BYPLAN JESSHEIM GYSTADMARKA JESSHEIM SØRØST FELLES PLANPROGRAM FOR TRE KOMMUNEDELPLANER

Transkript

1 BYPLAN JESSHEIM GYSTADMARKA JESSHEIM SØRØST FELLES PLANPROGRAM FOR TRE KOMMUNEDELPLANER ULLENSAKER KOMMUNE 21. MARS 2011

2 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Dette er et samlet planprogram for tre planprosesser i Jessheim. Ullensaker kommune har startet arbeidet med rullering av Byplan Jessheim (kommunedelplan), parallelt med planarbeid for Gystadmarka og Jessheim sørøst med omkjøringsvegen. Planarbeidet skal klargjøre de utfordringene Jessheim står ovenfor og legge føringer for hvordan man best mulig skal løse disse. Det er viktig at utfordringene koblet til de forskjellige planprosessene også sees i sammenheng. Hoveddelen av den store veksten som er prognosert for Ullensaker skal tas opp i Jessheim. Gjennom transformasjonsprosesser får Jessheim gradvis en mer bymessig karakter. I kommuneplanen er det fastsatt at Jessheim skal vokse innover med fortetting rundt kollektivknutepunktet, og vokse utover gjennom etablering av nye bydeler. 1.2 Formål med planarbeidet Målet for de tre planene er å sikre og styrke Jessheim som et levende, moderne, trygt og tilrettelagt kommune- og regionsenter.jessheims rolle og regionale tilbud innen handel, service og kultur er i så måte helt sentralt. Handel, bolig- og næringsutvikling, samt sentrumsutvidelse skal være sentrale elementer i planarbeidet. Likeledes vil trafikk være viktig, herunder å legge til rette for økt andel gående og syklende. Jessheim er i dag et svært viktig kollektivknutepunkt, dette må styrkes ytterligere i et Stor Jessheim bindes sammen av et godt busstilbud. Utvikling av stasjonsområdet vil være viktig for å legge til rette for et bedre togtilbud og bedret tilgjengelighet til stasjonen, også fra østre deler av Jessheim. Videre vil temaer som uterom, tettsteds- og bebyggelsesstruktur, samt muligheter for fortetting og transformasjon være sentrale. Planarbeidet skal vurdere ny geografisk avgrensing for sentrumsområdet på Jessheim. Jessheim skal sikres en bærekraftig utvikling. Ikke bare med tanke på energi, ressurser og miljø, men også med god sosial samfunnsplanlegging. Folkehelse og universell utforming vektlegges og skal inngå i planarbeidet, med hovedfokus på helsefremmende tiltak og å forebygge sykdom. Kultur, og kulturens egenverdi, vil være viktige elementer i den videre utviklingen av tettstedet. Videre vil inkluderende møteplasser for alle grupper i samfunnet, en mangfoldig grønnstruktur og et rikt kulturlandskap, være viktige grep. For å sikre både mangfold og bærekraft er det viktig å kunne legge til rette for økt attraktivitet slik at viktige tiltakshavere/interessenter finner det riktig å kunne etablere seg her, slik at mangfoldet sikres. 1.3 Visjon, mål og strategier Hovedvisjonen fra kommuneplanen om være en tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig kommune skal tas med inn i arbeidet med planprosessene for Jessheim. Det vil i planarbeidet vurderes om det skal utvikles en egen visjon og egne målformuleringer for Jessheims utvikling. En visjon for Jessheim kan være Byen der mennesket skal settes i sentrum hele livsløpet eller Byen for menneskene hele livsløpet. I arbeidet med visjoner og mål må blikket løftes fram i tid, f.eks ved å konkretisere hva Jessheim skal være i år 2040 eller når det bor innbyggere på Jessheim. Viktige mål, strategier og tiltak i dette arbeidet vil blant annet omhandle følgende: Jessheim skal ha en helhetlig urban struktur, med en tydelig identitet. Jessheim skal videreutvikles til et konkurransedyktig regionsenter innen handel, service og kultur. 2

3 Jessheim skal sikres tilgjengelige miljø- og naturressurser som gode/funksjonelle forbindelser i framtidens urbane struktur. På Jessheim skal det tilrettelegge for barn og unge, med et spennende oppvekstmiljø. Jessheim skal ha gode møteplasser, attraktive boområder tilknyttet et urbant fungerende regionsenter med gode grønne forbindelser fra sentrum og ut til skogene og kulturlandskapet. I Jessheim-området skal transportsystemet ha god tilgjengelighet med prioritering av kollektivtransport, syklende og gående. I den videre utviklingen av Jessheim skal miljø, klima og bærekraft ivaretas. Kultur, kulturmiljøer, kulturhistoriske verdier og kunnskap skal vektlegges som identitetsskapende elementer. Sikre en blanding av bolig, næring, kultur og utesteder når sentrum vokser, slik at sentrum ikke blir dødt på kveldstid. Etappevis utbygging, ikke bygge for mange små leiligheter for raskt Bygge forskjellige leilighetstyper for å unngå homogene befolkningsgrupper (eks. bare eldre i nye leilighetskompleks), og sikre variasjon i en by som passer for alle. 1.4 Planprogram Planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning og avklaring av viktige hensyn i planarbeidet og har sitt hjemmelsgrunnlag i 4-1 i den nye plan- og bygningsloven ( ). Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart. Planarbeidene er vurdert i forhold til forskrift om konsekvensutredninger, og fanges opp av 2, Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet er også et verktøy for å sikre tidlig medvirkning og avklare viktige problemstillinger på et tidlig tidspunkt i planarbeidet. Programmet skal bidra til å informere om planarbeidet og til å få innspill til gjennomføring av reguleringsplanarbeidet med konsekvensutredning. Forslaget til planprogram er utformet i tråd med plan- og bygningsloven 11-4 og første ledd, jamfør 4-1 med tilhørende forskrift. Planprogrammet var ute til offentlig ettersyn fram til 1. februar Planprogrammet forelegges Hovedutvalg for overordnet planlegging (HOP) for vedtak om fastsetting den

4 2 Beskrivelse av planområdet 2.1 Historisk utvikling og befolkningstetthet Med jernbanen (1854) startet utviklingen av det som i dag er Jessheim. Tradisjonelt har handel og næring vært viktig og sammen med nærværet av forsvaret, har dette satt sitt preg på tettstedet. Dette er fremdeles tilfellet i dag, samtidig som hovedflyplassen på Gardermoen representerer en betydelig drivkraft, og gjør regionen til den raskest voksende i landet. Veksten som har preget kommunen, har gitt betydelig befolkningsøkning og sterk vekst i næringslivet på Jessheim. Ved hovedflyplassens etablering på Gardermoen i 1998, bodde det ca 9000 personer på Jessheim (som SSB definerer tettstedet). Fra 1 jan.2009 bodde det personer innenfor tettstedet, dvs. at befolkning har økt med mer enn 60 % fra år Jessheim stasjon Beliggenhet, avgrensning og arealstørrelse Jessheim er regionsenteret på Øvre Romerike, og ligger om lag 4 mil nord for Oslo. Jessheim sentrum (Byplan Jessheim) Byplanen fra 2006 omfatter Jessheim sentrum, i hovedsak områdene vest for jernbanen. Byplanen skal rulleres. Blant grepene som skal vurderes er om den geografiske avgrensingen skal utvides til å omfatte sentrumsnære eneboligstrøk, næringsområder og eventuell jordbruksområdene ned mot E6. 4

5 Gystadmarka Området ligger nordøst for Jessheim og inneholder pr i dag sykehjem, skole og boliger. I søndre deler av området, finnes næringsarealer. Størsteparten av området er dekket av skog. Området er avsatt til annet byggeområde i kommuneplanen og vil bli den neste store bydelsutbyggingen på Jessheim. Valg av boligtypologi vil avgjøre hvor mange innbyggere og dels også hvilke aldersgrupper (familier, eldre par, unge single) som vil flytte til den nye bydelen. Søndre deler av området inngår i Jessheim næringspark. Forbindelsen til Jessheim sentrum skal styrkes med to nye underganger under jernbanen, Tverrvegen og ny undergang ved stasjonen. Jessheim Sørøst med omkjøringsvegen Jessheim Sørøst skal videreutvikles. Områdene er synliggjort som bolig- og grøntarealer i kommunens arealdel, men deler av områdene er unntatt rettsvirkning i påvente av planarbeid. Allergotskogen ligger mellom boligfeltene på Jessheim Sør og Skogmo. Skogen utgjør en svært viktig del av Jessheims grønnstruktur og leder til store skogområder ved Langelandsfjellet. Det er mange stier som også blir kjørt opp til skiløyper i skogen. Ny fremtidig omkjøringsveg rundt sentrum fram til E6 er avsatt i kommuneplanen. Traseen fra E6 er lagt i utkanten av byggesonen sør for Jessheim og kobles på fv 174 vest for boligfeltet Skogmo. Formålet med vegen er reduksjon av trafikken gjennom sentrum. Vegen går igjennom det viktige rekreasjonsområdet som skal bevares. Det er viktig at vegforbindelsen planlegges på en måte som i minst mulig grad kommer i konflikt med boligområdene, stiene/skiløypene, dyrelivet og de grønne forbindelsene. Det finnes alternative løsninger med kulvert, tunnel eller undergang. Det er imidlertid betydelig kostnader forbundet med dette. Planavgrensning Det foreligger en tidligere geografisk avgrensning av planområdene, se skisse 1 nedenfor. Skisse 1: Eksisterende geografisk avgrensing av planområder (grovt riss). Byplan Jessheim (rød), Gystadmarka (blå), Jessheim sørøst (grønn), omkjøringsvegen (sort stiplet). 5

6 Skisse 2: Geografisk avgrensing av planområder (grovt angitt). Det er avgjørende å sikre gode forbindelser mellom planområdene. Gjennom en felles fase med planprogram og forestående utredninger vil vi sikre at Jessheim utvikles helhetlig selv om arbeidet etter hvert fordeles i tre kommunedelplanprosesser. Innledningsvis i analyse- og utredningsfasen vil det pågå utredningsarbeid for Jessheim-området som vil være relevant for samtlige av planene. I planarbeidet må det sikres helhet, for enkelte områder vil det i de innledende planarbeidene kunne være overlapp. Endelig avgrensningen vil senest avklares i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslagene. Førende for avgrensningen av Byplanen er å sikre et helhetlig grep på det som i framtiden vil være det urbane Jessheim, avgrensningen inkluderer også de viktigste næringsarealene herunder større områder for handel. Videre vil en slik inndeling kunne avgrense omfanget av problemstillinger for Gystadmarka og Jessheim sørøst, slik at planarbeidet for disse kan gjennomføres raskere. Avgrensningen viser ikke endelig avgrensning mellom byggesone og Landbruks-, Natur- og Friluftsarealer, dette vil avklares i det kommende utrednings- og planarbeidet. 6

7 3 Overordnede rammer og premisser 3.1 Statlige forutsetninger Lovverket: Plan- og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredninger Kulturminneloven Naturmangfoldloven Friluftsloven Forurensningsloven Energiloven Kommunehelsetjenesteloven Likestillings- og diskrimineringsloven RPR - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge RPR for areal- og transportplanlegging (ATP) RPR Universell utforming RPB Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesenter Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 Nasjonal målsetning om kulturminnevern, Riksantikvaren 3.2 Regionale forutsetninger Fylkesplan for Akershus Fylkesdelplan, Romerike møter framtida Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001) Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen, 2007 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike, under revisjon. Fylkesdelplan for kulturminner Fylkesdelplan for anlegg og idrett (høringsutkast) 3.3 Kommunale forutsetninger Kommuneplan for Ullensaker (vedtatt ), se kartutsnitt neste side Byplanen for Jessheim, vedtatt 12. juni 2006, se kartutsnitt neste side Hovedplan for sykkelbyen Jessheim, 2004 Kommunedelplan for klima og energi, 2009 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Ullensaker, 2008 Skoleplan for Ullensakerskolen (kommunedelplan) Barnehageplan for Ullensaker (kommunedelplan) Helse- og sosialplan (Kommunedelplan) Næringsplan 2009 Temaplan for trafikksikkerhet Midt i Jessheim, forprosjekt Asplan Viak. Folkehelseplan (under utarbeidelse) Reguleringsplaner i området Det er flere planprosesser på Jessheim som pågår og som skal startes opp. Mange av planene har problemstillinger som må ses på helhetlig i en større sammenheng. 7

8 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (2009) Byplan for Jessheim (2006) Reguleringsplaner I området. 8

9 Reguleringsplaner I området. 9

10 Pågående planarbeid Nedenfor følger en kort beskrivelse av et utvalg av pågående planprosesser og tidligere utredninger som er relevante for planarbeidet. Jessheim Næringspark nordøst I 2009 lå en reguleringsplan for den nordøstre del av Jessheim Næringspark ute til offentlig ettersyn, med blant annet formålene plasskrevende vareutsalg og storhandel innen bilrekvisita, kontorrekvisita, møbler, sportsartikler og elektrovarer. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til planen (Rikspolitiske bestemmelser, kjøpesenter-stopp ) og bedt kommunen avvente denne reguleringsplanen til sentrumsområdet blir nærmere definert i ny Byplan. Jessheim videregående skole Akershus fylkeskommune har startet en planprosess for detaljregulering med planprogram og konsekvensutredning (KU). Ny skole på m2 bruksareal er planlagt bygd på ubebygde deler av samme tomt som dagens skole. Sammenhengen til resten av sentrum blir viktig når det gjelder byggehøyder, grøntarealer/parker og gangveier. Romsaas På Romsaas er det nylig vedtatt planer for rundt nye leiligheter. I den forbindelse vil nye gater, torg, gangveier og grøntområder opparbeides som tilskudd til et urbant sentrum. Veiberg/Postgården Postgården og Gjensidigegården inngår i et planforslag for Veiberg. Det planlegges påbygg på eksisterende bygning ( Posten ), i tillegg til et nytt kombinert bygg for forretning og bolig på området. Gjeldende Byplan beskriver dette som en del av det viktige bevaringstriangelet på Jessheim, og utvikling her må ta hensyn til bevaringsverdig bebyggelse i nærheten som Villa Sole, Veiberggården, Villa Utsikten, Herredshuset og funkisgårdene langs Veiberggata. Gardermoen næringspark og hovedflyplassen (OSL) Samlet er næringsparken nå på ca 5000 daa. Det er viktig å sikre en rollefordeling mellom Jessheim, hovedflyplassen og næringsparken. Næringsparken skal videre sikre en god sammenbinding mellom Jessheim og hovedflyplassen. Sentralt her er gode løsninger for samferdsel, herunder kollektiv trafikk og hensynet til gående og syklende. Det pågår arbeid med områdeplaner for både hovedflyplassen og del av næringsparken hvor dette er lagt inn som premiss. Forslag til områdeplan for del av næringsparken, Gardermoen Næringspark II b og c (2.600 daa) har vært ute til offentlig ettersyn. I planmaterialet er det understreket at videre utvikling av parken i ønsket retning, med bl.a. hovedkontor og kompetansekrevende næringer, forutsetter at utviklingen i området bygger opp under dette, bl.a. gjennom tjenestetilbud og gode samferdselsløsninger. Dette gir en tung premiss inn i planarbeidet for Jessheim. Midt i Jessheim Det er utført et byutviklingsprosjekt for Rådhusplassen og stasjonsområdet. Prosjektet har fått navnet Midt i Jessheim. Det er utarbeidet en prosjektrapport som viser alternative løsninger for utforming av Rådhusplassen, bussterminal, undergang under jernbanen og forskjellige parkeringsløsninger og volumstudier. Arbeidet med Midt i Jessheim skal inngå i videre arbeid for Byplan Jessheim på et eget mer detaljert nivå. Furuseth-kvartalet, tilgrensende Jessheim storsenter Det skal fremmes et privat reguleringsplanforslag for Furusethkvartalet vest for Rådhuset, "Reguleringsplan for Furusethgata Nord, Jessheim". I planen skal også parkering for tidligere utbygd areal ivaretas. Tiltakshaver ønsker å tilrettelegge for utvikling av det aktuelle området som et sentrumsområde med flere formål og blandete funksjoner. 10

11 4 Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov Under følger en oversikt over aktuelle utredningstemaer og sentrale problemstillinger som er aktuelle for samtlige planarbeid. Det vil vurderes om noen temaer er overordnede og bør utføres som samlede utredninger for hele Jessheim. Andre temaer vil kun utredes i respektive planprosess. 4.1 Utbyggingsmønster, boligutvikling og bylandskap Det er et uttalt mål i kommuneplanen at Jessheim skal vokse innover ved fortetting rundt kollektivknutepunktet. Mange av utfordringene vi står overfor i byutviklingen, er direkte tilknyttet fortettingsproblematikk. En av de viktigst årsakene til en fortettingsstrategi, er ambisjonen om en bærekraftig utvikling. Det må avklares hvor mye det er ønskelig at Jessheim skal vokse mht antall innbyggere, og hvilke konsekvenser det vil ha. Planarbeidet skal definere et tydelig sentrumsområde og funksjonsfordeling /spredning mellom de ulike områdene. Det er viktig med fokus på hvordan nye bydeler oppstår og innlemmes på best mulig måte i Jessheims bystruktur, samt hvordan transformasjon og fortetting i dagens sentrumsnære områder skal gjøres videre. Utvikling i sentrum har allerede flere gitte premisser, men for Gystadmarka og Jessheim sørøst finnes flere alternativer til utvikling. I forhold til boligetablering er det viktig at de ulike planene sees i en sammenheng og kompletterer hverandre. Forutsetninger/premisser - Bærekraftig utvikling som premiss for lokalisering av boliger/funksjoner og utbyggingsmønster i tråd med Samordnet areal- og transportplanlegging (SATP) og klima- og energiplan. - Det skal legges føringer for, forskjellige boligtypologier som muliggjør varierte boformer og motvirker homogene befolkningsgrupper/bydeler. Utredningsbehov - Utarbeide en overordnet byutviklingsstrategi med utgangspunkt i Jessheim sentrum. - Utarbeide scenarioer for ulike utviklingsalternativer for Gystadmarka og Jessheim sørøst. - Belyse temaet fortetting i forhold til målsetningene i kommunedelplan for klima- og energi. - Etablere en sjekkliste for å oppnå flest mulig av de positive sidene ved fortetting og unngå de negative. - Vurdere forholdet til, og konsekvenser for, utearealer/grønnstruktur, nærsenterfunksjoner, privat og kollektiv infrastruktur - Vurdering av høyder, volum og struktur på nye utbyggingsområder og sentrumsnære transformasjonsområder, spesielt i forhold til krav om gode byrom og bomiljø, samt hensynet til kulturminner/kulturmiljøer. - Vurdere en bomiljøundersøkelse i nyoppførte strøk med høy tetthet, for eksempel Romsaas og Travbanen. 4.2 Stedsutvikling, identitet, kultur, estetikk og møteplasser Bakgrunn for temaet Jessheim må styrke og videreutvikle sin posisjon som regionsenter. Planene skal gi rammer for god byutvikling og sentrumsvekst, herunder vekst i kulturtilbud, næring og handelsfunksjonene på Jessheim. Sentrumsområdene kan i dag oppleves stille etter butikkenes stengetid og biltrafikk preger en stor del av byrommene. Med tanke på Jessheims prognoserte vekst er det viktig å sikre tilstrekkelige og varierte møteplasser og store nok parker for en voksende befolkning. Identitetsbegrepet og et bredt kulturperspektiv skal stå sentralt, både for sentrum, sentrumsutvidelsene og i de nye bydelene. Det innebærer et bevisst fokus på byens uttrykk gjennom arkitektur, estetikk, utsmykning, m.m. 11

12 I gjeldende byplan blir det fastslått at det skal utarbeides en byformingsbok/estetisk veileder som bygger på estetiske retningslinjer. Ved stort utviklingspress, særlig av sentrale deler av Jessheim, vil et slikt arbeid være viktig for å opprettholde/utvikle en ønsket stedsidentitet. Jessheims historie skal synliggjøres gjennom planarbeidet, som også skal synliggjøre og avklare hvilke verdier og kvaliteter som skal tas vare på ved den videre utviklingen av Jessheim. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, samt tilgjengeligheten til disse skal sikres. Forutsetninger/premisser - Den menneskelige dimensjon må ivaretas. Menneskers bruk av byen må settes i sentrum, herunder sammenhengen mellom fysisk form og menneskelig adferd. - Planmessig tilrettelegge områder for variert kultur- og idrettstilbud uavhengig av alder og funksjonsnivå. - Sikre arenaer, møteplasser og offentlig byrom med universell tilgjengelighet for utfoldelse, aktivitet, kunnskap, ferdigheter og opplevelse - Sikre god variasjon av funksjoner som styrker sentrumsutviklingen. - Utnytte den ressurs som kulturminner og kulturarv utgjør i stedsutviklingen gjennom bevaring, dokumentasjon, formidling og verdiskaping - Ivareta og synliggjøre historiske verdier og kvaliteter, som historiefortellende elementer. - Vektlegge at sentrale byområder skal være fellesskapets offentlige rom og ikke privatiseres, kommersialiseres og forbeholdes de få Utredningsbehov - Utvikle en felles visjon/scenario for Jessheims utvikling - Avklare Jessheims rolle, i sammenheng med Gardermoen Næringspark og hovedflyplassen - Ta stilling til om Jessheim skal gis bystatus, utvikle beslutningsgrunnlag for dette - Utvikle prinsipper for estetikk som grunnlag for en estetisk veileder. Se til eksisterende byformingsbøker fra andre kommuner f.eks; Fornebuutviklingen, Pilestredet park osv. - Kartlegge møteplasser og offentlig rom på Jessheim og bruken av disse. Kartlegge opplevelsen av Jessheim som sted - Ny ungdomsundersøkelse for kommunen er under utarbeidelse. Vurdere aktualitet av materialet mot tidligere utført sosiokulturell ungdomsanalyse Jessheim i vekst- ungdom, møteplasser og byutvikling, Byggforsk/ Civitas Utarbeide en fysisk og kulturhistorisk stedsanalyse med prioriteringer og anbefalinger for de sentrale områdene på Jessheim, samt vurdering av verneverdig bebyggelse og kulturlandskapets betydning for tettstedet. - Oppdatering av Byplan illustrasjon fra 2005 med eksisterende 3D GIS modell 4.3 Folkehelse og universell utforming Bakgrunn for temaet Jessheim skal utvikles slik at hele befolkningen kan være en del av og delta i samfunnet. For at det skal være mulig må det være rom for mennesker i alle aldre, med varierende grad av funksjonsnedsettelser, med ulik kulturbakgrunn og forskjellige interesser. Dette forutsetter et bredt brukerperspektiv dersom alle grupper skal ivaretas. Ullensaker kommune er ressurskommune for universell utforming og skal arbeide aktivt for å fremme kompetanse og bevissthet ved utføring av gode eksempler. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å fremme helse og forebygge sykdom. Et effektivt folkehelsearbeid må utøves i alle samfunnssektorer og med felles innsats på tvers av sektorene. Arbeid med folkehelse er rettet mot hele befolkningen og utøves ved å påvirke de ulike faktorene som har positive og negative innvirkninger på helsen. Folkehelseplan for Ullensaker kommune er under utarbeiding, og vil etter planen vedtas i september

13 Forutsetninger/premisser - Legge til rette for aktiviteter og møteplasser som fremmer helse i befolkningen - Vektlegging av omgivelser i forhold til tilgjengelighet - Ivareta nærhet til grønnstruktur og arenaer som fremmer aktivitet - Gjøre gode møteplasser tilgjengelige og attraktive - God utforming og tilrettelegging av et velfungerende kollektivtransportnett og kollektivknutepunkt Utredningsbehov - Kartlegge tilgjengelighet på uteområder og i utvalgte bygninger - Vurdere muligheten for gjennomføring av en sosiokulturell analyse med fokus på befolkningssammensetning og fremtidige hovedutfordringer - Vurdere muligheten for å innhente data til et tilgjengelighetskart for Jessheim 4.4 Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Bakgrunn for temaet Det finnes en videregående skole, en folkehøyskole, to ungdomsskoler, fire barneskoler og en rekke barnehager, hvorav fem kommunale, på Jessheim. Barn og unge har tilgang til idrettsanlegg, kulturhus, kino, bibliotek, kulturskole og fritidsklubber. Kommunedelplanene skal sette fokus på hvordan en kan opprettholde et trygt lokalsamfunn som det er godt å vokse opp i. Oppholdsarealer for barn og unge inkluderer både offisielle og uoffisielle arenaer og møteplasser som benyttes til lek, sport og ulike andre aktiviteter. Barn og unges kunnskap om og bruk av nærmiljøet er viktige innspill å ta med inn i planarbeidet for å ivareta deres behov og interesser. Forutsetninger/premisser - Resultatene fra ungdomsundersøkelsen som utarbeides for hele kommune i 2011 legges inn som premiss - Se til tidligere rapport og resultater fra sosiokulturell stedsanalyse Jessheim i vekst ungdom, møteplasser og byutvikling (2005) - Tilstrebe en aktiv medvirkningsprosess fra barn og unge - Tilrettelegging av god infrastruktur for myke trafikanter, inklusive trygg skoleveg Utredningsbehov - Gjøre registreringer av områder som blir brukt til lek og opphold av barn - Vurdering av kvalitetskrav og arealkrav til lek og uteoppholdsarealer i boligprosjekter - Vurdering av nødvendige arealbehov for fremtidig skolekapasitet og behov for barnehageplasser - Gjøre registreringer og for å sikre trygge skoleveger og oppdatere tiltak i trafikksikkerhetsplanen. 4.5 Grønnstruktur, natur- og friluftsområder Bakgrunn for temaet Det er i dag flere parker, grønne områder og byrom i Jessheim sentrum. Det er forholdsvis lett tilgjengelige skogområder og kulturlandskap i Jessheims periferi, selv om E6 og jernbanen noen steder utgjør betydelige barrierer. Det er viktig å sikre og videreutvikle en fungerende intern grønnstruktur på Jessheim, med tydelige gode forbindelser til de grønne områdene utenfor. Deler av grønnstrukturen ble kartlagt sommeren Områdene og verdier er registrert og vurdert. Kartleggingen vil være en del av grunnlaget for fremtidig utvikling på Jessheim. Forutsetninger/premisser - Sikre tilgang til skog/rekreasjonsarealer og kulturlandskapet - Omkjøringsvegen sør for Jessheim må løses på en måte som også er tilfredsstillende i forhold til friluftsinteressene i Allergotskogen/Langelandsfjellet 13

14 Utredningsbehov - Kartlegge og sikre tilgjengelige, varierte og sammenhengende grønne områder. - Vurdere utbedring av eksisterende og etablering av nye grønne forbindelser, for eksempel fra sentrum og ut til Langelandsfjellet, mot Brennifjellet via Gystadmarka og til ravinelandskapet på Hovin-engene sørvest for Jessheim - Beskrive eventuelle konflikter og omdisponering av friluftsområder, biologisk verdifulle områder og jordressurser. Vurdere 100-metersbeltet mot vassdrag inkl mindre bekker. - Vurdere utbygging av landbruksområdene mot E6 4.6 Trafikk- og kollektivløsninger Bakgrunn for temaet Jessheim har hatt og vil også fremover få en betydelig vekst. Dette fører til økt transportbehov, herunder også behov for forbedringer i kollektivtilbudet, både når det gjelder frekvens og dekning av de ulike delene av Jessheim og aktuelle reisemål i tettsteder i regionen. I videre arbeid med trafikk- og kollektivløsninger i Jessheim må det sikres sammenheng til andre temaområder. Dette inkluderer blant annet stedsutvikling, barn og unges interesser, grønnstruktur, støy, samfunnssikkerhet og estetikk. Trafikk- og kollektivløsningene må ses som en del av et helhetlig bilde og er en felles plattform for de tre planene som omhandles i planprogrammet. Det må utvikles gode trafikkforbindelser med både gang- og sykkelstier mellom Gystadmarka, Jessheim sørøst og Jessheim sentrum, og til de andre områdene i og rundt Jessheim. Rapporten Midt i Jessheim viser forslag til ny sentrumsutvikling og utvikling av stasjonsarealene. Denne rapporten bør sammen med pågående, og avsluttede, reguleringsplanarbeid danne grunnlag for videre utredninger. Det foreligger en trafikksikkerhetsplan som påpeker behov for etablering av ulike trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter. Tiltakene kan ses i sammenheng med hovedplan for sykkelbyen Jessheim. Arbeid for å øke sykkelandelen knyttes opp til utvikling av kollektivknutepunktet og stasjonsområdet. Forutsetninger/premisser - Tilrettelegge for gode og sikre trafikkløsninger både for bilister, gående og syklende. - Universelt utformede trafikkarealer i sentrum. - Arbeide for å sikre langsiktige og gode løsninger i stasjonsområdet (undergang og detaljutforming på plattform). Jobbe videre med muligheter for hyppigere avganger mellom Oslo og Jessheim i samarbeid med Jernbaneverket og Ruter. - Gjennomføre fysiske tiltak og holdningsskapende aktiviteter for å øke sykkelandelen, i tråd med hovedplan for Sykkelbyen Jessheim. - Sikre sammenbindingen mellom Gardermoen Næringspark og Jessheim. Utredningsbehov - Gjennom valg av utbyggingsstruktur i størst mulig grad bygge opp under dagens busstilbud/fremtidig busstilbud. Samarbeide med Ruter i denne prosessen. - Vurdere konsekvenser og muligheter en to-sidig plattform ved stasjonen gir, og arbeide for å sikre funksjonelle og langsiktige løsninger i stasjonsområdet. Samarbeide med Jernbaneverket i denne prosessen. - Gjennomføre analyser av parkeringen i sentrumsområdene, inkludert pendlerparkering. Gjøre vurderinger og analyser for alternative parkeringsløsninger og fremtidig parkeringsnorm. - Utarbeide, alternativt supplere eksisterende trafikkanalyser, for hele eller deler av Jessheimområdet. Vurdere resultatene opp mot hovedvegstrukturen i Jessheim- området. Se spesielt på framkommelighet for buss. - Vurdere oppstart av forprosjekt for omkjøringsveg (Jessheim sørøst) som en forlengelse av den tidligere utarbeidede rapporten. Forprosjektet må kunne fremvise detaljerte løsninger og prinsipper, samt konkrete løsningsforslag til vegens lokalisering. Et eventuelt forprosjekt vil legges til grunn for videre planarbeid og utarbeiding av reguleringsplan. 14

15 4.7 Næring og handel Bakgrunn for temaet Jessheim har lange tradisjoner for et variert næringsliv med handel, servicenæringer og offentlige virksomheter, småindustri og mindre lager/logistikkbedrifter. I randsonen av Jessheim drives landbruk. Det er behov for å sikre et godt grunnlag for videre næring og næringsutvikling på Jessheim. Avgrensning av næringsområder vurderes i forhold til rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser ( RPR for areal- og transportplanlegging (ATP) og RPB Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesenter). Forutsetninger/premisser - Planen skal følge opp og sette av arealer til næring i tråd med kommuneplanen og næringsplanens mål for næringsutvikling. Utredningsbehov - Belyse rollefordelingen mellom Jessheim Gardermoen Næringspark og hovedflyplassen - Vurdering av hvilke type handel og annen næringsvirksomhet det kan aksepteres i de forskjellige områdene. Herunder: Jessheim næringspark, Gystadmarka (eksisterende og nye områder) og Romsaas. - Vurdering av behov for strøkstjenende funksjoner på Gystadmarka kontra forbindelsen/tilknyttingen til eksisterende sentrum. 4.8 Samfunnssikkerhet Bakgrunn for temaet Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i henhold til reglene i pbl Arbeidet vil bli utført i henhold til temaveileder, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, datert september Utredningsbehov - Innenfor ROS-analysen vil det legges spesiell vekt på følgende naturfarer: - Status skredfare (spesielt kvikkleireskred) - Skog- og gressbrann - Radon - Sterk vind og ekstremnedbør, må sees i sammenheng med framtidige klimaendringer. I tillegg vil vi vurdere menneske- og virksomhetsbaserte farer som: - Uhell/ulykker med farlige stoffer - Oppbevaring/bruk av eksplosive varer - Storbrann - Ulykker med transportmidler (jernbane, fly, større trafikkulykker, transport av farlig gods) - Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur - Sårbare objekter - Terror og sabotasje - Forurensing av grunn 4.9 Miljø; støy, overvann, klima- og energi Bakgrunn for temaet Planen skal sette fokus klimaspørsmål og sikre at det blir tatt hensyn til miljøvennlige løsninger så langt dette lar seg gjøre. Kommunens klima- og energiplan skal følges opp i planarbeidet. Overvannsproblematikk er utfordrende i deler av området og må belyses særskilt. Jessheim har flere støyutsatte områder med ulike former for støy (jernbane, vegtrafikk og i noen grad flystøy), herunder vibrasjoner og strukturstøy. Forutsetninger/premisser - På Gystadmarka (AB-området) står grunnvannet svært høyt og skal ikke senkes. En utbygging må ta hensyn til dette ved valg av tekniske og bygningsmessige løsninger. 15

16 Avrenning fra området skal ikke økes. Overvann skal fortrinnsvis håndteres lokalt ved infiltrasjon, grøfter/kanaler og flomdammer. - Konkretisering av kommunedelplan for klima- og energi - Overvann, problemstillinger knyttet til avrenning og flom. Dette gjelder både lokalt og nedstrøms i vassdrag. Utredningsbehov - Konsesjonsforhold vedr fjernvarme, konsesjonsområdet og plasseringen av en fjernvarmesentral må beskrives, aktuelle nye områder for fjernvarme må avklares. - Forurenset luft, kaldluftsdrenasje. Jessheim er utsatt for flere forurensingskilder (E6, flyplassen). Det vil være hensiktsmessig å kartlegge hvilke områder som er mest utsatt, spesielt med tanke på fremtidige boligområder. - Støyutredning som viser støyutsatte områder og i tillegg støyutredning for Teigen skytebane - Føringer for hvordan støy kan reduseres. - Vurdere støyforhold for en alternativ lokalisering av skytebane 5 PLANPROSESSEN 5.1 Organisering Ullensaker kommune er planmyndighet. Planene skal sluttbehandles og vedtas av Herredsstyret. Arbeidet ledes av enhet for plan- og næring. 5.2 Medvirkning og informasjon Planarbeidet skal basere seg på høy grad av medvirkning og dialog. I tråd med plan- og bygningsloven 5 skal; - Planarbeidet varsles og planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. - Annonsering om planoppstart i avis og på kommunens nettside. - Planforslag legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. I tillegg til lovpålagt medvirkning vil det arrangeres folkemøter ved offentlig ettersyn av planprogrammet, samt et til to folkemøter i løpet av de enkelte planprosessene. Andre informasjonskanaler skal også benyttes. Det skal gjennomføres stand/utstillinger og andre metoder for å involvere lokalbefolkningen i planarbeidet (for eksempel postkortmetoden og arbeidsbokmetoden). Lokale media skal aktivt kontaktes for å få ut informasjon om planarbeidet. Det vil legges vekt på medvirkning fra barn- og unge, med aktiviteter rettet mot skolen. Ullensaker kommunes nettside vil holdes oppdatert med relevant informasjon under hele planprosessen. Dialog med lokalt næringsliv, grunneiere, lokale lag og foreninger (for eksempel idrettslag, historielag og velforeninger) og skoler blir sentralt, alle disse er samarbeidspartnere i arbeidet. Det vil videre gjennomføres god dialog med statlige- og regionale myndigheter, samt Ruter mv. Jessheim er utvalgt til å delta i Bylab, en byutviklingssatsing fra Norsk Form. Bylab kan bidra med kompetanse innen tema som medvirkning (barn og eldre), barnetråkk-registreringer, møteplasser, uteområder mv. 16

17 7.3 Framdrift Samtlige planprosesser starter opp nå samtidig i forbindelse med et felles planprogram. De ulike planprosessene vil etter det ha noe forskjellig framdrift. Planprosessen for Gystadmarka forventes å være gjennomført i løpet av 1 års tid, Jessheim Sørøst 1 ½ år. Byplanen blir trolig langt mer kompleks og det må påregnes at planprosessen strekker seg over drøye 2 år. For foreløpige vurderinger vedr detaljer; se tabell nedenfor. Gystadmarka Jessheim sørøst Byplan Jessheim Vedtak: Varsel om planoppstart og høring av planprogram Planprogram til offentlig ettersyn (6 uker) Utarbeidelse av konsekvensutredning og planforslag Offentlig ettersyn av planforslag (6 uker) Vedtak Felles for samtlige planprosesser: 29. november 2010 Felles for samtlige planprosesser: desember februar 2011 Viktige felles utredningstemaer: samferdsel, byutviklingsstrategi og fysisk og kulturhistorisk stedsanalyse Utredninger og planarbeid Utredninger og planarbeid Utredninger og planarbeid Høst 2011 Årsskiftet 2011/12 Sommeren 2012 Årsskiftet 2011/12 Sommeren 2012 Vinteren 2012/13 17