Forvaltningsrevisjon. Psykiatri og rus. Saltdal kommune

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Psykiatri og rus Rapport april 2018

2 Innhold 0 Sammendrag Innledning Formål, problemstilling og avgrensninger Formål Problemstillinger Avgrensninger Begrepsbruk Psykiske plager og psykiske lidelser Rusavhengighet Helhetlige og koordinerte tjenester Samhandling og samarbeid Rutiner og skriftlige rutiner Tilgangsstyring/tilgangskontroll Forkortelser Metode og gjennomføring Datainnsamling Dataenes reliabilitet Revisjonskriterier Samhandling/samarbeid Samarbeidsavtalen Koordinerende enhet Individuell plan Koordinator Sammendrag av operasjonaliserte revisjonskriterier Faktagrunnlag Samarbeid/samhandling Virksomhetsplaner for Helse og Omsorg Rusmiddelpolitisk handlingsplan Omsorgsplan Samhandlingsplan for kommunalt ettervern Rus og Psykiatri Arbeidet i P&R Samhandling/samarbeid Samarbeid internt i P&R Samarbeid på tvers av kommunens tjenester Salten kommunerevisjon IKS 2

3 Hjemmetjenesten Legetjenesten Helsestasjonen Frisklivsentralen Tildelingskontoret Barnevernet Knaggen NAV Saltdal Samarbeid med andre tjenesteytere Videregåendeskolen Politietaten Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtalene Samarbeidsavtalene med Nordlandssykehuset Koordinerende enhet Individuell plan Koordinator Har rutiner for håndtering av tilgang til brukerjournaler, og i hvilken grad etterleves rutinene? Har en avklart organisering innen rus/psykiatritjenesten? Vurderinger Samhandling Samarbeidsavtalen Koordinerende enhet Individuell plan Koordinator Konklusjon og anbefalinger Konklusjon Anbefalinger Rådmannens kommentar Litteratur- og kildeoversikt Faktisk timebruk Vedlegg Salten kommunerevisjon IKS 3

4 0 SAMMENDRAG Formålet med prosjektet er å undersøke om tilbyr tjenester på området psykiatri/rus som er i tråd med regelverket og kommunens egne føringer på området, og å undersøke om kommunen har systemer som sikrer at brukere/pasienter med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet får et helhetlig og koordinert tilbud. I tillegg skal vi søke å belyse kommunens forhold til tildeling av tilgang til brukerjournaler. Dette for å sikre at datasikkerheten hva gjelder i alle fall de mest sensitive data ivaretas av kommunen. Til slutt vil vi søke å avklare om organiseringen av P&R slik den er etter delingen av enheten er en fast organisering. Revisjonen ser i denne rapporten på følgende problemstillinger: 1. Sikrer et helhetlig tjenestetilbud til personer med problemer relatert til psykiatri og/eller rus? 2. Har rutiner for håndtering av tilgang til brukerjournaler, og i hvilken grad etterleves rutinene? 3. Har en avklart organisering innen rus/psykiatritjenesten? s avdeling for psykisk helse og rus (P&R) er plassert under kommunalleder for Samhandlingsområdet Helse og Omsorg. En del av avdelingen ligger under virksomhetsleder for Helse og en annen del ligger under virksomhetsleder for Omsorg. P&R må samarbeide med tjenesteytere innad i kommunen og med andre tjenesteytere for å kunne gi brukerne en god tjeneste. De mest sentrale samarbeidspartnerne innad i kommunen er hjemmetjenesten, legetjenesten, helsestasjonen og NAV. Av andre tjenesteyter kan særlig nevnes Politietaten, Salten DPS. For å sikre dette samarbeidet stiller lovgivningen krav til at kommunen benytter seg av virkemidler som individuell plan og koordinator, samt at man har en koordinerende enhet som fungerer etter hensikten. Revisjonens vurdering hva gjelder første problemstilling tar utgangspunkt i kriteriene som er satt opp nedenfor og utledet i kapittel fire. Revisjonskriterium Kommunen skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester i kommunen, og med andre tjenesteytere. For å lykkes i å samhandle må det være etablert gode rutiner. Roller, ansvar og oppgaver må være tilstrekkelig avklart og det må være etablert faste møteplasser og rutiner for samhandling. Dette følger både av alminnelig god internkontroll og de lovpålagte samhandlingsavtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene. P&R ble høsten 2016 delt på grunn av en konflikt som etter det revisjonen har latt seg fortelle fører langt tilbake i tid. Delingen har etter de ansattes og ledernes utsagn ført til at forholdene Salten kommunerevisjon IKS 4

5 ble roligere slik at de ansatte kunne få konsentrere seg bedre om tjenesten de skal levere. En utfordring med delingen er imidlertid at det er vanskelig å få til et samarbeid mellom avdelingene. Tiltakene som skulle dempe konflikten har ikke blitt fulgt opp. Dette følger av utsagn fra ansatte både i Innsatstjenesten og på Vensmoen. P&R har møteplaner som dokumenterer at det finnes fora og møteplasser for samhandling både internt i kommunen og med samarbeidspartnere utenfor kommunen. Spørreskjemaet viser at de ansatte mener det er fungerende samarbeid mellom P&R og alle samarbeidspartnerne både internt i kommunen og de utenfor kommunen. Ser en på de store linjene i resultatet fra spørreskjemaet gir de ansatte generelt noe lavere skår til spørsmålet om det finnes gode rutiner for samarbeid. Revisjonen vil trekke frem viktigheten av å forankre formelle møteplasser i formelle (skriftlige) konkrete rutiner. Dette for at de ansatte skal kunne prioritere arbeid med å avklare forventinger og fordeling av oppgaver. Revisjonskriterium Kommunestyret skal vedta samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. inngikk i 2012 samarbeidsavtaler med Nordlandssykehuset. Avtaleverket har den siste tiden vært oppe til revisjon og ett nytt sett av avtaler ble vedtatt i kommunestyret Avtalene er justert på bakgrunn av lovgivning og noe modernisert, men har i hovedsak det samme innhold som tidligere. Revisjonskriterium Kommunen skal ha en koordinerende enhet. Det formelle ansvaret som koordinerende enhet er i dag delt mellom flere avdelinger i kommunen. Tildelingskontoret fremgår utad som koordinerende enhet, og har de aller fleste av oppgavene som skal ligge til koordinerende enhet. De har fått i oppgave å forberede formell overtakelse av ansvaret. Under intervjuene var det noe usikkerhet blant de ansatte hvem som hadde dette ansvaret. Revisjonen mener manglende kjennskap og formell forankring kan være en utfordring for funksjonen til koordinerende enhet. Revisjonskriterium Kommunen skal sikre at personer med langvarige og sammensatte behov tilbys en individuell plan. Revisjonen har gått gjennom et utvalg saker og anser det som sannsynlig at alle som har rett til IP får tilbud om IP. Imidlertid kan det stilles spørsmål til om de ansatte i stor nok grad «selger inn» IP til brukerne. Tjenesten til de som ikke ønsker IP blir ivaretatt og koordinert gjennom tiltaksplanen som er de ansattes verktøy for å følge opp den enkelte bruker. Salten kommunerevisjon IKS 5

6 Revisjonskriterium Kommunen skal sikre at personer med langvarige og sammensatte behov tilbys koordinator. Koordinator er en nøkkelperson for å sikre et helhetlig og koordinert tilbud til bruker. I blir brukerne som har sammensatte behov tildelt koordinator i ansvarsgruppemøtet. Revisjonen mener denne rutinen ivaretar kravet om koordinator. Konklusjon Revisjonen har gått gjennom fem kriterier som er satt opp for samlet å kunne nærme oss et svar på problemstillingen. Kommunen kan dokumentere føringer for samarbeid fra ledelsen og undersøkelsen gir revisor samlet inntrykk av at de har kultur for samarbeid og at det tilrettelegges for samarbeid i kommunen. Samarbeidsavtalene er inngått og fornyet og gir et godt fundament for dette samarbeidet. Hvor ansvaret som koordinerende enhet er plassert, er det etter revisjonens undersøkelser liten kjennskap til blant de ansatte. I praksis ligger oppgavene i stor grad til Tildelingskontoret, og mye trekker i retning av at det bør prioriteres å få på plass en formell tildeling av ansvaret til Tildelingskontoret. Brukerne tildeles koordinator og koordinatorene har etter revisjonens forståelse god formell kompetanse og er tilstede for brukerne også utenfor normal arbeidstid. IP blir etter de ansattes utsagn benyttet for lite, men tilbudet til bruker ivaretas gjennom ansvarsgruppe og tiltaksplaner. Samlet sett mener revisjonen at det i gjøres mye for å levere en helhetlig tjeneste til bruker. Kommunen arbeider med tiltak som på sikt vil gi en mer helhetlig og bedre koordinert tjeneste. Problemstilling nummer to og tre har ingen formell rutine for tilgangsstyring til brukerjournaler på dette området. Imidlertid har de en dataansvarlig som ivaretar tilgangsstyringen på bakgrunn av styringsdokumenter og uformelle rutiner som skal ivareta sikkerheten til brukerne og de ansatte. Det er også nedsatt en gruppe som arbeider med å få på plass formelle rutiner og et opplæringsprogram for å sørge for at de ansatte kjenner rutinene. Ettersom de rutinene som skal ivareta tilgangsstyringen undertiden ikke er formelle, er spørsmålet om etterlevelse i liten grad behandlet. Likevel vil revisjonen tydeliggjøre at formelle konkrete rutiner på dette området må på plass. Organiseringen av avdelingen er et diskusjonstema i gruppen og det er blant de ansatte mange tanker om dette. Kommunalleder for Helse og Omsorg gjør det imidlertid klart at organiseringen slik den er i dag ikke er tenkt endret. Likevel holdes det åpent for at endinger i tråd med utviklingen i kommunenorge likevel ikke er uaktuelt. Salten kommunerevisjon IKS 6

7 Anbefalinger Kommunen bør vurdere tiltak for å få IP inn som en naturlig del av oppfølgingen. Kommunen bør arbeide med konkrete skriftlige rutiner som sikrer formelle møteplasser og samarbeid. Kommunen bør prioritere formell plassering av koordinerende enhet og sørge for synliggjøring av rolle og arbeidsoppgaver i hele organisasjonen. Kommunen bør gjøre tiltak for å søke løsning på konflikten som førte til deling av P&R. Kommunen bør prioritere arbeidet med å få på plass formelle rutiner for tilgangsstyring. Bodø Bjørn Vegard Gamst Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Salten kommunerevisjon IKS 7

8 1. INNLEDNING Kontrollutvalget i bestilte i møte forvaltningsrevisjon innenfor tjenesteområdet «psykisk helse og rus» basert på prosjektplan utarbeidet av Salten kommunerevisjon IKS Bestillingen er forankret i plan for forvaltningsrevisjon , vedtatt av kommunestyret. Planen setter psykiatri/rus som nr. 4 på listen over prioriterte områder for forvaltningsrevisjon i Saltdal. Personer med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet har ofte behov for tjenester fra ulike deler og sektorer i hjelpeapparatet, ofte samtidig. I flere stortingsmeldinger og nasjonale planer er det satt fokus på tilbudet til personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusrelaterte problemer, blant annet har det vært fokus på mangel på helhet i tilbudet. I forarbeidene til ny helse- og omsorgstjenestelov peker Helse- og omsorgsdepartementet særlig på at forsvarlig oppfølging av personer med kombinasjon av ruslidelser og andre lidelser ofte gjør det nødvendig med samhandling mellom ulike tjenester for at disse skal framstå som helhetlige og sammenhengende for brukerne. Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven en plikt til å legge til rette for at den enkelte bruker/pasient får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. For å sikre dette stilles det krav til samhandling mellom tjenesteyterne. Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet er viktige virkemidler som skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan og koordinator er også viktige virkemidler for pasient- og brukerforankring. 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNINGER 2.1 Formål Formålet med prosjektet er å undersøke om tilbyr tjenester på området psykiatri/rus som er i tråd med regelverket og kommunens egne føringer på området. Utvalget ber i tillegg om at det gjøres vurderinger av rutiner for håndtering av tilgang til journaler til brukere, og etterlevelse av rutinene og om kommunen har en avklart organisering innen rus/psykiatritjenesten. 2.2 Problemstillinger Revisjonen ser i denne rapporten på følgende problemstillinger: 1. Sikrer et helhetlig tjenestetilbud til personer med problemer relatert til psykiatri og/eller rus? 2. Har rutiner for håndtering av tilgang til brukerjournaler, og i hvilken grad etterleves rutinene? 3. Har en avklart organisering innen rus/psykiatritjenesten? Salten kommunerevisjon IKS 8

9 Vi har undersøkt hvilke rutiner kommunen har for samarbeid mellom tjenestene internt i kommunen og med andre tjenesteytere om de har koordinerende enhet og hvilke rutiner de har for å sørge for individuell plan og koordinator. Videre har vi undersøkt hvordan samhandlingen oppleves i praksis fra kommunens ansattes ståsted. Vi har også undersøkt om har rutiner for hvem som skal ha tilgang til hvilke brukerjournaler og hvem som har ansvar for dette. Oppfølgingen av rutinene er på bakgrunn av omstendighetene i liten grad behandlet. Til slutt har vi forsøkt å avklare om nåværende organisering av rus/psykiatritjenesten er en organisering som er ment å være fast. 2.3 Avgrensninger Prosjektet avgrenses mot helsefaglig kvalitet på tjenestene. Kommunens samarbeid med frivillige organisasjoner, pårørendeforeninger, kriminalomsorgen eller andre aktører er ikke en del av undersøkelsen. Disse avgrensingene er ikke foretatt fordi dette ikke er viktige temaer som fortjener oppmerksomhet, men fordi prosjektets ramme innebærer at det er nødvendig å foreta noen avgrensninger. Problemstilling to og tre er besvart deskriptivt. Dette fører til at gjennomgangen bare beskriver de funn revisjonen har gjort på områdene. Deskriptive problemstillinger skal ikke ha revisjonskriterier og skal ikke medføre vurderinger fra revisor. Vi har valgt å se på tilgangsstyringen bare innenfor avdelingen for Psykiatri og rus ettersom det er dette som er hovedfokus i prosjektet. 2.4 Begrepsbruk Psykiske plager og psykiske lidelser I følge Folkehelseinstituttet er det vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser (Folkehelseinstituttet 2015). Med psykiske plager refereres det til tilstander som oppleves som belastende, men ikke i den grad at det karakteriseres som diagnoser. Psykiske lidelser på sin side innebærer at bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. Alt fra enkle fobier, lettere angst og depresjonslidelser til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni omfattes av betegnelsen psykisk lidelse. Det påpekes at psykiske lidelser ofte medfører høyere belastning enn psykiske plager Rusavhengighet Rusavhengighet kan deles i to grupper. Den ene er skadelig rusbruk som innebærer inntak av rusmidler som gir alvorlige fysiske og eller psykiske skader. Den andre kjennetegnes av en sterk lyst eller trang til å måtte innta rusmiddelet og problemer med å kontrollere inntaket og stoppe før en mister kontrollen. Begge gruppene kan ha hjelpebehov. Salten kommunerevisjon IKS 9

10 Kombinasjonen ruslidelse og psykisk lidelse blir i faglitteraturen ofte omtalt med begrepet dobbeltdiagnose eller ROP-lidelse. Dette innebærer en kombinasjon av alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse (Helsedirektoratet 2012). Denne brukergruppen blir regnet som særlig krevende å behandle og følge opp Helhetlige og koordinerte tjenester Det å følge opp sin egen sak og drive den fremover er ofte en stor utfordring for brukerne innen rus og psykiatri. Helse- og omsorgstjenesteloven ( 4-1) stiller krav til at helse- og omsorgstjenester som ytes etter loven skal være forsvarlige. Kommunen skal blant annet tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Helsetjenesten er bygget opp med mange aktører og avdelinger. Tilbudet til den enkelte bruker gis av flere ulike aktører som hver og en har ansvar for sin del av tilbudet. For at dette skal bli helhetlig kreves det at de ulike tjenestene innad i kommunen og andre tjenesteytere som er involvert i tilbudet samarbeider. Konsekvensen av mangelen på samarbeid er at tilbudet oppleves som fragmentarisk og oppdelt. Tilbudet må derfor koordineres slik at brukeren til enhver tid er ivaretatt og ikke selv må sørge for overgangen til en ny aktør når hjelpebehovet endres Samhandling og samarbeid Målet er at tilbudet skal oppleves sømløst for den enkelte bruker/pasient. I «Hvorfor er samarbeid så vanskelig?», av Dag Ingvar Jacobsen 2004, skilles det mellom begrepene samhandling og samarbeid. Begrepet samarbeid brukes hovedsakelig om det mer konkrete arbeidet som utføres i og mellom aktørene som er involvert i et samarbeid. Begrepet samhandling brukes først og fremst om det overordnede rammeverket som samarbeidet foregår innenfor (rettigheter, lovverk, finansielle ordninger, samarbeidsavtaler og tjenesteorganisasjons-modeller). Slik disse begrepene her er definert, omhandler revisjonens undersøkelse både samarbeid og samhandling. I rapporten skiller vi derfor ikke strengt mellom begrepene Rutiner og skriftlige rutiner I rapporten benyttes begrepene rutiner og skriftlige rutiner. Med rutiner sikter vi her til alminnelige metoder og arbeidsmåter i den kommunale avdelingen. Når vi bruker skriftlige rutiner sikter vi til dokumenter som inneholder skriftlige konkrete rutinebeskrivelser Tilgangsstyring/tilgangskontroll Datatilsynet definerer begrepet som regler for å styre hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger eller systemer. Salten kommunerevisjon IKS 10

11 2.5 Forkortelser P&R = Avdeling for psykiatri og rus i IP = Individuell plan Innsatstjenesten = Den delen av P&R som holder til I Rognan sentrum Vensmoen = Den delen av P&R som holder til på Vensmoen ROP = Samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse VOP = Voksenpsykiatrisk poliklinikk BUP = Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Salten DPS = Salten distriktspsykiatriske senter NLSH = Nordlandssykehuset RSK 001 = Standard for forvaltningsrevisjon RESO = Regionalt overordnet samarbeidsorgan 3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK Datainnsamling Innsamlingen av data baserer seg på intervju, spørreskjema, gjennomgang av veiledninger, virksomhetsplaner, kommunestyrevedtak og avtaler. Revisor har også sett på saksbehandlingssystemet. Intervjuene er gjennomført en til en med følgende personer: - Virksomhetsleder helse - Virksomhetsleder omsorg - Ruskoordinator - Avdelingsleder Bomiljø 5 - Barnevernsleder og administrativ leder for Innsatstjenesten - Fagkoordinator - Fagkoordinator i bomiljø 5 Vi har valgt å benytte intervju en til en fordi gruppen ansatte er liten og oversiktlig. Alle intervjuene er verifisert. Utvalget er gjort for å få en forståelse av hvordan det jobbes på alle nivåer. For å få en bredere forståelse av samarbeidet mellom P&R og tjenesteytere internt i kommunen og andre tjenesteytere har vi benyttet et spørreskjema. Spørreskjemaet er sendt ut til alle som arbeider i P&R. Ettersom spørreskjemaet retter seg mot det praktiske arbeidet i P&R mente virksomhetsleder på helse at hun ikke hadde Salten kommunerevisjon IKS 11

12 grunnlag for å svare på disse spørsmålene. Det samme gjelder avdelingslederen for Innsatstjenesten. Revisjonen var forberedt på at noen ledere ikke har tilstrekkelig kjennskap til de forholdene spørreskjemaet fokuserte på. Revisor godkjente at disse ikke fylte ut skjemaet. Skjemaet er dermed bare utfylt av de som har tilstrekkelig kjennskap. Hele faktadelen av rapporten er sendt til revisjonens kontaktperson i og verifisert. Dette medførte noen kommentarer fra Kommunalleder på Helse og Omsorg. Kommentarene er tatt inn i rapporten. 3.2 Dataenes reliabilitet I enhver undersøkelse er det utfordringer når de gjelder pålitelighet og gyldighet. Pålitelige data sikres ved å være nøyaktig under datainnsamling og databehandling. Gyldighet betegner dataenes relevans for problemstillingene som er valgt. Revisjonen mener at dataene som denne rapporten bygger på samlet sett er både pålitelige og gyldige, og gir tilstrekkelig grunnlag for revisjonens vurderinger og anbefalinger. Selv om det bare er ansatte i kommunen som har besvart spørreskjemaet, vil en i stor grad kunne stole på faktaene som kommer frem når de ansatte er samstemte. Når tolv forskjellige ansatte som arbeider delvis på forskjellig nivå og med forskjellige oppgaver innenfor samme felt, har tilnærmet lik forståelse styrker det dataenes gyldighet. En utfordring for validiteten er at ikke alle spørsmålene er like relevante for alle respondentene. For eksempel har det når det gjelder spørsmålene om samarbeid på tvers av tjenestene vært litt utfordrende for revisjonen å vurdere hvem som skal og bør samarbeide med hvem. Respondentene ble bedt om å svare 0 («ingen formening») dersom de opplevde at spørsmålet var utenfor deres kjennskap. Det vil si at gruppen som har svart 0 («ingen formening») kan inneholde både respondenter som ikke skal samarbeide med den enkelte tjenesten, og respondenter som bør samarbeide med den enkelte tjenesten, men som ikke har noen formening om det er noe samarbeid. Revisor kan imidlertid ikke se at dette utgjør noen større utfordring sett i sammenheng med svarene vi har fått på dette spørreskjemaet. Spørreskjemaet er besvart av alle som arbeider fast i P&R og mente å ha tilstrekkelig kjennskap til å svare. Dette er den samme gruppen som ble intervjuet med tillegg av fem ansatte som ikke ble intervjuet. Selv om det ikke er noen spesiell grunn til å tvile på svarene til de ansatte, vil svarene likevel bare representere forståelsene og meningene til de ansatte i P&R. Selv om en ved sammenlikning av svarene vil få en klar formening om hvordan samarbeidet oppleves, kan denne opplevelsen være annerledes hos samarbeidspartene. For å innhente fakta til delen om tilgangsstyring gjennomførte revisor en telefonsamtale med dataansvarlig på dette området i. På bakgrunn av telefonhenvendelsen skrev dataansvarlig en e-post til revisor med en beskrivelse av arbeidet med tilgangsstyring på dette området i kommunen. I tillegg var tilgangsstyring også et emne i intervjuene. løsningen er beskrevet forholdsvis likt av alle som har fått spørsmål om dette. Vi mener derfor å kunne legge til grunn denne beskrivelsen som et uttrykk for fakta. Salten kommunerevisjon IKS 12

13 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Det skal ikke utledes revisjonskriterier for deskriptive problemstillinger (bare for normative problemstillinger). Dette betyr at det er bare problemstilling 1 og siste del av problemstilling 2 som vurderes mot en norm. Aktuelle kilder for utledning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. I denne undersøkelsen har vi lagt til grunn: - Kommuneloven - Pasient og brukerrettighetsloven - Sosialtjenesteloven - Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator - Kommunens egne vedtak og handlingsplaner på området I følge helse- og omsorgstjenesteloven er det kommunen som har det overordnede ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen får de nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret gjelder «alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne», jf Det er også kommunens ansvar å styre sin virksomhet på en slik måte at tjenestenes omfang og innhold fyller kravene lov og forskrift setter. Videre skal kommunen legge til rette tjenestene slik at hver enkelt bruker eller pasient får et «helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud», jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1, a. 4.1 Samhandling/samarbeid Kommunen skal etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 «legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. Kommunen skal også samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helse og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet» jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-4. Kravet om samarbeid er særlig aktuelt på et område som rus og psykisk helse, da det ofte er flere tjenester og instanser inne i bildet for hver pasient eller bruker. Begrepet samhandling ble i, St.meld.nr. 47 ( ), stortingsmeldingen om samhandlingsreformen formulert som «helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte». I 2007 ble det inngått «Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet» mellom kommunesektorens organisasjon (KS) og Helse- og Salten kommunerevisjon IKS 13

14 omsorgsdepartementet Prop.91L ( ) punkt I fornyet avtale for perioden kommer det fram at kommuner og helseforetak må etablere gode lokale prosesser og møteplasser for samhandling og at dette følger av de lovpålagte samhandlingsavtalene. Det heter også at brukerens og pasientens beste må legges til grunn for samarbeidet. I veilederen, (Helsedirektoratet 2014), «Sammen om mestring» side 98 heter det at «forsvarlighetsplikten krever at tjenestene må tilrettelegges slik at den enkelte gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud». Videre heter det at «plikten forutsetter at tjenestene samhandler om tilbudet til den enkelte bruker. Nødvendig samhandling må skje mellom tjenestene innen kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten». «Det er tjenestenes ansvar å sørge for helheten, slik at det er lett for bruker og pårørende å få oversikt, og finne fram til rett tjeneste». I veilederen side 99 er det listet opp noen suksesskriterier for godt tverrfaglig samarbeid. Det fremgår der at viktige elementer kan være å finne frem til et felles mål, sørge for god forankring, avklare ulike kunnskapsgrunnlag, avklare roller, sørge for likeverdig deltakelse og jevnlig kontakt og kommunikasjon. I tillegg er det viktig at utøverne er dedikerte. 4.2 Samarbeidsavtalen I helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 stilles det krav til at det inngås en samarbeidsavtale mellom kommunestyret og det regionale helseforetaket. I dette tilfellet skal Hamarøy kommune ved kommunestyret og Nordlandssykehuset inngå slik samarbeidsavtale. Det regionale helseforetaket kan også bestemme at avtale skal inngås med et annet helseforetak. Ved utarbeidelsen av avtalen skal pasient- og brukererfaringer inngå i vurderingsgrunnlaget. Avtalen har som målsetning å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette skal etter Prop.91L ( ), ) skje gjennom koordinerte tjenester. Minstekravene til avtalen følger av helse- og omsorgstjenesteloven 6-2. Bestemmelsen setter opp elleve avtaleområder som skal dekkes. 4.3 Koordinerende enhet Det kreves etter helse- og omsorgstjenesteloven 7-3 at kommunen skal ha en koordinerende enhet. Enheten skal ha et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter 7-1 og 7-2. Den koordinerende enheten skal bidra til å sikre et helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet skal motta meldinger om behov for individuell plan når det er behov for koordinerte tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen og sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeid med individuell plan, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering 6 og 18. Kommunen kan etter (Prop.91L ( ):369) organisere denne enheten på forskjellige måter, for eksempel gjennom et fast og overordnet tverrfaglig team, en egen koordinator for formålet, eller gjennom den ordinære virksomheten. Salten kommunerevisjon IKS 14

15 4.4 Individuell plan Kravet om individuell plan for kommunens brukergrupper er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven 7-1, sosialtjenesteloven 28 og pasient og brukerrettighetsloven 2-5. Kommunen ansvar for å koordinere dette planarbeidet, for pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester enten ifølge helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Med «behov for langvarige tjenester» menes etter (Prop.91L ( ):361) at behovet må være av en viss varighet selv om det ikke trenger å strekke seg over et eksakt antall måneder eller år. Med «behov for koordinerte tjenester» menes en pasient eller bruker med behov for flere helse- og/eller sosialtjenester samtidig, slik at koordinering er særlig viktig. Etter forskrift om habilitering og rehabilitering 23 har helsepersonell ansvar for å melde fra om behov for individuell plan og koordinator jf. helsepersonelloven 38a og helse- og omsorgstjenesteloven 2-1. IP skal utarbeides av helsetjenesten uavhengig av om det fremsettes krav om dette. I tilfeller der en pasient har behov for tjenester både etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, er det kommunen som skal sørge for at det utarbeides individuell plan og at planarbeidet koordineres. Kommunens ansvar fratar ikke spesialisthelsetjenesten ansvar for å medvirke i arbeidet, jf. forskrift for habilitering og rehabilitering 18 og forarbeidene til helse- og omsorgtjenesteloven. Planen skal ikke utarbeides uten samtykke og medvirkning fra bruker/pasient, eller den som kan samtykke på vegne av vedkommende, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering 16 og pasient- og brukerrettighetsloven 3-1. Individuell plan er et sentralt tiltak for å ivareta samhandling og pasient- og brukerforankring. Personer med samtidig rus og psykisk lidelse vil ofte ha rett til individuell plan (IP). I Nasjonalfaglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (2012, 78) påpeker Helsedirektoratet at dersom pasienten ikke ønsker IP, bør kommunen likevel utarbeide planer for samhandling og koordinering av tjenester. 4.5 Koordinator Det er ifølge brukerorganisasjonene, (Prop.91L ( ): ), viktig for både tjenestemottakeren og de pårørende å ha en særskilt person i tjenesteapparatet de kan forholde seg til og har tillit til. Kommunen skal tilby personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven en koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 7-2. Koordinator i kommunen har også et ansvar for kontakt med pårørende og spesialisthelsetjeneste og skal bidra til et mest mulig sømløst tjenestetilbud. Ansvaret for at kommunen får gitt helhetlige og koordinerte tjenester ligger imidlertid ikke hos koordinator, Salten kommunerevisjon IKS 15

16 men hos ledelsen i kommunen, som skal sikre tilstrekkelige rammebetingelser for at koordinator kan ivareta sine ansvarsoppgaver. 4.6 Sammendrag av operasjonaliserte revisjonskriterier Kommunen skal legge til rette tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. o o o o Kommunen skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester i kommunen, og med andre tjenesteytere. Kommunestyret skal vedta samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. Kommunen skal ha en koordinerende enhet. Kommunen skal sikre at personer med langvarige og sammensatte behov tilbys en individuell plan. o Kommunen skal sikre at personer med langvarige og sammensatte Tilgang til brukerjournaler behov tilbys koordinator. s rutiner sier at lederne skal melde til 5. FAKTAGRUNNLAG 5.1 Samarbeid/samhandling Virksomhetsplaner for Helse og Omsorg 2017 Det er utarbeidet virksomhetsplaner for Helse og Omsorg i i Planene skal være del av s styringssystem og skal sammen med øvrige planer forankre kommuneplanens fokusområder, strategier og mål og skal være et arbeidsverktøy for virksomhetsleder og ansatte i virksomheten. I Helse sin plan er forebyggende arbeid på tvers av avdelingene, omtalt som et satsningsområde. I Omsorg sin plan fremgår det som et mål for HMS-arbeidet å bedre samhandlingskompetansen Rusmiddelpolitisk handlingsplan s rusmiddelpolitiske handlingsplan for er en ment å være en helhetlig rusmiddelpolitisk plan. Den er produkt av et interkommunalt samarbeid med Beiarn og Sørfold kommune. Innledningsvis i planen legges det som premiss for rusmiddelområdet at planen innbefatter helsetjenesten, psykiatritjenesten, sosialtjenesten, boligkontoret, barnevernstjenesten, skole, kultur og organisasjonsarbeid, og skal ses i sammenheng med kommunale planer og statlige føringer, eksempelvis Opptrappingsplanen for rusfeltet Salten kommunerevisjon IKS 16

17 I Opptrappingsplanen for rusfeltet finner vi fem hovedmål. Et av hovedmålene er, «Forpliktende samhandling» med undermålene, «Bedre samordning av tjenester til barn og unge» og «Bedre samhandling og kontinuitet i tjenestene». Dette finner vi igjen i handlingsplanen hvor det fremgår at planen for å være et godt verktøy for kommunen forutsetter tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling Omsorgsplan 2020 Planen omfatter den tjenesten som Enhet pleie- og omsorg gir, men setter også fokus på samarbeidspartene de til enhver tid har. Planen tar utgangspunkt i tilrådninger i St.melding 25 «Mestring, muligheter og mening» Om forholdet til rus og psykiatritjenesten legges det vekt på at godt samarbeid innad i kommunen er nødvendig for å sikre et tjenestetilbud som oppleves helhetlig og koordinert Samhandlingsplan for kommunalt ettervern Rus og Psykiatri Salten Regionråd gav etter møtet med kommunene i oktober 2014 et mandat til å få i stand en samhandlingsplan. Regionrådet ønsket med prosjektet en avklaring av dagens situasjon for ROP-tilbudet i de ni Salten-kommunene. Målet er å få en faglig fundert vurdering og anbefaling for en samhandlingsplan mellom kommunene i Salten, i behandlingsforløp for personer med ROP-lidelser. Prosjektplanen ble utformet på grunnlag av retningslinjer gitt i Helsedirektoratets anbefalinger vedrørende psykiske lidelser og samtidig rusmiddelavhengighet, og nasjonale føringer som kom i I prosjektplanen slås det blant annet fast at best mulig ivaretakelse av pasienten fordrer involvering både fra kommuner og spesialisthelsetjeneste. Det kreves tverrfaglighet for ROPkartlegging, behandling og ettervern. Det legges også stor vekt på kommunikasjonslinjer og samhandlingspraksis både innad i kommunene og mellom første og andrelinjen og spesialisthelsetjenesten. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til framtidige løsninger for Salten på dette området. Innstillingen var klar Forslaget går ut på å opprette et interkommunalt ettervernsteam og to nye nettverk. Et ledernettverk og et fagnettverk. Ettervernsteamet skal ha en tverrfaglig sammensetning og sørge for samhandling med de nødvendige aktørene innen rusoppfølgingen og følge opp brukeren i hjemmet og veilede kommunale ansatte Arbeidet i P&R P&R gir et lavterskeltilbud til alle kommunens innbyggere og har egne dedikerte ansatte som arbeider spesielt opp mot barn og unge. Av kommunen s hjemmeside fremgår det at de gir bistand/hjelp til mennesker med psykiske lidelser og problemer, mennesker i krise og andre som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Psykiatritjenesten har et helhetlig menneskesyn der en også skal ha fokus på dem som står rundt mennesker med psykiske lidelser. Salten kommunerevisjon IKS 17

18 Avdelingen P&R er i Saltdal delt mellom Innsatstjenesten som ligger under ansvarsområde Helse og ROP boligen på Vensmoen som ligger under ansvarsområde Omsorg. Delingen ble gjennomført i august 2016 på grunn av en personkonflikt i avdelingen. Innsatstjenesten tar seg av brukere med milde kortvarige problemer og alvorlige problemer/lidelser og langvarig mildere problemer/lidelser. Brukere med alvorlige langvarige problemer/lidelser ivaretas av Rus/psykiatritjenesten og ROP-boligen på Vensmoen. 5.2 Samhandling/samarbeid P&R samarbeider med andre tjenesteytere innad i kommunen og med andre tjenesteytere for å kunne gi brukerne en god tjeneste. De mest sentrale innad i kommunen er hjemmetjenesten, legetjenesten, helsestasjonen, barnevern, Knaggen og tildelingskontoret. Av andre tjenesteyter kan særlig nevnes Politietaten, Salten DPS og NAV. De som har vært intervjuet legger til grunn at siden det er små forhold kjenner de godt til mange av de personene de skal samarbeide med Samarbeid internt i P&R Delingen av P&R har etter de ansattes og ledernes utsagn ført til at forholdene ble roligere slik at de kunne få konsentrere seg bedre om tjenesten de skal levere. En utfordring med delingen er imidlertid at det er vanskelig å få til et samarbeid mellom avdelingene. Dette følger av utsagn fra ansatte både i Innsatstjenesten og på Vensmoen. Det kommer frem i intervjuer med flere av de ansatte og lederne at konflikten som har oppstått gjør det vanskelig å få på plass tillit mellom de to gruppene. Lederne i de to gruppene legger begge til grunn at det er bestemt at det skal være samarbeidsmøter ca. hver 3. uke for å jobbe med dette samarbeidet. Dette fremgår av det faste møteoppsettet vi har fått tilsendt fra avdelingsleder på Vensmoen, men er ikke kommet med i årshjulet til Innsatstjenesten. Flere ansatte forklarer at samarbeidet pr. dags dato er fraværende. Dette gjør det til tider vanskelig for flere ansatte å få gjort jobben slik som de mener den burde vært gjort. Lokaliseringen av gruppene på forskjellige steder oppleves også av de ansatte som problematisk med tanke på samarbeidet. Begge gruppene uttrykker imidlertid at Tildelingskontoret er et sentralt bindeledd mellom dem, og at begge gruppene nå har fått til jevnlige møter med tildelingskontoret. Både lederne og de ansatte er positive til at dette kan gjøre forholdene noe bedre enn de var før møtene med Tildelingskontoret kom på plass. Avdelingsleder på Vensmoen beskriver at de har ukentlige interne fagmøter/personalmøter for gruppen på Vensmoen. De har faste møter i HMS-gruppen mellom avdelingsleder, tillitsvalgt og verneombud. I tillegg har de interne avdelingsledermøter mellom avdelingslederne og fagkoordinator og ruskoordinator hver 14.dag. Salten kommunerevisjon IKS 18

19 5.2.2 Samarbeid på tvers av kommunens tjenester For å få en mer nyansert forståelse av hvordan de ansatte i P&R opplever samarbeidet med de øvrige tjenesteyterne i og utenfor kommunen benyttet vi et spørreskjema. I spørreskjemaet brukte vi tre spørsmål som måtte besvares for hver av samarbeidspartene til P&R: Har dere gode rutiner for samarbeid med enheten? Dette er for å avdekke om de ansatte i P&R opplever at de har rutiner for samarbeid til tross for at rutinene ikke er nedskrevet. Har dere et godt samarbeid med enheten? Spørsmålet ble brukt for å få en forståelse av hvordan de ansatte i P&R synes samarbeidet med enheten er i det daglige arbeidet. Dette sier noe om samarbeidskulturen på dette området i kommunen. Har du god kjennskap til tjenestetilbudet enheten gir til brukerne? Spørsmålet ble brukt for å avdekke om de ansatte i P&R hadde kunnskap om samarbeidspartnerne og deres tilbud til bruker. God kunnskap her kan være med på å legge gode premisser for samarbeid. For hvert av spørsmålene kunne de ansatte i P&R svare et tall fra 1-6. Tallet 1 stod for helt uenig og 6 sto for helt enig. I tillegg kunne de svare 0 dersom de mente de ikke hadde forutsetning for å svare Hjemmetjenesten Når brukere trenger oppfølging for å ta medisiner og tilsyn eller hjelp i hjemmet benyttes hjemmetjenesten. Det opplyses ikke om faste møter med hjemmetjenesten hverken i årshjulet fra Innsatstjenesten eller i møteoversikten fra Vensmoen. Resultatet fra spørsmålsskjemaet gav et gjennomsnitt på ca. 5. Det var lite sprik i tilbakemeldingene, og både rutiner reelt samarbeid og kunnskap om tjenesten fikk så å si lik score. Dette betyr at de ansatte er samstemte om at dette er et godt og fungerende samarbeid Legetjenesten Legetjenesten i Saltdal holder til på Helsesenteret og har åpent mellom og 1500 alle hverdager med telefontid mellom 0900 og 1030 samt 1300 og Legevakten holder til sentralt på Rognan og er tilgjengelig når Helsesenteret (Legesenteret) er stengt. Det fremgår av årshjulet fra Innsatstjenesten og møteoversikten fra Vensmoen at P&R møter legene i Rusforum 3-4 ganger i året. I tillegg tar de kontakt med legene ved behov i konkrete saker. I spørreundersøkelsen er gjennomsnittet ca. 5. Det er det praktiske samarbeidet som ligger lavest med 4,6 mens rutinene og kunnskap om tjenesten scorer likt litt over 5. Det er i all Salten kommunerevisjon IKS 19

20 hovedsak gitt karakterer mellom 3 og 6 noe som tyder på at de ansatte i stor grad er enige om at samarbeidet med legesenteret er godt Helsestasjonen Helsestasjonen omfatter blant annet skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen har en egen prosedyre som skal ivareta barn og unge som er pårørende til foreldre (og/eller søsken) med psykisk sykdom, rus, alvorlig somatisk sykdom eller skade. Prosedyren omfatter alle ansatte som jobber med psykisk helse for barn og unge. Det fremgår av årshjulet fra Innsatstjenesten og møteoversikten fra Vensmoen at P&R møter helsestasjonen i TIF (tidlig innsats og forebygging) to ganger i måneden. Svarene på spørreskjemaet viser et gjennomsnitt på litt under 5. Det er gitt score fra 3 til 6 og ikke mye sprik i vurderingene til de ansatte. Her er det kunnskapen om helsestasjonens arbeid som kommer lavest ut, men scoren er også for dette alternativet over 4, Frisklivsentralen På Frisklivssentralen i jobbes det strukturert med livsstilsendringer for å oppnå økt aktivitetsnivå, bedre kosthold, røykeslutt og mestring av depresjon. Det er ikke opplyst om faste møter mellom Frisklivsentralen og P&R. Vi har heller ikke fått fremlagt andre skriftlige rutiner for samarbeidet. Bare fem av de ansatte mener de har grunnlag for å uttale seg om det praktiske samarbeidet med Frisklivssentralen. De som har uttalt seg i spørreskjemaet gir imidlertid en god vurdering av samarbeidet med et snitt på 5. Tilbakemeldingene spriker fra 2-6, så det er noe forskjellig oppfattelse av samarbeidet Tildelingskontoret Tildelingskontorets hovedoppgave er å motta, kartlegge og vurdere søknader om helse- og omsorgstjenester. De vedtar tjenester basert på kartlagt hjelpebehov og lovens vilkår. Hensikten er å ivareta innbyggernes rettsikkerhet og sikre likeverdig behandling, fremme en profesjonalisering av saksbehandlingen, tydeliggjøre kommunens ansvar som forvalter og tjenesteyter og å oppnå bedre styring mellom bruk av ressurser og behov. Som en del av kartlegging og vurdering ved tildeling av tjenester i, fører de også dialog med spesialisthelsetjenesten i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. Det fremgår ikke av årshjulet fra Innsatstjenesten og møteoversikten fra Vensmoen at P&R har faste møter med Tildelingskontoret. Det fremgår imidlertid av intervjuet med lederen på Vensmoen at de nå har fått i gang månedlige møter med Tildelingskontoret. Det er fire ansatte som mener de ikke har grunnlag for å utale seg om Tildelingskontoret. De øvrige åtte har gitt tilbakemeldinger mellom 3 og 6. De ansatte er dermed forholdsvis samstemte. Gjennomsnittet ligger i overkant av 5, og det scores omtrent likt på alle de tre områdene. Salten kommunerevisjon IKS 20

21 Barnevernet Barnevernet i Saltdal skal ta vare på de mest utsatte barna i kommunen og beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Ved kjennskap til nevnte forhold har tjenesten en lovbestemt plikt til å undersøke saken umiddelbart, og om nødvendig sette inn tiltak. Av årshjulet til Innsatstjenesten og møteplanen til Vensmoen følger det at P&R møter Barnevernet i TIF ca. to ganger i måneden. På spørreskjemaet er det fire ansatte som ikke anser at de har grunnlag for å vurdere samarbeidet med Barnevernet. De åtte som har svart har gitt en score mellom 3 og 6, med et snitt for alle tre områdene på ca. 4,5. Dette er lavest av samarbeidspartnerne internt i kommunen Knaggen Knaggen er et arbeids- og aktivitetssenter som tilbyr en rekke varierte arbeidsoppgaver og unike opplevelser til sine brukere. Fra 2018 starter vil de ha ansvar for dagtilbudet til hjemmeboende demente og vil da aktivisere opp mot 50 brukere hver uke. Knaggen var ikke med i spørreskjemaet men flere ansatte har likevel uttalt seg svært positivt om samarbeidet med denne tjenesten. Av årshjulet til Innsatstjenesten og møteplanen til Vensmoen følger det at Knaggen er med på samarbeidsmøter sammen med P&R en gang i måneden. I tillegg møter ansatte fra P&R ansatte fra Knaggen på rusforum 3-4 ganger i året NAV Saltdal NAV Saltdals hovedoppgave er å bistå privatpersoner i aldersgruppen år slik at de kan skaffe seg arbeid og kunne forsørge seg selv. Kontoret er lokalisert i sentralt på Rognan og er åpent mandag, tirsdag, torsdag og fredag fra kl Av årshjulet til Innsatstjenesten og møteplanen til Vensmoen følger det at P&R møter NAV i TIF ca. to ganger i måneden. I tillegg er det satt opp månedlige samarbeidsmøter med NAV og Knaggen. På spørreskjemaet er det fire ansatte som ikke mener de har grunnlag for å svare. De åtte som har svart gir en score mellom 3 og 6, noe som tilsier at de ansatte er relativt samstemte. Gjennomsnittet er godt over 5 for alle de tre områdene. Det er rutinedelen som scorer høyest med Samarbeid med andre tjenesteytere Videregåendeskolen Saltdal videregående skole ligger i Fredheimsveien på Rognan. Salten kommunerevisjon IKS 21

22 Hverken av årshjulet fra Innsatstjenesten eller av møteplanen til Vensmoen finner vi opplysninger om faste møter mellom videregåendeskolen og P&R. Bare 4 av de tolv som har besvart spørreskjemaet opplyser at de har grunnlag for å uttale seg om dette samarbeidet. De fire som har gitt tilbakemelding har gitt score mellom 3og 6. Gjennomsnittet ligger i overkant av 4, men det faktiske samarbeidet scorer høyes på 4,75. Rutinene og kunnskapen om videregåendeskolen sitt tjenestetilbud scorer begge under 3, Politietaten Ved behov for øyeblikkelig inngripen eller ved farlige situasjoner samarbeider P&R med politietaten. Politiet melder også inn til dem dersom de ser behov for oppfølging av brukere utover det politiet selv gjør. Av årshjulet til Innsatstjenesten og møteplanen til Vensmoen følger det at P&R møter Politietaten i rusforum 3-4 ganger i året. Ut over dette er det ikke satt opp faste møter. Alle de 12 som har deltatt i spørreundersøkelsen har kjennskap til samarbeidet med politietaten. Gjennomsnittscoren til sammen er 4,4 men de ansatte har gitt tilbakemeldinger mellom 1 og 6. Det er imidlertid en ansatt som mener det er veldig dårlige rutiner rundt dette samarbeidet og gir en ener på dette. Dette fører til at det er rutinene som kommer ut med laveste gjennomsnittscore på 4. På det konkrete samarbeidet og på kunnskapen om politietaten som tjenesteyter, er de ansatte mer samstemte og gir også høyere score Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten De ansatte forteller at det er mye samarbeid med Salten DPS og underavdelingene der. Noen mener samarbeidet i stor grad fungerer andre mener dette er noe mer utfordrende. Samarbeidsavtalene legger opp til samarbeid mellom kommunen og Nordlandssykehuset og styrer samarbeidet på dette området. Det er utover en del faste møter med de forskjellige avdelingene ikke funnet mer konkrete skriftlige rutiner for å følge opp samarbeidsavtalenes krav om samarbeid i hverdagen. På møteplanen til Vensmoen fremgår det at det er månedlig veiledning fra spesialisthelsetjenesten til personalet og faste møter med spesialisthelsetjenesten hver tredje måned. Det samme fremgår av årshjulet til Innsatstjenesten. På spørreskjemaet er det syv av de ansatte i P&R som mener de har grunnlag for å uttale seg om samarbeidet opp mot Salten DPS. Samlet har DPS fått en score på 4,71. Tilbakemeldingene er mellom 3 og 6, og det er det praktiske samarbeidet som scorer høyest. Når det gjelder utskriving fra institusjon mener de ansatte at det oppleves som en utfordring i samarbeidet når brukere som har vært i institusjon sendes hjem «for tidlig», fordi vedtaket går ut. Dette kan bli ytterligere utfordrende på grunn av sen eller uteblitt tilbakemelding/informasjon fra institusjonen om at brukeren sendes hjem. Kommunalleder Helse og Omsorg forteller at også deltar jevnlig i dialogmøter med Nordlandssykehuset, i hovedsak er tema bedre pasientforløp, men også Salten kommunerevisjon IKS 22

23 andre forhold som partene spiller inn. Møtene er etter sigende i regi av Samhandlingsavdelingen ved Nordlandssykehuset. 6 SAMARBEIDSAVTALENE 6.1 Samarbeidsavtalene med Nordlandssykehuset Samhandlingen mellom kommunen og Nordlandssykehuset er regulert i samarbeidsavtaler. Avtaleverket skal etter sitt innhold sikre at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester og at befolkningen, uavhengig av bosted, skal ha lik tilgjengelighet til de tjenester som omfattes av avtalen De enkelte avtalene skal bidra til at det etableres gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder, og legge til rette for at eventuell uenighet mellom kommunen og helseforetaket løses i dialog mellom partene uten at pasienter og brukere berøres. Videre er målet med avtaleverket å sørge for at brukerne opplever kvalitet, samordning, kontinuitet og et helhetlig tjenestetilbud. I tillegg legges det vekt på at brukerne får nødvendig informasjon for å kunne medvirke og utøve reell medbestemmelse. Avtalen gir også retningslinjer for opprettelse av regionalt samarbeidsorgan (RESO). Avtaleverket består av en overordnet samarbeidsavtale og 13 tjenesteavtaler. Avtalene er nummerert fra 1 til 13. Avtale 1, 3,5 og 11 er inngått i 2012 for en to års periode. Avtalene 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 er inngått i 2012 og gelder til ny avtale foreligger. Avtale 12 er inngått i 2015 og gjelder til ny avtale foreligger. Avtale 13 er underskrevet av partnerne men ikke datert og gjelder fra dato den underskrives av partene. Inngåelse av følgende avtaler ble vedtatt i styre Samarbeidsavtalen overordnede bestemmelser uavhengig av tjenesteområder 2. Tjenesteavtale nr. 1 regulerer oppgaver og tiltak for samarbeid 3. Tjenesteavtale nr. 3 henvisning og innleggelse av pasienter 4. Tjenesteavtale nr. 5 utskrivning av pasienter 5. Tjenesteavtale nr. 11 krise- og katastrofeberedskaper Tjenesteavtale nr. 2, 4, 6, 7, 9 og 10 ble vedtatt i styre i utvalgssak 36/12 den Tjenesteavtale 8 om samarbeid om jordmortjenester ble vedtatt til videre forhandling. Vi har ikke fulgt opp om det foreligger senere vedtak hva gjelder avtale 8, 12, og 13 ettersom disse delavtalene ikke er sentrale for vår problemstilling. Avtaleverket har den siste tiden vært oppe til revisjon og ett nytt sett av avtaler er nå vedtatt i kommunestyret Salten kommunerevisjon IKS 23