MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET. Orienteringssak: Årsrapport for 2015 Skatteoppkreveren i Tolga kommune, vedlegg

Transkript

1 TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Malmplassen gjestegård Møtedato: Tid: Kl Åpen spørretime fra kl Besøk: FIAS (redegjør for sine nye planer vedrørende flytting til Eid) kl Orienteringssak: Årsrapport for 2015 Skatteoppkreveren i Tolga kommune, vedlegg Prosessjobbing: - Eierskapsmelding (gjennomgang - fokus på de føringer kommunestyret vil hai eierskapet i de ulike selskapene Tolga kommune er en del av). Eierskapsmeldingen liggeri pennen alle fikk i det konstituerende møtet SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE 2/16 REFERATSAKER 3/16 REGULERINGSPLAN RYSETERASEN GRUSTAK- 2.GANGS BEHANDLING 4/16 VANNFORSYNING - FINANSIERING 5/16 UTTALELSE TTIP OG TISA 6/16 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I TOLGA KOMMUNE 7/16 KOMMUNAL AKUTTE DØGNPLASSER

2 8/16 UTREDNINGSOPPGAVER 2016 Tolga, Ragnhild Aashaug. ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varainedleinmci' mater etter nærinere innkalling. Representanter som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

3 Tolga kommune - kommune med tæl Overordnet- Årshjul for Tolga kommune 2016 Årshjulet beskriver vesentlige administrative og politiske oppgaver i lopet av året på overordnet n ivå: Administrativt l. kvartal (januar-mars) -Utarbeidelse av sektorplaner basert på vedtatt budsjett og økonomiplan -Evalueriiig av fjoråret (budsjett med tiltak. oppfølging av politiske saker, andre delplaner med tiltak - vurdering av iiiåloppnåelse) -Gjeiiiioiiiføring av utvalgte brukerundersøkelser (vurdere de vi bruker og eventuelt ta i bruk andre.) -Gjeniioinføring av niedarbeitlerundersøkelser -lnnrappoiteriiig av KOSTRA-data innen IS. februar -Regnskap for 2015 klart innen l5. februar Politisk 1. kvartaluanuar-mars) -Budsjett og økonomiplan/liandlingsprograni (vedtatt i deseinber) er kommunestyrets bestilling i forhold til drift og investering -Rapportering om gjennomtoring og oppfolgiiig av politiske vedtak fra 2. lialvåi' Forslag til sektorplaner legges frani for administrasjonsutvalget -Oppstart arbeid med konimunal planstrategi -Oppfølgiiig av de utredningsopjngavei' som inkluderer politisk deltakelse -Alle delplaner med tiltaksdel legges frain for politisk behandling med vurdering av ntåloppiiåelse -Årsinelding klar innen 15. mars -Retorhandling av ledet-avtaler 2. kvartal (april-juni) -Kvalitetssikre KOSTRA-data innen 15. april -Analyse av KOSTRA-data -Tertialrapporteriltg l. tertial -Gjennoiiiføring av medarbeidersaintaler -Rapporteriiig om gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak fra januar-mai 20l 6 -Adrninistrasjonen jobber med grunnlagsdokuiiieiitet for neste års budsjett og økonomiplan/ltaltdlingsprograin 2. kvartal (april-juni) -Behandling av regnskap årsmelding -Behandling av tertialrappoit l. tertial -Sluttbehandling av kommunal planstrategi -Rappoiteriiig om gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak (januar-thai) -Alle delplaner med tiltaksdel legges fram for politisk behandling -Rapportering sykefravær l. tertial. resultat fra brukerundersøkelser og medarbeiderundersakelsei' Utkast til årshjul - administrativt og politisk for Tolga kommune i 2016 Side 1

4 Tolga kommune - kommune med tæl -Oppfølging av de utredningsoppgaver som inkluderer politisk deltakelse 3. kvartal(juli-septcmbcr) 3. kvartal (juli-september) -Administrasjonen jobber med budsjett og økonomiplaii/haiidlingsprogram med bakgrunn i de føringer som blir og strategier som blir valgt -Tei1ialrapponei'ing 2. tenial -Valg av strategier for planperioden (koinmende 4 år) - (budsjcttscminar med påfølgende politisk behandling) -Raninier og føringer for neste års budsjett- (budsjettseiiiinar med påfølgende politisk bchzmdling) Oppf01ging av de utredningsoppgavei' inkluderer politisk deltakelse som 4. kvartal (oktobewdesember) 4. kvartal (oktober-desember) -Administrzisjoneii jobber med budsjett og økonomiplan/liandliiigsprograiii med bakgrunn i de føringer soin blir og strategier som blir valgt ~Beliandling av tertialrapport 2. tertial -Politisk behandling av budsjett og økonomiplan/handlingsprograln -Rådinaniien sender sitt budsjettforslag til behandling i fonnannskapet -Rapportering om gjennointiariiig og oppfølging av politiske vedtak fra juninovcmber Rapponering om gjennomforiiig og cvppfialging av politiske vedtak (juninoveinbei' 2016) Utkast til årshjul - administrativt og politisk for Tolga kommune i 2016 Side 2

5 ,....Vi I,// \\\L/ /1, /-, e \,\ /' \ ',. Årsrapport for 2015 Skatteoppkrevereni kommune Tolga Årsrappon 201 S/dalo: Skatteoppkreveren i Tolga

6 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved SKO som kun er benyttet til SKO-funksjonen i regnskapsåret. 100 % Ressursbruk ved SKO, fordelin av årsverk 0,9 Skatteregnskap 33% Innfordring av skatt/arbeidsgiveravgift 25% Arbeidsgiverkontroll. 30% Infonnasjon og veiledning overfor skatte- og avgi ftspliktige og 2% re nska sførere/revisorer Skatteutvalg 1% Administrasjon 9%, Sum 100% Organisering Økonomikontoret er direkte underlagt rådmannen i organisasjonen. Det er 2,9 årsverk ved kontoret som består av økonomisjef/skatteoppkrever og 2 saksbehandlere. De daglige gjøremål for skatt utføres i all hovedsak av saksbehandler på skatt. Av bemanningen på Økonomikontoret utgjør skatteoppkreverfunksjonen ca 0,6 årsverk. I tillegg kommer arbeidsgiverkontrollen som kjøpes fra annen kommune Ressurser og kompetanse Bemanningen er stabil og det har ikke vært lengre fravær. Ressursene er på et minimumsnivå for å opprettholde kompetanse og innfordring for området. Stillingen for den daglige drifl på skatteområdet kombineres med annen arbeidsoppgave som har krevet mye av ressursen i Grunnkompetansen anses som god, men det vil til enhver tid være behov for løpende faglig oppdatering. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen så kjøpes den tjenesten fra annen kommune. Fra og med Ol.Ol.2016 skal skatteoppkreverfunksjonen samordnes med kemnerkontoret på Røros Internkontroll Med de ressurser som en har forsøkes å opprettholde en god intemkontroll. Det er utarbeidet egen rutinebeskrivelse for skatteområdet i tillegg til rutinebeskrivelse i SOFIE. Årsrappon ZOIS/dato: Skatteoppkreveren i Tolga

7 Vurdering av Skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret. Den totale skatte- og avgiflsinngangen for 2015 utgjør kr l l ,-. Tilsvarende tall for 2014 var kr ,-. Dette gir en økningi 2015 på kr l,~ Kommunens andel av Skatteinngangen i regnskapsåret. Kommunens andel av Skatteinngangen er for 2015 kr 27.2 l 8.000,- mens tilsvarende for 2014 var kr ,-, en nedgang i 2015 på kr , Skatteutvalg Vi har ikke hatt søknad for behandling til skatteutvalget i Skatteregnskapet 2.1. Avleggelse av regnskapet Avleggelse av skatteregnskapet. Skatteoppkreveren i Tolga bekrefter at skatteregnskapet i 2015 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifler og retningslinjer, jf Instruks for skatteoppkrevere av 8. april nr 2. Årsregnskapet for 2015 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin Margin for inntektsåret Beskrivelse Belø innestående mar in for inntektsår 2014 r For m e avsatt mar in for inntektsår 2014 l For lite avsatt mar in for inntektsår Marginprosent: Prosentsats marginavsetning: 12% Gyldig fra : Margin for inntektsåret 2015 Beskrivelse Belø Mar inalavsetnin for inntektsår 2015 r Gjeldene prosentsats marginavsetning : 12%. Gyldig fra : 01.Ol.1900 Årsrapport 2015/dato: Skatteoppkreveren i Tolga

8 Kommentar om marginoppgiøret: For 2014 ble det avsatt for mye i marginoppgjøret. Prosentsatsen for marginavsetningen har væn 12% over flere år og ser ut til å stemme godt. Denne var det samme også for Innfordring av krav 3.1. Restanseutviklingen Totale restanser (forfalte debetkrav) og berostilte krav Totale restanser og berostilte krav Restanse Herav Restanse Herav Endring i Endring i berostilt berosun restanse berosfi" gkanean restanse restanse resganse Reduksjon (-) Reduksjon (-) Øknin + Øknin + Sum restanse r. skatteart Arbeids iverav ifl Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskan Forskuddsskatl erson Forskuddstrekk Geb r lnnfordrin sinnlekter Inntekt av summarisk felieso "or Kildeskatt Restskatt Restskatt erson Sum restanse diverse krav Diverse krav sum fgstanse pr. skatteart inkl. diverse krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Den totale restansen pr utgjør kr 3,4 mill, ligger tilnærmet på samme nivå som Berostilte krav ligger tilnærmet på samme nivå som i Av tabellen over fremgår endringene pr skatteart. Årsrapport ZOIS/dato: Skatteoppkreveren i Tolga

9 Restanser eldre år lnntektsår Sum restanse Herav skatteart Restskatt - erson Kommentar til restanser og restanseoppfølging for eldre år Restanser i perioden 2010 til 1991 utgjør ca kr 1,6 mill. hvilket er en liten nedgang i Det jobbes kontinuerlig med å få redusert de eldre restansene. Antall krav som var foreldet pr : l Samlet beløp på krav som var foreldet pr : 835 Kontoret har gjennomgått rapporten «restanseliste-forelda krav» dato t.o.m lnnfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr For restskatt 2013 så har kontoret fått inn 85,5%. Dette er 7,6% lavere enn kravet. Ellers har kontoret nådd de øvrige krav, med unntak av restskatt upersonlige som ligger under med 0,1%. Ellers påvirkes total innfordret sum krav i negativ retning på grunn av to store restskatter for Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat I innfordringsarbeidet vurderes og benyttes utleggstrekk, telefon, motregning, eventuelt tvangssalg og konkursbegjæringer. Videre gjennomføres utleggsforretninger samt bistandsanmodninger. Nærhet og dialog med skatteyter er vikti g for å få en reduksjon av restansene Omtale av spesielle forhold Ingen spesielle kommentarer her Særnamskompetanse Kommunen bruker i all hovedsak sin sæmamskompetanse. Det er kun få unntak at utleggsforretninger blir oversendt til namsmannen. En kan ikke ut fra disse forhold konkludere med at innfordringsresultat gir et bedre eller dårligere resultat..årsrapport 20l5/dalo: Skatteoppkreveren i Tolga

10 6 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1. Organisering av arbeidsgiverkontrollen Kommunen kjøper denne tjenesten fra annen kommune og selskapet er etablert som Regnskapskontrollen i Fjellregionen. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Det ble planlagt og gjennomført 5 kontrolleri I 2015 har det blitt planlagt 6 kontroller, men gjennomført 5 pga at vi ikke har mottatt nødvendige papirer fra en arbeidsgiver. Utførte kontroller utgjør henholdsvis 5,6 og 4,2 % av antall arbeidsgivere. Resultatkravet var 5%. 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Ved de gjennomførte kontrollene i 2015 utgjorde kontrollerte LTO 1 1,6 % av de totale LTO hos arbeidsgivere i kommunen. Ved avdekkingskontrollene ble det ikke avdekket beløp. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen har det blitt planlagt 6 kontroller, men gjennomført kun 5 på grunn av at vi ikke har mottatt nødvendige papirer fra en arbeidsgiver. Det ble brukt mye tid på å prøve å fremskaffe papirene. Resultatkravet for 2015 ble derfor ikke nådd. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Skatteoppkrever har ikke deltatt i fellesaksjoner eller samarbeidet med skattekontoret vedrørende objektutvelgelse. 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Det er registrert 2 nyetableringer i kommunen i Informasjonsmateriell til disse ble sendt ut i Det skal etableres rutiner slik at nye arbeidsgivere og bedrifler får tilsendt informasjonsmateriell ved etablering. Det har ikke vært gjennomført inforrnasjonstiltak overfor regnskapsførere/revisorer. Sted/dato: Tolga lb U/\, Ska(te ppkrever/akonomisjef Vedlegg: Årsregnskapet for Årsrapport 2015/dato: Skatteoppkreveren i Tolga

11 Årsregnskap for 0436 Tolga kommune for regnskapsåret Avlagt etter kontanlprinsippet Valgt år Forrige år Bank Kontanter 0 0 Utbetalinger som ikke er gjennomført 0 0 Likvider Int fordelt folketr arbavg Int fordelt folketr medlavg Int fordelt stat FS Int fordelt nl fylkeskomm Int fordelt til kommunen Int fordelt til stat TS mv Mellomregnskapskonto Oppgjørskonto RAFT -S Skyldig skattekredltorene Diverse debitorer og kreditorer Innbetalinger ikke inntektsført 0 0 Uidentifiserte innbemllnger Skyldlg andre innestående margin Udisponert resultat »4 Ikke fordelt til skattekreditorer Arbeidsgiveravgift Kildeskatt mv - 100% stat 0 0 Personlige skatteytere Upersonlige skatteytere innbetalt skatter og avgifter Renteinntekter Renteutgilter Renter Innfordrlngsinntekter ~ Innfordnngsutgifter Innfordring Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden ~ medlemsavgilt Fordelt nl Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Videresendlng plassering mellom kommuner 0 0 Fordelt skattekreditorene Krav som er ufordelt 0 0 Sum totalt 0 0 Tolga lngu n Flaa Økonomisjef/Skalleoppkrever

12 Årsregnskap for 0436 Tolga kommune for regnskapsåret Avlagt etter kontantprinsippet Valgt år Forrige år Likvlder Skyldig skattekreditorene Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat -4 4 Sum 0 0 Arbeidsgiveravgift Kildeskatt mv - 100% stat 0 0 Personlige skatteytere Upersonlige skatteytere Renter Innfordring « Sum Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgitt Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Krav som er ufordelt 0 0 Videresending plassering mellom kommuner 0 0 Sum Sum totalt 0 0 Tolga Mx/Ö/ WL» lngu n Flaa Økonomisjef/skatteoppkrever

13 Forklarin til årsr nska et Skatteregnskapet er avlagt etter kontantprinsippet. Skatteregnskapet viser skatter og avgifler mv som er innbetalt i løpet av regnskapsåret. lrmbetalte skatter og avgifter mv er fordelt til kommunen, fylkeskommunen, folketrygden og staten (skattekreditorene), etter gjeldende fordelingstall. Sumlinjene i årsregnskapet Likvider Likvidene i skatteregnskapet består av bankbeholdning for skatt og eventuelt kontantbeholdning. Skyldig skattekreditorene Fordelingsoppgjøret til skattekreditorene for desember, står som gjeld i balansen pr Skatteoppkreveren skal utbetale fordelingsoppgjøret til skattekreditorene senest 10. januar. Dersom dette er et positivt beløp, har Skatteoppkreveren en fordring på skattekreditorene. Skattekreditorene skal innbetale dette beløpet til skatteoppkreveren senest 20. januar. Skyldig andre Dette beløpet består av uidentifiserte og uplasserte innbetalinger, som ikke er fordelt til skattekreditorene. Udisponert resultat Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet. Innbetalte skatter og avgifter, Renter, Innfordring Dette beløpet er innbetalt arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk fratrukket marginavsettting, forskuddsskatt for personlige og upersonlige skattytere, restskatt og overskytende forskudd for personlige og upersonlige skattytere, kildeskatt, samt renter og gebyrer. Fordelt til skattekreditorene Dette er innbetalte skatter og avgiñer, renter og gebyrer som er fordelt til skattekreditorene. Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet.

14 Sak 1/16 Sak 1/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: I6/46 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: lnnkalling og sakliste godkjennes. Side 3 av 19

15 Sak 2/16 Sak 2/16 REFERATSAKER Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: I6/47 Behandling av sakcn: Saksnr. Utvalg 2/1 6 Kommuncstyret Saksbehandler: Kari Sundmoen Jordet Møtedato Side-4 ax I9

16 Sak 3/16 ru Sak 3/16 REGULERINGSPLAN RYSETERÅSEN GRUSTAK- 2.GANGS BEHANDLING Arkiv: U24 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/784 May Irene Løseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 89/13 Formannskapet /15 Fonnannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret ] 5 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Utskrift sendes til: Saineiet Vingelen Utmarkslag ved Toril Østvang Vingelen Feste NordØst AS Tolga Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Forollhogna villreinutvalg v/tom Hjemsetem Samfunnsutvikling - landbruk. Tolga kommune Sigrid Nordmo Tobro Vingelen Einar Hilmarsen Vingelen Helge Rønning, 2542 Vingelen Vedlegg: E. Detaljregulering 'for Ryseteråsen grustak. planbeskrivelse datert Risiko og sårbarhetsanalyse - detaljregulering for Ryseteråsen daten l4 3. Vurdering etter bestemmelsene i Natunnangfoldsloveit detaljregulering for Ryseteråsen grustak datert I Vurdering av planarbeid etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger for Ryseteråsen grustak datert I lanbcstemmelser datert I 4 6. Plankart 7. liøringsiniispill fra Hedmark fylkeskommune Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: Kommunestyret i Tolga kommune vedtok i sak 48/15 å legge ut forslag til plan for dctaljregulering av plan for detaljregulering av Ryseteråsen grustak. Planen er kunngjort med annonse i avis, brev til berørte parter. oppslag på kommunehuset, og gjort kjent på Tolga kommunes hjemmeside. Side 5 av 19

17 Sak 3/16 lnnen høringsfristen var det innkommet et svar. Dette var fra Hedmark fylkeskommune. l innspillet var det ikke vesentlige merknader knyttet til kulturvemfaglige forhold. men det er gitt innspill knyttet til planfaglige forhold: «Planforslagets regn/er'ingshesleinmelxer gir runnnerfor pruduksj/"on og z/rifi med hcn.\ yn til.vmy og.vtoig fil/arte «lri/åvlider,.sannjori/opende i.\'iui1cl.s criing og revegeltfririg av onirádtfr'.rom er/erzlig mum. For øvrig.skal de! iltarheizleflv en zlri/åvplan og de!.vkul.ro/rex om dri/lrlrorzs'es/on i Iren/told lil Mineral/oven. Fvlkexcliz'ekmren opp/arter andre avxnirl i 5?}. 1.2 i rcgz:lcring.\'hu.\'ternnw/.vui1cso/11 fvelydig hva gjelder.velnizlgeri om znrrunivport pa lørdag og pá/i-:lgendtf.setning om a/rlivi/el i anlegge! lrardag og søndag. Dette hmj/'u.s'ici'e.v. U! over delle liar ikke_[v/lrtnrdire/rrrai'en vesentlige pian/izglígt' merknader Iíl de/foreliggeliøle' regn/el'iligvplzinforslager.» l forslaget til bestemmelser står det tblgende: «Produksjon og drift i uttaket tillates mandag til fredag klokka Uttransport tillates også lørdag klokka () Det skal nonnalt ikke foregå aktivitet i anlegget lørdag og søndag. På øvrige helligdager skal det ikke være aktivitet i anlegget» Saksvurdering: Når det gjelder driftstider er det et forhold som vil være viktig med hensyn til søknad oin driftskonsesjon. og derfor også viktig å gjøre en vurdering av i planbestemmelsene for området. For å tydeliggjøre bestemmelsen. og minske faren for tvetydighet foreslås derfor folgende: «Produksjon og dritt i uttaket tillates mandag til fredag klokka Uttransport tillates også lørdag klokka På lielligdager skal det ikke være aktivitet i anlegget» Formannskapets innstilling: Tolga kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven I2-I2 reguleringsplan for Ryseteråseii grustak. med folgende endringer: 0 Punkt i reguleringsbestemmelser endres til: «Produksjon og drift i uttaket tillates mandag til fredag klokka Uttranspon tillates også lørdag klokka 07.00~ På helligdager skal det nonnalt ikke være aktivitet i anlegget» I Planbeskrivelsen punkt 5.5. Driflstider endres tilsvarende. Side 6 av 19

18 Sak 4/16 Sak 4/16 VANNFORSYNING - FINANSIERING Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: 13/352 May Irene Løseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/14 Koniinunestyret /14 Kommunestyret /14 Kommunestyret /16 Formannskapet / I 6 Kommunestyret Utskrift sendes til: Tolga vannforsyning SA Andre dokumentcr i saken: Saksopplysninger: Tolga kommunestyre vedtok i k-sak 73/14 å ta over Tolga vannforsyning SA under lblgende forutsetninger: I (Q. R[ulImmm'n unhq/ulcr kom/ntmestvrel ut Tolga kommune overtar Tolga I 'tnm/inisjvtiitig tmder/ot'luxe/ning av at en ekvtrtizirtlitiiiit' getieraltorxtitizlitigi Tolga vattn/orslvitittg SA i tråd med.ve/.vkupe/.v vedtekter godtar.kontmttnul overtakelse med de_/izratsetningene som ligget' til grann Overtalrelnz' itmeluerer ut man overtar eksisrtefrettzle ritt/egg og ledningsmett tilhørende Tolga Vantt/o/:vvtiiiig SA. Tolga konnnune overtar alle anlegg, lasare og rettigheter' i'ederlagv/rittfra Tolga lhtiit/olivifttittg SA. Bankinnskudd. kontantlieltolzliting og andrejort/ringer, sum! evl. gjeld lillmrendi* T alga Vittnt/otzvi'ning SA, overdrax ogvzi til kommunen ved rivertukelxt' i tråd med revidert regnskap pa oi'ertuke/.vcfstizhpttnkt/jt. Det.rettes ftgsci.vom krav at vedlagte overtakelseviti'tale legges til grunn og ttnderskt'ivesjar avtalen.vertex i verk. Det_/i1rt1t.s'ette.\' al den tttarheizlede ruppizrtettgfiu Solvang og Fredheim vil danne grunnlaget/in' fianttirlig utbedring og ttthvggiitg av vannverket, og at dette le 'gets inn i lcotnitittttenx «økonomiplan i de mermeste eirene. Tolga kontnnnte tar zintriarjin' å.vikre innlnfggerni* som lil/roret' vannverket /il en livet' tid tilstrekkelig vann av godkjent kvalitet. Attdelskttpitztl og eventuell zivkastning uv zlenne skal ikke tillvakelvtftctles' ttnzle/.wieritif For eventuell overdragelmm' til kontmanenfont/rettes' at Tolga vai1nfo/'.s'_vl1ii1g SA kan hek/e/ie/ølokzitnentere skriftlige avtaler med grunneiere i fiirltold til drikker'units/filden. Som en del av saken ble det utarbeidet et utkast til overtakelsesavtale. Side 7 av 19

19 Sak 4/16 Saksvurdering: Tolga vannforsyning SA avholdt sin generalforsamling den Til generalforsamlingen ble det laget et notat som vedlegg til innkallingen. der det ble orientert om hva en kommunal overtakelse ville innebære for den enkelte abonnent. Vedtaket på generalforsamlingen innebar at Tolga kommune sine betingelser for overtakelse av anlegget ble akseptert. Her ble det presisert at andelskapital og eventuell avkastning av denne ikke tilbakebetales andelseieme. Overtakelsesavtale signeres tiår' regnskap for 2015 er ferdig og før selskapet oppløses juridisk. Eksisterende anlegg og ledningsnett tilhørende Tolga Vannforsyning SA overtas fra samme tidspunkt. men Tolga kommune tar fullt ansvar for drift fra Tolga kommune overtar alle anlegg. løsøre og rettigheter vederlagsfritt fra Tolga Vannforsyning SA. Bankinnskudd. kontantbelroldning og andre fordringer. samt evt. gjeld tilhørende Tolga Vannforsyning SA, overdras også til kommunen ved overtakelse i tråd med revidert regnskap på overtakelsestidspunktet. Regnskapet pr er ikke ferdigstilt. og denne (rversikten inneholder derfor' estimerte tall. Leverandorgjeld er estimert til kr Kundefordringer er estimert til kr En oversikt over saldo på lån og konti pr : Det er brukt kr av kassekreditt. Lån er på kr I Det vil si Tolga kornmune trenger et lån på kr ,- for å finansiere derme investeringen. Når budsjett for 2016 ble lagt. ble verdiene i selskapet satt lik lånegjeld. og det ble beregnet kapitalkostnad ut fra dette. Rapporten fra Solvang og Fredheim danner grunnlaget for framtidig utbedring og utbygging av vannverket. og dette legges inn i kommunens økonomiplan i de nærmeste årene. Det er arbeidet med å bekrefte/dokumentere skriftlige avtaler med grunneiere i forhold til drikkevannskilden og ledningsnettet. Mange avtaler er på plass. ogsåjuridisk. Men. det mangler tinglysing av noen avtaler av nyere dato (siste 10 år). Det arbeides med å få dette på plass. Formannskapets innstilling: Tolga kommune tar opp lån pålydende kr ,- for å finansiere overtakelse av Tolga vannforsyning SA. Side 8 av 19

20 Sak 5/16 Sak 5/16 UTTALELSE TTIP OG TISA Arkiv: 024 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 16/71 Stein Halvorsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret Utskrift sendes til: Statsministeren Utenriksd epartem entet Stortingsrepresentanter fra Hedmark Saksopplysninger: Norge vil innen kort tid trolig måtte ta stilling til to nye internasjonale liandelsavtaler: TISA og TTlP-avtalene. Forhandlingene foregår bak lukkede dører og folkevalgte gis lite innsyn. Likevel viser lekkasjer at avtalene kan få store konsekvenser for Norge. TISA: TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISA-forhandlingene har pågått siden våren stater deltar i forhandlingene. inkludert Norge. Fomiålet med avtalen er å fremme handel med tjenester gjennom å skape et mer forutsigbart regelverk og fjerne handelslrindrirrger. TISA-avtalen blir kritisert for at avtalen kan gjøre privatisering av ulike tjenester' irreversibelt og dermed låse liandlingsrornrnet for framtidige regjeringer. Dersom man først har privatisert en tjeneste, og det ikke er gjort et spesifikt unntak. kan ikke denne tjenesten gjøres offentlig igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist dem-prinsipp. Dersom det oppstår behov for nye former' for offentlige tjenester kan disse bli ulovlig å unnta fra privatisering. siden det ikke er skrevet inn unntak for tjenestene. Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse. miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som liandelsliindringer. Avtalen blir også kritisert for å kunne få betydelige negative følger for utviklingslandene. fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO~ system et. Politikere på nasjonalt og lokalt nivå i mange land. uttrykker nå motstand mot TISAforhandlingene. For eksempel har Sveits' storste by. Zurich erklært at byen vil bli en TISA fri sone. sammen med flere andre sveitsiske byer. l 2015 trakk både Uruguay og Paraguay seg fra Side 9 av 19

21 Sak 5/I6 forhandlingene. Uruguays folkevalgte fryktet blant annet at TlSA avtalen ville frata landet kontrollen over telenettverk. oljeraffrnerier, vanndistribusjon og banksektoren, at avtalen ville gjøre det vanskeligere å opprette nye offentlige helsetjenester. og at avtalen ville bryte llokonvensjoner som anses som nasjonalt lovverk i Uruguay. KS har advart mot å inngå en TISA avtale dersom avtalen kan begrense lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en rnarkedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTlP og TlSA avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet. med en påfølgende høringsprosess. før regjeringen signerer endelig. TTIP: TTlP-avtaleri (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kornmer til enighet. blir dette den største handelsavtalen i verden. Norge er ikke part i forhandlingene. Likevel vil Norge bli berørt av avtalen. både gjennom endring av regelverket i EØS-avtalen. og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde frennforhandle en lignende avtale med USA. Avtalen blir også kritisert for å true rnattrygglieteri i landene som blir en del av avtalen. 1 USA er det eksernpelvís tillatt med veksthomiorier i kjøttproduksjoir. og det er en betydelig bruk av genmodifiserte organismer i inatproduksjonen. Dersom Norge knytter seg til en TTlP-avtale kan dette føre til at slike produkter også ma":tillates i Norge. Dersom Norge skal frerntorlizrndle en TTlP-avtale med USA vil det med all sannsynlighet komme betydelige krav om at Norge må svekke tollvemet av landbruket. USA er en stor eksportør av landbruksprodukter, og har offensive interesser overfor Norge. En fjerning av tollvernet vil få dramatiske konsekvenser' for Norge og norsk inatproduksjon. 1 dag er det arbeidsplasseri norsk jordbruk og tilhørende riæringsmiddelindustri. En svekking av tollvemet vil tore til et stort tap av arbeidsplasser og en sentralisering av landbruket i Norge. Hver eneste kommune i Norge har i dag arbeidsplasser knyttet til niatproduksjon. og Hedmark er spesielt avhengig av landbruket og næringsmiddelindustrien. Blant annet Norsk Utenrikspolitisk Institutt har analysert konsekvensene av en norsk tilknytning til TTlP-avtaleri. Her har man konkludert med at det rnaksirnale eksporttapet ved ikke å knytte Norge til en TTlP-avtale vil være om lag 800 millioner' kroner. Dette utgjør rnindre enn en promille av samlet norsk eksport i som var på 906 milliarder kroner. Konsekvensene av en slik avtale kan derimot bli store for verdikjeden på 140 milliarder. som jordbruket og nzeringsmiddelindustrien i dag utgjør. Et av de mest kontroversielle punktene det forhandles om i avtalen er den såkalte investor-stat tvisteløsningen. forkortet lsds. Denne innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Eksempler på effektene av en slik mekanisme er når Australia ble saksøkt for å ha innført advarsler mot helseeffektene av røyking. riår Quebeek ble saksøkt for å ha innført forbud mot rniljøfiendtlige metoder for brenning av olje. og når Egypt ble saksøkt for å ha innført rninstelørin i landet. Avtalen blir også kritisert for å true mattryggheten. I USA er det eksernpelvis tillat med veksthonnoner i kjøttproduksjoii. og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer Side 10 av 19

22 Sak 5/16 utbredt enn i EU. Dersom reglene for handel gjores mer lik innad i EU og USA kan dette føre til at slike produkter også tillates i Europa. Saksvurdering: Tolga komrnune er sterkt i mot at dagens regjering deltar i liemmelige forhandlinger vedrørende TTlP og TISA avtalene, og onsker ikke at Norge skal undertegne en TlSA- avtale som kan begrense nasjonale. regionale eller lokale myndigheters niulighet til å regulere produksjonen av velferdstjenester i Norge. Tolga kommune bør anbefale følgende overfor regjeringen: Lovteksten i TlSA-avtalen legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Denned vil alle kunne få innsyn i liva avtalen innebærer. Folkestyret. både iiasjoiialt og lokalt. skal ha høyeste politiske prioritet. Norge kan ikke inngå noen liandelsavtale som begrenser tblkestyret og det demokratiske handlingsroniniet. - Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker matproduksjonen og mattiyggheten i Norge. Norge kan ikke inngå noen liandelsavtale som svekker lielse-. miljø- eller zirbeidsstaiidarder i Norge. Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Tolga har folgende anbefaling til regjeringen: - lovteksten i 'l`ls/\~avtalen legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Denned vil alle kunne få innsyn i hva avtalen innebærer. - Folkeslyrel. både nasjonalt og lokalt. skal ha hoyeste politiske prioritet. Norge kan ikke inngå noen liandelsavtale som begrenser folkestyret og det demokratiske liandliiigsroimnet. - Norge kan ikke imiga noen handelsavtale som svekker inatproduksjoiieii og inattryggheten i Norge. Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker helse-, iiiiljø- eller arbeidsstandarder i Norge. Side ll av 19

23 Sak 6/16 Sak 6/16 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE l TOLGA KOMMUNE Arkiv: 082 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 16/72 Stein Halvorsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/16 Kommunestyret Utskrift sendes til: Vedlegg: Behandling i k-styresak 34/14 Saksopplysninger: 1 forbindelse med behandling av budsjett 2016 og økonomiplan/liandlingsprograin i konlmunestyret ble tjeneste kommunestyrc/tbnnannskap påplusset kr , Under denne posten ligger blant annet godtgjøringei' og lønn til ordtiarer/varaordfører. Satsene for politisk godgjoring er for tiden som folger: Se vedlegg. Saksvurderiiig: Rådmannen legger i denne saken bare inn fakta, så må det bli opp til koinmunestyret å legge føringen for bruken av de ekstra midlene som ble bevilget. Godtgjoringene tblger jo noen prinsipper. Rådmannen har ikke oppfattet at disse skal endres. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten forslag til vedtak Side 12 av 19

24 <Kf%4 \LjrC avc 5 /H TOLGA KOMMUNE UV~~dL - 9 /S (7 Sentraladministrasjonen GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I TOLGA KOMMUNE GJELDENDE FRA OG FOR KOMMUNESTYREPERIODEN Økonomisk godtgjørelse for kommunale tillitsverv er hjemlet i Kommunelovens 4l og 42. Regler og satser fastsettes av kommunestyret. KL 4]. Dekning av utgifter og økonomisk tap. l. Den som har et kornmunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet. etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag. fastsatt av kornmunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. KL 42. A rbeidsgocllg/'()i'ir7g. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv. har krav på godtgoring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. HVEM REGLEMENTET GJELDER FOR Reglementet gjelder for folkevalgte (politisk valgte) medlemmer i formannskap, kommunestyre, komiteer, kontrollutvalg, administrasjonsutvalg, valgnemnd. rådet for likestilling av funksjonshemniede. eldreråd. internasjonalt råd. Skatteutvalg, trafikksikkerhetsutvalg. viltnemnd, fjellstyre, folkevalgte representanter til sarnarbeidsutvalgene for skoler og bamehager, samt folkevalgte representanter til øvrige styrer. nemnder. råd og utvalg. Der det er lovbestemt/forskriftsfestet at råd/titvalg skal ha medlemmer fra bestemte befolkningsgrupper/ interessegrupper i tillegg til politisk valgte representanter mottar alle medlemmer samme godtgjørelse. DETALJER OMKRING DE ENKELTE UTVALG - LOVHJEMLER M.V. Kontrollutvalg: Forskrift om kontrollutvalg 2. Kontrollutvalget skal ha minst 3 medlemmer. Minst l av medlemmene skal være kommunestyrerepresentant. Administrasjonsutvalg: Kommunelov 25. Skal være partssaininensatt. Behandler saker arbeidsgiver- ansatte. Representanter for kommunen og de ansatte. Kommunen skal ha flenall. Ansatterepresentantter) velges for 2 år ad gangen. Råd for likestilling av funksjonshemmede: Lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6. Kommunestyret vedtar sammensetningen av rådet. Gjelder for valgperioden. Organisasjon(er) for mennesker med nedsatt funksjonsevne har forslagsrett overfor kommunestyret til medlemmer i rådet. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks 0rg.nr: TOLGA Kommuncllusct 62 4 ) )7 Bankgiro: l885.0().0i5l4 E-post: mlga.knn1n1um:( L lolga,kommunc,m> Postgiro skatt:

25 Tolga kommune Viltnemnd: Det skal være et folkevalgt organ i kommunen som utøver kommunenes myndighet i viltforvaltningen. Kommunestyret avgjør selv hvordan den offentlige viltforvaltningen i kommunen organiseres og administreres. Fjellstyre: Fjelloven 7. Fjellstyret skal forvalte retter og ressurser m.v. i Statsallmenningeme) i kommunen. Styret skal ha 5 eller 7 medlemmer. Godtgjørelse til Fjellstyret fastsettes av kommunestyret etter forslag fra Fjellstyret selv. Eldrerådet: Lov om eldreråd 2. Kommunestyret avgjør hvor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Flertallet i rådet skal være alderspensjonister bosatt i kommunen. Pensjonistforeningen har rett til å komme med forslag til medlemmer i rådet overfor kommunestyret. Samarbeidsutvalg i skoler / barnehager: Opplæringsloven og Barnehageloven. For å sikre samarbeid og medvirkning skal skoler og barnehager ha samarbeidsutvalg og foreldreråd. En politisk valgt representant med i hvert utvalg: Vingelen skole, Tolga skole og Tolga kommunale bamehage. FAST GODTGJØRING l. Ordførerens godtgjøring i loo % stilling fastsettes til 75 % av stortingsrepresentanters lønn. Godtgjøringen dekker kontortid. representasjon og andre oppdrag i egenskap av ordfører. moter i formannskapet. kommunestyret og i andre kommunale styrer og råd. Godtgjørelsen gir rett til sykepenger. men ikke feriepenger fra kommunen. Kommunen dekker kostnader ved innmelding i pensjonsordning for politikere. Ordføreren gis godtgjøring for tjenestetelefon i henhold til kommunens regletnent og fri mobiltelefon. Ordføreren gis normalt ikke kostgodtgjøring da dette er med i et grunnlag av lønn på kr (75% av kr ,- som er tillegg i stortingsrepr. lønn av 20] I knyttet til kostgodtgjørittg l. Dette beløpet kan det kreves skattefritak for i selvangivelsen. 2. Varaordførerens godtgjøring utgjør l0 % av ordførerens godtgjøring Godtgjøringen dekker kontortid, representasjon og andre oppdrag i egenskap av ordfratrer/varaordfører. møter i formannskapet. kommunestyret og i andre kommunale styrer og råd. Godtgjørelsen gir ikke rett til feriepenger fra kommunen. Varaordfører gis full godtgjøring ved inntreden i stillingen hvis ordfører blir 100 % sykmeldt. Varaordføreren gis godtgjøring for dekning av abonnementsavgift og samtaleavgift for mobiltelefon i henhold til kommunens reglement. ETTERGODTGJØRING FOR ORDFØRER Når ordføreren trer ut av vervet etter valgperioden og ikke har tatt gjenvalg. gis ettergodtgjøring tilsvarende l måneds godtgjøring når vedkommende trer inn i en ny stilling. Når ordføreren trer ut av vervet etter valgperioden ved ikke å bli gjenvalgt og ikke trer inn i ny stilling. gis ettergodtgjøring tilsvarende 3 måneders godtgjøring. Gjeninntredelse i tidligere stilling behandles som tiltredelse i ny stilling. Overgang til pensjon Vår ref. : I2/

26 Tolga kommune behandles som tiltredelse i ny stilling Planlagt uttreden av vervet, for eksempel når vedkommende ikke tar gjenvalg. anses også som tiltredelse i ny stilling. ARBEIDSGODTGJØRING = MØTEGODTGJØRING ihht KL 42 Møtegodtgjørelse og godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ytes som en prosentsats av stortingsrepresentantenes årlige godtgjørelse. Pr mars 2014 tilsvarende kr ,- pr år. Fra datoen reglementet er gjeldende ( ) reguleres stasene i henhold til ny godtgjørelse for stortingsrepresentantene som gjelder frajuni Generelle regler: 1. Møtekotnbinasjoner regnes som et møte. 2. Dersom det arrangeres flere møter etter hverandre samme dag. godtgjøres påfølgende n1øter(r) med 0,05 % (kr 405,-). 3. Kommunestyremmer og formannskapsmøtet' godtgjøres med 0,1 % (kr 8l0.») uavhengig av antall møter tidligere samme dag. 4. Det gis ikke arbeidsgodtgjøring for deltakelse i råd. utvalg og styrer tn.rn.. der annet forvaltningsorgan, organisasjon eller selskap. har en selvstendig plikt til å utbetale arbeidsgodtgjøring. Får man godtgjørelse fra det organet utenfor kommunen man deltar i kan man altså ikke kreve godtgjørelse fra kommunen. 5. Ordfører og varaordfører gis ikke møtegodtgjørelse ihht oversikten nedenfor. 6. NÅR DEN FOLKEVALGTE ER T1LSATT1 TOLGA KOMMUNE Når den folkevalgte er fast kommunalt tilsatt, har han rett på 10 dagers fri med lønn for å delta. Det skal leveres permisjonssøknad til virksomheten i hvert enkelt tilfelle. De 10 første dagene dekkes inn på tjenesteområdets budsjett. Etter 10 dager beholder den tilsatte lønna som før. men det sendes refusjonskrav fra virksomheten til rådmannskontoret på overskjtende dager. Dette dekkes så av posten tapt arbeidsfortjeiteste på sentraladministrasjonens budsjett. Godtgjøring for folkevalgt i Tolga kommune (prosentsats av stortingsrepresentantenes årlige godtgjarelse): 1) 2) 3) 4) Politikerdag: 0,1 % (kr 810,-) Kommunestyremøte: 0,1 % ( kr 810.-) Fonnannskapsinøte: 0,1 % (kr 810,-) Møter i komiteer. nemnder. politiske råd og utvalg hvor kommunen er økonomisk ansvarlig. inkludert møter der kommunestyre-representanter og fonnannskapsmedlemmer representerer kommunen og det foreligger innkalling eller' avtale med ordfører: - Godtgjøres med: 0,05 % (kr 405,-) Vår ref.: I2/

27 Tolga kommune Godtgjøring for Tapt arbeidsfortjeneste: Godtgjøring for tapt arbeidsfottjetiesle ytes bare til de som har faktisk tap i inntekten og utbetales i tillegg til inøtegodtgjøring. 4 timer eller mer regnes som hel dag. under 4 timer benyttes timesats. Legitimert krav (bekreftelse fra arbeidsgiver må være med fra lønnstakere. bekreftelse fra regnskapskontor for selvstendig næringsdrivende Hel dag dekkes med inntil: 0,3 % (kr 2430,-) Deler av dag med inntil 0,03 % pr time (kr 243,-/1) Ulegitimerte krav: Hel dag dekkes med inntil: 0,15 % (kr 1215,-) Deler av dag med inntil 0,02 % pr time (kr ló2.-/t) Dekning av merutgifter Omsorgsarbeid: Den som har reelle utgifter til omsorgsarbeid. kan fremme krav om dette, Kravet fremmes i tillegg til møtegodtgiørittg. Legititnene krav dekkes inntil 0.1 % pr. dag (inntil kr 810,-) eller inntil kr pr. time. Ulegitimerte krav dekkes ikke. Vår ref : 12/

28 Sak 7/I6 Sak 7/I6 KOMMUNALE AKUTTE DØGNPLASSER Arkiv: 026 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 16/69 Stein Halvorsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/16 Kommunestyret Utskrift sendes til: Sykehuset Innlandet Tynset Folldal kommune Alvdal kommune Rendalen konimune Tynset kommune Vedlegg: Notat ~ Kommunale akutte d0gnp1asser(kad) i FARTT k0mmunene premisser og gjennomføring Saksopplysninger: Kommunene Folldal. Alvdal. Rendalen. Tolga og Tynset (totalt innb. per 2015) har besluttet å saniarbeide om å etablere et tilbud om 2 stk. kommunale akutte dognplasser (KAD) gjennom en samdriftsavtale med SI Tynset. Det lovhjemlede ansvaret for KAD ligger hos den enkellc kommune. men den praktiske gjennomføringen er tenkt gjennom kjøp av tjenesten fra S] Tynset. l henhold til samltaridlingsrelivrrriens interisjoner er kornmuneiies' ansvar for øyeblikkelig lijelp fra 2016 utvidet til å inkludere kommunale akutte dognplasser (KAD). også kalt koinmunalt akutt døgntilbud. l korthet skal KAD kunne tilby opphold i inntil 72 timer for følgende pasientkategorier: - Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme - Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler Pasienten forventes å kunne tilskrives i lopet av tre dager - Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring Tynset kommune har hatt ansvaret for å utvikle en modell for KAD i vår region. Koniniuneoverlegen i Tynset har i nært samarbeid med SI Tynset utarbeidet et forslag til løsning. Se for ovrig notat som er vedlegg til saken. Saksvurdering: Hver for Seg er FARTT-kommunene for små til å drive egne KAD-enheter som tilfredsstiller krav til faglig kvalitet og forsvarlighet. Det vil dessuten være urealistisk å forutsette at man skulle klare å rekruttere medisinsk kompetanse med så små stillinger som lokale KAD- Side I3 av 19

29 Sak 7/16 løsninger ville innebære. Følgelig har FARTT-koirimunene samsteminig pekt på samdrift ined SI Tynset som den mest formålstjenlige og realistiske løsningen for KAD ut fra faglige. administrative og økonomiske overveielser. SI Tynset har for øvrig adekvat kapasitet til å betjene en KAD-ordning. Kommunestyrevedtak i de 5 konimunene har lagt opp til kjøp av inntil to disponible senger til formålet. Ix) Finansieringsmodell: Det foreslås at FARTT-kommunene betaler en fast pris pr år for tjenesten. Beløpet tilsvarer trekket i sykehusets basisbevilgning som en følge av opprettelsen av KAD-ordningen. Beløpet er beregnet til kr l Dette beløpet indeksreguleres hvert år. Hver kommune bidrar ut fra dette med et beløp fordelt med bakgrunn i innbyggertallet i kommunen. Tolgas andel av innbyggertallet utgjør l2.2 % og beløpet blir denned for 2016 kr ~. l rainmeovertøringen for 2016 har Tolga fått en bevilgning på kr for å kunne dekke utgifter til KA D. Summen for Tolga kommune for 2016 må dekkes innen rainmen for sektor Velferd Ordningen må evalueres slik at SI Tynset og koininunene kan vurdere hvorvidt den fungerer tilfredsstillende eller ikke. Følgende evaluering forutsettes: 0 Faglig innhold i strukturene forløp. herunder aktuelle diagnoser samt prosedyrer for standard beliandling, evalueres årlig. - Organisering. ansvarslinjer og saniarbeidsrutiiier evalueres annethvert år incd tanke på liensiktsinessighet. Rådmannens innstilling: Tolga koinmunestyre vedtar følgende: l. Kommunene Folldal. Alvdal. Rendalen. Tolga og Tynset oppretter en sainarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet Tynset om kjøp av koinmunale akutte døgnplasser med inntil to sengeplasser. Kommunene betaler et samlet årlig beløp på kr l til Sl Tynset. dette fordeles inelloin koinmuiiene etter innbyggeitall. Beløpet indeksreguleres årlig. 3. Tolgas andel for 2016 på kr dekkes innen rammen av budsjettet for sektor Velferd. 4. Ordningen skal evalueres tørste gang i januar Kommunestyret delegerer til rådmannen å utforme en sainarbeidsavtale sammen med SI Tynset. i henhold til denne saken. 6. Ordningen trer i kraft fra signering. Side l4a\ I9

30 Kommunale akutte døgnplasser (KAD) i FARTTkommunene premisser og gjennomføring Tom B. Sundar, kommuneover/ege og helseleder, Tynset kommune Oddbjørn Øien, fagsjef ved Sl Tynset Åse Ingeborg Borges, lege ved LHL-klinikkene Røros, tídl. Kommuneoverlege, Tynset Kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga og Tynset har besluttet å samarbeide om å etablere et tilbud om 2 stk. kommunale akutte døgnplasser (KAD) - gjennom en driftsavtale med SI Tynset. Det lovhjemlede ansvaret for KAD ligger hos den enkelte kommune, men den praktiske gjennomføringen skjer gjennom kjøp av tjenesten fra SI Tynset. Dette notatet beskriver intensjonene med KAD, myndighetskrav, organisering og finansiering. 1. Bak runn o remisser I henhold til samhandlingsreformens intensjoner er kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp fra 2016 utvidet til å inkludere kommunale akutte døgnplasser (KAD), også kalt kommunalt akutt døgntilbud. KAD er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5: «Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.» Kommunene står fritt i hvordan de vil organisere dette tilbudet, men må oppfylle kravene til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i tråd med 4-1. Bakgrunnen forå etablere KAD er beskrevet i ulike veiledere fra Helsedirektoratet, Legeforeningen og KS (1-4). Oppsummert er KAD et allmennmedisinsk tilbud som skal gis pasienter som har behov for observasjon og tilsyn - det vil at de er for syke til å bli behandlet hjemme, dog ikke sykere enn at de kan behandles i en kommunal døgnenhet. Med andre ord innebærer dette at pasientenes funksjonstap eller diagnose ikke tilsier behov for innleggelse i sykehus/spesialisthelsetjeneste. Det er for øvrig et uttalt mål at KAD-tilbudet på sikt skal bidra redusere antall innleggelser i sykehus. I korthet skal KAD kunne tilby opphold i inntil 72 timer for følgende pasientkategorier: - Pasienten er ikke frisk nok til á behandles hjemme - Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler - Pasienten forventes â kunne utskrives i løpet av tre dager Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring Helsedirektoratet presiserer at KAD ikke er et alternativ til fullverdig akuttmedisinsk spesialisthelsetjeneste i sykehus. Samtidig fremholder direktoratet at KAD kvalitetsmessig skal være etjevngodt tilbud med innleggelse i sykehus. Med dette som utgangspunkt, står kommunene fritt i hvordan de velger å organisere tilbudet om øyeblikkelig hjelp-døgnopphold (1).

31 Et flertall av norske kommuner har per l.1.l6 etablert ulike typer KAD-løsninger. Det er stor variasjon med hensyn til dimensjonering, drift og organisering (5-6). Store bykommuner som Oslo har særskilte KAD~enheter med mange sengeplasser og egen bemanning. Mindre og mellomstore kommuner har etablert ordninger der KAD som oftest er samlokalisert med eller tilknyttet lokalsykehus, lokalmedisinsk senter, legevaktmottak eller sykehjem. Enkelte kommuner har etablert et lokalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbud ved eget sykehjem samtidig som de er med i en interkommunal ordning. I FARTT-kommunenes nærområde har Røros og Holtålen siden 2010samarbeidet med St. Olavs Hospital om å drive Enhetfor kommunal etterbehand/ing og observasjon ved Røros Sykehus (6). Driften omfatter seks senger for etterbehandling, to for kommunalt akutt døgntilbud (KAD) og en seng som legevakten disponerer. Andre eksempler på samarbeid mellom kommuner kjenner vi fra Solønregionen, der fem kommuner har opprettet en egen avdeling ved Kongsvinger sjukehus, og fra Nordfjord, der fem kommuner har inngått en samarbeidsavtale med Nordfjord sjukehus om kjøp av tjenester. 2. KAD-ordnin i FARTT kommunene or anisatoriske overveielser Kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga og Tynset (totalt innb. per 2015) - har besluttet å etablere en felles KAD-ordning som er samlokalisert med SI Tynset. I henhold til kommunestyrevedtak i de fem kommunene har Tynset kommune fått i oppdrag å inngå samarbeidsavtale med SI Tynset om å etablere KAD gjennom kjøp av inntil to dis onible sen er til formålet. Det formelle lovhjemlede ansvaret for KAD ligger hos den enkelte kommune, men den praktiske gjennomføringen skjer gjennom kjøp av tjenesten fra SI Tynset (7). Følgende forhold må påpekes: Arbeidet rundt kommunestruktur i Fjellregionen er fortsatt uavklart. Det er per i dag ikke opprettet noen felleskommunale konstruksjoner for å organisere helsetjenesten eller overordnede faglige retningsgivende instanser innenfor for eksempel pleie og omsorg. Således ligger ansvaret for den enkelte tjeneste i hver enkelt kommune. Imidlertid har FARTT-kommunene i flere år hatt gode erfaringer med interkommunale samarbeidsordninger innen legevakt og barnevern. Det må også understrekes at FARTTkommunene hver for seg er for små til å drive egne KAD-enheter som tilfredsstiller krav til faglig kvalitet og forsvarlighet. Det vil dessuten være urealistisk å forutsette at man skulle klare å rekruttere medisinsk kompetanse med så små stillinger som lokale KADløsninger ville innebære. Følgelig har FARTF-kommunene samstemmig pekt på samdrift med SI Tynset som den mest formålstjenlige og realistiske løsningen for KAD - ut fra faglige, administrative og økonomiske overveielser, SI Tynset har for øvrig adekvat kapasitet til å betjene en KAD-ordning. På samme måte som for legevaktsamarbeidet er KAD-ordningen vedtatt organisert i en vertskommunemodell. Budsjettrammen er 1,5-3 millioner kroner årlig. Ut fra Helsedirektoratets beregningsgrunnlag og regionale demografiske forhold (høy andel eldre over 80 år, reisevei til primærkommune, behov for medisinsk avklaring), vurderes som nevnt behovet å være inntil 2 sengeplasser. Disse sengene omtales heretter som KAD-senger. Tabellen som følger