Krimtatarenes historie før og etter gjenforeningen Astor Reigstad Folkediplomati Norge

Transkript

1 Krimtatarenes historie før og etter gjenforeningen Astor Reigstad Folkediplomati Norge

2 Oldtiden til 1783 Grekere Persere Romere Mongoler Den gylne horde Krimkhanatet Osmanske riket Russland Sevastopol Bakhtsjysaray Potemkin Boris Johnson

3 1783 til Krimkrigen av 1 million tatarer flyttet til andre osmanske områder etter 1783, mange gjenværende drev geriljakrig Slavisk/russisk innvandring Tatarene deltok på tyrkisk/ engelsk side under Krimkrigen og tatarer flyktet/ emigrerte i årene etterpå

4 1917 til 1941 Tatarene ble oppfordret til jihad av tyrkerne i 1914 Tatarandelen av befolkningen var i 1917 redusert til 19 % Tatarene sloss sammen med de «hvite» under borgerkrigen Samarbeidet med bolsjevikene var godt frem til 1929, siden dårligere pga. Stalin Krimtatarer Josef Stalin

5 Krigen Raseteorien til nazistene rangerte tatarene på et høyere etisk nivå enn slaverne De «muhammedanske tatarene» skulle behandles med respekt, det «jødiskbolsjevikiske» system skulle tilintetgjøres Manstein Sevastopol 1942

6 Nært samarbeid mellom tatarer og tyskere Nyopprettet religiøst råd kontrollerte at muslimske leveregler ble fulgt Storstilt nybygging av moskéer Oppretting av madrass-skoler Fredag erstattet søndag som helligdag Krimtatarenes legion ( mann) opprettet som del av Waffen SS Besøk av tatarledere hos Hitler i Berlin

7 Sovjetisk reaksjon 1944 Få tatarledere greide å flykte Mange kollaboratører drept umiddelbart Mai 1944 ble personer, hvorav tatarer deportert til Usbekistan og Kazakhstan Frem til 1949 hadde dødd (tidligere hemmelige NKVD-rapporter)

8 Tatarer i Usbekistan/Kazakhstan Den spesielle overvåking opphevet i 1956 Forhandlinger med Politbyrået i 1966 Noen reiste tilbake i 1968, returnert Fra 1988 flyttet tusenvis til Krim Sovjetkongressen fordømte deportasjonen i da Sovjet ble oppløst, var over tatarer kommet til Ukraina/Krim

9 Krimtatar-organisasjoner > 1991 Qurultay et slags parlament som: Velger Mejlis «tatarregjeringen» på 33 Gradvis mer antislavisk/antirussisk og protyrkisk Stadig mer ytterliggående krav mot ukrainske myndigheter Ville ikke la seg registrere som offentlig organisasjon

10 Tatarene på Krim under Ukraina Ukraina/Kiev overlot mye av repatrieringen til «Den autonome Krimrepublikken» Qurulty/Mejlis med krav om «nasjonal suverenitet for det krimtatarske folk» Forlangte stor overrepresentasjon i Krimparlamentet Stor konflikt med flertallet på Krim, flere voldelige sammenstøt

11 Qurultay/Mejlis ankemål mot Ukraina Sendrektighet med å ordne ukrainsk statsborgerskap For liten representasjon i Krimparlamentet Manglende interesse for økonomiske og sosiale tiltak for de repatrierte Myndighetene var «sjåvinistiske og semifascistiske» Manglende støtte i Kiev da Krimparlamentet forbød Mejlis («organiserte, kriminelle grupper») i 2010 Bli erklært som «urfolk» og å være «høyeste representant» for alle tatarer Neglisjerte kritikk av tatarpolitikken fra NGO-er

12 2014 Mejlis valgte ukrainsk side fordi de betraktet majoritetsbefolkningen på Krim som prorussisk 6 av de 33 i «Mejlis-regjeringen» gikk imot å boikotte folkeavstemmingen Den høye valgdeltakelsen tyder på at mange tatarer stemte for Russland Under 800 tatarer flyttet til Ukraina Alle som ønsket, fikk russisk pass

13 Tatarsaken i vestlig propaganda Qurultay/Mejlis rettmessige representanter tatarene eller flere tatarer «flyktet» til Ukraina Russland undertrykker tatarenes religiøse politiske rettigheter Opposisjonelle tatarer fengsles og tortureres Lever under stadig angst for overgrep Internasjonale organer får ikke undersøke situasjonen for menneskerettighetene Levestandarden er forverret for og

14 Mejlis etter 2014 Mejlis har sete i Kiev og er anerkjent av Ukraina Mejlis-folk har utført sabotasje (el, vann, tog) Høyesterett på Krim har forbudt Mejlis som ekstremistorganisasjon i 2016 Mejlis er sponset og brukt i propaganda av Ukraina Moské i Simferopol

15 Presidentforordning nr. 268 av 21. april 2014 «Om tiltak for å rehabilitere den armenske, bulgarske, greske, krimtatarske og tyske befolkning samt støtte til dere gjenreising og utvikling» President Putin sammen med Krimtatarer 2016

16 Hva har skjedd med tatarene på Krim etter 2014 Blitt russiske statsborgere Bedre integrerte Mindre motsetninger mellom folkegruppene Høyere sysselsettingsgrad enn andre grupper Undervisning på eget språk Russisk, ukrainsk og tatarsk offisielle språk Noe høyere fødselsrate 2016 Krimtatarenes nasjonalkongress(qurultay)

17 Sammendrag Stor utfordring å integrere innvandrere på 30 år Kiev brukte de russofobe tatarene mot russerne på Krim Etter 2014 svær russisk økonomisk satsing på Krims infrastruktur Tatarenes kulturelle og religiøse krav er imøtekommet Mer enn 30 krimtatarske foreninger, over 400 moskéer Tatarene er representert både lokalt på Krim og sentralt i Dumaen Det «gamle» Mejlis er stadig mer terroristisk og har liten støtte Grovt feilaktige opplysninger i vestlige media om Krimtatarene

18 Møte med Krimtatarenes øverste religiøse og politiske leder. Oktober 2017 Mufti Emirali hajii Ablaev: «Vi tatarer blir godt ivaretatt av Moskva etter gjenforeningen. Jeg og de fleste Krimtatarer vil ikke vende tilbake til splitt og hersk tiden under Ukraina - ikke nå, ikke om 10 år, ikke om 100 år»