Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien"

Transkript

1 IS-1887 Rapport Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien Forslag til tiltak

2 Heftets tittel: Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien Utgitt: 02/2011 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1887 Helsedirektoratet Avdeling for medisinsk utstyr og legemidler Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Sats og trykk: Heftet kan lastes ned fra: Andvord Grafisk AS

3 Forord Helsedirektoratet ønsker med denne rapporten å bidra til å bedre legemiddelhåndtering og - behandling av eldre på sykehjem og i hjemmesykepleien. Den særlige utfordringen helsevesenet står overfor innen legemiddelhåndtering og behandling hos eldre er kombinasjonen av mange sykdommer og mange legemidler hos den enkelte pasient. Målgruppene for rapporten er kommuner/kommuneleger, fastleger, ledere og helsepersonell på ulike omsorgsnivå som har ansvar for å gi god kvalitet på legemiddelbehandling til eldre. For å bedre legemiddelbruken til eldre i og utenfor helseinstitusjonene er det viktig med ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold, kompetanse og samhandling. Ved å implementere tiltak under seks foreslåtte tema vil mye være vunnet: Hensiktsmessig rollefordeling og kunnskap om ansvar Teamarbeid mellom ulike helsepersonellgrupper Bruke tilgjengelige anbefalinger/verktøy om legemiddelbehandling til eldre Øke fagkompetanse om eldre og geriatri blant helsepersonell Kommunikasjon og videreformidling av dokumentasjon Øke kompetanse om ikke-medikamentell behandling Rapportens tiltaksliste er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Helsedirektoratet ser frem til at fagpersonell som er involvert, direkte eller indirekte, i legemiddelbehandling av eldre på sykehjem og i hjemmesykepleien aktivt bruker tiltakene foreslått i rapporten. Helsedirektoratet vil gjøre tiltakene kjent i samarbeid med Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. 1

4 Innhold Forord Innledning 1 Sammendrag av tiltak 6 2 Bakgrunn Sykehjemsbeboeren Hjemmesykepleie 11 3 Målet med rapporten Prosjektets målsetting Målgrupper for tiltak 12 4 Forsvarlig legemiddelbehandling Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven Hva er legemidler? Forskrift om legemiddelhåndtering Internkontrollkrav 14 5 Eldre som målgruppe Eldres fysiologi Legemiddelrelaterte problemer hos eldre Hva vet vi om utfordringer Kunnskapsoppsummeringer og kartlegginger Forskning Tilsyn Tre eksempler 21 6 Samordning av overordnede IKT-tiltak på legemiddelområdet eresept Fra FEST til BEST Nasjonal kjernejournal Nasjonalt meldingsløft Norsk Helsenett SF ELIN-k prosjektet 25 7 Tilpassing av tiltak Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjens tiltak Bedre legemiddelbruk og -behandling til eldre på sykehjem og i hjemmesykepleie - Helsedirektoratets forslag til tiltak Hensiktsmessig rollefordeling og etablering av rutiner Teamarbeid Bruk av anbefalinger/verktøy om legemiddelbehandling Økt fagkompetanse Kommunikasjon Ikke-medikamentelle tiltak 32 8 Veien videre 33 9 Sentrale dokumenter fra myndighetene Vedlegg med praktiske verktøy Vedlegg Vedlegg

5 Innledning Oppdrag I tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) av 15. januar 2010 ble Helsedirektoratet gitt i oppdrag å gjennomføre et prosjekt som skal sammenfatte og konkretisere tiltak som kan bedre legemiddelbehandlingen og håndteringen i sykehjem og hjemmesykepleien. Prosjektet ble lagt til avdeling for medisinsk utstyr og legemidler og ble startet i april 2010 med avslutning av rapportarbeid i desember Direktoratet vil fra 2011 arbeide for å implementere tiltakene som er foreslått i rapporten. Eldre-og legemiddelprosjektet må sees i sammenheng med den pågående Nasjonal pasientsikkerhetskampanje (se under). Prosjektet har hatt fokus på legemiddelbruk blant eldre beboere på sykehjem og eldre brukere av hjemmetjenester. Et annet prosjekt i regi av Helsedirektoratet har fokus på yngre brukere av omsorgstjenester i aldersgruppen år. Det prosjektet skal tjene som grunnlag for politikkutforming og tiltak departementet vil igangsette gjennom sin handlingsplan Nevroplan 2015, som er en delplan under Omsorgsplan Avdeling for medisinsk utstyr og legemidler oppnevnte en styringsgruppe, og dermed eiere av prosjektet, ved Hans Petter Aarseth (div. dir.), Marit Endresen (avd.dir.), prosjektleder Hilde Heimli og seniorrådgiver Anne Berit Walter. Fordi dette prosjektet må vurderes i sammenheng med direktoratets øvrige arbeid og fokus på eldre, personer med demens, bruk av undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester, fastlegeordningen med mer, nedsatte styringsgruppen en intern referansegruppe med følgende deltagere: Guro Berge Smedshaug, avdeling grupperettet folkehelsearbeid Målfrid Monge, avdeling statistikk Jan Magne Linnsund, avdeling allmennhelsetjenester Dag Ivar Belck-Olsen, avdeling kommunikasjon Kristin Refsdal, avdeling omsorgstjenester Ingjerd K Flæte, avdeling omsorgstjenester Styringsgruppen oppnevnte også en ekstern arbeidsgruppe med representanter fra aktuelle organisasjoner og foretak som sammen med direktoratet har utarbeidet denne rapporten med tiltaksliste og ansvarsforslag. Deltagere i den ekstern gruppen har vært: Pernille Bruusgaard, Smedstadhjemmet, Oslo Kari-Ann Baarlid, Nasjonalforeningen for folkehelsen Eirin Guldsten Robinson, Norges Farmaceutiske Forening Øyvind Kirkevold og Geir Selbæk, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Sigurd Hortemo, Statens legemiddelverk 3

6 Anette Hylen Ranhoff, Diakonhjemmet, Universitetet i Bergen, Kavlis forskningssenter for aldring og demens Morten Laudal, Legeforeningen Kathryn Mølstad, Sykepleierforbundet Merete Steen, Statens helsetilsyn Prosjektet sett i sammenheng med Nasjonal pasientsikkerhetskampanje ( ) Helse -og omsorgsdepartementet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag å gjennomføre en nasjonal kampanje med pasientsikkerhet som tema etter modell fra tilsvarende kampanjer i andre land. I Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble det i januar 2010 opprettet et eget sekretariat som har forberedt pasientsikkerhetskampanjen. Kampanjen startet i januar 2011 og varer i tre år. Kampanjen skal legge grunnlaget for langsiktig utvikling av infrastruktur for pasientsikkerhetsarbeid og måling av resultater, i form av rutiner og målemetoder. Kampanjen skal øke bevisstheten om pasientsikkerhet i helsetjenesten og i befolkningen, samt redusere uønskede hendelser i helsetjenesten. Første trinn i kampanjen vil være å identifisere og måle forekomst av skader i helsetjenesten basert på gjennomgang av pasientjournaler. I dette arbeidet skal man bruke Global Trigger Tool. Dette er et verktøy primært tilpasset spesialisthelsetjenesten, men i forbindelse med pasientsikkerhetskampanjen skal det undersøkes om det også kan tilpasses bruk i sykehjem. Det kan eventuelt være aktuelt å utvikle andre verktøy for måling av pasientsikkerhet på sykehjem og/eller hjemmebaserte tjenester i løpet av kampanjeperioden. Styringsgruppen for kampanjen har vedtatt at innsatsområdene for kampanjen skal være legemiddelfeil og skade, sykehusinfeksjoner og hjerneslag. I tillegg kan innsatsområdet psykisk helse opptas senere i kampanjeperioden. Det er vesentlig grad av overlappende tema og interesser i prosjektet eldre og legemidler og i innsatsområdet legemiddelfeil og skade i pasientsikkerhetskampanjen. Derfor har Helsedirektoratet sett det som hensiktsmessig og formålstjenlig å ha tett samarbeid med Kunnskapssenterets sekretariat for kampanjen, og å delta i arbeidsgrupper knyttet til nevnte innsatsområde. Likeledes er tiltakene gitt i denne rapporten ment å støtte oppunder og være i tråd med pasientsikkerhetskampanjen. For mer informasjon om pasientsikkerhetkampanjen, se Prosjektet sett i sammenheng med Samhandlingsreformen Den overordnede målsetningen for legemiddelpolitikken, St.meld. nr. 18 ( ), er Riktig diagnose- riktig forskrivning - riktig bruk. Som ledd i forberedelsene til St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, etablerte Helse- og omsorgsdepartementet våren 2009 til sammen 13 arbeidsgrupper med fokus på pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenesten. Tre av forløpsgruppene er særlig aktuelle for arbeidet 4

7 med riktig legemiddelbruk for eldre; forløpsgruppene Riktig legemiddelbruk, Sykehjemsbeboeren og Eldre med sammensatte problemer og lidelser. Se nærmere beskrivelse i faktaboksene på neste side. Forløpsgruppen Riktig legemiddelbruk Riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten må få: riktig diagnose og terapi, riktig virkestoff og dose, forsvarlig kombinasjon av virkestoff, oppfølging av effekt og bivirkninger, opplæring i legemiddelbruk og opplæring til mestring av egen sykdom. Denne forløpsgruppen påpekte en rekke risikofaktorer for brudd i forbindelse med legemiddelbehandling. Brudd på god legemiddelbehandling er for eksempel at pasienten har fått for mange legemidler, feil legemidler, legemiddel gitt på feil indikasjon, i feil dose, og sammen med andre legemidler som øker faren for skadelige bivirkninger. Det viktigste bruddet som gjør seg gjeldende i hele helsetjenesten er mangelfull informasjonsutveksling mellom ulike nivåer i helsetjenesten. En konsekvens av slike brudd er at målet om rett legemiddel gitt til rett person til rett tid ikke oppnås. Forløpsgruppen diskuterte problemstillingen med at legen/helsetjenesten ofte ikke har oversikt over pasientens totale legemiddelbruk og at det mangler en prosesseier som er ansvarlig for helhetlig behandling. Det er svært viktig at det er fastlegen som har den fullstendige oversikten over pasientenes legemiddelbruk, og at både pasientene og legen har en oppdatert legemiddelliste tilgjengelig. Tilsvarende gjelder for pasienter som bor i institusjon. Der er det viktig at tilsynslege har samme rolle som fastlege har for øvrige pasienter. Forløpsgruppen Eldre med sammensatte problemer og lidelser Forløpsgruppen introduserte begrepet vekslingsfelt for samhandling ; i stafetter løper den som skal overbringe stafettpinnen og den som skal motta stafettpinnen ved siden av hverandre i vekslingsfeltet. Slik bør det også være i overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt ved overganger internt i de ulike tjenestene. Juridiske og økonomiske virkemidler må tas i bruk for å sikre gode muligheter for overføring av informasjon, samt styrke og øke den tverrfaglige kompetansen i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Forløpsgruppen mente også at det var viktig å synliggjøre grenseflatene mellom standardisering og individualisering av tjenestene. Forløpsgruppen Sykehjemsbeboeren Forløpsgruppen diskuterte forbedringstiltak og hva som menes med et godt forløp for sykehjemsbeboeren. Når det skjer en svikt i samhandlingen mellom tjenestenivåene kan dette defineres som brudd i behandlingskjeden. Vanligst er brudd i informasjonsflyten mellom tjenesteyterne. Dette gjelder mellom forvaltningsnivåene sykehus og kommune, internt på sykehusene, og også innen kommunen, og da mellom fastlege og pleieog omsorgstjenestene. Likeledes kan det oppstå brudd i tidslinjen, for eksempel at rehabiliteringstjenester en pasient skulle hatt etter et operativt inngrep eller en skade ikke kan ytes før det har gått lang tid. Forløpsgruppen presenterte tre hovedområder som er utsatt for brudd; Brudd i informasjonsflyt Tidsbrudd Brudd i ressurstilførsel 5

8 1 Sammendrag av tiltak Tilsyn, enkeltstudier og kunnskapsoppsummeringer har vist at det er forbedringspotensial når det gjelder legemiddelhåndtering - og behandling av eldre både på sykehjem og i hjemmesykepleien. En rapport fra SINTEF 1 viser at tilgjengeligheten til omsorgstjenesten varierer betydelig mellom kommunene. Kommunene vurderer ulikt hvilke behov som skal utløse omsorgstilbud og hva omsorgstilbudet skal inneholde. Tiltakene foreslått i denne rapporten er delt inn i ulike tema, og forslag til ansvar for oppfølging av tiltakene er gitt. Ansvarlig for oppfølging av tiltakene vil nødvendigvis variere fra kommune til kommune etter hvorledes de ulike kommunene har valgt å organisere omsorgstjenestene. De enkelte kommunene og sykehjemmene bør bruke tiltakslisten aktivt i arbeidet for å legge til rette for best mulig legemiddelforskrivning og -bruk blant eldre på sykehjem og i hjemmesykepleien. Tiltakene i denne rapporten støtter de to satsingsområdene og tiltakene gitt på legemiddelområdet i Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Dette er godkjent av styringsgruppen for kampanjen og er per januar 2011 som følger: 1. Samstemming av legemiddellister Tiltak: Fastlege oppdaterer legemiddellistene til sine pasienter fortløpende Alle pasienter ber fastlege om oppdatert legemiddelliste som tas med til all videre kontakt med helsevesenet Utskrivende sykehuslege gir oppdatert liste til pasient i utskrivningssamtale og sender denne samme dag til fastlege/ sykehjemslege/hjemmebaserte tjenester 2. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Tiltak: Legemiddelgjennomgang utføres senest to uker etter innkomst til sykehjem og kontrolleres/oppdateres ved første tilsyn etter at pasienten har vært innlagt i sykehus/vært hos annen spesialist/annen behandler Gjennomføre regelmessige observasjoner og vurdering av legemiddelbehandling av kvalifisert sykepleier Gjennomføre årlige legemiddelkontroller for alle pasienter i sykehjem 1 SINTEF. Eldreomsorgen i Norge: Helt utilstrekkelig eller best i verden?

9 Helsedirektoratets forslag til tiltak samt ansvar for oppfølging av tiltak er som følger: Tema Tiltak Ansvar Hensiktsmessig Det bør legges til rette Kommunen bør utarbeide tydelig stillingsinstruks for rollefordeling for rolleavklaring og sykehjemslege/tilsynslege der det faglige og administrative og klare etablering av rutiner ansvaret klart fremgår, og dimensjonere tjenesten slik at det er ansvarsforhold mulig å oppfylle oppgavene. Kommunen bør bruke offentlige planleggingsverktøy der dette finnes, slik som Helsedirektoratets legetjenester i sykehjem en veileder for kommune. Virksomhetsleder skal legge til rette for å etablere rutiner slik at legemiddelhåndteringen er i tråd med forskrift om legemiddelhåndtering 2 og forskrift om internkontroll 3. Legen er ansvarlig for legemiddelbehandlingen, enten som sykehjemslege eller fastlege. Teamarbeid Virksomhetene bør opprette en lokal rådgivende legemiddelgruppe (tverrfaglig team). Kommunen/virksomhetsleder/lege bør legge til rette for etablering av tverrfaglige team bestående av minimum lege, farmasøyt og sykepleier. Kommunen bør vurdere å prioritere midler til bruk av farmasøyt i tverrfaglige team. Bruk av Det bør arbeides for en Legen bør legge til rette for at det benyttes anbefalinger/ systematisk tilnærming vurderingsinstrumenter for eldre pasienter der det er tjenlig. verktøy om av legemiddelforskrivning STOPP (Screening Tool of Older People s potentially legemiddel og -bruk blant eldre inappropriate Prescriptions) og NorGeP (Norwegian General behandling Practice) er slike sjekklister som finnes på no. Se vedlegg 1 og 2. Kommunen/virksomhetsleder bør legge til rette for at alt helsepersonell i virksomheten bruker oppslagsverk som www. helsebiblioteket.no og Legemiddelhåndboken, både for valg av legemidler og for oppdatering av kunnskap (de generelle kapitlene i Legemiddelhåndboken). Fortsettes neste side 2 Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. 3 Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. 7

10 Tema Tiltak Ansvar Økt fagkompetanse 1) Det bør legges til rette for å øke helsepersonells spesifikke kompetanse om eldre generelt og pasienter med kognitiv svikt spesielt. Kommunen/virksomhetsleder bør legge til rette for helsepersonells etterutdanning. Det bør legges til rette for å bygge allianser mellom allmennleger knyttet til sykehjem og geriatere i spesialisthelsetjenesten slik at det blir en bred og systematisert utveksling av erfaring og kunnskap mellom disse to tjenestene. Kommunen/virksomhetsleder bør legge til rette for å øke helsepersonells kompetanse om ikke-medikamentelle tiltak for pasienter med adferdsmessige og psykiske symptomer ved demens (se nedenfor om ikke-medikamentell behandling). 2) Behovet for kompetanse i tjenestene skal kontinuerlig vurderes (se fotnote 2). Kommunen har ansvar for å legge til rette for forsvarlig og tilstrekkelig kvalitet på tjenestene for å møte behovene til den enkelte pasient. Kommunen bør bruke offentlig planleggingsverktøy der dette finnes, som for eksempel Legetjenester i sykehjem en veileder for kommunene utgitt av Helsedirektoratet i ) Det bør arbeides for Kommunen/virksomhetsleder bør påse at behandlende lege at arbeidsforholdene sikres tilstrekkelig tid til å utføre pålagte oppgaver, tilstrekkelig til sykehjemsleger er kontor- og utstyrsfasiliteter, tilstrekkelig assistanse og hensiktsmessige. tilstrekkelig og god laboratorieservice. Kommunikasjon (se også teamarbeid) 1) Det bør tilstrebes standardiserte og funksjonelle journalsystem. Sentrale myndigheter har et ansvar for å legge til rette for god infrastruktur for kommunikasjon mellom og innad i de ulike omsorgsnivåene. Flere store prosjekter er i gang som kan bedre dagens situasjon (elektronisk pasientjournal, eresept, meldingsløftet, Elin-K og annet). Kommunen bør legge til rette for at virksomheten benytter et journalsystem som er rasjonelt og praktisk for å dokumentere endringer i legemiddelbruk. 2) Fastlegene bør slutte opp om elektronisk rekvirering av resepter (eresept). Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har ansvar for utvikling og tilrettelegging av ereseptprogrammet. Forskriver har ansvar for å ta i bruk eresept når det blir tilgjengelig. Ikkemedikamentell behandling Det bør gjøres en individuell kartlegging av den enkeltes behov, og tiltakene bør tilpasses disse. Dette kan være riktig ernæring, fysisk aktivitet, frisk luft, gode rutiner for søvn og hvile, meningsfulle aktiviteter, sosialt samvær og annet. Virksomhetsleder og behandlende lege bør vurdere ikkemedikamentell behandling som et ledd i å bedre legemiddelbruk i sykehjem/hjemmesykepleie. De ulike aktivitetene og tiltakene må tilpasses pasientens ønsker, motivasjon og forutsetninger, eventuelt hjelpe pasienten til økt motivasjon. Ikke-medikamentell behandling er verdifull i seg selv og bør også vurderes uavhengig av legemiddelbruk. 8

11 2 Bakgrunn I følge SSB er andelen av eldre i befolkningen stigende, og på lang sikt vil vi få en betydelig eldre befolkning. Antall personer over 67 år vil øke fra i 2009 til om lag 1,5 millioner i Veksten er et resultat av store fødselskull fra 1944 til 1973, økende levealder og høy innvandring. Befolkningsframskrivninger viser at antall eldre personer vil øke framover uansett hvilke rimelige forutsetninger som gjøres 4. Økonomiske analyser 4/2010 årene er det bare usikkerheten om levealderen som gir utslag, og denne er heller ikke svært stor. Etter hvert vil Legemidler den framtidige er et innvandringen viktig medisinsk påvirke tiltak antall både eldre, som forebygging og behandling av ulike men tilstander, dette vil og ta kan lang forbedre tid da det både er få helse gamle og som livskvalitet. innvandrer. nivåer i helsetjenesten. Effekten av lav vekst Det i er levealderen viktig at legemidlet øker jevnt, som gis har ønsket effekt og gir god Legemidler brukes på alle til helsegevinst i veid Men opp dersom mot eventuelle levealderen bivirkninger. forblir på I dag forårsaker legemiddelrelaterte 2009-nivået problemer unødige vil antall lidelser personer for 67+ mange år i 2060 og koster bli hele samfunnet store beløp hvert år lavere. Antall eldre påvirkes altså ganske mye av I følge dødelighetsutviklingen Folkehelseinstituttet framover. legemiddelbruken hos eldre omfattende 5. Selv om personer over 65 år kun utgjør ca 15 % av befolkningen bruker denne gruppen Det står i dag 4,8 personer i yrkesaktiv alder, år, 4 Befolkningsframskrivninger Økonomiske analyser 4/2010. SSB bak hver person i yrkespassiv alder, 67 år og over (potential support ratio for eldre). Etter en langvarig ned- 5 gang har dette økt fra 4,1 fra begynnelsen av 1990-tallet på grunn av de små kullene fra til 1940-tallet. Fra 2011 vil imidlertid dette forholdstallet synke sterkt, til 3 i 2036 og 2,5 i 2060 i følge mellomalternanger MH M ML M i l n- biliper s lig- På - r- til re 09 Antall personer 67 år og over, Antall i millioner MMMM: mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og 2,0 nettoinnvandring 1,6 1,2 Middelsvekst MMMM Høy vekst HHMH Lav vekst LLML LLML: lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlands mobilitet og lav nettoinnvandring HHMH: høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlands mobilitet og høy nettoinnvandring 0,8 MMMM er hovedalternativet, mens LLML og HHMH er de alternativer som gir lavest og høyest vekst. Det 0,4 er imidlertid lite sannsynlig at den faktiske utviklingen på lang sikt vil følge disse ytteralternativene for alle 0 komponenter samtidig Kilde: SSB For forklaring av symbolene, se tekstboks. Kilde: SSB 9

12 nesten halvparten av alle legemidler, målt i definerte døgndoser. Førtiseks prosent av alle sovemidler og midler mot angst og depresjon brukes av aldersgruppen 65 år og eldre. Denne aldersgruppen bruker dessuten 42 % av legemidler mot muskelog skjelettlidelser, 58 % av legemidler for hjerte/karsykdommer og 34 % av sterke smertestillende midler. Flere eldre har mange sykdommer (multimorbiditet) og bruker mange legemidler samtidig (polyfarmasi). Dette øker sjansen for unødvendig bruk og uheldige kombinasjoner. Eldre er sårbare for bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer. Grundig medisinsk utredning, legemiddelgjennomganger, oppdaterte legemiddellister og god oppfølging av eldre pasienter med flere sykdommer er en forutsetning for å kunne redusere omfang av bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer. Ofte behandles symptomer kortsiktig og i akutte tilfeller uten at man tar et helhetsgrep og planlegger for en aktiv oppfølging av den enkeltes legemiddelbruk. Avvik fra god legemiddelbehandling kan være: feil i legemiddellisten til den enkelte pasient svikt i informasjonsoverføring ved skifte av omsorgsnivå manglende oppfølging i helsetjenesten Konsekvensene av dette kan bli at pasienten får: for mange eller for få legemidler feil legemidler legemiddel gitt på feil indikasjon legemiddel uten evaluering av effekt og bivirkninger legemiddel i feil dose uheldige kombinasjoner av legemidler I St. meld nr. 18 ( ) Legemiddelmeldingen poengteres at minst én av 10 sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Undersøkelser både i Norge og internasjonalt viser klare indikasjoner på kvalitetssvikt knyttet til legemiddelbehandlingen av denne gruppen. Personale som arbeider på sykehjem og i hjemmesykepleien bør blant annet ha kompetanse innen aldersmedisin, lindrende behandling, de vanligste nevrologiske tilstander og demens. I tillegg er det viktig å sørge for god informasjonsflyt mellom legevakt, fastleger, sykehjemsleger og personale i hjemmetjenesten/ sykehjemstjenesten samt oppdaterte legemiddellister for den enkelte pasient. 2.1 Sykehjemsbeboeren Det er om lag plasser i norske sykehjem. Kommunene har ansvaret for helse- og omsorgstjenesten (dvs. den hjemmebaserte omsorgen, de tilrettelagte omsorgs- og service-boliger og sykehjemmene) og for den kommunale helsetjeneste (fastlegeordningen m.v.). Kriteriene for å få en langtids sykehjemsplass er at personen har omfattende helsesvikt og behov for døgnkontinuerlig omsorg. Sykehjemsbeboere på korttidsopphold kan tildeles dette som avlastning, rehabilitering, observasjon eller opphold før eller etter sykehusinnleggelse. Sykehjemsbeboerne kan ha et stort behov for oppfølging av lege, og legemiddelbruken kan være omfattende. 10

13 Det er i dag ca personer som har utviklet en demenssykdom i Norge, og man antar at antallet vil stige til det dobbelte innen Økningen i antallet personer med demens medfører at behovet for kommunale omsorgstjenester vil øke. Utvikling av demenssykdom har et tiårig forløp og behovet for tilrettelagte tjenester utvikler seg etter hvert i sykdomsperioden. Det antas at halvparten av de som har utviklet demenssykdom er hjemmeboende, mens den andre halvparten bor i institusjon. Inntil 80 % av langtidsbeboerne på sykehjem har en form for demenslidelse. Adferdsmessige og psykologiske symptomer er vanlige hos personer med demens. Slike symptomer er fysisk og verbal aggresjon, apati, angst og annet. 2.2 Hjemmesykepleie I følge SSB var det i 2009 om lag personer som mottok hjemmebaserte omsorgstjenester, det vil si hjemmesykepleie og praktisk bistand. Dette er en økning fra om lag personer i Det antas at personer som mottar hjemmetjenester har utviklet en demenssykdom. Vi vet også at kognitiv svikt og demens er vanlig blant kommunale tjenestemottagere som er 70 år eller eldre. Bare 1/3 av de hjemmeboende som har utviklet en demenssykdom har fått en diagnose 6. Kunnskap om demenssykdommene har derfor stor betydning for planlegging av hjemmetjenester både når det gjelder hvilke tjenester som etterspørres, omfanget av tjenestene og behovet for kompetanse. 6 Selbæk, G. IPLOS og kartlegging av tjenestebehov hos hjemmeboende med kognitiv svikt. Sykehuset Innlandet

14 3 Målet med rapporten Denne rapportens tiltaksliste skal bidra til at eldre brukere av hjemmebasert tjeneste og eldre på sykehjem skal få best mulig legemiddelbehandling. Rapporten skal bidra til at kommunene, lederne, helsepersonell og andre aktører skal yte kvalitetsarbeid på feltet eldre og legemidler. Rapporten har hentet inspirasjon fra St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening og St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rapporten bygger ellers på flere av Helsedirektoratets rapporter, veiledere og strategier, se egen liste side Prosjektets målsetting Prosjektet skal legge til rette for bedre kvalitet i legemiddelbehandlingen og håndtering for eldre. Målet er å sikre at eldre pasienter får en optimal bruk av legemidler og dermed oppnår bedre helse. 3.2 Målgrupper for tiltak Rapportens primære målgrupper er kommuner, ledere og helsepersonell på ulike omsorgsnivå, inkludert kommuneleger og fastleger. 12

15 4 Forsvarlig legemiddelbehandling 4.1 Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven Plikten til forsvarlighet i helsepersonelloven 4 og i tjenestelovgivningen innebærer at helsepersonell eller virksomheter som yter helsehjelp har et helhetlig ansvar for pasienten. Dette inkluderer ansvar for å gi adekvate medisinske og behandlingsmessige tiltak, samt ansvar for å gi pasienten god omsorg. Ved internkontroll skal det sikres at tilbudet til pasientene er i samsvar med regelverket 7. Likeledes ivaretar pasientrettighetsloven pasientens rettigheter, også forbundet med legemiddelbruk. Eksempelvis er det to aspekter å vurdere ved knusing av tabletter; på den ene siden kan dette vurderes som tilrettelegging for riktig legemiddelhåndtering, på den andre siden kan det fremstå som tvang. 4.2 Hva er legemidler? I både skolemedisin og alternativ medisin anvendes stoffer til innvortes eller utvortes bruk. Slike stoffer reguleres dels av henholdsvis legemiddellovgivningen og av næringsmiddellovgivningen. Regelverkene er svært forskjellige både med hensyn til krav til produktene og reglene for omsetning. Det er derfor viktig å skille mellom de stoffer som er legemidler og følger legemiddellovgivningen, og andre stoffer som går under betegnelsen naturpreparater og kosttilskudd og derved reguleres av næringsmiddellovgivningen. Legemiddeldefinisjonen finnes i legemiddelloven: stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom. 4.3 Forskrift om legemiddelhåndtering Helsedirektoratet forvalter forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Forskriften har som formål å bidra til riktig og god legemiddelhåndtering. Ansvaret for at legemiddelhåndteringen utføres forsvarlig og i henhold til gjeldene lover og forskrifter er lagt til virksomhetsleder. I 5 er det lagt et spesielt krav om at kommunehelsetjenesten i forståelse med pasienten skal sikre at fastlegen til enhver tid får informasjon om pasientens bruk av legemidler rekvirert av andre enn pasientens fastlege. Dette for å sikre at fastlegen har full oversikt over pasientens legemiddelforskrivning. Forskriften er under revidering med forventet offentlig høring i løpet av Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. 13

16 3.4 Internkontrollkrav Kommunen har plikt til å ha internkontroll ved ytelse av helsetjenester, jf. helsetilsynsloven 3. Kravet om internkontroll innebærer at virksomhet og tjenesteytingen knyttet til legemiddelhåndtering, oppfølging og samarbeid med fastlegene, må planlegges, koordineres, evalueres og rettes/ korrigeres slik at tjenestene til enhver tid ytes forsvarlig. Kravene til internkontroll er samlet gitt i forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 8. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helsetjenester og at helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene, jf. forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift 20. desember 2002 nr. 1731om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. 14

Rapport. Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien. Forslag til tiltak IS-1887

Rapport. Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien. Forslag til tiltak IS-1887 Rapport IS-1887 Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien Forslag til tiltak Heftets tittel: Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og

Detaljer

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Ved Vibeke Bostrøm Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2 Sykehjemsleger i Østfold varsler fylkeslegen

Detaljer

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015 Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Veileder om legemiddelgjennomganger

Veileder om legemiddelgjennomganger Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998 1 Heftets tittel: Veileder om legemiddelgjennomganger Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-1998 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Legemiddelbruk fastlegens rolle Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet, Kristiansand 20.02.2014 * Hver fastlege har i gj.sn > 150 pas.

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig 2 Pasientsikkerhet Forebygge pasientskader som kan unngås 4 For at noe ALDRI skal skje, må noe annet ALLTID gjøres James Orlikoff 5 Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Samstemming av legemiddellister. Definisjon Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.

Detaljer

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal NOKIOS 2014 E-resept Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal Hva er e-resept? Reseptformidleren Forskrivningsog ekspedisjonsstøtte (FEST) 5. februar 2013: E-resept innført i hele Norge Det forskrives

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

Tiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem

Tiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem Tiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem Formålet med Tiltakspakke riktig legemiddelbehandling i sykehjem er å bedre legemiddelbehandlingen av alle pasienter med vedtak om langtidsopphold på

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus medisinsk

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 11.03.2013 Vår ref: VJ Innspill til sak

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29. Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J. Andersen (FrP) tas til orientering

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29. Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J. Andersen (FrP) tas til orientering SAKSFRAMLEGG Eldrerådet Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29 SPØRSMÅL FRA OLE J. ANDERSEN (FrP) Forslag til vedtak: Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J.

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Samhandlingsreform med eller uten IKT? Samhandlingsreform med eller uten IKT? Hvilke rolle vil IKT få i gjennomføring av samhandlingsreformen? Hvordan kan vi gå frem for å lykkes? HelsIT 2010 Professor Anders Grimsmo, NTNU 1 Om IKT: «IKT er

Detaljer

Indikatorer på legemiddelområdet

Indikatorer på legemiddelområdet Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Til Helse Sør-Øst RHF v/ regional fagdirektør Alice Beathe Andersgaard Vår

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Prosjekt Framsynt tilsyn

Prosjekt Framsynt tilsyn Prosjekt Framsynt tilsyn Resultater fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre i Nordland 2006-2010 Møter med regionråd mai juni 2011 Kjell Hjelle prosjektleder 24.05.2011 2 Tilsynserfaringer

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem

Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 31. oktober 2012 www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett) Statusrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: Se pkt 1. Gruppeleder: Måleansvarlig: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste 1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang. Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget

Detaljer

I trygge hender på Nygård

I trygge hender på Nygård Nasjonal pasientsikkerhetskampanje I trygge hender på Nygård Evaluering av pilot: Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Med hovedfokus på utprøving av metode for tverrfaglige systematiske legemiddelgjennomganger

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter

Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter Hanna H. Nilsen Erfaringskonferansen 5. desember 2014 Per Christian Andersen Helse og Omsorgskomiteen 5.februar 2015 Bakgrunn

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader 09.02.2015. 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader 09.02.2015. 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Pasientskader 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade 8 % av oppholdene medførte skade som ga forlenget

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer