Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Transkript

1 Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Treningskontakt Innherredsmodellen «Vi skal opp på toppen, men vi finner bare en annen vei. Sånn er livet». Arild Bragstad, skuespiller, fra NRK programmet «Det er for sent å henge seg når du har kommet over tregrensen», 2015 Samarbeidspartnere: Helse Nord - Trøndelag HF, Nord - Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord - Trøndelag, Levanger kommune, NAV Nord Trøndelag Søkerorganisasjon: Mental Helse Nord Trøndelag

2 Innholdsliste 1. Bakgrunn Målsetting Målgruppe Beskrivelse av gjennomføring Prosjektets betydning Framdriftsplan Budsjett og finansieringsplan

3 1. Bakgrunn Alkoholen fikk henne i knestående og angsten jaget det sosiale livet på dør. Treningskontakt ble starten på en tur mot nye høyder (Kvinne, 54, Nå: treningskontakt for andre) En treningskontakt er en støttekontakt med gjennomført kurs i planlegging og tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, og inngår ofte i kommunens tilbud om personlig assistanse. Helsedirektoratet anbefaler treningskontakt som et effektivt og nyttig tiltak for å få mennesker med psykiske lidelser i fysisk aktivitet. I Nord Trøndelag (NT) har HNT HF Sykehuset Levanger, fylkesmann, fylkeskommune, Verdal Levanger og Steinkjer kommuner siden 2009, samarbeidet om å skolere treningskontakter. Selv om ordningen i Nord Trøndelag er tatt frem som et godt eksempel i Stortingsmelding 19 ( ) Folkehelsemeldingen mestring og muligheter, har vi en vei å gå for god nok forankring. Flere brukere har interesse for fysisk aktivitet og friluftsliv. I samarbeid med Mental Helse NT ble det gjennomført et «kurs i friluftsliv» for allerede utdannede treningskontakter. Personer som tidligere har vært brukere av tjenester innen psykisk helse ble prioritert som deltakere. Et slikt pilotprosjekt med prioritering av tidligere brukere ser ut til å være nytt. Det vil vi videreutvikle. Nasjonalt og lokalt er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for hvordan ordningen fungerer i kommunene. Alt i fra kvalitetssikring av kursopplæring til hvordan ordningen forvaltes og brukernes opplevelse av tilbudet. Nord Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en kravspesifikasjon til en kunnskapsbedrift for en metodisk evaluering. Dette for å bli i stand til å kvalitetssikre tilbudet i hele fylket. I tillegg kan erfaringene fra fylket bli en støtte nasjonalt. Vi ser det er mange gode krefter i Nord Trøndelag som har fokus på fysisk aktivitet og psykisk helse. Og vi ser et behov for å kunne samle oss om felles gode faglige og godt forankrede modeller. Det er en utfordring å koordinere samhandlingen optimalt mellom flere aktører og det vil vi gjøre noe med. Men vi vil trenge ressurser en periode for å sikre optimal samhandling. 3

4 2. Målsetting 2.1. Overordnet mål Innen utgangen av 2017 er koordineringen og samhandlingen om treningskontaktordningen optimalt i Nord Trøndelag. Det er videreutviklet kurs i friluftsliv og andre kursmoduler. Flere tidligere brukere er inkludert som treningskontakter og ordningen i Nord Trøndelag er i ferd med å bli en nasjonal kapasitet og samhandlingsaktør. Fylket har etablert et lokalt samarbeid med alle kommuner som har treningskontakter, NAV, idrettskrets, kommunale folkehelsekoordinatorer og idrettskonsulenter, kunnskapsbedrifter, brukerorganisasjoner, frisklivssentraler og andre Hovedmål «Vi ønsker "myldring - forankring - forutsigbarhet". Betydningen av god forankring er mangelvare mange steder. At det nå finnes mange forskjellige kurs for å bli treningskontakt er IKKE bra for hverken merkevarenavn, utbredelse eller at folk faktisk kommer seg ut.» Dr. Scient Ine Wigernæs, Valdreskommunene og Beitostølen Helsesportsenter Treningskontaktordningen er forankret og spredd i hele Nord Trøndelag. Den kan driftes uten prosjektmidler Delmål (milepæler) Delmål 1: Overordnet Samarbeidsavtale Samle samarbeidende aktører i Nord Trøndelag om en felles plan for forvaltning av treningskontaktordningen i Nord Trøndelag. En plan som følger «best practice». Samle de ulike kursene i Nord Trøndelag om en felles modell bygd rundt Innherredsmodellen som sikrer god kvalitet i alle ledd. Delmål 2: Utvikle en kommunal ressursbank Etablere en kommunal ressursbank som har hovedansvar for grunnutdanning i Nord Trøndelag. Det innebærer blant annet å bygge opp en kunnskapsbase, videreutvikle felles nettside, kvalitetssikre bruk av «Innherredsmodellen», arrangere grunnkurs, stille 4

5 materiell og ressurser til rådighet for andre kommuner og være innovativ i arbeidet med å spre modellen. Som en basis fungerer Innherredsmodellen som en grunnutdanning, men ta initiativ til å utarbeide kvalitetssikrede og godkjente moduler for påbygging / videreutdanning for treningskontakter. Delmål 3: Brukerfokus Nå er Kari delvis tilbake i arbeid og har overskudd og selvtillit nok til å hjelpe andre. Derfor er hun i ferd med selv å utdanne seg til treningskontakt. Aktivt stimulere tidligere brukere og brukere av psykisk helse og eller rustjeneste til å utdanne seg til treningskontakter. De kan enten bli godkjent som treningskontakt i egen kommune eller defineres som likemann av Mental Helse Nord Trøndelag. I samarbeid med NAV kan rollen som treningskontakt også være en del av en attføringsplan. Aktivt stimulere tidligere brukere og brukere med utdanning som treningskontakter til å delta på videregående modul innen friluftsliv. Det rekrutteres personer som har grunnleggende ferdigheter innen friluftsliv, men vil fordype seg i temaet og som kan tenke seg å bidra til at andre brukere får oppleve friluftslivets gleder i et fellesskap. Legge til rette for at andre brukere, brukerorganisasjoner, pårørende innen somatikken kan delta på treningskontaktkurs og de videregående modulene. Delmål 4: Spredning og samarbeid Etablere et kurslederforum på fylkesnivå. Forumet driftes av fylkeskommunen også etter prosjektavslutning. Hensikten er kunnskapsdeling og innhenting. I tillegg kvalitetssikre og godkjenne videregående moduler. Delmål 5: Ekstern evaluering Ved prosjektets slutt; gjennomføre en oppfølger av ekstern metodisk evaluering utført årsskiftet 2015/2016. Dette er en evaluering av implementering av treningskontaktordningen i kommunene og ikke evaluering av prosjektet. 5

6 3. Målgruppe Helsedirektoratet anbefaler treningskontakt som et effektivt og nyttig tiltak for å få mennesker med rus og eller psykiske lidelser inn i fysisk aktivitet. Effekten av prosjektet vil være at flere brukere i hele Nord Trøndelag vil nyte godt av tilbudet. Det er av naturlige grunner ikke gjennomført en kartlegging av hvor mange av de 150 utdannende treningskontaktene i Nord Trøndelag som tidligere har vært brukere. Men 2 treningskontakter har stått frem i lokale medier og beskrevet tidligere brukerstatus og hva jobben som treningskontakt betyr for dem. Vår erfaring er at en kommune med velfungerende drift av ordningen har til enhver tid mer enn 1 aktiv kommunalt lønnet treningskontakt pr innbygger. Tidligere brukere og brukere av psykisk helse og eller rustjeneste som ønsker å utdanne seg til treningskontakter og senere delta på videregående modul innen friluftsliv er en sentral målgruppe. I pilotprosjektet; «Fordypning i friluftsliv» deltok to tidligere brukere som deltakere og en tidligere bruker deltok aktivt i prosjektarbeidet og gjennomføring av kurset. Dette vil vi utvikle slik at flere får oppleve vekst, mestring og mulighet for tilfriskning for sine psykiske- og rusproblemer ved å utdanne seg og senere virke som treningskontakter for andre medmennesker. En siste målgruppe for prosjektet er fagfolk innen helse med oppgaver knyttet til treningskontaktordningen. Flere vil være utøvere i prosjektet, men for å sikre god spredning vil fokus på samarbeid og deling av kunnskap stå sentralt. 4. Beskrivelse av gjennomføring Det øremerkes en 100 % stilling som prosjektleder/fylkeskoordinator i 2 år med hovedansvar for å stimulere til måloppnåelse. Det er hensiktsmessig å forankre stillingen til en morkommune med etablert kommunal frisklivssentral. Driftsmidler følger stillingen. Dette for å kunne gi koordinatoren noe handlingsrom i forhold til kursarrangement og møter. Stillingsbeskrivelsen utarbeides av fylkeskommune i samspill med de 6

7 andre aktørene i styringsgruppen. Etterfulgt av en forpliktende samarbeidsavtale mellom Nord Trøndelag fylkeskommune, Mental Helse Nord Trøndelag, Fylkesmann i Nord Trøndelag, Psykiatrisk klinikk HNT HF, NAV Nord Trøndelag og aktuell morkommune, Levanger kommune. Ansettelse av prosjektleder administreres av ledelse i morkommune og styringsgruppeleder på mandat fra styringsgruppen. I de strukturerte møtene med prosjekt-, og styringsgruppen vil saksgjennomgangen medføre skriftlige konklusjoner som prosjektleder jobber videre med. Prosjektorganiseringen følger PLP metoden. Leder i styringsgruppen er prosjektansvarlig. Prosjektleder har det operative ansvaret for prosjektet. Prosjektleder realiserer beslutninger som er tatt i styringsgruppemøter og prosjektgruppemøter. Referansegruppen er sammensatt av personer søkerorganisasjonene vurderer som sentrale nasjonale ressurspersoner. Disse fungerer som informanter og kunnskapsformidlere. Det vil være en styrke for prosjekt å ha innspill fra andre steder av landet/fagfeltet og i fra nasjonalt hold. Prosjekteier: Mental Helse Nord Trøndelag Styringsgruppe: Styringsgruppeleder: Folkehelsekoordinator Kyrre Kvistad, Nord Trøndelag fylkeskommune Leder Aage Haukø, Mental Helse Nord Trøndelag Rådgiver Toril Bjørken Skjørholm, Fylkesmann i Nord Trøndelag Enhetsleder Habilitering Kjell Hugo Dybwik, Levanger kommune Tjenesteområdeleder Jan Arve Strand, NAV Nord Trøndelag Rådgiver Arne Okkenhaug, Psykiatrisk klinikk, Helse Nord Trøndelag HF 7

8 Prosjektgruppe: Ansvarlig kursleder i etablerte kommuner, Brukerrepresentant med treningskontakterfaring, HNT HF, fylkesmann i Nord Trøndelag og NT fylkeskommune. Prosjektleder: Ansettes ved evt. positivt svar søknad Referansegruppe: Valdreskommunene ved Dr. Scient og rådgiver fagutvikling og kommunikasjon Ine Wigernæs Beitostølen Helsesportsenter. Brukerrepresentant fra RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon) Pål Berger, Stavanger Helse Førde HF ved Spesialkonsulent Harald Munkvold Mental Helse Stjørdal ved Turkoordinator Egil Karlsen Helse og omsorgsdepartementet ved fagdirektør folkehelseavdelingen Vigdis Rønning NTNU og Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) ved Post doc/ Førsteamanuensis Vegar Rangul OUS HF, Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Cand Scient og Spesialrådgiver Toril Moe 5. Prosjektets betydning For meg har treningskontaktordningen betydd at jeg kunne gå fra misbruk til Galdhøpiggen på ett år. Jeg ser hva det har gjort for både kropp og sjel. Nå vil jeg at andre skal få mulighet til å oppleve den samme gevinsten. Jeg vil være den som stiller opp for andre!(kvinne, 54 år) Stortingsmelding nr.19 ( ) Folkehelsemeldingen mestring og muligheter og Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen ( ), setter fokus på at dagens situasjon, med stort trykk på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, ikke er bærekraftig for framtiden. Vi må derfor forebygge mer for å reparere mindre. God helse i befolkningen er et mål i seg selv, det holder flere folk i arbeidslivet, og medfører redusert belastning på helse- og velferdstjenesten. Dette prosjektet har fokus på rehabilitering, det å komme seg tilbake det å oppleve vekst, mestring og tilfriskning. Dette er i tråd med tanken om å forebygge mer, hindre/redusere ytterligere sykdom og dermed reparere mindre. 8

9 Sosiale ulikheter i helse er et økende problem (Stortingsmelding 20 ( ), Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). Et sterkere fokus på god rehabilitering, folkehelse og helsefremmende arbeid, kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i levekår og helseatferd. En god og forankret etablering av treningskontaktordningen er et slikt helsefremmende tiltak. Og fokusere på å få full etablering av ordningen kan være med på å redusere sosiale ulikheter. 6. Framdriftsplan Prosjektet er planlagt med oppstart medio desember Ved en positiv tilbakemelding på denne søknad, vil det bli utarbeidet en detaljert aktivitetsplan og informasjonsplan med utgangspunkt i målene. Prosjektleder får ansvaret for dette. Milepæler Des 2015 Jan 2016 Febr Mars April Mai Aug Septdes Jan Aprilmars Juli 2017 Aug.- sept Okt. Nov Des. Etablere prosjektorganisering, utarbeide stillingsinstruks Overordnet samarbeidsavtale Ansette prosjektleder Utarbeide detaljert aktivitetsplan, informasjonsplan Godkjenne planer i styringsgruppe Etablere kurslederforum Opprette kommunal ressursbank Nå delmål 2 Rekruttere, utdanne og ansette treningskontakter med fordypning i friluftsliv med brukererfaring Spre ordningen til andre brukergrupper. Metodisk evaluering av ordningen i NT Evaluering og rapportering 9

10 7. Budsjett og finansieringsplan Budsjett Utgifter 1 år 2 år Kommentar Lønn inkl sos kostnader 35% Støtte til oppbygging og drift av kommunal ressursbank Metodisk evaluering Utgifter i forbindelse med møtevirksomhet Reise og oppholdsutgifter Diverse utlegg inkl revisorutgifter Sum Finansieringsplan Inntekter 1 år 2 år Kommentar ExtraStiftelsen Fylkeskommunen Levanger kommune NAV Sum Morkommunen; Levanger, bidrag årlig med ,-. Det fordeles på administrasjon/ledelse (35.000,-), faglig forankring/ samarbeid med frisklivssentral (35000,-), Revisjonsutgifter (10.000,-), leie av lokale (20.000,-). Lønn er beregnet med ,- år 1 og ,- år 2. nr Kritiske faktorer S K RF Mulige tiltak/ansvarlig 1 Søknaden til Extrastiftelsen innvilges ikke Prosjektet avlyses. 2 Sykdom og liknende i prosjektledelsen Samarbeidsproblemer i prosjektgruppa S Sannsynlighet. Hvor sannsynlig vil det være at dette inntreffer. Skala 1-5 (5 er mest sannsynlig) K Kritisk. Hvor kritisk vil dette være hvis det inntreffer. Skala 1-5 (5 er mest kritisk) RF Risikofakter (S * K). 15 eller høyere vil måtte utløse en aksjon innen en gitt dato. 10

11 Referanser/litteratur 1.Hjemmeside Innherredsmodellen 2. Forprosjekt Fordypningskurs i friluftsliv rs-i-friluftsliv-for-treningskontakter/131759/ 3. Helse og omsorgsdepartementet (2014, 2015). Folkehelsemeldingen mestring og muligheter. Stortingsmelding nr Helse- og omsorgsdepartementet ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Stortingsmelding nr Helse- og omsorgsdepartementet ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Stortingsmelding nr Bahr, R. (2008). Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet. 7. Helsedirektoratet (2013). Veilederutkast Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. IS Martinsen, E. W. (2011). Kropp og sinn. Fysisk aktivitet - psykisk helse kognitiv terapi. 2. utgave. Fagbokforlaget. 9. Nyland, H.G. (2012). Møte mellom mennesker et vågestykke og en mulighet. Evaluering av prosjekt med treningskontakter i Nord Trøndelag Masteroppgave. Høgskolen i Nord Trøndelag. 10. Okkenhaug, A., m. fl. (2011). Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1. Sluttrapport Forprosjekt. Lastes ned fra Okkenhaug, A. (2013). Fremming av helse for kropp og sinn rapport. Lastes ned fra Skarpaas, I.M (2013). Prosjektrapport Treningskompis for kreftpasienter. Lastes ned fra Skrede, A., Munkvold, H., Watne, Ø. og Martinsen, E.W. (2006). Treningskontaktar ved rusproblem og psykiske lidingar. Tidsskrift Norsk Lægeforening, 126, s Sitater hentet fra Trønderavisa - Helgepluss side vedlegg: Samarbeidsavtale om prosjektet: «Treningskontakt Innherredsmodellen». Styring og referansegruppen «Treningskontakt Innherredsmodellen». 11