MILGRAMS LYDIGHETSFORSØK

Transkript

1 MILGRAMS LYDIGHETSFORSØK Siktelsen mot nazistiske ledere under militærtribunalet i Nürnbergprosessen skapte debatt blant psykologer i forskningen om menneskers lydighet i krevende moralske situasjoner. Nazistene forsøkte å rettferdiggjøre forbrytelser mot menneskeheten på innflytelse av en autoritær stat. De hadde ikke noe valg, det var en udiskutabel ordre fra den nazistiske ledelsen. Psykologene ønsket å undersøke hvor den moralske grensen gikk for et menneske som fulgte en autoritet og hvilke faktorer spilte inn på lydigheten 1. I 1961, noen måneder etter SS oberstløytnant Adolf Eichmanns rettssak 2, begynte Stanley Milgram å utrede et psykologisk eksperiment for å besvare det samme spørsmålet de stilte i Nürnberg i 1945; Hadde Eichmann og de andre medskyldige et felles moralsk blikk der forbrytelsene var med hensikt og målene var forsvarlige eller arbeidet de under en sterkt autoritær ledelse der ordrene måtte følges, selv om de var i konflikt med deres moralske kompass og prinsipper? Milgram skapte et eksperiment som ikke bare kunne analysere menneskers reaksjoner, men også måle graden av lydighet under press fra en autoritær person 3 4. Eksperimentet besto av en forsker som ledet eksperimentet og fungerte som det autoritære elementet, et tilsynelatende frivillig offer som skulle være elev og en frivillig person som egentlig var offer for et eksperiment som fungerte som lærer. Rollene elev og lærer ble delt ut ved en rigget loddtrekning der den uopplyste personen alltid ble lærer. Forskeren og eleven var skuespillere som skulle påvirke den uvitende læreren som trodde eksperimentet var for å finne sammenheng mellom hukommelse og straff, der han skulle stille en rekke spørsmål til eleven og gi tilstrekkelig straff ved elektriske støt. Eleven satt alene på et rom adskilt forskeren og lærerens forskningsrom og de kunne bare kommunisere via lyd. I det overfladiske forsøket skulle læreren teste elevens hukommelse med en serie ord og par, svarte eleven riktig fortatte eksperimentet, men svarte han feil måtte læreren administrere et elektrisk støt med gradvis økende styrke (15-volts inkrementer) fra et kontrollpanel. I virkeligheten var støtene og lydene bare skuespill fra elevens side og når den elektriske spenningen økte, gjorde eleven tydeligere motstand med banking og smerteskrik. Når eleven 1 The Library of Congress (2010). Nuremberg Trials. Military Legal Resources. 2 Wu, William. (2003). The Milgram Experiment. Berkeley University of California Open Computing Faculty. 3 Seglen, Eli (red.). (2001) Vitenskap, teknologi og samfunn. Oslo: Cappelen akademisk 4 Milgram, Stanley. Behavioral Study of Obedience (1963) The Journal of Abnormal and Social Psychology, Vol 67. 1

2 skrek og ba om stans i eksperimentet stoppet de fleste lærerne spørringen og stilte spørsmålstegn ved forsøket, dette var gjennomsnittlig på 135 fiktive volt. De aller fleste fortsatte derimot eksperimentet når de ble forsikret om at de ikke ble holdt ansvarlig for elevens misnøye og smerte. Den autoritære forskerens rolle var å forsikre at forsøket ble gjennomført med oppfordringer om å fullføre om det ble pauser i eksperimentet. Når læreren ga utrykk om et ønske å avslutte forsøket, ble oppfordringene sterkere fra forskeren i en forberedt rekkefølge: (1) vennligst fortsett, (2) eksperimentet krever at du fortsetter, (3) det er essensielt at du fortsetter, (4) du har ikke noe valg, du må fullføre. Om læreren fortsatt ville avslutte forsøket etter oppfordringene ble hele eksperimentet stoppet, eller så ville det fortsatt til eleven hadde mottatt tre støt med maks spenning, 450 volt. Milgrams lydighetsforsøk kunne kjennetegnes som en eksperimentell metode med strenge forsøksbetingelser for å gi alle forsøkspersonene den samme opplevelsen og minske sjansen for feilkilder. Skuespillerne var opplært til å følge en forhåndsbestemt plan for håndtering av ulike situasjoner og reaksjoner som kunne oppstå i forsøket og resultatene ville bli enklere å håndtere og studere med et så grundig organisert forsøk. Ved å skape en virkelighetstro situasjon håpet Milgram å bruke autoritetspersoner til å styre en persons normale etiske norm som sannsynligvis ville blokkert handlingene om de jobbet med fri vilje. Hyppig motivasjon fra forskeren og en gradvis økende spenningsstyrke supplerte personenes naturlige respekt for forskere og arbeidet i et viktig eksperiment, og hjalp til med å bryte ned den moralske barrieren. Milgram brukte disse parameterne for å konkretisere lydighetsprinsippet i eksperimentet og kunne ut ifra det konkludere med et pålitelig målesystem ved hjelp av styrken på støtene. Lydigheten kunne dermed måles og tabellføres med hensyn til om forsøkspersonen avbrøt eksperimentet og den eventuelle styrken på støtene. Alle reaksjonene blant forsøkspersonene ble registrert for å fange mest mulig data om følelser, prinsipper og instinkt når læreren var i konflikt mellom personlig moralske normer og lydigheten til en autoritet. Resultatene kunne derfor deles kvantitativt og kvalitativt i Milgrams forsøk. De kvantitative resultatene besto av den statistiske loggførte lydighetsmålingen og de kvalitative resultatene ble representert av forsøkspersonenes reaksjoner som ble dokumentert underveis. Resultater og tolkning Før Milgram presenterte resultatene fra eksperimentet utfordret han fjorten bachelorstudenter i psykologi ved Yale universitetet til å skape en hypotetisk konklusjon der 100 mennesker 2

3 gikk gjennom eksperimentet hans. Studentene var enstemmige i utfallet der bare en brøkdel av forsøkspersonene ville gjennomføre hele eksperimentet, fullføre spørringen av eleven og gi maksimalt elektrisk støt. Av 100 personer med ulik bakgrunn og alder ville bare 1.2% gi det endelige og voldsomme 450-volt støtet i følge studentene og veldig få fortsette videre etter 50% (195 volt) av støtserien. I tillegg forklarte han lydighetsforsøket for et ansamling av psykologer med et spørreskjema om deres deltagelse og de hypotetiske resultatene av det. Nesten samtlige av de utspurte var sikre på deres moralske prinsipper og skrev de ville avbrutt så snart eleven ba om å avbryte forsøket. Milgrams resultater av det virkelige eksperimentet ville derimot vise et helt annet bilde av menneskers lydighet og reaksjoner under autoritet. I intervjuene etter forsøkene skulle forsøkspersonene skalere smerten de tror eleven følte på en skala fra 1-14, utfallet lå på og beviste at et stort flertall trodde og visste de påførte offeret ekstrem smerte. Forsøkspersonenes reaksjoner overgikk mye av det en tidligere hadde sett i sosiale og psykologiske laboratorieforsøk der Milgram observerte ekstrem nervøsitet, uro, svetting og nøling. Noen forsøkspersoner brøt ut i upassende nervøs latter til tider og i et tilfelle måtte eksperimentet stanses på grunn av et kraftig angstanfall hos læreren. Selv under enorm moralsk og følelsesmessig anstrengelse fortsatte forsøkspersonene utspørringen og sjokkingen av elevene, og i motsetning til Milgrams og studentenes hypotese, hadde alle 40 forsøkspersoner overgått testens 50% (195 volt) punkt på støtserien. Først ved 300 volt markøren, og uten respons fra eleven, begynte forsøkspersonene å avslutte forsøket. 5 lærere nektet å fortsette, men resten fortsatte på oppfordring av forskeren og det viste seg at bare fjorten av 40 forsøkspersoner avsluttet før testens avsluttende støt på 450 volt. De 26 lydige personene viste samme symptomer på angst som de opprørske forsøkspersonene som trosset forskeren og eksperimentet, og mange viste anger når forsøket var over. Etter en rekke serier med ulike variabler utformet Milgram to hovedtolkninger av resultatene; Den første er en teori om konformisme der oppførselen og avgjørelsene baseres på samfunnets og den omringende gruppens vedtatte normer og skikker. Forsøkspersonen har verken kunnskapen eller ekspertisen til å vedta og begrunne egne avgjørelser og setter derfor sin lit til hierarkiet eller konsensus i gruppen. Milgrams andre teori bygger på en eksekutørtilstand ( agentic state ) som beskrives ved at lydigheten er et produkt av forsøkspersonens syn på seg selv som en mellommann eller instrument som arbeider på et ordregrunnlag. Ettersom det ikke er forsøkspersonens individuelle ønske, ser de ikke på seg selv som ansvarlige for sine handlinger. I eksekutørtilstanden kan de oppføre seg lydige frem til den personlige moralen eventuelt overstyrer ordrene, som kanskje ikke skjer i det hele tatt 3

4 som Milgrams forsøk vitner til og nazistenes agenda i Andre Verdenskrig viser de grufulle konsekvensene av. Milgrams forsøk og mennesket i dag Mange vil påstå at menneskeheten lærer av sin historie, men ville resultatene blitt det samme i lydighetsforsøk av Milgrams art i dag? Kan mennesker som ikke gjør opprør fortsatt deles inn i et konformistisk perspektiv eller basere sine avgjørelser som mellommann i en eksekutørtilstand? Dr. Jerry M. Burger svarer med et sikkert ja på disse spørsmålene i sine studier av Milgrams og egne lydighetsforsøk 5 og baserer resultatene på fysiske, psykologiske og biologiske grunner. I sosiokulturelle årsaker er det flere aspekter som jobber for og i mot ideen om menneskets utvikling som konforme vesener og som mellommenn under ledelse. Konformiteten i samfunnet har hatt sterke bruddfaser de siste tiårene med de store ungdomsopprørene på 50- og 60-tallet der individualiteten skulle hylles og oppblomstringen av punkmiljøet og konspirasjonsgrupper som stilte spørsmål ved alt og spesielt autoritetene. Konformitetens største medhjelper slår derimot alltid tilbake i form av religion og massemedia og dens unike evne til å manipulere og forme samfunnet tilbake til en håndterlig masse. Der mennesker liker å tro de moralske normene og det kritiske blikket har utviklet seg siden Milgrams eksperiment er det bare å se på medias makt der de samme truslene har fått en annen innpakning (f.eks. kommunistfaren til terrorisme i islams navn) og tas til på samme måte som før. Vil ikke mennesker om 50 år se tilbake og tenke det samme om hvordan folk på 2000-tallet ble lurt til å tro at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen? Sheeple og slacktivism er to relevante ordspill som blir brukt stadig mer om den ukritiske folkemengden som former seg etter Milgrams konformistiske hypotese. Mennesker slutter å stille spørsmål, bygger opp sine synspunkter med resten av saueflokken og engasjerer seg til og med i aktivisme basert på naivitet og lav tilslagskraft. De ytre påvirkningene vil forandre seg, men balansen vil alltid bli funnet i sosialkulturelle årsaker og det er nødvendig å se nærmere på menneskets psyke i disse situasjonene. Milgrams psykologikolleger på 60-tallet likte å tro at de ville håndtert forsøket annerledes og mennesker vil fortsatt tro det i dag. Resultatet var et produkt av tidsperioden vil de kanskje si, eller menneskers moralske normer har utviklet seg. Utviklingen har muligens skjedd og det er vanskelig å foreta Milgrams eksperiment i dagens forskningssamfunn, på grunn av etiske forskningsregler, men i et moderne samfunn er det fremdeles eksempler på 5 Burger, Jerry M. (2009). Replicating Milgram Would people still obey today? Santa Clara University. 4

5 ansvarsdiffusjonen der mennesker gjorde det de ble bedt om eller det de trodde var riktig. Dette er spesielt vanlig som argument i svindelrelaterte rettssaker. Et sosialpsykologisk fenomen blant mennesker er ansvarsdiffusjonen 6 der personer sjeldnere tar ansvar om flere mennesker er til stede. Ansvaret blir spredt utover mengden og forekommer ofte når folkemengden får en tilstrekkelig størrelse eller når ansvarsholderen ikke blir spesifisert. Fenomenet kan spores tilbake til Milgrams konklusjoner om det konformistiske perspektivet og eksekutørtilstanden og kan fungere som et sterkere påvirkningsmoment enn en direkte underkastelse av autoritet. Respekten for forskeren og legefrakken kan også forsterke denne følelsen om ansvarsfradraget der autoriteten tar på seg byrden og risikoen fremfor å kommandere forsøkspersonen. En annen teori om ansvarsdiffusjonen kan være menneskers naturlige morbide nysgjerrighet og evne til å oppføre seg ondskapsfullt om ansvaret fratas eller anonymitet kan tildekke det. Fra et annet psykologisk synspunkt er det mulig å undersøke Milgrams resultater basert på forsøkspersonenes reaksjoner i forhold til situasjonen i seg selv. Forsøkspersonene var aldri i en truende posisjon i forhold til forskeren, eksperimentet eller der innsatsen deres ville direkte påvirke livene deres (overfladisk). Det eneste negative resultatet av en eventuell avbrytning var skammen som fulgte om det viktige eksperimentet de var med i ble ødelagt. Lønnen ville de få uansett og kunne ikke fungere som en ytre faktor for avbrutt deltagelse. Et siste psykologisk perspektiv er en renere ide om menneskers naturgitte ondskap 7. Mennesker har evnen til å oppføre seg på samme måte som forferdelige personer fra nyhetsendingene og kan i teori utføre de samme grufulle handlingene, noe som kan utpeke miljøet som den ondskapsfulle innflytelsen og ikke nødvendigvis personen selv. Dette psykologiske standpunktet er lite populært blant mennesker og kontroversielt, men kan forsterke påvirkningen av ytre årsaker i menneskers avgjørelser om å utføre umenneskelige handlinger. Eksperimenter på menneskets lydighet blir fortsatt foretatt i dag, men på en skala som tilfredsstiller de etiske retningslinjene. Nedfallet etter Milgrams eksperiment og forsøkspersonenes vanskeligheter i tiden etterpå gjorde det vanskelig å kartlegge mennesker på samme måte, men forsøk har likevel blitt gjort. Dr. Jerry M. Burger modifiserte lydighetsforsøk ga de samme resultatene i 2006 der, under relativt like forutsetninger, hele 6 Grinnell, Renée. (sist endret ). Diffusion of Responsibility. Psyche Central. 7 Maxwell, Max. (2008) A Socratic Perspective on The Nature of Human Evil. Socratic Method Research Portal. 5

6 70% av forsøkspersonene ga det endelige elektriske støtet. Le Jeu de la Mort 8 (Dødens spill) var et fransk/sveitsisk eksperiment forkledd som et reality-show der deltakerene skulle adlyde autoritetspersoner til å gjennomføre oppgaver. 80 deltakere tok del i en Milgramliknende elektrosjokktest der 80% fullførte siste støt mot et offer. De modifiserte Milgramtestene som blir foretatt i dagens forskning vitner til et likt resultat sammenlignet med forsøket på 60-tallet. Samfunnet og de sosiokulturelle inntrykkene har utviklet seg, men har også degenerert parallelt og skapt en balanse som har vært, er og vil mest sannsynlig fortsette som trend. De psykologiske aspektene i mennesket i forhold til konformisme og i eksekutørtilstanden har en tilsvarende balansert trend der ansvaret fremdeles forsøkes å pålegges autoriteten eller naivitet/konsensus. Milgram beviste at 65% av mennesker i forsøket ville skade et annet menneske under oppfordring av en autoritet, en skremmende tanke som flere forsøker å motbevise. Trendene i samfunnet og menneskets psykologi vitner til en lite skiftende utvikling, selv med engasjementet rundt Milgrams eksperiment og menneskers lydighet. Dr. Burger oppsummerer sitt eksperiment med en observasjon som kan forsterke utviklingens nøytralitet; Det mest bemerkelsesverdige med Milgrams lydighetsforsøk er at vi fortsatt snakker om det 50 år etter. En kan ikke si det om mange eksperimenter. 8 Hall, Molly/France 2. (sist endret ). Fake torture TV game show reveals willingness to obey. France 24 International News. 6

7 1. The Library of Congress (sist endret ). Nuremberg Trials. Military Legal Resources. [ ] 2. Wu, William. (sist endret ). The Milgram Experiment. Berkeley University of California Open Computing Faculty. [ ] 3. Seglen, Eli (red.). (2001) Vitenskap, teknologi og samfunn. Oslo: Cappelen akademisk 4. Milgram, Stanley. Behavioral Study of Obedience (1963) [pdf]. The Journal of Abnormal and Social Psychology, Vol gram.pdf [ ] 5. Burger, Jerry M. (2009). Replicating Milgram Would people still obey today? [pdf] Santa Clara University. [ ] 6. Grinnell, Renée. (sist endret ). Diffusion of Responsibility. Psyche Central. [ ] 7. Maxwell, Max. (2008) A Socratic Perspective on The Nature of Human Evil. Socratic Method Research Portal. [ ] 8. Hall, Molly/France 2. (sist endret ). Fake torture TV game show reveals willingness to obey. France 24 International News. [ ]. 7