overtakelse av Eiendommene. Skravert areal (ca 850 m2) som framgår av situasjonskart, vedlegg 1, avsatt til offentlige vegformål, overføres vederlagsfritt til Klæbu kommune. Mindre justering av grensene kan justeres gjennom tilleggsavtale, med bakgrunn i eventuelle reguleringsendringer for området. 3. Formål/bakgrunn Eiendom 1 og Eiendom 2 ligger i område B/F 5, B/F 6 og f_t innenfor reguleringsplan for Klæbu sentrum, og er regulert til kombinert formål forretning, boligbebyggelse, annen næring og felles torg. Eiendommenes grenser fremgår av situasjonskart som er vedlegg 1 til kontrakten. Eiendommene er avmerket på kartet. Eiendom 1 skal bebygges med næringslokaler, og i tillegg kan den bebygges med boliger. Eiendom 2 skal opparbeides med parkeringsplasser. Kjøper forplikter seg til å utvikle Eiendom 1 og Eiendom 2 i samsvar med den til enhver tid gjeldende reguleringsplan med bestemmelser, samt estetiske retningslinjer

123 Kjøpekontrakt Kjøpesum/betaling/sikkerhet Kjøpesum for Eiendom 1 er kr ,- pr kvm, totalt kr ,-. Kjøpesum for Eiendom 2 er kr 700,- per kvm, totalt kr ,- Samlet kjøpesum for eiendommene er kr ,- Kjøpesum overføres umiddelbart ved overtakelsesdato/tinglysning av skjøte. Beløpet skal overføres kommunens konto nr I tillegg deltar kjøper i opparbeidelsen og drift av arealer i området, slik det fremgår av utbyggingsavtalen, datert Overskjøting og overtakelsesdato Skjøtet for Eiendom 1 og Eiendom 2 og egenerklæringsskjema for konsesjonsfrihet undertegnes av partene ved denne kontrakts underskrift og deponeres hos Fokus Bank eller en annen oppgjørsansvarlig som partene blir enig om, inntil tinglysning finner sted. Idet kjøpesummen betales, skal kjøper få utlevert tinglysningsklart skjøte. Kjøper får rett til å overta eiendommen fra samme tidspunkt. Det er selgers ansvar å besørge gjennomført kart- og oppmålingsforretning og tinglysing av målebrev/matrikkelbrev før overtakelsesdato. Overtakelsesdato skal være senest 2 uker etter at nytt målebrev/matrikkelbrev for eiendommene er utstedt. 6. Omkostninger mv. I tillegg til kjøpesummen betaler kjøper følgende omkostninger: a) Dokumentavgift. b) Tinglysingsgebyr for skjøte. c) Kostnader forbundet med fradelingen og oppmåling av Eiendommene. 7. Heftelser Kjøperen er gjort kjent med bekreftet utskrift av grunnboken og har satt seg inn i denne. Selgeren garanterer at det ikke eksisterer pengeheftelser av noen art, herunder utpantings- og utleggsforretninger ut over det som utskriften av grunnboken viser. Selgeren forplikter seg til straks å underrette kjøper dersom slike forretninger blir avholdt eller forventes avholdt. Videre garanterer selgeren at samtlige forfalte avgifter, så vel offentlige som private som vedrører Eiendommen er betalt pr. overtagelsestidspunkt. Eiendommen skal også være fri for andre heftelser enn pengeheftelser, og selger skal sørge for at eventuelle slike heftelser er slettet før overtakelse

124 Kjøpekontrakt Kjøperens undersøkelsesplikt og eiendommenes tilstand Kjøperen har hatt anledning til å foreta alle undersøkelser med hensyn til Eiendommens beskaffenhet og tilstand som han har funnet nødvendig. Eiendom 1 og Eiendom 2 med bebyggelse overtas i den stand den befinner seg ved overtagelsen ( som den er ), men avhendingsloven 3-9 fravikes slik at Eiendom 1 og Eiendom 2 kun har en mangel i følgende tilfeller: - Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser under denne kontrakt. - Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jf. reguleringen i avhendingsloven Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jf. reguleringen i avhendingsloven Forsinkelse Dersom kjøpesummen helt eller delvis ikke blir betalt ved forfall, er kjøper ansvarlig for selgers tap som måtte oppstå. Kjøperen skal opplyse selgeren om en eventuell forsinkelse så snart han har fått kjennskap til at dette kan påregnes. 10. Opsjon/forkjøpsrett Selger (Klæbu kommune) har opsjon/forkjøpsrett på tilbakekjøp av Eiendom 1 til kjøpesum, dersom eiendommen i ubebygd tilstand i framtid legges ut for salg. Kjøpesum justeres ikke for konsumprisindeks. 11. Andre viktige forutsetninger Kommunen forventer at kjøper legger stor vekt på å utvikle området som en viktig del av sentrum, med framtidsrettede lokaler for forretnings- og servicevirksomhet, og med bygg og utearealer av god kvalitet. Kjøper har ansvaret for, og skal dekke utgiftene for, nødvendig planlegging og utarbeidelse av søknader, herunder nærmere vurdering av grunnforholdene. Det samme gjelder utbyggingen av området, inklusive utearealene, og salg/utleie av næringslokaler og boliger. 12. Miljøstasjon Selger arbeider med å flytte dagens miljøstasjon til et annet område. Dagens løsning for miljøstasjon kan videreføres fram til B/F5 bebygges. Etter nærmere avtale med grunneier kan miljøstasjonen flyttes innenfor det område som TRONDOS disponerer (B/F 5 og B/F 6). 13. Byggestart for trinn 1 Senest tidspunkt for byggestart for trinn 1 er

125 Kjøpekontrakt Forbehold Dersom omsøkte mindre reguleringsendring ikke blir endelig vedtatt, kan kjøper annullere denne kjøpekontrakten. Det tas forbehold om godkjenning av avtalen fra styret i TRONDOS SA 15. Vedlegg Vedlegg 1: Situasjonskart som viser nye eiendomsgrenser, datert Kontrakten utferdiges i 2 eksemplarer, ett til kjøper og ett til selger Sted/dato: Som selger: Sted/dato: Som kjøper Klæbu kommune TRONDOS SA

126 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 255 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Kjøp av B-aksjer i Trønderenergi AS Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å ikke øke eierandelen i Trønderenergi AS igjennom kjøp av ytterligere aksjer. SAKSUTREDNING Vedlegg Salg av B-aksjer i Trønderenergi AS Saksopplysninger Alle aksjonærer er sikret forkjøpsrett når i henhold til aksjonæravtalen punkt 4.2. Dette betyr at vi kan melde interesse om kjøp og få tilbud i forkant av salgsutlysning. Snillfjord Kommune har varslet om salg av B-aksjer hvilket er 0,66% av den totale B-aksje porteføljen. Klæbu Kommune kjøpte i 2009 en andel på 0,1% i Trønderenergi og vil således igjennom et kjøp av disse aksjene sitte med 0,76%. Prisen på aksjene som nå selges vil avgjøres igjennom konkurranse, hvor det settes en pris knyttet til markedsforventning. Da kommunen allerede har foretatt et strategisk kjøp av aksjer for å ha posisjon i de styrende organer i Trønderenergi vil et eventuelt oppkjøp av ytterligere aksjer måtte ansees som en ren finansiell innretning. En økning i andel aksjer vil ikke gi kommunen noe mer eller mindre makt i Trønderenergi utover økningen i andel av aksjer.

127 Snillfjord Kommune 11// Gcr ( Klæbu kommune Vikingvegen Klæbu Vår ref 12/ Arkivnr 255 &55 Saksb Kai Terje Dretvik Deres ref Dato SALG AV B-AKSJER I TRØNDERENERGI AS Snillfjord kommune har, ved vedtak i kommunestyret den 21. juni då, vedtatt å selge B- aksjer i Trønderenergi AS. Med dette oppfyller Snillfjord kommune sin varslingsplikt i henhold til aksjonæravtalen punkt 4.2. Om noen av eierne ønsker å benytte seg av sin mulighet for medsalg eller samordnet salg, jfr avtalens punkt 4.2 og 4.3, anmodes om skriftlig tilbakemelding til Snillfjord kommune ved rådmannen, innen 10. september då. Hvis den foreslåtte frist oppfattes som for kort bes om skriftlig tilbakemelding, i motsatt fall anses fristen som akseptert. Snillfjord kommune vil etter hvert engasjere eksterne rådgivere i den videre salgsprosess. Eventuelle spørsmål til salgsprosessen på nåværende tidspunkt kan rettes til rådmann Kai Terje Dretvik eller økonomisjef May Hårstad Lian Med hilsen keu May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: E-post/internett Telefon: Bankgiro: Rådhuset ostmottak snillford.kommune.no Telefaks: Org.nr Snillfjord

128 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/918-5 Prosess- og gjennomføringsplan handlingsprogram Rådmannens innstilling Formannskapet tar planen for budsjettprosess til etterretning SAKSUTREDNING Saksopplysninger Arbeidet med Handlingsplan er under oppstart. Knyttet til dette arbeidet er det mange møtepunkter og aktiviteter som skal på plass før vi har en vedtatt plan og et budsjett for Rådmannen foreslår følgende prosess og tidsplan : Dato Aktivitet / Møte 30. august Vedtak av plan for budsjettprosess 01. september Frist innsending av budsjettskjema fra enhetene til rådmannen. 14. september 04. oktober Budsjettmøter rådmann og enhetsledere 05. oktober Statsbudsjett 09. oktober Enhetslederne gis orientering og kommer med innspill 09. oktober Tillitsvalgte gis orientering og kommer med innspill 25. oktober Rådmannens budsjettforslag til Formannskapet november Utvalgenes behandling av budsjett Medio november ( dato Budsjettkonferanse Formannskap/adm fastsettes) 22. november Formannskapets budsjettforslag og forslag til handlingsplan og økonomiplan legges ut til høring 12. desember Formannskapets behandling av høringsuttalelser til handlingsplan og økonomiplan desember Kommunestyrets vedtak Vurdering Budsjettprosessen er tilpasset vedtatte møteplan for politisk nivå slik at det ikke er nødvendig med omorganisering av møter.

129

130 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/35-85 Samarbeidsavtaler mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF, fase 2. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtaler; a. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. b. Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, m/vedlegg. c. Avtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt- Norge om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. d. Tjenesteavtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg. Tjenesteavtalene omfatter samarbeidet mellom partene i hele denne kjeden. e. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om IKT- løsninger og elektronisk samhandling. f. Tjenesteavtale om samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge. g. Avtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 2. Kommunestyret ber om at praktiseringen av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene og med et tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. 3. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle om, revidere og godkjenne endringer av faglig art i avtalene. SAKSUTREDNING Vedlegg a. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. b. Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, m/vedlegg. c. Avtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt- Norge om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid.

131 Saksopplysninger d. Tjenesteavtale mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg. Tjenesteavtalene omfatter samarbeidet mellom partene i hele denne kjeden. e. Tjenesteavtale om samarbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge om IKT- løsninger og elektronisk samhandling. f. Tjenesteavtale om samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge. g. Avtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Bakgrunn Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1.januar Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Samhandlingsreformen kan innebære store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Partene, dvs. helseforetak og kommune, er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni mfl. og lov om spesialisthelsetjenester av 2.juli e pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved inngåelse av avtalen oppfyller partene sin lovpålagte plikt. Arbeidet med inngåelse av samarbeidsavtaler gjennomføres i to faser. Denne saken gjelder fase 2, og er en oppfølging av kommunestyresak 4/12 behandlet , og sak 16/12 behandlet , henholdsvis godkjenning av avtaler med St. Olavs hospital og Rusbehandling Midt-Norge. Når partene bruker uttrykket avtale, omfatter det både den overordnede samarbeidsavtalen og de fastsatte tjenesteavtaler og retningslinjer som omtalt i 6.2. i helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, dvs. for Klæbu kommune St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Fakta De viktigste virkemidlene i samhandlingsreformen er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Gjeldende sak omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olav Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Nye lover og forskrifter:

132 Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover som spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov og pasientrettighetslov. Mange forskrifter endres, og nye forskrifter har trådt i kraft eller er ute på høring, som for eksempel forskrift om utskrivingsklare pasienter og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (vedtatt), og forskrift for fastleger (på høring). Minimumskrav til avtalene: Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde. For fire av disse kravene ble avtale vedtatt av kommunestyret (St. Olavs Hospital) og (Rusbehandling Midt-Norge): Overordnet samarbeidsavtale Praktiske retningslinjer for samarbeid om inn- og utskriving i sykehus Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden For de 7 øvrige kravene skal avtale være inngått innen Dette ivaretas gjennom tjenesteavtalene i gjeldende saksframlegg. Forslagene til avtaletekster som er vedlagt denne saken, bygger på Nasjonal veileder ( Samhandlingsreformen lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak ). Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, Samarbeid om jordmortjenester. Samarbeid om IKT- løsninger lokalt. Samarbeid om forebygging. Det er adgang for partene å inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i helse- og omsorgstjenestelovens 6-2. Klæbu kommune har tidligere inngått avtaler med helseforetakene. Gjeldende avtaler opphørte i prinsippet fra og med , men brukes fortsatt veiledende inntil partene har vedtatt nye avtaler. De nye avtaler gjøres gjeldende fra med tilbakevirkende kraft etter at nye avtaler er vedtatt av kommunestyrene. Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler

133 Forhandlingsopplegg anbefalt av fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag ble benyttet i arbeidet med overordnet samarbeidsavtale, retningslinjer og tjenesteavtaler i fase 1, dette ble videreført i fase 2. Hver kommunegruppe (Fosenregionen, Værnesregionen, Trondheimsområdet, Orkdalsregionen og Fjellregionen) deltok i forhandlingene med hver sin lokale forhandlingsleder. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olavs Hospital HF. Fra kommunene deltok: Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosenregionen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torger Aarvaag, Orkdalsregionen Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær, samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Forhandlingsutvalget opprettet partssammensatte arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse leverte innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Representanter for brukernes organisasjoner deltok i forhandlingsmøtene som en del av St.Olavs Hospital HFs delegasjon. Ansattes organisasjoner var ikke representert i forhandlingene, men ble trukket med på ordinær måte i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Rusbehandling Midt-Norge HF og Klæbu kommune inngikk overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler iht. helse og omsorgsloven 6 fase 1. Denne ble behandlet av kommunestyret , sak 16/12. Tjenesteavtalene i fase 2 er framforhandlet og inngås som 3-partsavtaler mellom St.Olavs Hospital HF, Rusbehandling Midt-Norge HF og Klæbu kommune. Et unntak er døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, der kun Klæbu kommune og St. Olavs Hospital er avtaleparter. Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og må reforhandles. Det er enighet mellom partene om å gjennomgå avtalene innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest

134 Den kommunale forhandlingsdelegasjonen tilrår at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken.

135 Klæbu kommune TJENESTEAVTALE OM SAMARBEID MELLOM KLÆBU KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT-NORGE OM TILBUD TIL PASIENTER MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER. Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE 1.1 Parter Avtalen er inngått mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Formål Formålet med tjenesteavtalen er å sikre at: a) pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helse, rus og/eller somatikk med behov for koordinerte tjenester får et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud innbefattet en forsvarlig beslutningsprosess, herunder brukermedvirkning, b) det alltid er tydelig hvem som skal yte tjenestene, c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet skal oppnås gjennom å konkretisere ansvars- og oppgavefordelingen mellom St. Olavs Hospital og kommunen, samt å etablere samarbeidsrutiner for å ivareta en forsvarlig, beslutningsprosess og nødvendig informasjonsflyt. 1.3 Målgruppe, virkeområde Tjenesteavtalen omfatter pasienter med behov for koordinerte tjenester, både barn og voksne. Den skal utdype overordnet samarbeidsavtale og praktiske retningslinjer for samhandling vedrørende innleggelse og utskrivning av pasienter.

136 2 REHABILITERING OG HABILITERING, LÆRING OG MESTRING Både Stortingsmelding om Samhandlingsreformen (nr ) og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011) legger vekt på å fremme helse, forebygge sykdom og redusere utvikling av kronisk sykdom. Helsetjenesten utfordres til å finne nye løsninger for å møte framtidens behov. Nasjonal helseog omsorgsplan skisserer et behov for oppgavefordeling mellom helseforetakene og kommunene. For å avklare ansvars og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten må det i videre arbeid utvikles felles forståelse for bruk av følgende punkter når det vurderes rehabilitering på individnivå (rapport IS fra Helsedirektoratet): Kommune: Behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensinger i nærmiljø Behov for langvarige og koordinerte tjenester Behov for tverrsektoriell samhandling Spesialisthelsetjeneste: Behov for spesialisert kompetanse Behov for kompleksitet Behov for intensitet Partene er enige om å videreutvikle samarbeidet på individnivå samt å videreutvikle tiltakskjeden på områdene rehabilitering, habilitering, læring og mestring. Læring og mestring omtales også i tjenesteavtale RETNINGSLINJER OG INTENSJONER FOR SAMARBEID 3.1. Ansvar for individuell plan på individnivå. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal kommune og/eller helseforetak tilby en Individuell plan, jfr. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. 3.2 Ansvar for mestringsplan på individnivå. Som en del av en individuell plan, eller for pasienter som ikke ønsker individuell plan, skal det vurderes å utarbeide en felles mestringsplan. Mestringsplan skal beskrive samspillet mellom bruker og aktørene i helsetjenesten med konkrete mål og tiltak som rettes mot at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjon/egen mestring i størst mulig grad, og minske risiko for tilbakefall.

137 Mestringsplanen beskriver også roller og ansvarsfordeling mellom involverte parter, og bør inneholde en plan for håndtering av forverring av medisinsk tilstand. Partene er enige om å utvikle mestringsplan som verktøy. 3.3 Samarbeid om komplekse pasientsaker St. Olavs Hospital og kommunen skal foreta skriftlige ansvarsavklaringer i komplekse pasientsaker, jf Overordnet samarbeidsavtale, punkt Innleggelse utenom vanlig henvisningsrutiner: Som en del av en mestringsplan kan det avtales at pasienter får behandling fra helseforetaket uten å gå veien om vanlige henvisningsrutiner. Avtalen må beskrive hvilke kriterier som kan utløse behandling. Partene er enige om å utarbeide felles retningslinjer for innleggelse utenom vanlige henvisningsrutiner. 3.5 Samarbeid om pasientforløp på system og individnivå 1) Ingen av partene kan alene definere hva som er kommunens eller helseforetakets ansvar. 2) Partene kan ikke endre egen praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavefordeling mellom partene uten at partene er kommet til enighet. 3) Det kan avtales særskilt at partene utfører oppgaver for hverandre som følger av spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a og helse- og omsorgstjenesteloven ) Ansvaret for individuell plan er forankret i kommunen såfremt det kommunale tjenesteapparatet er involvert. 5) Partene har en intensjon om at det ikke skal være ventetid på tjenester i overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Samarbeid mellom koordinerende enhet i hhv kommune og helseforetak Det vises til Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, som benytter begrepene koordinator og koordinerende enhet i kommune og helseforetak. Partene er enige om å utvikle retningslinjer for samarbeid mellom koordinerende enhet i helseforetak og kommuner.

138 Partene er enige om å tydeliggjøre begrepet koordinator og koordinators roller i kommuner og helseforetak, samt utvikle felles retningslinjer for bruk av Individuell plan og mestringsplan. 3.7 Rutiner for samhandling med fastlegen og praksiskonsulent Fastlegen skal være involvert i planlegging av pasientforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. Partene skal utvikle felles retningslinjer for samarbeid med fastlegene Praksiskonsulenter: Partene i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) skal evaluere og vurderer videreføring av ordningen med praksiskonsulenter. Ordningen omtales også i tjenesteavtale 6. 4 BRUKERMEDVIRKNING Partene vil legge til rette for brukermedvirkning for å sikre god koordinering jamfør pkt 7.6 i Overordnet samarbeidsavtale. 5 MINDREÅRIGE BARN SOM PÅRØRENDE Både spesialisthelsetjenesten og kommune har ansvar for å avklare om barn er pårørende. Barnet bør ha tilpasset informasjon om pasient/bruker. Når det gjelder barnets krav på informasjon om sine pårørende vises det til helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven. Hvis det er tvil om barnet ivaretas forsvarlig skal man rådføre seg med barnevernet i kommunen, og det vurderes å sende bekymringsmelding. 6 BRUK AV TVANG Partene skal sikre god kompetanse og utvikle felles forståelse av gjeldende regelverk for å redusere bruken av makt og tvang. Partene er enige om å og vurdere om det er behov for å utvikle felles retningslinjer for samhandling. 7 UTVIKLING AV TJENESTETILBUDET Partene skal samarbeide om å videreutvikle tjenester i fellesskap nærmest mulig pasientens arena. Partene skal utarbeide en handlingsplan for tjenesteområdet. Handlingsplanen skal vedtas i og følges opp av ASU.

139 8 OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan ASU opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 9 ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 10 AVVIK/UENIGHET Det vises til Overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 11 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse og omsorgstjenestelovens 6 5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato:.. Klæbu kommune Dato:.. St. Olavs Hospital HF Dato:.. Rusbehandling Midt - Norge HF

140 Klæbu kommune AVTALE OM GJENSIDIG KUNNSKAPSUTVEKSLING MELLOM KLÆBU KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT - NORGE Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1. PARTER Avtalen er inngått mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne og alle andre tjenesteavtaler mellom partene. 2. BAKGRUNN Denne del avtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale kap. 6 første avsnitt nr. 6, samarbeid om retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring. 3. FORMÅL Gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling og dialog er sentrale elementer i samhandling og skal skje gjennom bruk av ulike metoder og være preget av gjensidig respekt og med en god ledelsesforankring. Avtalen skal bidra til at pasienter mottar et helhetlig, forutsigbart og godt faglig tilbud. Den skal sikre en gjensidig, god og kontinuerlig kunnskapsoverføring mellom kommunen og HF om nye behandlingsmetoder, medikamenter, utstyr, hjelpemidler og prosedyrer. Den skal sikre overføring av oppdatert kunnskap som ivaretar helsefremming, forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering i samarbeid med pasienter og pårørende. 4. VIRKEOMRÅDE Avtalen gjelder partenes ansatte og tjenesteytere. 5. GJENSIDIG KUNNSKAPSOVERFØRING PARTENES FORPLIKTELSER 5.1 Virkemidler for gjensidig kunnskapsoverføring.

141 Systemer for informasjonsutveksling Systemer for informasjonsutveksling er rutiner, prosedyrer og kommunikasjonskanaler for å utveksle gjensidig informasjon. Faglige samarbeidsutvalg og nettverk Faglige samarbeidsutvalg består av virtuelle og ikke-virtuelle nettverk. Virtuelle nettverk (fagnett) er en møteplass innenfor et spesielt fagområde eller innenfor ei spesiell faggruppe. Fagnett kan være åpent eller lukket og etableres ved hjelp av internett- og/eller videokonferanseteknologi. Faglige nettverk er en felles møteplass for utveksling av kunnskap og erfaringer. Deltakelse i slike nettverk gir helsearbeidere rom for faglig refleksjon og mulighet for kompetansebygging og styrket tverrfaglig samarbeid. Hospitering Hospitering defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass. Den som hospiterer skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter, teknologi osv 1. Ambulerende team Ambulerende team er fagfolk fra spesialisthelsetjenesten som møter fagfolk fra primærhelsetjenesten i forhold til enkeltpasienter eller pasientgrupper. Praksiskonsulentordningen Praksiskonsulentordningen består av fastleger og andre helseprofesjoner som arbeider i deltidsstillinger i helseforetak (sengeposter, poliklinikker, akuttmottak etc) for å fremme og utvikle samarbeidet mellom fastleger, øvrig primærhelsetjeneste og sykehus. Det nedsettes en arbeidsgruppe som analyserer ulike ordinger og kommer med forslag til tiltak. Forskning Resultater av forskning er et viktig virkemiddel for å sikre kunnskapsbasert praksis og gjensidig kunnskapsutveksling. 6. OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid om gjensidig kunnskapsutveksling. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan administrativt samarbeidsutvalg (ASU) opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 6.1 Veiledningsplikten Partene er enige om å opprette en gruppe som skal definere nærmere hva som ligger i veiledningsplikten for å sikre at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud av helse- og 1 Definisjon hentet fra Fafo rapport 2010:16, Andersen et al. Kompetanseutvikling gjennom hospitering. 2

142 omsorgstjenester. Gruppen skal oppnevnes av ASU jf. overordnet samarbeidsavtale pkt Partene er enige om å avklare nærmere praksiskonsulentordning, undervisning, veiledning, samt økonomi knyttet til utøvelse av veiledningen. Tiltakene kan utvikles og iverksettes av partene. Det skal legges til rette for gjennomføring og finansiering av prioriterte prosjekter. Det kan vurderes om tiltakene skal inngå som et samarbeid i kommunegrupper/ fylkesvis. 7. ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 8. AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 9. IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse og omsorgstjenestelovens 6 5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato:.. Dato:.. Klæbu kommune St. Olavs Hospital HF Dato:... Rusbehandling Midt Norge HF 3

143 4

144 Klæbu kommune VEDLEGG TIL AVTALE OM GJENSIDIG KUNNSKAPSUTVEKSLING MELLOM KLÆBU KOMMUNE, ST.OLAVS HOSPITAL HF OG RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Partene er enige om å utarbeide 2 årige handlingsplaner som har som intensjon å: a) Oppnå en felles forståelse av hva veiledning av helsepersonell skal innebære i forhold til: Den enkelte pasient Grupper av pasienter Dette innebærer en analyse av behov for ny kunnskap, metoder og prosedyrer og et system for vedlikehold av kunnskap til grupper av helsepersonell. b) Systematisk utvikle kanaler, rutiner og prosedyrer for informasjonsutveksling. c) Kartlegge og evaluere eksisterende fagnettverk og vurdere behov for nye faglige nettverk. Alle nettverk skal ha et avklart mandat. d) Administrere og delta i hverandres fagnettverk e) Beskrive hvordan hospitering kan gjennomføres og utvikles og avklare iverksetting av hospiteringsordingen. f) Beskrive hvordan praksiskonsulentordningen kan gjennomføres og utvikles og avklare iverksetting av praksiskonsulentordningen. g) Beskrive hvordan ordningen med ambulerende team kan gjennomføres og avklare iverksetting av evt. endringer. h) Utrede og avklare muligheten for kombinerte stillinger. i) Kunngjøre kurs og fagdager overfor hverandre. j) Medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell k) Gi opplæring og veiledning til pasienter og pårørende som er knyttet til spesialiserte pasientforløp (lærings- og mestringsansvar) l) Det skal utvikles system for formidling og implementering av forskningsresultater og ny kunnskap. ASU godkjenner, iverksetter og følger opp handlingsplanen.

145 Klæbu kommune AVTALE MELLOM KLÆBU KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT - NORGE OM SAMARBEID OM FORSKNING, UTDANNING, PRAKSIS OG LÆRETID Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1. PARTER Avtalen er inngått mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne og alle andre tjenesteavtaler mellom partene 2. BAKGRUNN Denne del avtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale kap. 6 første avsnitt nr. 7, samarbeid om retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring. 3. FORMÅL Avtalen skal bidra til gode systemer for samhandling mellom kommunen og HF for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, utdanning av studenter og lærlinger, forskning og innovasjon. Hensikten er å sikre kunnskapsbaserte helsetjenester og trygge og gode pasientforløp. Den skal ivareta forskning, utvikling og formidling av ny kunnskap om helsefremming, forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering i samarbeid med pasienter og pårørende. Avtalen skal sikre dialog preget av gjensidig respekt og med en god ledelsesforankring. 4. VIRKEOMRÅDE Avtalen gjelder partenes ansatte og tjenesteytere. 5. SAMARBEID OM UTDANNING, PRAKSIS OG LÆRETID 5.1 Forskning og utvikling

146 Forskning i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenestene må foregå i nær sammenheng med praksisfeltet. Interaksjonen mellom praksis og forskning gir gjensidig nytte i form av gode forskningsspørsmål, bedre forskning og bedre implementering av forskningsresultater i praksis. Etablere felles arenaer for samarbeid mellom FOU- miljøer i helseforetak og kommuner, samt mot høyskoler og universitet Utrede muligheten for felles bibliotektjenester i Kunnskapssenteret (St. Olavs hospital) Utvikle felles satsingsområder for FOU arbeid. Utarbeide et system for formidling og implementering av forskningsresultater og ny kunnskap Gjøre kjent partenes prosedyrer for forskning Utnytte allerede etablerte FOU- nettverk. Samarbeide om nye organisatoriske løsninger som fremmer helse, forebygging, rehabilitering og behandling. Samarbeide om å utvikle velferdsteknologi, og nye produkter som kan benyttes i forebygging og behandling, informasjons- og kompetanseutveksling 5.2 Utdanning, praksis og læretid Utvikle modeller for kombinasjonsstillinger som er tydelig forankret og sikret finansiering Følge opp samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner, og involvere disse på et tidlig stadium ved behov for endring innen utdanning og praksis Utnytte etablerte samarbeidsorgan med utdanningsinstitusjoner på en kraftfull måte, og formidle et felles utdanningsbehov Utvide etablerte samarbeidsorgan mellom helseforetak og utdanningsinstitusjoner til å omfatte kommunene, skape felles møteplasser Utarbeide felles etterutdanning knyttet til prioriterte satsningsområder Arrangere felles internundervisning og fagdager 5.3. Praksisplasser og praksisopplæring til studenter og lærlinger fra ulike utdanningstyper, inkludert samarbeid med definerte utdanningsinstitusjoner Utvikle nye praksismodeller i samarbeid med utdanningsinstitusjonene Sikre at praksisarenaer utnyttes ut fra faglig relevans Øke veiledningskompetansen hos helsepersonell Skape kopling mellom FoU og praksisopplæring Samarbeide om lærlingeløp 5.4 Felles etterutdanning, internopplæring og tilbud til lærlinger Utarbeide felles kompetanseutviklingsplaner basert på en analyse av framtidig behov for kompetanse Utvikle et felles kompetanseutviklingsprogram som bygger på prinsippene om kurs, veiledning, ferdighetstrening, hospitering og teoretisk fordypning. 2

147 6 OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. Punktene innarbeides i handlingsplanen. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan administrativt samarbeidsutvalg (ASU) opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 7 ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 8 AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 9 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse - og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato: Dato:.... Klæbu kommune St. Olavs Hospital HF Dato: 3

148 .. Rusbehandling Midt Norge HF 4

149 Klæbu kommune TJENESTEAVTALE MELLOM KLÆBU KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT-NORGE OM SVANGERSKAPSOMSORG, FØDSELSHJELP OG BARSELSOMSORG. TJENESTEAVTALEN OMFATTER SAMARBEIDET MELLOM PARTENE I HELE DENNE KJEDEN Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE 1.1 Parter Avtalen er inngått mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF, heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Formål Målet er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som en gledelig begivenhet (St.meld ). Både helseforetaket og kommunen har ansvar for helheten. Dette omfatter både et helsetilbud av høy faglig kvalitet, en helhetlig og trygg svangerskaps- og fødselsopplevelse og en familievennlig barselomsorg. Helhetlig ansvar og organisering skal ivareta kapasitet, kvalitet, kontinuitet, trygghet og samlet ressursutnyttelse. Gode samhandlingstiltak skal bidra til dette. Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. 1.3 Mål og ambisjoner med avtalen Det tilstrebes at samme person i tjenesten har kontakt med den enkelte kvinne, for å gi en god kontinuitet i omsorgen. Tjenesteavtalen om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen skal bidra til helhetlig omsorg, så den gravide opplever sammenhengende tjenester, hvor personalet kommuniserer og samarbeider

150 godt på tvers av profesjonsgrenser og forvaltningsnivå. Omsorgen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den enkeltes behov. (tatt ut fra Helhetlig plan Midt-Norge ) Hensikten med svangerskapsomsorg er å definere friske gravide ( grønne svangerskap) og kvinner med risiko for komplikasjoner ( røde svangerskap). De nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen (2005) anbefaler at kvinner bør tilbys kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Det anbefales også at omsorgen er kulturtilpasset og skreddersydd til den enkelte kvinne og familiens behov i tråd med kunnskapsbaserte anbefalinger. Det er anbefalt en mindre vektlegging av fysiske parametere, med en dreiing mot veiledning og informasjon som gjør kvinner i stand til å ta informerte beslutninger. Tilbudet til gravide rusmisbrukere utvikles slik dette er beskrevet i planen. 2 ANSVAR Både helseforetaket og kommunen har ansvar for helheten i forløpet i svangerskap, fødsel og barsel. De aller fleste svangerskap og fødsler forløper uten komplikasjoner med helsemessige konsekvenser. Derfor er svangerskapsomsorgen et kommunalt ansvar. Ved økt risiko for komplikasjoner eller sykdom hos den gravide, skal svangerskapsomsorgen tilpasses den aktuelle situasjon på faglig forsvarlig måte. St. Olavs Hospital er henvisningsinstans ved behov for spesialisthelsetjenester. Ansvaret for fødselshjelp og beredskap for følgetjeneste er lagt til St. Olavs Hospital. Ansvaret for helsetjenester i barseltiden er delt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. 2.1 Kommunen Kommunens svangerskapsomsorg er en del av lovpålagte helsefremmende og forebyggende tiltak, og utøves ved fastlegekontoret og på helsestasjonen. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for et forsvarlig helsetilbud for den enkelte, og herunder et godt samarbeid mellom faggruppene. Både fastlege og jordmor skal sikre faglig god og trygg helseoppfølging med tanke på det normale svangerskapets utvikling og kvinnens helse under svangerskapet. Ved avdekket risiko skal jordmor og fastlege samarbeide om oppfølgingen. Fastlegen er hovedansvarlig for medisinsk behandling for den enkelte pasient i kommunen. Kommunen skal legge til rette for at kvinnene i et normalt svangerskap følges opp av jordmor, fastlege, eller en kombinasjon av disse. Ved behov kan andre faggrupper inkluderes i oppfølgingen, for eksempel helsesøster, fysioterapeut eller sosialfaglige. Innen svangerskapsomsorgen tilbys normalt fødsel- og foreldreforberedende kurs eller tilsvarende tiltak. Dette for å styrke foreldrenes kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid. Jordmor yter tjeneste innenfor ordinær arbeidstid. Ved akutte situasjoner i forbindelse med svangerskap er fastlegen, og utenom ordinær arbeidstid legevakt, kommunens medisinske beredskap. 2

151 Helsestasjonen skal ta tidlig kontakt med den nye familien og bidra med råd og veiledning i barselperioden, om amming, barnets forventede vektøkning, mors helse og samspill mellom foreldre og barn. Fastlegen kan også bidra i dette. 2.2 St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital tilbyr rådgivning og veiledning, polikliniske konsultasjoner, observasjon i avdeling, transport ved behov for ambulanse eller ekstraskyss, ultralydscreening, fødselshjelp i fødeavdeling, og barselomsorg i avdeling og poliklinikk. Henvisning til tjenestene mottas i hovedsak fra jordmor, fastlege eller legevaktlege. Barselpoliklinikken kan også ved særlige behov bidra med veiledning omkring amming, ernæringsproblem eller sykdomstegn i den første tiden etter fødsel. 2.3 Helhetlige forløp ved risikosvangerskap Et helhetlig forløp for risikosvangerskap er et felles ansvar mellom kommunen inklusive fastlegen og St. Olavs Hospital. Nasjonale føringer legger særlig vekt på behov for å sikre helhet og kontinuitet for grupper med påvist risiko og spesielle behov. Det krever en oppfølging som er tettere enn et normalt svangerskap. Fordeling av ansvar og oppgaver må avtales tydelig. Ved definert risikosvangerskap skal fastlege og jordmor og eventuelt andre i kommunen og nødvendige spesialisthelsetjenester ved St. Olavs Hospital samarbeide særskilt om oppfølgingen av den gravide. Både jordmor og lege kan underveis i samarbeidet henvise til svangerskapspoliklinikk og fødeavdeling, og skal informere hverandre om det som iverksettes. Helsekort for gravide benyttes også av personalet i St. Olavs Hospital. 2.4 Informasjonsutveksling Foruten Helsekort for gravide er det nødvendig å ha gode rutiner for viktig medisinsk informasjon. Både henviser og fastlege skal få epikrise eller rapport fra poliklinikken eller avdelingen. Fødselsrapport inneholder informasjon om fødsel, eventuelle intervensjoner og komplikasjoner med fokus på oppfølging av barnet. Epikrise fra Fødeavdelingen og eventuelt Barne- og ungdomsklinikken inneholder mer utfyllende opplysninger om behandling av mor og barnet. St. Olavs Hospital og kommunen har en intensjon om at rapporter og epikriser skal sendes elektronisk så snart teknisk løsning er på plass. 3

152 3 HANDLINGSPLAN 3.1 Brukermedvirkning Fødeavdelingen skal etablere et samarbeid med St. Olavs Brukerutvalg. Kommunen og St. Olavs Hospital har som intensjon å utarbeide en brukerundersøkelse i fellesskap. Under utarbeidelsen av denne tjenesteavtalen har flere barselgrupper i kommunene i Trondheimsområdet vært i dialog med arbeidsgruppen bak utkastet. 3.2 Felles faglig forum I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan ASU opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i tjenesteavtalen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. Det er et mål å sikre at rutiner, kompetanseutvikling og oppgavefordeling blir formulert og fordelt etter intensjonen i samarbeidsavtalene og Samhandlingsreformen, og gjort gyldig for alle kommunene i St. Olavs Hospital sitt kontaktområde. Utvalget skal forene faglig kompetanse og administrativt ansvar. 3.3 Særavtaler Det blir inngått særavtale med aktuelle kommuner om beredskap for følgetjeneste i tråd med Nasjonal veileder Et trygt fødetilbud. Som grunnlag for slike avtaler tilstrebes å bruke ROS-analyser. 4 ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 5 AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 6 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse og omsorgstjenestelovens 6 5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest

153 Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato: Dato:.... Klæbu kommune St. Olavs Hospital HF Dato: Rusbehandling Midt Noge HF 5

154 Klæbu kommune TJENESTEAVTALE OM SAMARBEID MELLOM KLÆBU KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT - NORGE OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE OG VIRKEOMRÅDE 1.1 Parter Avtalen er inngått mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Formål Økt bruk av IKT/eHelse er et hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål og for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Målsettingen er at elektronisk kommunikasjon over Norsk helsenett skal være den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere og mellom tjenesteytere og pasient. Tiltakene antas å ha følgende effekter; Økt kvalitet i utført arbeid Bedre sikkerhet på forsendelse/ oppbevaring av pasientdata Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser Funksjonalitet basert på brukernes behov Kompetansebygging og utveksling av kompetanse Mer utveksling av informasjon mellom organisasjoner Forenklede arbeidsprosesser i samhandlingen 1.3 Målgruppe Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt - Norge skal legge til rette for og følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslingen skal inkludere alle som arbeider med samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten; herunder fastlege, fysioterapi, pleieog omsorgstjenester, habilitering og rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, private spesialister og apotek.

155 All samhandling skal være med utgangspunkt i de kvalitets- og sikkerhetskrav som er myndighetsdefinerte. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og meldingsstandard på flere samhandlingsområder/ kommunikasjons standarder. Helsedirektoratets retningslinjer anbefales lagt til grunn for lokale samhandlingsrutiner. Helseforetaksgruppen har en IKT strategi som er fokusert på å understøtte pasientbehandlingen og sikre IKT løsninger som bidrar til bedre kvalitet og sikkerhet i pasientforløpet. 1.4 Virkeområde IKT-samarbeidet i samhandlingen mellom kommunen og Helse Midt-Norge vil påvirke arenaene for organisatorisk, teknisk og kunnskapsmessig deling. Det er viktig at partene i gjensidighet og forståelse utvikler kulturelle og faglige ferdigheter i samspillet og i den elektroniske utbredelsen. Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Samtidig vil felles plattformer for samhandling påvirke rutiner og prosedyrer hos partene noe som må vektlegges i utbredelse av aktivitetene. IKT-samarbeidet mellom partene vil bli påvirket av at Helse og omsorgsdepartementet i 2012 legger frem egen Stortingsmelding om Helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag. Meldingen legges frem i månedsskiftet november/ desember 2012 og skal behandles av Stortinget våren Innholdet forventes å få direkte konsekvenser for innholdet i dette vedlegget med deltakelse i Norsk helsenett/ utvikling av standarder i programvare/ teknologisk plattform for samhandling/ anvendelse av elektroniske løsninger/ personvern/ nasjonal strategisk styring og nasjonale fellesløsninger. Departementet påpeker i Prop.91 L (lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.) i kapittel 26 Understøtting av elektronisk samhandling at det vil være hensiktsmessig og nødvendig å ta i bruk pålegg i lov og forskrift som virkemiddel for å kunne oppnå effektiv elektronisk samhandling innen rimelig tid. ( kap side 400) Det antas at den planlagte St.melding vil avklare tidspunkt for pliktig deltakelse i en elektronisk plattform mellom aktørene i sektoren. I forhold til dette vedlegget bør derfor revisjon skje etter planlagt vedtak våren SENTRALE PLIKTER, OPPGAVER OG ANSVAR St. Olavs Hospital, Rusbehandling Midt-Norge og kommunen skal i fellesskap sørge for at det organisatorisk og ressursmessig legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene. Partene skal ha etablert en felles plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger/ rekvisisjoner og utveksling av meldinger mellom partene etter at stortingsmelding med elektronisk samhandling blir vedtatt av stortinget. Helsedirektoratets Norm for informasjonssikkerhet regulerer den enkelte parts forberedelser til elektronisk samarbeid, og hvilke kvalitetskrav som skal imøtekommes slik at informasjonssikkerheten er ivaretatt. Internkontrollforskriften angir ansvaret for oppfølging av kravene i egen organisasjon.

156 3 ANBEFALT FORLØP FOR ETABLERING AV ELEKTRONISK SAMHANDLING Både St. Olavs Hospital, Rusbehandling Midt-Norge og kommunen er enige om at meldingsløftet, slik det er utprøvd gjennom flere år med pilotkommuner også i Midt Norge, skal være prioritert for innføring både internt mellom driftsenheter i kommunen og som redskap for meldingsflyt mellom HF og kommuner. Partene vil anbefale at standardiserte løp for etablering av elektronisk samhandling anvendes. Dette skal detaljeres i henhold til Norm for informasjonssikkerhet og kan kort beskrives slik; Planlegging Lage avtale mellom partene Kartlegge behov/ kompetanse/ interessenter Risikovurdering ved innføring/ drift Aktivitets-/milepæls-/ ressursplan Introduksjon Kartlegge tekniske forutsetninger Bestille tilgang helsenett/ sertifikater og identiteter Norsk helsenett Innhente/ installere og teste programvare Etablere nettverk for ressursgruppe Organisatorisk forberedelser Definere nettverk/ arbeidsgrupper Beskrive prosedyrer/ rutiner og nye roller Definere kontaktpersoner/ help-desk Intern opplæring for ressurs-/ kontaktpersoner Gjennomføring Hovedplan for gjennomføring utarbeides Installasjon og kontroll Internopplæring systemdrift inkl plan for nye rutiner Kvalitetskontroll på plan Pilotering og drift av elektronisk plattform Pilotering av valgte områder for samhandling Bredding/ utrulling til alle enheter Drifte kvalitetsoppfølging/ meldingsovervåking Avvikssystem etableres Systematisk oppfølging av resultater / korrektive tiltak Ingen av kommunene har sammenfallende struktur og modenhet ift. elektronisk samhandling det forutsettes derfor at dette detaljeres i en arbeidsplan mellom kommunen og foretaket med basis i ovenstående anbefaling.

157 4 OPPGAVER OG ANSVAR 4.1 Felles ansvar for kommunen og St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt - Norge Det må i forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene avtales egne rutiner/ prosedyrer for; Akseptert responstid på meldinger og feilretting Felles kontaktpunkt for avvikshåndtering/ brudd i kommunikasjon Driftsavtaler - gjensidige krav hos partene/ felles avtaleverk Endringer i driften skal planlegges og bekjentgjøres Felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet Felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (Mowi/ Lync el. a.) Videreutvikle elektronisk velferdsteknologi mellom kommune og sykehus Kontaktpunkter/ superbrukere - enheter med elektronisk samhandling 4.2 St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt - Norge Helseforetakene skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med kommunen, herunder; emeldinger Epikriser/ brev og notat Rekvisisjoner Røntgensvar Laboratoriesvar Generelle meldinger med forespørsel Dessuten skal foretaket ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; Tjenestelig adressering av meldinger Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser 4.3 Kommunen Kommunen skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med foretaket, herunder; emeldinger Innleggelseshenvisninger/ faglige sammendrag og funksjonsopplysninger Rekvisisjoner Generelle meldinger med forespørsel Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; Tjenestelig adressering av meldinger Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener (server)

158 Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser Partene er enig om at innføringshastighet og omfang skal tilpasses realistiske rammer. I dette ligger også et forbehold om at leverandørene av de ulike fagsystemene i helsevesenet fortløpende er i stand til å levere nødvendig funksjonalitet i henhold til avtalt tid. 4.4 Oppfølging av avtalen Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan bygd på punkt 4, for å realisere samarbeid om utvikling av IKT løsninger. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan administrativt samarbeidsutvalg (ASU) opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 5. ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 6. AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 7. IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse og omsorgstjenestelovens 6 5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato: Dato:.... Klæbu kommune St. Olavs Hospital HF Dato:.. Rusbehandling Midt Norge HF

159 Klæbu kommune TJENESTEAVTALE OM SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KLÆBU KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommunen og St. Olavs Hospital HF, jfr. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og Lov om spesialisthelsetjenester 2-1e. 1 PARTENE, BAKGRUNN, FORMÅL, VIRKEOMRÅDE Parter Avtalen er inngått mellom Klæbu kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF, heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Bakgrunn Denne del avtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6 første avsnitt nr. 10, samarbeid om forebygging. Et hovedfokus i samhandlingsreformen er å styrke forebyggende innsats og folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er et ansvar for alle sektorer. Det er behov for større innsats for å fremme helse og forebygge sykdom, for å møte dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer. Helsefremmende og forebyggende innsats må rettes mot befolkningen generelt, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider. 1.3 Formål Tjenesteavtalen skal sikre god samhandling på områder innen helsefremming og forebygging, hvor både kommunen og helseforetaket har et ansvar for tiltak. Samarbeidet skal også sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling og at avtalepartene i størst mulig grad legger kunnskapsbasert praksis og brukermedvirkning til grunn for sin helsefremmende og forebyggende innsats. Dette skal danne grunnlag for gode pasientforløp mellom partene. 1.4 Virkeområde Tjenesteavtalen regulerer samarbeid mellom Klæbu kommune, St.Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge innen området helsefremmende og forebyggende arbeid. Tjenesteavtalen omfatter tiltak rettet mot befolkningen generelt, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider. Samarbeid med avtalepartner vil styrke tiltakenes helsefremmende og forebyggende effekt og muligheten for å lykkes med tiltakene.

160 Avtalen gjelder for tjenesteområder i kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge som er nevnt under denne avtalens pkt DEFINISJONER Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (ref. Lov om folkehelsearbeid) Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (ref. Lov om folkehelsearbeid) Helsefremmende tiltak: Tiltak som setter befolkningen i stand til i økt grad å kontrollere og forbedre egen helsetilstand. Helsefremmende arbeid innebærer «å fylle på» med ting som er gode og positive, og som gjør at vi får det bedre (ref.nou 1988:18 Det er bruk for alle) Forebyggende tiltak: Tiltak for å fjerne, hindre eller stenge for faktorer som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer. Primærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å forhindre at problem, skade eller sykdom oppstår i befolkningen. Sekundærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å redusere omfang, alvorlighet eller varighet av sykdom/problem som har oppstått. Tidlig diagnostikk inngår her. Tertiærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å hindre eller begrense følgetilstander av et problem, en skade eller en sykdom som har oppstått. Lærings-og mestringstilbud: Med lærings- og mestringstilbud menes pasient- og pårørendeopplæring som planlegges, gjennomføres og evalueres i samarbeid mellom fagfolk og erfarne brukere. Tilbudet er gruppe- eller kursbasert og er avgrenset i tid og på tema. Lærings-og mestringssenter: Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser (ref. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring). Frisklivstilbud: individ- og grupperettede tiltak for å fremme godhelseadferd og for å sikre sosiale fellesskap (ref. IS-1896 Veileder for kommunale frisklivssentraler). Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen (ref. IS-1896 Veileder for kommunale frisklivssentraler). Begrepet frisklivssentral er under stadig revurdering og utvikling. Samarbeidsområder innen forebygging som omfattes av denne tjenesteavtale, beskrives i punktene

161 3. LIVSSTIL OG LEVEVANER Partene vil i fellesskap utvikle målrettede levevaneintervensjoner der endring av levevaner er forventet å bedre livskvalitet og prognose. Dette omfatter problemstillinger knyttet til både psykiatri, rus og somatikk. Pasienter kan bli henvist til tiltakene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten Kommunen kan inngå samarbeid med en eller flere andre kommuner om etablering av frisklivssentral eller tilsvarende tiltak. Den lokale samhandlingsarenaen vil være kommunens frisklivssentral eller tilsvarende tiltak. Dette skal fungere som kommunens kompetansesenter for veiledning og oppfølging når det gjelder levevaner. Partene skal gjøre slike tilbud kjent for potensielle brukere og for samarbeidspartnere, gjennom lett tilgjengelig informasjon på egne nettsider og ellers på annen måte som finnes hensiktsmessig. Partene skal også sørge for at ulike tiltak er gjort kjent og koordinert i egen organisasjon. St. Olavs Hospital bidrar inn i kommunens frisklivssentral eller tilsvarende tiltak, med kompetanse og eventuelt ambulerende virksomhet av fagpersoner fra relevante spesialområder Kommunen og St. Olavs Hospital skal samarbeide om forskning og fagutvikling innen de områdene som avtalen omhandler. Tidlig intervensjon er vesentlig for god effekt av forebyggende tiltak. Partene skal sammen utvikle gode pasientforløp for å sikre helhetlig oppfølgingen av personer under risiko for utvikling av sykdom. 4. LÆRINGS-OG MESTRINGSTILBUD Kommunen har som intensjon å utvikle lærings- og mestringstilbud. Slike tilbud sees i sammenheng med kommunens utvikling av frisklivssentral eller tilsvarende. Kommunen kan inngå samarbeid med en eller flere andre kommuner om etablering av lærings- og mestringstilbud. St. Olavs Hospital videreutvikler sine lærings- og mestringstilbud i tråd med tilsvarende oppbygging i kommunene, slik at partenes tilbud utfyller hverandre på en hensiktsmessig måte. Kommunen og St. Olavs Hospital skal samarbeide om utvikling og gjennomføring av sine lærings- og mestringstilbud. Lærings- og mestringstilbud utvikles som sentrale elementer i kommunens helsefremmende og forebyggende innsats. Lærings- og mestringstiltak inngår i så vel primærforebygging, som i sekundær- og tertiærforebygging og er et sentralt element i habilitering og rehabilitering. 3

162 5. HELSEOVERVÅKNING OG ANALYSE AV BEFOLKNINGENS HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Som grunnlag for sitt folkehelsearbeid og sin forebyggende virksomhet skal kommunen holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan påvirke denne. I oversikten inngår også data om forbruk av helsetjenester. Oversikten må baseres på innhenting av informasjon fra en rekke kilder, inklusive fra spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende trenger spesialisthelsetjenesten/helseforetaket informasjon og data fra kommunehelsetjenesten for å kunne dimensjonere, utvikle og tilpasse sine tjenester til befolkningens behov. Også brukererfaringer vil være en viktig informasjonskilde når helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal kartlegges og vurderes. Partene skal bistå hverandre med anonymiserte data for helseovervåkning, fra sine respektive pasientadministrative systemer og eventuelt andre registre, for eksempel skaderegister. Partene vil sammen arbeide for å videreutvikle datagrunnlag for helseovervåkning og analyse av befolkningens helsetilstand og dennes påvirkningsfaktorer. 6. SAMARBEID OM MILJØ- OG GRUPPERETTEDE FOREBYGGINGSTILTAK INNEN SMITTEVERN, MILJØRETTET HELSEVERN OG BEREDSKAP Smittevern Arbeid med smittevern i så vel kommuner som helseforetak, reguleres gjennom smittevernloven og tilhørende forskrifter. Det regionale helseforetaket er pålagt å sørge for tilbud om nødvendig smittevernbistand til kommunale institusjoner, herunder bistand til utarbeidelse og revisjon av infeksjonskontrollprogram, dersom kommunene ønsker det. Oppklaring og håndtering av utbrudd av smittsom sykdom i kommunen koordineres av kommunens smittevernlege. St. Olavs Hospital bistår i arbeidet med kompetanse innen mikrobiologi, infeksjonsmedisin og smittevern. Bistand fra andre aktører vil også kunne være aktuelt, for eksempel Nasjonalt folkehelseinstitutt, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Ved større hendelser vil avtale om beredskap kunne komme til anvendelse. Partene skal sammen se på muligheter for kunnskapsformidling, formalisert samarbeid og eventuell prosjektarbeid innen smittevern. Dette arbeidet organiseres fortrinnsvis som et samarbeid mellom flere kommuner i regionen og med bistand fra St. Olavs Hospital. 4

163 Miljørettet helsevern St. Olavs Hospital vil med sin avdeling for arbeidsmedisin bistå kommunen med råd og veiledning på sammenfallende kompetanseområder. St. Olavs Hospital vil arbeide for å videreutvikle sin kompetanse innen miljømedisin og miljørettet helsevern, med tanke på økt bistand overfor kommunene i regionen. St. Olavs Hospital bistår kommunen med råd og veiledning innen relevante fagområder ved uønskede hendelse som truer miljø og befolkning. 7. OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid vedrørende forebyggende helsearbeid. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan ASU opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 8. BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning skal ivaretas ved utvikling og gjennomføring av konkrete tiltak beskrevet i denne tjenesteavtale. Brukerrepresentanter rekrutteres ut fra hva som vurderes hensiktsmessig i det enkelte tilfelle og lokal tilhørighet tilstrebes. 9. ØKONOMI Økonomiske forhold knyttet til partenes bidrag overfor hverandre i helsefremmende og forebyggende tiltak må avklares nærmere. Økonomisk kompensasjon må vurderes opp mot partenes gjensidige veiledningsplikt knyttet til oppfølging av enkeltpasienter/enkeltbrukere. 10. AVVIK/UENIGHET Det vises til Overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 11 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse og omsorgstjenestelovens 6 5 andre ledd. 5

164 Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato: Klæbu kommune Dato: St.Olavs Hospital HF Dato: Rusbehandling Midt -Norge 6

165 Klæbu kommune AVTALE OM KOMMUNENS TILBUD OM DØGNOPPHOLD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP er hjemlet i Helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 der det framkommer at kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder fra 2016 og kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 1. PARTER Avtalen er inngått mellom Klæbu kommune og St. Olavs Hospital HF. St. Olavs Hospital HF representerer i denne avtalen også Helse Midt-Norge RHF. 2. BAKGRUNN Klæbu kommune og St Olavs hospital inngår avtale om lovpålagt kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Avtalen er en oppfølging av punkt 6 i Overordnet samarbeidsavtale som regulerer samarbeidet mellom helseforetaket og kommunen. 3. ØYEBLIKKELIG HJELP SENGER Kommunens plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud følger av Helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 der det framkommer at kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder fra 2016 og kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 4. MÅLSETTING MED VIRKSOMHETEN Avtalen skal bidra til å oppnå følgende: Bedre utnytting av samlede ressurser i sykehus og i samarbeidende kommuner Bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor Bedre samarbeidsrelasjoner innenfor og mellom tjenestenivå Redusere liggetid i sykehus For den enkelte pasient skal tilbudet som etableres være like godt eller bedre som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten Tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten Bedre pasienttilfredshet Bidra til redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser og sykehussenger Kompetansedeling og kompetanseutvikling hos personellet 5. ORGANISERING Klæbu kommune har inngått samarbeidsavtale med Trondheim kommune for å oppfylle kommunens ansvar for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp ihht helse og omsorgstjenestelovens 3-5, tredje ledd. Vertskommuneavtalen mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune er basert på kommuneloven 28-1b. Administrativt vertskommunesamarbeid. Samarbeidsavtalen er vedlagt.

166 6. KOMMUNENS PLIKTER For å oppfylle tjenesteavtale 4 i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester har Klæbu kommune forpliktet seg til å inngå i et interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om etablering av døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Vertskommuneavtalen følger vedlagt og innebærer en etablering i to trinn; Trinn 1: etablere 10 senger v/ Øya Helsehus innen årsskiftet 2012/ 2013 Trinn 2: opptrapping til 25 senger fra ST. OLAVS HOSPITAL SINE PLIKTER Det lages en rutine for konsultasjon og faglig utveksling med spesialisthelsetjenesten. Det skal tilrettelegges for best mulig faglig samarbeid og kommunikasjon ved hjelp av for eksempel videokonferansesystem, jfr. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 6.2 punkt 5 og 9. St. Olavs Hospital skal legge til rette for forskningsaktivitet i kommunene. St. Olavs Hospital forplikter seg til å samarbeide med Klæbu kommune om å etablere døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Denne forpliktelsen følges opp gjennom et interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet og inngåtte avtaler mellom partene. 8. PARTENES FELLES PLIKTER Ta i bruk nye kommunikasjonsløsninger Bidra til gjensidig kompetansedeling Etablering av fagnettverk Det skal bla utarbeides kvartalsvise rapporter som grunnlag for evalueringen av samarbeidet mellom Klæbu kommune og St. Olavs Hospital. Rapportene skal også danne grunnlag for rapportering til administrativt og politisk nivå i samarbeidskommune og tilsvarende til administrerende direktør og styret ved St. Olavs Hospital. 9. FINANSIERING AV KOMMUNALE ØYEBLIKKELIG HJELP SENGER Øyeblikkelig hjelp senger fullfinansieres på bakgrunn av omforent søknad, jfr. Helsedirektoratets veileder; Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, utgitt 02/2012. Tjenestetilbudet ved virksomheten dimensjoneres og tilpasses statlige kriterier. 10. ENDREDE FORUTSETNINGER Avtalen skal reguleres når ny lovgivning, forskrifter, eller andre sentrale føringer eller forhold av betydning for virksomheten krever dette. 11. KONTAKTUTVALG Det etableres et kontaktutvalg med administrative representanter fra Trondheim kommune, samarbeidskommunene og St. Olavs Hospital. Kontaktutvalget skal ha en hensiktsmessig størrelse. Ledelsen av kontaktutvalget skal gå på omgang mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital. Kontaktutvalget har ikke beslutningsmyndighet, men uttalerett i spørsmål som angår sentrale områder vedrørende driften på systemnivå. Kontaktutvalget organiserer for øvrig selv sitt arbeid. 12. TVISTER Uenighet bringes inn til kontaktutvalg før tvistebehandling i henhold til overordnet samarbeidsavtale. 13. KONTAKTPERSONER Partenes kontaktpersoner ved spørsmål omkring samarbeidet og avtalens bestemmelser er:

167 Vertskommunen: Kommunaldirektør for helse og omsorg i Trondheim kommune. St. Olavs Hospital: samhandlingsdirektør St. Olavs Hospital HF 14. IKRAFTTREDELSE OG VARIGHET Oppstart av tilbudet iverksettes snarest og senest , under forutsetning av godkjennelse i fra Helsedirektoratet. Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist., jf. helse og omsorgstjenestelovens 6 5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen desember hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises for øvrig til overordnet samarbeidsavtale 15. MISLIGHOLD Tvister på generelt grunnlag håndteres ihht pkt 13 i Overordnet samarbeidsavtale der alminnelige kontraktrettslige og erstatningsrettslige prinsipper gjelder, med mindre annet er særskilt avtalt. 16. ANDRE DOKUMENTER/AVTALER SOM ER EN FORUTSETNING FOR DENNE AVTALEN Plan for etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig hjelp senger i Trondheimsområdet. Vertskommuneavtale mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og St Olavs Hospital om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Dato.. Dato... For St. Olavs Hospital HF. For Klæbu kommune

168 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/35-89 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til samarbeidsavtalen om etablering av kommmunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Trondheim kommune og St.Olavs Hospital HF. 2. Kommunestyret vedtar at styringsformen for det interkommunale samarbeidet organiseres etter vertskommunemodell og godkjenner vertskommuneavtalen om interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknadsskjema tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. 2. Plan for etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu. 3. Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF om kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud. 4. Vertskommuneavtale om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Saksopplysninger 1. Innledning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) forplikter kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra En interkommunal arbeidsgruppe har utredet muligheten for å etablere interkommunalt somatisk øyeblikkelig hjelp døgntilbud med full drift fra og med Rådmannen i kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal foreslår en gradvis oppstart fra ultimo 2012 i tråd med arbeidsgruppens anbefaling ( se vedlagte plan for etablering og drift), for å høste erfaringer om mulige pasientgrupper og kartlegge behovet. Rådmannen foreslår at døgntilbudet etableres i Trondheim kommune i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til ferdigstillelse av et fullt utviklet tilbud står klart (2016). Fase 2. Det planlegges et mulig nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Øyeblikkelig hjelp tilbudet kan da utvides fra 10 opp til 25 plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. Kommunene har anledning til å søke statlige midler som kan fullfinansiere driften av døgntilbudet allerede fra 2012, dersom det foreligger avtale med det regionale

169 helseforetaket. Søknadsfrist er satt til 1. juli Rådmannen har inngått avtale med St. Olavs Hospital HF og søker Helsedepartementet om midler for å starte opp fase 1, under forutsetning av politisk godkjenning. Det interkommunale samarbeidet organiseres etter en vertskommunemodell, slik det er for den interkommunale legevakta. 2. Fakta Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen (helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. (Prop L 91 ( ) punkt ). Kommunens plikt til å tilby døgnopphold gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende» nødvendig, jf lovteksten 3-5. Kommunen står selvsagt fritt til å opprette antall plasser og tilbud også utover det minstekrav som loven beskriver. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Sykehuset skal derfor ikke redusere sine tilbud før avtaler er inngått med kommunen hvoretter kommunen etablerer nye tilbud i samsvar med de lovkrav som gjelder. I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 1 andre ledd b, presiseres det at kommunen ikke kan kreve egenandel for døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. 3. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud I forarbeidene til St. meld. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og Prop. 91 L ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet som kan overføres til kommunen er på omtrent liggedøgn på landsbasis. Beregningsgrunnlaget for Trondheim er kr. og representerer liggedøgn (tilsvarer 21 heldøgns sengeplasser). For de fire samarbeidskommunene er det beregnet et behov tilsvarende 4 heldøgns sengeplasser.

170 På bakgrunn av en total vurdering velges Øya helsehus i fase 1 som arena for å etablere døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud pga: Kort avstand til St. Olavs Hospital (egen innendørs forbindelse) Kort avstand til interkommunal legevakt (er lokalisert på St. Olavs Hospital) Kort avstand til sykehuset, dersom pasienten får en forverring i sykdomsforløpet som krever sykehusinnleggelse Har allerede god faglig kompetanse innenfor områdene palliativ behandling og observasjon, rehabilitering og behandling av pasienter etter sykehusopphold Har høyest antall stillinger for leger Trondheim kommune kan etablere 10 døgnplasser ved Øya helsehus fra ultimo 2012 for drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser (fase 1). Tiltaket vil disponere 8 enerom, hvorav 2 rom benyttes til to-sengs rom. Det gir mulighet for fleksibilitet ved å kunne tilby både enerom og dobbeltrom, samt muligheter for overbelegg i kortere perioder. Ved overbelegg må flere rom tas i bruk som to-sengs rom. Alle deler av tilbudet skal ha prosedyrer, avviksløsninger og internkontroll klar før oppstart av tilbudet. Det legges opp til at pasienten har lik prioritering til øvrige kommunale tjenester som utskrivingsklare sykehuspasienter ved endt opphold. 10 pilotsykehussenger ved Søbstad helsehus har vært toppfinansiert (utover en ordinær sykehjemsplass) av St. Olavs Hospital frem til St. Olavs Hospital har varslet rådmannen i Trondheim om at deres tilskudd opphører fra Plassene er heller ikke benyttet fullt ut. Pilotsykehusplassene må derfor avvikles og bruken av plassene omgjøres til ordinære korttidsplasser. Disse 10 pilotsykehusplassene erstattes av plassene som tas i bruk ved Øya helsehus til øyeblikkelig hjelp døgn tilbud. Når det gjelder fase 2 (2016), er det allerede startet planlegging for evt. kjøp av nytt bygg på sykehusområdet for å etablere nytt helsevakthus. Helsevakthuset kan bl.a. inneholde funksjoner for: Mottak av alle uplanlagte henvendelser for samarbeidskommunene Ny interkommunal legevakt Ambulante utrykningsteam Observasjonsseng for inntil ett døgn (ikke ø hjelps døgtilbud) senger for øyeblikkelig hjelp døgntilbud Målgruppen er primært hjemmeboende personer over 65 år som trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden bør ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente og ikke trenger sykehusbehandling. Med bakgrunn i beskrivelser av pasientgrupper i Samhandlingsreformen og erfaringer fra bl.a. Fosen DMS ønskes erfaring med følgende målgrupper: Forverring av kroniske lidelser. Eksempel: Pasienter med KOLS, pasienter med hjertesvikt, pasienter med diabetes. Fortrinnsvis skal diagnosen og behandlingsbehovet være avklart på forhånd. Kan også

171 dreie seg om pasienter med kroniske lidelser som får en avgrenset tilleggslidelse, som for eksempel en infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Akutt (ny) tilstand med behov for rask avklaring. Eksempel: Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatningsbesvær, diare eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at det må være en pasient med en avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Observasjon og enklere utredning. Eksempel: pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Lettere hjernerystelser, etterbehandling av forgiftningsskader. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling i sykehus. Eldre pasienter med raskt utviklende alvorlig funksjonssvikt skal uansett innlegges direkte i sykehus. For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene er det viktig at plassene brukes til øyeblikkelig hjelp. Det anbefales derfor at det normalt settes maksimal tid på 3 døgn før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. Dette samsvarer med antall gjennomsnittlig liggedøgn som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for kostnader knyttet til øyeblikkelig hjelp tilbudet døgnopphold i kommunene. I enkelte sitasjoner må en forvente at pasientene kan være innlagt i noen flere døgn. Alle pasienter som innlegges til øyeblikkelig hjelp tilbudet skal på forhånd være vurdert av medisinsk personell, dvs. enten pasientens fastlege, legevaktslege eller sykehjemslege. 4. Driftskostnader -statlig finansiering 4.1 Driftskostnader Personalet ved avdelingen skal bestå av sykepleiere med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Legebemanningen ved Øya helsehus styrkes med 100 % legeressurs ved etablering av 10 senger for øyeblikkelig hjelpinnleggelser. Legebemanning utenom ordinær arbeidstid (ettermiddag/kveld/natt/helg) styrkes ved den interkommunale legevakta, slik at denne kan ivareta vaktordningen fra kl Driftskostnaden for fase 1 er beregnet til å dekke det statlige tilskuddet på 4330 per seng per døgn (se under), mens det kan bli en besparelse for kommunene ved full drift i (stordriftsfordeler). 4.2 Statlig finansiering Fra 2016 får kommunene plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Drift- og investeringskostnadene skal fullfinansieres. I 2016 skal 1048 mill kroner innlemmes i inntektssystemet for kommunene for å finansiere tilbudet. Tilbudet er beregnet å utgjøre liggedøgn på landsbasis. Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS har i samarbeid beregnet hva dette vil utgjøre i totale kostnader basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner. Midlene skal i perioden 2012 til 2015 tilføres kommunene gradvis. I 2012 skal en fjerdedel av de 1048 mill. kronene innfases (hvis mulig). Kommuner som mottar tilskudd i 2012 skal motta maksimalbeløpet, det vil si halvparten av det beløpet som det tas sikte på å innlemme i inntektssystemet fra Det betyr at helsedirektoratets tilskudd utløses alltid i sin helhet (maksimalt tilskuddsbeløp som utgjør 50 % av det beløpet kommunen skal motta i 2016).

172 Regionale helseforetak bidrar med den andre halvparten. Partene kan avtale en gradvis innfasing. For at helsedirektoratet skal utløse maksimalt tilskuddsbeløp i 2012 må det være dokumentert at tilbudet etableres før 1. juni Tiltak som etableres i 2012, men etter 1. juli utløser hele helsedirektoratets andel fra 1. juli Det betyr at dersom Trondheim kommune etablerer fase 1 fra vil Trondheim kommune motta ca. 3,9 mill kroner fra helsedirektoratet (tilsvarer full drift fra ), samt 50 % tilskudd fra St. Olavs Hospital HF fra (2150 kr per døgn per plass). Det er også mulig å søke tilskudd fortløpende også i perioden En del av investeringskostnaden knyttet til øyeblikkelig hjelp-plikten håndteres innenfor ordningen med investeringstilskudd til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser basert på de kriterier som ligger i ordningen i dag. 5. Interkommunalt samarbeid - vertskommunemodell Ultimo 2008 inngikk kommunene Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim interkommunalt samarbeid om felles legevakt. Det ble valgt en styringsform etter vertskommunemodellen i henhold til kommunelovens 28b, delegert fra rådmannen i Malvik, Melhus og Klæbu til rådmannen i vertskommunen Trondheim. For å ivareta partenes ansvar og oppgaver ble det opprettet tre samarbeidsutvalg for legevaktsamarbeidet; 1)administrativt utvalg 2)faglig utvalg 3)brukerutvalg. Rådmannen foreslår lik organisering for interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud etter vertskommunemodellen. Det oppnevnes samarbeidsutvalg for å ivareta partenes ansvar og oppgaver. 6. Samarbeid med St. Olavs Hospital HF Rådmannen i Trondheim har inngått avtale med St. Olavs Hospital HF om samarbeid for å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i to faser med oppstart av fase 1 ultimo 2012 i Øya helsehus. Avtalen forutsetter at bystyret godkjenner avtalen. Avtalen skal bidra til en bedre utnytting av samlede ressurser i sykehus og i samarbeidende kommuner, bedre pasientforløp, redusert liggetid i sykehus for den aktuelle målgruppen, bidra til redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser, kompetansedeling og kompetanseutvikling. Rådmannen i Trondheim foreslår at bystyret godkjenner avtalen mellom Trondheim og St. Olavs Hospital HF om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (vedlegg 3). 7. Oppsummering/konklusjon I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunene pliktig til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra og med 2012, men som blir lovpålagt fra Rådmannen foreslår at døgntilbudet etableres i Trondheim kommune i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til et fullt utviklet tilbud står klart (2016). Fase 2. Det planlegges eventuelt å bygge nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Øyeblikkelig hjelp tilbudet kan da utvides fra 10 til 25 plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. Det foreslås å etablere kommunesamarbeidet etter vertskommunemodell tilsvarende som for interkommunal legevakt og at kommunestyret godkjenner avtalen om interkommunalt samarbeid om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 8. Økonomiske og administrative konsekvenser

173 Fra statlige myndigheters side legges det opp til fullfinansiering av både drifts- og investeringskostnader knyttet til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, som tilskudd i perioden og som innlemming i inntektssystemet fra og med Økonomiske beregninger foran viser driftskostnader tilsvarende statlige tilskudd i , og kommunalt "overskudd" på driftssida fra og med 2016 som følge av stordriftsfordeler. Overskuddet skal etter statlige beregninger normalt rekke til å dekke kapitalkostnadene ved investeringer, som etter planene vil påløpe fra i Klæbu kommunes andel av totale drifts- og kapitalkostnader er i følge utkast til vertskommuneavtale 2,45 prosent. Inngåelse av samarbeids- og vertskommuneavtale vil ikke ha noen bemanningsmessige konsekvenser i Klæbu kommune.

174

175

176

177

178

179

180

181

182

183

184

185

186 Plan for etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold for kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal 1

187 2 0. SAMMENDRAG Arbeidsgruppen anbefaler å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til ferdigstillelse av et nytt helsevakthus (2016). Fase 2. Det planlegges å bygge nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Ø hjelp tilbudet utvides fra 10 til plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. Utvidelse av antall plasser fra avhenger av hvilke kommuner som ønsker å delta i samarbeidet. Planen beskriver primært tilbudet i fase 1. Tilbudet i fase 2 må baseres på erfaringene fra fase 1 (dersom det vedtas å etablere fase 1). Målgruppen er somatiske eldre pasienter(+65) som er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente. Det foreslås følgende pasientgrupper; Forverring av kroniske lidelser. Akutt (ny)tilstand med behov for rask avklaring. Observasjon og enklere utredning. Oppholdets varighet begrenses til 3 døgn. Pasienter som vurderes for et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud skal alltid vurderes av lege før innleggelse. Innleggelsesmyndighet er fastlege/legevaktslege/sykehjemslege og vaktlege ved øyeblikkelig hjelp døgnenheten. Sykehuslege ved St. Olavs Hospital kan henvise pasienter som er avklart for tilstanden, men som trenger hel døgn tilbud. Slike henvisninger skal skje direkte til vakthavende lege ved ø hjelpsenheten Det foreslås at enhetens pleiepersonell består av erfarne sykepleiere 24/7 og at enheten tilsetter ett legeårsverk på dagtid i fase 1 med en gradvis økning til 2 legeårsverk i fase 2. Det foreslås videre å styrke legebemanningen med fastlønnet lege på hverdager og i helger i den interkommunale legevakten for å ivareta det medisinske ansvaret for øyeblikkelig hjelp pasientene i tidsperioden (mandag-fredag), samt (lø sø). Driftskostnaden i fase 1 tilsvarer omtrentlig kostnaden som staten har beregnet. Driftskostnaden i fase 2 er rimeligere enn den beregnede statlige kostnaden. Det knyttes stor usikkerhet til kapitalkostnadene, da vi per dags dato ikke kjenner til investeringskostnadene for et nybygg i Det anbefales å søke tilskudd fra Husbanken for etablering av fase 2, da investeringskostnaden knyttet til øyeblikkelig hjelp-plikten håndteres innenfor ordningen med investeringstilskudd til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser og basert på de kriterier som ligger i ordningen i dag.

188 3 Det gis ikke anledning til å kreve egenbetaling for pasienter som innlegges i en kommunal øyeblikkelig hjelp døgnenhet. Det foreslås at det utarbeides avtale mellom Trondheim kommune v/ ø hjelps - enheten og St. Olavs Hospital om å utvikle samarbeidet innenfor; undervisning, råd/veiledning av pasientbehandling og diagnostikk. Trondheim, 18. mai 2012 Eirik Roos Arbeidsgruppen har bestått av; Trondheim - leder av arbeidsgruppen, rådgiver Eirik Roos Trondheim kommuneoverlege Lene Stene Salberg Trondheim - koordinator Hilde Carin Storhaug Trondheim fastlege Marte Walstad Klæbu kommuneoverlege Harald Torske Malvik kommuneoverlege Kristine Asmervik Melhus - rådgiver Roger Santokhie Midtre Gauldal rådgiver Målfrid Bogen St. Olavs Hospital rådgiver Merete Knudsen St. Olavs Hospital overlege Jostein Dale HMN RHF seniorrådgiver Svanhild Jenssen (ikke deltatt i møter) Mål /mandat Søke midler til utredningsprosjektet innen utgangen av februar På bakgrunn av sentrale føringer og tilgjengelig styringsdata fra SINTEF prosjekt, konkretisere hva lovkravet innebærer for Trondheimsområdet (felles virkelighetsbilde) Beskrive et fremtidig kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud Konkretisere sentrale begreper Konkretisere målgruppe

189 4 1. Innledning I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunene pliktig til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra og med 2012, men som blir lovpålagt fra Denne planen er avgrenset til oppbyggingen av et somatisk øyeblikkelig hjelp døgntilbud og er basert på helsedirektoratets veiledningsmateriell om kommunes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold(februar 2012). Tilbudet foreslås etablert i Trondheim kommune i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til ferdigstillelse av et nytt helsevakthus (2016). Fase 2. Det planlegges å bygge nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Ø hjelp tilbudet utvides fra 10 til 25 plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. Tilbudet har som mål å være bedre eller et like godt alternativt tilbud til spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten for den aktuelle målgruppen, slik at antall behandlingsdøgn i sykehus reduseres med i alt 9790 innen utgangen av I løpet av 2013 skal antall behandlingsdøgn i sykehus reduseres med 3916 for den aktuelle målgruppen. Kommunenes nye tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold er basert på et samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim og St. Olavs Hospital. Partene har forankret det nye tiltaket i samarbeidsavtalen mellom kommunene og helseforetaket Midt-Norge. 2. Nærmere om kommunens øyeblikkelig hjelp plikt og plikt til å tilby døgnopphold Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen (helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.

190 5 Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. (Prop L 91 ( ) punkt ). Plikten til å ha tilbud om døgnopphold gjelder bare pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen, og som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Når det gjelder helsehjelp vil det være en medisinskfaglig vurdering som må ligge til grunn for at pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, og om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Kommunens plikt til å tilby døgnopphold gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende» nødvendig, jf lovteksten 3-5. Kommunen står selvsagt fritt til å opprette antall plasser og tilbud også utover det minstekrav som loven beskriver. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Sykehuset skal derfor ikke redusere sine tilbud før avtaler er inngått med kommunen hvoretter kommunen etablerer nye tilbud i samsvar med de lovkrav som gjelder. I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester presiseres det at kommunen ikke kan kreve egenandel for opphold i kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jf. 1 andre ledd b). 3. Dagens kommunale tilbud til somatiske pasienter Tabell 1 viser HDO- tilbud i kommunene per primo Tr.heim Klæbu Malvik Melhus Midte Gauldal Korttidsplasser i sykehjem 56 8 Korttidsplasser i helsehus 240 Langtidsplasser i sykehjem *) 68**) 92**) 68 HDO i omsorgsboliger Akuttplasser i sykehjem 20 Totalt antall plasser Antatt behov i 2015 (ca. 15 % økning) (30 % økning) *)Har 33 plasser, men drifter 29 plasser(4 ledige senger). Plassene brukes fleksibelt mht korttidsplass/rehabilitering. **) Plassene brukes fleksibelt mht korttidsplass/rehabilitering. Definisjon av hel døgns omsorgsplass er ulik i de enkelte kommuner. Oversikten i tabellen kan derfor være misvisende. Den konkrete beskrivelsen for kommunenes status og tilbud vedlegges (vedlegg 1). +18

191 6 4. NYTT KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNTILBUD En lokal arbeidsgruppe i Trondheim kommune har vurdert muligheten for å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud allerede fra ultimo Det foreslås en gradvis oppstart for å høste erfaring med et slikt tilbud. På bakgrunn av erfaringene kan tilbudet justeres og bli mer treffsikkert ved utvidelse til full kapasitet i Arbeidsgruppen foreslår å søke Helsedirektoratet om driftsmidler for 2012 for en gradvis etablering av interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. For 2016 søkes det om investerings- og driftsmidler for full drift. Tilbudet etableres i to faser: 1. Oppstart med 10 sengeplasser i Øya helsehus ultimo Drift med sengeplasser i Helsevakthus/Øya helsehus fra Kapittel 4 beskriver fase 1 med følgende tema som har betydning for etableringen; beregning av antall ø hj plasser, lokalisering av tilbudet, beskrivelse av målgruppen med inklusjons- og eksklusjonskriterier, oppholdets lengde, innleggelsesmyndighet, kompetansekrav, støttefunksjoner og utstyrsbehov, dokumentasjonssystemer, implementeringsfasen og måleindikatorer. 4.1 Beregning av antall øyeblikkelig hjelp senger I forarbeidene til St. meld. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og Prop. 91 L ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet som kan overføres til kommunen er på omtrent liggedøgn på landsbasis. Beregningsgrunnlaget for Trondheim er kr og som representerer liggedøgn (tilsvarer 21 hel døgns sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Malvik er kr som representerer 546 liggedøgn (tilsvarer 1,5 hel døgn sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Melhus er kr som representerer 710 liggedøgn (tilsvarer 2 hel døgn sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Midtre Gauldal er kr som representerer 388 liggedøgn (tilsvarer 1 hel døgn sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Klæbu er kr som representerer 239 liggedøgn (tilsvarer 0,6 hel døgn sengeplass). På bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementets anslag er det behov for å etablere 25 hel døgn sengeplasser for alle fem kommunene. 4.2 Lokalisering av kommunale ø hjelp senger Ved planlegging av døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud har kommunene vurdert allerede eksisterende tilbud. Da det bare er Trondheim kommune som har tilbud i nærheten til St.

192 7 Olavs Hospital er det disse tilbudene som er vurdert. Det gjelder helse- og velferdssenter, helsehus og interkommunal legevakt. På bakgrunn av en total vurdering velges Øya helsehus i fase 1 som arena for å etablere døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud pga: Kort avstand til St. Olavs Hospital (egen innendørs forbindelse) Kort avstand til interkommunal legevakt (er lokalisert på St. Olavs Hospital) Kort avstand til sykehuset, dersom pasienten får en forverring i sykdomsforløpet som krever sykehusinnleggelse. Har allerede god faglig kompetanse innenfor områdene palliativ behandling og observasjon av eldre pasienter etter sykehusopphold. Har flest stillingsandeler for leger. Trondheim kommune kan etablere 10 døgnplasser fra ultimo 2012 for drift av ø hjelp døgnplasser(fase 1). Enheten disponerer 8 enerom. Det gir mulighet for fleksibilitet ved å kunne tilby både enerom og dobbeltrom, samt muligheter for overbelegg i kortere perioder. Alle deler av tilbudet skal ha prosedyrer, avviksløsninger og internkontroll klar før oppstart av enheten. Det legges opp til at pasienten har lik prioritering som utskrivingsklare sykehuspasienter ved endt opphold. Ved vurderingen før innkomst får pasienten en informasjonsbrosjyre. Serviceerklæring skal gis ved innkomstsamtale. Innkomstjournal skrives av lege og sykepleier. Det utarbeides rutiner for to løp; kjente og ukjente pasienter. Når det gjelder fase 2 (2016) er det allerede startet planlegging for kjøp av nytt bygg på sykehusområdet for å etablere nytt helsevakthus. Helsevakthuset skal bl.a. inneholde funksjoner for: Mottak av all uplanlagte henvendelser for samarbeidskommunene. Ny interkommunal legevakt. Ambulante utrykningsteam. Observasjonsseng for inntil ett døgn (ikke ø hjelps døgtilbud) senger for øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 4.3 Beskrivelse av målgruppen Øyeblikkelig hjelp en beskrivelse En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente. Med bakgrunn i Samhandlingsreformen, kap 6.4 (beskrivelse av pasientgrupper som kan være aktuelle for behandling før og i stedet for sykehusinnleggelse) og erfaringer fra Trondheimsregionen, Fosen DMS og St. Olavs Hospital anbefales følgende inklusjonskriterier

193 8 for kommunale øyeblikkelig hjelp døgn tilbud på Øya helsehus; Forverring av kroniske lidelser. Eks; Pasienter med KOLS, pas med hjertesvikt, pasienter med diabetes. Fortrinnsvis skal behandlingen være avklart på forhånd. Kan også dreie seg om pasienter med kroniske lidelser som får en avgrenset tilleggslidelse, som for eksempel en infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Akutt (ny)tilstand med behov for rask avklaring. Eks; Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatningsbesvær, diarè eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at det må være en pasient med en avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Observasjon og enklere utredning. Eks; pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Lettere hjernerystelser, etterbehandling av forgiftningsskader. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling i sykehus. Pasienter med raskt utviklende alvorlig funksjonssvikt skal innlegges i sykehus. Eksklusjonskriterier Eksempler på pasientkategorier som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud er: Pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, eller forekomst av flere ulike sykdommer (komorbiditet) og funksjonssvikt, tilsier innleggelse i sykehus. Akutt funksjonssvikt hos eldre, ofte en meget alvorlig tilstand, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold og hvor det er fare for en rask forverring. Traumer med uavklart alvorlighetsgrad og pasienter med definerte pasientforløp, som for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt, skal legges inn i sykehus. Transfusjon av blod vil i de fleste tilfeller foregå poliklinisk. Pasienter som ikke har behov for behandling men heller omsorg (akuttplasser i sykehjem som Hjemmesykepleien disponerer). Kreftpasienter med forverring av smerter (TK benytter den kommunale palliative avdelingen) 4.4 Oppholdets lengde For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene, er det viktig at plassene brukes til øyeblikkelig hjelp. Det anbefales derfor at det settes maksimal tid på 3 døgn før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. Dette samsvarer med antall gjennomsnittlig liggedøgn som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for kostnader knyttet til øyeblikkelig hjelp- tilbudet døgnopphold i kommunene.

194 9 Arbeidsgruppen støtter seg til statlige anbefalinger og begrenser oppholdets lengde til 3 døgn. Mange pasienter kan ha behov for ytterligere oppfølging etter denne perioden, og pasienten skal derfor sikres et videre tilbud, enten i helse- og velferdssenter, korttidsplass i helsehus, sykehjem eller i hjemmet. Pasienter som oppholder seg på øyeblikkelig hjelp plasser kan ikke bli værende der i påvente av for eksempel ledig korttidsplass. 4.5 Innleggelsesmyndighet - henvendelse Alle pasienter som innlegges til øyeblikkelig hjelp tilbudet skal på forhånd være vurdert av medisinsk personell, dvs. enten pasientens fastlege, legevaktslege og sykehjemslege. Sykehuslege ved St. Olavs Hospital kan henvise pasienter som er avklart for tilstanden, men som trenger hel døgn tilbud. Slike henvisninger skal skje direkte til vakthavende lege ved ø hjelpsenheten. Pasientforløpet fremstilles i en forenklet modell: Aktivitet Hendelse (pas med symtomendring) Observasjon av sykepleier i Hjemmetjenesten Henviser for vurdering av: a) Fastlege (08-15) b) Legevakt (15-08) Oppfyller kriterier for komm ø.hj. tilbud Innleggelse Øya ø hj senger Innleggelse for inntil 3 døgn Utskriving Utskriving til; helse- og velferdssenter, korttidsplass i helsehus, sykehjem eller til hjemmet. En viss andel pasienter må forventes å bli overført til St. Olavs Hospital. *)Uklare symptomer Fastlege/legevaktslege henviser til sykehuslege for vurdering. *)Sykehuslegen vurderer tilstanden til komm nivå Innleggelse for inntil 3 døgn Utskriving til; helse- og velferdssenter, korttidsplass i helsehus eller til hjemmet. *Sykehuslegen vurderer tilstanden til spesialistnivå. (sykehusinnleggelse). *) Utredes nærmere i fase 1 for en eventuell implementering i fase 2

195 Kompetansekrav, bemanningsplan og driftsbudsjett Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et øyeblikkelig hjelp døgntilbud forutsetter blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet og tilgjengelig lege på døgnbasis(24/7). Pasienter som legges inn i kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud skal være tilsett av lege forut for innleggelse, jf. punkt 4.5 Innleggelsesmyndighet. Kompetansekrav Pleiepersonalet ved avdelingen skal bestå av sykepleiere med erfaring i observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Enhetsleder for fase 1 er enhetsleder ved Øya helsehus. Fagleder skal være sykepleier i 100 %, ønskelig med videreutdanning. Denne bør ansettes tidlig og være med i utviklingen av tilbudet. Sykepleiere skal ha minimum 2 års klinisk erfaring fra relevant tjeneste innen somatikk. Det er ønskelig med videreutdanning. Relevante videreutdanninger kan være geriatri, diabetes, lungesykdommer, palliasjon m.fl. Det gjennomføres innføringskurs for alle ansatte. Fysioterapeut/ergoterapeut, i fase 2 ser man for seg at innsatsteamene dekker behovet. I fase 1 har vi to muligheter. Den første er at behovet blir dekt opp av innsatsteamene, de kobles på der det er behov for kartlegging/vurdering og videre intervensjon ut i brukers hjem. Den andre er at Øyas egne ergo- og fysioterapeuter kan dekke behovet. Dette utredes i samarbeid med Helsevaktas arbeidsgruppe 3 og ferdigstilles senere. Lege skal være spesialist i allmennmedisin, alternativt spesialist i indremedisin eller geriatri. Lege med lang klinisk erfaring fra allmennpraksis, men uten spesialitet, kan vurderes. Postvert har oppgaver som å tilrettelegge måltider og sørge for renholdet i avdelingen. Det skal i tillegg utarbeides krav til prosedyrekunnskap for eksempel hjerte/lunge redning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. Eksempler på dette kan være bruk av EKG og oksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av væske og legemidler intravenøst. Bemanningsplan Profesjon 10 senger(fase 1) 20 senger (Fase 2) 25 senger(fase 2) Fagleder 100 % 100 % 100 % Sykepleier 3 dag +3 kveld +2 natt Fysioterapeut Ergoterapeut Innsatsteam/Øya Innsatsteam/Øya Postvert 0,5+0,5 (deles med Øya) Lege 1+LV (16-08) 1,5 + LV(16-08) 2 + LV(16-08)

196 11 LV: Legevaktslege Gjennomsnittlig vakt for sykepleier er 7,5 timer. Legebemanning Legebemanningen ved en kommunal sengepost for øyeblikkelig hjelpinnleggelser, er det som i særlig grad avviker fra andre kommunale institusjoner. Et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud må ha lege tilgjengelig til enhver tid (24/7). Omfang og intensitet av legetilgjengelighet vil kunne variere gjennom døgnet. Imidlertid må leger som betjener de kommunale øyeblikkelig-hjelpsengene ha en sterkere tilknytning til og innsikt i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn hva som ofte er tilfelle i en ordinær kommunal legevakt, bemannet med selvstendige fastleger i turnus. Tilknytning til og bruk av kommunal legevakt opp mot øyeblikkelig kommunalt døgntilbud, er kjent fra dagens sykestuedrift rundt om i landet og fremheves som en nødvendighet også av andre kommuner som er i ferd med å etablere tilsvarende funksjoner. Legebemanning på ordinær dagtid Legebemanningen ved Øya helsehus anbefales styrket med 100 % legeressurs ved etablering av 10 senger for øyeblikkelig hjelpinnleggelser. Hva som er mest hensiktsmessig organisering av legeressurs i helsehuset må vurderes internt i Øya helsehus. Legebemanning utenom ordinær arbeidstid(ettermiddag/kveld/natt/helg). Ut fra erfaring med ordinær legevakt må en anta at de fleste innleggelser skjer på ettermiddag, tidlig kveld og i helger. På sen kveld/natt forventes en lavere innleggelsesfrekvens. Flere alternative løsninger for bemanning utenom ordinær arbeidstid er vurdert. Fastlegegruppen har gitt innspill gjennom representasjon i arbeidsgruppen, mens helsehuslegene ved Øya har gitt innspill i eget møte. Legevakten har vært representert i utredningsarbeidet gjennom enhetsleder. Sykehjemslegene som i dag bemanner helse- og velferdssentrene har ikke vært involvert. Legebemanning er også kort drøftet med kommunaldirektør for helse og velferd i Trondheim kommune. Arbeidsgruppen anbefaler på bakgrunn av ulike innspill at man ved oppstart av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelpinnleggelser ved Øya helsehus, legebemanner dette utenom ordinær arbeidstid ved en styrking av den interkommunale legevakten. Legevakten ligger i tilfredsstillende nærhet til Øya helsehus og har også mulighet for varm gjennomgang til Øya helsehus. Dette med tanke på periodisk tilstedeværelse i avdelingen og mulighet for raskt å komme til ved akutt forverring hos inneliggende pasienter. Denne bemanningsløsningen betinger et tett samarbeid mellom Øya helsehus og legevakten, på ledernivå og på legenivå.

197 12 Arbeidsgruppen foreslår å styrke legevaktsressursen ved den interkommunale legevakta, slik at man får kommunalt fastlønnet lege på alle vakter og som også dekker vaktordningen ved ø hjelps enheten. Det betyr: Styrking av legevakten med fastlønnet lege på hverdager og i helger Dette må sees i sammenheng med et fra før av foreliggende behov for å styrke den ordinære legevaktsbemanningen. Pr. i dag må bakvaktslege tilkalles i 70 % av tiden. Når det gjelder bemanning i helg, kan det være aktuelt å se på mulighet for en begrenset vaktordning av helsehusets leger. Dette er ikke drøftet formelt med helsehuslegene og vil vel være gjenstand for forhandlinger og involvering av legenes tillitsvalgte. Alternativer som er vurdert, men som ikke vurderes realistiske eller hensiktsmessige ved oppstart av det kommunale døgntilbudet er: a) Vaktordning av helsehusleger. Denne løsningen kan ha faglige fordeler ved at legene har den beste kompetansen i forhold til pasientgruppen og at de kjenner de inneliggende. Imidlertid er signalene klare fra helsehuslegene ved Øya, om at dette ikke ansees som noen gunstig ordning. De påpeker at flere som velger å gå inn i stillinger ved helsehus/sykehjem, nettopp gjør dette for å få en ordnet arbeidstid og slippe vaktordninger. De tror en vaktordning for helshuslegene vil kunne medføre enda større utfordringer med å få rekruttert leger til tjeneste i helsehus. b) Vaktordning av sykehjemsleger. En egen sykehjemsvaktordning er etablert i Bergen kommune. Erfaringene fra dette er ikke kjent. Det er fra legevaktens side fremkommet ønsker om en slik ordning, siden dagens ambulerende lege bruker relativt mye tid på sykebesøk i sykehjem og man ser faglige svakheter med dette i forhold til en optimal behandling av pasientgruppen. Dagens sykehjemsleger er en sammensatt gruppe og med varierende omfang av tilknytning til sykehjemsmedisin. Noen har meget begrensede stillingsstørrelser. Kompetansenivå i forhold til å skulle ha ansvar for pasientgruppen i øyeblikkelig-hjelp-sengene vil kunne variere og være en begrensende faktor. Det er også bekymringer rundt hvilke konsekvenser det eventuelt vil få å pålegge denne legegruppen en vaktordning som eventuelt kommer i tillegg til deltagelse i ordinær legevakt. En bør søke erfaringer fra Bergen og eventuelt andre med tanke på sikt å etablere en slik vaktordning også i Trondheim. Dette alternativet er ikke realistisk å få utredet innenfor de tidsrammer en har for etablering av det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i 2012.

198 13 Driftsbudsjett 10 senger(fase 1) 20 senger(fase 2) 25 senger(fase 2) årsv kostn i tusen årsv kostn i tusen årsv kostn i tusen Fagleder Ant årsv spl , , Postvert 0, Lege , Kjøp av legetj legevakt Driftskostnader Kapitalkostnader Div. uspesifisert Sum Døgnpris Satser: Fagleder ,-. Sykepleier ,-. Postvert ,-. Lege Driftskostnader per pasient; ,-. Det er lagt inn en uspesifisert kostnad på per pasient per år. Kapitalkostnader kr per pasient. Dette er høyst usikkert, da vi ikke kjenner kostnadene ved et eventuelt nybygg. Døgnprisen for 10 senger i fase 1, tilsvarer omtrentlig kostnadene som staten har beregnet. Det estimerte driftsbudsjettet for full drift er rimeligere enn statens beregninger. Det er imidlertid usikkert hva et nytt bygg vil koste og dermed kapitalkostnadens størrelse. 4.7 Utstyr og støttefunksjoner Utstyr Enheten trenger utstyr tilsvarende en helsehusenhet. Dette må være dimensjonert slik at det til en hver tid må være mulig å ha for eksempel infusjonsstativ ved alle senger. Utstyr som må være på plass er: Utstyr Kan sambrukes med Øya Må ha i enheten Infusjonsstativer Infusjonspumpe x x 1 EKG -apparat? Oksymeter x O2- behandling fra konsentrator x Blærescanner Hjertestarter x x

199 14 Inhalasjonsapparat Termometer Ståvekt x x x Sittevekt x 2-3 blodtrykksapparat/stetoskop x Lommelykt for å sjekke pupillereaksjon x Blodprøvetaking; apparater som kan analysere Hb, CRP, (SR tas sjeldent), blodsukker, INR Urinstix, bactusprøver (sår) x x Sterilt utstyr for kateterisering og for håndtering av CVK x Avtrekk for administrering av væske og legemidler intravenøst x Seng, nattbord, forflytningshjelpemidler (som prekestol, rullator, krykker, personløfter, sengehest, søsterhjelp, silkelaken, forflytningsbrett) må være i sengeposten. x Utstyr til legeundersøkelser x Tjenester Diagnostikk enkle blodanalyser, utvidet i samarbeid med St. Olav EKG Radiologisk utredning i samarbeid med St. Olav (mobilt røntgenapparat bør vurderes) Annen diagnostikk i samarbeid med St. Olav Observasjon pulsoksymeter, commotioregime Inhalasjonsbehandling O2-behandling Væskebehandling intravenøs, CVK Parenteral antibiotikabehandling Annen parenteral medikamentell behandling Funksjonskartlegging ADL, Sårbehandling vurdering/endring av regime Medikamentjusteringer

200 Samarbeid med St. Olavs Hospital Det presiseres at det er kommunene som har ansvar for det faglige tilbudet ved øyeblikkelig hjelp døgnenheten og at St. Olavs Hospital ikke har ansvar for innlagte pasienter ved denne enheten. Det foreslås at det utarbeides avtale mellom Trondheim kommune v/ ø hjelps - enheten om å utvikle samarbeidet innenfor følgende områder: St. Olavs bidrag til kompetansebygging ved ø hjelps enheten. Sykehusets bistand med vurdering av pasienter før innleggelse i ø hjelps enheten - avklaring at det kommunale tilbudet er rett behandlingsnivå for den konkrete pasient. Sykehusets mulighet for rådgiving pr. telefon, tilsyn av pasienter i ø hjelps enheten og prioritert mottak av avdelingens pasienter i poliklinikk. Ø hjelps enhetens tilgang på diagnostikk i sykehuset, som for eksempel analyse av blodprøver, tilgang til røntgen og annen billeddiagnostikk. 4.9 Interkommunalt samarbeid Det må først og fremst avklares hvilke kommuner som skal inngå i det interkommunale samarbeidet om øyeblikkelig-hjelp-senger etablert av Trondheim kommune og i hvilken fase. Når dette er avklart må det inngås avtale mellom kommunene. Avtaler må både omfatte formaliteter rundt selve samarbeidet (økonomi, drift og styring), samt avtaler om samhandling rundt den enkelte pasient. Eksempler på hva som bør nedfelles i egne avtaler/retningslinjer er: Rutiner for innleggelse av pasienter fra nabokommuner, bl.a. hvordan nødvendig avklaringer med spesialisthelsetjenesten om rett behandlingsnivå gjøres. Rutiner for samhandling med kommunale helse- og omsorgstjenester utenom Trondheim kommune under opphold i avdelingen og ved utskriving. Kommunal kostnadsdeling(innbyggertall som kostnadsnøkkel) og rutiner for betaling. 5. Dokumentasjonssystemer 5.1 Elektronisk journalsystem(epj)- GERICA Arbeidsgruppa er delt i synet på om Gerica som dokumentasjonssystem i den kommunale ø- hjelpsenheten er tilstrekkelig. Det finnes i dag intet elektronisk journalsystem som på en god måte ivaretar alle faggruppers spesielle behov i dokumentasjon av behandling, rehabilitering og pleie. Et nylig gjennomført tilsyn ved Øya helsehus (våren 2012) som praktiserte doble jounalsystem, resulterte i et pålegg om nettopp å ha ett felles system. Rådmannen har på bakgrunn av dette besluttet at fagsystemet for helse- og velferdstjenesten skal være Gerica, bl.a. fordi alle faggrupper kan benytte dette fagprogrammet. Gerica vil derfor også benyttes i den kommunale øhjelps-enheten. Vurdering av Gerica som dokumentasjonssystem Legemodulen i Gerica ble integrert i 2006, men fra starten i 2003 var et legejournalnotat en integrert del. Før 2006 var det flere sykehjemsleger som kun hadde papirbaserte lege-

201 16 journalsystem, noen i kombinasjon med elektroniske journaler i WinMed. To separate journalsystem forekom ofte. Noen sykehjemsleger opplever fortsatt at funksjonaliteten i Gerica er langt dårligere sammenlignet med det systemet de bruker i sin vanlige praksis. Legeforeningen uttrykker stor skepsis i forhold til legemodulens utilstrekkelighet med hensyn til å innfri kravene i journalforskriften og øvrig lovverk. Skriving av epikrise, resepter og sykemeldinger er områder med dårlig funksjonalitet som spesielt trekkes frem. I det pågående arbeidet med ny/forbedret modell vil kravene om funksjonalitet for henvisning, epikriser og resepter bli godt beskrevet. En risiko - og sårbarhetsanalyse bør gjennomføres for å få en fullstendig oversikt over eksakte områder der funksjonaliteten oppleves utilfredsstillende for deretter å utarbeide en handlings- og opplæringsplan for forbedring. Dette er allerede godt innarbeidet i systemadministrasjonen som har et godt samarbeid med de medisinske faglige rådgiverne og leger som aktivt bruker modulen i dag. Opplæring må inngå i introduksjonsprogrammet for nytilsatte og aktuelle tilleggsfunksjoner må integreres i fremtidige oppgraderinger/versjoner. 5.2 Kvalitetssystem og rutiner Etablering av et nytt tilbud krever et tilpasset kvalitets- og internkontrollsystem. Sannsynligvis vil man kunne benytte mye av det som i dag gjelder for den øvrige drift av Øye helsehus. Det må gjøres en gjennomgang og risikovurdering spesifikt med tanke på ansvarsavklaringer og delegasjoner spesifikt gjeldende for denne enheten, samt vurdering av hvilke nye og spesifikke prosedyrer som må beskrives for å sikre driften av enheten. Også konkrete rutiner for samhandling med St. Olavs Hospital og samarbeidende kommuner må beskrives i systemet. Kvalitetssystemet består av kvaliteket, avvikssystemet og internkontroll Kvaliteket er Trondheim kommunes elektroniske dokumentasjonssystem for sitt kvalitets og internkontrollsystem og består av dokumentarkivet og avvikssystemet. Kvaliteket er et ITbasert verktøy integrert i intranettet til kommunen og er tilgjengelig for alle ansatte, alle kan se det som er publisert på egen enhet og navigere for å se hva andre enheter har publisert. Det består av to deler, en dokumenthåndteringsmodul og et avvikssystem. Kvaliteket skal ivareta kravene i ISO 14001, og det er en ambisjon at systemet skal være på nivå med kvalitetsstandard ISO Kvaliteket skal være et hjelpemiddel som beskriver arbeidsoppgavene og hvordan disse skal utføres. Dermed reduseres sårbarheten ved utførelsen av oppgaver, personavhengigheten minimeres, og nyansatte kan komme raskt inn i jobben. Dette er viktig for å sikre forutsigbare tjenester for innbyggerne og for å opprettholde den kvaliteten som de utførte tjenestene skal ha. Målet med kvalitetssystemet er at alle ansatte skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver i henhold til avtalt nivå, metode, standard og kvalitet.

202 17 Avvikssystemet Trondheim kommune har et felles system for melding om avvik, nestenulykker, skader og forslag til forbedringer. Ved å registrere og behandle alle avvikshendelser og forslag i samme system, får vi tatt ut gode rapporter og statistikker. Dokumentasjon av avvik og tiltakene som blir iverksatt som følge av avvik, er en viktig kilde til forbedring av kommunens rutiner. Forbedringsprosessen skal løpe kontinuerlig både i enhetene og sentralt i kommunen, og den skal involvere alle ansatte. Internkontroll Internkontroll handler om enhetens interne styring og egen kontroll. Det er et ledelsesverktøy, et hjelpemiddel for styring og utvikling av den daglige drift. Hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring. Internkontrollen består av de aktivitetene som er listet opp nedenfor i henhold til forskriften (Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjensten av nr. 1731), som skal sikre at enhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med lovgivningen. Lovens viktigste krav er kravet om forsvarlighet. Hvordan systemene skal brukes? Det legges vekt på at enheten skal ha gode rutiner og de ansatte skal kjenne til alle sider av driften. Fagleder skal ansattes i god tid før oppstart slik at man legger til rette for at alle rutiner og prosedyrer er på plass ved oppstart av ø hjelps enheten. 6. Implementering For å sikre at befolkningen og tjenesteyterne kjenner til og er trygge på at nytt tilbud er like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus bør partene utarbeidet en felles kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsplanen må beskrive hvordan innbyggere og ansatte, fastleger og andre samarbeidspartnere skal informeres om det nye tilbudet. 7. Måleindikatorer Det foreslås følgende indikatorer som skal vise at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet når målene om å bidra til bedre pasientforløp for de aktuelle pasientene og å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. I 2013 skal antall behandlingsdøgn i sykehus reduseres med 3916 for målgruppen I 2016 skal antall behandlingsdøgn i sykehus reduseres med 9790 for målgruppen. Pasientene skal oppleve tilbudet som bedre eller et like godt alternativt tilbud til sykehusbehandling. Det foreslås at det utarbeides særskilte pasientregistreringer både i sykehuset og ved ø hj enheten for å registrere målgruppen og antall behandlingsdøgn. Det foreslås at det gjennomføres en brukerundersøkelse for ø hjelps pasientene innen første driftsår.

203 18 8. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). I planleggingen av øyeblikkelig hjelp døgntilbud har den lokale arbeidsgruppen for Trondheim kommune foretatt en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for etablering av fase 1(vedlegg 2). 2 vedlegg: 1. Dagens kommunale tilbud til somatiske pasienter 2. ROS- analyse for etablering av fase 1.

204

205

206

207

208 VERTSKOMMUNEAVTALE om interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Avtalen omfatter 1. Å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for befolkningen i Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud etableres i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 10 øyeblikkelig hjelp senger i Øya helsehus frem til ferdigstillelse av et nytt helsevakthus (2016). Fase 2. Det planlegges å bygge nytt helsevakthus ved siden av Øya helsehus og St. Olavs Hospital med ferdigstillelse i Ø hjelp tilbudet utvides fra 10 til 25 plasser og lokaliseres enten i Øya helsehus eller i det nye helsevakthuset. 2. Bemannet døgnenhet for øyeblikkelig hjelp 3. Administrasjon og kvalitetssikring 4. Samarbeidsutvalg Tid Avtalen gjelder for mottak av pasienter som trenger kommunal øyeblikkelig hjelp hele døgnet og alle 365 dagene i året. Hovedmål Bedre utnytting av samlede ressurser i sykehus og i samarbeidende kommuner. Pasientene skal sikres kommunal øyeblikkelig hjelp og motta faglig forsvarlig behandling og hjelp for tilstanden som førte til innleggelsen. Målgruppe Forverring av kroniske lidelser. Eks; Pasienter med KOLS, pas med hjertesvikt, pasienter med diabetes. Fortrinnsvis skal diagnosen og behandlingsbehovet være avklart på forhånd. Kan også dreie seg om pasienter med kroniske lidelser som får en avgrenset tilleggslidelse, som for eksempel en infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Akutt (ny)tilstand med behov for rask avklaring. Eks; Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatningsbesvær, diarè eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at det må være en pasient med en avklart diagnose og funksjonsnivå som

209 kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Observasjon og enklere utredning. Eks; pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Lettere hjernerystelser, etterbehandling av forgiftningsskader. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling i sykehus. Eldre pasienter med raskt utviklende alvorlig funksjonssvikt skal uansett innlegges direkte i sykehus. Lovgrunnlag Helse og omsorgstjenesteloven 3-5 Pasientrettighetsloven. Lover og forskrifter som regulerer utøvelsen av kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Kommuneloven. Styringsform og organisering Kommuneloven 28-1b. Administrativt vertskommunesamarbeid, nr. 1 fastsetter følgende: En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Videre fremgår det i kommuneloven 28-1b, nr.3: Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Med bakgrunn i kommuneloven 28-1b gis følgende organisering: 1. Vertskommune er Trondheim kommune. 2. Interkommunal funksjon i henhold til kommunelovens 28-1a, jfr 28-1b, delegert fra kommunestyret i Klæbu, Malvik,Melhus og Midtre Gauldal til vertskommunen Trondheim. Samarbeidsutvalg Det opprettes tre utvalg: Administrativt utvalg Enhetsleder -/fagleder for øyeblikkelig hjelp døgnenheten, en representant for rådmannen i hver kommune. Oppgave: Følge opp det faglige tilbudet, standard, funksjon og drift, avviksmeldinger, økonomiske drøftinger og grenseoppgang mot sykehusets ansvar. Drøfter eventuelle uenigheter mellom deltakende kommuner.

210 Faglig utvalg Kommuneoverlegen i hver kommune, eventuelt annen utnevnt rådgivende lege, og en fast tilknyttet lege ved døgnenheten for øyeblikkelig hjelp. Oppgave: Behandler avviksmeldinger, gir råd og innspill omkring faglig utvikling. Brukerutvalg Minimum en brukerrepresentant fra hver deltakende kommune. Oppgave: Gi innspill og tilbakemeldinger om tilbudet ved døgnenheten til Faglig utvalg. Bemanning Vertskommunen er ansvarlig for rett bemanning i tråd med vedtak i det Administrative utvalget. Økonomi Vertskommunen er ansvarlig for budsjettet og representerer døgnenhetens part i økonomiske forhandlinger med 3. part, blant annet St. Olavs Hospital. Grunnlaget for kommunenes delbetaling er basert på Statens beregningsgrunnlag for plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. (Helsedirektoratets veileder februar 2012). Klæbu: kr (tilsvarer 0,6 hel døgn sengeplass). Malvik: kr (tilsvarer 1,5 hel døgn sengeplasser). Melhus: kr (tilsvarer 2 hel døgn sengeplasser). Midtre Gauldal: kr (tilsvarer 2 hel døgn sengeplasser). Trondheim: kr (tilsvarere 21 hel døgn sengeplasser). Beregningsgrunnlag for alle samarbeidskommuner: mill kroner. Kommunenes prosentandel: Klæbu: 2,45 prosent Malvik: 5,61 prosent Melhus:7,30 prosent Midtre Gauldal: 3,37 prosent Trondheim: 81,27 prosent. I fase 1 og 2 fordeles kostnadene i forhold til partenes andeler av totale kostnader. Ved en eventuell kostnadsøkning eller kostnadsreduksjon benyttes partenes prosentandeler som faktor. Partene er pliktig til å dekke et eventuelt merforbruk basert på kommunenes andeler. Et eventuelt mindreforbruk skal fordeles etter samme faktor. Kvalitetssikring Trondheim kommune som virksomhetseier har et kvalitets og internkontrollsystem som dokumenterer løpende faglig forsvarlighet.

211 Arkivansvar og dokumentasjonsplikt: vertskommunen er arkivansvarlig og har dokumentasjonsplikt (ihht. offentlighetsloven, arkivlov, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, forskrift om pasientjournal). Klagesaker: klager på gitte tjenestetilbud håndteres av vertskommunen, jfr. Kommuneloven 28-1f. Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid Rapportering: vertskommunen skal avgi årlige rapporter til samarbeidskommunene (medio jan) vedr status vedr tjenestetilbudet. Innleggelsesmyndighet Alle pasienter som innlegges skal på forhånd være tilsett av medisinsk personell, dvs. enten pasientens fastlege, legevaktslege eller den enkelte kommunes sykehjemslege og være vurdert til å oppfylle kriteriene for innleggelse til kommunal øyeblikkelig hjelp døgnenhet. Sykehuslege ved St. Olavs Hospital kan henvise pasienter som er avklart for tilstanden, men som trenger hel døgn tilbud. Slike henvisninger skal skje direkte til vakthavende lege ved ø hjelpsenheten. Oppholdets varighet og utskriving Oppholdets varighet er inntil 3 døgn. Kommunene er pliktig til å legge til rette for at pasienten kan utskrives på den datoen som bestemmes av døgnenhetens lege, for at nye pasienter kan tas inn. Uenighet Dersom det oppstår tvister i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger mellom partene før den eventuelt bringes inn for de ordinære domstolene. Som verneting vedtas Sør-Trøndelag tingrett. Avtalens varighet Denne avtalen kan sies opp med 1 års oppsigelse. Hvis det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen, kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Trondheim, For Trondheim Klæbu Malvik Melhus Midtre Gauldal Kommune kommune kommune kommune kommune

212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/412-7 Bosetting av flyktninger Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å avslå søknaden om bosetting av flyktninger i Klæbu for 2012 og Kjøp eller bygging av boliger for framtidig bosetting av flyktninger behandles i forbindelse med budsjettprosessen for perioden SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert : Bosetting av flyktninger: Anmodning for 2012 og Bakgrunn Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene om å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert vises det til at bosettingsbehovet for 2012 er 2000 flere kommuneplasser, og for 2013, 9200 kommuneplasser. På bakgrunn av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 5 flyktninger i 2012 og 15 flyktninger i Saksopplysninger I Klæbu er det i dag 12 personer med flyktningestatus. En av disse kom i 2011som følge av familiegjenforening. Forutsetningen for bosetting var at integreringstilskuddet videreføres. Personer er regnet som flyktninger de første fem årene de er bosatt. Integreringstilskuddet trappes jevnlig ned i perioden. Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid eller utdanning. Med bakgrunn i at Klæbu kommune i 2008 og 2009 mottok flyktninger som i ettertid viste seg å ha et stort hjelpebehov av ulike årsaker, mottar noen flyktninger i dag introduksjonstilskudd også etter at to år. Per i dag er det 9 personer som mottar introduksjonsstønad. Klæbu kommune samarbeider tett med NAV om å få flest mulig flyktninger ut i ordinært lønnet arbeid eller utdanning.

213 Klæbu kommune har over flere år samarbeidet med Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført utdanning. Vurdering Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i samfunnet. Ved bosetting av flyktninger utløses et statlig integreringstilskudd. En gitt sum fordeles over en periode på fem år. For 2012 utgjør dette kroner. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker dette tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra fylkesmannen som går til utgifter i forbindelse med opplæring per capita tilskudd. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person varierer, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Bosettinger av flyktninger har de siste årene medført store utgifter/arbeidsinnsats for Klæbu kommune på grunn av store individuelle hjelpebehov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egen bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og at hjelp med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Det gjelder i hovedsak alle. Tilgjengelighet til boliger i Klæbu har variert noe over tid. Per i dag er det ikke kommunale boliger å oppdrive. I tillegg er det heller få eller ingen egnede private boliger til leie på det åpne marked. Personer som i dag bor i kommunale boliger forblir boende der, i mangel av husvære. Dette er hovedårsaken til at Klæbu kommune de siste årene ikke har bosatt nye flyktninger utenom godtatt familiegjenforening. Vi har dårlig erfaring med framleie av private boliger. Dette gjelder i forhold til erstatningskrav på utleieboligen. Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten større etter at enslige er bosatt. De siste års erfaringer med familier som har vært analfabeter har medført stor oppfølging og uforholdsmessige store kostnader. Samarbeidet med Enhet for voksenopplæring om opplæring fungerer stort sett bra, men det er stadig behov for oppfølging fra vår side. Barn som kommer til kommunen går vanligvis på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktninger. De fleste av barn som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har utfordringer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim og i noen tilfeller har vi latt elevene i en periode gå på innflyttingsklasser der. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Administreringen av tilbudet til flyktninger er per i dag i hovedsak lagt til en person som en liten del av en stilling. Ved mottak av nye flyktninger må det vurderes å legge denne jobben til en egen stilling. Ut fra rådmannens totale vurdering, vil det å ta imot flyktninger kreve store ressurser i tillegg til at vi i dag også bruker mye ressurser på de flyktningene vi allerede har i kommunen ut fra

214 forhold som er nevnt tidligere i saken. Utgangspunktet for å bosette flyktninger er at vi kan tilby de et sted å bo. I dag har Klæbu kommune ingen ledige boliger, og ser heller ikke at dette endres i nær framtid med den boligmassen vi har til fordeling. Rådmannen må derfor dessverre innstille på at vi ikke tar imot nye flyktninger i 2012 og Bosetting av nye flyktninger i framtida må derfor behandles for neste budsjettperiode i sammenheng med kjøp elle bygging av boliger til formålet. Økonomiske og administrative konsekvenser Bosetting av flyktninger har økonomiske konsekvenser både med hensyn til investeringer og drift.

215 (I / ka- to Postadresse: IMDi Midt-Norge PB 2438 Slupper 7005 Trondheim Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Besoksadresse: Peter Egges P1, 2 KLÆBU KOMMUNE Postboks Klæbu Komm.nr.: 1662 Internett. E-post: post Imdi.nc c---,entra!bord: Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Org.nr , DERES REF VÅR REF DATO /fmi Bosetting av flyktninger: Anmodning for 2012 og 2013 Det er et økt antall flyktninger som skal bosettes i Norge i de nærmeste årene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) behøver derfor flere kommuner å samarbeide med om bosetting. KS og IMDi har sammen kommet frem til at deres kommune skal anmodes om å bli ny bosettingskommune. Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMDi anmoder Klæbu kommune om å bosette 5 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMDi anmoder Klæbu kommune om å bosette 15 flyktninger i Tallene for anmodning for 2012 og 2013 for Klæbu kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Familiegjenforente holdes utenfor vedtaket. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på anmodningen for 2012 og for Vedtaket bes sendt pr post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim. Og i tillegg på e-post til mee@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no.

216 IMDi Midt-Norge vil forplikte seg til å gi god oppfølging både til nye bosettingskommuner og kommuner som nå blir anmodet etter å ikke ha mottatt flyktninger de siste årene. Kommunen vil kunne regne med: fast kontaktperson ved IMDi Midt-Norge tilsending av startpakke for bosetting med bl.a. informasjon om lover, forskrifter, regler, tilskuddsordninger m.v. kompetansetilføring kurstilbud i regi KS for flyktningearbeidere m.fl. løpende oppdatert informasjon på Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene øker derfor sterkt. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i samarbeid med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2012 er derfor oppjustert fra til personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høyt tre år på rad, med personer i 2009, i 2010, og i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010 og 629 i I tillegg har antall familiegjenforente økt. 2

217 Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave selv om antallet som skal bosettes, vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes (evt. i samarbeid med andre kommuner), slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en betydelig ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men ganske mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommunene anmodes om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakt med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med Florentina Misimi, fmi@imdi.no, tlf i IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et godt samarbeid med Klæbu kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Marit Elin Eide Florentina Misimi Regiondirektør Rådgiver Vedlegg: Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak, tilleggsanmodninger 2012 og anmodninger 2013 Husbankens faktaark 3

218 IMDi Midt-Norge Tilleggsanmodning/anmodning 2012 og anmodning 2013 i Midt-Norge Møre og Romsdal Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) /anmodning Ålesund inkl 5 EM inkl 5 EM Molde inkl 5 EM inkl 5 EM Kristiansund ørsta inkl 5 EM inkl 5 EM Fræna Nei vedtak i formannskapet. 10 (inkl 3 gjenværende) Haram Herøy Volda inkl 5 EM inkl 5 EM Sula Ulstein Sykkylven Rauma Giske Sunndal inkl 4 EM inkl 4 EM Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Eide Nei vedtak

219 Aukra Tingvoll TOTAL inkl 24 EM inkl 24 EM Sør-Trøndelag Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) /anmodning Trondheim inkl 15 EM inkl 15 EM Melhus Malvik Orkdal Skaun Oppdal Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros Ørland Bjugn Hitra4.399 Nei vedtak Frøya Hemne Selbu TOTAL ST inkl 15 EM inkl 15 EM

220 Nord-Trøndelag Kommune Befolkningstall pr Vedtak 012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) Stjørdal Komitevedtak på inkl 4 EM 35 inkl 4 EM Steinkjer inkl FAM og inkl 4 EM EM Levanger inkl 5 EM inkl 5 EM Verdal Namsos Inderøy Nærøy * Vikna Overhalla EM inkl 5 EM Leksvik Verran Frosta Meråker Grong inkl 5 EM inkl 5 EM TOTAL NT inkl 21 EM 58+5=63* inkl 23 EM Midt-Norge inkl 60 EM inkl 62 EM Tilleggsanmodning : 310 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på plasser ) Anmodning 013: 1425 plasser (15.5 prosent av nasjonah behov på plasser). Nye kommuner i rødt * Nærøy vedtok opprinnelig 5 mer enn vi anmodet om

221 Økonomiskevirkemidler Personer som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å søke bostøtte. Generelt har alle med lav inntekt og høye boutgifter krav på bostøtte. Tilskuddet gis til kommuner, stiftelser og lignende, og formålet er å øke antall utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Bolig er grunnlaget for inkludering og deltakelse i samfunnet. Husbanken har flere økonomiske virkemidler som kan bidra til at flyktninger og innvandrere kan skaffe seg gode bol iger. Boligtilskudd til etablering gis til kommuner for videretildeling. Tilskuddet kan gis i kombinasjon med startlån for å redusere lånebyrden. Tilskuddet er sterkt behovsprøvd, og det legges vekt på behovet for bolig og om den økonomisk vanskelige situasjonen er av varig karakter. Startlån gis til kommuner for viderefordeling til enkeltpersoner. Startlånet kan benyttes til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, og kan også gis til refinansiering og til toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Enkeltpersoner kan søke om inntil 8o prosent finansiering til oppføring av ny bolig. Lånet gis også til kommuner eller stiftelser til kjøp og oppføring av utleieboliger - ofte i kombinasjon med tilskudd. Det stilles krav rundt tilgjengelighet, miljøvennlighet og energieffektivitet i boligene. Opplæringog verktøy Nettbasert opplæringsverktøy på syv språk utviklet i samarbeid med Migranorsk AS. Kurset retter seg mot flyktninger og innvandrere o er en del av den obligatoriske norskundervisningen ved 75 læresteder. "A bo" er et gratis kurs som gir deltakerne kunnskap om det å bo i Norge. En brosjyre om tilskuddsordninger rettet mot arbeidet med framskaffelse av boliger til flyktninger og innvandrere. Brosjyren er utarbeidet i et samarbeid mellom IMDi og Husbanken. Husbankens tilskudds- og låneordninger er rettet mot både kommuner og enkeltpersoner. Gjennom aktiv bruk av ordningene, kan mennesker som er i en vanskelig situasjon på boligmarkedet få hjelp til å skaffe seg en bolig eller bli boende i en bolig. For mer informasjon om Husbanken sitt arbeid på området og Husbankens virkemidler, se under "Boligsosialt arbeid". Bostøttekalkulatoren er et verktøy for å beregne forventet bostøtte i forhold til inntekter og boutgifter.,ø,zahusbanken REGION MIDT-NORGE Alleskalbogodtogtrygt

222 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 223 C30 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/171-4 Søknad om støtte til innkjøp av scenemoduler Rådmannens innstilling Saken blir tatt opp til vurdering sammen med andre formål i forbindelse med budsjettbehandlingen for SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kulturråd, som er et råd som skal ivareta intressene for organisasjoner innen sang, musikk eller teater i kommunen. Klæbu kulturråd ber om økonomisk støtte på ,- kroner til å kjøpe inn flere scenemoduler. Klæbu kommune har i dag 18 scenemoduler. Klæbu kulturråd ønsker å investere i 42 scenemoduler slik at det til sammen blir 50 scenemoduler. 42 scenemoduler er 7 traller. Hver tralle koster til sammen ,- kroner. 7 traller vil til sammen koste ,- kroner. Kulturrådet har mottatt ,- kroner i støtte fra Klæbu Sparebank til prosjektet. Vurdering Det er aktive lag og organisasjoner i Klæbu som flere ganger i løpet av et år organisaerer større arrangemet hvor det er bruk for utvidet scene. De scenemodulene vi har til rådighet i dag, er ikke nok til å dekke behovet. Dette innebærer at det må leies inn. Leieprisen er høy, og fordyrer arrangement betraktelig. Ved å gjøre en investering i scenemoduler vil Klæbu som lokalsamfunn, øke kvaliteten og muligheten til utvikling på sine lokale arrangement. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ikke satt av ressurser til dette formålet i budsjettet for 2012.

223 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Aursand Arkiv: K46 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Klage på vedtak om endring av areal for hjorteviltvaldene Østre- og Vestre Brungmark Rådmannens innstilling 1. Viser til klage på endring av areal mottatt saksnr. 12/ Formannskapet avviser klagen i påvente av ferdig godkjent Forvaltningsmål for hjorteviltet i Klæbu. 3. Arealet for valdet Moen Målsjøen opprettholdes som i vedtak saksnr. FSK 96/12 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forskrift om forvaltning av hjortevilt 2. Klage på vedtak om endring av areal for hjorteviltvaldene Østre- og Vestre Brungmark. Saksopplysninger Valdet Brungmark Østre har to parter rettighetshavere som disponerer valdet hvert annet år. Partene og rettighetshavere er Anne og Tønne Huitfeldt og Lars Villmo m/fl. Det ble i vår foretatt en ny gjennomgang av alle hjorteviltvald i Klæbu kommune. Vedtak om godkjenning av de nye valdene ble sendt ut. Det kom klage på arealoppmålingen for nevnte vald fra Lars Villmo som mente at målingen måtte være feil. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den første målingen var feil. Opprettingen førte til en endring av begge valdene der Brungmark Østre ble 1539 da større og Brungmark Vestre tilsvarende mindre. Det er denne endringen rettighetshavere Anne og Tønne Huitfeldt nå klager på. De klager på at hele det oppmålte arealet på Østre Brungmark regnes som tellende fordi deler av valdet ikke har tilhold av hjortevilt. Det medfører riktighet at hele det oppmålte arealet for valdene i Brungmarka er tellende areal. I følge vedlegg 1. Hjorteviltforskriften 10 skal kommunen regne tellende areal som skogareal og myr under skoggrensa For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende viltart. Årsaken til at hele arealet er tatt med som tellende er at administrasjonen ønsker at grensene for tellende/ikke tellende areal skal settes i sammenheng med utarbeidelsen av en planlagt Hjorteviltplan som kommunen etter planen skal starte arbeidet med i løpet av vinteren 2012/13. Forskriftes 3 krever nå at alle kommuner skal utarbeide målsettinger for utvikling av hjorteviltbestandene. I prosessen med en slik plan vil bl.a. Klæbu grunneierlag være med som en viktig part. Her kan klager også komme med innspill. En fastsettelse av grensene for tellende areal vil påvirke arealet både for Brungmark Vestre og Brungmark Østre. I tillegg til klagen over areal i Brungmarka står det videre i klagebrevet: Opprettholdes vedtaket om at oppmålt areal skal være tellende, forlanger vi at oppmålt areal i f.eks. Moen Målsjøen skal være tellende i hjorteviltvaldet der. Dette valdet er totalt da med et godkjent tellende areal på da og består av 15 eiendommer. Valdet fikk 69 da trekk

224 totalt for hus, næringsbygg og gårdsplasser. Til dette kravet ble det i foreløpig svar opplyst om per e-post at arealene er hentet fra offentlige kartverk og at arealet som er trukket ut er tall hentet fra Gårdskart der gårdsplasser og næringsareal er beregnet av instituttet Skog og Landskap. Vurdering Alle tall som er lagt til grunn i oppmålingen av valdene er tatt fra offentlige kartsystem. På grunn av eiendomsforholdene i Brungmarka ble oppmåling av Brungmark Østre foretatt manuelt. Etter den første klagen ble det foretatt ny oppmålingen denne gang med bruk av bedre målefunksjoner i kartprogrammet. Administrasjonen velger å forholde seg til disse tallene. Det at hele det oppmålte arealet er tatt med som tellende areal, skyldes kort og godt et ønske om en felles forståelse med grunneierne i kommunen om hva som skal defineres som tellende areal og hvor grensene bør gå. Det gjelder både høyereliggende områder og dyrkamark og vil være en reguleringsfaktor for framtidige hjorteviltbestander. På bakgrunn av dette ser ikke administrasjonen behov for å endre på de oppmålte arealene nå. Endringene vil komme som en følge av bestemmelsene i den kommende Forvaltningsplan for hjortevilt. Klager forlanger at om ikke klagen tas til følge skal totalt oppmålt areal også gjelde for valdet Moen Målsjøen. Forskjellen på dette valdet og valdene i Brungmarka er tilstedeværelsen av bebyggelse og næringsområder. Før oppdateringen av valdarealene i vår var disse områdene inkludert i tellende areal. Det bør ikke være tvil om at gårdsplasser og næringsområder ikke skal med som tellende areal. De utgjør uansett ikke de store forskjellene som i dette tilfelle gir et trekk på 69 da av et vald på over da. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen

225 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrifi om forvaltning av hjortevil... Side i av 9 ~9Fo~kriftomforvaItnin~avhJorteviIt DATO: FOR DEPARTEMENT: MD (Milj øverndepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 4 IKRAFTTREDELSE: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV ~9, LOV-i 981 ~ 16, LOV ~i7, LOV-198i ~i8, LOV-l ~26, FOR ~34, FOR-i ~50 KUNNGJORT: kl RETTET: (~ 24, ortografi) JOURNALNR: KORTTITTEL: Forskrift om forvaltning av hjortevilt INNHOLD Forskrift om forvaltning av hjortevilt 1. Formål 2. Definisjoner 3. Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr 4. Interkommunalt samarbeid 5. Villreinnemnd 6. Villreinnemndas oppgaver 7. Åpning av jakt på hjortevilt 8. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter 9. Fravik fra minstearealet 10. Krav til valdet li. Søknad om godkjenning av vald 12. Vald ansvarlig representant 13. Godkjenning av vald 14. Krav til bestandsplanområdet 15. Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og/eller hjort 16. Godkjenning av bestandsplanområde 17. Vald og bestandsplanområder over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid 18. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler 19. Bestandsplan for elg og hjort 20. Bestandsplan for villrein 21. Målrettet avskyting 22. Kontrollordninger for villreinj akt 23. Kvotefrijaktpårådyr 24. Hjorteviltregisteret 25. Rapportplikt 26. Klageadgang ~ww.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/ltavd i /filer/sf

226 Norsk Lovtidend /d: FOR :d/ 1k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 2 av Dispensasjon 28. Straff 29. Ikrafttreden 30. Overgangsbestemmelser Forskrift om forvaltning av hjortevilt Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 10. februar 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 9, 16, 17, 18, 26 nr. 3 og 6, 34 og 50, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekrafiig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2.Definisjoner I denne forskriften menes med følgende begreper: - Hjortevilt: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort. - Tellende areal: Det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. - Minsteareal: Det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. - Vald: Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt. - Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald, som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. - Bestandsplanområde: To eller flere vald i et forpliktende samarbeid, som har felles målsettinger og bestandsplan for hjorteviltarten(e) det jaktes på i området. - Bestandsplan for hjortevilt: Jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med målsettinger for forvaltningen, og beskrivelse av den årlige avskytingen for hjortevilt. - Villreinområde: Det området som en villreinbestand bruker gjennom flere år, avgrenset som den geografiske forvaltningsenheten for bestanden. - Hjorteviltregisteret: Nasjonal databank som lagrer vald- og jaktfeltopplysninger, ivaretar statistikk fra jakt ogjegerobservasjoner, samt legger til rette for utskriving av fellingstillatelser og fellingsrapporter. 3.Målforforvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. 4.Interkommunait samarbeid i /filer/sf

227 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrifl om forvaltning av hjortevil... Side 3 av 9 To eller flere kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det regnes som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå. 5. Vilireinnenind Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 100 om naturens mangfold og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Det skal være 9 villreinnemnder. 1) Villreinnemnda for Setesdalområdet. (Omfatter villreinområdene Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan.) 2) Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell. (Omfatter villreinområdene Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, og Norefjell- Reinsjøfjell.) 3) Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet. (Omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefj ell og Oksenhalvøya.) 4) Villreinnemnda for Nordfjella og Fjeilheimen. (Omfatter villreinområdene Nordfjella og Fjellheimen.) 5) Villreinnemnda for Sogn og Fjordane. (Omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal, Vest-Jotunheimen, Sunnfj ord, Førdefj ella og Svartebotnen.) 6) Villreinnemnda for Ottadalen. (Omfatter vilireinområdet Ottadalen.) 7) Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. (Omfatter villreinområdene Rondane og Sølnkletten.) 8) Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. (Omfatter villreinområdene Snøhetta og Knutshø.) 9) Villreinnemnda for Forollhogna. (Omfatter villreinområdet Forollhogna.) Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde. Villreinnemndas medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av Direktoratet for naturforvaltning etter forslag om en kvinnelig og en mannlig kandidat fra hver kommune som har villreinareal innenfor den enkelte nemnds virkeområde. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunevalget. Villreinnemnda velger selv leder og nestleder. 6. Villreinnemndas oppgaver Villreinnemnda skal fatte vedtak om årlig fellingskvote for de ulike villreinområdene. I spesielle tilfeller kan et villreinområde deles i flere ulike geografiske soner, med tilhørende kvote og minsteareal. Før vedtak fattes skal det innhentes forslag fra villreinutvalg/grunneiersammenslutning. http :// 1 /filer/sf

228 Norsk Lovtidend /d: FOR O-134 :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 4 av 9 Direktoratet for naturforvaltning gir veiledning og retningslinjer om villreinnemndas virksomhet og om sekretariatsordning, herunder om samarbeid over regiongrenser. 7.Åpning av jakt på hjortevilt Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort eller rådyr i kommunen. Direktoratet for naturforvaltning fastsetter forskrift om åpning av jakt på vilirein. Vurderes åpning for jakt på hjortevilt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald. 8.Fastsettelse av minsteareal ogfellingskvoter Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hj ort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. Villreinnemnda vedtar fellingskvote for villrein for kommende jaktsesong innen 1. mai. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av villreinområdets samla tellende areal med fastsatt fellingskvote. Dersom det er fastsatt egne fellingskvoter for ulike geografiske soner innen villreinområdet, jf. 6, regnes det på tilsvarende måte ut forskjellig minsteareal for disse sonene. 9.Fravikfra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å fravike minstearealet for villrein med inntil 50 %. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. 1O.Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. For villrein skal villremnnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne skogområder som brukes regelmessig av villrein som tellende areal. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes med. Områder som villreinen ikke lenger benytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein, kan trekkes ut av tellende areal. 11.Soknad om godkjenning av vald http :// i /filer/sf

229 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 5 av 9 Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes kommunen innen 1. mai. For villrein skal søknad om godkjenning av vald sendes villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villrejnnemnda kan til en hver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oversikt over tellende areal som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den personen som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 12. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. 12. Valdansvarlig representant Et hvert vald skal ha en representant som opptrer på vegne av jaktrettshaverne i valdet overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen eller villremnnemnda innen 1. april. 13.Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Villremnnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Nye vald skal godkjennes innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil valdets grenser eller tellende areal endres. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter utløpt søknadsfrist: 1. mai for elg, hjort og rådyr, og 15. mai for villrein. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle delen av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. 14.Krav til bestandsplanornrådet Alle vald som inngår i et bestandsplanområde skal skriftlig tilslutte seg en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen. Bestandsplanområdet må tilfredsstille arealkravet til å få godkjent bestandsplan, jf Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og/eller hjort Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for jakt på elg og/eller hjort skal sendes kommunen innen 1. mai. http :// 1 /filer/sf

230 Norsk Lovtidend Id: FOR :d/ 1k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 6 av 9 Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for bestandsplanområdet. c) Fullstendig oversikt over de valdene som inngår i bestandsplanområdet. d) Artsvis oversikt over tellende areal for bestandsplanområdet samlet. e) Vedtektene som gjelder for bestandsplanområdet. f) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i alle valdene. Underskrift fra valdansvarlig representant er tilstrekkelig dersom valdets vedtekter tillater det. g) Navn og postadresse for den personen som søker på vegne av bestandsplanområdet. 16.Godkjenning av bestandsplanområde Kommunen skal godkjenne bestandsplanområder innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil et eller flere vald utgår av samarbeidsavtalen, og kun så lenge alle valdene er godkjent av kommunen. 17. Vald og bestandsplanområder over kommune- ogjjlkesgrenser, regionalt samarbeid Kommunene skal stimulere til og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser og/eller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald, bestandsplanområder og ved andre former for samarbeid. Søknad om godkjenning av vald og bestandsplanområder som berører flere kommuner sendes den kommunen der den største delen av det tellende arealet ligger. Denne kommunen godkjermer og forvalter slike vald og bestandsplanområder i samsvar med bestemmelser om minsteareal og jakttid som gjelder i denne kommunen. 18.Fellingstillatelsens gyldighet ogfellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. For vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan for elg og hjort tildeles hvert enkelt vald fellingstillatelse for hele bestandsplanperioden. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant hvert år. Alle fellingstillatelsene skal være sendt ut innen 15. juni og gjelder innen godkjent vald. For villreinj akt og for jakt i bestandsplanområder for elg og hjort kan fellingstillatelser gitt til et vald, benyttes i ett eller flere andre vald i villreinområdet/bestandsplanområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle valdene som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 19.Bestandsplan for elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet, Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og http :// i /filer/sf

231 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevi1..~ Side 7 av 9 plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. 20.Bestandsplanfor vilirein Villreinnenmda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et villreinområde. Bestandsplanen skal inneholde målsettinger for bestandsstørrelse og -utvikling, årlig avskytingsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført. Når bestandsplanen for et villreinområde er godkjent, skal vilireinneninda legge denne til grunn for sitt årlige vedtak om fellingskvote sammen med en vurdering av bestandsutviklingen. Vald som har gitt skriftlig tilslutning til den godkjente bestandsplanen kan fa tildelt den arlige fellingstillatelsen som valgfrie dyr Øvnge vald tildeles fellingstillatelse etter 21. Hvis det oppstår vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige, uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan villreinnemnda beslutte at ny bestandsplan må utarbeides. 21.Målrettet avskyting Som alternativ til bestemmelsene i 19 og 20 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskyting ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer: For elg: Kalv ( år), voksne hunndyr (1 år og eldre), voksne hanndyr (1 år og eldre). For hjort: Kalv ( år), voksne hunndyr (1 år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2 år og eldre). For vilirein: Kalv ( år), simle (1 år og eldre), simle/ungdyr (simle i år og eldre eller bukk 1 år), valgfritt dyr. For alle artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskyting av rådyr ved å fordele fellingskvoten på defrnerte kjønns- og aldersgrupper. 22.Kontrollordninger for vilire injakt For hver villrein som tillates felt, sender villreinnemnda et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kortet utformes av Direktoratet for naturforvaitning og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Kortet skal festes til 1 /filer/sf

232 Norsk Lovtidend /d: FOR :d/ 7k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 8 av 9 det felte dyret. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrolikort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten. Seinest 14 dager etter jaktas slutt skal valdansvarlig representant sende alle kort med utfylt fellingsresultat til villreinnemnda. 23.Kvotefri jakt på rådyr Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald eller bestandsplanområder med et tellende areal som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst dekar. Kommunen kan kreve at det foreligger en avskytingsplan for rådyr før kvotefri jakt på rådyr tillates. 24.Hjorteviltregisteret Kommunene og villreinriemndene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter, rapportere fellingsresultat og legge inn data fra sett elg- og sett hjort-registreringer. 25.Rapportplikt For elg, hjort, rådyr og villrein skal valdansvarlig representant rapportere årlig fellingsresultat på fastsatt skjema til kommunen eller villreinnemnda innen 14 dager etter jaktas utløp. Kommunen og villreinnemnda skal innen 30 dager etter siste jaktdag rapportere dette for statistisk bruk gjennom Hjorteviltregisteret. Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og villreinnenmda kan hver for seg eller i fellesskap pålegge jegerne og/eller jaktrettshaveme å rapportere opplysninger om viltbestanden i sitt jaktfelt eller vald ved å registrere sett elg eller sett hjort, samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen. 26.Kiageadgang Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven.klageinstans for vedtak fattet av kommunen er fylkesmannen, klageinstans for vedtak fattet av vilireinnenmda er Direktoratet for naturforvaitning og klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen er fylkestinget. 27.Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift. 28.Slraff Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter straffereglene i viltioven krafttreden Forskriften trer i kraft 15. februar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever, med unntak av de bestemmelser som gjelder forvaltning av bever (~ 1, 2, 4, 5, 2. ledd, 6, 2. ledd, 7, 2. ledd, 8, bokstav c, 9-13 og 18-20). http :// 1 /filer/sf

233 Klæbu kommune Avd byggesak, eiendom og arealbruk Ref. 12/ K46 Saksnr FSK 143/12 Det klages herved på vedtaket om endring av areal for hjorteviltvaldene på Østre og Vestre Brungmark Hele området Østre Brungmark kan ikke være tellende areal i hjorteviltvaldet. Jordskifteretten oppmåling er for hele området, og vi mener at hele området ikke skal være tellende, da det ikke er tilhold for hjortevilt, men rypeterreng sørover. I tillegg er tilholdet for elgen uthugd, og det vil ta lang tid før dette blir tilhold for hjortevilt igjen. Ut fra dette er det ikke grunnlag for å skyte mer en 1 dyr i dette området, og overhodet ikke nødvendig å øke arealet. Dette gjelder flere områder i Klæbu, skal det bli slik at hele områder som er oppmålt skal være tellende areal, må alle områder måles opp på nytt. I de elgrike områdene av bygda er gårdsplasser, anleggsområder etc. tatt ut av tellende areal, og det er tatt en vurdering av Klæbu kommune om størrelsen på dette. Opprettholdes vedtaket om at oppmålt areal på Østre Brungmark skal være tellende hjorteviltvald, forlanger vi at oppmålt areal i for eksempel Moen Målsjøen skal være tellende areal i hjorteviltvaldet der. Vi mener derfor at det ikke skal økes i areal på Østre Brungmark, og at arealet skal stå utforandret med 8764 da Med hilsen Anne & Tønne Huitfeldt

234 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Aursand Arkiv: K46 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/591-8 Klage på tildeling av elg - Brungmark Østre Rådmannens innstilling 1. Viser til søknad om økning av kvote for elg med ett dyr på Brungmark Østre mottatt 27. juni 2012 samt administrativt avslag på søknad sendt 3. juli Formannskapet fastholder sitt vedtak fra 14. juni sak 12/591-2 og mener at to dyr er en riktig tildeling ut ifra områdets beliggenhet, valdets arrondering og statistikk fra Sett Elg registreringer. Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. FOR Forskrift om forvaltning av hjortevilt 2. Søknad om økning av kvote økning med 1 dyr 3. Sett Elg Brungmark Østre 4. Foreløpig svar på klage på tildeling av fellingstillatelse på elg Saksopplysninger Etter en gjennomgang av alle jaktvald i Klæbu denne våren ble arealet på Brungmark Østre målt til å være da, det vil si ca.1700 dekar mindre enn det som tidligere sto som tellende areal. Brungmark Østre grenser mot Selbu i øst og Brungmark Vestre i vest. Valdet har to rettighetshavere når det gjelder storviltjakt. Det er Lars Villmo m/flere og Tønne Huitfeldt. Lars Villmo søker om et ekstra dyr fra 2 til 3 fortrinnsvis voksendyr, med begrunnelse i at arealet er stort nok iht. minstearealet. Minstearealet er det minste antall dekar som skal ligge til grunn for godkjenning av vald og er utgangspunktet for hver fellingstillatelse som gis. Vedtatt minstearealet for denne del av Klæbu er 3000 da. Tildelinga på 2 dyr til Brungmark Østre gir et areal på over 5000 da per dyr. I søknaden vises det til tildelinga for 2012 og arealet for nabovaldet Brungmark Vestre, som har fått flere dyr i forhold til tellende areal. Dette valdet har de siste årene blitt tildelt 11 dyr men har felt kun 9. Minstearealet per tildelt dyr for dette valdet er vel 3600 da. I Forskrift om forvaltning av hjortevilt, 9 Fravik fra minstearealet, kan minstearealet fravikes med 50 % og fraviket skal i vedtaket begrunnes. 50 % regelen kan benyttes til å felle flere eller færre dyr på valdet. Brungmark Østre v/tønne Huitfeldt fikk tildelt 2 dyr i 2011 og det ble felt 1 dyr. I 2010 ble valdet v/ Lars Villmo tildelt 3 dyr. Da ble det ikke felt dyr pga uheldige omstendigheter. I 2009 ble valdet ved Tønne Huitfeldt tildelt 3 dyr og det ble felt 1 dyr. Ut ifra Sett Elg statistikken for valdet de siste årene har det i snitt vært et lavt jakttrykk noe som gir utslag på observasjoner av dyr i området. Men store deler av valdet er nokså skrint, det er langt og smalt og grenser mot Litjreinsfjellet og Selbu i øst og Brungmark vestre i vest.

235 Villmo har muntlig gitt uttrykk for at det er et økende tilhold av elg i området på bakgrunn av observasjoner av dyr, spor og ekskrementer. Tønne og Anne Huitfeldt har i forbindelse med en klage i en annen sak, gitt uttrykk for at det ikke er grunnlag for å skyte mer enn 1 dyr. Søknaden oppfattes som en anke på tildeling av elg. Søknaden om et ekstra dyr påvirker totaltildelinga noe som fører til at saken må fremmes for den opprinnelige vedtaksmyndighet. Vurdering Valdet Brungmark Østre fikk en tildeling som ga et mindre antall dyr enn hva minstearealet tilsier. I forhold til likhetsprinsippet om like mange dyr per areal som nabovaldet har, er anken forståelig. Men administrasjonen står fast ved begrunnelsen for tildelingen. En kombinasjon av lite sett elg, at kvoten ikke er fylt de siste årene og at området er forholdsvis langt og smalt og ligger opp under vernskoggrensa er hovedbegrunnelsen for at vedtaket fastholdes. Det er den samme tildelinga som ble gitt i 2011, da med grunnlag i et større tellende areal. Vi finner det naturlig å gi rettighetshaver for i år, den samme kvoten som ble gitt i fjor. Om formannskapet kommer til en annen konklusjon og vil vedta et dyr ekstra, anbefales det at det tildeles en kalv.

236 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrifi om forvaltning av hjortevil... Side i av 9 ~9Fo~kriftomforvaItnin~avhJorteviIt DATO: FOR DEPARTEMENT: MD (Milj øverndepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 4 IKRAFTTREDELSE: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV ~9, LOV-i 981 ~ 16, LOV ~i7, LOV-198i ~i8, LOV-l ~26, FOR ~34, FOR-i ~50 KUNNGJORT: kl RETTET: (~ 24, ortografi) JOURNALNR: KORTTITTEL: Forskrift om forvaltning av hjortevilt INNHOLD Forskrift om forvaltning av hjortevilt 1. Formål 2. Definisjoner 3. Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr 4. Interkommunalt samarbeid 5. Villreinnemnd 6. Villreinnemndas oppgaver 7. Åpning av jakt på hjortevilt 8. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter 9. Fravik fra minstearealet 10. Krav til valdet li. Søknad om godkjenning av vald 12. Vald ansvarlig representant 13. Godkjenning av vald 14. Krav til bestandsplanområdet 15. Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og/eller hjort 16. Godkjenning av bestandsplanområde 17. Vald og bestandsplanområder over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid 18. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler 19. Bestandsplan for elg og hjort 20. Bestandsplan for villrein 21. Målrettet avskyting 22. Kontrollordninger for villreinj akt 23. Kvotefrijaktpårådyr 24. Hjorteviltregisteret 25. Rapportplikt 26. Klageadgang ~ww.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/ltavd i /filer/sf

237 Norsk Lovtidend /d: FOR :d/ 1k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 2 av Dispensasjon 28. Straff 29. Ikrafttreden 30. Overgangsbestemmelser Forskrift om forvaltning av hjortevilt Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 10. februar 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 9, 16, 17, 18, 26 nr. 3 og 6, 34 og 50, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekrafiig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2.Definisjoner I denne forskriften menes med følgende begreper: - Hjortevilt: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort. - Tellende areal: Det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. - Minsteareal: Det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. - Vald: Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt. - Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald, som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. - Bestandsplanområde: To eller flere vald i et forpliktende samarbeid, som har felles målsettinger og bestandsplan for hjorteviltarten(e) det jaktes på i området. - Bestandsplan for hjortevilt: Jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med målsettinger for forvaltningen, og beskrivelse av den årlige avskytingen for hjortevilt. - Villreinområde: Det området som en villreinbestand bruker gjennom flere år, avgrenset som den geografiske forvaltningsenheten for bestanden. - Hjorteviltregisteret: Nasjonal databank som lagrer vald- og jaktfeltopplysninger, ivaretar statistikk fra jakt ogjegerobservasjoner, samt legger til rette for utskriving av fellingstillatelser og fellingsrapporter. 3.Målforforvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. 4.Interkommunait samarbeid i /filer/sf

238 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrifl om forvaltning av hjortevil... Side 3 av 9 To eller flere kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det regnes som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå. 5. Vilireinnenind Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 100 om naturens mangfold og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Det skal være 9 villreinnemnder. 1) Villreinnemnda for Setesdalområdet. (Omfatter villreinområdene Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan.) 2) Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell. (Omfatter villreinområdene Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, og Norefjell- Reinsjøfjell.) 3) Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet. (Omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefj ell og Oksenhalvøya.) 4) Villreinnemnda for Nordfjella og Fjeilheimen. (Omfatter villreinområdene Nordfjella og Fjellheimen.) 5) Villreinnemnda for Sogn og Fjordane. (Omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal, Vest-Jotunheimen, Sunnfj ord, Førdefj ella og Svartebotnen.) 6) Villreinnemnda for Ottadalen. (Omfatter vilireinområdet Ottadalen.) 7) Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. (Omfatter villreinområdene Rondane og Sølnkletten.) 8) Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. (Omfatter villreinområdene Snøhetta og Knutshø.) 9) Villreinnemnda for Forollhogna. (Omfatter villreinområdet Forollhogna.) Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde. Villreinnemndas medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av Direktoratet for naturforvaltning etter forslag om en kvinnelig og en mannlig kandidat fra hver kommune som har villreinareal innenfor den enkelte nemnds virkeområde. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunevalget. Villreinnemnda velger selv leder og nestleder. 6. Villreinnemndas oppgaver Villreinnemnda skal fatte vedtak om årlig fellingskvote for de ulike villreinområdene. I spesielle tilfeller kan et villreinområde deles i flere ulike geografiske soner, med tilhørende kvote og minsteareal. Før vedtak fattes skal det innhentes forslag fra villreinutvalg/grunneiersammenslutning. http :// 1 /filer/sf

239 Norsk Lovtidend /d: FOR O-134 :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 4 av 9 Direktoratet for naturforvaltning gir veiledning og retningslinjer om villreinnemndas virksomhet og om sekretariatsordning, herunder om samarbeid over regiongrenser. 7.Åpning av jakt på hjortevilt Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort eller rådyr i kommunen. Direktoratet for naturforvaltning fastsetter forskrift om åpning av jakt på vilirein. Vurderes åpning for jakt på hjortevilt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald. 8.Fastsettelse av minsteareal ogfellingskvoter Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hj ort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. Villreinnemnda vedtar fellingskvote for villrein for kommende jaktsesong innen 1. mai. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av villreinområdets samla tellende areal med fastsatt fellingskvote. Dersom det er fastsatt egne fellingskvoter for ulike geografiske soner innen villreinområdet, jf. 6, regnes det på tilsvarende måte ut forskjellig minsteareal for disse sonene. 9.Fravikfra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å fravike minstearealet for villrein med inntil 50 %. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. 1O.Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. For villrein skal villremnnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne skogområder som brukes regelmessig av villrein som tellende areal. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes med. Områder som villreinen ikke lenger benytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein, kan trekkes ut av tellende areal. 11.Soknad om godkjenning av vald http :// i /filer/sf

240 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 5 av 9 Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes kommunen innen 1. mai. For villrein skal søknad om godkjenning av vald sendes villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villrejnnemnda kan til en hver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oversikt over tellende areal som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den personen som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 12. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. 12. Valdansvarlig representant Et hvert vald skal ha en representant som opptrer på vegne av jaktrettshaverne i valdet overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen eller villremnnemnda innen 1. april. 13.Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Villremnnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Nye vald skal godkjennes innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil valdets grenser eller tellende areal endres. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter utløpt søknadsfrist: 1. mai for elg, hjort og rådyr, og 15. mai for villrein. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle delen av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. 14.Krav til bestandsplanornrådet Alle vald som inngår i et bestandsplanområde skal skriftlig tilslutte seg en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen. Bestandsplanområdet må tilfredsstille arealkravet til å få godkjent bestandsplan, jf Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og/eller hjort Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for jakt på elg og/eller hjort skal sendes kommunen innen 1. mai. http :// 1 /filer/sf

241 Norsk Lovtidend Id: FOR :d/ 1k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 6 av 9 Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for bestandsplanområdet. c) Fullstendig oversikt over de valdene som inngår i bestandsplanområdet. d) Artsvis oversikt over tellende areal for bestandsplanområdet samlet. e) Vedtektene som gjelder for bestandsplanområdet. f) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i alle valdene. Underskrift fra valdansvarlig representant er tilstrekkelig dersom valdets vedtekter tillater det. g) Navn og postadresse for den personen som søker på vegne av bestandsplanområdet. 16.Godkjenning av bestandsplanområde Kommunen skal godkjenne bestandsplanområder innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil et eller flere vald utgår av samarbeidsavtalen, og kun så lenge alle valdene er godkjent av kommunen. 17. Vald og bestandsplanområder over kommune- ogjjlkesgrenser, regionalt samarbeid Kommunene skal stimulere til og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser og/eller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald, bestandsplanområder og ved andre former for samarbeid. Søknad om godkjenning av vald og bestandsplanområder som berører flere kommuner sendes den kommunen der den største delen av det tellende arealet ligger. Denne kommunen godkjermer og forvalter slike vald og bestandsplanområder i samsvar med bestemmelser om minsteareal og jakttid som gjelder i denne kommunen. 18.Fellingstillatelsens gyldighet ogfellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. For vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan for elg og hjort tildeles hvert enkelt vald fellingstillatelse for hele bestandsplanperioden. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant hvert år. Alle fellingstillatelsene skal være sendt ut innen 15. juni og gjelder innen godkjent vald. For villreinj akt og for jakt i bestandsplanområder for elg og hjort kan fellingstillatelser gitt til et vald, benyttes i ett eller flere andre vald i villreinområdet/bestandsplanområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle valdene som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 19.Bestandsplan for elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet, Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og http :// i /filer/sf

242 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevi1..~ Side 7 av 9 plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. 20.Bestandsplanfor vilirein Villreinnenmda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et villreinområde. Bestandsplanen skal inneholde målsettinger for bestandsstørrelse og -utvikling, årlig avskytingsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført. Når bestandsplanen for et villreinområde er godkjent, skal vilireinneninda legge denne til grunn for sitt årlige vedtak om fellingskvote sammen med en vurdering av bestandsutviklingen. Vald som har gitt skriftlig tilslutning til den godkjente bestandsplanen kan fa tildelt den arlige fellingstillatelsen som valgfrie dyr Øvnge vald tildeles fellingstillatelse etter 21. Hvis det oppstår vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige, uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan villreinnemnda beslutte at ny bestandsplan må utarbeides. 21.Målrettet avskyting Som alternativ til bestemmelsene i 19 og 20 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskyting ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer: For elg: Kalv ( år), voksne hunndyr (1 år og eldre), voksne hanndyr (1 år og eldre). For hjort: Kalv ( år), voksne hunndyr (1 år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2 år og eldre). For vilirein: Kalv ( år), simle (1 år og eldre), simle/ungdyr (simle i år og eldre eller bukk 1 år), valgfritt dyr. For alle artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskyting av rådyr ved å fordele fellingskvoten på defrnerte kjønns- og aldersgrupper. 22.Kontrollordninger for vilire injakt For hver villrein som tillates felt, sender villreinnemnda et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kortet utformes av Direktoratet for naturforvaitning og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Kortet skal festes til 1 /filer/sf

243 Norsk Lovtidend /d: FOR :d/ 7k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 8 av 9 det felte dyret. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrolikort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten. Seinest 14 dager etter jaktas slutt skal valdansvarlig representant sende alle kort med utfylt fellingsresultat til villreinnemnda. 23.Kvotefri jakt på rådyr Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald eller bestandsplanområder med et tellende areal som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst dekar. Kommunen kan kreve at det foreligger en avskytingsplan for rådyr før kvotefri jakt på rådyr tillates. 24.Hjorteviltregisteret Kommunene og villreinriemndene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter, rapportere fellingsresultat og legge inn data fra sett elg- og sett hjort-registreringer. 25.Rapportplikt For elg, hjort, rådyr og villrein skal valdansvarlig representant rapportere årlig fellingsresultat på fastsatt skjema til kommunen eller villreinnemnda innen 14 dager etter jaktas utløp. Kommunen og villreinnemnda skal innen 30 dager etter siste jaktdag rapportere dette for statistisk bruk gjennom Hjorteviltregisteret. Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og villreinnenmda kan hver for seg eller i fellesskap pålegge jegerne og/eller jaktrettshaveme å rapportere opplysninger om viltbestanden i sitt jaktfelt eller vald ved å registrere sett elg eller sett hjort, samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen. 26.Kiageadgang Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven.klageinstans for vedtak fattet av kommunen er fylkesmannen, klageinstans for vedtak fattet av vilireinnenmda er Direktoratet for naturforvaitning og klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen er fylkestinget. 27.Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift. 28.Slraff Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter straffereglene i viltioven krafttreden Forskriften trer i kraft 15. februar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever, med unntak av de bestemmelser som gjelder forvaltning av bever (~ 1, 2, 4, 5, 2. ledd, 6, 2. ledd, 7, 2. ledd, 8, bokstav c, 9-13 og 18-20). http :// 1 /filer/sf

244 1-i/L/58 S Klæbu kommune v/ avd. Byggesak, Eiendom, Arealbruk Postboks KLÆBU M0 TTATT 27 JUN2012 Klæbu kommune Viser til brev av ref 12/458-6-K46 / Endring av areal for hjorteviltvaldene Brungmark Østre og Brungmark Vestre. Her informeres det om at tellende areal for Brungmark Østre er godkjent med nytt areal på til sammen da, dvs en økning på da. Tilsvarende er tellende areal for Brungmark Vestre redusert til nytt da. Med dette som bak runn søker underte nede om at o rinneli tildelin av storvilt/el å 1 okse o 1 kalv øker med 1 d r slik at tildelin en for 2012 blir å til sammen 3 d r eksem elvis 2 voksne o 1 kalv/ungdyr. Med bakgrunn i nytt godkjent arealgrunnlag og opprinnelig tildeling så er det da tellende areal bak hvert tildelt dyr på Brungmark Østre mens tilsvarende er da på Brungmark Vestre, en forskjell på da. Tas søknaden til følge slik at Brungmark Østre får tildelt 3 dyr vil tellende areal pr. dyr bli på da, noe lavere enn på Brungmark Vestre men likevel godt over det som er tellende areal pr. dyr i andre deler av kommunen. For øvrig vises til begrunnelse i mitt brev av Klæbu Lars VIllmo

245

246 Klæbu kommune Lars Villmo Villmo 7540 Klæbu Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 12/591-4-K46 MAU/BEA Anke på tildeling av fellingstillatelser på elg 2012 Brungmark Østre Viser til søknad om økning av kvote for elg på Brungmark Østre mottatt 27. juni Det søkes om et ekstra dyr med begrunnelse i at arealet er stort nok iht. minstearealet til å få 3 dyr. Søknaden oppfattes som en anke på tildeling av elg. I FOR Forskrift om forvaltning av hjortevilt, 9 Fravik fra minstearealet, kan minstearealet fravikes med 50 % og fraviket skal i vedtaket begrunnes. Administrasjonen står fast ved begrunnelsen for tildelingen. En kombinasjon av lite sett elg og at kvoten ikke er fylt de siste årene er hovedbegrunnelsen for at vedtaket fastholdes. Dette er den samme tildelinga som ble gitt i 2011, da med grunnlag i et større tellende areal. Vi finner det naturlig å gi dere som rettighetshaver for i år, den samme kvoten. Administrasjonen skal i løpet av høsten utarbeide en plan for forvaltning av hjortevilt for kommunen. Kriterier for tellende areal vil her bli tatt med. Da vil alle vald med areal mot snaufjell på ny bli tatt i betraktning. Det søkes om et ekstra dyr noe som påvirker totaltildelinga og dermed det politiske vedtaket. Ved administrativt avslag på anke, vil derfor saken gå videre til politisk behandling. Første møte i Formannskapet er i følge møteplan Vi ber om snarlig tilbakemelding om dere ikke ønsker at saken skal opp til politisk behandling. Knut Brauteset enhetsleder Marte Aursand fagkonsulent Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200?Vikingveien 8? ? ?postmottak@klabu.kommune.no 7541 Klæbu

247 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: 223 Q15 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/728-2 Søknad om støtte til oppgradering av privat vei - Storsve grendeveiforening Rådmannens innstilling Klæbu kommune bevilger kr 10000,- i tilskudd til nytt dekke på vegen til Gurihaugen. Pengene utbetales til Storsve grendeveiforening og belastes driftsbudsjettene for vann- og avløp. Pengene utbetales etter skriftlig henvendelse fra Storsve grendeveiforening om at arbeidet er utført. Vedlegg Søknad fra Storsve grendeveiforening om støtte til oppgradering av privat veg dat SAKSUTREDNING Storsve grendeveiforening har besluttet å legge fast dekke på veien fra fylkesveg 704 og til Gurihaugen en strekning på ca 2 km Det bor ca 50 innbyggere langs vegen. Det skal legges et dekke bestående av gjenvinning av oppmalt asfalt som legges ut og valses ned. Totale utgifter kr ,-. Arbeidet blir utført i løpet av sommeren Grendeforeningen søker med dette om et bidrag fra kommunen, da de skriver at vegen også brukes i offentlig sammenheng i form av renovasjon, skoleskyss, anleggstrafikk og lignende. Klæbu kommune har vann- og avløpsledninger liggende langs vegen, og har derfor et behov for å bruke vegen jevnlig. Utifra dette mener rådmannen at kommunen bør bidra med et tilskudd til arbeidet med nytt dekke på kr 10000,-. Økonomiske og administrative konsekvenser Innstillingen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for Klæbu kommune.

248 Klæbu den 4/ Klæbu kommune Storsve grendeveiforening S knad om st tte til o raderin av rivat vei Storsve grendeveiforening har besluttet å legge fast dekke på veien fra fylkesvei 704 og ca. 1 km gjennom grenda. Det bor ca. 50 innbyggere i området, fordelt på 17 husstander. Dekket vil bestå av gjenvinning av oppmalt asfalt som legges ut og valses ned. Vi vil oppnå en miljøgevinst, spesielt for beboerne som bor nært inntil veien i form av betydelig redusert støvplage. Videre vil vi få redusert årlige vedlikeholdsutgifter ved mindre grusing og skraping, og en betydelig bedre standard på veien enn det som har vært tilfelle til nå. Totalkostnadene vil beløpe seg til ca. kr ,- Dette beløpet vil bli belastet husstandene i grenda. Arbeidet blir utført i løpet av sommeren. Vi tillater oss og søke om et bidrag til dette fra kommunen, da veien også brukes i offentlig sammenheng i form av renovasjon, skoleskyss, anleggstrafikk og lignende. Vi ber om at søknaden blir tatt til følge, og håper på et positivt svar. Vårt kontonummer er: Med hilsen Storsve grendeveiforening. rr() Ingvar Høiås Einar Storrø 4on Rømuld Formann nestformann kasserer

249 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/872-1 Nedsettelse av fartsgrenser Rådmannens innstilling Klæbu kommune vil anbefale overfor vegsjefen og lensmannen i Klæbu at fartsgrensene for fv 922, fv 923 og den kommunale vegen Rønningsvegen, blir fastsatt til maks 60 km/t snarest mulig. Vedlegg: Kart over aktuelle veger for redusert fartsgrense. SAKSUTREDNING Rådmannen har fått flere henvendelser fra beboerne langs fv 922 og fv 923 om behov for nedsettelse av fartsgrensen fra dagens 80 km/t til 60 km/t. Det kjøres for fort på dårlige veger, trafikken har også tatt seg kraftig opp etter at det nye bompengopplegget tredde i kraft. Det er derfor et stort behov for å gjøre noe med fartsgrensen, vegene er ikke bygd for større fart enn 60 km/t. Rådmannen er enig i vurderingene fra beboerne og vil innstille på at Klæbu kommune anbefaler overfor vegsjefen og lensmannen i Klæbu at fartsgrensen blir nedsatt for fv 922, 923 og også Rønningsvegen. Situasjonen for Rønningsvegen er den samme som for fylkesvegene. Det er vegsjefen i Statens vegvesen for Sør-Trøndelag som fastsetter fartsgrensene på offentlige veger, etter uttalelse fra respektive kommune(r) og politiet. Økonomiske og administrative konsekvenser Det får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for Klæbu kommune

250

251 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR 39 1 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/436-4 Byggesak - boder i Torvullvegen dispensasjon Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Sagmyra, område B5. - Begrunnelse Boder har karakter av å være en permanent/varig endring av reguleringsplanen. Permanente endringer bør fortrinnsvis løses ved en evt mindre vesentlig reguleringsendring. Behovet for bodplass kan løses innenfor reguleringsplanens rammer. 2. Formannskapet anbefaler at eierne av Torvullvegen 6-18 fremmer privat forslag om en mindre reguleringsendring. Dersom slikt forslag ikke er sendt kommunen innen sendes pålegg om riving. 3. Formannskapet ber administrasjonen om å sende pålegg om riving av bod og gjerde plassert på felles lekeareal. 4. Formannskapet ber administrasjonen sende varsel om overtredelsesgebyr etter planog bygningslovens SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M1: Utsnitt av reguleringsplan, M1: Reguleringsbestemmelser. 4. Tilsynsrapporter, datert Fotos. 6. Søknad om dispensasjon, datert Saksopplysninger: Kommunen gjennomførte tilsyn med boder/uthus på eiendommene Torvullvegen 6 18, den Det var oppført bod/uthus på Torvullvegen 6,8,10,12 og 18. Alle disse bodene var oppført uten byggetillatelse etter plan- og bygningsloven Bod tilhørende Torvullvegen 12 var plassert helt utenfor egen tomt, delvis på areal regulert til felles lekeareal og delvis på areal regulert til gang-/sykkelveg. De resterende var plassert delvis utenfor egen tomt og delvis på areal regulert til gang-/sykkelveg, jf tilsynsrapportene. Det ble under tilsynet også konstatert at det var oppført et gjerde utenfor Torvullvegen 10. Gjerde var plassert utenfor egen tomtegrense, delvis på areal regulert til felles lekeareal og delvis på areal regulert til gang-/sykkelveg.

252 Avvikene som er konstatert under tilsynet må lukkes. Dette kan enten gjøres ved å rive tiltakene, eller at det sendes en søknad om ettergodkjenning av oppført tiltak. Dersom søknaden medfører avslag, må tiltaket fjernes. Kommunen mottok felles søknad om dispensasjon den Se vedlegg 7. Grunner til å søke om dispensasjon Ikke utsatt grensemerker før etter at boder var satt opp. Trodde boder under 15m² ikke var søknadspliktige. Mener at hus og tomt i Torvullvn er forskjøvet bortimot 1,5 m østover mot det som står på kartet. Kommentar til begrunnelsen: Kommunens oppmålingskontor kan bekrefte at grensemerker ble satt ned før bod og gjerde ble bygd, slik at det ikke burde være tvil om eiendomsgrensene. Grunneier/tiltakshaver har i alle tilfeller ansvaret for å undersøke hvor tomtegrensene går før tiltak igangsettes. Boder under 15m² kan ikke unntas søknadsplikt når de plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter. Tiltak unntatt fra søknadsbehandling i pbl første ledd bokstav a til f må være i samsvar med de materielle regler i plan- og bygningsloven. Dette følger av 20-3 siste ledd og innebærer blant annet at reglene om avstand til nabogrense må overholdes. Både bygg og tomtegrenser er i henhold til gjeldende reguleringsplan. Samlet vurdering, konklusjon: Oppføring av uthus/boder har karakter av å være en permanent eller varig endring av reguleringsplanen. En slik varig endring bør behandles som en mindre reguleringsendring og ikke som en dispensasjon. Siden det er muligheter for å bygge boder innenfor reguleringsplanens rammer, enten på tomtenes vestside eller på fellesarealet avsatt til bl. a garasjer, vil det også av den grunn være vanskelig å gi dispensasjon. Bodene er plassert fra 2 til 3 m fra eksisterende fortauskant. En avstand på minst 2 meter fra fortau er tilstrekkelig sett opp mot behovet for brøyting og snøopplag. Det er dermed arealmessig mulig å omregulere tomtegrense og formålsgrense. Det må forutsettes at det fremmes reguleringsendring fra de aktuelle private hjemmelshaverne og at alle kostnader faller på de private søkerne. Den enkleste løsningen er antagelig at kommunen bistår søkerne med utarbeidelse av reguleringskartet. Rådmannen kan ikke se noen mulighet for å tillate bod plassert på område regulert for felles lekeareal, og anbefaler at det pålegges riving av denne. Rådmannen kan heller ikke se noen mulighet for å tillate gjerde på deler av område regulert for felles lekeareal, og anbefaler at det pålegges å rive dette. Både bod og gjerde på felles lekeareal innebærer at området privatiseres, noe som bryter med planens formål. Begge tiltakene er i tillegg plassert på annen manns eiendom.

253

254

255

256

257

258

259

260

261

262

263

264

265

266

267

268

269

270 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/40-44 Reguleringsplan for Sørborgen Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Sørborgen, datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, sist dat Illustrasjonsplan, dat Reguleringsbestemmelser, sist dat Planbeskrivelse, sist dat Opprinnelig forslag til reguleringskart, dat Tidligere uttalelser august-september Rambøll notat om busslommer, dat Uttalelser august 2012 Saksopplysninger Bakgrunn Foreliggende forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Rambøll på oppdrag fra Klæbu kommune. Planarbeidet inngår som et viktig tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan. Kommunen har fått tilskudd fra fylkeskommunen til planarbeidet (trafikksikkerhetsmidler). Hensikten med planen har først og fremst vært å gjennomgå trafikkforholdene i området med tanke på å bedre sikkerheten. Formannskapet vedtok i møte å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn og sende det på høring. Høring ble gjennomført i perioden , og medførte i alt 13 uttalelser se vedlegg 7. Saken ble etter høringen lagt fram for formannskapet, i møte Med bakgrunn i uttalelsene ba formannskapet om at reguleringsforslaget måtte omarbeides på enkelte punkter. Administrasjonen har arbeidet videre med saken, gjennomført en ny høring til et begrenset antall parter, og fått utarbeidet et revidert forslag se vedlegg 2-4. Det er innhentet anbud på første fase av aktuelle tiltak, som omfatter parkeringslomme langs fylkesvegen. Gjennomføring i år er avhengig av at reguleringsplanen vedtas nå. Beskrivelse av planprosessen, planområdet, planforslaget og konsekvenser Det vises til planbeskrivelsen i vedlegg 5, som er tilpasset reguleringsforslaget som nå legges fram til behandling. I beskrivelsen er det bl.a. foretatt en analyse av området og alternative

271 løsninger. Intensjonen i planforslaget har vært å skille biler fra gående og syklende på en bedre måte. Bl.a. er det lagt vekt på å holde skolegården mest mulig bilfri i løpet av skoledagen. Det er for øvrig avsatt store arealer til grønnstruktur i dalen sør og øst for skolene og idrettshallen. Når det gjelder prosessen, skal også nevnes at det er avholdt et åpent møte på Sørborgen skole, i forbindelse med høringen. I arbeidet med saken etter formannskapets behandling i mars i år har det vært lagt mye arbeid i å finne en god løsning på bussoppstillingsplassene i området. Med bakgrunn i et notat av fra Rambøll, der 3 alternativer var skissert, ble det gjennomført en høring til Statens vegvesen, AtB og skolene. Gjennomgang av uttalelser august-september 2011 Det opprinnelige planforslaget framgår av vedlegg 6. Det kom inn uttalelser fra følgende til dette forslaget: 1. Asplan Viak AS, på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev dat Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Norges vassdrags- og energidirektorat, brev dat Eldrerådet, behandling Anders Bendiksvoll, brev dat Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsnivå, notat dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat Sør-Trøndelag politidistrikt, brev dat Olav og Leif Meland, e-post dat Samarbeidsutvalget ved Sørborgen skole, møte Anita og Geir Arne Losen, e-post dat Bengt Olav Edvardsen, e-post dat Statens vegvesen, brev dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og til slutt en samlet kommentar og vurdering som ble gitt som grunnlag for formannskapets behandling Asplan Viak Opplysningsvesenets fonds eiendom vil bli berørt i nordvestre del av Lauvåsen. De har ikke kommentar til planen, men gjør oppmerksom på at det ved behov for areal for gjennomføring må grunnen erverves. 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen merknader utover tidligere brev i saken, i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Her ble det minnet om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven. 3. Norges vassdrags- og energidirektorat Uttalelsen inneholder opplysninger om de planlagte sikringsarbeidene, men ikke konkrete merknader til planforslaget. 4. Eldrerådet

272 Rådet tar planen til orientering. 5. Anders Bendiksvoll Bendiksvoll er eier av en av boligeiendommene som er berørt på sørvestsida av Fv 921. Han foreslår sluse for biler for avsetting av barn langs Fv 921, at undergangen/kulverten males i lyse farger og gis godt lys, samt fortau mot sentrum. Han mener at ikke mange vil bruke det foreslåtte fortauet mellom Haugamyrvegen og Torvmarkvegen. Dersom kommunen går inn for dette, stiller han krav om gjerde og beplantning, samt oppmåling, og at kommunen kjøper differensen. 6. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsnivå Rådet mener gangvegen fra undergangen mot skolen må dreies mot høyre slik at den ikke blir så bratt og krysser der SFO har parkering. De mener også at antall parkeringsplasser ved Klæbuhallen må økes, med god plass og plasseres i nærheten av inngangspartiet. Ved ungdomsskolen ønskes antall parkeringsplasser for funksjonshemmede økt fra 2 til 3 plasser. De peker på at Sørborgen skole mangler totalt parkeringsplasser for funksjonshemmede. 7. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen henstiller om at det legges til rette for at eventuell beitebruk i området regulert til grønnstruktur kan fortsette. Videre kommenteres at det ved eventuell avdekking av grunnforurensning må lages en tiltaksplan før gravearbeider igangsettes. 8. Sør-Trøndelag politidistrikt Politiet ønsker tilgang til åpning av bomsystem. Dette begrunnes med livreddende førstehjelp, brann og andre alvorlige hendelser som kan oppstå. 9. Olav og Leif Meland De peker på at en del av deres eiendom, gnr. 21/12 (sørøst i området) inngår i områder som foreslås som grønnstruktur. De kan ikke se at deres eiendom kan benyttes til gangforbindelse mellom skolen og boligområdene i øst, og har også vanskelig for å forestille seg at skolen skulle ha behov for deres eiendom til trening, lek og rekreasjon. De foreslår at grensen for grønnstruktur-området følger grensen mot deres eiendom. 10. Samarbeidsutvalget ved Sørborgen skole Utvalget ønsker flere av- og påstigningsfelt for å unngå trafikk inn på skoleområdet, og ser ingen fordel med nytt fortau i enden av Torvmarkvegen og langs fylkesvegen. De mener elevene er flinke til å bruke undergangen, og ønsker ikke at de skal gå langs fylkesvegen. De stiller også enkelte spørsmål bl.a. om det er mulig å bruke plassen tenkt til fortau, til avstigningsfelt. Videre om det er mulig å gjøre noe med overgangen fra Ulstadvegen ut i fylkesvegen, og med problemet med at elever kommer i full fart fra Haugamyrvegen over til skolen. 11. Anita og Geir Arne Losen Losen eier en av boligtomtene på sørvestsida av fylkesvegen, og forstår ikke hvorfor det skal lages en ny gang- og sykkelveg i dette området. De mener at skolene kanskje burde sette inn tiltak for å bruke tunnelen mer. De synes ikke noe om å endre en del av sin tomt til gang- og sykkelveg og flytte/bygge om uthuset sitt. Videre stiller de spørsmål om hvordan kommunen vil forholde seg til ledningene i området. 12. Bengt Olav Edvardsen

273 Edvardsen er i likhet med Losen eier av boligtomt på sørvestsida av fylkesvegen, og vil klage på gangvegen. Han har ikke tro på at fotgjengerne vil gå gangvegen og over fotgjengerfeltet, og mener det heller må utredes hvordan man kan få fotgjengerne til å bruke undergangen. 13. Statens vegvesen Vegvesenet har stilt som vilkår for egengodkjenning at bussholdeplassen langs fylkesvegen skal være universelt utformet. Videre bemerkes følgende: Siktsoner skal tegnes inn for gang- og sykkelvegen Helt nord i området bør det tilrettelegges for en sikker kryssing av fylkesvegen, med opphøyd gangfelt og en liten gangveg opp til skoleområdet Dagens 30-sone anbefales utvidet fra første gangfelt i sørøst til planavgrensningen i nord Avkjørselen ved brannstasjonen er utflytende og kan med fordel strammes opp Lommen for korttidsparkering kan med fordel forlenges slik at kapasiteten blir bedre De håper at det på sikt blir prioritert bygging av SFO på samme side som skolen for å unngå omveger for å komme seg mellom SFO og skolen, foreslås en åpning i gjerdet ved gangfeltet Samlet kommentar og vurdering grunnlag for formannskapets behandling Som grunnlag for behandlingen la administrasjonen bl.a. fram følgende vurdering: De viktigste innvendingene som har kommet fram under høringen, er knyttet til følgende: Ny gang- og sykkelveg på sørvestsida av fylkesvegen bør tas ut (Samarbeidsutvalget ved Sørborgen skole og eierne av boligtomter langs vegen) Parkeringslommen for av- og påstigning langs fylkesvegen bør forlenges (Statens vegvesen, samarbeidsutvalget m.fl.) Selv om den nye gang- og sykkelvegen har en del fordeler, er det tydelig at den også medfører en del ulemper. Dette tilsier at den tas ut av planen i denne omgang, eventuelt prioriteres lavt med hensyn til gjennomføring. Administrasjonen har i løpet av høringen og oppfølgingen av saken kommet til at korttidsparkeringen ikke er godt nok løst i det foreliggende planforslaget, og at det samtidig er behov for å se nærmere på busslommene. For å drøfte disse og andre spørsmål ble det gjennomført et møte med representanter for skolene, Statens vegvesen, AtB og Trønderbilene I møtet kom bl.a. følgende fram: Statens vegvesen og skolene er tydelige på at av- og påstigningslommen langs fylkesvegen bør forlenges, og har ingen trafikksikkerhetsmessige betenkeligheter med dette AtB og Trønderbilene er meget skeptisk til eksisterende busslomme/rundkjøring ved barneskolen, p.g.a. liten plass, sammenblanding av busser, personbiler og barn, og mangel på ledegjerder Det ble antydet en endret utforming av busslommen, der øya flyttes nærmere fylkesvegen og det settes av mer plass for de som venter på bussen Henting av elever med buss på parkeringsplassen mellom ungdomsskolen og idrettshallen fungerer godt

274 Sammen med disse vurderingene ble det lagt fram skisser med alternativ utforming av busslommer ved skolene. Disse forutsatte fortsatt en rundkjøring ved fylkesvegen, og at deler av den store parkeringsplassen ved idrettshallen skulle brukes til snuplass og oppstillingsplass for buss. Av vurderingen framgår videre følgende: Statens vegvesen støtter prinsippene i disse skissene. Området ved barneskolen er imidlertid trangt, og det kreves en mer nøye gjennomgang for å finne ut om den alternative utformingen kan tilfredsstille aktuelle krav til radier m.m., og dermed er gjennomførbar. Hvis det viser seg at dette ikke er tilfelle, fins det neppe noen annen løsning på problemet enn at elever fra både barneskolen og ungdomsskolen hentes ved idrettshallen, og at busslomma ved fylkesvegen utformes som en vanlig langsgående lomme uten snumuligheter. Formannskapets behandling Med bakgrunn i innkomne uttalelser fattet formannskapet følgende vedtak: Formannskapet viser til innkomne merknader og ber om at reguleringsforslaget omarbeides. Følgende forutsetninger og føringer legges til grunn: Ny gang- og sykkelveg mellom Haugamyrvegen og Torvmarkvegen tas ut av planen Alternativ utforming av busslommer vurderes nærmere og avklares, jf. vedlagte skisser dat Gang- og sykkelvegen fra undergangen i retning skolene forlenges, jf. vedlagt skisse Av- og påstigningslomme langs fylkesvegen utvides til 10 plasser Parkeringsareal O-p2 ved ungdomsskolen benyttes til korttidsparkering Det tas inn et krysningspunkt i nordkant av området, og gangveg/sti til skoleområdet Avkjørselen til brannstasjonen/driftsgarasjen gjøres smalere Grønnstruktur innenfor eiendommen gnr. 21/12 tas ut av planen Av- og påstigningslommer for buss bør holde standard for universell utforming Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å fatte vedtak om nytt offentlig ettersyn og høring. Videre arbeid med planforslaget mars-august 2012 I det videre arbeidet med saken ble det i første omgang prioritert å prosjektere parkeringslomme langs fylkesvegen og utvidelse/forbedring av busslomma ved barneskolen, (fortsatt med sikte på rundkjøring for bussen). Dette var et høyt prioritert tiltak, og kommunen hadde fått tilsagn om trafikksikkerhetsmidler for gjennomføring i år. Under arbeidet viste det seg at det var svært vanskelig å finne en god løsning for busslomma ved fylkesvegen. Noe utvidelse av arealet var mulig, men ledegjerde var vanskelig å innpasse, slik at man kunne oppnå et godt skille mellom bussene og de som venter. En god løsning var avhengig av et klart større areal. Aktuell utvidelse/forbedring av busslomma viste seg dermed å ha en tvilsom trafikksikkerhetsmessig effekt, samtidig som kostnaden for tiltaket syntes betydelig. Med bakgrunn i den tvilen som hadde oppstått, ble administrasjonen enig med Rambøll om å få utarbeidet et notat med en nærmere vurdering av aktuelle alternativ for busslommer i området se vedlegg 8. I alt 3 alternative løsninger ble vurdert nærmere:

275 Alternativ 1 felles bussoppstilling for barne- og ungdomstrinnet på den store parkeringsplassen ved idrettshallen, dagens snuplass erstattes med langsgående busslomme for rutebuss ved fylkesvegen Alternativ 2 snuplass for buss øst for ungdomsskolen, delt bussoppstilling foran barneskolen og ungdomsskolen, langsgående busslomme for rutebuss ved fylkesvegen Alternativ 3 snuplass for buss øst for ungdomsskolen, delt bussoppstilling ved barneskolen og foran ungdomsskolen, dagens rundkjøring/snuplass ved fylkesvegen opprettholdes og utvides I tilknytning til alternativ 3, med fortsatt rundkjøring ved barneskolen, går det fram at eventuelt ledegjerde bør plasseres 1-2 m inn på fortau. I en tilleggskommentar fra Rambøll framgår bl.a. følgende omkring dette: Rambølls fagfolk innen trafikksikkerhet er spørrende til om ledegjerder vil ha stor trafikksikkerhetsmessig effekt i dette tilfellet usikker på om gjerdet hindrer barn i å gå ut i snuarealet til bussen Skepsisen styrkes av erfaringer fra Oslo barn som sitter på gjerdene, faller i enkelte tilfeller ned på feil side Gjerder fungerer best og er mest brukt parallelt med bussoppstilling Konklusjonen er at gjerder ikke anbefales i snuområdet Gjennomgang av uttalelser til notat om busslommer august 2012 Nevnte notat ble sendt på høring til Statens vegvesen, AtB og skolene. Dette resulterte i 3 uttalelser, jf. vedlegg 9. Nedenfor følger en gjennomgang Statens vegvesen Både alternativ 1 og 2 vurderes som greie løsninger det overlates til andre å finne den beste løsningen inne på området, men vegvesenet mener det er ryddig å samle bussoppstillingen på en plass (alternativ 1) Den beste løsningen for rutebussen på fylkesvegen er egen busslomme, ikke kantsteinstopp, som kan føre til farlige forbikjøringer Det er viktig å anlegge kiss&ride -felt (parkeringslomme) langs fylkesvegen Undergangen med tilstøtende vegnett bør opprustes gangvegens stigning og kurvatur kan med fordel justeres Sørborgen skole Mener at alternativ 3 er det beste Det forutsetter at kiss&ride -løsningen på fylkesvegen ordnes Kaoset rundt rundkjøringa vil bli mindre hvis gang- og sykkelvegen fra undergangen i retning skolen forlenges Ønsker også en tidsstyrt bom inn mot parkeringsplassen på Sørborgen AtB Det beste er å få integrert levering og henting av skolebarn adskilt fra allmenn ferdsel Mener at alternativ 2 er best løsningen kommer i mindre grad i konflikt med parkerte biler og persontransport/distribusjonskjøring Behov for ledegjerde langs oppstillingsplassene

276 Kommentar til uttalelsene Uttalelsene gir ikke et entydig råd når det gjelder busslommeløsningen. Rådmannen har konkludert med å legge alternativ 2 til grunn for det framlagte forslaget til reguleringsplan. Dette er basert på at alternativ 2 gir et ryddig skille mellom bussoppstilling og gangareal, med gode muligheter for oppsetting av ledegjerder. Det blir også et godt skille mellom buss og parkeringsareal. Alternativet gir dessuten mulighet for delt bussoppstilling foran skolene. Lomma foran barneskolen berører lekearealet ved skofri, men det vinnes inn areal ved at lekearealet kan utvides mot vegen inn til skoleområdet, og ved at rundkjøringen ved fylkesvegen legges ned. Det er også en fordel at det er mulighet for å kjøre bussen godt inntil kantsteinen, som er et viktig moment ved universell utforming (gjelder også alternativ 1). Alternativ 3 forutsetter mer areal enn det som er tilgjengelig for å kunne bli en god løsning. En rundkjøring ved fylkesvegen gir større grad av fleksibilitet ved bringing og henting av elever f.eks. ved at elever på barneskolen kan hentes før ungdomsskolens elever. Den trafikksikkerhetsmessige effekten er imidlertid tvilsom selv om gangarealet kan utvides. Forlengelse av gangvegen fra undergangen i retning skolene er ikke tatt med i foreliggende forslag til reguleringsplan. Bakgrunnen for dette at det må tas hensyn til at gangvegen også utgjør en del av hovedgangvegen mellom sentrum og Tanem, og at en slik forlengelse medfører en omveg. I hvert fall må dagens trase beholdes. En slik forlengelse krever dessuten en omfattende oppfylling som må starte i bunnen av dalen, og er dermed relativt kostbar. Økonomi, gjennomføring Aktuelle tiltak er tidligere beregnet å koste vel 10 mill. kr. P.g.a. endringer i planens innhold, og muligens også kostnadsnivået, er det behov for revisjon av overslaget. Dette er foreløpig ikke gjort. Vedtatt reguleringsplan er en nødvendig forutsetning for gjennomføringen av tiltak. Parkeringslommen langs fylkesvegen har hatt god oppslutning, og kan bygges i løpet av denne høsten dersom planen vedtas nå. Innhentet anbud viser relativt høy kostnad, og medfører nok at fullføring av anlegget må vente til neste år. Samlet vurdering Etter rådmannens oppfatning er det ikke mulig å komme fram til en plan som løser alt på en god måte. Arealet i den mest kritiske delen av området er for begrenset. Løsning for busslommene har i denne sammenheng vært det vanskeligste punktet. Foreliggende forslag til reguleringsplan legger likevel opp til tiltak som vil medføre klarere skille mellom biltrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Planen vil dermed gi en god trafikksikkerhetsmessig effekt. Reguleringsplankartet er rettet opp med grunnlag i formannskapets vedtak , og alternativ 2 i Rambølls notat om busslommer (jf. vedlegg 8). Forlengelse av gangveg fra undergangen i retning skolene er imidlertid ikke tatt med. Reguleringsbestemmelsene er beholdt som i det opprinnelige forslaget, med unntak av at det er foretatt en tilpasning av pkt og

277 For å sikre framdriften for parkeringslommen har det vært kort tid til rådighet i siste del av arbeidet med reguleringssaken. Man må derfor regne med behov for justeringer når øvrige tiltak skal prosjekteres.

278 Sørborgen Oversiktskart

279

280

281 VEDLEGG 3 Reguleringsplan for Sørborgen Eiendommene gnr./bnr. 18/2, 18/9, 18/19, 18/22, 21/2, 21/250 m fl REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: 11/40 Opprinnelig planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjennelse: PLANMATERIALE: Planbeskrivelse Reguleringsplankart med tilhørende bestemmelser Illustrasjonsplan, veiledende 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet. 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Hensikten med reguleringsarbeidet er å stadfeste arealbruken - samt å tilrettelegge for tiltak som bedrer trafikksikkerheten i området. Området reguleres til: 1. Bebyggelse og anlegg: Bebyggelse og anlegg (1000): Område for frittliggende småhusbebyggelse (1111) Område for undervisning/skoleområde (1162) Område for næringsbebyggelse industri (1300) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (2010) Gang / sykkelvei (2015) Annen veggrunn, tekniske anlegg (2018) Annen veggrunn, grønnstruktur (2019) Kollektivholdeplass (2073) Parkeringsplass (2082) 3. Grønnstruktur (3001): Friområde Ramboll

282 3 GENERELLE BESTEMMELSER 3.1 Sikringstiltak mot usikre grunnforhold som følge av kvikkleireforekomster er planlagt og under utførelse. Ingen tiltak må utføres i konflikt med dette. 3.2 Med søknad om tiltak som vil berøre grunnen i planområdet skal det foreligge geoteknisk vurdering. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 B1: Område for frittliggende småhusbebyggelse (1111): Området skal benyttes til bolig med tilhørende anlegg. Eksisterende bebyggelse inngår i planen. Grad av utnytting: 25 % BYA. 4.2 U1: Område for undervisning/skoleområde (1162) Området omfatter Sørborgen barneskole, Klæbu ungdomsskole og Klæbuhallen med tilliggende utendørs anlegg for sport og idrett. Området skal benyttes til undervisning og tilhørende anlegg for sport og idrett. Eksisterende bebyggelse inngår i planen. Grad av utnytting: 20% BYA Utforming og høyder Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende bebyggelse som inngår i planen. Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser som vist på plankartet. Maksimal gesimshøyde skal ikke overstige kotehøyde Separate, kalde boder, paviljonger, overdekninger og avfallscontainere, hver med en størrelse på inntil 30 m², samt lekehus og lekeapparat, kan oppføres utenfor byggegrensene Utomhus utforming Utomhusarealene opparbeides i samsvar med vedlagte illustrasjonsplan. Innenfor skolenes uteområder skal det opparbeides 420 plasser for sykkelparkering Skolenes uteområder skal være stengt for biltrafikk i skolens åpningstider. Det skal gjøres unntak for nødvendig transport av syke og bevegelseshemmede, varetransport, nødvendig vedlikehold og brøyting Skolenes uteområder skal være tilgjengelig for allmennheten utenom skolenes åpningstider Utomhusplan Sammen med eventuell byggesøknad etter plan- og bygningsloven 20-x, skal det innsendes en detaljert utomhusplan i målestokk 1:200 for planområdet. Planen skal minimum vise lokalisering av bygninger med takform, inngangspartier og atkomst, parkering for sykler, gjerde, plass for sortert avfall, gangstier, lekeutstyr, oppholdssoner, eksisterende og ny trevegetasjon samt støttemurer, voller og andre større landskapselementer.

283 VEDLEGG 3 Framtidige terrenghøyder skal framgå som påskrift på planen. Håndtering av overflatevann skal beskrives og vises på plan. 4.3 N1: Område for næringsbebyggelse industri / lager (1300) Utenom arbeidstiden skal området ha låst bom ved begge avkjørsler. Det skal ikke foregå drift på området som medfører støy på søn og helligdager, og ikke mellom kl og kl på hverdager. Området skal ikke benyttes til oppbevaring av kondemnerte biler ut over 6 måneder. Skjemmende virksomhet skal avskjermes. Støy fra virksomheten skal ikke overstige anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Grad av utnytting: 25 % BYA. 5 SAMFERDSELSANLEGG (2000): 5.1 Veiarealet, inkludert gang- og sykkelveier, skal være offentlig formål og opparbeides som vist i plankart. Dette gjelder med unntak av f-v1, f-v2 og f-v Veg (2010) Kjøreveier skal ha oppmerking og gatebelysning Gangfelt skal utformes som opphøyde gangfelt med 4 lyspunkt. 5.3 Gang og sykkelvei (2015) Gang og sykkelveier skal opparbeides som vist på plankartet. Veiene skal ha fast dekke og belysning. 5.4 Annen veggrunn, tekniske anlegg (2018) 5.5 Annen veggrunn, grønnstruktur (2019) Skal benyttes til fyllinger, skjæringer, snøopplag og grøfter. Arealene skal være offentlig formål og tilsås eller beplantes samtidig med veianlegget. 5.6 Kollektivholdeplass (2073) skal ha fast dekke og være godt opplyst. 5.7 Parkeringsplass (2082) skal ha fast dekke og oppmerking. Bruk reguleres gjennom skilting O-p1 skal benyttes til korttidsparkering i forbindelse med bringing og henting av elever. Maksimal parkeringstid er 10 minutter plasser innenfor O-p2 skal på hverdager, kl , benyttes til korttidsparkering i forbindelse med henting og bringing av elever, og for øvrig til besøkende til Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Maksimal parkeringstid er 30 minutter Øvrig del av O-p2 og O-p3 reserveres for ansatte ved Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole etter avtale med skolenes ledelse. Det skal etableres 2 parkeringsplasser tilpasset bevegelseshemmede. Ramboll

284 5.7.4 O-p4 skal benyttes av ansatte og besøkende ved Sørborgen skole, Klæbu ungdomsskole og Klæbuhallen. 6 GRØNNSTRUKTUR (3001): 6.1 Området skal benyttes til friområde. 6.2 Arealer merket som hensynssone grønnstruktur, oppfyllingsområde skal være ferdig oppfylt, tilsådd og beplantet før området tas i bruk. 6.3 Det tillates opparbeidet turstier og andre anlegg for lek og friluftsaktivitet i området. Turstiene opparbeides etter prinsippet tilgjengelighet for alle. Området skal ha belysning.

285 BESKRIVELSE 1 (31) SØRBORGEN BESKRIVELSE Oppdragsgiver Klæbu kommune Rapporttype BESKRIVELSE Sist revidert SØRBORGEN TOMTEANALYSE

286 2 (31) BESKRIVELSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Sørborgen Dokument nr.: 2 Filnavn: _Beskrivelse.docx Revisjon - Dato Utarbeidet av bgt Kontrollert av sr Godkjent av ob Beskrivelse BESKRIVELSE Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Utkast sendt Klæbu kommune Endringer utført av Klæbu kommune Endringer utført av Klæbu kommune Endringer utført av Klæbu kommune Rambøll P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Rambøll

287 BESKRIVELSE 3 (31) INNHOLD 1. GENERELT BELIGGENHET PLANSTATUS TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD SOLFORHOLD VEGETASJON EKSISTERENDE BEBYGGELSE OG ANLEGG TRAFIKK Generelt Utforming av kjøreveier: Fylkesvei 921: Atkomstvei, ref Vegnormalen B Privat bil Sykkel Kollektiv-trafikk, buss og taxi Annen nyttetransport Gang og sykkelveier, fotgjengeroverganger ANNEN INFRASTRUKTUR KONFLIKTOMRÅDER Alternative forslag til løsning Alternativ A Alternativ B Alternativ C SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Kunngjøring og varsling Innkomne innspill Sør Trøndelag fylkeskommune ved Tore Kiste : Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved Hanne Nordgård : Statens vegvesen ved Erik Jølsgard : NVE, ved Kari Øvrelid : Klæburuten AS ved Torbjørn Lium og Team Trafikk AS ved Jon Olav Sætertrø : Klæbu idrettsråd ved Alf Steinar Tømmervold: Sørborgen veglag ved Ingrid Furunes : Frank Strøm : Ramboll

288 4 (31) BESKRIVELSE John Anders Borgen : Leif Meland : Samråd BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Intensjonen i planarbeidet Planlagt arealbruk Plandata Arealbruksformål i planen Bolig 26 Undervisn Næring 26 Offentlig veg * Grønnstr 26 Sum 26 Sum grunnareal Areal på eksisterende bebyggelse Antall arb.plasser Bebyggelsens plassering og utforming Offentlig trafikkløsning og parkering Gjennomføring og miljøoppfølging VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Stedets karakter, fjernvirkning, sol og skygge Energiforbruk Avfallshåndtering Transport og tilgjengelighet Rasfare. Flomfare. Forurensning i grunnen Støy Beredskap og sikkerhet Barns oppvekstvilkår Teknisk infrastruktur FIGUROVERSIKT Figur 1: Oversiktskart... 6 Figur 2: Kommunedelplan for Klæbu... 7 Figur 3: Sikringstiltak... 8 Figur 4 : Offentlig bebyggelse... 9 Figur 5: Trafikksituasjon oversikt Figur 6: Fortau fra rundkjøring til inngang skolegård Figur 7: Parkeringsbehov Figur 8: Sykkel - parkeringsbehov Figur 9: Gang - og sykkelveier, eksist situasjon, gang og sykkelveier er markert rosa Figur 10: Alt A, skisse sit plan Figur 11: Alt B, skisse sit plan Figur 12: Alt C, skisse sit plan Figur 13: KUNNGJØRING I ADRESSEAVISEN Figur 14: Tiltaksplan og prinsippløsning for stabiliserende fyllinger TABELLOVERSIKT Rambøll

289 BESKRIVELSE 5 (31) Tabell 1 Utforming av atkomstvei Tabell 2: Plandata VEDLEGG Ramboll

290 6-(31) BESKRIVESE 1. GENERELT Det skal utarbeides reguleringsplan for området Sørborgen i Klæbu kommune. Planområdet omfatter blant annet Sørborgen barneskole, Klæbu ungdomsskole, Klæbuhallen og tilhørende utearealer samt Fylkesvei 921 gjennom Sørborgen. Formålet med planen er først og fremst å gjennomgå trafikkforholdene i området med tanke på å bedre sikkerheten. Atkomst, parkering og gangforbindelser vil bli vurdert. 2. BELIGGENHET Planområdet ligger 1,4 Km nordvest for Klæbu sentrum i retning mot Tanem bru. Det er på til sammen ca 158 daa og omfatter skoler og idrettsanlegg, boligbebyggelse og større naturarealer. Fylkesvei 921 går igjennom planområdet. Figur 1: Oversiktskart Rambøll

291 BESKRIVELSE7(31) 3. PLANSTATUS Området er uregulert. Kommuneplanen for Klæbu: Utbyggingsområde for offentlig bebyggelse og LNF område. Tilstøtende områder: Nord for planområdet: Øst for planområdet: LNF-område som strekker seg fra Tanem bru til fv 885. Innenfor LNF-området ligger områder med kvikkleire som skal sikres gjennom oppfylling av ravinedaler LNF-område i et belte mot utbyggingsområde for boliger på Granmo og etablerte boligområder på Rydland Sør for planområdet: LNF-område inkl boligeiendom gnr 18, bnr 6. Vest for planområdet: LNF-område og etablert boligområde på Haugamyra. Figur 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel Rambøll

292 8-(31) BESKRIVESE 4. TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD Den offentlige bebyggelsen ligger samlet på et platå øst for fylkesveien, ca kote 145. Vest for fylkesvei 921 ligger boligområdet Haugamyra og Lauvåsen som er en åsrygg der fjell er synlig i dagen. Mot sør, øst og nord faller terrenget til dels ganske bratt ned mot en bekkedal. Bekken krysser fv 921 sør for Sørborgen og fortsetter østover og nordover mot nivå ca kote 110 nordøst for Klæbuhallen. Sørborgen-området inngår i en kvikkleiresone. NVE driver sikringsarbeid i nærheten. Det er utarbeidet planer for ytterligere sikring av ravinedalene nærmere Sørborgen, og arbeidet er igangsatt. Sikringsarbeidet er et langsiktig prosjekt som vil pågå i flere år framover. Inntil grunnforholdene er sikret gjennom stabiliserende tiltak vil det ikke bli gitt tillatelse til bygge og anleggstiltak innenfor risikosonen. Oppfylling av de dypeste partiene vil øke tilgjengeligheten til og gjennom LNF-området. Det vil være mulig å etablere gangforbindelser mellom Sørborgen og boligområdene Granmo og Rydland. Dette er eksisterende og planlagte boligområder hvor elevene naturlig sogner til Sørborgen skole, Klæbu ungdomsskole og Klæbuhallen. Nye gangforbindelser denne veien kan på sikt få stor betydning. Figur 3: Sikringstiltak Tverrforbindelse Sørborgen Rydland I forbindelse med varsel om oppstart kom det inn kommentarer fra Team trafikk der det ble antydet at en tverrforbindelse fra Granmo til Sørborgen hadde vært ønskelig. Sørborgen ligger på et platå omgitt av 20 meter dype ravinedaler mot sør, øst og nord. Det er kvikkleire i området og sikringstiltak er satt i verk for å stabilisere grunnen for dagens bruk. Større anleggstiltak som en kjørevei eller bro vil kreve ytterligere sikring. Det er foreløpig urealistisk å etablere en kjørevei her. Rambøll

293 BESKRIVELSE9(31) Gang og sykkelveier, turstier etc tillates opparbeidet i området. 5. SOLFORHOLD Det området som er avsatt til offentlig bebyggelse har gode solforhold det meste av dagen. Det samme gjelder store deler av LNF-områdene mellom Sørborgen og Granmo. Vinters tid ligger arealene nærmest fylkesveien i skygge. Fylkesveien ligger i skygge på ettermiddag og kveld. Dette kan gi periodevis glatt veibane og dårlig sikt. 6. VEGETASJON Eksisterende vegetasjon består av blandet skog, beiteland og dyrket mark. Det er ikke kjent at det finnes spesielt verdifull vegetasjon i området. Sikringsarbeidet i forbindelse med kvikkleireforekomstene vil medføre oppfylling av ravinedalene og nedplanering av terrenget. Mye av eksisterende vegetasjon vil måtte bli fjernet i denne prosessen og det vil være behov for å etablere ny vegetasjon i de berørte områdene. 7. EKSISTERENDE BEBYGGELSE OG ANLEGG Dagens offentlige bebyggelse øst for fylkesveien omfatter (tall fra 2010): 1. Sørborgen barneskole med 450 elever og 51 ansatte 2. Klæbu ungdomsskole med 309 elever 36 ansatte 3. Klæbuhallen med 1 ansatt og besøkskapasitet på 800 pers. Vest for fylkesveien ligger: lokaler for SFO 4 og Klæbu brannstasjon Figur 4 : Offentlig bebyggelse Rambøll

294 10-(31) BESKRIVESE Etablering av SFO utenfor barneskolens område skyldes at skolen ikke har egnete og tilstrekkelige arealer i egen bygningsmasse og heller ikke økonomi til å oppføre nybygg for formålet. Det er besluttet at det skal bygges en ny barneskole i Klæbu i løpet av de nærmeste årene. Elevtallet ved Sørborgen vil bli redusert og behovet for utbygging vil da avta. SFO vil trolig kunne flytte tilbake til lokaler i barneskolen. I tilknytning til Klæbuhallen finnes en kunstgressbane som er mye brukt både på dag og kveldstid. For å bedre kapasiteten ved idrettsarrangementer ble det sommeren 2010 anlagt en ny 7-erbane vest for dagens kunstgressbane. Dette ble varslet i forbindelse med oppstart av planarbeidet, brev fra Klæbu Idrettsråd datert Eksisterende bebyggelse skal inngå i planen. Boliger: Småhusbebyggelse, en eiendom på østsida av fylkesveien. Boligene på vestsida av fylkesveien blir ikke direkte omfattet av planen, men eventuell forlengelse av gang og sykkelveien vest for fylkesvei 921 vil berøre boligeiendommer og atkomstveier til boligområdet på Haugamyra. Rambøll

295 BESKRIVELSE11(31) 8. TRAFIKK 8.1 Generelt Planarbeidet skal særlig rettes inn mot tiltak som bedrer trafikksikkerheten ved skoleområdet. Gjennomgangstrafikken må ta hensyn til skolene og den store andelen barn og unge som ferdes her. Det må skapes oversiktlige løsninger for atkomst og parkering til skolene og idrettsanlegget, og det må etableres gode gangforbindelser. Atkomstveiene til boligområdene må vurderes opp mot veistandarden. Det er pr i dag en felles atkomst for all trafikk til skolene, kunstgressbanen og idrettshallen. Skolene har 709 elever og 87 ansatte til sammen (2010). I tilknytning til barneskolen ligger skolefritidsordninga SFO - med lokaler på skolen og i et ombygd bolighus på motsatt side av fylkesveien. SFO åpner kl 07.00, og en del elever kommer dit til åpningstida. Ellers kommer elever og ansatte til skolen i 8 tida. Elevene kommer til skolen på ulike vis: skolebuss kjøres med privat bil sykkel gående Lærere og øvrige ansatte kommer til skolen på samme tidspunkt. Disse kommer for det meste i privat bil. Figur 5: Trafikksituasjon oversikt Rambøll

296 12-(31) BESKRIVESE 8.2 Utforming av kjøreveier: Fylkesvei 921: Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole ligger ved fylkesvei 921. Fylkesveien har en trafikkbelastning på 3380 ådt (årsdøgntrafikk gjennomsnittlig antall passeringer pr. døgn). Trafikkbelastningen skal være dimensjonerende for utformingen av kjøreveier med tilhørende fotgjengerarealer, avkjørsler, evt kantparkering, bussholdeplasser etc. Geometrien på fylkesveien forutsettes beholdt. Fartsgrensen på strekningen er 30 km/t forbi skolene, ellers 50 km/t. Umiddelbart nord for planområdet er fartsgrensen 60 km/t. Statens Vegvesen pekte i forbindelse med oppstart av planarbeidet på en rekke tiltak som bør gjennomføres for å øke trafikksikkerheten. Det henvises samtidig til håndbøker i utforming av veier og gater. Følgende tiltak er anbefalt: Opphøyde gangfelt med 4 lyspunkt rundt Fartsgrense km/t Avkjørsel til skolene strammes inn, gjøres mer oversiktlig Reduksjon av parkeringsarealet mellom skolene Dimensjonerende personbelastning: Antall personer som benytter skolene og idrettsanlegget vil være dimensjonerende for utforming av atkomstvei, gang- og sykkelveier og dimensjonering av parkeringsplasser og sykkelparkering. Elever ansatte besøkende Sørborgen skole: 450 elever 51 pers Klæbu ungdomsskole: 309 elever 36 pers Klæbuhallen: 1 pers 800 pers Totalt antall: 759 elever 88 pers 800 pers Atkomstvei, ref Vegnormalen B Felles atkomstvei til skolene og Klæbuhallen: Fartsgrense 30 km/t ÅDT , ÅDT tunge<100 Utdrag fra Vegnormalen håndbok 017: Tabell 1 Utforming av atkomstvei Rambøll

297 BESKRIVELSE13(31) Atkomstveiens utforming iht tabell B.4: 2 kjørefelt med bredde 2,75 m + 0,25 m kantsteinklaring. Samlet veibredde 6 m Kantstopp for buss kan benyttes i 2-felts gater med ÅDT<10000 (Busslomme anlegges i 2-felts gater med ÅDT >10000, i soner med 50km/t ved skoler, institusjoner etc og linjer med 30 busser eller mer pr time). Dagens situasjon: Atkomstveien til Klæbuhallen er pr i dag 5 meter bred med parkering på deler av strekningen og noe sparsom belysning. Ved krysset er fortauet skilt fra veibanen med ledegjerde. Utbedring i samsvar med veinormalen tilsier at atkomstveien utvides til 6 meters bredde. Etter senere vurderinger, først og fremst ut fra bussenes behov, er bredden utvidet til 6,2 m. Figur 6: Fortau fra rundkjøring til inngang skolegård 8.3 Privat bil Atkomst og parkering: Dagens situasjon: All kjøreatkomst til skolene er lagt til felles atkomstvei med innkjøring via rundkjøring. Lærere og ansatte ved skolene: Parkerer ved atkomst, langs atkomstveien og ved Klæbuhallen Elever kjøres til skolen av foresatte: Kort stopp ved atkomst nær inngangen Besøk; foreldre, gjester etc: Parkerer ved atkomst, langs atkomstveien og ved Klæbuhallen Statens vegvesen kommenterte situasjonen i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. De pekte spesielt på disse punktene: Avkjørsel til skolene bør strammes inn og gjøres mer oversiktlig Parkeringsarealet mellom skolene bør reduseres Gjennom planarbeidet ønsker man å skape en mer ryddig og oversiktlig situasjon. Parkering bør bare skje på egne avgrensete områder, i alle fall i skoletida. Dersom noe av trafikken kan holdes utenom inngangssonen til skolene antas det å være en fordel. Rambøll

298 14-(31) BESKRIVESE Parkeringsbehov, ref NBI : elevtall ansatte besøkende behov Sørborgen skole: 450 elever 51 pers 0,6-1/ansatt P Klæbu ungdomsskole: 309 elever 36 pers 0,6-1/ansatt P P-behov i skoletida: P Klæbuhallen: 1 pers 800 pers 0,2-0,4/pers P Sum totalt P-behov: P Figur 7: Parkeringsbehov Ansatte: Parkeringsplassen ved Klæbuhallen har i dag ca 90 P-pl. Ansatte skal etter normen ha dekket sitt parkeringsbehov ved Klæbuhallen. Besøkende i Klæbuhallen: Klæbuhallen brukes som forsamlingslokale i forbindelse med 17. mai, jul etc. Disse tilstelningene faller ikke sammen med ordinær skoletid og vi kan derfor se på parkeringsbehovet for forsamlingslokalet uavhengig av parkeringsbehovet for ansatte. Klæbuhallen har et parkeringsbehov etter normen ved maks besøk på mellom P- plasser. Vi regner her med reelt behov ligger midt imellom, dvs 240 P-pl. Dvs at ved store arrangementer er ikke dagens parkeringsplass på langt nær stor nok, og det vil være behov for å ta i bruk deler av skolegården til parkeringsformål. HC-parkering: TEK krever at det skal avsettes 1 P-plass for forflytningshemmede ved offentlig bygg. Handikapforbundets kvalitetskrav sier at 10% av P-plassene skal være tilrettelagt for forflytningshemmede og disse bør ligge < 20 m fra hovedinngangen. I dette tilfellet ligger behovet for HC-plasser et sted mellom krav og regelverk. Det bør avsettes egne HC-plasser både ved skolene og ved Klæbuhallen. 8.4 Sykkel Sykkelparkering: I henhold til NBI : Ved skoler bør det anlegges sykkelparkering for halvparten av antall elever og ansatte. Dette gir: elevtall ansatte pers behov Sørborgen skole: 450 elever 51 pers 501 0,5/pers 250 SP Klæbu ungdomsskole: 309 elever 36 pers 345 0,5/pers 173 SP Sykkelparkering totalt: 422 SP Figur 8: Sykkel - parkeringsbehov Forslag til tiltak: Sykkelparkering anlegges inne på skolegårdene. Plassbehov: 0,6 x 1,8 m pr sykkel, 30 cm klaring bak sykkel mot kjørbar vei. Rambøll

299 BESKRIVELSE15(31) 8.5 Kollektiv-trafikk, buss og taxi Skolebussen stopper i rundkjøringa ved atkomsten for å slippe av elevene. Fortauet er relativt smalt og det er satt opp ledegjerder langs fortauskanten for å skille gående fra veibanen. Ved skoledagens slutt må elevene vente en stund på bussen. Det har vist seg å være uheldig at elever fra småskolen venter sammen med elever fra ungdomsskolen. Dette er løst ved at de yngste venter ved rundkjøringa mens større barn og ungdom hentes på P-plassen til Klæbuhallen. Skolebussen må da benytte store deler av P-plassen som snuplass. I tillegg til skolebussen betjenes strekningen av rute 47 samt lokalbuss i Klæbu. Buss fra nord: Buss fra sør, Tr.heim via Sandmoen: holdeplass ved skolene holdeplass sør for skolene Busstopp sør er forbundet med gang og sykkelveiene via en gangtunell under FV 921. Tunellen er lang og trang og blir brukt mest av elever i småskolen. Mange krysser veibanen utenfor gangfelt. Det anbefales opphøyd gangfelt ved busstopp sør, opplyst med 4 lyspunkter, i samsvar med råd fra Statens vegvesen. Taxi som syketransport må i mange tilfeller kjøre helt fram til inngangen. Handicap-transport må kjøre helt fram til inngangen. For slik transport må det gis mulighet til å kjøre inn på skolegården til Sørborgen skole. Ved Klæbuhallen og Klæbu ungdomsskole kan man etablere handicap-parkering ved inngang. 8.6 Annen nyttetransport Varelevering kjører til inngang på de enkelte byggene. Denne muligheten må opprettholdes. Renovasjonsbiler kjører til containere inne på skolegården. Containere bør flyttes til atkomst for å unngå kjøring med tunge kjøretøy inne på skolegården. Det finnes en rekke ulike løsninger på markedet. Det bør legges opp til kildesortering av avfall. Vedlikehold og snørydding må gis nødvendig tilkomst. All type nyttekjøring må gis tilkomst til skolegården. Dersom skolegården blir stengt for biltrafikk med bom ved atkomst kan dette løses med egen kode eller nøkkelsystem for nyttekjøretøy. Rambøll

300 16-(31) BESKRIVESE 8.7 Gang og sykkelveier, fotgjengeroverganger Figur 9: Gang - og sykkelveier, eksist situasjon, gang og sykkelveier er markert rosa Dagens situasjon: Gang og sykkelveien ligger på vestsida av Fv 921 nord for - og på østsida av Fv 921 sør for skolene. Kryssing av veien skjer ved atkomstveien til skolene. Kryssing av fylkesveien også mellom SFO og barneskolen i gangfelt Det mangler fortau fra bussholdeplassen lengst sør. Gangtunellen blir ikke brukt så mye som ønskelig. Det oppleves som tungvindt å gå nordover via gangtunellen for så å følge gangveien sørover. Det er behov for fortau sørover til egnet sted for gangfelt til eksisterende gang- og sykkelvei på østsida. Det har vært vurdert å anlegge gang og sykkelvei på begge sider av Fv 921 sørover. Dette vil medføre en del sprengningsarbeid og store skjæringer på vestsida av veien. GS-veien vil også komme i konflikt med eksisterende næringsvirksomhet i felt N1, bilverksted. Dersom det er lagt til rette for gang og sykkeltrafikk på begge sider av veien vil dette kunne føre til kryssing av Fv921 flere steder, noe som anses som lite ønskelig. Fortauet i rundkjøringen er noe trangt ved busstopp og forbi lekeplassen til SFO. Inngang til skolegårdene har blandet trafikk; Mange parkerte biler ifbm henting og bringing, gående, syklende og kjørende i samme område Forslag til tiltak: 3 stk opphøyd gangfelt, hver opplyst med 4 lyspunkter Korttidsparkering ifbm henting og bringing trekkes ut av atkomstsonen Rambøll

301 BESKRIVELSE17(31) Kjøreatkomsten til skolegårdene begrenses f eks med bom i skoletida I det opprinnelige forslaget til reguleringsplan ble det også foreslått gang og sykkelvei på vestsida av Fv 921. Dette er senere forlatt p.g.a. tvil omkring trafikksikkerhetsmessig effekt. 9. ANNEN INFRASTRUKTUR Det går offentlige ledninger for vann og spillvann langs fylkesveien. Spillvannsledning er ført ned i bekkedalen sør for Sørborgen. Dette antas ikke å være i konflikt med oppfylling og sikring av terrenget. Området har tilstrekkelig kapasitet på ledningsnettet for vann herunder slukkevann - og avløp. Det er gode fallforhold. 10. KONFLIKTOMRÅDER Det er i første rekke problemstillinger knyttet til trafikk- og atkomstsituasjonen ved skolene som har vært vektlagt. Atkomsten via rundkjøring og felles atkomstvei sør for skolen skal betjene all trafikk til 2 skoler og idrettsanlegg. Persontrafikken omfatter buss, privatbiler/taxi, sykkel og fotgjengere. Dessuten kommer varetransport, renovasjon og annen nyttetransport. Situasjonen ved atkomsten er trang og kan vanskelig utvides. Den begrenses av en bratt skråning med vanskelige grunnforhold mot sør og øst og av nyetablert uteareal for SFO mot nord. Følgende punkter krever spesiell oppmerksomhet og har vært drøftet: Generelle tiltak til utbedring av eksisterende trafikksituasjon på fylkesveien: Fartsdempende tiltak (stigning fylkesvei ca 1:15) Belysning Gangfelt ved bussholdeplass og mellom SFO og barneskolen Skilting Fortau fra bussholdeplassen lengst sør, gangtunellen blir ikke brukt av alle. Mulighet for ny atkomstvei til skolene: Ny atkomst med bussholdeplass nord for skolen. - Veien går i skjæring, vanskelig stigning, vurdert som uaktuelt. Ny atkomst østfra, fra Granmo via friområde øst for skolen. Ravinedalene må sikres mot utglidning, stor høydeforskjell (ca 20 m), vanskelig stigning mulighet for gang- og sykkelvei, evt bro / gangbro, kjørevei vurdert som uaktuelt Utvide eksisterende atkomstvei med ny rundkjøring og utvidet veibredde. - Veien utvides eventuelt på nordsida, mot skolene Rundkjøring: Blandet trafikk, trangt og uoversiktlig Fortauet er noe trangt ved busstopp og forbi lekeplassen til SFO Foreldre slipper av elever i rundkjøringa ved skolestart Rambøll

302 18-(31) BESKRIVESE Inngang skolegård: Kryssende trafikk biler / fotgjengere ved hovedinngangen til skoleområdet, uavklart trafikkmønster Felles atkomstvei inn til Klæbuhallen: Blandet trafikk fotgjengere, sykler og biler Parkering langs veien Gang og sykkelveier Undergang ved busstopp sør Forlengelse av gang og sykkelveien på vestsida Ny gang og sykkelvei på østsida fra busstopp sør til rundkjøringa og forbi skolen Hente/bringe elever: Av og påstigning langs fylkesveien og gangsti vest for skolen Skolegårdene: Stenges for generell biltrafikk? Atkomst for bil / parkering, renovasjon + annen nyttetrafikk osv Sykkelparkering / universell utforming; Sykkelstativer mangler, sykler ligger spredt utover plener og gangveier. Dette kan være et problem for svaksynte og bevegelseshemmede. Renovasjon: Avfallscontainere er plassert inne på skolens område, medfører tunge kjøretøy inn på skolegård / gangvei. Friområder: Ravinedalene sør og øst for Sørborgen kan benyttes til trening, lek og rekreasjon. Behov for gangforbindelser mellom Sørborgen og boligområdene øst avklares Beplantningsplan for friområdene Parkeringsplasser: Antall parkeringsplasser fordelt på ulike brukere Plassering: Ved atkomst, ved Klæbuhallen, langs atkomstveien og langs Fv 921 De fleste av disse punktene er nedfelt i de påfølgende skissene med alternative forslag til løsning. Skissene har vært sendt ut til deltakerne i samrådsprosessen. Kopi av møtereferat fra samråd vedlegges. Rambøll

303 BESKRIVELSE19(31) 10.1 Alternative forslag til løsning Alternativ A Figur 10: Alt A, skisse sit plan Alt A Gangvei på vestsida forlenges Bussholdeplassene beholdes Korttidsparkering for henting og bringing av elever langs veien, ny gangsti inn på skolen Dagens innkjørsel stenges med bom, behovsprøvd adgang via sms-kode * Ansatte parkerer ved Klæbuhallen, 90 P-pl / behov ca 86 P Besøkende parkerer ved atkomstveien, P-pl Sykkelparkering: SP / behov SP (422 SP til sammen) Avfallscontainer flyttes ut mot atkomstvei Rambøll

304 20-(31) BESKRIVESE Alternativ B Figur 11: Alt B, skisse sit plan Alt B Gangvei på vestsida forlenges Bussholdeplassene beholdes Korttidsparkering for henting og bringing av elever langs veien, ny gangsti inn på skolen Dagens innkjørsel stenges med bom, behovsprøvd adgang via sms-kode * Ansatte parkerer ved atkomst P-pl og ved Klæbuhallen, 90 P-pl / behov ca 86 P Besøkende parkerer ved atkomstveien, 10 P-pl Sykkelparkering: SP / behov SP (422 SP til sammen) Rambøll

305 BESKRIVELSE21(31) Alternativ C Figur 12: Alt C, skisse sit plan Alt C Ny kryssløsning og utvidet atkomstvei til skoleområdet Gangvei på vestsida forlenges Bussholdeplass sør beholdes Nye busstopp for skolebuss og rutebuss nordover Korttidsparkering for henting og bringing av elever langs veien, ny gangsti inn på skolen Dagens innkjørsel stenges med bom, behovsprøvd adgang via sms-kode * Ansatte og besøkende parkerer ved Klæbuhallen, 104 P-pl /behov 86 P-pl Bevegelseshemmede parkerer ved inngangene Sykkelparkering: SP / behov SP (422 SP til sammen) Avfallscontainer flyttes ut mot ny atkomstvei Rambøll

306 22 (31) BESKRIVELSE 11. SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 11.1 Kunngjøring og varsling Planen ble kunngjort ved annonse på kommunens nettside og i Adresseavisen Naboer og gjenboere til planområdet, samt offentlige etater, kommunale enheter og utvalg, næringsdrivende med flere er varslet med brev av Varslingsbrev og adresseliste vedlagt. Figur 13: KUNNGJØRING I ADRESSEAVISEN Innkomne innspill Vi har mottatt følgende innspill i forbindelse med varsling av oppstart: Rambøll

307 BESKRIVELSE23(31) Sør Trøndelag fylkeskommune ved Tore Kiste : Minner generelt om aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. For øvrig ingen merknad. Kommentar: Tatt til etterretning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved Hanne Nordgård : Gjør oppmerksom på at planområdet ligger i faresonen for kvikkleireskred og viser til retningslinjer fra NVE. Fremhever videre at prinsippene om universell utforming skal ivaretas. Kommentar: Disse momentene blir ivaretatt gjennom planarbeidet Statens vegvesen ved Erik Jølsgard : Ser positivt på at det settes fokus på trafikksikkerhet og viser til aktuelle håndbøker til bruk i planarbeidet. Ellers anbefales spesielt opphøyde gangfelt med fire lyspunkt, fartsgrense km/t, avkjørsel til skoleområdet bør gjøres mer oversiktlig, reduksjon av parkeringsarealet mellom skolene. Kommentar: Anbefalingene er tatt inn i planforslaget NVE, ved Kari Øvrelid : NVE er i sluttfasen av pågående sikringsarbeid for fase 1. Sikringsarbeidets fase 2 vil trolig berøre planområdet, antatt oppstart Forutsetter at planarbeidet ikke vil legge føringer for sikringsarbeidet. Forholdet til sikkerhet må framgå av reguleringsplanen og legges ved planmaterialet. NVE ønsker primært en samlet plan for Sørborgen som også viser sikringstiltakene. Samkjøring av planarbeidet bør vurderes, eventuelt bør reguleringsplan for Sørborgen begrenses til områder som omfattes av direkte tiltak. Kommentar: Sikringsarbeidet blir hensyntatt i planarbeidet gjennom rekkefølgekrav. Det har vært åpen dialog mot NVE i planperioden Klæburuten AS ved Torbjørn Lium og Team Trafikk AS ved Jon Olav Sætertrø : Usikker på omfanget av planarbeidet. Ønsker primært en enveiskjørt busstrase fra Granmo til Sørborgen med egen gang og sykkelvei. Kommentar: Det er stor høydeforskjell mellom Sørborgen og bunnen på bekkedalen. En oppfylling vil kreve store mengder masse. En løsning med bro over bekkedalen vil også være svært kostbar. Dette gjør at forslaget ikke lar seg gjennomføre i overskuelig framtid Klæbu idrettsråd ved Alf Steinar Tømmervold: Atkomsten til idrettsanleggene må ivaretas, for øvrig ingen merknad til planarbeidet. Opplyser at det vil bli bygget ny 7-er bane nær kunstgressbanen ved Klæbuhallen. Kommentar: 7-er banen er bygd sommeren Atkomsten til idrettshallen utvides og opprettholdes Sørborgen veglag ved Ingrid Furunes : Forutsetter at dagens avkjørsel Fv 921 til Haugamyrsvegen opprettholdes slik den er. Ramboll

308 24 (31) BESKRIVELSE Kommentar: Dette er ivaretatt. Avkjørselen er ikke til fare eller hinder for Fv 921 siden det er redusert fart til 30 km/time på strekningen Frank Strøm : Påpeker at trafikksituasjonen sør for atkomsten til skolene er svært uoversiktlig og ber om at det blir anlagt gangbro / undergang ved atkomsten Kommentar: Det ble opprinnelig foreslått anlagt fortau langs atkomsten sør for rundkjøringen og gangfelt til atkomsten til skolene. Dette er senere tatt ut av planen, siden ny gang- og sykkelvei vest for fylkesveien også er tatt ut John Anders Borgen : Farlig punkt der elever skal krysse atkomstveien fra sør inn til skolene, ber om undergang inn til lekeplassen. Kommentar: Som forrige punkt Leif Meland : Som eier av Torp Østre ber han om utbedring av avkjørselen til sin eiendom. Det er betydelige problemer med overvann fra gangveien som flommer inn på gårdsplass og i garasje. Kommentar: Dette punktet blir ikke berørt av reguleringsplanen. Problemet bør tas opp med Statens vegvesen. Samtlige innspill er kommentert fortløpende og kopier av innspill er vedlagt Samråd Samråd er holdt Det vises til vedlagt referat. Forut for - og i samråd har følgende forhold vært drøftet: 1a Generelle tiltak til utbedring av eksisterende trafikksituasjon på fylkesveien Fartsdempende tiltak (stigning fylkesvei ca 1:15) belysning gangfelt skilting 1b Gang og sykkelveier forbi Sørborgen Flere gangfelt Undergang ved busstopp Forlengelse av gang og sykkelveien på vestsida Ny gang og sykkelvei på østsida fra busstopp sør til rundkjøringa og forbi skolen 2 Atkomst til skoler og idrettshall: Av og påstigning langs fylkesveien vest for skolen + gangsti Ny atkomst med bussholdeplass nord for skolen. - Veien går i skjæring, vanskelig stigning. Rambøll

309 BESKRIVELSE25(31) Ny atkomst østfra, fra Granmo via friområde øst for skolen. Ravinedalene må sikres mot utglidning, stor høydeforskjell (ca 20 m), vanskelig stigning mulighet for gang- og sykkelvei, evt bro / gangbro. Utvidet atkomstvei med ny rundkjøring og utvidet veibredde (mot sør) - Ravinedalene må sikres mot utglidning alt veien utvides nordover mot skolene 3 Parkeringsplasser Antall parkeringsplasser fordelt på ulike brukere Plassering: Ved atkomst, ved Klæbuhallen, langs atkomstveien og langs Fv Skolegård Stenges for generell biltrafikk? Atkomst 5 Sykkelparkering / universell utforming - Sykler ligger på gangveier og plener. Dette kan utgjøre en risiko for synshemmede og er til hinder for bevegelseshemmede. Skolen ønsker at sykler plasseres i sykkelstativ. Innkomne uttalelser senere i prosessen er omtalt i saksframlegget til formannskapet og kommunestyret. 12. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 12.1 Intensjonen i planarbeidet Formålet med planen er å stadfeste arealbruken samt å gjennomgå trafikkforholdene i området med tanke på å bedre sikkerheten. Planen legger til rette for å skille biler fra gående og syklende, blant annet gjennom etablering av nye gang og sykkelveier. Det har også vært lagt vekt på at skolegården holdes mest mulig bilfri i løpet av skoledagen. Planarbeidet har fulgt opp de anbefalingene som ble gitt av Statens Vegvesen med hensyn til sikkerhet i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Dette gjelder spesielt opphøyde gangfelt med belysning og reduksjon av parkering ved atkomsten til skolene. For øvrig inneholder planområdet store arealer til grønnstruktur. Arealene skal benyttes til friområde. Det legges til rette for at det kan opparbeides gangveier med belysning og stigningsforhold og dekke tilpasset bevegelseshemmede Planlagt arealbruk Området reguleres til: 1. Bebyggelse og anlegg (1000): Område for frittliggende småhusbebyggelse (1111) Område for undervisning/skoleområde (1162) Område for industri (1340) 2. Samferdselsanlegg (2000): Veg (2010) Gang og sykkelvei (2015) Annen veggrunn, tekniske anlegg (2018) Annen veggrunn, grønnstruktur (2019) Ramboll

310 26 (31) BESKRIVELSE Kollektivholdeplass (2073) Parkeringsplass (2082) 3. Grønnstruktur (3001): Friområde med turstier Plandata Arealbruksformål i planen Bolig Undervisn Næring Offentlig veg * Grønnstr Sum Sum grunnareal 1,2 daa 61,3 daa 1,8 daa 7,7 daa + 5,4 daa + 9,6 daa 67 daa 157,7 daa Areal på eksisterende bebyggelse BYA 215 m2 BYA m 2 BYA 172 m2 - - BYA Ca m2 Antall arb.plasser * Kjøreareal, fortau, gang- og sykkelvei, annen veggrunn. Tabell 2: Plandata (opprinnelig planforslag) 12.3 Bebyggelsens plassering og utforming Det er ikke planlagt ny bebyggelse i dette planforslaget, men fastsatt grad av utnytting åpner for noe utvidelse. Eventuell senere utbygging av skoleområdet skal skje innenfor regulert byggelinje. Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende bebyggelse. Maksimal gesimshøyde er regulert til kote 154, som tilsvarer 9 meter over skolegården på Sørborgen skole. I tilknytning til atkomsten for skolene etableres arealer for avfallshåndtering. Det finnes en rekke løsninger for dette med varierende tilrettelegging for kildesortering og universell utforming. Det kan være ønskelig å bygge inn eller på annen måte skjerme/skjule avfallsbeholderne Offentlig trafikkløsning og parkering. Personalet parkerer ved Klæbu-hallen. Dette utgjør maksimalt 88 bilplasser hvis alle de ansatte kjører bil til arbeid. Erfaringsmessig bor en del ansatte lokalt og vil komme til å gå eller sykle. Skolene vil fortsatt ha kjøreadkomst fra sør. Det er foreslått 10 kort stopp-plasser for henting og bringing av elever ved Fv 921. Ellers bringes elever til parkeringsplassen ved Klæbuhallen og går inn på skoleområdet via intern gangvei. Bussoppstillingsplassene i tilknytning til skolene endres, ved at det etableres en snuplass øst for ungdomsskolen og busstopp foran skolene. Buss-stopp i rundkjøringen tas ut, og det legges kun opp Rambøll

311 BESKRIVELSE27(31) til en langsgående busslomme ved fylkesveien. Dette endrer kjøremønsteret for skolebarnkjøringen noe. Varetilkjøring gis adgang til skolegården, som i dag. Det forutsettes avsatt 2 plasser for HC i felt o-p2, sør for Klæbu Ungdomsskole. Det er også avsatt 2 plasser for HC-parkering ved Klæbuhallen. Ellers tillates syketransport og uføretransport inn i skolegården. Det er avsatt 420 plasser for sykkelparkering. Reguleringsforslaget forutsetter 3 opphøyde gangfelt over Fv Gjennomføring og miljøoppfølging Det pågående sikringsarbeidet av ravinedalene vil antagelig være gjennomført i Ingen tiltak som påvirker grunnforholdene må settes i verk før dette er fullført. Grunnforholdene antas da å være sikret for dagens bruk. Ved eventuell senere utbygging eller anleggsvirksomhet i området må det gjennomføres geotekniske undersøkelser. Tilgrensende jordbruksarealer er i drift og det er forutsatt fortsatt drift. Kartet viser en driftsvei som tar av fra atkomstveien til Klæbuhallen mot øst. Det må vurderes tilpasninger slik at tilgang til jordbruksarealene fortsatt er mulig. Bekken gjennom planområdet vil gå åpen også etter at sikringsarbeidene er gjennomført, se illustrasjonsplan. Vegetasjonen langs bekken er ikke vurdert som verdifull og store deler av eksisterende skog vil bli fjernet som følge av sikringsarbeidene. Vegetasjonen bør erstattes for å opprettholde kvalitetene som rekreasjonsområde og naturbiotop. Etter gjennomført sikring av terrenget vil naturområdene kunne beplantes og opparbeides som rekreasjonsområde med turstier og gangforbindelse mellom Granmo og Sørborgen. Trafikkmengden på Fv 921 gir ikke grunn til støyskjermende tiltak. 13. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 13.1 Stedets karakter, fjernvirkning, sol og skygge Stedet vil ikke endre karakter som følge av tiltak etter planen. Reguleringsplanen gir heller ikke endringer i fjernvirkning eller sol og skyggeforhold Energiforbruk Endringer i energi og ressursbruk som følge av planarbeidet vil være knyttet til transport. Reguleringsplanen gir ikke vesentlige endringer i energiforbruket. Bedre og tryggere gang og sykkelforbindelser kan stimulere til at flere går eller sykler Avfallshåndtering Planen inneholder arealer for avfallshåndtering ved atkomsten til skolene. Det bør legges til rette for kildesortering av avfallet slik at for eksempel glass og metall og papp og papir utgjør egne Ramboll

312 28 (31) BESKRIVELSE fraksjoner. Dette muliggjør resirkulering av avfall og kan ha både miljømessig - og pedagogisk betydning Transport og tilgjengelighet Barneskolen vil sannsynligvis ha høyere elevtall i en periode mellom utbygging av planlagte boligfelt, for eksempel på Granmo, og ferdigstillelse av ny barneskole i Klæbu. I denne perioden vil man også få en økning i trafikken til barneskolen. Trafikken vil også øke noe på kveldstid, som følge av kjøring til Klæbuhallen. Planforslaget vil lette trafikkavviklingen ved at det skapes en mer oversiktlig situasjon i ved atkomsten til skolen og at forholdene legges bedre til rette for fotgjengere og kollektivreisende Rasfare. Flomfare. Forurensning i grunnen NVE har i 2008 utgitt nye retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Det er forutsatt at kommune gjør seg kjent med retningslinjene og i nødvendig utstrekning legger dem til grunn for sin arealplanlegging. For eksisterende bebyggelse som ligger i områder med utilfredsstillende sikkerhet mot flom og skred må fysiske sikringstiltak vurderes. De potensielle skredfarlige kvikkleiresonene er klassifisert etter faregrad, konsekvens og risiko. Skadekonsekvens og faregrad evalueres på grunnlag av beregning av poeng for hver sone etter utarbeidede klassifiseringskriterier. Sørborgen ligger i en sone med høy risiko for kvikkleireskred. Dette tilsier at et hvert tiltak som påvirker grunnforholdene i området vil utløse krav om geotekniske undersøkelser. Tiltaksplan og prinsippløsning for stabiliserende fyllinger viser de tiltakene som blir gjennomført av NVE for å sikre grunnforholdene i området, se figur 14. Som en del av sikringsarbeidene blir det fjernet store mengder masse på enkelte steder mens andre områder blir fylt opp. Det er utarbeidet og vedtatt detaljplaner for tiltaket. Det går åpne bekker gjennom naturområdet. Bekkene antas ikke å medføre fare for flom i området. Det er ikke kjent at det er høye radonverdier eller spesielle forurensninger i grunnen. Dette kan imidlertid heller ikke utelukkes og det anbefales at det gjennomføres måling av radonstråling i bygningsmassen. Rambøll

313 BESKRIVELSE29(31) Figur 14: Tiltaksplan og prinsippløsning for stabiliserende fyllinger Ramboll

314 30 (31) BESKRIVELSE 13.6 Støy Det er ikke foretatt støymålinger. Trafikkmengden på Fv 921 er på 3380 ÅDT, noe som ikke tilsier at det vil være behov for støyreduserende tiltak Beredskap og sikkerhet. Ravinedalene rassikres. Samtidig skal terrenget slakes ut for å gi nødvendig grad av tilgjengelighet og gjøre området brukbart til lek og rekreasjon. Det må derfor arbeides både med overvannshåndtering og utforming av terreng, gangveier og beplantning med sikte på brukbarhet og sikkerhet også under vanskelige værforhold. Det er neppe mulig å oppnå full tilgjengelighet med universell utforming mellom Sørborgen og Granmo. Hovedgangvei fra Sørborgen til Granmo er planlagt med en stigning på 1: Barns oppvekstvilkår Tiltakene etter planen blir iverksatt for å styrke trafikksikkerheten og bedre oppvekstforholdene for barn i Klæbu kommune. Lekeplassen for småskolen ved rundkjøring og atkomstveien blir utvidet ved at parkeringsplassene ved atkomst til skolegård fjernes. Naturområdet vil kunne benyttes til trening, lek og rekreasjon etter opparbeiding. Dette vil være positivt, spesielt i forhold til skolene og SFO. Planforslaget er gjennomgått av barnerepresentanten, bl.a. i møte med administrasjonen i kommunen Hun har kommet med følgende foreløpige kommentarer: Det er positivt at forslaget legger opp til et klart skille mellom kjøretrafikk og skoleområde, at det settes opp bom, at det ryddes opp i sykkelparkeringen, og at det bygges en ny gang- og sykkelveg øst for busslomma ved Torvmarkvegen Ny gang- og sykkelveg langs Fv 921, mellom Haugamyrvegen og Torvmarkvegen, gir totalt sett en bedre løsning for området. Selv om undergangen kan bli mindre benyttet, vil man oppnå store fordeler med at gang- og sykkeltrafikk langs og på fylkesvegen blir regulert og kanalisert på en tryggere måte. Det bør gjøres tiltak i undergangen som fører til at den blir lysere og tryggere å ferdes i Parkeringsplassen o_p1 er helt nødvendig hvis man skal unngå personbiltrafikk i busslomma ved barneskolen, og vil føre til mindre trafikk inn i området ellers. Den bør helst utvides med et par plasser, og gjøres om til kun en stopplomme for av- og påstigning. Siden parkeringsplasser fjernes ved barneskolen og mellom skolene, bør parkeringsplassene foran ungdomsskolen i større grad benyttes til besøks- og korttidsparkering. Dette vil bidra til mindre kaos ved at biler stopper og parkerer tilfeldig langs vegen Teknisk infrastruktur Det er ikke behov for tilleggskapasitet på veianlegg, ledningsnett eller strømtilførsel som følge av planen. Ledningskart for eksisterende anlegg samt oversikt over de grunnundersøkelsene som er utført tidligere er vist på de neste sidene. Rambøll

315 BESKRIVELSE31(31) Private boligeiendommer som berøres I opprinnelig planforslag var 3 private boligeiendommer berørt av forslag til ny gang- og sykkelveg mellom Haugamyrvegen og Torvmarkvegen. Dette tiltaket er nå tatt ut av planen. VEDLEGG 1) Varsel om oppstart: Klæbu kommune ) Innkomne merknader til oppstart 3) Møtereferat 03 : Samråd ) Ledningskart 5) Grunnundersøkelser 6) Fartsgrenser på stedet Ramboll

316 Y Y Y Y Y X Vedlegg 6 - opprinnelig reguleringsforslag, dat X X X X X TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5, nr 1) Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse Undervisning Næringsbebyggelse Renovasjonsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5, nr 2) Veg X Fortau Gang/sykkelveg Linje- og punktsymbol Annen veggrunn - tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Planens begrensning Kollektivholdeplass Formålsgrense Parkeringsplasser Eiendomsgrense oppheves Regulert tomtegrense Byggegrense Grønnstruktur (Pbl 12-5, nr 3) Bebyggelse som inngår i planen Bebyggelse som forutsettes fjernet Grønnstruktur Regulert senterlinje Frisiktslinje Hensynssoner (Pbl 12-6) Regulert kant kjørebane Regulert parkeringsfelt Sikringsone - Frisikt Regulert fotgjengerfelt Infrastruktursone - Krav vedrørende infrastruktur Regulert støttemur (Område for av- og påstigning buss og utvidet parkeringsplass) Sikringsgjerde Infrastruktursone - Rekkefølgekrav grønnstruktur (Område for oppfylling og arrondering av terreng) Tunnel Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel Sikringsonegrense Infrastrukturgrense Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB X Dato for basiskart: 2005 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk1: m N REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Reguleringsplan for Sørborgen Klæbu MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjon Arealplan-ID Forslagstiller Klæbu kommune Kartprodusent: Rambøll/Klæbu kommune SAKS- NR. DATO SIGN. Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Rambøll/Klæbu kommune PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. K GSU

317 Klæbu kommune Postboks Klæbu Trondheim, Deres ref: - Deres dato: Vår ref: 11/02528 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SØRBOGEN HØRING. UTTALELSE FRA OPPLYSNINGSVESENETS FOND (OVF). Advokatfirmaet Harris DA med underleverandørene ABO Plan og Arkitektur AS og Asplan Viak AS, har inngått rammeavtale med Opplysningsvesenets fond (OVF) om å ivareta fondet sine grunneierinteresser. I Sør-Trøndelag fylke vil det være Asplan Viak AS som gir uttalelse i plansaker på vegne av OVF. Uttalelse Området som forslaget omfatter vil berøre OVFs eiendom i den nordvestre delen av Lauvåsen, gjennom etablering av ny gangvei på vestsiden av FV 921 fra Torvmarkveien frem til overgangen ved boligen (gnr 18/6). OVF har ingen kommentarer til planen, men gjør oppmerksom på at behov for areal fra OVFs eiendom til gjennomføring av denne planen må erverves. Videre korrespondanse i saken bes sendt til: Advokatfirmaet Harris DA Pb Sandviken 5835 Bergen (Merk OVF) Vedtak i saken skal også sendes til: Opplysningsvesenets fond Postboks 535 Sentrum 0105 Oslo Vennlig hilsen ASPLAN VIAK AS Astrid Storøy Sivilarkitekt Tlf: Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no - org

318

319

320

321 Saksprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtedato: Sak: 7/11 Arkivsak: 11/40 Tittel: Saksprotokoll: Reguleringsplan for Sørborgen Behandling: Omforent forslag: Eldrerådet tar fremlagte reguleringsplan til orientering. Eldrerådets vedtak Eldrerådet tar fremlagte reguleringsplan til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

322

323

324

325

326

327

328

329 Jeg viser til Deres brev av 9. august d.å. samt til senere møte med plansjef Geir Magne Sund. Av dokumentene fremgår at en del av vår eiendom, gnr.21, bnr.12, foreslås å inngå i et større område kalt Grønn struktur som ser ut til å skulle bestå av friområdet med turstier. Området skal foruten å inneholde eventuelle gangforbindelser mellom skolen og boligområdene i øst, benyttes til trening, lek og rekreasjon. Vi kan definitivt ikke se at vår eiendom kan benyttes til gangforbindelser mellom skolen og boligområdene i øst og vi har også vanskelig for å forestille oss at skolen skulle ha behov for vår eiendom til trening, lek og rekreasjon. Vi foreslår derfor at grensen for det området som er kalt Grønn struktur følger grensen mellom Sørborgen og gnr. 21, bnr. 12. Forøvrig vil vi bemerke at et omtalte området av vår eiendom benyttes til vedhugst og vi ønsker at fortsatt skal være slik. for Olav Meland og Leif Meland Leif Meland

330 Høringsutkast til reguleringsplanen for Sørborgen - området Rektor la fram den nye reguleringsplanen for Sørborgen området i møte i samarbeidsutvalget (SU), SU kom med følgende innspill: Det er ønskelig med flere av og påstigningsfelt for å unngå trafikken inn på skoleområdet og ned mot Klæbuhallen. SU ser ingen fordel med fortau i enden av Torvmarkveien og langs Fylkesveien. Elevene er i dag vant til å bruke undergangen, og de er flinke til å bruke den. SU ønsker ikke at elevene skal gå langs Fylkesveien. Er det mulig å bruke plassen tenkt til fortau langs Fylkesveien til avstigningsfelt før innsvinging til skolen (fra sentrum) i stedet? Det er ønskelig med blinkende lys ved fotgjengerovergangene slik at bilistene blir ekstra oppmerksomme. Overgangen fra Ulstadvegen og ut i Fylkesveien er uoversiktelig og trafikkfarlig. Kan det gjøres noe med det? Elevene kommer i dag i full fart fra Haugamyrveien og over til skolen. Ikke alle bilistene er like oppmerksomme på dette, og elevene er ikke flinke til å se seg for. Er det mulig å gjøre noe med dette? Vennlig hilsen Kristin By Vollset Rektor Sørborgen skole Tlf /

331 Til den det måtte gjelde. Vi har nå fått sett gjennom forslaget av reguleringsplanen for sørborgen, og vil følgelig komme med noen innsigelser. For det første så kan vi ikke forstå hvorfor dere skal lage ny gang og sykkelvei på denne siden (altså mot Haugamyrveien) Dere har allerede en flott gang og sykkelvei på den andre siden ( mot skoleområde) med tunnel som går under veien og mot Haugamyra. Kanskje skolene burde sette inn tiltak på at elevene skal bruke denne tunnelen enda mere, det er vel noe av det tryggeste som er med tanke på trafikken. Deres forslag om at vi skal endre ca 97 kvadrat av vår tomt til gang og sykkelvei, og flytte/bygge om vår eksisterende uthus synes vi ikke noe om. Da vi kjøpte denne boligen i mai 2005 av dere måtte vi betale for hele eiendommen, ser derfor ikke noen grunn for å gi ca 97 kvadrat tilbake til dere. En god stund etter vi kjøpte denne eiendommen av dere ble vi bl.a nektet å bygge garasje, dette fordi dere opplyste oss om at tomta var/er full av vannledninger o.l under plena mot veien. (noe vi ikke var opplyst av før kjøpet) Så da er det vel rimelig å lure på hvordan dere skal forholde dere til alle disse ledningene..?? skal dere gjøre et tiltak med det også, kanskje legge alle rør og ledninger samlet i et stort rør??? Konklusjon: # Vi er ikke enig om å gi dere ca 97 kvadrat. # Vi lurer på hvordan det blir med alle ledningene som ligger på tomta. Ha en fin dag Mvh Anita og Geir Arne Losen Haugamyrveien 23 a gnr 18 bnr 16

332 Jeg vil med dette klage på gangveien som medfører at jeg må avgi deler av min tomt. Å tro at dagens fotgjengere som går rett over veien, vil gå hele gangveien og over fotgjenger-feltet, er vel i beste fall å være godtroende. Det bør heller utredes hvordan man kan få fotgjengerne til å bruke undergangen. Hvis dette blir vedtatt vil jeg ta kontakt med advokat. Mvh Bengt Olav Edvardsen Haugamyrveien 23 B 7540 Klæbu

333

334

335 NOTAT Oppdrag Sørborgen skole Kunde Klæbu kommune Notat nr. 1 Til Geir Magne Sund, Klæbu kommune Fra Kopi Sindre Hognestad, Rambøll Norge AS Monica Buran, Rambøll Norge AS BUSSOPPSTILLING SØRBORGEN Dato Innleding Etter møte med Klæbu kommune ble det utarbeidet 3 alternativer til bussoppstilling på skoleområdet på Sørborgen. Disse er: Alternativ 1 Felles bussoppstilling for barne- og ungdomstrinnet på parkeringsplassen «bak» skolen. Bussene snur innerst på parkeringsplassen og stiller seg opp langs kantstein mot skolen. Dagens snuplass erstattes med busslomme for rutebuss. Alternativ 2 Delt bussoppstilling for barne- og ungdomstrinnet i adkomstvegen til skolen. Bussene snur i fremkant av parkeringsplassen. Oppstillingen til ungdomstrinnet (innerst) står i gata (kantsteinsstopp), mens busser for barneskolen har oppstilling i lomme utenfor skolen. Dagens snuplass erstattes med busslomme for rutebuss. Alternativ 3 Delt bussoppstilling for barne- og ungdomstrinnet. Ungdomsskolen har påstigning som alternativ 2 (kantsteinsstopp i adkomstvegen). For barneskolen oppgraderes dagens løsning ved å utvide fortausarealet mot skolen med støttemur. Ledegjerder vurderes innført. Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref /SHOTRH 2. Grunnlag for dimensjonering: - Buss 15 meter med tilhørende sporingskurver. Det er standard dimensjonering i h.t. gjeldene veiledere og håndbøker. Busstypen som benyttes i Klæbu i dag er ca. 12 meter. - Snuplass for buss er anbefalt diameter meter. Teknisk behov er 25 meter, men ekskluderer slingringsmonn og snøopplag. - Bredde på adkomstveg bør være 6,2 meter. En buss er 2,55 meter + speil. - Parkeringsplass for bil er 5x2,5 meter, 6,3 meter mellom rekker. - For å ivareta universell utforming av busslommer er det anbefalt 20 1/7 Arkiv ref.: M:\2011 Oppdr\Samferdsel\ Sørborgen skole-vegprosjektering\7-prod\s-samf- Areal\DOK\Bussoppstilling_Sorborgen.docx Rambøll Norge AS NO MVA

336 meters inn- og utkjøringsstrekning. Etablering av busslommer med krappere mål vil kunne medføre at bussenes overheng sveiper inn over motsatt kjørefelt, eller at høyre bakhjul ikke kommer inntil kantstein. Slikt gap mellom plattform og buss bør reduseres mest mulig. Likevel vil en buss kunne kjøre ut og forbi en foranstående buss som står bare 3,5 4,0 meter foran denne. Dette medfører at bussen kommer over i motsatt kjørebane. Utkjøringslengde ned til 5,0 meter bør kunne aksepteres på envegsregulerte gater, terminaler og lignende dersom bredden kan økes uten konflikt med motgående kjøretøy. Dette forutsetter aksept for at hekkutslag bak kan sveipe over fortau. (jfr. Statens vegvesen håndbok 232) 3. Forklaring til alternativene 3.1 Alternativ 1 Et snuareal for buss innerst på parkeringsplassen. Busser for barne- og ungdomstrinnet stiller opp langs fortau på østsiden av skolen(e). Snuplassen er over 30 meter i diameter, tilstrekkelig for å snu 15 meters buss. Ingen parkering i snuarealet for å unngå konflikter mellom parkerte kjøretøy og buss. Totalt plass til 3 busser samtidig, evt. flere kan vente i snuarealet. Adkomstvegen holdes fri for kjøretøy. 2/7 Arkiv ref.: M:\2011 Oppdr\Samferdsel\ Sørborgen skole-vegprosjektering\7-prod\s-samf- Areal\DOK\Bussoppstilling_Sorborgen.docx

337 Dagens snuplass gjøres om til lomme for passerende rutebuss på fylkesvegen. Innkjøringen til busslommen blir via krysset til skolens adkomstveg, ikke ulikt busslomme i motsatt retning. Busslommen vil ha plass til 1 buss. Denne vil kunne komme inntil kantstein og tilfredsstille krav til (tilnærmet) trinnfri ombordstigning 1. Ulempen med denne løsningen er at utkjøringslengden blir ca. 10 meter, dvs. at bussen kommer over i motsatt kjørebane for å kunne svinge ut fra kantstein. Det er skissert en mulig løsning som 1B, kantsteinsstopp for rutebuss. Fra Statens vegvesens håndbok 232: Busslommer kan med fordel erstattes av stopp inntil kantstein/fortau i tettbebyggelse der hensynet til trafikkavviklingen ikke bør vektlegges like høyt som på friere hovedvegstrekninger. Denne typen av holdeplass kan benyttes på veger med liten trafikk (ÅDT under ) og lav fart (30 eller 40 km/t), eller som et element for å begrense trafikken. Hensikten er å gi kortest mulig betjeningstid til bussen samtidig som trafikksikkerheten ivaretas. Forbikjøring må forhindres (også over fortau) ved å legge tilstrekkelig avvisende kantstein på begge sider. Dersom forbikjøring hindres vil også trafikksikkerheten kunne øke. Kantsteinsstopp vil enkelt kunne tilpasses universell utforming. Busslomme eller kantsteinsstopp «rydder» noe opp i kryssområdet og gangkryssingen fra kulverten. Antallet parkeringsplasser for alternativet er 57 på parkeringsplassen og 23 (dagens) i adkomstvegen, totalt 80 p-plasser. 1 Fordrer lavgulvs- laventrebuss. Rute 47 til/fra Klæbu kjøres i dag med normalgulvsbuss, dvs. at denne har innvendig trinn i bussen som ikke tilfredsstiller UU. 3/7 Arkiv ref.: M:\2011 Oppdr\Samferdsel\ Sørborgen skole-vegprosjektering\7-prod\s-samf- Areal\DOK\Bussoppstilling_Sorborgen.docx

338 3.2 Alternativ 2 Bussene stilles opp foran respektive skoler i adkomstvegen. Busser til barneskolen får lomme for 2 vogner, mens busser til ungdomsskolen har oppstilling inntil fortauskant i adkomstvegen. Snuplassen flyttes i forkant av parkeringsplassen. Det må hindres at ingen parkerer i snuarealet, f.eks. med å markere skillet med rabatt, kantstein, blokker e.l. Skissert sentraløy kan med fordel sløyfes. Bussene vil med denne løsningen i mindre grad komme i konflikt med parkerende biler, men adkomstvegen blir noe blokkert i en retning av ventende buss. Adkomstvegen er forutsatt en minimum bredde på 6,20 meter og at snøopplag blir på utsiden av vegbanen. En buss er 2,55 meter bred + speil. Høyre speil på holdeplass vil sveipe noe innover fortausarealet, slik at klaringen mellom en evt. passerende buss og buss på holdeplass vil være tilfredsstillende. 4/7 Arkiv ref.: M:\2011 Oppdr\Samferdsel\ Sørborgen skole-vegprosjektering\7-prod\s-samf- Areal\DOK\Bussoppstilling_Sorborgen.docx

339 Lokal rutebuss vil ha lomme i fylkesvegen som alternativ 1, alternativt 1B. Antall parkeringsplasser vil være 63 på parkeringsplassen og 23 (dagens) i adkomstvegen, totalt 86 p-plasser. 5/7 Arkiv ref.: M:\2011 Oppdr\Samferdsel\ Sørborgen skole-vegprosjektering\7-prod\s-samf- Areal\DOK\Bussoppstilling_Sorborgen.docx

340 3.3 Alternativ 3 Oppstillingen for ungdomsskolen er lik alternativ 2 kantsteinsstopp i adkomstvegen med snuplass i forkant av parkeringsplassen. For barneskolen videreføres dagens løsning med snuplass ved fylkesvegen. Fortausarealet er noe utvidet for å gi større plass og sikkerhet for ventende skolebarn. I tillegg er det foreslått gjerder langs fortau, unntatt der buss har oppstilling. Dimensjonene på dagens snuplass er akkurat innenfor sporingskurver i håndbok 017. Slingringsmonn og evt. tapt areal for snøopplag kompenseres med at buss kan sveipe overhenget foran over fortausareal. Denne muligheten begrenses med ledegjerder. Det anbefales å trekke disse 1-2 meter inn på fortauet for å kompensere. I prinsippet skal buss ha 30 meter snudiameter, men med kortere buss enn 15 meter kan dette reduseres. I slike tvilstilfeller bør dette konfereres med bussoperatøren og evt. prøvekjøres før detaljplanleggingen settes i gang. Dagens løsning med snuplass tilfredstiller ikke krav til universell utforming da bakdør ikke vil kunne komme inntil fortauskant i venstresving, illustrert i bildet under: Figur 1 - Buss i venstresving, Giæverbukta terminal Tromsø (foto: Rambøll) 6/7 Arkiv ref.: M:\2011 Oppdr\Samferdsel\ Sørborgen skole-vegprosjektering\7-prod\s-samf- Areal\DOK\Bussoppstilling_Sorborgen.docx

341 I forbindelse med diskusjonen rundt ledegjerder nevnes det her et aspekt hvor gjerder kan virke mot sin hensikt. Det har vært observert tilfeller hvor skolebarn benytter disse til å sitte på når de venter på bussen. Da er det en potensiell risiko for alvorlig skade/død om noen skulle falle inn i snuarealet for bussen. Parkeringskapasiteten blir lik alternativ 2 86 p-plasser. 4. Henstilling 4.1 Vurdere alternativene Det henstilles til å drøfte alternativene med berørte parter, herunder skole, bussoperatør (Trønderbilene), skolen, Statens vegvesen og AtB før videre detaljplanlegging. 4.2 Parkeringsbehov Kommunen bør også ta stilling til parkeringsbehov på skolen. Skisserte alternativ gir p-plasser. Antallet ansatte er oppgitt til å være Dette gir en parkeringsdekning på nærmere 100 %. Trolig vil det være ansatte som går eller sykler til skolen, samt en viss andel samkjøring og bussreisende. Dette taler for at parkeringskapasiteten ikke nødvendigvis bør være 1 bil pr ansatt. En liten reduksjon i parkeringsplassene gir noe større frihet til utforming og valg av alternativ. Vedlegg Alternativene i pdf. I A3 vises 1:500 - Alt_1.2.pdf - Alt_2.1.pdf - Alt_3.1.pdf 7/7 Arkiv ref.: M:\2011 Oppdr\Samferdsel\ Sørborgen skole-vegprosjektering\7-prod\s-samf- Areal\DOK\Bussoppstilling_Sorborgen.docx

342 Vedlegg 9 Fra: Ørsnes Grete Lilleøkdal [grete.orsnes@vegvesen.no] Sendt: 9. august :05 To: Geir Magne Sund Cc: Lykke Svein Ivar Emne: SV: Reguleringsplan for Sørborgen - notat om busslommer - høring Hei, Vi har drøftet alternativene i notatet om bussoppstilling ved Sørborgen skole og vi finner både alternativ 1 og 2 som greie løsninger. Når det gjelder løsningene inn på skoleområdet mener Statens vegvesen at andre parter må finne den beste løsningen, men vi mener det er ryddig å samle bussoppstillingen for barne- og ungdomsskolen på en plass (alt. 1). Statens vegvesen er opptatt av løsningene for rutebussen på fylkesvegen. Vi mener den beste løsningen er alt. 1 med egen busslomme for rutebuss. Vi er redd for at kantsteinstopp (alt. 1B) kan føre til farlige forbikjøringer. Vi vil også bemerke at det er viktig å anlegge «kiss&ride» felt langs med fylkesvegen da dette reduserer kjøringen inn til skoleområdet. Når det gjelder tidligere foreslåtte gang- og sykkelveg mellom Haugamyrvegen og Torvmarkvegen er Vegvesenet enig i at denne kan tas ut av planen. For å skape et mer attraktivt gang- og sykkeltilbud mener vi undergangen med tilstøtende vegnett bør opprustes. Gangvegens stigning og kurvatur kan med fordel justeres for å gjøre tilbudet mer attraktivt og brukervennlig. Mvh Grete Ørsnes Fra: Randi Morken Hjelmeland Sendt: 10. august :45 To: Geir Magne Sund Emne: svar på høring Hei! Vi har gått gjennom de ulike alternativene som du har sendt oss. Som jeg forstår av mailen din, så er det hvilket av de tre alternativene vi på Sørborgen mener er det beste. Vi mener at alternativ 3 er det beste. Det forutsetter at K&R løsningen på fylkesveien ordnes. I tillegg tror vi kaoset rundt rundkjøringa vi bli mindre hvis gang- og sykkelstien fra undergangen i retning skolen forlenges. Vi ønsker også en tidsstyrt bom inn mot parkeringsplassen på Sørborgen. Mvh Randi Morken Hjelmeland Avdelingsleder Sørborgen skole

343 Vedlegg 9 Fra: Frode Einar Krokstad [frode.einar.krokstad@atb.no] Sendt: 10. august :38 To: Geir Magne Sund Cc: 'svend.erik.sarheim@tronderbilene.no' Emne: SV: Reguleringsplan for Sørborgen - notat om busslommer - høring Hei Vi har sammen med Trønderbilen samsnakket og har kommet frem til at det beste er å få integrert levering og henting av skolebarn adskilt fra allmenn ferdsel. Det alternativet som treffer best etter vårt syn er alternativ 2; «Busser stilles opp foran de respektive skoler i adkomstvegen. Busser til barneskolen får lomme for 2 vogner, mens busser til ungdomsskolen har oppstilling inntil fortauskant i adkomstvegen» Her må det legges vekt på det ikke parkeres i snuarealet for busser. Denne løsningen kommer i mindre grad i konflikt med parkerte biler og persontransport/distribusjonskjøring til og fra Sørborgen skole. Som et supplement til planen kan vi spille inn behovet for ledegjerde langs med oppstillingsplassen(e) for skolebusser. Lokal rutebuss mener vi bør ligge på alternativ 1b. mvh Frode Einar Krokstad Rådgiver

344 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Kommunal planstrategi Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 å gjøre framlagt forslag til planstrategi for Klæbu kommune offentlig kjent, og sende det på høring til statlige og regionale organer og nabokommuner. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til planstrategi, dat Saksopplysninger Kommunestyret skal etter plan- og bygningsloven 10-1 vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Utover plikten til å vedta en planstrategi framgår ellers av plan- og bygningsloven 10-1 (merk bruken av skal, bør og kan ): Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner Kommunen bør også legge opp til brei medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen Gjennom sin veileder om kommunal planstrategi legger Miljøverndepartementet vekt på at planstrategien skal være et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver. Det understrekes at planstrategien ikke er en plan, men en arena for å drøfte utviklingstrekk som grunnlag for å vurdere planbehovet i valgperioden.

345 Som nenvt ovenfor må kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen skal revideres eller videreføres uten endringer. Veilederen peker på følgende momenter for vurderingen av dette spørsmålet: Erfaringene med gjeldende kommuneplan Utviklingstrekkene framover og utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon I hvilken grad det nye kommunestyret ønsker en ny eller endret politikk Planstrategien er retningsgivende, og har ingen direkte rettsvirkning. Behovet for brei allmenn medvirkning er tonet noe ned i veilederen. Det framgår at det i mange kommuner heller vil være naturlig å legge opp til brei medvirkning i planprosessene som følger etter at planstrategien er vedtatt. Erfaringer tyder på at innbyggerne vil ha problemer med å skille planbehov fra planinnhold, og at medvirkningsambisjonene heller bør rettes mot grupper som kan ha særlige interesser og behov. Rådmannen har utarbeidet et forslag til planstrategi se vedlegg. Vurdering Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til kommunal planstrategi gjøres offentlig kjent, og at nabokommuner og regionale myndigheter inviteres til å komme med synspunkter på forslaget. I arbeidet med sist vedtatte kommuneplan fremmet kommunen mange forslag som p.g.a. innsigelser ikke ble vedtatt. Rådmannen er likevel av den oppfatning at det ikke behov for en samlet gjennomgang av denne planen i valgperioden. Den ble vedtatt for ganske kort tid siden, og utfordringene er ikke endret i vesentlig grad. Arealdelen inneholder store områder for boligbygging, næringsvirksomhet og sentrumsutvikling. Forutsatt at utbyggingen av nye boligfelt i Gjellan/Trøåsen, og på Tanem og Moen, starter i løpet av perioden, er det ikke behov for en omfattende gjennomgang av arealdelen nå. Rådmannen legger også vekt på at kommunen har begrenset kapasitet til å gjennomføre store planprosesser. Innsatsen bør derfor prioriteres til å videreføre og starte arbeid med mer avgrensede tema og områder. Ut fra kravet om offentliggjøring og kontakt med regionale myndigheter, vil det ikke være mulig å legge saken fram til sluttbehandling i henholdsvis formannskapet og kommunestyret før 18. og Økonomiske og administrative konsekvenser Planstrategien har i seg selv ikke økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. De planarbeid som den medfører, vil imidlertid kreve en vesentlig del av administrasjonens arbeidskapasitet. For enkelte planers vedkommende er det også nødvendig å benytte konsulentbistand. Delvis dekkes kostnadene for dette av andre. Dette gjelder for eksempel planleggingen av Fv 704 og sikring av kvikkleireområder.

346 Klæbu kommune Planstrategi Rådmannens forslag

347 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov 6. Forslag til planstrategi Innledning Kommunen har etter plan- og bygningsloven 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Planstrategien er også ment som et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Trondheimsregionen har utarbeidet et grunnlagsdokument for kommunenes arbeid med planstrategi, og det foreligger også en veileder fra Miljøverndepartementet: Grunnlagsdokument: Veileder: 2. Statlige og regionale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon , redegjør for oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunen og kommunene fokuserer på i planleggingen. Formålet med forventingsdokumentet er at planleggingen skal bidra til gjennomføringen av gjeldende nasjonal politikk. Følgende tema er tatt opp: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Dokumentet med forventninger finnes på følgende link: Felles planstrategi for Trøndelagsfylkene anviser planoppgaver i form av Regional transportplan, Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag, Internasjonal strategi, Marin 2

348 strategiplan m.m. I en egen planstrategi for Sør-Trøndelag beskrives følgende prioriterte regionale planoppgaver: Arbeidskraft og kompetanse, folkehelse, jakt/fiske/friluftsliv, forvaltning av kulturminner. Grunnlagsdokumentet fra Trondheimsregionen redegjør for befolkningsprognoser og hvordan de nasjonale forventningene blir ivaretatt gjennom Interkommunal arealplan (IKAP) og Strategisk næringsplan for regionen. I likhet med de øvrige kommunene i regionen har Klæbu kommune deltatt i arbeidet med og behandlingen av disse planene. 3. Utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling Klæbu kommune deltar i samarbeid om prognoser for befolkningsutvikling og boligbygging i Trondheimsregionen. Siste prognose, fra september 2011, viser for Klæbus vedkommende en vekst i samlet folketall på ca. 2,0 % pr. år fram til 2018, og deretter noe lavere. Prognosen viser ca innbyggere i 2020, vel 7900 i 2030 og noe under 8500 i Veksten de første årene henger sammen med ganske høy boligbyggingstakt, spesielt ut fra forutsetningen om oppstart i Gjellan/Trøåsen. Utviklingen i ulike aldersgrupper er framstilt nedenfor: Det er grunn til å merke seg den meget sterke veksten i antall eldre. Antall personer over 80 år mer enn fordobles fra 2020 til 2030, og fortsetter å stige en del mot Når det gjelder antall barn og unge, viser prognosen en vekst på ca. 100 barn i barneskolealder fram til 2020, og nye 100 fram til Antallet barn påvirkes i stor grad av boligbyggingen. Høy utbyggingstakt i perioder vil medføre brattere vekstkurver. 3