SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebyggende. Prosjektnummer: 2011/01/0420. Prosjektnavn: Fremming av helse for kropp og sinn

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebyggende Prosjektnummer: 2011/01/0420 Prosjektnavn: Fremming av helse for kropp og sinn Søkerorganisasjon:

2 Forord Denne sluttrapporten oppsummerer de erfaringene vi har gjort oss etter tre og et halvt års arbeid med prosjektet: «Fremming av helse for kropp og sinn». Arbeidet ble organisert som et 3-årig forebyggingsprosjekt. Vi var så heldige å få støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler fra , med forlengelse ut i Målgruppen for prosjektet var personer som ble henvist til frisklivssentralene i Levanger og Verdal og som oppga å slite med psykisk lidelse som hovedproblem. I tillegg var unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn i målgruppen. Målsettingen vår var å ha fokus i frisklivssentralene på å redusere frafall blant personer med psykiske lidelser og øke deltakelsen blant minoritetsgrupper og unge voksne. Prosjektet har fått en annen dreining enn opprinnelig beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Fokuset mot frisklivsentralene i Levanger og Verdal har vært der, men flere av tiltakene som er igangsatt i kraft av prosjektmidlene, har favnet flere. Eksempler på dette er stimulering til treningskontaktkurs for hele Nord Trøndelag, bidragsyter for å kunne arrangere innføringskurs i migrasjonshelse for 1. og 2. linjetjenesten i hele fylket. Styringsgruppen har bestått av: Nils Håvard Dahl, styringsgruppeleder og Avdelingsoverlege, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger, Helse Nord Trøndelag HF Jon Ketil Vongraven, Kommunalsjef Helse, Levanger kommune Kristin Bratseth, Kommunalsjef Velferd, Verdal kommune, avløst av ny kommunalsjef Anne Kari Haugdal vår Ola Larsen, Brukerrepresentant, Brukerutvalget HNT HF. Alf Birger Rostad, Avdelingsleder, NAV Tjenesteområdet Levanger/Verdal. 2

3 Vegar Rangul, Postdoc/ førsteamanuensis, Helsefag, Høgskolen i Nord Trøndelag Prosjektgruppen har bestått av: Arne Okkenhaug, Prosjektleder, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger, Helse Nord Trøndelag HF Dina von Heimburg, Folkehelsekoordinator, Innherred samkommune, Levanger og Verdal kommune Marit Veske og Gro Toldnes, daglig ledelse, Levanger frisklivssentral Frode Grevskott, Daglig leder, Verdal frisklivssentral Prosjektet har involvert en rekke ressurspersoner. Jeg vil spesielt trekke frem Folkehelsekoordinator Kyrre Kvistad, Nord Trøndelag fylkeskommune, Rådgiver Toril Bjørken Skjørholm, Fylkesmann i Nord Trøndelag, tidligere leder av støtte og treningskontaktordningen, Linda Barøy, Verdal kommune, Fagdirektør Vigdis Rønning, folkehelseavdelingen, Helse og omsorgsdepartementet og Cand Scient og Spesialrådgiver Toril Moe OUS HF, Klinikk psykisk helse og avhengighet. ExtraStiftelsen er en stiftelse bestående av 27 frivillige organisasjoner, som eier og fordeler overskuddet fra Extra-spillet. Overskuddet går til frivillige organisasjoners helseprosjekter. er søkerorganisasjonen til dette prosjektet. Arbeidet som er nedlagt i prosjektet og alle de positive ringvirkningene vi har sett av prosjektet, hadde ikke vært mulig uten den økonomiske støtten vi har fått. Derfor en stor takk til ExtraStiftelsen og som hadde tro på dette prosjektet og ga meg som prosjektleder mulighet til å fokusere på fysisk helse for kropp og sinn i hele 3,5 år. 3

4 Sammendrag Prosjektet har vært et samarbeid med ExtraStiftelsen og. Hovedmålene har vært å gjennomføre et utviklingsprosjekt knyttet til frisklivssentralene i Levanger og Verdal, der hovedfokus skulle være å: 1. Reduserer frafall blant mennesker med psykiske lidelser. 2. Øke deltakelsen for unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn. Prosjektet har fulgt PLP metoden for gjennomføring. De årlige fremdriftsrapportene og rapportering av budsjett og regnskap er godkjent. Styringsgruppen har gitt gode tilbakemeldinger på arbeidets gang. Et sentralt resultat av prosjektet er en statusrapport lagt frem våren Den gir samlet kunnskap om status for unge voksne, minoritetsgrupper og mennesker med psykiske plager i Levanger og Verdal med utgangspunkt i fysisk aktivitet, kosthold og røyking. Samtidig ble det i rapporten beskrevet mulige innsatsområder for å, i større grad, kunne bidra til å fange opp de beskrevne gruppene i frisklivssentralene. Flere av tiltakene er iverksatt. Enten som en sentral del av prosjektleders arbeid i prosjektet, som et initiativ fra ledelse i frisklivsentralene eller som et sideprosjekt som følge av at prosjektet har belyst mulige mangler og muligheter. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Resultater og resultatvurdering Oppsummering/konklusjon/videre planer Referanser/litteratur

6 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Nord - Trøndelag har vært i front lenge i forhold til å tenke fysisk aktivitet. Noen av de første vitenskapelige artiklene om fysisk aktivitet sin positive innvirkning på milde til moderate former for depresjon ble skrevet på Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger, HNT HF i Kommunene i Nord- Trøndelag, og spesielt Levanger, var tidlig ute med å ha fokus på fysisk aktivitet og friluftsliv som betydningsfullt for den psykiske helsen. Allerede i 1995 samarbeidet Psyk. klinikk, fylkeslegen og Levanger kommune om Fysisk aktivitet og friluftsliv. I 2000 ble forumet for fritid/friluftsliv og psykisk helse (Fri fri) etablert. Det skulle stimulere til samhandling. I 2009 arrangeres en fagdag på sykehuset: «Treningskontakt fremfor støttekontakt, en god ide eller bare en flopp?» og noen måneder senere er Levanger, Verdal, Steinkjer, Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset, fylkeskommunen og fylkesmannen i gang med å samarbeide om å etablere treningskontaktordningen i Nord Trøndelag. Mye er gjort, ordningen har spredd seg, kurslederkurs er arrangert og videregående kurs blant annet innenfor friluft er arrangert. Prosjektet: Fremming av helse for kropp og sinn I 2011 søkte vi ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering om midler for å følge opp deler av konklusjonene og anbefalingene som fremkom i kunnskapsoversikten i forbindelse med forprosjektet: Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1 (Oldervoll og Lillefjell, 2011). Med utgangspunkt i konklusjoner og anbefalinger fra dette forprosjektet, ønsket vi å fokusere på utfordringsområder i den hensikt å gi et godt tilbud også til grupper som erfaringsmessig deltar i mindre grad i etablerte frisklivssentraler. 6

7 Målgruppene i prosjektet ble: Mennesker som er henvist til frisklivssentralen i Levanger og Verdal og som oppgir å slite med psykisk lidelse som hovedproblem. Mennesker som kan vurderes som aktuelle deltakere ved frisklivssentralene i Verdal eller Levanger, men er rapportert som underrepresentert i kunnskapsoversikten. Dette gjelder primært unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn. Hovedmålene i den opprinnelige prosjektplanen var å gjennomføre et utviklingsprosjekt knyttet til frisklivssentralene i Levanger og Verdal, der hovedfokus skulle være å: 1. Reduserer frafall blant mennesker med psykiske lidelser. 2. Øke deltakelsen for unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn. Hovedpunkter i den opprinnelige aktivitetsplanen var: Kartlegge situasjonen før oppstart av tiltak. Kartlegge behov og ønsker i målgruppen. Oppstart og implementering av tiltak rettet mot Frisklivssentralene i henhold til prosjektbeskrivelsen. FoU aktiviteten, samhandling og markedsføring, økonomistyring og prosjektavslutning. Aktivitetsplanen ble revidert og justert både ved styringsgruppemøte vår 2013 og høst Samhandling mellom 1. linje- og 2. linjetjenesten, folkehelse Prosjektleder er ansatt i psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger, HNT HF. I klinikken sin strategidokument mot 2016 beskrives at pasientene skal oppleve en godt samarbeidende helsetjeneste. 7

8 «Vi skal utvikle en effektiv samhandling: I samarbeid med primærhelsetjenesten skal vi tilstrebe at pasientene får hjelp på lavest nødvendige og tilstrekkelige omsorgsnivå.» Stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge, retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i Norge, med fokus på mer forebygging og mindre reparering. Stortingsmelding nr. 47, Samhandlings- reformen, peker blant annet på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Det er behov for å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene, og etablere tiltak som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene (FLS) er og vil være et bidrag i dette arbeidet fremover og anbefaler opprettelse av FLS i alle kommuner i Norge. I Nord Trøndelag har samarbeid mellom representanter fra brukerorganisasjoner, kommuner samt helseforetak, ført til utarbeidelse av 12 tjenesteavtaler som omhandler samhandling mellom de ulike forvaltningsnivå. Tjenesteavtale 10 omhandler samarbeid om forebygging. Tjenesteavtalens hensikt er å fremme forebygging for å redusere behovet for helse og omsorgstjenester, og sikre god samhandling på områder innen forebygging, hvor både kommunen og Helse Nord- Trøndelag har et ansvar for tiltak. Samarbeidet skal også sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, og at partene i størst mulig grad legger kunnskapsbasert praksis til grunn for egen forebyggende innsats. Dette skal danne grunnlaget for helhetlige pasientforløp som er forsvarlig. Prosjektet: «Fremming av helse for kropp og sinn» har vært et bidrag inn i 2. linjetjenesten sitt tverrsektorielle arbeid knyttet til tjenesteavtale 10, med spesielt fokus på arbeidet inn mot frisklivssentralene. 8

9 Finansiering og finansieringsplan Prosjektet har vært fullfinansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektleder har hatt 60 % stilling. Det ble satt av driftsmidler øremerket til stimuleringstiltak rettet mot fokusområdene. Dette var økonomisk støtte ved oppstart av nye tilbud innenfor fokusområdene, bidrag til evaluering / forskning vedrørende målsettingen av prosjektet. Det ble utarbeidet en prosedyre med kriterier for tildeling. Denne ble godkjent av styringsgruppen. 9

10 Prosjektgjennomføring/metode Hovedhensikten med prosjektet har vært å ha fokus i frisklivssentralene på å redusere frafall blant personer med psykiske lidelser og øke deltakelsen blant minoritetsgrupper og unge voksne. Prosjektet har fått en annen dreining enn opprinnelig beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Fokuset mot frisklivsentralene i Levanger og Verdal har vært der, men flere av tiltakene som er igangsatt i kraft av prosjektmidlene, har favnet flere. Eksempler på dette er stimulering til treningskontaktkurs for hele Nord Trøndelag, bidragsyter for å kunne arrangere innføringskurs i migrasjonshelse for 1. og 2. linjetjenesten i hele fylket. Metoder PLP metoden er benyttet i prosjektet. Det er utarbeidet prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan, statusrapporter og møteplan. Det er skrevet referat fra alle formelle møter og prosjektleder har ført logg gjennom hele prosjektet. Alle sentrale prosjektdokumenter er lagret i psykiatrisk klinikk, HNT HF sin prosjektportefølje. Som en direkte følge av arbeidet med prosjektet: «Fremming av helse for kropp og sinn», har det vokst frem flere sideprosjekter (kurslederkurs treningskontakt, fordypningskurs friluftsliv med mer). Disse har også fulgt PLP metodikken. For flere av disse prosjektene er det i tillegg utarbeidet kommunikasjonsplaner. Flere av prosjektdokumentene fra disse prosjektene er lagt ut på HNT HF og KS i Nord Trøndelag sin elektroniske samhandlingsside. Da via adressen Statusrapport Våren 2013 ble det det det skrevet en statusrapport som med utgangspunkt i fysisk aktivitet, kosthold og røyking, skulle beskrive status for unge voksne, minoritetsgrupper og mennesker med psykiske plager i Levanger og Verdal. Samtidig skulle den belyse mulige innsatsområder for å, i større grad, kunne bidra til å fange opp de beskrevne grupper i frisklivssentralene. 10

11 Intervju etter fokusgruppemodell, litteratursøk, intervju av kommunale ledere og innhenting av HUNT-data spesifikt for Levanger og Verdal var metoder benyttet i arbeidet med rapporten. Rapporten belyser behovet for nødvendig støtte fra frisklivssentralens samarbeidspartnere for å kunne gi deltakere med særskilte behov et tilbud på lik linje med resten av befolkningen. Med utgangspunkt i migrasjonshelse beskriver rapporten flere helsefremmende tiltak igangsatt andre steder i landet. Disse erfaringer kunne være av verdi i arbeidet med minoriteter i vårt fylke for å bidra til å redusere risikoen for livsstilssykdommer. Rapporten benyttet data fra HUNT 3 som fokuserer på fysisk aktivitet, sitte tid, kosthold, røyking og type arbeid for 20 åringene i Levanger og Verdal. Data viser noen, men ikke store, variasjoner fra trenden ellers i Nord Trøndelag. Markedsføring av prosjektet Markedsføring av prosjektet og Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering er gjennomført gjennom forelesninger og møter lokalt og nasjonalt. Lokalt: Flere ganger for studenter ved Høgskolen i Nord Trøndelag, Fagråd forebygging i Nord Trøndelag, Namdalskonferansen, internt på de ulike seksjoner ved psykiatrisk klinikk og andre klinikker ved HNT HF, Nettverk for friskliv i Nord Trøndelag, Innvandringstjeneste i Levanger, HUNT- miljøet knyttet til NTNU, Nord Trøndelag Idrettsråd, Styremøte Mental Helse Nord Trøndelag, styremøte diabetesforbundet Innherred og andre ressurspersoner/- grupper med interesse for området. Studentmiljøet ved NTNU 11

12 (Emnefaget Eksperter i team) har levert 4 rapporter med fokus på tiltak rettet mot målgruppen. Prosjektet bidro til å finansiere en ISBN utgave av rapportene (ISBN ). Nasjonalt: Helsedirektoratet ved avdeling for forebygging i helsetjenesten, Nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (HPH), Nettverksgruppen for psykisk helse i HPH, Nasjonal frisklivskonferanse i Stavanger i regi av helsedirektoratet, nasjonal konferanse for Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NSH), videreutdanning i fysisk aktivitet og psykisk helse UiO. Sammendrag av statusrapporten for «Fremming av helse for kropp og sinn» finnes også i en ISBN utgave utgitt av NTNU (ISBN ). Media: Direkte er ExtraStiftelsen og prosjektet markedsført gjennom et intervju i Innherred Folkeblad/Verdalingen. Indirekte har det vært en markedsføring gjennom oppslag i både Adresseavisa, Levangeravisa og Trønderavisa i forbindelse med arrangement knyttet til prosjektet (Arrangement av treningskontaktkurs, halvfagdag migrasjonshelse, frokostmøtene). Annet: I mai 2013 ble kriterier for tildeling av stimuleringsmidler fra prosjektet, markedsført gjennom en egen elektronisk kommunal tilskuddsportal. Det er utarbeidet to postere. Sentrale dokumenter fra prosjektet og sideprosjekter er samlet på egen nettside 12

13 Praktisk gjennomføring og endringer underveis Pga forsinket oppstart gav ExtraStiftelsen godkjenning til ett halvt års forlengelse av prosjektet til Prosjektet: Fremming av helse for kropp og sinn startet til planlagt tid Fravær hos prosjektleder i 20 % stilling fra jobb i 8 måneder (2012), har påvirket fremdriften noe. Frisklivssentralene i Levanger og Verdal kommune var helt sentrale samarbeidsaktører i prosjektet. Verdal og Levanger fulgte sin egen fremdriftsplan i forhold til etablering av frisklivssentraler. Dette var en opptrappingsplan foreslått i forprosjekt for etablering av frisklivssentraler i kommunen. Tidspunktet for oppstart av frisklivssentralene i Levanger og Verdal, avvik noe fra planen i «Fremming av helse for kropp og sinn» med ønske opp oppstart første halvdel av Tilbud ved begge frisklivssentralene kom i gang høsten 2012, og Verdal hadde sin offisielle åpning mars Konsekvensene av de beskrevne utsettelsene og fravær er at vi ikke, så tidlig som antatt, kunne igangsette møter, seminarer, tiltak med fokus på målgruppene og livsstilsfokuserte tema. Vi fikk heller ikke igangsatt optimal markedsføring av prosjektet og mulighetene for stimuleringsmidler til tiltak for å nå hovedmålet. Høsten 2013 ble det av meg, som prosjektleder, oppfattet som et ønske fra frisklivssentralene i Levanger og Verdal å utsette møtevirksomheten i prosjektgruppen. Dette var grunngitt i omorganisering innen helseetatene i begge kommuner. Dette ga meg som prosjektleder mulighet til også å ha fokus på områder som ville være av interesse for flere av Nord Trøndelag sine kommuner. Blant annet minoritetshelse og 13

14 etablering av treningskontaktordningen. Men her er det viktig å merke seg følgende: På prosjektgruppemøte ble det redegjort for innhold i mail mottatt av prosjektleder , som bakgrunn for stans i prosjektgruppemøtene. Vi konkluderer på møtet at det har skjedd en «kommunikasjonssvikt»/«misforståelse» mellom oss i forbindelse med denne mailen. Det har igjen ført til unødig «avstand» mellom prosjektleder og prosjektgruppe. 2. Resultater og resultatvurdering Prosjektet hadde to hovedmål: Hovedmålene i den opprinnelige prosjektplanen var å gjennomføre et utviklingsprosjekt knyttet til frisklivssentralene i Levanger og Verdal, der hovedfokus skulle være å: 1. Reduserer frafall blant mennesker med psykiske lidelser. 2. Øke deltakelsen for unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn. Mål 1: Reduserer frafall blant mennesker med psykiske lidelser. Angst og depresjoner fulgte i kjølvannet av mobbingen, og hun ble satt på medisiner. Så flyttet hun på seg. Flyttingen skulle markere et vendepunkt for henne. Hun satte i gang med målrettet trening ledet av personer som visste mye om hvordan fysisk trening påvirker den psykiske helsen. I dag trenger hun ikke ta medisiner i form av piller. Nå er det treningen som gjelder, og hver eneste dag, uansett vær, tar hun på seg treningstøyet. Jeg blir glad og oppmuntret av treningen. Samtidig har jeg lært meg å håndtere problemene, sier hun (Kvinne, 28 år). Statusrapporten som ble publisert våren 2013 ga et bilde av nåsituasjon vedrørende fysisk aktivitet, kosthold og røyking hos mennesker med psykiske plager i Levanger og 14

15 Verdal. Data ble samlet etter intervju etter fokusgruppemodell, litteratursøk og intervju av kommunale ledere innen psykisk helse og rustjenesten. Statusrapporten pekte også på innsatsområder for å fange opp mennesker med psykiske lidelser i frisklivssentralene. Blant annet har statusrapporten fremhevet treningskontakt som et sentralt element for å redusere frafall blant mennesker med psykiske lidelser. I tillegg til fokusintervjupanelets vektlegging av denne rollen som sentral for å redusere frafall, beskriver litteraturen treningskontakt som et effektivt og nyttig tiltak som anbefales for å få mennesker med psykiske plager i mer fysisk aktivitet (Martinsen, 2011; Skrede, 2006; Helsedirektoratet; 2011). Av den grunn ble stimulering til etablering og implementering av kommunal treningskontaktordning et hovedfokusområde for prosjektleder i det videre arbeidet med prosjektet. Dette innebar at vi valgte å ha fokus på å forsøke å få dette etablert og forankret i flere av kommunene i Nord Trøndelag. Prosjektleder var prosjektansvarlig for kursleder-, treningskontaktkurset som ble arrangert i Nord Trøndelag høsten Prosjektleder forfattet prosjektplan, skrev kronikk for fylkesavisa: «Trønderavisa» og fungerte som presseansvarlig. «Fremming av helse for kropp og sinn» har bidratt økonomisk for å kunne realisere kursene. Ansatte ved frisklivssentralene i Levanger og Verdal var med som instruktører på treningskontakt- og kurslederkurset. I 2015 har det vært arrangert et fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter. Prosjektleder har vært prosjektansvarlig for kurset. Kurset var i samarbeid med Mental Helse Nord Trøndelag, og det unike var at personer som tidligere har hatt treningskontakt eller vært bruker av tjenester innen psykisk helse ble prioritert blant søkerne. Mer om prosjektet er å finne under «kursmateriell» på nettsiden 15

16 Rollen som jeg har tatt på meg som prosjektansvarlig for disse prosjektene, kunne jeg heller ikke tatt på meg uten støtten fra Extrastiftelsen. Mål 2: Øke deltakelsen for unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn. I dag er livet lettere. Det takker han mest av alt fotballaget for. Laget, som er opprettet av kommunen, tilbyr fotballtrening for personer med ulike problemer. Vi er en bra gjeng, og jeg har fått mange nye venner her. Det er lettere å snakke med folk som også har hatt det tøft (Mann, 25 år). Statusrapporten skulle også beskrive status og mulige innsatsområder innen fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt for unge voksne og minoritetsgrupper i Levanger og Verdal. Data ble hentet inn ved litteraturgjennomgang og intervju av personell fra flyktningetjenesten i begge kommuner. I tillegg ble en forsker tilknyttet NTNU / HUNT (helseundersøkelsen i Nord Trøndelag) engasjert for å kunne rapportere nåsituasjon for unge mennesker i alderen år i kommunene: Levanger og Verdal. Unge mennesker: Det er nok «Unge mennesker» som er den målgruppen prosjektet har hatt minst fokus og innvirkning på. Men det er forsøkt lagt litt til rette gjennom å sørge for forskningsbaserte data behandlet av forskningskompetent person samt økonomisk støtte slik at frisklivssentralen i Verdal kan ha ekstra fokus på denne gruppen. Forskeren benyttet data fra HUNT 3 som fokuserer på fysisk aktivitet, sitte tid, kosthold, røyking og type arbeid for 20 åringene i Levanger og Verdal. Data viser noen, men ikke store, variasjoner fra trenden ellers i Nord Trøndelag. 16

17 Prosjektet har bevilget ,- til Frisklivssentralen i Verdal for å gjennomføre prosjektet: «Hvordan øke deltakelsen blant unge voksne i Frisklivssentralen Verdal kommune». Minoritetsgrupper: Med utgangspunkt i migrasjonshelse beskriver statusrapporten flere helsefremmende tiltak igangsatt andre steder i landet. Disse erfaringer er av verdi i arbeidet med minoriteter i vårt fylke for å bidra til å redusere risikoen for livsstilssykdommer. Prosjektet: «Fremming av helse for kropp og sinn» har bidratt med økonomisk støtte til kostholdsprosjekter innen innvandrertjenesten i Levanger. Først til prosjektet: «Minoritetsgrupper og kosthold», støttet med ,- og siden til støtte fra frisklivssentralen i Levanger om støtte på ,-. Prosjektnavn: «Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! et samhandlingsprosjekt om kosthold mellom frisklivssentralen Levanger og Innvandrertjenesten Levanger» Rapport fra prosjektet er å finne på Levanger kommune sin nettside under Frisklivssentral. I februar 2013 tok prosjektet initiativ til samle lokale fagpersoner innenfor fagfeltet: «migrasjon og helse» til et møte på frisklivssentalen i Levanger. Det var fagfolk fra ulike enheter i Levanger og Verdal og fra HNT HF. Fokus var å se på muligheten for samarbeid om felles fagutvikling. Prosjektet bidro også økonomisk med et inspirasjonsforedrag av Madhu Sharma: «Mestringsprosjektet om psykisk helse for flerkulturelle i Bærum kommune». Dette møtet resulterte i et samarbeid om arrangement av fagdager innen minoritetshelse for 1. og 2. linjetjenesten i hele Nord Trøndelag. Prosjektleder ble leder av komiteen for arrangering av fagdager for minoritetshelse. Komiteen har vært oppnevnt av Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) mellom Helse Nord Trøndelag og KS Nord Trøndelag. 3 arrangement er gjennomført; en halv fagdag 17

18 høsten 2013 for personell i 1. og 2. linje tjenesten i sykehusområdet til Levanger sykehus, et 2 dagers innføringskurs i migrasjon og helse 2014, samt en fagdag i 2015 for både 1. og 2. linjetjenesten i hele Nord Trøndelag. Det har vært en meget stor deltakelse og fagdagene oppleves som svært faglig verdifulle. I tillegg har arrangementene har vært gjennomført i samspill med Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Tema som naturlig hører inn under frisklivssentralenes arbeid, har det blitt forelest om på fagdag/ kurs, blant annet kostholdskurs for innvandrere. ASU for HNT HF og KS har på bakgrunn av arbeidet, opprettet et fagnettverk minoritetshelse. Fremtidige arrangement er således forankret i KS og HNT HF. Informasjon om arrangementene og evalueringsrapport finnes på /135402/ Disse arrangementene kunne ikke prosjektleder prioritert og arbeidet med, om det ikke var for muligheten som lå i 60 % stillingen lønnet av prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Annet: Prosjektgruppe har også vært engasjert i etablering av såkalte «frokostmøter» Arrangement av frokostmøter med fokus på folkehelse og forebygging. Arrangert i samspill med Prosjektet: «Fremming av helse for kropp og sinn», Helse Nord Trøndelag,, Levanger og Verdal kommune, frisklivssentralene i Levanger og Verdal og frivillige organisasjoner. Målgruppe har vært alle innbyggere i Levanger og Verdal kommune. Det er gjennomført 2 arrangement. Johan Kaggestad foreleste om «Trening som gir mening» (Full sal) og foreleste Helge Gudmundsen om «Sett og verdsatt en fortelling og livsglede og menneskeverd.» Prosjektleder for «Fremming av helse for kropp og sinn» har vært leder av arrangementene. 18

19 Fra prosjektgruppemøte anbefales følgende: Om arrangering av frokostmøte skal opprettholdes må dette avklares i nettverket: «FoU friskliv Innherred». Dette er ennå ikke avklart. Samspill med andre aktører: Følgende nettverk har prosjektleder blitt medlem av etter prosjektstart: Deltaker i fagråd for forebygging i Nord Trøndelag. Mandat: Forebyggende helsetjenester (Folkehelsearbeidet), årlig konferanse. Fått mandat fra ASU. Skal operasjonalisere tjenesteavtale 10 i samhandlingsavtale mellom HNT HF og KS. Leder i temagruppen psykisk helse innen Norsk HPH (Helsefremmende sykehus og helsetjenester) Medlem i arbeidsgruppen for nettverket: Friskliv i Nord Trøndelag. Mandat: Utveksle informasjon til nytte for nyetableringen av frisklivssentraler i Nord Trøndelag. Medlem i FoU Friskliv Innherred. 2-3 ganger i året møtes leder frisklivssentral Levanger og Verdal, prosjektleder «Fremming av helse for kropp og sinn», representant fra HUNT, NAV, HiNT, folkehelsekoordinator Levanger og Verdal. Fokus: FoUarbeidet ved frisklivssentralene. Forebyggende helsearbeid i HNT HF. Fagsjef i Helse Nord Trøndelag initierer 4-6 møter a 1 time i året, der ansatte representert i nettverk med fokus forebygging, samles. HNT HF sin representant i styret for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. 19

20 Hva som ikke er nådd: Fra styringsgruppemøte gis det følgende føringer til prosjektgruppeleder: «Det ønskes en evaluering med tall hentet fra Frisklivssentralene i Levanger og Verdal. En variabelliste lages av prosjektleder. Den bygger på spørsmål/tema i prosjektbeskrivelse (formålet med prosjektet), innhenting av deskriptive data. Kommunalsjefene Helse og Velferd i Levanger og Verdal får spørsmålene til gjennomsyn. Forespørsel om å hente ut data fra FLS behandles av kommunalsjefene. Det presiseres at en evaluering av evt måloppnåelse for prosjektet dog ikke oppfattes som helt enkelt. Men det vil være ønskelig å få frem hva status for målgruppene i FLS i Verdal / Levanger er ved prosjektslutt og hva med tjenestetilbudet har en lyktes godt med.» Denne evalueringen har prosjektleder ikke fått gjennomført. Ønsket fra Nord Trøndelag om å bidra med å skrive søknad til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering om midler for prosjektet: «Treningskontakt Innherredsmodellen», fikk forrang. Mangel på evaluering er en grunn til at prosjektleder ikke vet om prosjektet har redusert frafallet av mennesker med psykiske lidelser mer i frisklivssentralene i Verdal og Levanger enn landet for øvrig. Det samme gjelder for mål 2; Er det økt deltakelse fra unge voksne og minoritetsgrupper sett opp mot landet for øvrig? 20

21 3. Oppsummering/konklusjon/videre planer Mange faktorer spiller inn i arbeidet med å redusere frafallet i frisklivssentralene fra mennesker som sliter psykisk samt øke deltakelsen fra unge mennesker og minoritetsgrupper. Som beskrevet i styringsgruppemøtet er det ikke lett å avgjøre om et enkelt prosjekt i så fall har bidratt. Daglig ledelse av frisklivssentralene i Levanger og Verdal har vært dyktige til å bygge opp frisklivssentralene til å bli viktige pilarer i kommunenes folkehelsearbeid. Begge sentralene har opparbeidet seg et godt omdømme og bidrar også nasjonalt med sin kunnskap. Gro Toldnes, Marit Veske og Frode Grevskott ser ut til å møte alle mennesker, uavhengig av plager, alder, kjønn og etnisitet, på en god måte. Personer med psykiske lidelser, unge mennesker og minoritetsgrupper ville nok blitt møtt på samme humane måten av de tre uavhengig av «Fremming av helse for kropp og sinn». Men som prosjektleder tror jeg prosjektet over tid har bidratt med å sette et ekstra fokus på helsefremmende aktivitet, psykisk helse, unge mennesker og minoritetsgrupper. Ikke bare inn mot frisklivssentralene her på Innherred spesielt, men mot hjelpeapparatet generelt. Prosjektleder vil oppmuntre frisklivsentralene i Levanger og Verdal å se på muligheten for å gjennomføre en kartlegging av frafall blant deltakerne som oppgir å ha psykiske lidelser samt se på sine tall over yngre brukere av frisklivssentralen og deltakere med minoritetsbakgrunn. Resultatene kan være av interesse for andre frisklivssentraler og deres samarbeidspartnere. På vegne av Nord Trøndelag, NT fylkeskommune, Fylkesmannen i NT, NAV NT, Levanger kommune og HNT HF har prosjektleder også forfattet søknad sendt Helse Midt Norge HF om støtte til helsefremmende arbeid; etablering av treningskontaktordningen i hele Nord Trøndelag. Selv om søknaden er sendt etter at prosjektet; «Fremming av helse for kropp og sinn» formelt var avsluttet, er søknaden et resultat at arbeidet som er nedlagt i forkant. 21

22 I prosjektperioden ble også arbeidet med å evaluere treningskontaktordningen i Nord Trøndelag påbegynt. I samarbeid med fylkeskommunen har prosjektet: «Fremming av helse for kropp og sinn» bidratt med å utarbeide en kravspesifikasjon vedrørende en metodisk evaluering av treningskontaktordningen. Prosjektet har også bidratt med økonomisk støtte for å realisere evalueringen. Oppdraget gikk til Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) og de sluttførte sin rapport i desember Prosjektleder vurderer denne rapporten til å være av både lokal i nasjonal interesse og betydning. På lik linje med søknad til Helse Midt Norge HF, er dette et resultat av arbeidet i prosjektet: «Fremming av helse for kropp og sinn». I tillegg har regjeringen viet treningskontaktordningen i Nord Trøndelag oppmerksomhet i Stortingsproposisjon 15 S. En av konklusjonene er at Regjeringen vil utarbeide en nasjonal veileder for bruk av fysisk og sosial aktivitet i behandlingen av personer med rus- og psykiske lidelser. Nord Trøndelag har opparbeidet seg en kompetanse og erfaring som kan være av stor verdi i dette arbeidet. Mer om søknad Helse Midt Norge HF, evalueringen, omtalen i Stortingsproposisjon 15S, er å finne under «aktuelt» på nettsiden Erfaringene fra prosjektet «Fremming av helse for kropp og sinn» har blitt og vil bli formidlet i lokale og nasjonale fora, både internt i helseforetaket og blant samarbeidende kommuner og organisasjoner. Rapporten vil også bli lagt ut på internett via samhandlingsiden til Helse Nord Trøndelag HT og KS Nord Trøndelag. Siden er profilert via flere nasjonale dokumenter. Det er ikke utenkelig at i arbeidet i prosjektet: «Fremming av helse for kropp og sinn» og arbeidet med fysisk og psykisk helse i psykiatrisk klinikk, HNT HF kan munne ut i nye prosjektsøknader. 22

23 Referanser/litteratur Sitatene er hentet fra reportasje i Trønderavisa, Tittel på artikkel: Trening for kropp og sinn. Helsedirektoratet (2011). Veileder for etablering av kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. Publikasjonsnummer: IS Helse- og sosialdepartementet ( ). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Stortingsmelding nr. 16. Helse- og omsorgsdepartementet ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Stortingsmelding nr. 47. Helse Nord Trøndelags plandokument mot Hentet fra Martinsen, E. W. (2011). Kropp og sinn. Fysisk aktivitet - psykisk helse kognitiv terapi. 2. utgave. Fagbokforlaget. Midthjell, K. (2013). Hvordan få folk til å ta vare på helsa si? Om organisering av arbeidet i frisklivssentralene og om forebyggende arbeid i kommunene. HUNT forskningssenter. ISBN Oldervoll, L.M. og Lillefjell, M. (2011). Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen trinn 1. Rapportserie fra senter for helsefremmende forskning HIST / NTNU. Rapport 2011/2. ISBN Okkenhaug, A. m.fl.(2011). Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1. Sluttrapport forprosjekt. Rapporten kan hentes elektronisk fra Okkenhaug, A. (2013). Fremming av helse for kropp og sinn. Statusrapport. Rapporten kan hentes elektronisk fra 23

24 Okkenhaug, A. et al. (2015). Physical activity in adolescents who later developed schizophrenia: A prospective case-control study from the Young-HUNT. Nordic Journal of Psychiatry. 70 (2), s Regjeringen, Stortingsproposisjon 15 S, Opptrappingsplan for rusfeltet ( ). Skrede, A., Munkvold, H., Watne, Ø. og Martinsen, E.W. (2006). Treningskontaktar ved rusproblem og psykiske lidingar. Tidsskrift Norsk Lægeforening, 126, s Veske, M. (2016). Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Linker: Prosjektrapport. Kan hentes elektronisk fra /135402/ /Fordypningskurs-i-friluftsliv-for-treningskontakter/131759/