Møteinnkalling. NB! Utvalgets medlemmer inviteres til befaring på Halden sykehjem vedrørende bassenget. Oppmøte kl

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse og sosial Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. NB! Utvalgets medlemmer inviteres til befaring på Halden sykehjem vedrørende bassenget. Oppmøte kl Side 1

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side nr. PS 2010/47 Godkjenning av innkalling PS 2010/48 Godkjenning av saksliste PS 2010/49 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2010/50 Referatsaker RS 2010/14 Statusrapport for kommunalavdeling helse, omsorg og sosiale tjenester 2008/1226 RS 2010/15 Muntlig orientering fra folkehelsekoordinator Karin Oraug om hennes arbeide PS 2010/51 Perioderegnskap pr , budsjett legat til beste for eldreboliger 2009/1171 PS 2010/52 Bytte av revisor i Legat til beste for eldreboliger 2009/1171 PS 2010/53 Stillingsinstruks brukerombud i Halden Kommune 2010/1613 Gerd Berit Odberg utvalgsleder Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gerd Berit Odberg Leder KRF Roy Eilertsen Nestleder SV Tove Elisabeth Braaten Medlem AP Svein Olav Hansen Medlem AP Kari Buer Medlem SP Carl Anders Wingren Medlem R Otto Gøperød Medlem Fagforbundet Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Håkon Magne Knudsen MEDL AP Jan Magnar Hansen MEDL AP Egil Lund Pettersen MEDL FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Rigmor Sæthre Håkon Magne Knudsen PP Svein Arne Hansen Jan Magnar Hansen AP Vegar Johansen Egil Lund Pettersen FRP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gun Kleve Kommunalsjef helse og omsorg Side 3

4 Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Gerd Berit Odberg Utvalgsleder Arild Børstad Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste PS 2010/40 PS 2010/41 PS 2010/42 PS 2010/43 RS 2010/10 RS 2010/11 RS 2010/12 PS 2010/44 PS 2010/45 PS 2010/46 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Statusrapport for kommunalavdeling helse, omsorg og sosiale tjenester Høringsuttalelse - NOU 2010:5, Aktiv deltagelse,likeverd og inkludering - et helhetlig hjelpemiddeltilbud Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2008/ /974 Økonomirapport 2. Tertial /2556 Serverings- og skjenkebevilling Restaurant Lisa Marie Serverings - og skjenkebevilling Absolute Bar A/S Forprosjekt - sykehjemsplasser og boliger, Tyska/Hollenderen 2010/ / /2306 Side nr. Gerd Berit Odberg utvalgsleder Side 5

6 PS 2010/40 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og sosial Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2010/41 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og sosial Behandling: Sakslisten ble enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2010/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og sosial Behandling: Protokoll fra forrige møte enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra forrige møte vedtatt. PS 2010/43 Referatsaker Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og sosial Behandling: Referatsakene ble tatt til orientering. Vedtak: Referatsakene tatt til orientering. Side 6

7 RS 2010/10 Statusrapport for kommunalavdeling helse, omsorg og sosiale tjenester RS 2010/11 Høringsuttalelse - NOU 2010:5, Aktiv deltagelse,likeverd og inkludering - et helhetlig hjelpemiddeltilbud RS 2010/12 Økonomirapport 2. Tertial 2010 PS 2010/44 Serverings- og skjenkebevilling Restaurant Lisa Marie Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og sosial Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Restaurant Lisa Marie v/ Martin Pedersen gis serverings og skjenkebevilling for omsøkte arealer i Storgata 9, 1771 Halden. Det gis skjenkebevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3 innenfor omsøkte skjenketider. Bevillingen utøves i samsvar med alkohollovens bestemmelser og bevillingsreglementet for Halden Kommune. Arealene søkes tilrettelagt i samsvar med kravene til universell utforming. PS 2010/45 Serverings - og skjenkebevilling Absolute Bar A/S Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og sosial Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Absolute Bar A/S v/ Jan Rene`Huseby gis serverings og skjenkebevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3 for angitt areal i Jernbanegata 6, 1776 Halden. Skjenkebevilling gis innenfor omsøkt tidsrom kl Skjenkebevillingen utøves i samsvar med alkohollovens bestemmelser og bevillingsreglementet for Halden Kommunene. Arealene søkes tilrettelagt i samsvar med kravene til universell utforming. PS 2010/46 Forprosjekt - sykehjemsplasser og boliger, Tyska/Hollenderen Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og sosial Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme. (Frp) Vegar Johansen, Frp, ønsket følgende protokolltilførsel: Behovet for sykehjemsplasser må dekkes, det er ønskelig med debatt. Fremtidig bruk av Tyska/Hollenderen bør i sin helhet avklares politisk før forprosjekt, nye sykehjemsplasser iverksettes i området. Dette må behandles i tilknytning til sentrumsplan. Frp vil derfor ikke bidra til å låse lokaliseringen av nye sykehjemsplasser på Tyska/Hollenderen. Side 7

8 Saken må også sees i et helhetlig helsepolitisk perspektiv for Halden kommune, herunder også fremtidig bruk av Bergheim. Vedtak: - Framlagte konseptskisser og informasjon om mulige finansiering og tilskudds ordninger tas til orientering. - Det igangsettes et forprosjekt i tråd med mandatet. - Forprosjektet fremlegger konkret forslag til politisk behandling. Protokolltilførsel fra Vegar Johansen, Frp: Behovet for sykehjemsplasser må dekkes, det er ønskelig med debatt. Fremtidig bruk av Tyska/Hollenderen bør i sin helhet avklares politisk før forprosjekt, nye sykehjemsplasser iverksettes i området. Dette må behandles i tilknytning til sentrumsplan. Frp vil derfor ikke bidra til å låse lokaliseringen av nye sykehjemsplasser på Tyska/Hollenderen. Saken må også sees i et helhetlig helsepolitisk perspektiv for Halden kommune, herunder også fremtidig bruk av Bergheim. Side 8

9 PS 2010/47 Godkjenning av innkalling PS 2010/48 Godkjenning av saksliste PS 2010/49 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 9

10 PS 2010/50 Referatsaker Side 10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Gina Anette Brekke Referatsak Fra: Til: Kommunalsjef helse og omsorg Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale saker Statusrapport for kommunalavdeling helse, omsorg og sosiale tjenester Følgende har vært medsaksbehandlere: Halvard Bø, Ann Sofie Næss, Eirik Saltnes, Astrid Nordstrand, Øystein Lie og Marianne Haakestad Sykehjemmene og hjemmebaserte tjenester Det har i perioden vært noe mindre trykk fra sykehuset på ferdigmeldte som skal ha plass. De pasientene som utskrives har imidlertid alvorlige diagnoser og trenger tilrettelagt tilbud, blant annet palliativ plass. Det kommer fortsatt hver uke flere akuttinnleggelser fra hjemmet. Noen av disse er sendt hjem fra sykehuset, og det viser seg at de er for syke til å være hjemme. Øvrige akuttinnleggelser til sykehjem fra hjemmet dreier seg i all hovedsak om personer med demensdiagnose. Denne brukergruppen dominerer også søknad om avlastning. Rehabiliteringsavdelingen har vært en buffer i forhold til beredskap for akuttplass også i denne perioden, og har stort sett ivaretatt pasienter i målgruppen med rehabiliteringsbehov. Dette er en klart økende gruppe. Det har også vært sirkulasjon i demensboligene, - noe som fører til bedre sirkulasjon av plasser generelt. For flere hjemmeboende demente har det siden sist rapporteringsom vært meldt et snarlig behov for plass. Hjemmesykepleien ivaretar flere brukere med omfattende bistandsbehov, og det tilrettelegges for flere BPA ordninger. Enhet rehabilitering og aktivitet Halden rehabiliteringssenter Det er stor sirkulasjon på pasientplassene ved rehabiliteringsavdelingen, både inn- og utskrivninger. Avdelingen har tatt i mot mange pasienter fra sykehuset, og ivaretatt behov for akuttplass på kveld og helg. Det er imidlertid en utfordring å fortløpende få flyttet over aktuelle pasientene til langtidsplass institusjon, demensplass eller omsorgsbolig, og få fristilt plasser til nye rehabiliteringsbehov. Ergoterapitjenesten Det er forsatt stor pågang av saker, og tjenesten har per dato 20 henvendelser på venteliste. Ergoterapeutene har i tillegg mange oppgaver som ikke er direkte brukerrelaterte. Der kan dreie seg om byggesaker/universell utforming, deltakelse i Råd for funksjonshemmede, administrere kontaktpersoner opp mot NAV Hjelpemiddelsentral Østfold, arrangerer kurs for ansatte i helsesektoren ift. bestillerordningen av tekniske hjelpemidler, kurs for de som jobber i demensomsorgen, forflytningskurs, leder for fagforum demens, skrivedans ( leke inn finmotorikk og mestring for barn ved tegning til musikk ), deltagelse i tverrfaglig råd, deltagelse i arbeidet med høringsuttalelser, juridiske problemstillinger ift. omsorgsboliger og tekniske hjelpemidler. Fysioterapitjenesten Det er også venteliste i fysioterapitjenesten, da det er stor pågang. Oppstart av basseng er en medvirkende årsak, samt at det er mange forespørsler fra institusjonstjenesten. Fysioterapeutene driver i tillegg stor gruppeaktivitet. Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter Riving av gammelt bygg er noe forsinket på grunn av brannen. Arbeidsgruppa for nytt bygg har stoppet litt opp, da det avventes avklaring på plassering av Edderkoppen, samt møte mellom NFU og ledelsen. Det blir ikke optimale forhold for avdeling Edderkoppen i nytt bygg på grunn av manglende plass, og de ønsker derfor å opprettholde aktiviteten i gamle rektorboligen, der de er i dag. Side 11

12 Hjelpemiddellageret Det er et behov for hjelpemann på bil i forhold til de tyngste hjelpemidlene, som blant annet senger og løfte/hvilestoler. Personer på utplassering bidrar, men uten tilgang på personer via NAV eller IPAS, blir det vanskeligere å få til disse aktivitetene. I perioder har det vært behov for vikarer. Solheim dagsenter Det er noe sirkulasjon av plassene. Enkelte brukere har fått langtidsplass på institusjon, slik at nye brukere kan komme inn. Det blir foretatt kartleggingsbesøk før tilbud om dagplass tilbys. De fleste brukerne er på dagsenteret 2 eller 3 dager pr. uke. NAV Halden Nav-Halden har innvilget sosialhjelp til 503 brukere i oktober måned. For samme periode 2009 var antall brukere 552. Det jobbes systematisk med å få avklart langtidsbrukere av økonomisk sosialhjelp. Det er et stadig økende behov for boliger, det er spesielt innenfor gruppen psykiatri/rus hvor behovet for midlertidige boliger melder seg. Da kommunen foreløpig mangler egnede tilbud til dette formålet, benyttes private aktører. Når det gjelder boliger for nyankomne flyktninger er de fleste tildelt Startlån. Dette viser seg å være en god ordning for flere av flyktningene. Antall brukere i KVP (kvalifiseringsprogrammet) er 40. For å øke måltallet, er det inngått samarbeid med IPAS om et opplegg for ungdom som er et av Nav-Haldens satsningsområder. Midler til dette prosjektet avsettes fra statlige KVP midler. Målgruppe for KITT (kvalitet, inkludering, tydelighet og toleranse), er i hovedsak ungdom under 25 år som trenger utvidet bistand for å komme i arbeid Enhet forebyggende Enheten inngår i arbeidet med omorganisering av det som kalles trinn 1 i kommunalavdelingens modell Omsorgstrappa (det vil si de områdene som ikke omfattes av hjemmebaserte tjenester eller sykehjemstjenestene). Likeledes vil enheten i stor grad berøres av etableringen av et Familiens hus. På begge disse områdene mangler imidlertid noen sentrale avklaringer før en kommer videre. Det er også lagt frem forslag til ny organisasjonsmodell innen psykiatri- og rustjenesten som vil bli drøftet med arbeidstakerorganisasjonene neste uke. Barnevernet Barneverntjenesten har mottatt 212 meldinger pr Det gir en prognose for hele året på ca 250 meldinger mot 219 i fjor. Samme dato hadde barneverntjenesten 255 barn i ulike tiltak etter barnevernloven, noe som også er en klar økning i forhold til samme tidspunkt i fjor. Tjenesten har den siste tiden også hatt flere alvorlige saker av akutt karakter. Perioder med akutte saker medfører økt arbeidsbelastning på personalgruppen. Koordinerende enhet, fag/forvaltning Boligsosialt utviklingsprogram BOSO Mandag 25. oktober 2010 hadde Halden kommune besøk ifra Husbanken. Bakgrunn for besøket var bl.a. for å markere begynnelsen på et omfattende, forpliktende samarbeid via Bolig sosialt utviklingsprogram. BOSO. De var representert med regiondirektør Guri Bego, ass. regiondirektør Karin Lindgård og programkoordinator Bente Klingenberg. Og avd. direktør Geir Olav Lisle, Fra Halden kommune deltok ordfører Per Kristian Dahl, utvalgsleder UHOS Gerd Berit Odberg, rådmann Per Egil Pedersen, k. sjef helse og omsorg Gun Kleve, konsulent Arnstein Karlsen og leder for NAV- Halden Astrid Nordstrand. Prosjekt/programgruppen Bosogruppen - ledes av enhetsleder Øystein Lie.K. sjef Gun Kleve vil lede rådmannens styringsgruppe der politiske representanter deltar. Hovedtillitsvalgte deltar også i gruppen. Videre vil programmet inkludere brukermedvirkning via referansegrupper. Programleder er rådgiver Arnstein Karlsen Innvilget søknad vedlegges, slik at alle igjen oppdateres for bakgrunn for programmet. Side 2 av 2 Side 12

13 Formålet med møtet den , var bl.a. inngåelse av samarbeidsavtale. På bakgrunn av samarbeidsavtalen, går Halden kommune nå inn i fase 2 i programmet og BOSO Boligsosialt utviklingsprogram - blir derfor en naturlig del av den politiske behandling og prosess i budsjett 2011 og budsjett 2012, g Fase 2. Planfasen I planfasen gis det tilskudd fra Husbanken på inntil 1 mill. kr. Det stilles ikke krav til egenfinansiering fra Kommunen i planfasen. Tilskuddet på inntil 1 mill. kr skal benyttes til - planlegging og etablering av kommunens programdeltakelse - gjennomføring av en foranalyse - utarbeiding av handlingsplan, på bakgrunn av foranalysen Kommunen har utarbeidet og oversendt et budsjett som viser bruk av tilskuddet på 1 mill kr. Bosogruppen er nå i gang med prosessen med å utarbeide et konkurransegrunnlaget for anskaffelse av foranalysen til boligsosialt utviklingsprogram. Etter at Fase 1 er avsluttet går programmet over i Fase 3. Gjennomføringsfasen Økonomi Kommunelavdeling helse og omsorg gjennomfører månedlige interne økonomirapporterringer. Avdelingens interne økonomirapport pr. september viser fortsatt et negativt avvik med kr `. Som meddelt i tidligere rapporter er avviket knyttet til de hjemmebaserte tjenester med områdene omsorgsboliger, samlokaliserte boliger og hjemmebaserte tjenester. Innen området preges omsorgsboliger regnskapsbildet av et høyere sykefravær enn antatt, merforbruk vikar ferieavvikling, overtid og et variabelt lønnsforbruk grunnet sykefraværet. Området hjemmebaserte tjenester har et merforbruk på fast lønn. Dette må imidlertid sees opp mot det innsparingskrav på kr ` som ligger på dette område. Det er høyere utbetaling av omsorgslønn enn forutsatt i budsjettet for I vedtatt budsjett ligger det innebygget en rekke reduksjonstiltak på lønn. Reduksjon variabel lønn med kr `, opprettelse av ressurspooler med kr ` lavere ramme enn i 2009 og effekt av samlokalisering av tjenester og omorganisering. I tillegg ligger et innsparingstiltak på andre utgifter med kr `. Delvis måloppnåelse av disse tiltakene sammen med driftsutfordringer er årsaken til merforbruket. Annet Vedtak i Handlingsplanen i vedtatt Helse- og omsorgsplan er innarbeidet i budsjettforslaget for Sluttrapport for Prosjekt Ny organisasjonsmodell etter omsorgstrappa ferdigstilles og legges frem for utvalget ved prosjektets avslutning på nyåret. Endringene går over i ordinær drift. Forslag til ny helse og omsorgslov og ny folkehelselov er til høring. Det etableres en arbeidsgruppe som skal utarbeide en høringsuttalelse. Lovendringene er knyttet til føringer i Samhandlingsreformen. Det vil derfor samtidig med høringsarbeidet rundt lovverket konkretiseres hva helse- og omsorgstjenestene må arbeide videre med for å kunne møte kravene i reformen. Konklusjon /oppsummering av kommunalavdelingens aktiviteter - Budsjettprosessen pågår og det arbeides med å tilpasse drift og nye tiltak til arbeidsrammen. - Det arbeides aktivt med å redusere det prognostiserte merforbruket i 2010 ved en stram styring av økonomien både når det gjelder lønn og andre driftsutgifter. - Det pågår store effektiviseringsprosjekter på flere driftsområder. Hjemmebaserte tjenester inkluderer flere deler av driften og er kommet lengst i prosessen, mens sykehjemsenheten og barnevernstjenesten er i oppstartsfasen. Kommunalavdeling helse- og omsorg inngår som øvrige kommunalavdelinger i trepartssamarbeidet Halden Vedlegg: 1 Søknad om deltakelse i boligsosialt arbeid Side 3 av 3 Side 13

14 SØKNAD OM: DELTAKELSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR KOMMUNER. 1. Formalia om kommunen - programansvarlig søker Kommunenavn: Halden kommune Adresse: Postboks 150, 1751 Halden Programnavn: Rett til egen bolig fra prinsipp til praksis Kontaktperson hos søker: Enhetsleder Øystein Lie oystein.lie@halden.kommune.no Tlf: Begrunnelse for søknaden Å legge til rette for at den enkelte skal kunne bo i sin egen bolig, er et grunnleggende prinsipp når Halden kommune skal utvikle sine omsorgs- og oppfølgingstjenester. Dette prinsippet er lagt som føring i vedtatte planer og videreføres i den overordnede Helse- og Omsorgsplanen som vedtas i løpet av våren Halden kommune ønsker å delta i Husbankens Boligsosiale Utviklingsprogram fordi: - Kommunen står fortsatt overfor betydelige boligsosiale utfordringer på flere områder. - Det er ønskelig å finne gode modeller for det boligsosiale arbeidet, som i større grad ivaretar fleksibiliteten og behovene til brukere med særlig stort behov for kommunens bistand. - Det er behov for å utarbeide en plan for å utvikle den kommunale boligmassen, slik at den i større grad fanger opp behovene til dagens -, og fremtidens brukere. - De kommunale tjenestene ønsker å få innsikt i erfaringer fra andre kommuner og hvordan konkrete boligsosiale utfordringer er håndtert. - Halden kommune har behov for å utvikle metoder for å analysere boligsosiale behov og effekter av ulike tiltak, rettet mot innbygger med behov for kommunens bistand til å skaffe- og beholde bolig. Det er gjennomgående og oppriktig motivasjon i den politiske, administrative og faglige ledelsen til å prioritere det boligsosiale området. Dette tydeliggjøres også ved at formannskapet har sluttet seg til at søkeprosessen skal igangsettes. Så langt har de kommunale tjenestene ikke hatt tilstrekkelig gjennomføringsevne til å sikre at de gode intensjonene og prinsippene fullt ut omsettes til faktiske endringer i måten brukernes boligsosiale behov ivaretas på. Deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram innebærer et forpliktende samarbeid med Husbanken. Programmet bidrar til at kommunen får tilgang på de nødvendige ressursene og kompetansen i det boligsosiale arbeidet. Gjennom deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram, blir Halden kommune bedre i stand til å bidra til at retten til å bo i egen bolig blir mer enn et prinsipp. Fokus i planfasen: I første omgang ønsker kommunen å etablere et solid grunnlag for det videre arbeidet med den boligsosiale planleggingen. Man har erfart at det er betydelige utfordringer på enkelte områder og vi har en antakelse av hvordan den boligsosiale status er på en del områder. I planfasen ønsker vi særlig å få mer innsikt i følgende forhold: - Hvordan er de boligsosiale problemstillingene ivaretatt i ulike deler av kommunens virksomhet? - Hva er status når det gjelder den boligsosiale kompetansen, og hvordan dekkes de ansattes behov for 1 Side 14

15 informasjon på området? - Hvordan fungerer informasjonsflyten overfor kommunens innbyggere generelt og overfor personer i de utsatte gruppene spesielt? - Hvordan utnyttes de boligsosiale virkemidlene? - Hva er sammenhengen mellom boligsituasjonen og behovet for omsorgs- og oppfølgingstjenester? Med bakgrunn i de funn som fremkommer gjennom analysearbeidet, vil det utarbeides en plan for kommunens boligsosiale virksomhet i programperioden. 3. Utfordringer Halden kommune som bomiljø: Halden er Østfolds største kommune i utstrekning, med en avstand på 60km mellom kommunens ytterkanter. Bomiljøene varierer fra tett bymessig bebyggelse i sentrum til spredt eneboligbebyggelse i de mer grisgrendte strøk av byen. Halden har et relativt velfungerende boligmarked. Det er god tilgang på boliger i et vidt spekter av typer, størrelser og prisnivåer. Det generelle prisnivået ligger noe under det man finner i de andre Østfoldbyene. Det er et stort utbud av utleieboliger, og det har i perioder vært overkapasitet. Dette har både påvirket prisnivået og utleieres vilje til å leie ut, også til personer som ellers ville kunne fått problemer med å skaffe bolig. Imidlertid viser erfaringene, at dette markedet over tid ikke er egnet for de mest utsatte. Haldens innbyggere ønsker primært å bli boende i egen kommune. Kommunen oppleves som attraktiv tilflyttingskommune blant personer med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Det er tilgang på boliger, og nærheten til Sverige som oppleves positivt for mange i den gruppen. Halden er nå vertskommune for et av landets største fengsler og har også landets største Evangeliesenter innenfor sine grenser. Begge disse institusjonene vil medføre betydelig aktivitet når det gjelder til botrening i forbindelse med soning og behandling. Det er grunn til å tro at et betydelig antall personer ønsker å etablere seg i nærområdet etter endt behandling. Behov i programperioden: Ut fra erfaringer fra den daglige virksomheten i kommunen, har man identifisert noen utfordringer som kan bli en del av arbeidet med det boligsosiale utviklingsprogrammet. Styrking av det forebyggende arbeidet: Forebygging på det boligsosiale området innebærer å sette i verk tiltak som: - øker den enkelte innbyggers evne til selv å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet. - bidrar til at den enkelte kan opprettholde et stabilt boligforhold. De aller fleste som har, eller som står i fare for å få, boligsosiale problemer, har kontakt med en eller flere kommunale tjenester og/eller NAV- kontoret. De ansatte i disse virksomhetene ivaretar en viktig veiledningsfunksjon, som også omfatter boligproblematikk. For å styrke veiledningsfunksjonene er det nødvendig med økt kompetanse om det boligsosiale tilbudet. Tilrettelagt bolig som alternativ til institusjon Halden vil i løpet av programperioden få økt etterspørsel etter tilbud til personer med omfattende 2 Side 15

16 omsorgs- og oppfølgingsbehov. Dette dreier seg både om eldre pleietrengende, yngre funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og rusavhengige. I tillegg til en påkrevd økning av kapasiteten på institusjonssiden, spesielt sykehjemsplasser, vil man måtte utrede og utprøve om brukerne i større grad kan gis mulighet til å bli boende i egen bolig, som alternativ til en institusjonsplass. Ambisjonen om å kunne redusere presset på bruken av institusjonsplasser gjennom styrking av tjenestetilbudet til brukere i egen bolig, vil kreve ny kompetanse og arbeidsformer. Hvordan ivareta de ansattes behov for et forsvarlig arbeidsmiljø og en fungerende arbeidsplass, samtidig som boligen skal være et privat hjem for beboeren? Halden kommune ønsker også å utrede hvilke muligheter bruk av moderne teknologi gir, når det gjelder å tilrettelegge for at bruker kan bo i eget hjem, samtidig som behovet for nødvendige tjenester kan ivaretas innenfor rimelige ressursmessige rammer. Halden kommune er i dialog med Husbanken om et nytt prosjekt på ca. 75 leiligheter. Arkitekter utarbeider dialogskisse, som framlegges Husbanken i løpet av april Skissen vil ta utgangspunkt i en modell med der utleie, omsorg og sykehjem er en helhet. Dette prosjektet skal gi et fleksibelt tjenestetilbud for de målgrupper kommunen skal prioritere, samt sikre de som ønsker det, mulighet il å eie sin egen bolig. Halden kommune ønsker å få med Husbanken på å finne fleksible løsninger innenfor de etablerte tilskuddsordningene. Hvordan kan man bruke Husbankens virkemidler og tilskudd slik at de ikke virker begrensende på muligheten til å finne hensiktsmessige og individuelt tilpassede løsninger for den enkelte? Utvikle mer effektive systemer for drift og forvaltning av den kommunale boligmassen. Dagens boligforvaltning er i for stor grad knyttet opp om ulike brukergrupper med tilhørende boligkategorier. Dette innebærer en begrensning i forhold til ønsket om å ha en fleksibel boligforvaltning. Det er nødvendig å utarbeide nye systemer for saksbehandlingen og tildeling av bolig. I tillegg til disse tiltakene vil det parallelt iverksettes en prosess med å gjennomgå den kommunale boligmassen, med tanke på å tilpasse sammensetting og omfang til dagens og fremtidens behov. Målsettingen med dette er " å bygge for framtida" for i større grad å følge nasjonale standarder og anbefalinger. Midlertidig husvære/akuttbolig: Det er identifisert et behov for større tilgang på akuttboliger. Halden kommune har ikke kapasitet til raskt å kunne tilby en midlertidig bolig til brukere som får et akutt og uforutsett behov for bolig. Avbrutt behandling og ikke-varslet løslatelse fra fengsel, er situasjoner som oppstår jevnlig, og hvor man har erfart at det ikke har vært mulig å skaffe en hensiktsmessig bolig. Dette er brukergrupper som ikke har like lett for å dekke sine behov i det ordinære markedet, selv om tilgangen på boliger generelt er gode. Utsatte grupper: Det ordinære boligmarkedet i Halden klarer i stor grad å dekke behovet for en bolig for de aller fleste, og innenfor rimelige økonomiske rammer. Vanskene med å skaffe og beholde bolig, knyttes hovedsakelig opp til forhold ved den enkelte og den situasjonen personen er i. Boligproblematikk kan ikke sees uavhengig fra de grunnlagsproblemene som den enkelte sliter med. Det er ikke slik at tilhørighet til en bestemt brukerkategori, innebærer en bestemt type 3 Side 16

17 boligproblematikk. En rekke faktorer påvirker bistandsbehovet, slik at omfang- og type boligproblematikk, varierer innenfor de samme brukerkategoriene. Lovverket som regulerer kommunens forpliktelser overfor sine innbyggere, knytter heller ingen spesielle rettigheter opp til ulike kategorier, diagnoser eller aldergrupper. Problemer med å skaffe og beholde bolig oppstår i større grad i bestemte situasjoner og rammer oftere personer med visse kjennetegn. Situasjonsbestemte vansker: Vi ser ofte at problemer med å skaffe bolig oppstår i situasjoner hvor bruker er i en overgang mellom ulike omsorgssystemer. - Ungdom som har vært under barnevernets omsorg. - Personer som løslates fra fengsel - Personer som avslutter institusjonsopphold - Flyktninger som bosettes fra mottak. - Personer som flytter til kommunen, uten å ha sørget for en varig bolig i forkant. Fellestrekk for alle disse brukerkategoriene og situasjonene er at personen ofte ikke har hatt anledning til å forberede flyttingen. Spesielt utfordrende blir situasjonen når kommunen ikke har fått tilstrekkelig forvarsel om utskriving eller løslatelse i forkant. Ofte har de ikke et fungerende nettverk i kommunen i tillegg til at flere av disse kategoriene tradisjonelt har vansker med å komme inn på boligmarkedet på grunn av negative oppfatninger blant utleiere og i nabolagene. Vansker knyttet opp mot grunnlagsproblematikk: Boligproblematikk kan også være en utfordring hos brukere som har varig nedsatt evne til å ivareta egne interesser på grunn av kroniske lidelser og funksjonshemminger. Barn og unge med funksjonshemninger: Det er i økende grad behov for å tilrettelegge bolig for barn med store funksjonshemminger. Ofte kan det være i nært samarbeid med barnevernstjenesten og andre virksomheter som forholder seg til denne gruppen. Psykiske lidelser og aktivt rusbruk: Flere av brukerne har psykiske lidelser og aktiv rusbruk. Dette er brukere som er vanskelige å følge opp. De evner ikke å ivareta vedlikehold av boligen slik at boligen blir nedslitt og tildels ødelagt. En del brukere trekker til seg personer fra eget miljø og det blir bråk og uro. Dette gjelder både kommunale boliger og utleieboliger i det private leiemarkedet. I tilegg til overnevnte har vi erfaring med at det er svært uheldig å bosette denne brukergruppen sammen med likesinnede og/eller andre personer med tilsvarende atferdsmessige utfordringer. Noen vil være på vei ut av rusbruken og noen vil være i aktivt rusbruk. De vil vekselvis påvirke hverandre negativt. 4. Hovedmål for kommunens satsning: Igjennom vedtatte planer har Halden kommune forankret klare målsettinger og visjoner for differensierte målgrupper både i bo- og tjenestetilbudet. Kommunen har også vært tydelig på at tilrettelagt bolig er et vesentlig forebyggende tiltak for vanskeligstilte grupper. Haldens innbyggere skal ha mulighet til å ha sin egen bolig som base for en selvstendig tilværelse og utvikling. 4 Side 17

18 I Halden skal forholdene i lokalsamfunnet være slik at den enkelte kan leve og bo selvstendig, holde seg frisk og unngå skade. Helse og omsorgsplan for Halden Med bakgrunn i denne visjonen er det formulert følgende målsetting for det boligsosiale utviklingsprogrammet: Boligsosialt utviklingsprogram har som målsetting å forebygge utvikling av boligsosiale problemer og sikre den enkelte innbyggers rett til en selvstendig tilværelse i egen bolig, gjennom å styrke den boligsosiale kompetansen på samfunns- organisasjons- og ansattnivå. Denne målsettingen innebærer at: - Det må utarbeides og vedtas en forankret, helhetlig boligsosial politikk for Halden kommune. - Kommunen må sikre alle som har behov for bistand, stabile og varige differensierte boligtilbud. - Det må etableres rutiner som bidrar til at ulike omsorgs- og oppfølgingsnivåer sees i sammenheng. - Det må legges til rette for at de boligsosiale virkemidlene i større grad blir tilgjengelig for kommunens innbyggere. - Det må utvikles rutiner og metodikk for å sikre optimal utnyttelse av de kommunale boligene og de boligsosiale ressursene for øvrig. - Den boligsosiale kompetansen hos den enkelte ansatte må styrkes. Målsetting for planperioden: Et solid grunnlag for valg av tiltak og gjennomføringsform er en forutsetning for å lykkes. Det er helt avgjørende at prosessen starter med en grundig planprosess. Det er formulert følgende målsetting for planfasen: I løpet av planfasen skal det utarbeides en velfundert og bredt anlagt plan for det boligsosiale arbeidet, som inneholder et vidt spekter av koordinerte og gjennomførbare utviklingstiltak. 5. Organisering og forankring: 5a. Nåværende organisering - boligsosialt arbeid. Det boligsosiale arbeidet er integrert i virksomheten til alle de kommunale virksomhetene som forholder seg til brukere med behov for bistand til å skaffe og beholde bolig. All omsorgs- og oppfølgingsvirksomhet har boligsosiale elementer. Noen aktører har en mer spesifikk funksjon. Koordinerende enhet. Koordinerende enhet har det overordede ansvaret for håndteringen av det boligsosiale arbeidet i Halden. Enheten har ansvar for tildeling av kommunale boliger i alle kategorier. Koordinerende enhet har ansvar for informasjon om - og forvaltning av de boligsosiale virkemidlene. Eiendom og havn. Den kommunale virksomheten Eiendom og Havn har ansvar for den tekniske driften av boligmassen. NAV: Råd og veiledning om boligrelaterte problemstillinger inngår som en naturlig del av NAV-kontorets 5 Side 18

19 virksomhet. NAV har ansvar for personer med behov for akuttbolig og midlertidige boliger. NAVkontoret har i prinsippet hele befolkningen som sine brukere. De aller fleste innbyggerne som er i de utsatte gruppene på boligmarkedet, har en eller annen aktiv relasjon til NAV. NAV kontoret har derfor viktige forebyggende funksjoner gjennom å informere om de boligsosiale virkemidlene, og fange opp personer som står i fare for å utvikle problemer, av boligsosial art. NAV bistår brukere med å disponere sine inntekter og drive økonomisk rådgivning, og bidrar på den måte til at det økonomiske grunnlaget for å beholde boligen sikres.. 5b. Organisering av programarbeidet. Boligsosialt arbeid omfatter flere deler av den kommunale virksomheten. Flere aktuelle tiltak på området er ressurskrevende. Tiltakene kan medføre direkte kostnader til utbyggingsprosjekter og nye stillinger. Andre tiltak vil primært innebære ekstrainnsats og merarbeid i de eksisterende tjenester og fagpersoner. Videre har en vært opptatt av tydelig politisk forankring. Derfor er alle involvert i søknadsprosessen. På den bakgrunn vil det også være naturlig å legge opp til følgende organisering av programmet. Programansvarlig instans: Rådmannen Styringsgruppe Administrasjon: Kommunalsjef helse og omsorg Nav: Leder Politisk representant: 1 repr. hovedutvalg for helse og omsorg. Politisk representant: 1 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Administrasjon: Kommunalsjef bygg, plan og teknisk drift Adm: Enhetsleder Forbyggende enhet Fag økonomi: Enhetsleder Adm: Leder Distriktspsykiatrisk Senter HTV: 2 representanter Prosjektledelse Det engasjeres en prosjektleder i full stilling for hele prosjektperioden. Det er viktig å sikre tilstrekkelige kapasitet til å koordinere det store antallet virksomheter og personer som vil være involvert i gjennomføringen av programmet. Prosjektgruppe Administrasjon: Enhetsleder koordinerende - vedtak/prosess Administrasjon: Enhetsleder - forebyggende enhet Fag: Leder - Rus/psykiatri Drift: 1 representant -NAV Fag teknisk: 1 representant Andre: Sekretær - prosjektleder Referansegruppe: 6 Side 19

20 For å sikre brukermedvirkning og tilgang på relevant kompetanse og innspill i prosessen, opprettes det en referansegruppe hvor brukerorganisasjoner, sentrale samarbeidspartnere og fagmiljøer inviteres til å delta. 6. Samarbeidspartnere: Kommunen er avhengig av et nært samarbeid med andre aktører for å kunne ivareta sine forpliktelser på det boligsosiale området. Frivillige organisasjoner Det legges opp til tett samarbeid med lokale brukerorganisasjoner som for eksempel, Mental helse, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Eldrerådet, m.fl. I tillegg vil man legge vekt på å få oversikt over virksomheten til relevante frivillige organisasjoner i kommunen og innlede dialog omkring potensielle samarbeidsområder. Private aktører i boligmarkedet. Det bør også foretas en kartlegging av større private aktører i utleiemarkedet. Denne kartleggingen kan danne grunnlaget for et tettere samarbeid omkring oppfølging av leieforhold og motvirke opparbeidelse av restanser og utkastelser. Offentlige instanser: Som en naturlig konsekvens av ønsket om større grad av koordinering av det boligsosiale arbeidet vil det legges stor vekt på å etablere og videreføre tett kontakt med sentrale samarbeidspartnere. Det vil være særlig viktig å etablere gode samarbeidsrutiner med de instanser som yter bistand til brukerne før de kommer i kontakt med det boligsosiale apparatet i kommunen og de instansene som følger opp brukerne parallelt med de kommunale tjenestene. Eksempler på slike instanser vil være; Spesialisthelsetjenesten, IMDI, NAV, Kriminalomsorgen m.fl. De samme instansene vil også være viktige bidragsytere og referanser for prosjektarbeidet. Inkludering av samarbeidspartnerne: Samarbeidspartnere inviteres til å delta i programmets sentrale referansegruppe. Samarbeidspartnere vil også gis anledning til å uttale seg i forbindelse med at planen for den boligsosiale virksomheten sendes på høring. I tillegg vil det være hensiktsmessig og nødvendig å gi samarbeidspartnere mer konkrete oppgaver knyttet til delprosjekter i gjennomføringsfasen. Det kan også være relevant å invitere samarbeidspartnere til å delta på kompetanseutviklingstiltak sammen med kommunens ansatte. 7. Brukermedvirkning: Bolig og bomiljø er sentrale levekårsfaktorer av både praktisk og sosial art. Det er derfor av stor betydning at de brukerne som særlig berøres, gis anledning til å delta i - og påvirke, utforming og gjennomføring av kommunens boligsosiale virksomhet. Referansegruppe. Relevante brukergrupper inviteres til å delta i en referansegruppe. Referansegruppen vil bli forelagt all relevant informasjon og gis uttalerett ved utforming av målsettinger og prioriteringer i programarbeidet. Prosjektleder vil fungere som sekretær for referansegruppen. 7 Side 20